GENERELLE KOMMENTARER TIL ADMINISTRASJONSSTYRETS LØSNINGSFORSLAG

Like dokumenter
Høringsnotat - Enkelte endringer i reglene om offentlig administrasjon av forsikringsforetak

Velkommen! Silver Pensjonsforsikring AS Under offentlig administrasjon. Kundemøter november 2017 Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim

Kunngjort 25. oktober 2017 kl PDF-versjon 30. oktober 2017

Prop. 18 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Møte 26. april 2017 Forsikringsforeningen

Lov om individuell pensjonsordning

Deres ref 12/185 Vår ref Dato: 17. januar Høringsuttalelse vedrørende ikrafttredelse av regler om fripoliser med investeringsvalg

DEN NORSKE AKTUARFORENING

Høring vedr. ikrafttredelse av regler om fripoliser med investeringsvalg

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 39 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Rapport avgitt 16. mai 2017 av administrasjonsstyret i Silver Pensjonsforsikring AS under offentlig administrasjon

Informasjon om kontoføringen for fripoliser for Forklaringer til innholdet i kontoutskriften

Finanskomiteen. Dato:

Forklaringer til kontoføringen for 2016 kollektiv pensjon

Hvem får overskuddet fra fripolisemilliardene?

Lovvedtak 29. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 120 L ( ), jf. Prop. 6 L ( )

Forklaringer til kontoføringen for kollektive pensjonsordninger

Akademikernes høringsuttalelse til NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav

Informasjon om kontoføringen for fripoliser for Forklaringer til innholdet i kontoutskriften

Pensjonistforbundets kommentarer til Finanstilsynets høringsnotat av 3. juli 2019

Forklaringer til kontoføringen for kollektive pensjonsordninger

REDEGJØRELSE OM FORSLAG TIL AVTALE MED STOREBRAND OM OVERDRAGELSE AV SILVERS FORSIKRINGSAVTALER MV.

NOU 2013: 3 Pensjonsloven og folketrygdreformen III. Tekniske merknader. Vedlegg 1. 1 Forholdet til forsikringsvirksomhetsloven.

Høring om endringer i regler om offentlig administrasjon av forsikringsselskap

Garanterte pensjonsprodukter, presentasjon av arbeidsgruppens rapport. Pensjonsforum, 28. september 2018 Runa Kristiane Sæther, Finanstilsynet

Forklaring til kontoføringen for fripoliser Forklaringer til innholdet i kontoutskriften

SILVER PENSJONSFORSIKRING AS

Velkommen til Storebrand. Informasjonsmøte for Silver-kunder November 2017

FRIPOLISEUTFORDRINGER OG NYE REGLER OM OFFENTLIG ADMINISTRASJON. Forsikringsforeningen 26. oktober 2016 Advokat Tore Mydske - Thommessen

Kundenes fripoliseregnskap 2018

Garanterte pensjonsprodukter, presentasjon av forslag til regelverksendringer. Pensjonsforum, 30. august 2019 Runa Kristiane Sæther, Finanstilsynet

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet

Garanterte pensjonsprodukter

Pensjonistforbundets kommentarer til Finanstilsynets høringsnotat av 3. juli 2019

Besl. O. nr. 5. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 5. Jf. Innst. O. nr. 4 ( ) og Ot.prp. nr. 74 ( )

Avtale om informasjon og rådgivning ved overgang til fripoliser med investeringsvalg

Livsforsikringsreformen 2008

SILVER PENSJONSFORSIKRING AS

SILVER PENSJONSFORSIKRING AS

Kundenes fripoliseregnskap

Besl. O. nr. 45. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 45. Jf. Innst. O. nr. 44 ( ) og Ot.prp. nr. 11 ( )

Status aktuar og kapitalforvaltning

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

Garanterte pensjonsprodukter. Jan Otto Risebrobakken Pensjonsforum

Deres ref. Vår ref. Dato: 12/185 KSJ Sak nr: 12/

Fripoliseproblemet kan det løses?

Høringsnotat - Forskriftsbestemmelser om ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.

Styrets beretning RESULTAT PR

DEN NORSKE AKTUARFORENING

Fripoliser sett fra Finanstilsynet

VEIEN MOT NYTT DØDELIGHETSGRUNNLAG

Forslag til endringer i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven

Finanstilsynet orienterer. Pensjonskassekonferansen 14. mai 2014 Runa Kristiane Sæther

"Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene?

