EKSPORTEN I JULI 2017

1 EKSPORTEN I JULI 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2017 Verdiendring fra juli 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 650 2,3 - Råolje 14 792-14,7 - Naturgass 13 168 22,7 - Kondensater 492 18,7 - Skip og plattformer - -100,0 - Fastlandseksport (trad. varer) 32 199 6,8 Januar-juli 2016 Verdiendring fra jan.-juli 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 481 375 14,0 - Råolje 127 221 30,3 - Naturgass 104 609 11,1 - Kondensater 2 992 22,6 - Skip og plattformer 7 690 111,6 - Fastlandseksport (trad. varer) 238 863 6,4 Maskiner og utstyr til kraftproduksjon og kjemiske råvarer dro eksporten opp i juli Sammenlignet med juli 2016, økte samlet vareeksport i feriemåneden juli med 2,3 prosent. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 6,8 prosent fra juli i fjor. I tillegg til fortsatt økning for kjemiske produkter bidro en ekstra stor utførsel innen gruppen kraftmaskiner og utstyr til eksportøkning i juli. Det var like mange virkedager i juli i år som i fjor. NOK 40 38 36 34 32 30 28 26 24 Fastlandseksport - varer 2015 2016 2017

2 Så langt i år er det en økning i fastlandseksporten på 6,4 prosent. Fastlandseksporten uten energiprodukter har økt med 2,5 prosent, etter 7,8 prosent økning i juli, sammenlignet med samme periode og måned året før. Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Den andre figuren viser utviklingen i eksporten av raffinerte mineraloljeprodukter fra januar 2016 til juli i år. Disse inngår sammen med andre raffinerte petroleumsprodukter (propen og butan mv) i fastlandseksporten. Pris- og volumidekser for 2. kvartal viser at volumet av fastlandseksporten var 1,8 prosent lavere enn i 2. kvartal i fjor. Det er prisøkning som drar verdien opp med en økning på 8,0 prosent fra 2. kvartal i fjor. Råoljeeksporten var 14,7 prosent lavere enn i juli i fjor mens naturgasseksporten var 22,7 prosent høyere. Det var lavere volum som bidro til nedgang for råolje (ned fra 47 til 39 millioner fat). Oljeprisen var 16 kroner høyere per fat enn i juli i fjor. For naturgass var det i hovedsak økt volum som ga økt eksportverdi. (19 prosent opp, fra 8,4 til 10,0 standard kubikkmeter). Leverandørindustrien er inne i en utfordrende periode. Samtidig som økt oljepris bidrar til å «normalisere» forholdene i eksisterende markeder, ligger både usikkerhet og grønt skifte der og tilsier enda mer satsing på omstilling og andre markeder. RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder 50 40 30 20 2015 2016 2017 Tilbakeslag for leverandørindustrien Figuren under viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petruleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel og andre leveranser vel to tredjedeler). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Den viser imidlertid også at det er denne delen av industrien som har stått for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til 2014. Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter 2005, og figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/09.

3 Norsk industriproduksjon - produksjonsindekser 2005=100 Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norge og eurolandenes industriproduksjon etter 2012. Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt i eurolandene mens Norge har markert nedgang. Lysere markedsutsikter i utlandet Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin halvårlige prognoserapport «World Econoic Outlook» i april. Denne viser større optimisme og en liten oppjustering av vekstabslagene for 2017, til tross for økt usikkerhet. Global aktivitet tar seg opp og en ser nå tegn til den bedringen i investeringer, industriproduksjon og handel, som har latt ventet på seg lenge. Økt aktivitet og tro på en mer robust global etterspørselsutvikling, sammen med avtalte begrensninger i oljeproduksjonen, har også gitt en oppgang i energi og råvarepriser fra et bunnivå for vel ett år siden. Dette har også løftet priser og generell inflasjon, slik at deflasjonspress og -frykt er redusert.

