Makro- og markedsoppdatering: «Oljenedgangen går mot slutten. Nå begynner oppturen i norsk økonomi» 31. mars 2017 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom E-post: kyrre.knudsen@sr-bank.no Tlf: 938 83 518
Ukens makrokommentar «Oljenedgangen går mot slutten. Nå begynner oppturen i norsk økonomi Oljenedturen begynte høsten 2014 og tiltok gjennom 2015. Nedgangen begynte å avta i 2016 og inn i 2017. Nå nærmer vi oss bunnen. I tillegg har risikoen for et ytterligere kraftig, negativt oljesjokk avtatt i takt med vi nærmer oss bunnen. Dette bidrar til at usikkerheten i bedrifter og husholdninger nå avtar. Det er nok mange som har holdt igjen på både ansettelser og forbruk de siste par årene, i lys av usikkerhet om hvor kraftig nedgangen ville bli og mulige ringvirkninger. Stadig mindre oljenedgang bidrar også til mindre usikkerhet. Dette gir dobbel medvind. Bedrifter er mer positive og ansetter flere. Flere får jobb og forbruket øker. I tillegg stimuleres økonomien av lave renter, svak kronekurs, offentlig pengebruk, samt bedre vekst i verdensøkonomien. Arbeidsledigheten (sesongjustert) i Norge falt fra 2,9% i februar til 2,75% i mars, i følge tall publisert i dag fra NAV. Dette er den laveste ledigheten siden høsten 2013, altså før oljeprisen begynte å falle. De fleste indikatorer fra arbeidsmarkedet viser bedring og bedriftene er mer positive. Slik det ser ut nå vil trolig bedringen i arbeidsmarkedet fortsette. Bedriftene ansetter flere enn på flere år. Videre avtar nedbemanningene (i hovedsak oljebedrifter), og de nærmer seg normalt nivå. I oljefylkene (Rogaland, Hordaland og Agder) snudde arbeidsmarkedet fra negativt til stabilt i fjor sommer. Det har vært en del positive tegn siden den gang, men så langt har sysselsettingen og arbeidsledigheten vært omtrent uendret (som er i tråd med SR-Banks konjunkturbarometer). Samtidig tror vi at de positive tegn, blant annet flere ledige stillinger og økt aktivitet i flere sektorer, vil bidra til bedring frem mot sommeren.
Norge arbeidsledigheten på vei ned (og arbeidsstyrken nokså stabil det siste året) 3
Norge arbeidsledigheten i oljefylkene har flatet ut/falt siste måneder. Norge lavt vs utlandet 4
Norge bedring i arbeidsmarkedet og færre nedbemanninger. I Rogaland faller ledigheten litt, men flere på tiltak Forhåndsmeldte driftsinnskrenkninger 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 okt.16 jan.17 Oslo Rogaland Norge Vest-Agder Hordaland
Norge markert nedgang i varsler om oppsigelser og permitteringer NAV mottok i februar totalt 1450varsler om mulige oppsigelser og permitteringer, lavest siden desember 2014. Klar nedgang siden februar 2016 hvor NAV mottok 4800, hvorav 1900 i Rogaland. Flest varsler fra Rogaland, Hordaland og Oslo i februar 2017, på henholdsvis 400, 300 og 200. Men betydelig fall i Rogaland og Hordaland. Fortsatt flest varsler i industrinæringen, men også her er det nedgang fra 1200 varsler i februar 2016 til 400 i februar 2017. Nedgangen i varsler bekrefter at det er på økt optimisme blant bedriftene. Denne tendensen begynte i andre halvår av 2016, og indikerer en bedring i markedssituasjonen, sier arbeids-og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. https://www.nav.no/no/nav+og+samfunn/statistikk/arbeidssokere+og +stillinger+-+statistikk/nyheter/lavest-antall-varsler-siden-desember- 2014 6
Norge arbeidsmarkedet i bedring og ledige stillinger øker Det er en positiv utvikling i det norske arbeidsmarkedet Arbeidsledigheten faller Antall ledige stillinger øker Bedriftene planlegger med flere ansatte Arbeidsstyrken (antall arbeidstakere) har vært stabilt de siste årene etter mange år med vekst. Trolig vil bedringen i arbeidsmarkedet føre til at flere kommer inn i arbeidsstyrken det kommende året
