Til Programrådet PSI PSIs programrevisjoner 2017: Skisse til emner vedrørende forebygging og helsefremmende arbeid og arbeid i førstelinjetjenesten på Profesjonsprogrammet Bakgrunn I forbindelse med revisjonen av profesjonsprogrammet er det fra flere hold bedt om en prioritering og tydeliggjøring av utdannelse innen forebyggende arbeid. Komiteen som foretok den eksterne evalueringen anbefalte at profesjonsutdanningen i større grad bidrar til å trene psykologer til å bli generalister langs to spor, «Individrettede tjenester» og «Hvordan psykologisk kunnskap kan bidra inn i mange ulike typer arbeid for å påvirke forhold som har betydning for menneskers funksjon, helse og trivsel. Dette inkluderer helsefremmende og forebyggende arbeid, men også tjenesteutvikling, systemarbeid og konsultasjon.» Bakgrunnen for denne anbefalingen er blant annet at myndigheter og faginstanser har pekt på behovet for økt kunnskap og aktivitet innen forebygging og arbeid i førstelinjetjenester. Dette gjenspeiler seg for eksempel i følgende dokumenter: World Health Organization (2004). Prevention of Mental Disorders. Effective interventions and policy options. Summary report Folkehelseinstituttet (2011) Bedre føre var... Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Rapport Meld. St. 34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Norsk Psykologforening (2015) Psykisk helse i alt vi gjør men hvordan? Rapport Norsk Psykologforening (2017) Forebygging barn og unge. https://www.psykologforeningen.no/politikk/forebygging-barn-og-unge Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) Helsefremming og forebygging. https://www.napha.no/content/20522/helsefremming-og-forebygging Helsedirektoratets satsning på psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. https://helsedirektoratet.no/tilskudd/psykologer-i-de-kommunale-helse-ogomsorgstjenestene#bakgrunn Regjeringens forskrift om felles rammeplan for helse og sosialutdanninger. https://www.regjeringen.no/contentassets/76054ff6b88e4f55877041352fffd2fd/forskriftom-felles-rammeplan-for-helse--og-sosialfagutdanninger.pdf Flere av FNs konvensjoner som Norge har sluttet seg til omtaler forebygging av forhold som truer liv, helse og velferd som et tydelig statsansvar (CRPD (om rettigheter til mennesker med funksjonsnedsettelse); CRC (barnekonvensjonen), CCPR (sivile og politiske rettigheter),
CESC (sosial, økonomi og kultur), CAT (tortur), OPCAT (tortur forebygging). På de fleste av disse områdene har psykologer relevante og viktige oppgaver. Sykdomsbyrde i Norge 2015. Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2015 (GBD 2015) https://www.fhi.no/publ/2017/sykdomsbyrde-i-norge-2015/ Basert på disse anbefalingene er det laget et utkast til organisering med fire kurs i helsefremming og forebygging og arbeid i førstelinjetjenester på profesjonsstudiet. For å gi programrådet et bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere hva slags omfang og plassering en slik emnerekke vil trenge i det reviderte profesjonsprogrammet tok utdanningsleder Trine Waaktaar initiativ til en hurtigarbeidende arbeidsgruppe bestående av ansatte som arbeider innen det forebyggende feltet på PSI. Deres mandat er å komme med forslag til en grovskisse for mulig organisering og innhold i disse kursene. Det forutsettes at når Programrådet har tatt stilling til hele Profesjonsprogrammet arbeides det videre til høsten med emnerekkens innhold, oppbygging, organisering, ressursbruk og plass i programmets helhet. Deltakere i arbeidsgruppen Fra ledelse og adminstrasjon: Espen Røysamb, Trine Waaktaar og Bjørnar Hjulstad. Fra fagavdelingene: Henrik Natvig, Evalill Karevold, Tine Jensen, Nora Sveaass, Silje Reme og Egil Nygaard (koordinator/leder av arbeidsgruppen). Arbeidsgruppen har hatt