Fravær - bekymringsfullt fravær

Fravær - bekymringsfullt fravær Hovedmål: Redusere fraværet hos elever i Nes-skolen. Omfatter ordinært fravær og bekymringsfullt fravær. Problemstilling: Hvordan forebygge fravær generelt og skolevegring /bekymringsfullt fravær spesielt? Hvordan kan vi få til godt tverrfaglig samarbeid i arbeidet med fraværsproblematikk? Hva er gode tiltak for å få elever tilbake til skolen etter bekymringsfullt fravær og hvilke tjenester utfører tiltakene? Teorigrunnlag: I Norge finnes det lite forskning på skolefravær og skolevegring (Ingul, 2005). Det opereres med ulike tall i forhold til hvor utbredt skolevegring er, og tallene varierer fra at omkring 1-28 % av alle barn og ungdom fremviser noen form skolevegring i løpet av sin skolegang (Burke & Silverman, 1987; Elliott, 1999; Fremont, 2003; Kearney & Bates, 2005; King et al., 1998; McShane, Walter & Rey, 2001). Pr i dag har vi ingen felles definisjon av når fravær defineres som skolevegring. Det er også ofte sammensatte årsaker til fraværet. Dette har medført vansker med å registrere omfanget av skolefraværet. I følge Fremont (2003) beskrives ikke kjønnsforskjeller i forhold til skolevegring. NRK opplyste 3. april 2006 at cirka 10.000 elever har problemer knyttet til skolevegring. (Anundsen, 2006). Skolefravær er et signal på mistrivsel. Denne mistrivselen kan komme av emosjonelt ubehag, opplevelse av stress el tap av mestring og sosial mistrivsel. Skolevegringsatferd kan defineres som elevers vegring (emosjonelt ubehag) mot oppmøte på skolen eller å skulle oppholde seg på skolen en hel dag (Kearney & Silverman, 1996). Av emosjonelle problemer nevnes særlig angst og depresjon. Utvikling av skolevegring kan sees i sammenheng med overganger ved skolestart, overgangen mellom barne- og ungdomsskole, skolebytte, aktivitetsdag og lignende. Disse situasjonene utgjør risikofaktorer for økende skolefravær. I tillegg kan elevenes hjemmesituasjon være en avgjørende faktor ved skolevegring. Erfaring viser at det å fange opp fraværet raskt, etablere et team og å komme umiddelbart i gang med tiltak er nødvendig (Fremont, 2003). Dette bl.a. på bakgrunn av at det er veldokumentert at lengden på skolefraværet har mye å si for tilbakeføringen til skolen (Ingul 2005). Det er viktig at teamet møtes regelmessig, lager en realistisk plan med små og oppnåelige delmål (Sundby,

2009). Hjemmeundervisning vurderes som et lite hensiktsmessig tiltak i behandlingssammenheng (Ingul, 2005). Tiltakene som igangsettes må være koordinerte med klare ansvarsområder. Tilbakeføringen kan ofte ta lang tid. Årsaken til elevens emosjonelle ubehag må alltid være i teamets fokus. Det er nødvendig å følge elevens tempo og ha regelmessige møter med evaluering av iverksatte tiltak, med fokus på positive endringer. Et positivt engasjement har vist seg å gi gode resultater. Teamets oppgave er bl.a. å formidle håp og gi positive tilbakemeldinger. Tjenestene og deres roller og ansvar: Skolen: Forebyggende arbeid med grunnlag i Læreplanen og Opplæringsloven, viser spesielt til Opplæringsloven 9a Følge opp regler og rutiner ved generelt fravær og ved bekymringsfullt fravær Følge tiltaksplanen som er laget ved bekymringsfullt fravær Føre fraværsstatistikk Pedagogisk tjeneste: Arbeide sammen med skolene for å forebygge fravær Delta i tiltaksmøte (se tiltaksplan for bekymringsfullt skolefravær) og følge opp tiltak som blir bestemt på tiltaksmøte Dersom man i samarbeidsmøtet kommer fram til at det er nødvendig; registrere eleven i PPT Samarbeide med andre instanser rundt elever som har bekymringsfullt fravær Viderehenvise elever dersom det er nødvendig Veilede skolen/ eleven/ foresatte i arbeidet med å redusere elevers fravær BUP: Utredning og eventuelt behandling av psykisk lidelse hos eleven. Bidra med forståelse av elevens psykiske vansker og betydningen av dette for tilbakeføring til skolen. Samarbeid med hjem, skole, PT og ev. andre for tilbakeføring til skolen. Familiens hus: Delta i tiltaksmøte (se tiltaksplan for bekymringsfullt skolefravær) og følge opp tiltak som blir bestemt på tiltaksmøte. Helsesøster ved skolen skal prioritere å delta i møtet. Er familiekonsulent eller barnevern involvert skal også disse prioritere å delta i tiltaksmøtet. Tiltak/kompetanse som vurderes hensiktsmessig og som Familiens hus innehar skal tilbys (f. eks samtale med elev, foreldre). Skoleadministrasjonen: Sørge for at skolene implementerer planen for Fravær bekymringsfullt fravær og følger opp rutinene som inngår i planen. Ta initiativ til evaluering og ev. revidering av planen