Fremtidens tjenestepensjoner

Informasjon om kontoføringen for 2016 for individuelle livs- og pensjonsforsikringer. Forklaringer til innholdet i kontoutskriften

Kollektiv pensjonsforsikring - kontoføring for 2017

Silver Pensjonsforsikring AS under offentlig administrasjon

Høringsnotat - Forskrift til nye lovregler om beskatning av aksjer mv. som forvaltes av livsforsikringsselskap og pensjonsforetak

Styrets beretning pr

Informasjon om kontoføringen for pensjonsbevis for Forklaringer til innholdet i kontoutskriften

SILVER PENSJONSFORSIKRING AS

SILVER PENSJONSFORSIKRING AS

SILVER PENSJONSFORSIKRING AS

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning

Vil arbeidsgruppens forslag bidra til å løse fripoliseproblemet?

Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når

Høringssvar - enkelte endringer i reglene om offentlig administrasjon av forsikringsforetak

0030 OSLO Dato: Deres ref: 17/693 SL KAaS/HKT

Levealder og forpliktelser i ytelsesbasert tjenestepensjon

DEN NORSKE AKTUARFORENING

SILVER PENSJONSFORSIKRING AS

Lovvedtak 63. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L ( ), jf. Prop. 42 L ( )

Årsoppgave Kontoutskrift 2011

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

Nye dødelighetstariffer - K2013

Aktuelle saker - Finanstilsynet orienterer. NHO - Jubileumskonferansen 11. november 2014 Runa Kristiane Sæther

Lovvedtak 23. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 35 L ( ), jf. Prop. 199 L ( )

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

SILVER PENSJONSFORSIKRING AS

Forvaltning av fripoliser. Pensjonsforum 13. april 2018 Geir Holmgren

Fripoliseutfordringer og nye regler om offentlig administrasjon. Forsikringsforeningen 26. oktober 2016 Jan Otto Risebrobakken

SILVER PENSJONSFORSIKRING AS

Lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven)

Styrets beretning pr

Spareavtale for IPS. Viktig informasjon til nye kunder. Jeg vil opprette spareavtale for IPS i SKAGEN Fondene:

INNSKUDDPENSJON HC NORGE PENSJONSKASSE

Tjenestepensjonsloven

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24.

Nye virksomhetsregler for norske livsforsikringsselskaper

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Styrets beretning pr

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: (i det følgende kalt foretaket)

Statistikk og nøkkeltall. (data pr ) for skadeforsikring 2014

Høring - N : 3 Fripoliser og kapitalkrav

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: Telefax:

Avtale med KLP for årene om forvaltning av pensjonsmidler knyttet til felles kommunal pensjonsordning

Styrets beretning pr

Transkript:

GENERELLE KOMMENTARER TIL ADMINISTRASJONSSTYRETS LØSNINGSFORSLAG INNLEDNING Finansdepartementet vedtok 17. februar 2017 å sette Silver Pensjonsforsikring AS (Silver) under offentlig administrasjon. Begrunnelsen var at Silver ikke oppfylte solvenskapitalkravene, og at selskapet heller ikke la frem en realistisk plan for oppfyllelse av disse kravene. Selskapets styrende organer ble erstattet av et administrasjonsstyre oppnevnt av Finanstilsynet. Offentlig administrasjon er regulert i kapittel 21 i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven). Administrasjonsstyrets oppgave kan kort oppsummeres til å finne en best mulig løsning for forsikringstakerne og de forsikrede som helhet, innenfor de rammer som loven setter. I dette ligger sikring av verdier, ivaretakelse av den løpende drift i selskapet og gjennomføring av en løsning for forsikringskundene. Administrasjonsstyrets løsningsforslag omfatter alle forsikringskontrakter i Silver. Løsningsforslaget omfatter: a) kontantverdiberegning, konvertering og nedsettelse av kontraktfastsatte alderspensjonsytelser, b) nedsettelse og videreføring av kontraktfastsatte risikoytelser (uføre- og etterlatteytelser), og c) nedsettelse av alderspensjonskapital i investeringsvalgprodukter. Konvertering av kontraktfastsatte alderspensjonsytelser til investeringsvalg innebærer at man går fra en kontraktstype til en annen kontraktstype. De to kontraktstyper er underlagt forskjellige regler. Når man i et administrasjonsbo skal omdanne fripoliser med kontraktfastsatte alderspensjonsytelser til fripoliser med investeringsvalg, kan det til støtte for tanken være hensiktsmessig å dele prosessen opp i steg, selv om kontantverdiberegning, nedsettelse og konvertering i realiteten skjer som en samlet og enhetlig prosess. Nedenfor i punkt 1 gjennomgås omregningen av årlige alderspensjonsytelser til kontantverdi, samt en omregning av midlene bak de kontraktfastsatte risikoytelser. I punkt 2 gjennomgås nedsettelsen av de ulike typer forsikringskrav og endring (konvertering) av kontraktfastsatte alderspensjonsytelser til kontrakter med investeringsvalg. Punkt 3 inneholder en figur med forenklet fremstilling av administrasjonsstyrets løsningsforslag. Administrasjonsstyret har ved utarbeidelse av løsningsforslaget vært opptatt av å ivareta flere hovedhensyn: Løsningen skal ligge innenfor lovgivningens rammer Kundene skal likebehandles i størst mulig grad Løsningen skal være enkel og transparent Løsningen bør være attraktiv for aktuelle interessenter som vil videreføre forsikringsporteføljene Kunder flest bør slutte opp om løsningen