to møter: 11/5-17 og 16/5-17, og utkast har vært drøftet innen gruppen via epost. Innledende kommentarer Til oppdraget Arbeidsgruppen har hatt kort tid på oppdraget, og det som foreligger her er derfor kun en grov skisse for organisering og innhold i de planlagte forebyggende og helsefremmende emner på profesjonsprogrammet. I arbeidet har vi tatt utgangspunkt i: 1) den eksterne evalueringskomiteens forslag, 2) det interne forebyggingsutvalgets kartlegging og drøftelser, 3) hvilke forventninger vi mener ligger fra myndighetene, og 4) anbefalinger og oppsummeringer fra faglige instanser, slik som Folkehelseinstituttet og Norsk Psykologforening. Vi har tatt utgangspunkt i foreslått skisse for profesjonsprogrammet, der helsefremming og forebygging og arbeid i førstelinjetjenester er hovedtema i fire emner. Vi har imidlertid vurdert fritt innhold i disse emnene. Rammer nye emne Følgende forebyggingsemner er foreslått: 4. semester: 10 Studiepoeng: Profesjonsforberedende 4: Generell forebyggingsteori med eksempler
5. semester: 5 Studiepoeng: Forebygging og helsefremmende arbeid: Helse- og sosialpsykologi 6. semester: 10 Studiepoeng: Forebygging og helsefremmende arbeid: Samfunnspsykologi og prosjektarbeid 8. semester: 5 Studiepoeng: Forebygging og helsefremmende arbeid i førstelinjetjenesten I tillegg er følgende emne relatert til Forebygging og førstelinjetjenester med blant annet praksis i førstelinjetjenester (for eksempel hos kommunepsykologer, PPT og helsestasjoner) kombinert med veiledning: 8.semester Psykologisk arbeid i 1.linjen, inkl. praksis i førstelinjen (44 timer og 9 timers veiledning) Læringsmål Emnene skal gi studentene tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å kunne utøve psykisk helseforebyggende og helsefremmende arbeid. Det vil si at emnene må både gi generell basalkunnskap om forebygging og spesifikk kunnskap om mulige tiltak. For mer informasjon om nødvendig basalkunnskap, se forslag for emne på 4. og 5. semester. Ved valg av spesifikke temaer/intervensjonsprogrammer/tiltak som studentene får mer utdypende kunnskap om bør det prioriteres temaer som er relevant for flest mulig av arbeidsplassene som psykologene vil fylle i fremtiden. Det er også viktig at temaene prioriteres ut ifra et folkehelseperspektiv. Det er derfor viktig at forebyggingsemnene dekker godt de mest utbredte psykiske helseproblemer som påvirker folkehelsen mest, slik som depresjon, angst og rus. Andre eksempler på temaer kan være innen helse (f.eks. fedme eller fysisk aktivitet), tiltaksplaner som forebyggingsverktøy, tidlig intervensjon etter kriser og katastrofer, sykemelding og uførhet, tiltak i forhold til prenatal utvikling og tidlig spedbarnsalder (f.eks. prenatal ruseksponering, mødres depresjon), forebygging av psykiske problemer etter somatisk sykdom, hvordan leve med sykdom, aldring, nye teknologier (både som risikofaktor og som mulig tiltaksmetode), seksuell utvikling, forebygging av vold og overgrep i familier og ellers i samfunnet, foreldreveiledning, parforholdskurs, antimobbingsprogrammer, og skole- og klasseledelse. Jo tidligere forebyggende tiltak settes inn, jo større sannsynlighet er det for at de får langsiktige positive konsekvenser. Emnene bør derfor sikre et fokus på forebygging rettet mot barn, ungdommer, foreldre og familier. Det er viktig at de eksemplene på tiltak som studentene lærer er godt evaluert og vist seg å fungere bra. Det er fordel hvis de får erfaring med tiltak på ulike nivå, dvs både universell, selektiv og eventuelt indikativ. Studentene bør få egen erfaring med alle fasene innen forebygging, dvs både kartlegging av behov, utvikling/valg/sammensetning av intervensjonsprogrammer/tiltak, implementering og evaluering av forebyggingsprogrammer/tiltak Forebyggingsemnene