Norge
Norge gjeldsveksten uendret på nær 5%, husholdninger opp 6,5%, bedrifter 2,1% Sterkere gjeldsvekst for husholdningene Husholdningenes innenlandske bruttogjeld utgjorde 3091 milliarder kroner ved utgangen av februar. Tolvmånedersveksten var 6,6 prosent fram til utgangen av februar, opp fra 6,5 prosent måneden før. Svakere gjeldsvekst for ikke-finansielle foretak De ikke-finansielle foretakenes innenlandske bruttogjeld utgjorde 1626 milliarder kroner ved utgangen av februar. Tolvmånedersveksten var 2,1 prosent fram til utgangen av februar, ned fra 2,4 prosent måneden før. Sterkere gjeldsvekst i kommuneforvaltningen Kommuneforvaltningens innenlandske bruttogjeld utgjorde 465 milliarder kroner ved utgangen av februar. Tolvmånedersveksten var 6,4 prosent fram til utgangen av februar, opp fra 5,8 prosent måneden før. Svakere utlånsvekst i banker og kredittforetak samlet Av publikums innenlandske bruttogjeld var 80 prosent utlån fra banker og kredittforetak ved utgangen av februar. Dette beløp seg til 4148 milliarder kroner. Tolvmånedersveksten i utlån fra banker og kredittforetak samlet var 5,3 prosent fram til utgangen av februar, ned fra 5,4 prosent måneden før. Sterkere vekst i obligasjonsgjelden Tolvmånedersveksten i publikums obligasjonsgjeld var 5,1 prosent fram til utgangen av februar, opp fra 3,1 prosent måneden før. Tolvmånedersveksten i publikums sertifikatgjeld var -2,4 prosent fram til utgangen av februar, ned fra 3,8 prosent fram til utgangen av januar. 9
Norge økt omsetning i detaljhandel (og varer) 10
Norge stabil sysselsetting i Norge det siste året (ifølge SSB). Nedgang i oljefylkene, inkl ned 2% i Rogaland I pressemeldingen fra SSB «Bortsett fra en liten nedgang i sysselsettingen for dem som arbeider i Hedmark, var det vekst i sysselsettingen i samtlige fylker i Nord-Norge, Trøndelag og på Østlandet. For dem med arbeidssted på Sør-og Vestlandet var situasjonen noe annerledes. Det var redusert sysselsetting i alle fylker bortsett fra i Aust-Agder og Sogn og Fjordane, der veksten i sysselsettingen var på henholdsvis 0,2 og 0,7 prosent. Flere sysselsatte kvinner Utviklingen ble i hovedsak drevet av en sysselsettingsnedgang i to mannsdominerte næringsgrupper: bergverksdrift og utvinning: minus 11,8 prosent. industri: minus 3,6 prosent. I disse næringsgruppene er mellom 76 og 80 prosent av de ansatte menn. Kvinner er på sin side overrepresentert i næringene undervisning: 1,6 prosent flere sysselsatte og helse-og sosialtjenester 1,5 prosent flere sysselsatte Færre sysselsatte i sekundærnæringene Nedgangen i de to mannsdominerte næringsgruppene medførte færre sysselsatte i sekundærnæringene, til tross for sysselsettingsøkningpå 2,3 prosent i bygge-og anleggsvirksomhet. Totalt sank antall sysselsatte med 1,8 prosent i 4. kvartal 2016 sammenlignet med samme periode året før, slik at 19,4 prosent av alle sysselsatte jobber i sekundærnæringene. Bare 2,2 prosent av de sysselsatte hadde sitt hovedarbeidsforhold i primærnæringene i 4. kvartal 2016, som innebærer en nedgang på 2,8 prosent siden 4. kvartal 2015. 11 Nær en tredjedel sysselsatt i offentlig forvaltning Nærmere 824000 sysselsatte hadde sitt hovedarbeidsforhold i offentlig forvaltningi 2016. Det utgjør en økning på 1,2 prosent fra 4. kvartal året før. I samme periode falt antall sysselsatte i privat sektor (inkludert offentlige foretak) med 0,3 prosent og utgjorde i underkant av 1800000 ansatte 4. kvartal 2016.
