Å skrive en god oppgavebesvarelse Øivind Bratberg oivind.bratberg@stv.uio.no
Å skrive akademisk Struktur Stil og sjangerforståelse Kunnskap masser av kunnskap! Tålmodighet Evne til å anvende teori Engasjement og lidenskap!
Ulike typer oppgaver Langsvarsoppgave (eksamen) Seminaroppgave Bacheloroppgave Hva er ditt utgangspunkt? Svare på en problemstilling Snevre inn/finne problemstilling Finne problemstilling Hvilke utfordringer ligger i å organisere besvarelsen? Grunnleggende komposisjon (innledning, hoveddel, avslutning) Strukturere oppgaven i større grad selv. Velge ut det essensielle. Bygge opp teksten som en helhetlig analyse (presentasjon av pr.stilling, teori, empiri, konklusjon) Hvordan bør du jobbe med språket? Skrive kortfattet og effektivt Ta deg tid til å jobbe med formuleringer, øke presisjon
Ulike typer oppgaver Langsvarsoppgaver på eksamen Seminaroppgaver (STV1000 og STV2000- fagene) Bacheloroppgave (STV3090)
Langsvarsoppgaver «Styrt» drøfting: «Gjør rede for forskjellene mellom de to synene [gjengitt nedenfor]. Trekk inn momenter fra Craig Parsons diskusjon av forklaringslogikker» (STV1000, H12) «Åpen» drøfting: «Hva er frihet?» (STV1100, H11)
Langsvarsoppgaver (2) Første bud: har jeg forstått oppgaven? Les (hele) oppgaveteksten nøye før du begynner å skrive Hvor åpen er oppgaven? Må jeg snevre inn problemstillingen? Hvordan skal jeg få med alle momentene det spørres etter? Hvilke nøkkelord kan gi retning til besvarelsen? Hvor eksplisitt bør pensumforankringen være? Hvor skal det redegjøres, hvor skal det drøftes? Hvordan skal det drøftes?
Komposisjon En innledning som viser at du har forstått oppgaven og gir leseren et innblikk i hvordan du skal svare på den (renskrives gjerne til slutt). En hoveddel som faktisk svarer på oppgaven og hvor alle elementene henger logisk sammen med hverandre og med oppgaveteksten. En konklusjon hvor du (veldig) kort oppsummerer drøftingen og viser at du faktisk har svart på oppgaven.
En innledning som veikart Hva menes med at det internasjonale systemet er et anarki? Diskuter først konsekvensene av anarkiet for internasjonalt samarbeid og deretter internasjonale organisasjoners og/eller internasjonale regimers rolle i slikt samarbeid Etter andre verdenskrig har vi fått et [ ] økt antall internasjonale organisasjoner. Et sentralt og gjennomgående trekk ved [det internasjonale] systemet har likevel vært mangelen på en overordnet myndighet - ofte kalt anarki. I det følgende vil jeg ta for hva et anarki er og dets betydning for [ ] internasjonalt samarbeid. Avslutningsvis vil jeg ta for meg ulike teoretiske retningers syn på betydningen av stater og organisasjoner
Fra kollokvieoppgavesettet (IP): Eit sentralt omgrep i teoriar om internasjonal politikk er maktbalanse. Kvifor er endringar i maktbalansen destabiliserande? Bruk Thukydid si analyse om Peloponneserkrigen som døme. Hvilke teorier på pensum er aktuelle å trekke frem for å svare dette spørsmålet? Hva sier de om farene ved destabilisering? Er det rom for å drøfte holdbarheten i denne påstanden? Er forskyvninger i maktbalensen nødvendigvis destabiliserende?
Hvordan gå til verks? Eit sentralt omgrep i teoriar om internasjonal politikk er maktbalanse. Kvifor er endringar i maktbalansen destabiliserande? Bruk Thukydid si analyse om Peloponneserkrigen som døme. 1. Innledning 2. Maktbalanse som begrep samt kort om teoretiske perspektiver 3. Peloponneserkrigen og Thukydides kort skissert 4. Kobling teorier med eksempler 5. Konklusjon 1. Innledning 2. Makt og maktbalanse 3. Hva er farene som følger av destabilisering? Eksempler fra Thukydid 4. Er endringer faktisk destabiliserende? 5. Konklusjon
Fra kollokvieoppgavesettet (OPA): Ordinær eksamen høsten 2016, oppgave 2: Gjør rede for hovedtrekkene i norsk sentralforvaltnings organisering, oppgaver og verdigrunnlag. Drøft deretter hvordan sentrale utviklingstrekk de siste 20 30 årene har virket inn på balansen mellom hensynet til politisk lojalitet, nøytralitet, og faglig uavhengighet i forvaltningsrollen.