bør vise hvordan de bygger på psykologisk kunnskap de allerede har lært i tidligere emner. Det bør sikres at det er en tydelig overgang og sammenheng mellom de teorier som læres, den empiri som eksisterer, og den praksis som eksemplifiseres. Det bør komme fram at psykologisk kunnskap kan brukes til å forebygge veldig mange ulike temaer, både somatisk, sosialt, og psykisk. Det er fordel hvis det gjøres tydelig forskjellen mellom bachelor, profesjon og master, og samtidig vise hvordan personer med slik ulik psykologisk kompetanse kan samarbeide. Det er ønsket fra mange hold at psykologer i førstelinjetjenesten skal prioritere med helsefremmende og forebyggende arbeid. Eksempler på arenaer for slikt arbeide kan være skoler, barnehager, helsestasjoner, andre sentra i lokalsamfunnet, kommunal planlegging, tverrfaglig
samarbeid m.m. Deres arbeidsoppgaver inkluderer imidlertid også arbeidsoppgaver, f.eks. lavterskel behandling, individuell oppfølging, veiledning og konsultasjon, utredninger og diagnostikk, systemog planarbeid. Det er viktig at studentene har tilstrekkelig breddekunnskap og ferdigheter til å utføre et så bredt spekter av arbeidsoppgaver. Mulig fordeling av læringsmål på tvers av emner Læringsmålene (innholdet) kan inndeles/struktureres på 4 ulike måter. 1. TYPE: basalkunnskaper vs spesifikke eksempler 2. ARENAER: f.eks. kommune, samfunn, skole, barnehage 3. NIVÅ: universell vs selektiv vs indikativ (primær vs sekundær vs tertiær) 4. TEMAER: f.eks. somatisk og psykisk helsefremming, rusforebygging, atferdspåvirkning, omsorgssvikt, traumer, sosiale ulikheter, flyktninger, depresjon, angst, vold Det er viktig at emnene i helsefremming og forebygging koordineres slik at man dekker alle ønskede typer av kunnskap, de viktigste arenaer, alle tre nivåer, og de viktigste temaene innen et folkehelseperspektiv. Vi foreslår derfor følgende inndeling på tvers av emner: 4. Semester, 10 SP: Profesjonsforberedende 4: Generell forebyggingsteori med eksempler: Det er viktig at studentene lærer tidlig grunnleggende forebyggingsteoretiske perspektiver. Dette betyr at studentene må ha kunnskap om blant annet: Generelle bakgrunnskunnskaper: o Hva er forebygging og helsefremmende arbeid (inklusive grensedragning/overlapp forebygging og behandling) o Forebyggingsteori. Grunnleggende teorier og modeller på tvers av atferd/temaer. Teoretisk kunnskap om endringsprosesser. F.eks.: utviklingspsykologiske perspektiver, samfunnspsykologiske perspektiver, sosialpsykologiske perspektiver inklusive påvirkning av helserelatert atferd (og om sosiale normer og holdninger som påvirker motivasjon) og beslutningsteorier. o Generelle risiko og beskyttende faktorer (på alle nivåer: både individ, gruppe, lokalsamfunn og storsamfunn). Viktige risikofaktorer som bør prioriteres er blant annet sosioøkonomiske forhold, etnisitet/kultur/minoritet, migrasjon, diskriminering, seksuell minoritet (LHBT-I), marginalisering/store sosiale ulikheter/fattigdom, traumer, rus og vold i familien, vold og overgrep, erfaringer fra krig og flukt, individuelle sårbarheter. Eksempel på viktig beskyttelsesfaktor er sosial støtte. o Helseøkonomi (inklusive fakta om kostnadsbyrde, epidemiologi, cost-benefit muligheter, metastudier) (med fokus på vanlige helseproblemer og barn/ungdom) o Lover og veiledere o Psykologer i førstelinjen, f.eks. i kommunen. Arbeidsoppgaver til kommunepsykologer. Hvordan defineres kommunepsykologi. Hva er grensene mot samarbeidspartnere, f.eks. barnevern. Det bør tydeliggjøres hva som er mulige arbeidsplasser og oppgaver for psykologer. Lavterskel, og tidlig intervensjon. Barnevern. Primærintervensjoner. Kommunepsykologi. Rusomsorg. Skolehelse, barnehager. Helsestasjoner. Førstelinjetjeneste. Forebygging der barna er kan gjøres av andre personer og i andre fora enn i førstelinjetjenesten. PPT, og opp mot det. Det er viktig at skole vises som en viktig arena for forebygging. For å sikre kunnskap om hvilke tiltak som bør prioriteres i et folkehelseperspektiv er det viktig at studentene har grunnleggende kunnskaper om de samfunnsutfordringer som eksisterer, dvs. epidemiologisk og helseøkonomisk kunnskap. De må vite om fordeler og ulemper med tiltak på ulike