Norge sysselsetting i oljefylkene falt i 2016 (og i 2015, men endring i statistikk så ca2,5% bedre enn rapportert) Sysselsatte personer etter bosted 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 09 Aust-Agder -2,0% 1,3 % 0,9 % 0,7 % -0,1% 0,7 % -4,0% -0,5% 10 Vest-Agder -1,2% 0,9 % 1,1 % 0,7 % 1,3 % 1,4 % -2,9% -0,9% 11 Rogaland -0,5% 1,6 % 2,8 % 1,9 % 1,7 % 1,2 % -4,4% -2,1% 12 Hordaland 0,0 % 0,6 % 2,1 % 1,5 % 1,6 % 1,4 % -3,2% -0,7% Norge -1,1 % 0,8 % 1,8 % 1,0 % 1,2 % 1,2 % -2,3 % 0,2 % Sysselsatte personer etter arbeidssted 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 09 Aust-Agder -1,6% 1,2 % 0,5 % 1,0 % 0,7 % 0,1 % -3,3% 0,1 % 10 Vest-Agder -1,0% 0,8 % 1,2 % 0,1 % 0,8 % 1,9 % -2,9% -1,2% 11 Rogaland -0,3% 1,6 % 3,5 % 2,0 % 1,5 % 0,9 % -4,6% -2,2% 12 Hordaland -0,2% 0,4 % 2,1 % 1,5 % 1,5 % 1,2 % -2,9% -0,7% Norge -1,1 % 0,8 % 1,8 % 1,1 % 1,2 % 1,2 % -2,4 % 0,2 % 12 Note: Endring i statistikken i 2015. Norge var trolig uendret slik at alle endringstall kan oppjusteres med ca 2,5%
Norge økt turisme fra utlandet Rapport fra SSB: Foreløpige tall viser at utenlandske turister brukte 45 milliarderkroner i 2015, Dette er 28,6%av det totale turistkonsumet. Antall utenlandske gjestedøgn økte med over 1 million i 2014 og 2015. Totalt turistkonsum var i 2015 nærmere 160 milliarder kroner (foreløpige tall). Norske forretningsreisende utgjør 15% i 2015. https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-ogkonjunkturer/statistikker/turismesat/aar 13
Norge økt turisme fra utlandet 14 Fra 2013-2015 hadde utenlandske turister en volumvekst på 14%. I alt var det en volumvekst for turistkonsumet på 4,2% fra 2013-2015. Konsum blant norske turister har vært relativt stabil. Forretningsreisende har vært fallende. Bruttoprodukt per sysselsatt var 20% høyere i Oslo enn for resten av landet i 2014. Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland er fylkene med størst aktivitet i reiselivsnæringene.
Norge litt lavere eksportpris på laks hittil i år, men fortsatt høyt nivå 15
Norge stor forskjell i kvadratmeterpris på nye og brukte eneboliger SSB rapporterer om store forskjeller i kvadratmeterpris for brukt og ny enebolig. Kvadratmeterprisen for brukt enebolig er 70% av prisen på nye eneboliger i 2016. Dette forholdet har holdt seg stabilt siden 2015. 16 I tillegg er det store regionale forskjeller. I Oslo minker prisforskjellen mellom brukt og ny enebolig en brukt bolig koster 89%av en ny. Stavanger og Rogaland har størst prisnedgang på boliger siden 2015 på henholdsvis 5,9% og 3,8%. Dog er Stavanger den nest dyreste byen for kjøp av nye boliger. Trondheim har passert Stavanger og Bergen, og er nå nest dyreste by på bruktmarkedet. https://www.ssb.no/priser-ogprisindekser/statistikker/kvadenebol/aar
Norge fortsatt økning i antall elbiler SSB (nybilregistreringen) melder at i løpet av første kvartal 2017 har antall elbiler passert 100.000. Antall elbiler økte med 41% i løpet av 2016, men utgjør kun 3,7% av bilparken. Det er flest elbiler i Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland. I løpet av 2016 økte antall personbiler med 2,0%. 17 Siden 1996 har personbilparken økt med 60%, altså 1 million biler. Hedmark, Oppland og Buskerud har flest person-og varebiler per 1000 innbyggere. Gjennomsnittsalderen på bil fortsetter å øke, og ligger nå på 10,6 år. Vrakantallet er stabilt. https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/bilreg/aar
Verden
Økonomiske nøkkeltall vsforventning bedre enn forventet 19
Verdensøkonomien nokså dempet vekst i 2016, men utsiktene for bedriftene (PMI) på vei opp 20
Europa optimismen blant bedriftene i Europa på det høyeste på 6 år Foreløpig PMI for Eurosonen var i mars 2017 lik 56,7.Dette er høyeste vekst på seks år, siden april 2011. Indeks på 56,2for industri Indeks på 56,5 for service Sysselsetting høyest siden juli 2007 Høy optimisme gir økt press på priser (nær det høyeste på 6 år). Tysklandpå høyeste siden mai 2011, inklvekst i sysselsetting. Høy vekst i Frankrike, grunnet opptur i service-sektoren. 21
