Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim Sissel Hunderi
Innhold Bakgrunn Metode Dokumentasjon Resultater
Bakgrunn Dokumentere miljøgevinst av: Avfallsforbrenning Fjernvarmesystemet i Trondheim Dokumentasjon kan benyttes overfor: Kunder Myndigheter Planlegging av ny produksjon, NTNU, Institutt for vann og miljøteknikk Helge Brattebø Marte Reenaas
LCA Life cycle assessment Livsløpsvurdering er et verktøy og metode for å skaffe seg en helhetlig miljøanalyse av enkeltprodukter og tjenester Livsløpsvurdering innebærer å følge et Livsløpsvurdering innebærer å følge et særskilt produkt eller tjeneste fra vugge til grav
LCA et globalt verktøy Styrke : Helhetlig miljøvurdering, vugge til grav Miljøbelastning gjennom hele livsløpet. Svakhet: Systemgrenser Tar ikke hensyn til geografiske forskjeller
Systemavgrensning Beregner miljøpåvirkning relatert til bruk av 8 energikilder for varmeproduksjon, både for fjernvarme og for direkte oppvarming Hele livsløpet til hver energikilde er inkludert For el-produksjon er det benyttet nordisk el-miks Ikke tatt med produksjon av anlegget og dets komponenter, Det er benyttet bedriftsspesifikke data der det er tilgjengelig
Usikkerhet i analysen Alle data som ikke er bedriftsspesifikke Transportdistanser Energisammensetning Fordeling mellom husholdning og næringsbygg Sensitiv på valg av energimiks på el
LCA Life Cycle assessment Life cycle assessment framework Goal and scope definition Inventory analysis Impact assessment : - classification - characterization - normalization - weighting Interpretation Direct applications : - product develpoment and improvement - strategic planning - public policy making - marketing - other
LCA Life Cycle assessment Målet med analysen er å evaluere en eventuell miljøgevinst ved Fjernvarmesystemet i Trondheim over de siste 22 årene, med fokus på CO2- ekvivalenter Systemet man sammenligner med må levere Systemet man sammenligner med må levere samme mengde energi til mottaker
Beregning av livsløpsinventar Forbruk av ressurser (energikilder, reaktanter, energi etc Utslipp Restprodukter Varme (produkt) Data kan hentes fra bedrifter, leverandører, miljørapporter, statistikker, tidligere LCA analyser, databaser Avgrensningene i analysen bestemmer hvilke prosesser og stressorer som skal inkluderes
Vurdering av miljøpåvirkning NH 3 CFC NOx SO 2 P CO 2 CH 4 NO 2-11 CO c1 c2 c3 c5 c6 c7 c8 c9 c10 c12 c11 c13 c14 CLASSIFICATION c4 CHARACTERIZATION ci: Characterization indicator i AP EP GWP ODP POCP In equivalents
Resultater Fjernvarmesystemene i Trondheim bidrar til reduksjon i utslippene av CO2 Valg av topplast i fjernvarmesystemet er av betydning for miljøgevinst Resultat er avhengig av energimix for alternativ oppvarming Europeisk energimix vs Nordisk energimix
80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Fjernvarmesystemet i Trondheim Avoided CO2 emission ton CO2 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Fjernvarmesystemet i Trondheim Accumulated Avoided CO2 emission 1 000 000 900 000 800 000 700 000 ton CO2 eq. 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008
Resultater Fjernvarmesystemene i Trondheim bidrar til reduksjon i utslippene av CO2 Valg av topplast i fjernvarmesystemet er av betydning for miljøgevinst Resultat er avhengig av energimix for alternativ oppvarming Europeisk energimix vs Nordisk energimix
Unngått utslipp - energi input 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 ton CO2 2005 2006 2007 2008 Avoided CO2 emission Energy input DH system 600 500 400 300 200 100 0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 GWh 2005 2006 2007 2008 Year WH EL OIL PROP/BUT NG LFG HP WC BP BF W
50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0-10 000 Direkte indirekte utslipp Avoided indirect and direct CO2 emission Indirect Direct ton CO2 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
500 000 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 Akkumulert direkte - indirekte Accumulated Avoided indirect and direct CO2 emission Indirect Direct to n C O2 eq. 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Resultater Fjernvarmesystemene i Trondheim bidrar til reduksjon i utslippene av CO2 Valg av topplast i fjernvarmesystemet er av betydning for miljøgevinst Resultat er avhengig av energimix for alternativ oppvarming Europeisk energimix vs Nordisk energimix
Europeisk energimiks Avoided CO2 emission 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 ton CO2 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Europeisk energimiks Accumulated Avoided CO2 emission 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 ton CO2 eq. 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Norsk energimiks Avoided CO2 emission 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008-5 000-10 000-15 000 ton CO2
500 000 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 Norsk energimiks Accumulated Avoided CO2 emission ton CO2 eq. 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Oppsummering Analysen viser at Fjernvarmesystemene i Trondheim har ført til en betydelig miljøgevinst med en besparelse på nærmere 900000 tonn CO2 siden anleggene startet Størrelsen på miljøgevinsten er avhengig av valg av energikilde Avgrensning og Basic scenario er av betydning for resultatet Analysen er sensitiv for valg av energimiks på el