Landbruks- og matdepartementet Garden som ressurs - marknaden som mål Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar Hvordan stimulere lokalt? Nina Mosseby Nettverkssamling Trysil, 13. april 2016 Jon Marius Nilsson
Kort om hva jeg vil snakke om 1. Meldinga, bakteppe og kjerne 2. Enkeltnæringene og potensialet i dem 3. Virkemiddelapparatet 4. Utfordringer/problemstillinger til gruppearbeidet 2
Landbruks- og matdepartementet DEL 1 Meldinga bakteppe og kjerne 3
Bakteppe Det finnes betalingsvillige markeder og dermed gode muligheter til å utvikle dette næringsområdet Landbruksrelaterte næringer er ikke synonymt med "småpusleri" Gjensidig avhengighet tradisjonelt landbruk og nye næringer 4
Kjernen i meldinga Synliggjøre mulighetene løfte frem de gode eksemplene Medvirke til at landbruksgründeren skal kunne utnytte det totale ressursgrunnlaget i inn- og utmark på landbrukseiendommen utan unødige hindre Legge til rette for økt verdiskaping Lovende nyetableringer skal få mulighet til å vokse 5
4 hovedtema i meldinga: 1. Generelt om gründerskap, vekst og innovative næringsmiljø i landbruket 2. Potensialet innenfor enkeltnæringer Lokalmat og drikke, landbruks- og utmarksbasert reiseliv, Inn på tunet, bioenergi og juletreproduksjon 3. Samfunnsplanlegging og virkemiddelapparatets rolle 4. Kunnskapsgrunnlaget og kunnskapsbehov 6
Landbruks- og matdepartementet DEL 2 Potensialet i enkeltnæringer 7
Lokalmat og drikke (1) Omsetning norske matspesialiteter 2010 2011 2012 2013 2014 2,31 mrd 2,62 mrd 2,79 mrd 3,02 mrd 3,54 mrd Årlig omsetningsvekst 7,3% 13% 6,7% 8,4% 16,5% Totalvekst mat og drikke 3,5% 4% 5% 3,6% 5,5% 2014 2015 Omsetnings-vekst Omsetning lokalmat i dagligvare (revidert definisjon fra 2014) 3, 79 mrd 4, 18 mrd 10,3 % 8
Lokalmat og -drikke (2) Regjeringen vil: Øke tilgangen på lokalmatprodukter for forbrukerne, inkl. vilt- og fiskeprodukt Lette markedstilgangen for produsenter gjennom å bidra til etableringen av Lokalmatdatabasen Legge til rette for en årlig møteplass hvor produsenter av lokalmat og drikke kan møte innkjøpere fra dagligvarehandelen og HoReCa-markedet Legge til rette for styrket og bærekraftig produksjon av innlandsfiskeoppdrett Åpne for direktesalg fra produsentene av alkoholholdige varer over 4,7 volumprosent som ikke er omfattet av EØSavtalen Foreslå å justere dagens regelverk om alkoholreklame for å legge til rette for nøktern faktabasert produktinformasjon 9
Lokalmat.no Kobler produsent og innkjøper Lokalmat.no skal bidra til å øke tilbudet av lokalmat i dagligvare- og HoReCamarkedet gjennom å koble produsenter og innkjøpere 10
Landbruks- og utmarksbasert reiseliv (1) Omfatter reiselivsaktiviteter basert på landbrukets ressurser. Reiselivet - 5 pst av samlet verdiskaping i norsk næringsliv. Veksten i reiselivet er størst innenfor opplevelsesnæringene. Økende etterspørsel etter genuine opplevelser: Matopplevelser og måltidsturisme, natur- og kulturbaserte opplevelser og bærekraftig reiseliv 11
Landbruks- og utmarksbasert reiseliv (2) Regjeringen vil Styrke koblingen til annet reiseliv. Reiselivsmelding Reiselivsstrategi for landbruksbasert reiseliv Forenklingstiltak (løyve, tilsyn rapportering) Godt skiltregelverk Kulturlandskapstiltak og utsiktsrydding Legge til rette for økt verdiskaping basert på høsting av villaks i elver Legge til rette for verdiskaping i og i tilknytning til verneområder I sammenheng med kommende revisjon av jakttidsforskriften vurdere å forlenge jakttiden for elg og utvide jakttid for andre arter, iregnet bedre mulighet for konfliktdempende tiltak. 12
Inn på tunet Status: 400 godkjente IPT-gårder, ca 200 under godkjenning Stimulere til nettverk og tilbydersamarbeid, engasjere brukersektorene, bedre forankring i kommunenes planer Lovpålagte oppgaver kan gi bedre forutsigbarhet, for eksempel demensområdet Regjeringen vil Følge opp handlingsplanen for IPT (Matmerk, FM) Evaluere Inn på tunet-løftet Bidra til god koordinering mellom myndighetene og tjenestesektorer Bidra til dokumentasjon av effekter og samfunnsnytte Profesjonalisere tjenestene gjennom Utviklingsprogrammet 13