Løsningen bør gi akseptable fordelingsvirkninger Løsningen bør etter omstendighetene gi mulighet for pensjonsutbetalinger som ikke ligger så langt fra de pensjonsutbetalinger som opprinnelig var avtalt/forventet Administrasjonsstyret mener at løsningsforslaget ivaretar disse hovedhensyn på en god måte. 1 KONTANTVERDI AV KONTRAKTENE MV. 1.1 Årlige kontraktfastsatte alderspensjonsytelser Det er i flere sammenhenger reist spørsmål om man ved beregning av forsikringskravene for kontraktfastsatte ytelser skal ta utgangpunkt i de årlige ytelsene eller i avsetningene (herunder premiereservene) tilknyttet den enkelte kontrakt. Løsningsforslaget til administrasjonsstyret tar utgangspunkt i at det er de årlige ytelsene som er den sentrale rettigheten for forsikringstakerne og de forsikrede og derfor danner basis for forsikringskravene. 1.2 Oppreservering av alderspensjonsytelser til K2013 Fripolisene i Silver med kontraktfastatte ytelser sprunget ut av foretakspensjoner er beregnet med ulike dødelighetsgrunnlag. En del av disse fripolisene (4 772) er allerede oppreservert til dødelighetsgrunnlaget K2013, mens dødelighetsgrunnlaget K-2005 ennå anvendes for de fleste kontrakter (12 188). Selskapet har fulgt en plan for opptrapping av premiereservene («langt liv») som ville medført at alle kontrakter etter syv år (dvs. fra og med 2021) ville vært fullt oppreservert til K2013. Dødelighetsgrunnlaget K2013 fastlegger den antatte lengde av betalingsstrømmen knyttet til alderspensjonsytelsene. For en sammenlignbar beregning av kontraktenes kontantverdier vil det være nødvendig å bringe alle disse forsikringskontraktene over til K2013. Bruk av samme beregningsgrunnlag for alle disse ytelsene vil dessuten medføre en likebehandling av kravene. Dødelighetsgrunnlaget tar også hensyn til at kvinner i gjennomsnitt har en høyere levealder enn menn. Løsningsforslaget innebærer derfor at alderspensjonspremiereservene i fripoliser med kontraktfastsatte ytelser sprunget ut av foretakspensjonsordninger vil bli oppreservert til dødelighetsgrunnlag K2013. Alle fripoliser med kontraktfastsatte ytelser sprunget ut av individuelle pensjonsavtaler er allerede oppreservert til selskapets egenutviklede dødelighetsgrunnlag K2012. For disse avtalene er det derfor ikke behov for ytterligere oppreservering for «langt liv». 1.3 Diskontering Fripoliser med kontraktfastsatte ytelser gir fripolisehaverne og de forsikrede en rett til årlige pensjonsytelser. Slike pensjonsytelser utbetales når vilkårene for utbetaling er oppfylt. Det neste steget i løsningsforslaget er at det må skje en omregning av de årlige pensjonsytelsene til kontantverdi ved bruk av diskonteringsrente og dødelighetsgrunnlaget K2013/K2012. Administrasjonsstyret har kommet frem til at en diskonteringsrente på 2,75 % vil gi et representativt uttrykk for forsikringskundenes krav når ytelsene samtidig konverteres til investeringsvalg. I Silver er gjennomsnittlig beregningsrente for alderspensjonsytelser på ca. 3,72 %. Bruk av en diskonteringsrente på 2,75 % er således om lag ett prosentpoeng lavere enn gjennomsnittlig beregningsrente. 2 2

