Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5
Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene i stor grad. Derfor reguleres fiskerinæringen strengt, slik at også kommende generasjoner kan spise fisk fra norske havområder. En kystfisker kommer med dagens fangst. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no TILSTAND Fiskeri en viktig næring i norske havområder En lang kyst, store havområder og mange fjorder gir Norge gode forutsetninger for å høste rikelig fra havet. I århundrer har fiskeri vært en viktig del av inntektsgrunnlaget og kulturen langs kysten. I løpet av de siste 2 3 årene har fiskeri utviklet seg til en viktig økonomisk sektor i Norge. Etter olje og gass, er sjømat (inklusive oppdrett) Norges nest største eksportnæring. En viktig årsak til denne suksessen, og en forutsetning for videre vekst, er at de marine naturressursene forvaltes bærekraftig og at rene og produktive havområder opprettholdes. Historisk sett har høstingen fra norske havområder variert kraftig. De senere årene har antall fartøy og fiskere sunket. Mengde fangst per fisker har derimot økt. Ifølge tall fra Fiskeridirektoratet leverte norske båter 2,3 millioner tonn fisk og skalldyr i 215. Dette er omtrent uendret fra 214, og er et vanlig kvantum for Norge. http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 2 / 5
Total fangstmengde og -verdi fra fiskeri 2 2 Verdi i millioner kroner 15 1 5 15 1 5 Fangstmengde i 1 tonn 21 23 25 27 29 211 213 215 Fangstverdi Fangstmengde Kilde: Fiskeridirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Mest kolmule og torsk Fiske etter kolmule har økt siden 211, og kolmulefangsten var på litt under en halv million tonn i 215. Det utgjorde 21 prosent av den samlede fangstmengden tatt av norske fartøy. Torskefangsten utgjorde 18 prosent av total fangstmengde. Lavere torskekvoter ga noe lavere torskefangst i 215 enn året før. Det ble fisket 313 tonn sild. Sildefangsten har hatt en betydelig nedgang siden toppåret 29, og gikk ned med 23 prosent fra 214 til 215. Det ble også fisket noe mindre makrell og sei i 215 enn året før. Det var en oppsving i fisket etter reker. Fisket mengde fisk etter art 3 2 Tonn 1 28 29 21 211 212 213 214 215 Reke Kolmule Sei Makrell Torsk Sild Andre arter Kilde: Fiskeridirektoratet og Statistisk sentralbyrå Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) KONSEKVENSER Fiskeri påvirker marine økosystemer Fiskeri påvirker økosystemene. Først og fremst påvirkes de bestandene det fiskes på. http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 3 / 5
I Barentshavet fiskes store kvanta av arter som nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse og lodde når bestandene er sterke nok, men også snabeluer, blåkveite og reker. Tilstanden og utviklingen er tilfredsstillende for de fleste kommersielle fiskebestandene, men loddebestanden har avtatt kraftig fra 213 til 215, og det blir derfor ikke noe loddefiske i 216. I Norskehavet fiskes store kvanta av arter som norsk vårgytende sild og makrell, og også kolmule, nordøstarktisk sei, kveite, brosme og snabeluer. Tilstanden og utviklingen er tilfredsstillende for de fleste kommersielle fiskeartene, med noen unntak. Bestanden av norsk vårgytende sild er i nedgang fordi bestanden er gammel og rekrutteringen svak, så den står i fare for å havne under kritisk nivå. Det vil fortsatt ta lang tid før snabeluerbestanden, som nå øker, kan regnes som gjenoppbygget etter en lengre tids nedgang. Det står svært dårlig til med bestanden av vanlig uer, som opptrer som bifangst i bunntrålfiskeriene. Det er ikke lov å fiske direkte på denne arten. I Nordsjøen og Skagerrak er torsk, sei, nordsjøsild, øyepål, tobis og reker blant de viktigste artene for det norske fisket. Tilstanden og utviklingen er tilfredsstillende for de fleste fiskeartene det fiskes på, men det har vært bekymring for nordsjøtorsken. Bestandsutviklingen nå er imidlertid positiv. I dag forvaltes de norske bestandene etter et bærekraftig prinsipp og er i god forfatning. Det finnes likevel noen arter på rødlisten, for eksempel pigghå, som kan være overbeskattet. Det er dessverre stor usikkerhet om flere mindre viktige kommersielle arter, som pigghå og forvaltningen baserer seg ofte på "føre var" prinsippet. Et bærekraftig fiske må sikre at alle artene i næringskjeden, også sjøfugl og