4 OECD kom med sin halvårlige Economic Outlook i juni. Denne bar undertittelen: «Better, but not good enough (to sustainably improve citizens well-being)». Det går fram at tilstanden til den globale økonomien har bedret seg det siste året. Tillitsindikatorer, industriproduksjon og handel mellom land har bedret seg nesten over alt. OECD advarer likevel om at det er flere risikofaktorer (finans og geopolitikk mv), og at oppgangen foreløpig ikke er robust nok til å gi en sterk oppgang i produksjon og bidra til å redusere nåværende ulikhet melom land, områder og befolkningsgrupper. Varegruppene i eksporten Ser vi på varegruppene, var det i juli spesielt maskiner og utstyr knyttet til kraftproduksjon og kjemiske produkter som do eksporten opp sammenlignet med juli i fjor. Fra 2015 til 2016 økte verdien av fiskeeksporten med 22,9 prosent, og i så langt i 2017 er det en økning på 8,4 prosent. Høye priser for laks og annen fisk drar fortsatt eksportverdien opp. I januar-juli i år økte lakseeksporten med 12,0 prosent, til tross for 0,9 prosent lavere volum. For samlet fiskeeksport har eksportvolumet økt med 5,5 prosent fra samme periode i fjor, og noe høyere gjennomsnittlig kilopris ga 8,0 prosent høyere eksportverdi i kroner. Ser vi bare på juli, var fiskeeksporten 2,9 prosent høyere enn året før. Polen er nå vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, med eksportverdi på vel 5 milliarder kroner, så langt i år. Rundt 85 prosent av detter er laks. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har økt med 9,3 milliarder kroner eller 39 prosent så langt i år, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i hele 2016, og nesten like stort fall året før.

5 Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 5,0 milliarder kroner eller 2,5 prosent, sammenlignet med samme periode i 2016. I juli var det en økning på 7,6 prosent. For kjemiske produkter økte eksportverdien med 18,0 prosent i juli, og så langt i år er det en økning på 4,8 prosent eller 1,4 milliarder kroner. Den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportøkning på 4,5 milliarder eller 10,6 prosent så langt i år, etter 3,9 prosent økning i juli. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har økt eksportverdien med 14,8 prosent eller 3,5 milliarder kroner. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord- Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For den undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 13,4 prosent, etter 19,1 prosent nedgang i juli. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har så langt i år nedgang i eksportverdien med 1,5 milliarder kroner eller 9,8 prosent. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), har nedgang på 27 prosent, mens det for klær var 15 prosent økning og for møbler 7 prosent nedgang. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en marginal økning i eksportverdien på 0,3 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en nedgang på 3,9 milliarder kroner eller 8,3 prosent. Det er eksportert nye skip for 3,7 milliarder kroner og brukte skip for 4,0 milliarder hittil i år. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 2,2 milliarder og brukte skip for 3,6 milliard. Det er ikke registrert eksport av nye skip siden mars. Det ble ikke eksportert plattformer i denne perioden hverken i år eller i fjor. Samtidig som leveranser av skip til norsk oljenæring har falt bort er dette delvis erstattet av eksport til andre markeder. Den svake markedsutviklingen for leverandørindustrien gir fortsatt nedgang i eksporten for store deler av verkstedindustrien. Det er undergruppene andre industrimaskiner og spesielle industrimaskiner som har falt mest. Siste måned var det en sterk økning for kraftmaskiner og utstyr. For denne gruppen har også større enkeltleveranser gitt svingninger i eksporten fra måned til måned. Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2016 til 2017. EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar- juli 2016- Mrd. Kr. 2017 15.0 2016 10.0 5.0 0.0

6 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med samme periode i 2016, var det i januar-juli i år økning i norsk fastlandseksport til Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika, med henholdsvis 9, 14 og 4 prosent. Til Asia er det 1,9 prosent ned, til Afrika 14 prosent ned og til Oceania registreres 7 prosent nedgang. Kina er så langt i år det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Singapore og Sør-Korea. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 14 prosent, ned 8 prosent, ned 6 prosent for Singapore og ned 24 prosent for Korea. Eksporten til USA har økt med 14 prosent, og til Canada med 25 prosent. For Brasil er det så langt i 2017 en økning på 9 prosent. Import og handelsbalanse I juli økte vareimporten med 1,0 prosent sammenlignet med juli 2016, og så langt i år er det en økning på 9,0 prosent (8,9 prosent utenom skip og plattformer). Hittil i år har importen fra europeiske land økte med 6,7 prosent. Fra Asia har den økt med 15,7 prosent (18,6 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 0,3 prosent nedgang. Importen fra Nord-Amerika har økt med 15,7 prosent og importen fra Sør- Amerika har økt med 0,5 prosent. Importen fra Oceania økt med 11,4 prosent. Importen fra Kina falt med 3,5 prosent (4,2 prosent økning utenom skip). Importen av kjøretøy har økt med 4,1 milliarder kroner eller 10,6 prosent til 43,2 milliarder kroner så langt i år. I juli var det 8,5 prosent økning fra juli i fjor. Samlet har Norge så langt i år et overskudd i varehandelen med utlandet på 106,9 milliarder kroner, opp 36 prosent fra samme periode i 2016. Vi har også importert 34000 el-sykler hittil i år. 20000 av disse med kinesisk opprinnelse, men også mange fra Tyskland, Taiwan og Tsjekkia. Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom de to siste årene er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste halvåret.