Hvordan gå til verks? Gjør rede for hovedtrekkene i norsk sentralforvaltnings organisering, oppgaver og verdigrunnlag. Drøft deretter hvordan sentrale utviklingstrekk de siste 20 30 årene har virket inn på balansen mellom hensynet til politisk lojalitet, nøytralitet, og faglig uavhengighet i forvaltningsrollen. Let etter nøkkelord som organiserer spørsmålsstillingen (gjør rede for + drøft er en klassisk kombinasjon!). Hvordan vekte delene mot hverandre? Første del organisering, oppgaver og verdigrunnlag er mye å bite over; pass på at oppgaven ikke fylles i sin helhet av beskrivelse! Skal drøft likevel være hovedtyngden her? Drøftingsdel ofte ment å skille klinten fra hveten!
Hvordan gå til verks? (2) Gjør rede for hovedtrekkene i norsk sentralforvaltnings organisering, oppgaver og verdigrunnlag. Drøft deretter hvordan sentrale utviklingstrekk de siste 20 30 årene har virket inn på balansen mellom hensynet til politisk lojalitet, nøytralitet, og faglig uavhengighet i forvaltningsrollen. For at du skal klare å besvare drøftingsdelen må redegjørelsen forut for den være klar og presis. Hva er det ved organisering, oppgaver og verdigrunnlag som har betydning for balansekunsten du skal diskutere i drøftingsdelen? Bør historisk utvikling og endring først inn i drøftingen eller gjøres rede for også i første del?
Fra kollokvieoppgavesettet (PT): På neste side står tre tekstutdrag fra ulike teoretikere om rettferdighet (Nozick, Cohen, Rawls). Gjør rede for de ulike standpunktene, og pek på forskjeller og likheter mellom dem. Er de i konflikt? I så fall: hvordan? Kan de forenes? I så fall: hvordan?
Hvordan gå til verks? På neste side står tre tekstutdrag fra ulike teoretikere om rettferdighet (Nozick, Cohen, Rawls). Gjør rede for de ulike standpunktene, og pek på forskjeller og likheter mellom dem. Er de i konflikt? I så fall: hvordan? Kan de forenes? I så fall: hvordan? Tre ulike teoretikere, ett felles begrep. Redegjørelse + kritisk og krevende drøfting. Kort om rettferdighet som sådan, dernest redegjørelse for de tre perspektivene? Diskusjon omkring forskjeller og ulikheter underveis eller etterpå?
Hvordan gå til verks? (2) På neste side står tre tekstutdrag fra ulike teoretikere om rettferdighet (Nozick, Cohen, Rawls). Gjør rede for de ulike standpunktene, og pek på forskjeller og likheter mellom dem. Er de i konflikt? I så fall: hvordan? Kan de forenes? I så fall: hvordan? 1. Innledning 2. Tre tenkere om rettferdighet 3. Forskjeller og likheter 4. Konflikt og kompromisser mellom perspektivene 5. Konklusjon 1. Innledning 2. Rettferdighet som begrep 3. Kort om de tre teoretikerne 4. Tre forskjellige syn: paralleller og likheter, konflikt og kompromiss. 5. Konklusjon Hvordan bør vekten og lengden på besvarelsen fordeles mellom de ulike delene?
Språk Skriv presist og konsist. Unngå (veldig) lange setninger og avsnitt. Vær konsekvent i begrepsbruken. Vær tydelig på nøyaktig hva det er du sier. Ikke vær redd for å avsløre morderen på første side. Bruk et aktivt språk. Unngå passive konstruksjoner uten subjekt ( Det vites ikke Vi vet ikke )
Gruppeoppgave: vær redaktør for dette lange og litt kronglete avsnittet Som en motsetning til anarki brukes ofte staten. Ifølge Raino Malnes kan staten kjennetegnes av fire elementer som er fraværende i et anarki: lover som borgernes forventninger samles om, institusjoner og rolle (administrative, juridiske og politiske) som opprettholder systemt, borgere som følger loven, og lover som ikke er konkurrerende. Mangler et av disse punktene, foreligger det en mangelfull stat. En mangelfull stat er et steg i retning anarki, men er ikke anarki i sin rene form. Anarkiet vil - i det internasjonale systemet - moderes av to faktorer: nemlig av imperialisme og forhandlet regulering (samarbeid). Det vil dermed være mer treffende å omtale det internasjonale systemet som et utvannet anarki. Videre vil anarki i betydning kaos og uorden moderes av internasjonal handel, spredning av demokrati og menneskerettigheter og maktbalanse.
Anbefales!