Rutiner/ tiltak/ metoder Stille krav om årlig rapportering av fraværssituasjonen i skolene og om rapportering gjennom året på særlige alvorlige tilfeller av fravær Innarbeide Fraværs-planen i dokumentet System for kvalitetsvurdering Opplæringsloven 13-10 for Nes kommune Andre instanser som kan kontaktes: Kultur og fritidsetaten Psykiatritjenesten Fastlegen Generelt Dersom elever har hatt et stort skolefravær over lengre tid handler det ofte om et etablert negativt mønster som det kan være vanskelig å bryte ut av. Dersom situasjonen får lov til å utvikle seg over tid, ser vi ofte at bildet blir veldig omfattende og komplekst, og det kan være vanskelig å skille mellom primære og sekundære symptomer. I så måte er tidlig intervensjon et nøkkelbegrep. Rutiner, tiltak og metoder som er beskrevet i de vedlagte planene vil kunne ivareta prinsippet om tidlig intervensjon. Se vedlegg: Rutineplan for generelt fravær, vedlegg 1 Tiltaksplan ved bekymringsfullt fravær - fravær ut over 11 dager, vedlegg 2 Råd til foresatte ved bekymringsfullt fravær, vedlegg 3 Søknad om

Vedlegg 1. Formål Generelle rutiner Generelle fraværsrutiner for skolene i Nes kommune - Sikre elevenes rett og plikt til opplæringen, Jf Opplæringsloven 2-1 - Redusere og forebygge høyt fravær. Alt fravær blir registrert, både gyldig og ugyldig. Foresatte skal varsle skolen ved et sammenhengendefravær på mer enn tre dager. Her forventes avklaring av sykdomsbildet, og eventuelt forventet videre fravær. Dersom hjemmet ikke varsler fravær slik det er beskrevet ovenfor, tar kontaktlærer kontakt med hjemmet fjerde dag. Etter 11 dagers totalt fravær, kontaktes alltid hjemmet. Skolen følger egen tiltaksplan. Alt fravær, enkelttimer og hele dager, skal meldes skriftlig til kontaktlærer. Fraværet skal begrunnes. Ved mangel på melding, tar kontaktlærer alltid kontakt med hjemmet. Ved mangel på dokumentasjon, regnes fraværet som ugyldig. Det skal søkes om fri i forkant, og søknaden skal begrunnes. Kontaktlærer kan gi fri en dag, og meldingsboka benyttes. Rektor kan gi fri inntil 10 skoledager. For permisjon fra 2 10 dager, skal eget søknadsskjema benyttes. Skjemaet finnes på skolens hjemmeside og på Its learning (se vedlegg 4). Ansvar Kontaktlærer Foresatte Kontaktlærer Kontaktlærer Foresatte Kontaktlærer Foresatte

Skolen har ikke anledning til å gi permisjon ut over 2 uker = 10 skoledager. Dersom foresatte ønsker å ta sine barn ut av skolen for lenger tid, må eleven skrives ut av skolen, jf. Opplæringsloven 2 11. Foresatte Rektor Skolen oppfordrer til at skolearbeid utføres også ved fravær, i den grad det er mulig. Jf. Its learning. De foresatte er selv ansvarlig for undervisningen i den perioden hvor eleven er fritatt. Elever/ foresatte Foresatte Skolen henstiller foresatte om å legge ferieturer til skolens ferie og fridager. Denne planen for generelle fraværsrutiner deles ut til elevene i starten av skoleåret Elevfravær skal være et punkt på foreldresamtalene høst og vår. Fravær og oppfølging av rutiner ved fravær skal være et tema som drøftes i skolemiljøutvalget og i FAU I tillegg til disse generelle rutinene, har skolen rutiner i forhold til bekymringsfullt fravær. Forskning opererer med et fravær på over 11 dager i skoleåret, som bekymringsfullt. Gjelder også fritak for ferieturer.