nivå, f.eks. universelle vs selektive vs indikative forebyggende tiltak og forebyggende tiltak vs behandling. De bør få kunnskap om hva man bør ta hensyn til i forbindelse med valg av tiltak og hvordan foreta kost-nytte analyser. Et vesentlig punkt er ulike modeller og teorier for å forstå hva som skaper helse og uhelse. For eksempel kan en del av de momenter som er nevnt ovenfor som risikofaktorer settes inn i samfunnsmessige prosessuelle perspektiver, som tar hensyn til utvikling over tid. For eksempel kan det være viktig for at studentene lærer om forskjells-skapende og ekskluderende/inkluderende prosesser knyttet til f.eks. etnisitet, kjønn, klasse og økonomi, og hvordan disse virker sammen. Slike perspektiver kan utfordre forenklete forståelser av kultur er noe som «de andre» har, og får tydeligere fram de bevegelige, relasjonelle og kontekstforankrete betydninger av etnisitet osv. De er også egnet til å styrke vår samtale med andre samfunnsfag som sosiologi og antropologi, som har disse temaene høyere oppe på sin dagsorden. Det er fordel om studentene får kunnskap om sosialpsykologiske perspektiver, som for eksempel sammenhengen mellom følelser og motivasjon, viktigheten av sosial støtte, hvordan individuelle faktorer og samfunnsmessige faktorer interagerer, og om atferdsøkonomiske perspektiver (nudging). Det er viktig at studentene så tidlig som mulig får vite hvilke type forebyggende arbeid som psykologer kan gjøre. Vi foreslår derfor at studentene som del av dette emnet møter personer som arbeider med forebyggende tiltak (med spesielt fokus på erfaringer fra psykologer i kommunene, f.eks. kommunepsykologer, PPT og helsestasjoner). Vi foreslår at studentene får erfaring innen temaet så tidlig som mulig, og at det generelt brukes studentaktive læringsmetoder. Dette kan for eksempel gjøres via prosjektoppgave på et av de grunnleggende temaene som de får opplæring i på emnet. Studentene kan kartlegge, intervjue og lage prosjekt i tilknytning til forebygging. Det er fordel hvis prosjektet presenteres ute på praksissted, eventuelt internt hvis det ikke er mulig å gjøre eksternt. Det er fordel hvis presentasjonen gjøres i et plenum som gir mulighet for tilbakemelding/veiledning før/etter presentasjon. 5. semester: 5 SP: Forebygging og helsefremmende arbeid: Helse- og sosialpsykologi Vi anbefaler at studentene får dekket to generelle, mer praktisk orienterte emner, som ikke er dekket i forrige emne. o o Utfallsmål og målemetoder: Effekten og effektmål, både individuell og samfunnsmessige. Hvordan måle utfall, og viktigheten av å måle utfall. Mediator og moderatorer. Implementeringskvalitet. Hvordan tiltak kan fungere forskjellig i forskning og senere bruk. Fidelity sjekk, hvordan gjøres det i virkeligheten, utenfor forskningsstyrt virksomhet. Hvordan velge forskningsdesign som gir mulighet for evaluering. Hvordan jobbe innen systemer (tverrfaglig, tverretatlig, tverrsektorielt samarbeid, kommunikasjon og organisasjon, med eksempler på arenaer) Vi anbefaler at studentene i dette kurset får lære om hvordan endre helserelatert atferd hos personer med utgangspunkt i blant annet sosialpsykologiske perspektiver. Dette kan for eksempel være rusatferd, kosthold, fysisk aktivitet, stressmestring, arbeidsuførhet eller lignende. Dette vil ofte være atferd som er relatert både til somatisk og psykologisk helse. Viktige perspektiver kan for eksempel være hvordan påvirke motivasjon, bruk av selvkontroll, hvordan endre dårlige vaner til