Europa optimismen blant tyske bedrifter på det høyeste på 6 år The Ifoeconomicinstituterapporterer en business climateindeks på 112,3 i mars (vs111,1 i februar). Målingen er den høyeste på nesten seks år (juli 2011). Den overraskende høye optimismen blant tyske bedrifter er et av flere tegn til at den tyske økonomien går får full gass i begynnelsen av 2017. Mye grunnet økt global etterspørsel etter biler og maskiner. "The political uncertainties don't affect the German economy," Ifo economist Klaus Wohlrabe told Reuters, adding that manufacturers in nearly all key segments were markedly more optimistic about their business outlook. Forskningsgruppen Capital Economist har grunnet indeksen til Iforevidert sitt estimat for vekstraten til den tyske økonomien fra 1,3% til 1,8% (og noen venter 2%.) 22 http://www.reuters.com/article/us-germany-economy-ifoiduskbn16x0np
Europa litt lavere inflasjon/prisstigning Lavere energipriser bidrar til lavere kjerneinflasjon Fra pressemeldingen: Looking at the main components of euro area inflation, energy is expected to have the highest annual rate in March (7.3%, compared with 9.3% in February), followed by food, alcohol & tobacco (1.8%, compared with 2.5% in February), services (1.0%, compared with 1.3% in February) and non-energy industrial goods (0.2%, stable compared with February). 23
USA økt ordreinngang i amerikanske bedrifter Ordreinngangen (eks de som svinger mye som transport mm) økte som ventet fra januar til februar (0,4%). Ordreinngangen samlet sett (inkluderer transport som kan være svært volatil) økte fra januar til februar med 1,7%. Til tross for at andre indikatorer fra bedriftene (som PMI etc) har vært steget til bra nivåer, har ikke ordreinngangen utviklet seg i samme positive retning. Dette kan være i ferd med å endre seg https://www.census.gov/manufacturing/m3/adv/pdf/durg d.pdf 24
USA høyeste optimisme blant amerikanske konsumenter siden 2000 Conference Board Consumer Confidence (hovedindeks), som steg i februar, økte kraftig i mars. Indeksen er nå på 125,6 opp fra 116,1 i februar og høyest siden desember 2000. Nåsituasjon økte fra 134,4 til 143,1 Forventninger økte fra 103,9 til 113,8 Fra Conference Board: Consumers assessment of current business and labor market conditions improved considerably.consumers also expressed much greateroptimismregardingtheshort-term outlookfor business, jobsand personal income prospects. Thus, consumers feel current economic conditions have improved over the recent period, and their renewed optimism suggests the possibility of some upside to the prospects for economic growth in the coming months. https://www.conferenceboard.org/data/consumerconfidence.cfm 25
Verden Asia topper ranking av dyreste byer, mens Europa svekkes ytterligere The Economist Intelligence Unit publiserte nylig thecost oflivingindex for 2017. Hovedfunn: Fem av de seks dyreste byene ligger i Asia. Dagligvarehandel er generelt dyrt i Asia, for eksempel er dagligvarehandel 50% dyrere i Seoul enn i New York. Færre amerikanske byer øverst enn tidligere, kun New York er blant topp 10. Dette er trolig på grunn av en svakere amerikansk dollar. Fall blant kinesiske byer på 6 til 15 plasser hver, grunnet svakere vekst i konsum og en jevn devaluering av Yuan. Europeiske byer har gradvis i løpet av de siste årene falt på rankingen. Paris er eneste euro-by blant topp 10. Danmark er blant topp 10, grunnet høy transportkostnad og høye kostnader på personlig pleie. London er blant annet på sin laveste plassering på 20 år, mye trolig på grunn av svekkelsen av pundet etter Brexit. http://www.eiu.com/handlers/whitepaperhandler.ashx?fi=wcol_summary_whitepaper_20 17.pdf&mode=wp&campaignid=WCOL2017 26
Oljemarkedet
Oljeprisen noe press nedover på lagerbygging og usikkerhet om OPEC etterlever avtalen. Balanse i oljemarkedet i 2017 etter tilbudsoverskudd i 15 og 16 28
Økte oljelager denne uke etter nær uendret forrige uke PressemeldingfraSaudi: Saudi Arabia assures the market that it is committed and determined to stabilisingthe global oil market by working closely with all other participating Opecand non-opec producers. IEA skriver om etterlevelse av OPEC m fl avtalen om oljekutt sin månedsrapport at etterlevelse er98% pgaat Saudi erpå135%. Russlandhar sagt kutt vil komme gradvis. Non-OPEC samlet er på 37% etterlevelse for jan-feb IEA venter god etterspørselsveksti 2017 på1,4 mill fat per dag, men hartatt nedveksti 1. kv 2017 ogoppi 4 kv. IEA skriverat dersomnåværendeopec produksjon varer til juni blir det et underskudd avoljepåpå0.5 mb/d for 1. halvår17 29