sjøpattedyr som lever av de artene det fiskes på, får tilgang til det de trenger av mat. Bifangst Det er ikke til å unngå at fiske og fangstredskaper tar opp andre fiskearter sammen med dem det fiskes på. Også sjøpattedyr og sjøfugl kan bli tatt som bifangst. Gjennom påbud om selektive redskap, sorteringsrister og åpning og stenging av fiskefelt, forsøker man å redusere fangst av andre arter enn dem man fisker på mest mulig. Tapte fiskeredskap Tapte fiskeredskaper, særlig garn, kan fange fisk i mange år etter at redskapene har gått tapt (såkalt spøkelsesfiske). Også andre dyr enn dem redskapene var beregnet på kan bli påvirket. Dette gjelder for eksempel sel og sjøfugl. Fiskeriforvaltningen har tatt et ansvar for å redusere dette problemet, og hvert år utfører Fiskeridirektoratet opprensking av tapte fiskeredskap. Påvirkning på havbunnen Fiske med bunntrål påvirker havbunnen og organismer som oppholder seg der. Særlig kan fastsittende organismer som koraller, svamp og sjøfjær bli ødelagt og knust når trålen slepes langs bunnen. Både næringen og forvaltningen arbeider kontinuerlig for å redusere påvirkningen fra fiskeredskaper på havbunnen. Viktige tiltak er: å stenge områder for fiske med bunnslepte redskaper, som for eksempel områder med kjente korallforekomster å utvikle mer skånsomme trålredskap og redusere antall trålere og tråltimer TILTAK Internasjonale forhandlinger, overvåking, kvoter og tekniske forbedringer Målsettingen for norsk fiskeriforvaltning er at fisket skal være bærekraftig. Det innebærer å sette rammer for å opprettholde fiskebestandene og økosystemenes naturlige dynamikk. Råd om forvaltning av fiskebestandene fra internasjonale og norske havforskere er den viktigste basisinformasjonen for dette arbeidet. Anbefalinger om størrelsen på fiskekvoter er sentrale i rådgivningen. Internasjonalt samarbeid Norge bestemmer ikke over de norske bestandene av villfisk alene. Mer enn 9 prosent av denne fisken forvaltes i samarbeid med andre nasjoner. Norske fiskere fisker også i internasjonalt farvann, eller på kvoter som vi forhandler til oss i andre lands farvann. Forvaltningen av de norske fiskeressursene må derfor ses både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Siden Norge deler nesten alle sine fiskebestander med andre land, fastsettes viktige rammebetingelser og tiltak i internasjonale forhandlinger. Russland og EU er våre viktigste samarbeidsparter. http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 4 / 5
Regionale fiskerikommisjoner spiller en viktig rolle for internasjonale havområder. I internasjonalt farvann i Nordøst Atlanteren reguleres fisket av NEAFC den nordøst atlantiske fiskerikommisjonen. Andre slike kommisjoner er for eksempel NAFO den nordvest-atlantiske fiskerikommisjonen og CCAMLR kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis. Norge deltar i alle disse kommisjonene. Kommisjonene arbeider blant annet for fordeling av ressursene basert på forhandlingsløsninger, forvaltning i internasjonalt farvann og mot såkalt UUU fiske ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Råd fra havforskere er viktige innspill til de internasjonale fiskeriforhandlingene. Utviklingen av norsk fiskeriforvaltning Norsk økonomisk sone ble opprettet i 1977. God fiskeriforvaltning krever samarbeid med andre land, men Norge har full råderett over fisk og andre naturressurser i norsk økonomisk sone. En fortsatt bærekraftig forvaltning av fiskebestandene er den viktigste oppgaven i tiden framover. Å utvikle mer skånsomme fiskeredskap, blant annet for å ta vare på økosystemene på havbunnen og hindre uønsket bifangst, er en annen hovedutfordring. Siden 1977 har økt kunnskap om marine naturressurser gjort den biologiske rådgivningen bedre og mange viktige tiltak har blitt innført: økning i maskevidde og minstemål for fisk stenging av områder med mye småfisk utkastforbud seleksjonsrister i trål opprensking av tapte fiskeredskap forvaltningsplaner for fiskebestandene høstingsregler hensyn til artsinteraksjoner, vern av koraller og andre bunnhabitater tilpassede bifangstregler og arbeid for å redusere omfanget av uønsket bifangst Bærekraftig fiskeri ä Bærekraftig fiskeri betyr at fiskeriene forvaltes slik at fiskebestandens videre rekruttering og overlevelse sikres. http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 5 / 5