bedre m.m. Det er fordel om dette emnet har et fokus på folkehelse og folkehelsefremmende arbeid. Det må vurderes på et senere tidspunkt koordinering av et slikt kurs opp mot eventuelle valgfritt emne i Helsepsykologi fra Bachelorprogrammet. Det er viktig at emnet fokuserer på den jobben som psykologer skal ha. Vi anbefaler igjen at de pedagogiske metodene er studentaktive, med for eksempel studentpresentasjoner av noen av temaene. 6. semester: 10 SP: Forebygging og helsefremmende arbeid: Samfunnspsykologi og prosjektarbeid Vi foreslår et emne på 6. semester hvor studentene gjør en større selvvalgt prosjektoppgave, og at undervisningen knyttes opp til forberedelse og gjennomføring av denne oppgaven. I dette emnet bør studentene gå i dybden på et eksempel på kartlegging av behov og valg/sammensetning av tiltak. Som del av dette bør studentene lære seg hvordan prioritere hvilke temaer som man bør sette inn helsefremmende og forebyggende tiltak mot (f.eks. ut ifra et folkehelseperspektiv), hvordan velge tiltak som kan være effektive i den konkrete settingen, hvordan forhåndsvurdere mulige konsekvenser av tiltakene (inklusive ikke-intenderte konsekvenser), og vurdere hva som er realistisk og gjennomførbart. Det er viktig at studentene får kunnskap om hvordan vurdere om, og når, forebyggingstiltak skal gjøres. I dette inngår det blant annet kunnskap om normalutvikling vs utvikling man ønsker å påvirke, og kunnskap om utviklingsstøttende versus problemorientert intervensjon. Vi foreslår at studenten skal lære om tiltak innen ulike arenaer. Dette kan for eksempel være arenaer som helsestasjoner, barnehager, skoler, eldresenter, NAV, barnevernstjenester, idrett, kultur eller flyktningmottak. Det er fordel om de valgte tiltakene er på universelt eller selektivt nivå. Det vil ikke være rom for at alle studenter får dybdekunnskap om alle arenaer. Det vil imidlertid være fordel om alle fikk vite noe kunnskap om alle arenaer via fellespresentasjoner av studentene sine prosjekter. Emnet kan ha fokus på forhold som har både samfunnsmessige og individuelle aspekter og der det samtidig er et klart statlig ansvar når det gjelder å gjøre noe med slike forhold, f. eks. migrasjon, diskriminering, vold, overgrep, LHBT-I, store sosiale ulikheter, fattigdom osv. Det vil si at det er fordel om emnet har fokus på forståelse av psykologisk arbeid og tilnærming i et samfunnspsykologisk og kulturelt perspektiv. Det er også fordel hvis emnet har et folkehelseperspektiv, og fanger opp temaer som depresjon, angst og rus. 8. semester: 5 SP: Forebygging og helsefremmende arbeid i førstelinjetjenesten: I 8. semester vil det være fordel om to emner sees i sammenheng, et 5 SP emne i forebygging, og et 5. SP emne med praksis i førstelinjetjenesten. Grunnen til dette er at det stort ønske fra både praksisfeltet, faglige instanser og myndigheter om en endring i det arbeidet som gjøres i førstelinjetjenestene, hvor man ønsker en større prioritering av forebyggende tiltak. Vi foreslår derfor et emne om forebygging i førstelinjetjenesten på samme semester som de har praksis i førstelinjetjenesten. Mens den store prosjektoppgaven på 6. semester omhandlet valg/sammensetning av tiltak, bør studentene på 8. semester ha fokus på implementering og evaluering av forebyggingsprogrammer/tiltak. For å sikre studentaktivitet anbefaler vi en mindre prosjektoppgaven. Det er fordel hvis oppgaven er utadrettet, men den bør ha fokus på førstelinjetjenesten. Det vil være fordel om oppgaven er på indikativ eller selektivt nivå, fordi oppgaven på 6. semester er mer rettet mot universelt/selektivt nivå.
