Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april Øyvind Meland Edvardsen. Skogfrøverket

Like dokumenter
Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?

Bærekraftig foredling

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?

Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017

Skogbruket i medvind!

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet

Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø. Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO

Strategi for skogplanteforedling

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Bærekraftig skogplanteforedling

Stor aktivitet og optimisme!

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august

Kystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU»

Kleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap

Flytting av plantemateriale - gran

Nytt frø, nye egenskaper

Bør vi plante mer furu?

Head. Innhold. Styret Ansatte Kontrollutvalget 4. Styrets beretning for Resultatregnskap 6. Balanse 7. Noter til regnskapet 8

Strategi for skogplanteforedling

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

Foredlingsstrategi i utvikling. Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket)

Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket

Kunde_INFO nr 3 Mars 2014

Strategi for skogplanteforedling

skogfrøverket årsmelding 2009 Innhold Innhold

Skogfrøverkets svartorfrøplantasje. etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

skogfrøverket årsmelding Innhold Forsiden: Bilde side 2. Baksiden:

Skogplanteforedling og skogskjøtsel

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,

Skogsamling Møre og Romsdal

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland Torleif Terum

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

skogfrøverket årsmelding Innhold Innhold

Innhold. Artikkel: Foredling av lutzgran i Nord-Norge Noen aktuelle frøkilder av fjelledelgran i British Columbia og Washington

Skogstrategi i Buskerud

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen

Skogfrøverket i en spennende tid!

Forskning. FORSKNING - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Å SE SKOGEN FOR MER ENN BARE TRÆR

Erling Bergsaker NORSKOG

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Juletrekvalitetar etter kontrollerte krysningar med gran frå Drogseth og Romedal frøplantasjar

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG

Effekter av gjødsling i skog

Arv. ARV - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

SKÅNSOM MARKBEREDNING I HØYERELIGGENDE FURUSKOG

Høye trær på Vestlandet

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø

NORSK JULETREMESSE 2012

Offentlig journal. Anmodning om utbetaling - Bonitering i fjellskog av gran

drøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

Kystskogbruket. Skognæringa kyst

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Standard for utplantingstall

= lønnsomt for skogeier

Klimatilpasset gran i Midt Norge

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi

Skogbruk og klimapolitikk

Gjødsling av skog. Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Klyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping

Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling

Tiltak i tett eller forsømt skog. Steinar Lyshaug Prosjektleder Mangelfull ungskogpleie gir dyr hogst!

Norge. Tekst 1- Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND

Offentlig journal. Oppstart av periodisk ajourhold av AR5 for Fosnes kommune. Periodisk ajourhold av AR5 for Fosnes kommune 2014/ /2014

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Kolumnetittel

Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Transkript:

Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april 2017 - Øyvind Meland Edvardsen Skogfrøverket

Millioner planter 120 Planteleveranser 1942-2016 100 80 Norsk frøplantasje 60 Importfrø Norsk bestandsfrø 2016 40 Norsk leveranse: 35,4 mill. 20 Godkjent import ca. 4,8 mill. 0

Frøsalg gran (Norge) Frøsalg gran Østlandet 83% 96% Bestand Frøplantasje

95 tonn kongler fra frøplantasjer 5 tonn kongler fra bestand 2619 kg frø fra frøplantasjer 100 kg frø fra bestand Salg foredlet granfrø 2016 ca 350 kg Sanket for ca 8 års forbruk!

Frøbeholdning gran Salg og dekning for Østlandet, A og B området Bruksområder Frøplantasje Tilvirkning(kg) Frøsalg(kg) Lager >90% Frødekning(år) Frøsikring(år) Foredlingssoner Sankeområder 2015/16 2016 2017 Lager/salg Lager/salg Lavere høydelag FPL Sanderud 961,5 73,15 980,3 13 Østlandet FPL Huse 0 3,3 23,8 7 13 Foredlingssone G1 Bestandsfrø A1-3 0 0 15,1 Bestandsfrø B1-3 0 1 372,6 373 5 Midlere høydelag FPL Drogseth 0 55,7 69 1 Østlandet FPL Svenneby 0 0 0 FPL Romedal 82,5 17,9 122,59 7 Foredlingssone G2 FPL Hallen II 65,7 6 59,66 10 3 Bestandsfrø A4-6 0 0 103 Bestandsfrø B4-6 0 0,5 289,6 579 7 Høyere høydelag FPL Kaupanger frostherdig 289,3 38 257,33 7 Østlandet FPL Kaupanger sams 169,5 19,7 156,79 8 FPL Opsahl 23,7 6,7 17,01 3 7 Foredlingssone G3 Bestandsfrø A7-9 0 2 54,9 27 Bestandsfrø B7-9 0 5,4 129,8 24 3 Frøsikring Lager frøplantasjer samlet, delt på salg frøplantasjefrø samlet i bruksområdet/sonen Lager bestandsfrø samlet, delt på totalt frøsalg bestandsfrø og frøplantasjefrø (bestandsfrø til erstatning for frøplantasjefrø) Kaupanger kan også brukes i midlere høydelag