7 Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år 2000. Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare rundt 8 prosent økning siden 2000. Prisindekser for utvinningstjenester og industrigrupper 2000=100 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 12 fylker hadde eksportøkning i juli 2017, sammenlignet med juli 2016. Det var størst økning for Østfold (100%), Aust-Agder (37%), Troms (35%), Sør-Trøndelag (29%), Hordaland (25%) og Vestfold (22%). Deretter fulgte Nordland (8%), Sogn og Fjordane (7%), Oppland (6%) Telemark (6%), Finnmark (2%) og Hedmark (1,5%). Det var 7 fylker som hadde lavere eksportverdi i juli i år. Disse er Akershus (-0,5%), Oslo (- 6%) Nord-Trøndelag (-6%), Rogaland (-7%), Vest-Agder (-14%), Møre og Romsdal (-14%) og Buskerud (18%). Så langt i 2017 er det 13 fylker som har eksportøkning, sammenlignet med samme periode i 2016. Størst prosentvis økning hadde Vestfold (36%) og Sør-Trøndelag (18%). Deretter følger Hordaland (15%), Rogaland (14%), Nordland (13%), Troms (12%), Sogn og Fjordane (12%), Oppland (11%), Buskerud (9%), Østfold (8%), Vest-Agder (4%), Finnmark (2%) og Hedmark (0,1%). De 6 øvrige som har nedgang i eksportverdien så langt i år er Møre og Romsdal (-1%), Telemark (-1%), Oslo (-1%), Nord-Trøndelag (-5%), Aust-Agder (-7,5%) og Akershus (- 26%)

8 Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Mens det var stor nedgang i fjor, har Rogaland markert økning i år. Dette skyldes store svingninger i eksportverdien for raffinerte petroleumsprodukter, som hittil i år har økt med 23 prosent. For bearbeidede varer var det 9,9 prosent økning. For Hordaland, der petroleumsproduktene også spiller en stor rolle (Mongstad), er det så langt i år oppgang på 29 prosent for disse produktene. I Hordaland har gruppen bearbeidede produkter nedgang på 0,3 prosent, sammenlignet med januar-juli 2016. Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer - januar-juli 2017 Prosent endring fra året før Vestfold Sør-Trøndelag Hordaland Rogaland Nordland Troms Sogn og Fjordane Oppland Buskerud Østfold Vest-Agder Finnmark Hedmark Møre og Romsdal Telemark Oslo Nord-Trøndelag Aust-Agder Akershus -25.9-0.6-0.7-0.9-4.8-7.5 17.9 15.2 13.6 12.6 11.8 11.7 11.3 8.5 7.6 4.1 1.8 0.1 36.2-50 0 50

9 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-juli 2016 og -2017 NOK Millioner Hordaland 38651 Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Nordland Telemark Sør-Trøndelag Østfold Vestfold Buskerud Sogn og Fjordane Oslo Troms Akershus Nord-Trøndelag Oppland Finnmark Hedmark Aust-Agder 22149 21423 16345 15435 11762 11054 9879 12360 8348 7722 5113 4792 3053 3520 3988 3441 2254 1908 2016 2017 0 20000 40000 60000

10 Fylkesfordelt eksport juli 2017 Prosent endring fra juli året før Østfold Aust-Agder Troms Sør-Trøndelag Hordaland Vestfold Nordland Sogn og Fjordane Oppland Telemark Finnmark Hedmark 37.0 35.3 29.4 24.9 22.0 7.8 6.7 6.4 5.9 1.9 1.5 99.7 Akershus Oslo Nord-Trøndelag Rogaland Vest-Agder Møre og Romsdal Buskerud -0.5-5.8-6.4-6.9-13.8-14.2-18.3-60 40