Eksempler på temaer som man med fordel kan dekkes er vold og overgrep i nære relasjoner, mobbing i skolen, veiledning av nye foreldre, skole- og klasseledelse, arbeid i barnevernet, tidlig intervensjon etter kriser og katastrofer osv. Førstelinjen er helt sentral både når det gjelder å oppdage og gjøre, inkludert forebygge at det fortsetter og sørge for at adekvat bistand/behandling tilbys. 8. semester: 5 SP: Praksis i førstelinjetjenesten: Vi foreslår en videreføring av praksisdelen som ligger i dagens emne PSYC4401, Psykologisk arbeid i førstelinjetjenesten. Vi foreslår videre at emnet har en introduksjonsuke som gjør studentene klar for de spesifikke praksisplassene de møter. Det vil si for eksempel PPT, Kommunepsykologer, Krisesentre, Barnevern, Helsestasjoner, Flyktningetjenester m.m. Forebygging og helsefremmende arbeid vil være en av mange mulige arbeidsoppgaver som studentene vil utføre i praksisen i førstelinjetjenesten. Det vil ofte være fokus på systemarbeid, men praksisen kan også innebære individorientert arbeid, f.eks. direkte kontakt med personer med problemer og systemer som jobber med disse. Det er imidlertid viktig at studentene utvikler ferdigheter knyttet til tverrfaglig samarbeid, konsultasjon, rådgivning, veiledning, talspersonvirksomhet osv. Vi foreslår også en videreføring av ordningen med at studentene har gruppebaserte veiledningsgrupper internt på PSI i forbindelse med førstelinjepraksisen. Eksamensform Det er viktig at eksamensform ikke bare brukes til å evaluere studentenes progresjon, men brukes som pedagogisk verktøy for å utvikle studentenes kunnskaper og ferdigheter. Det vil derfor være fordel å heller velge prosjektorienterte eksamensformer (enten gitt av PSI eller realistiske fra praksisplasser) der det gis mulighet for tilbakemelding underveis og etterpå, enn faktaorienterte eksamensoppgaver på slutten av emnet. Man kan med fordel bruke studenter som medevaluerere/tilbakemeldere. Dette gir læringsmulighet både for de som blir evaluert og de som evaluerer. Gruppebaserte veiledningsgrupper med eller uten lærer kan være en slik eksamensform. Presentasjoner fra studenter som evalueres av medstudenter og/eller ute på praksissted kan være en annen form, og det vil da være naturlig med bestått/ikke bestått vurdering. Mappeevaluering kan være en aktuell prosessorientert metode. Selv om emnene bør bygge på hverandre bør hvert kurs føre til avsluttende/godkjente studiepoeng. Pedagogisk hovedramme Da læringsmålene både inkluderer teoretisk basalkunnskap og praktiske ferdigheter, vil de pedagogiske virkemidlene variere. Studentaktive læringsformer bør brukes i størst mulig grad. En av de praktiske ferdighetene som studentene skal lære seg er å beskrive, gjøre rede for og argumentere for forebyggende tiltak overfor samarbeidspartnere. Ett av de pedagogiske virkemidlene kan være at studentene har presentasjoner både internt og eksternt. Forebygging og helsefremming knyttet til psykisk helse og helserelatert atferd er et felt under utvikling. Det vil si at studentene trenger kunnskap og ferdigheter innen helsefremmende og forebyggende arbeid som del av psykologers virksomhet. Det vil derfor være viktig at de møter personer som selv har slik yrkeserfaring, og som beskriver eksempler på hvordan dette kan gjøres basert på forskningsoppsummeringer av virksomme tiltak. Dette kan både gjøres via forelesninger, seminarer eller via praksis og eksterne prosjektoppgaver.