Beregningsrenten i selskapet for de kontraktfastsatte ytelsene varierer i dag fra 1,9 % til 4,0 %. De fleste av kontraktene har en beregningsrente på mellom 3,0 % og 4,0 %. Diskontering av de årlige forventede ytelsene medfører således at beregnet kontantverdi for alderspensjonsytelsene til de fleste kontrakter blir høyere enn premiereserven (inklusive administrasjonsreserven) knyttet til kontraktene. For kontrakter som ikke tidligere har vært fullt oppreservert etter dødelighetsgrunnlaget K2013, bidrar også oppreserveringen til økt kontantverdi. For alderspensjonsytelser med lavere beregningsrente enn 2,75 %, medfører diskonteringen isolert sett til at kontantverdien blir lavere enn premiereservene. For kontrakter som samtidig med diskonteringen oppreserveres til K2013, trekker riktignok oppreserveringen kontantverdien opp. Men likevel vil det for en del alderspensjonsytelser være slik at beregnet kontantverdi blir lavere enn premiereserven. Løsningsforslaget omfatter en sikring for ytelser beregnet på denne måten, se punkt 1.4. Ved valg av diskonteringsrente på 2,75 % har administrasjonsstyret også lagt vekt på at en slik rente synes å gi rimelige fordelingsvirkninger mellom ulike produkter og kundegrupper i Silver. Den synes å gi en balansert løsning både for eldre og yngre kunder. 1.4 Sikring av kontrakter med lav beregningsrente Som det fremgår av punkt 1.1, har administrasjonsstyret ved beregning av forsikringskravene tatt utgangspunkt i de årlige kontraktfastsatte alderspensjonsytelser. Som påpekt under punkt 1.3, vil beregningen av kontantverdien av de årlige forventede ytelsene for de fleste kunder medføre at kontantverdien blir høyere enn premiereserven knyttet til fripolisene. For en forholdvis liten gruppe fripoliser vil imidlertid kontantverdien av de årlige forventede alderspensjonsytelsene bli lavere enn premiereserven knyttet til kontrakten. Administrasjonsstyret vurderer gjeldende rett slik at fripolisekunder også har rettigheter knyttet til premiereserven, selv om de årlige ytelsene er den primære retten til kundene. Administrasjonsstyret mener derfor at premiereserven knyttet til de enkelte kontrakter bør søkes ivaretatt når verdien av kontraktene skal fastsettes før en eventuell nedsettelse. I løsningsforslaget er det av denne grunn forutsatt at når kontantverdiberegningen av den forventede alderspensjonsytelsen gir en lavere verdi enn alderspensjonspremiereserven (inklusive administrasjonsreserven), skal kontrakten tilføres et beløp slik at alderspensjonsmidler knyttet til kontrakten blir lik den tidligere alderspensjonspremiereserven. Beløpet som er nødvendig for å oppfylle denne sikringsbestemmelsen er beregnet til å utgjøre om lag 2,8 millioner kroner. Tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond er bufferkapital som ikke er endelig tildelt kundene. Administrasjonsstyrets løsningsforslag innebærer at tilleggsavsetninger og andel av kursreguleringsfond ikke sikres når verdien av kontraktene skal fastsettes før en eventuell nedsettelse. 1.5 Kontraktfastsatte uføre- og etterlattytelser Lovgivningen åpner ikke for konvertering av uføre- og etterlatteytelser. Ved en porteføljeoverdragelse må derfor disse risikoytelsene videreføres som årlige ytelser. Løsningsforslaget omfatter at årlige uførepensjonsytelser og etterlattytelser sprunget ut av foretakspensjoner, vil bli tilpasset dødelighetsgrunnlag K2013. I Silver er gjennomsnittlig beregningsrente for uføre- og etterlattpensjonsytelser på 3,71 %. De sonderinger som administrasjonsstyret har gjort tyder på at det i markedet ikke er interesse for å 3 3