11 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i juli 2017 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra juli 2016 til juli 2017, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 0,4 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner, skip og andre beararbeidede varer). 2016M07 2017M07 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk 51879 55797 7.6 % Fisk 47786 51804 8.4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 9876 10530 6.6 % Brenselsstoffer 28479 37791 32.7 % drikkevarer, tobakk 134220 134745 0.4 % Varer i alt 224453 238863 6.4 % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 658 631-4.1 % Fisk 34 37 8.8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1302 1434 10.1 % Brenselsstoffer 3 11 drikkevarer, tobakk 7219 7802 8.1 % Varer i alt 9183 9879 7.6 % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk 358 268-25.1 % Fisk 20 15-25.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 82 132 61.0 % Brenselsstoffer 4 4 0.0 % drikkevarer, tobakk 3676 2650-27.9 % Varer i alt 4119 3053-25.9 % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk 432 210-51.4 % Fisk 18 15-16.7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 341 243-28.7 % Brenselsstoffer 7 4 drikkevarer, tobakk 4382 4655 6.2 % Varer i alt 5162 5113-0.9 %

12 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk 85 62-27.1 % Fisk 2 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 973 948-2.6 % Brenselsstoffer 1 2 drikkevarer, tobakk 1193 1242 4.1 % Varer i alt 2251 2254 0.1 % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk 31 19-38.7 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 80 63-21.3 % Brenselsstoffer 6 3-50.0 % drikkevarer, tobakk 3465 3903 12.6 % Varer i alt 3582 3988 11.3 % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk 35 22-37.1 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 259 260 0.4 % Brenselsstoffer 1 0 drikkevarer, tobakk 7400 8066 9.0 % Varer i alt 7695 8348 8.5 % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 169 328 94.1 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 436 442 1.4 % Brenselsstoffer 3096 6276 102.7 % drikkevarer, tobakk 5376 5314-1.2 % Varer i alt 9076 12360 36.2 % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk 71 109 53.5 % Fisk 10 22 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 405 249-38.5 % Brenselsstoffer 139 189 36.0 % drikkevarer, tobakk 11233 11215-0.2 % Varer i alt 11849 11762-0.7 % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 230 195-15.2 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 130 119-8.5 % Brenselsstoffer 0 0

13 drikkevarer, tobakk 1703 1595-6.3 % Varer i alt 2062 1908-7.5 % 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 99 89-10.1 % Fisk 97 75-22.7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 184 241 31.0 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 15421 16014 3.8 % Varer i alt 15705 16345 4.1 % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 2427 2397-1.2 % Fisk 1926 1886-2.1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 959 1049 9.4 % Brenselsstoffer 7273 8956 23.1 % drikkevarer, tobakk 8207 9020 9.9 % Varer i alt 18866 21423 13.6 % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 8418 9269 10.1 % Fisk 8283 9093 9.8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 751 782 4.1 % Brenselsstoffer 14431 18669 29.4 % drikkevarer, tobakk 9958 9931-0.3 % Varer i alt 33557 38651 15.2 % 14 Sogn og Fjordane Matvarer, drikkevarer, tobakk 2849 3061 7.4 % Fisk 2826 3043 7.7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 176 227 29.0 % -100.0 % Brenselsstoffer 10 0 drikkevarer, tobakk 3878 4435 14.4 % Varer i alt 6913 7722 11.7 % 15 Møre og Romsdal Matvarer, drikkevarer, tobakk 9691 10413 7.5 % Fisk 9294 10031 7.9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 896 848-5.4 % Brenselsstoffer 15 8-46.7 % drikkevarer, tobakk 11673 10880-6.8 % Varer i alt 22276 22149-0.6 % 16 Sør- Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk 6306 7781 23.4 %

14 Fisk 6191 7635 23.3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 139 173 24.5 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 2927 3101 5.9 % Varer i alt 9372 11054 17.9 % 17 Nord- Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk 1604 1754 9.4 % Fisk 1593 1731 8.7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 330 368 11.5 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 1765 1398-20.8 % Varer i alt 3699 3520-4.8 % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk 7123 7360 3.3 % Fisk 7055 7302 3.5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 405 553 36.5 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 6174 7522 21.8 % Varer i alt 13702 15435 12.6 % 19 Troms Romsa Matvarer, drikkevarer, tobakk 3826 4313 12.7 % Fisk 3777 4198 11.1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 56 49-12.5 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 403 431 6.9 % Varer i alt 4285 4792 11.8 % 20 Finnmark Finnmárku Matvarer, drikkevarer, tobakk 2932 2770-5.5 % Fisk 2924 2750-6.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 249 226-9.2 % Brenselsstoffer 160 385 140.6 % drikkevarer, tobakk 40 59 47.5 % Varer i alt 3381 3441 1.8 %