Lærerressurser Det vil være behov for lærekrefter fra tre av fagavdelingene (Klinisk, Hup og MAKS), med muligheter for å trekke inn kunnskap også fra Kognitiv og Klinisk Nevro. Det vil også være aktuelt å trekke inn ressurser fra praksis feltet, slik som psykologer som aktivt arbeider i eldreomsorg, barnevern, kommunepsykolog osv. Det bør samtidig satses på høy grad av studentdrevne aktiviteter. Det er sannsynlig at det vil være seminar eller gruppebasert undervisning/oppfølging. Hvis disse ikke er studentdrevne, så vil man kunne benytte stipendiater eller viderekommende studenter som fasilitatorer. Det bør imidlertid også være gruppebaserte møtepunkter hvor studentene har direkte kontakt med fagpersonene på forebyggingsfeltet, f.eks. i forbindelse med studentenes prosjektarbeid. Det kan foreløpig være vanskelig å skaffe tilstrekkelig med praksisplasser innen forebyggende og helsefremmende psykisk helsearbeid. Da dette er et felt under oppbygging, er det mulig at dette vil endre seg. Foreløpig kan det være en løsning at hver praksisplass har flere studenter. For å gjøre et nyttig forebyggende og helsefremmende arbeid må studentene ha kunnskaper og ferdigheter innen mange felt. Det vil si at eventuell tidlig praksis vil være som observatør eller intervjuer (f.eks. prosjektarbeider på 4., 5. og 6. semester), mens eventuell egen utøvende praksis bør være mot slutten av utdannelsen (f.eks. prosjektoppgave og praksis i førstelinjetjenesten på 8. semester). Det er viktig at de fem emnene er godt koordinert, både i forhold til hverandre og i forhold til resten av profesjonsstudiets emner. Man bør derfor vurdere hvilken organisasjonsform som kan bidra til god ledelse og koordinering av disse emnene, da det kan være en utfordring at emnene går på tvers av avdelinger og semestre. Konklusjon og anbefaling videre prosess Arbeidsgruppen mener det er viktig med en prioritering av forebygging og helsefremming på PSI, og at den presenterte skissen er både gjennomførbar og hensiktsmessig. Dersom programrådet går inn for disse emnene, bør det opprettes en arbeidsgruppe som kan arbeide fram en konkret, detaljert og koordinert plan med mer spesifikke mål, innhold, pedagogikk, ressurser og gjennomføring. Forebygging og helsefremming dekker et stort fagfelt, som går på tvers av en del tidligere skillelinjer og retninger innen psykologifaget. Det vil derfor være naturlig at deler av innholdet som er foreslått i denne skissen vil flyttes innen emnene i forbindelse med en mer detaljert gjennomgang. PSI 19. mai 2017 Henrik Natvig Evalill Bølstad Karevold Tine Jensen Silje Reme Egil Nygaard Nora Sveaass Espen Røysamb Trine Waaktaar Bjørnar Hjulstad
Vedlegg Vedlegg 1: Kurs på det eksisterende profesjonsprogrammet som kan ha elementer med relevans for nye emner i helsefremming og forebygging
Vedlegg 1: Kurs på det eksisterende profesjonsprogrammet som kan ha elementer med relevans for nye emner i helsefremming og forebygging Profesjonsprogrammet består av ca 40 ulike emner som varierer mellom 5 og 20 studiepoeng. Ingen av disse emnene har begrepet forebygging i tittel. I utgangspunktet framsto dette som noe kontrastfylt i forhold til Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi: «Profesjonsprogrammet i psykologi har som overordnet mål å utdanne kandidater med en grunnleggende vitenskapelig holdning til og bred kompetanse i å forstå, forebygge og behandle psykologiske problemer». Mens profesjonsprogrammet blant annet har som mål å utdanne kandidater med bred kompetanse i å forebygge psykologiske problemer er