overta risikoytelsene med premiereserver basert på en så høy beregningsrente. Administrasjonsstyret har derfor vurdert hva ny premiereserve bør være for disse ytelsene. Administrasjonsstyret har oppfattet markedet slik at det vil bli akseptert videreføring av risikoytelsene med premiereserver basert på en beregningsrente i området opp mot 3,0 % når slike ytelser overtas fra Silver samtidig med konverterte alderspensjonsytelser. Løsningsforslaget innebærer at nye premiereserver for risikoytelsene vil bli fastsatt ved bruk av en beregningsrente på 2,75 % for alle kontrakter. Dermed blir ny premiereserve for risikoytelsene fastsatt ut fra samme diskonteringssats som ved kontantverdiberegningen av de forventede alderspensjonsytelsene. Ved fastsettelse av ny beregningsrente for risikoytelsene har administrasjonsstyret også lagt vekt på at lik diskonteringssats for alle kontraktfastsatte ytelser bidrar til større grad av likebehandling av de ulike typer ytelser. 1.6 Alderspensjonskapital i investeringsvalgkontrakter I pensjonskapitalbevis og i fripoliser med investeringsvalg sprunget ut av individuelle forsikringsavtaler, er det alderspensjonskapitalen som bestemmer hvilken pensjon som etter uttak vil bli betalt til de berettigede etter kontrakten. I disse kontrakter representerer derfor alderspensjonskapitalen kontantverdien av kontrakten. Disse kontraktene vil derfor ikke bli omregnet før en nedsettelse kan gjennomføres. 1.7 Beregningstidspunkt Det er behov for å fastsette hvilket tidspunkt som skal legges til grunn for kontantverdiberegning av forsikringskravene. I Prop. 18 L (2016-2017) punkt 3.3, Beregning av krav, heter det om dette: «I høringsnotatet redegjør departementet også for de prinsipper for beregning av forsikringskrav som departementet antar vil bli lagt til grunn av administrasjonsstyret ved en offentlig administrasjon. Departementet legger her til grunn at det for ytelsesbaserte forsikringer er verdien av ytelsen som er opptjent på åpningstidspunktet for offentlig administrasjon, som er forsikringstakers krav overfor boet.» Administrasjonsstyret har tatt utgangspunkt i dagen for åpningen av administrasjonen, dvs. 17. februar 2017, ved beregningen av forsikringskravene. Dette gjelder både for de kontraktfastsatte ytelser og for investeringsvalgproduktene. Når det gjelder risikoytelsene, har dette også vært utgangspunktet, men her vil det være nødvendig å tilpasse premiereservene slik at avsetningsgrunnlag stemmer med ytelsene pr. overdragelsestidspunktet. 2 ENDRING OG NEDSETTELSE AV KRAV MV 2.1 Konvertering av alderspensjonsytelser Etter at kontantverdiene (inkludert tilført sikringskapital) av de kontraktfastsatte forventede alderspensjonsytelser er fastsatt, kan disse ytelsene bli endret (konvertert) til kontrakter med investeringsvalg. Konverteringen medfører at ytelsene ikke lenger er kontraktfastsatte eller garanterte. Det er da alderspensjonskapitalen som blir tilført hver kontrakt, samt senere verdiutvikling, som vil avgjøre hvor stor alderspensjonsytelsene vil bli i utbetalingsperioden. Selv om en slik konvertering vil medføre overføring av risiko til kundene mht. verdiutviklingen av midlene tilordnet kontrakten (avkastningsrisiko), vil kontraktene, hvor det er avtalt livsvarig utbetaling, fortsatt være livsvarige (se Prop. 18 L (2016-2017 punkt 4.4). Ved død vil kapital tilknyttet kontraktene ikke tilfalle de etterlatte eller avdødes dødsbo, men inngå i selskapets risikoresultat («dødelighetsarv»). 4 4