Vedlegg 2 TILTAKSPLAN VED BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR FRAVÆR OVER 11 DAGER Denne tiltaksplanen trer i kraft ved langvarig, sammenhengende eller usammenhengende fravær (se definisjon i rutinene), og etter at tiltakene i rutinene er gjennomført. 1. Bekymringssamtale. Kontaktlærer har samtale med rektor for å avklare/drøfte årsakene til fraværet. Dersom fraværet fortsatt synes bekymringsfullt innkalles foresatte, PT og Familiens hus v/helsesøster til et tiltaksmøte i løpet av en uke. Det må innhentes muntlig samtykke fra foreldrene for at PT skal kunne innkalles. Dette samtykket formaliseres skriftlig på møtet. Ansvar: Kontaktlærer/rektor. 2. Tiltaksmøte. På tiltaksmøtet deltar foresatte, kontaktlærer, rektor, PT og Familiens hus v/helsesøster. Dersom Familiens hus v/barnevernet allerede er involvert er det naturlig at de også innkalles. Agendaen for dette møtet et todelt; videre avklaring av årsaker til fraværet og tiltak for å få eleven tilbake til skolen raskt! Alle partene har felles ansvar i forhold til gjennomføring av tiltak som bestemmes. Det skal skrives referat fra dette møtet. Momenter som kan være naturlig å drøftes på møtet: a. Drøfte og avklare årsaker til fraværet. Finnes det sykemelding/uttalelse fra fastlege? Dersom man antar at fraværet er relatert til sykdom må dette framskaffes! b. Drøfte og sette i verk tiltak for å få eleven tilbake til skolen snarest mulig. F.eks., samtale med elev, samtaler med foreldre osv. Avklare hvem som gjør hva. c. Drøfte og planlegge tilbakeføringsprosessen mtp. nødvendige tilpasninger på skolen. Rett tilbake i klassen? I mindre grupper? Andre tilpasninger som må gjøres? d. Foreldredimensjonen. Hva kan foreldrene bidra med i arbeidet med tilbakeføring/redusere fraværet? e. Vurdere hvorvidt andre fagpersoner skal trekkes inn? F.ek. JBUP, familekonsulent eller barnevern (ved mistanke om omsorgsvikt)? NB! Skriftlig samtykke fra foresatte pga. personvern!

f. Etablering av samarbeidsgruppe for videre oppfølging og ettervern. Det er naturlig at deltakerne på tiltaksmøtet også er med i samarbeidsgruppa. I tillegg kan det være aktuelt å ha med andre fagpersoner, for eksempel JBUP, familiekonsulent eller barnevern. Ansvar: Skole, PT og Familiens hus v/helsesøster. 3. Oppfølgingsmøte. Innkalling til oppfølgingsmøte i samarbeidsgruppa etter tiltaksmøtet. Tidsperspektivet for oppfølgingsmøte må vurderes fra sak til sak. Ansvar: Skole(innkaller til møtet), PT og Familiens hus v/helsesøster.

TILTAKSPLAN VED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Bekymringssamtale Kontaktlærer/Rektor Innen en uke. Tiltaksmøte Foresatte, kontaktlærer, rektor, PT, Familiens hus v/helsesøster Oppfølgingsmøte Samarbeidsgruppa som opprettes på tiltaksmøtet