Småskala bioenergi og juletreproduksjon (1) Bioenergi gir mulighet for: økt utnytting av biomasseressurser i landbruket tilleggsinntekter fra salg av biovarme eller råstoff mer bruk av klima- og miljøvennlig energi internt i landbruket Gir ringvirkninger i lokalsamfunnet Juletreproduksjon: Voksende næring og marked Importen øker Mål om tidobling av planteomfanget 14
Småskala bioenergi og juletreproduksjon (2) Regjeringen vil Videreføre satsingen gjennom Bioenergiprogrammet Økning i bevilgningen over jordbruksavtalen på 7 milll Øke fleksibiliteten i bruk av landbruksareal til juletreproduksjon. Forutsigbare vilkår. Vurdere å forenkle saksbehandlingen for bruk av utenlandske treslag til produksjon av juletre 15
Landbruks- og matdepartementet DEL 3 Virkemiddelapparatet 16
Utviklingsprogrammet landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping Fra 2013: Utviklingsprogrammet utvidet, lokalmat, reiseliv og innlandsfiske Utnytte synergier og bidra til samarbeid på tvers av næringer Ytterligere utvidet fra 1. januar 2015: omfatter nå også reindrift Forsterket innsats spesielt på reiseliv Godt rammeverk for å se mat og reiseliv sammen og utvikle nye og spennende reiselivsprodukter Vekst, nettverk og kompetanse er fortsatt viktigste elementer i programmet Omdømmesatsingen 17
Landbruksgründeren og virkemiddelapparatet Regjeringen vil: Gjennomgå og relansere "Landbruk pluss"-veilederen Legge til rette for bedre integrering av landbruk i regional og lokal samfunnsplanlegging Vurdere behov for å klargjøre og styrke kommunenes rolle som nærings- og samfunnsutvikler Synliggjøre kompetanse- og rådgivningstilbudet Videreutvikle enhetlig tilsyn og veiledning fra Mattilsynet Legge større vekt på brukerretting gjennom forenkling og samarbeid på tvers 18
Roller og forventninger til virkemiddelapparatet Kommunen - førstelinje og lokal utviklingsaktør - Fylkesmannen Tilrettelegger for næringsutvikling Fylkeskommunen - regional utviklingsaktør Innovasjon Norge forvalter bedriftsrettede virkemidler til næringsutvikling Mattilsynet tilsyn og veiledning med mat- og drikkeprodusenter Må være klar arbeidsdeling mellom aktørene Synliggjøre virkemiddelapparatets tilbud Behov felles læringsarenaer og nettverkssamarbeid Bidra i politikkutvikling regionalt og nasjonalt Forenkling og brukerretting på alle nivå 19
Vi trenger mer kunnskap om næringene og virkemidlene Per i dag dårlig tallmateriale og kunnskap om omsetning, sysselsetting, omfang og verdiskapingseffekter. Viktig for målretting av innsats og legitimiteten til næringsutviklingsarbeidet. Case-studier av enkeltnæringer er nyttig. Sammenligning med andre land om tiltak, arbeidsmåter og evt. kunnskapsgrunnlag. 20
Landbruks- og matdepartementet DEL 4 Utfordringer/problemstillinger til gruppearbeidet 21
To spørsmål Hvem er landbruksgründeren? Noen særskilte utfordringer, men kan sammenlignes med annet næringsliv Hva må til for å skape positiv utvikling? Sette seg klare mål - ambisjoner om vekst og omstilling Samarbeid Innovative næringsmiljø Risikoavlastende virkemidler og tiltak som fremmer markedsorientering og kompetanseheving Personen bak bedriften 6
Utfordringer til diskusjon/ gruppearbeid: 1. Landbruk og næring er ofte atskilt i kommunene administrativt og faglig. Landbruksgründeren faller sånn sett mellom to stoler. Hvordan kan kommunene møte landbruksgründeren (og andre gründere) slik at næringspotensialet lettere blir anerkjent og tatt ut? 2. Hva slags kunnskap/kompetanse trengs på kommunalt nivå for å gi best mulig råd til gründere? 23
24
Landbruks- og matdepartementet Takk for oppmerksomheten! Nina Mosseby, LMD Jon Marius Nilsson