Bruksområde Sanderud A-2-3, B1-3, C2-3, D3 Bruksområde Drogseth A3-5, B4-6, C4-6 frostherdig Kaupanger sams Kaupanger frostherdig A4-6, B5-7,C5-7 A5-6, B6-7(8), C6-7(8) Varsom bruk i de øverste høydelagene! Bruksområder med bakgrunn i avlstrærnes opprinnelse, frøplantasjens lokalisering, andel fremmedbestøvning og forsøksdata

Foredlet frø - nødvendig med kvalitet i alle ledd! Begrenset tilgang på foredlet granfrø i Norge og i Norden! Norge - relativt god Sverige - litt mindre god Finland - svært dårlig Plantene representerer i liten grad verdien på frøet!! Svinn må holdes på et minimum!!! Kvalitet på frø Kvalitet i planteproduksjon Kvalitet i omsetningsledd planter (kjøp og videresalg) Kvalitet i skogetablering og skjøtsel Alle planter må i jorda, alt annet er dårlig nærings- og miljøpolitikk!

Foto: Einar Holth Nilsen Økende etterspørsel etter furufrø! Mer hogst av skog med dårlige frøtrær Dårlig lønnsomhet ved hogst av frøtrær og vindfall Mindre elgskader Unngå etablering av gran på furumark Økt fokus på produktivitet ved bruk av foredlet frømateriale

2,3 kg 6% 8,5 kg 22% 28 kg 72% Årlig behov: Minst 40 kg furufrø til planteproduksjon og såing i skogen?

Foto: Einar Holth Nilsen Furu og noen utfordringer knyttet til frø & planteforsyningen Ingen frøplantasjer på Østlandet Ikke noe foredlingsprogram for furu i Norge Begrenset tilgang på frøplantasjefrø fra Sverige Dårlig kunnskapsgrunnlag for bruk av svenske materialer i Norge og dermed restriktiv bruk Varierende tilgang på norsk frø

Furuprosjekt (forslag) 1. Fokus på konglesanking for dekning av behov for bestandsfrø (umiddelbart)! 2. Bedre kunnskapsgrunnlaget for bruk av provenienser og svenske frøplantasjer ved: 1. Analyse av eksisterende data og «transfer functions» i Plantval 2. Etablering av proveniensforsøk over store gradienter (frøplantasje- og bestandsfrø) 3. Vurdere etablering norsk foredlingsprogram og frøplantasjetilgang, alene eller i samarbeid

Frøbeholdning furu Salg og dekning for Østlandet, A og B området FURU (kg frø) Tilvirkning Lager >85% 21d Salg Salg Frødekning Sankeområder 2006-2015 2017 2007-2016 Snitt 10 år Antall år Aø 1-3 0,0 21,3 2,7 0,3 80 Av 1-3 0,0 1,7 0,0 0,0 0 Aø 4-6 27,8 29,5 22,7 2,3 13 Av 4-6 0,9 8,7 7,2 0,7 12 Aø 7-9 19,1 14,9 4,1 0,4 37 Av 7-9 23,5 11,3 15,8 1,6 7 Bø 1-3 0,0 36,6 24,4 2,4 15 Bv 1-3 0,2 0,2 0,6 0,1 3 Bø 4-6 1,6 9,1 10,0 1,0 9 Bv 4-6 0,3 0,0 2,0 0,2 0 Bø 7-9 0,0 0,0 0,0 0,0 0 Bv 7-9 0,3 0,0 3,2 0,3 0 73,6 133,29 92,5 9,248 14

Viktig med sanking av furukongler Fylkesmannen har koordinerende rolle i frøforsyning Kommunen har ansvar for lokal planlegging og gjennomføring Skogfrøverket har laget 5-årsplan for konglesanking furu Ingen frøplantasjer i Sør-Norge - alt må sankes i skogen! Kongleprøver ønskes fra planlagte større furuhogster 2 kg kongler fra minst 5 representative trær sendes til Skogfrøverket for analyse Skogfrøverket gir klarsignal til sanking hvis kvaliteten er god! www.skogfroverket.no

Sankekvote Oppland og Hedmark 354 sekker a 20 kg = 75 kg frø

Takk for oppmerksomheten!

Hva skjer på Skogfrøverket? Ny daglig leder, Frode Hjorth, fra 1.10.2016 Ansatt prosjektleder «Nye metoder i foredling og frøplantasjeforvaltning, Håvard Hageberg, fra 1.11.16 Ansatt planteforedler for Vestlandet, Jan Ole Skage, fra 1.01.2017 Ansatt prosjektleder «Foredling for et fremtidig klima, Birgit Hagalid, fra 1.08.17 Etablerer foredlingssentre i Namdalen, Biri og Ås for avansert foredling (2016-2017) og Biobank på Hamar Styrket finansiering av foredling ved økt frøpris (fremforhandlet med næring) og bevilgninger over statsbudsjett (klimamidler) Gjennomføring av frøplantasjeprogram, nasjonalt og fylkesinntrukne rentemidler Rehabilitering av Birkebeinerveien 11 (Skogfrøverket) LMD, Fylkesmannen, kommunene og skognæringen har i fellesskap bidratt med en andel, til sammen 10 millioner kroner av rentemidlene fra skogfondet Skogfrøverket finansierer 16,9 millioner ved egenkapital og lån Oppstart mai 2017?

Bruksområder frøplantasjer GRAN