Adgangen til å konvertere fripoliser med alderspensjonsytelser til fripoliser med investeringsvalg har vært ansett for å være en mulighet som kan anvendes når et forsikringsselskap settes under administrasjon (Prop. 18 L (2016-2017) punkt 4.4 siste avsnitt). Dette kommer nå også klart til uttrykk i finansforetaksloven 21-20 første ledd siste punktum i tilknytning til porteføljeoverdragelser. Ved utbetaling av alderspensjon konvertert til investeringsvalg, er utgangspunktet at årlig alderspensjon beregnes ut fra investeringsporteføljens verdi ved hver utbetaling, jf foretakspensjonsloven 4-7a fjerde ledd tredje punktum. Dette innebærer at de månedlige utbetalingene vil svinge etter porteføljens verdi til enhver tid. Avkastningsrisikoen knyttet til slike midler kan reduseres gjennom sammensetning av investeringene tilordnet kontrakten. Dermed kan også svingningene i de månedlige pensjonsutbetalingene dempes. Utbetaling av alderspensjon basert på investeringsporteføljens verdi vil i utgangspunktet gi en utbetalingsprofil med forholdsvis lave månedlige pensjonsutbetalinger i begynnelsen. Deretter vil utbetalingene vanligvis stige nokså mye og bli uforholdsmessig høye mot slutten av antatt utbetalingsperiode. En slik utbetalingsprofil er blitt ansett som mindre ønskelig. Lovgivningen åpner derfor for at forsikringsselskapene kan benytte en teknisk rente ved beregning av alderspensjonsutbetalinger. Hjemmelen for dette er foretakspensjonsloven 4-7 a fjerde ledd fjerde punktum og forskrift til foretakspensjonsloven 7-1 tredje ledd. Den tekniske renten skal settes til et forsvarlig nivå og herunder være tilpasset risikoprofil og forventet avkastning i kapitalforvaltningen. Den tekniske renten kan ikke settes høyere enn 3 %. Bruk av teknisk rente ved utbetalingen vil medføre en utbetalingsprofil som er mer lik utbetalingsprofilen for kontraktfastsatte alderspensjonsytelser. Bruk av teknisk rente på 3 %, eller opp mot dette nivået, medfører at alderspensjonistene fra starten vil ha mulighet for pensjonsutbetalinger som ikke ligger så langt fra de pensjonsutbetalinger som opprinnelig var avtalt. På sikt vil imidlertid utbetalingene være avhengig av den avkastning som oppnås på midlene tilordnet kontrakten og kan medføre økte eller reduserte utbetalinger. I det tilbudet som forsikringsselskapene vil bli invitert til å inngi, vil administrasjonsstyret be om at alderspensjonistenes startporteføljer settes sammen for å ta hensyn til disse forholdene. Hvilket investeringsvalg som pensjonisten måtte ønske senere, vil være et forhold mellom kundene og overtakende forsikringsselskap 2.2 Etterbetaling og avregning av løpende pensjoner I administrasjonsperioden har selskapet betalt ut pensjoner. Pensjonene er og vil fortsatt bli utbetalt a konto med 50 % (før skatt) av utbetalingsbeløpet som ellers ville vært betalt. Dette gjelder både alderspensjoner, uførepensjoner og etterlattepensjoner. Det vil bli lagt opp til etterbetaling av pensjoner før overdragelsesavtalen gjennomføres. Når det gjelder disse pensjonene, vil det først beregnes hva som skulle ha vært utbetalt i perioden dersom pensjonsutbetalingene hadde skjedd i samsvar med hva som hadde vært utbetalt om selskapet ikke hadde blitt satt under offentlig administrasjon. Deretter fastlegges hva som skulle vært utbetalt i administrasjonsperioden når det tas hensyn til forsikringskravenes dekningsgrad. Fra dette beløpet trekkes utbetalte akontobeløp. Differansen etterbetales og midlene tilordnet den enkelte kontrakt vil eventuelt justeres. 2.3 Forsikringskravene Summen av de beregnede kontantverdiene for de kontraktfastsatte forventede alderspensjonsytelser (inkludert tilført sikringskapital), nye beregnede premiereserver for risikoytelser og alderspensjonskapital i pensjonskapitalbevis og i individuelle pensjonsavtaler med investeringsvalg, vil tilsammen utgjøre forsikringskravene i selskapet. De samlede forsikringskravene er beregnet til å utgjøre om lag 10.024 millioner kroner. Forsikringskravene vil fordele seg slik på de ulike hovedtyper av krav: 5 5