Vedlegg 3. Råd til foreldre ved bekymringsfullt fravær. (Fra foreningen Voksne for barn ) Hvordan kan vi hjelpe? Uansett årsak til skolevegringen, er det viktig å få barnet på skolen så fort som mulig. Dess lengre tid borte, dess verre å komme tilbake. Snakk med barnet, forsøk å forstå (redslene) hva som ligger bak. Dersom du selv har dårlige erfaringer fra skolen og trår til for å beskytte ditt eget barn for å oppleve noe lignende, mister barnet muligheten til å mestre utfordringene selv. Vis at du tar barnet på alvor, si at du vil gjøre det du kan for å hjelpe. Vær tålmodig og tenk på tilbakeføringen steg for steg. Forskning viser at hjemmeundervisning ikke er veien å gå for å hjelpe barnet tilbake til skolehverdagen. Hvis du tror mobbing kan være grunnen, ta kontakt med skolen. Ansvarliggjør skolen, samtidig som du gjør ditt for å samarbeide. Hvis du tror grunnen til vegringen er at andre ting som PC spill, TV, besøk av besteforeldre o.l frister mer enn skolegang, ta bort godene og legg fram skolebøkene. Gi barnet oppmuntring og belønning for å gå på skolen. Gjør godene avhengig av skoledeltagelse. Tenk over om barnet har en favorittaktivitet som kan brukes som belønning for barnets mot og samarbeidsvilje. Tror du depresjon og en dypereliggende angst er grunnen, så tål og tolerer barnets angst og nedstemthet. Dette betyr ikke at du skal hjelpe barnet med å unngå det det frykter. Du skal hjelpe, støtte og lede barnet gjennom det ubehagelige. All unngåelse bare øker angsten og følelsen av å komme til kort. Ved å få hjelp til å gå i gjennom vil barnet lære at det er det selv som har kontroll over angsten. Her ligger håpet. Vis barnet dette! Gi positiv tilbakemelding på alt barnet mestrer, og også for å prøve. Etter de første samtalene hvor du går inn i barnets opplevelse av situasjonen, kan du begynne å gi realistiske motargumenter til de skremmende tankene. Avdramatiser! Ignorer uønsket atferd og repeterende engstelig kommunikasjon. Konsentrer din oppmerksomhet og ros omkring modig atferd. Ved å legge strategier for avspenning kan vi hjelpe barn som er oppspilte og bekymringsfulle. En gåtur sammen, avslappende musikk, lesing eller avspenningsøvelser. Bevisst beroligende trening kan hjelpe for å redusere det skremmende - også i framtidige situasjoner. Det er viktig å forklare alle barn at noe angst og nedstemthet er en naturlig del av det å være menneske. Livet fører både ubehag og smertefulle opplevelser med seg, de fleste av disse må vi konfrontere. Å akseptere ubehagelige opplevelser er naturligvis ikke et mål i seg selv, men et middel til større livsutfoldelse og et rikere liv.

Vær et forbilde Husk at du som forelder er modell for læring. Er du i en situasjon du selv er engstelig for, så gi åpent uttrykk for engstelsen. Vis barnet at du mestrer situasjonen, til tross for ubehaget. Et eksempel mange kjenner seg igjen i, er for eksempel ubehaget ved å presentere seg i en gruppe. Slike opplevelser kan du dele med barnet. Forklar at gjør man det som fortoner seg vanskelig ofte nok, forsvinner ubehaget. Angst i seg selv er aldri farlig eller skadelig! Men angsten og begrunnelser for angsten kan bli en ond sirkel som kan forårsake mye lidelse. Hvis du tror at du og barnet ditt har kjørt dere fast i en sirkel som det er vanskelig å bryte på egen hånd, ta kontakt med skolehelsetjenesten eller fastlegen. Fastlegen kan gi henvisning videre til instanser som kan hjelpe dere med tilbakeføringen til skolen og til eventuell behandling

Vedlegg 4. Søknadsskjema ved elevpermisjon 2-10 dager Til.skole SØKNAD OM PERMISJON FRA DEN PLIKTIGE OPPLÆRINGEN FOR INNTIL 2 UKER FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN. Undertegnede søker med dette om permisjon fra den pliktige opplæringen for mitt/mine barn: (navn), elev i. klasse, lærer i tidsrommet fra (dato) til og med.(dato), til sammen skoledager. Begrunnelse:. Vi er klar over følgende: Hjemmet er ansvarlig for at skolearbeidet gjøres under fraværet og må yte den nødvendige hjelp og støtte til dette. De foresatte må ta kontakt med skolen for i samråd med lærer å utarbeide arbeidsprogram for den tiden eleven har permisjon. Eleven kan ikke påregne ekstra hjelp fra skolen når han/hun kommer tilbake, dersom det er for å få gjennomgått stoff som de er undervist i under fraværet. Dato.. (foresattes underskrift) (foresattes postadresse) Rektor ved skolen er delegert myndighet til å innvilge elever permisjon for inntil 2 uker med hjemmel i opplæringslovens 2-11: Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Elevar som høyrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. Ved planlagt fravær ut over 2 uker må eleven meldes ut av skolen.

REKTORS AVGJØRELSE: (returneres søkeren).. er innvilget permisjon fra skolen med hjemmel i opplæringsloven 2-11 i tiden... Til sammen skoledager. Dato Eventuelt: REKTORS AVGJØRELSE: (returneres søkeren). rektors underskrift.. er ikke innvilget permisjon fra skolen med hjemmel i opplæringsloven 2-11 i tiden.. Begrunnelse:. Dato. rektors underskrift