ikke forebygging nevnt i tittel på noen av programmets emner. Imidlertid gir ikke emnenavnene et dekkende bilde av innhold og undervisningsopplegg. En nærmere gjennomgang viste at flere emner har til dels betydelige innslag av forebygging. For eksempel, PSYC3203, Anvendt sosialpsykologi, har et sterkt fokus på helseatferdsmodeller, atferdspåvirkning og forebyggingskampanjer. PSYC4401, Psykologisk arbeid i førstelinjetjenesten, gir en innføring i kommunalt førstelinjenivå og har delvis fokus på forebyggende virksomhet, og PSYC5304, Tilstandsbilder, utredning og behandling av barn og unge, gir også kunnskap med høy relevans for forebygging. Eksisterende undervisning på profesjonsprogrammet inkluderer blant annet følgende emner med temaer relatert til forebygging: (5 sem, 15 sp): PSYC3200 Utviklingspsykologi: Francisco Pons og Evalill Bølstad Karevold o Lite spesifikk forebygging, men f.eks.: Borge, A.I.H. (2010): Resiliens. Risiko og sunn utvikling, Gyldendal.2. utg. Kap. 1,3,4,5,7 og 8 (ca. 108s). o Kurset gir kunnskap om endrings- og utviklingsmekanismer som er viktig i forebyggende arbeid (5 sem, 5 sp): PSYC3201, Kommunikasjon og læring: Ole Andre Solbakken (tidligere laget av Odd Arne), (+ Silje Reme fra H2016?).
o Noe forebyggingsrettet pensum, med blant annet eksempler på forebyggende tiltak, f.eks. o Apeland, A.: Parent Management Training Oregon-modellen: Allianse og samarbeid, 2005. Tidsskr.N.Psykologforening; 42, 611-621. (10s). o Nordal, T., Sørli, A.M, Mager,T. & Tveit A. : Atferdsproblemer blant barn og unge.kap. 9: Oppmuntrende og korrigerende strategier og 10: Tiltak ved utagering og vold, s. 237-267, 2005. Fagbokforlaget. (30 sider). I kompendium o Solholm, R., Askeland, E., Christiansen, T. & Duckert, M. : Parent Management Training Oregon-modellen. Teori, behandlingsprogram og implementering I Norge, 2005. Tidsskr.N.Psykologforening; 42, 587-597. (10s). (6 sem, 10 sp): PSYC3203, Anvendt sosialpsykologi: Henrik Natvig o Har mye forebyggingslitteratur på pensum, f.eks. Conner, M. & Norman. P. (2015). Predicting and changing health behaviour, 325 sider; Kraft, P. (2015) Selvregulering; om endring av atferd og vaner i det moderne samfunnet. 165 sider og Buunk & Van Vugt (2013). Applying social psychology, 135 sider. o Studentene skal utforme et praktisk og relativt virkelighetsnært forebyggende tiltak rettet mot å endre helserelaterte vaner, atferd og/eller holdninger, vist gjennom en fem dagers hjemmeoppgave. (8 sem, 5 sp): PSYC4401, Psykologisk arbeid i førstelinjetjenesten: Nora Sveaas, Odd Arne Tjersland, Unni Tanum Johns og Egil Nygaard o Studentene har førstelinjepraksis, blant annet i PPT og hos kommunepsykologer. o Litt forebyggingspensum: f.eks. Holte, A. (2012). Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, 693-695. (9 sem, 5 sp): PSYC5301, Psykologisk arbeid med familier og systemer: Odd Arne Tjersland o Lite forebyggingslitteratur o Gir kunnskap og ferdigheter i systemisk arbeid, som er viktig i forebyggende arbeid. (9 sem, 5 sp): PSYC5303, Pedagogisk psykologisk rådgivning: Egil Nygaard, Evalill Bølstad Karevold og Rune Flaaten Bjørk o Veldig lite forebyggende litteratur.
o Kurset endres fra V-17 til å fokusere vesentlig mer på forebygging, med en full dag forelesning innen forebygging, og ett seminar med fokus på forebygging (9 sem, 5 sp): PSYC5304, Tilstandsbilder, utredning og behandling av barn og unge: Tine Jensen o Lite forebygging, men mye viktig kunnskap om risiko og beskyttende faktorer og dermed basalkunnskap for senere mulige forebyggende tiltak.