Type ytelse Krav MNOK (estimert) Kontraktfastsatte alderspensjonsytelser sprunget ut av foretakspensjoner e.l. Kontraktfastsatte alderspensjonsytelser sprunget ut av individuelle pensjonsavtaler 8 330 120 Kontraktfastsatte uføreytelser 409 Kontraktfastsatte etterlattytelser 850 Pensjonskapitalbevis 192 Individuelle pensjonsavtaler med investeringsvalg Etterbetaling av pensjoner for administrasjonsperioden 120 Beregnes senere Det understrekes at disse kravene er estimerte eller beregnede, fordi ingen kontrakter er pr. i dag diskontert, tilført kapital, konvertert eller nedsatt. Det dreier seg derfor om en tenkt modellportefølje, dvs. en portefølje av enkeltkontrakter og forsikringskrav som oppstår om følgende forutsetninger inntreffer (finansforetaksloven 21-20 første og annet ledd): a) det oppnås tilfredsstillende bindende tilbud fra forsikringsselskap i samsvar med løsningsskissen b) det kommer ikke innsigelser på en overdragelse fra mer enn en femdel av selskapets forsikringstakere og forsikrede c) Finanstilsynet samtykker i at det inngås avtale basert på det bindende tilbudet 2.4 Midler til disposisjon Selskapet har om lag 9 460 millioner kroner til disposisjon for å dekke forsikringskravene. Kildene for midlene kan inndeles slik: Kilder til midler MNOK Premiereserver 7 674 Langt liv reserve 426 Kursreguleringsfond 218 Tilleggsavsetninger 159 Merverdier anleggsobligasjonsportefølje 156 Frigjøring IBNR-avsetning 137 Pensjonskapital PKB og IPA link 312 6 6

Bokført egenkapital 378 I tillegg vil komme resultat i administrasjonsperioden. 2.5 Dekningsgrad De estimerte tilgjengelige verdiene etter punkt 2.4 utgjør i størrelsesorden 94 til 95 % av de estimerte forpliktelser etter punkt 2.3 (dekningsgrad). Selv om administrasjonsstyret har innrettet selskapets kapitalforvaltning med begrenset risiko, vil verdiene av eiendelene endre seg i noen grad fra i dag og frem til en eventuell gjennomføring av en overdragelse av forsikringsporteføljene og/eller sammenslutning av selskap. Administrasjonsstyret har utstedt preklusivt proklama for få best mulig oversikt over selskapets krav. Proklamaet omfatter ikke forsikringskrav og skattekrav. Det inntreffer i administrasjonsperioden fortløpende nye forsikringshendelser og det påløper kostnader ved å drive selskapet i administrasjon. Det vil derfor også skje mindre endringer i de estimerte forpliktelsene frem til en administrasjonsløsning er gjennomført. Med mindre det skulle skje betydelige hendelser i kredittmarkedet, skulle endringer i verdien av pensjonsmidlene og forsikringskravene likevel ikke føre til endringer i dekningsgraden av betydning. 3 ILLUSTRASJON AV LØSNINGSFORSLAGET I figuren nedenfor er hovedstegene i løsningsforslaget fremstilt: Konvertering av Risikoprodukter Pensjonskapitalbevis Løpende Løpende kontraktfastsatte Uførepensjon IPA med investeringsvalg alderspensjoner risikoytelser alderspensjonsytelser Etterlattepensjon (uførepensjoner og i fripoliser sprunget ut av etterlattepensjoner) foretakspensjon og individulle pensjonsavtaler FORPLIKTELSE Årlig ytelse Årlig ytelse Alderspensjonskapital pr. 17.02.2017 ca pr. avhendelsesdato pr. 17.02.2017 K2013/K2012 K2013/K2012 OPPRESERVERING/OMREGNING Diskonteringssats 2,75 % Beregningsrente 2,75 % Beregnet kontantverdi Beregnet ny premiereserve Verdien av 100% Verdien av 100% KONTANTVERDI/PREMIERESERVE alderspensjon for risikoytelse Alderspensjonskapital utbetaling av utbetaling av pensjon i adm perioden pensjon i adm perioden NEDSETTE/ENDRE KRAV X% reduksjon i X % reduksjon i X % reduksjon i X % reduksjon X % reduksjon beregnet verdi årlig ytelse og tilsvarende alderspensjonskapitl Konvertering i premiereserve Utbetales for adm. per. Utbetales for adm. per. Trekkes fra i kontantverdi VERDI/ÅRLIG YTELSE Alderspensjonskapital Ny - allerede utbetalt - allerede utbetalt investeringsvalg Ny årlig ytelse alderspensjonskapital investeringsvalg = etterbetales = etterbetales SIKRING Beregnet verdi < alderspensjonspremiereserven Differansen tilføres Silver bruker fagsystemet Njord som leveres av Eikos AS. Systemet har funksjonalitet som støtter alle produktene i løsningsforslaget, herunder fripoliser med investeringsvalg. Lisensene kan overdras. Oslo, 6. juli 2017 Administrasjonsstyret i Silver Pensjonsforsikring AS Under offentlig administrasjon 7 7