Det amerikanske energibyrået (EIA) venter litt oppgang i amerikansk oljeproduksjon og balanse i oljemarkedet i 2017 og 2018 30
Det amerikanske energibyrået (EIA) venter fortsatt høye lagre og fortsatt lite ledig kapasitet i OPEC 31
Vedlegg: makroøkonomiske nøkkeltall for verden og Norge
Økonomiske nøkkeltall vsforventning bedre enn forventet 33
Verdensøkonomien nokså dempet vekst i 2016, men utsiktene for bedriftene (PMI) på vei opp 34
USA stemningen blant bedriftene indikerer fortsatt vekst (over det nøytrale 50-nivået) Stemningen blant servicebedriftene har de siste 2 årene vært høyere enn industribedriftene. Dette gjenspeiler at sterk dollar demper industri (noe), mens nokså god utvikling i innenlandsøkonomien, inkllavere arbeidsledighet, løfter servicebedriftene 35
USA utsikter blant bedriftene, delindekser 36
USA - forbrukerne ser lyst på fremtiden 37
USA bra arbeidsmarked. Færre ledige og bra vekst i nye jobber 38
USA flere i arbeidsmarkedet og (litt) høyere lønnsvekst pga bedring/press i arbeidsmarkedet 39
USA inflasjon øker pgaøkte energipriser (kjerne stabil på 2%). Lønn opp ca2,5% 40
Kina stabil økonomisk vekst 41
Kina bedring blant bedriftene 42
Europa økonomisk vekst litt høyere enn forrige kvartal Veksten fra forrige kvartal ble 0,4%. Dette gir en årsvekst på 2% Veksten ble litt lavere enn ventet 43
Europa lysere utsikter blant bedriftene i Europa, inkl Tyskland 44
Verdensøkonomien og norsk økonomi 45
Norge moderat økonomisk vekst i 4. kv. 2016 Veksten i bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge var på 0,3 prosent i 4. kvartal 2016, svakt opp fra 3. kvartal. Utviklingen gjennom 2016 tok seg klart opp fra året før, men som årsgjennomsnitt økte BNP Fastlands-Norge bare med 0,8 prosent i fjor.» 46
Bedring i norsk økonomi/bedriftene 47
Norge arbeidsledigheten på vei ned 48
Norge arbeidsledigheten i oljefylkene har flatet ut/falt siste måneder. Norge lavt vs utlandet 49
Norge arbeidsmarkedet i bedring og ledige stillinger øker Det er en positiv utvikling i det norske arbeidsmarkedet Arbeidsledigheten faller Antall ledige stillinger øker Bedriftene planlegger med flere ansatte Arbeidsstyrken (antall arbeidstakere) har vært stabilt de siste årene etter mange år med vekst. Trolig vil bedringen i arbeidsmarkedet føre til at flere kommer inn i arbeidsstyrken det kommende året
Norge stigende boligpriser & mindre usikkerhet 51
Norge prisveksten/inflasjonen avtar markert pgaklær, mat og fly 52
Vedlegg: Oljepris, aksjer, renter og valuta
Olje prisen har kommet opp fra bunnen 54
Olje prisen har kommet opp fra bunnen. Balanse i oljemarkedet i 2017 etter tilbudsoverskudd i 15 og 16 55
Aksjer 56
Aksjer prising av det amerikanske aksjemarkedet Målt ved case shillersin p/e er nær toppnivåene fra de siste år, samt årene 2003-2007, men likevel langt lavere enn før Dotcom-krasjet omkring tusenårsskiftet Rentene er fortsatt lave og lav avkastning for rentepapirer kan gi støtte til en relativt høy prising av aksjer Her erp/e vistvedcase shillersin variant der e (earnings inntjening) er definert som gjennomsnittlig inflasjonsjustert inntjening de siste10 år 57
Aksjer -amerikanske aksjer målt ved pris/bok 58
Aksjer -europeiske aksjer målt ved pris/bok 59
Aksjer -norske aksjer målt ved pris/bok 60
Norske kroner vs euro, dollar og pund 61
Renter lange renter fortsatt på lave nivåer, også for europeiske land med høy gjeld) 62
Lange renter 63
Norske renter 64
Disclaimer Dette er utarbeidet av SpareBank 1 SR-Bank ASA, Markets (heretter benevnt SR-Bank Markets). Innholdet er kun ment for bruk av personer og/eller selskapet som har fått tilgang til informasjonen fra SR-Bank Markets. Enhver form for reproduksjon/gjenbruk av hele eller deler av innholdet må ikke finne sted uten etter forutgående samtykke fra SR-Bank Markets. Innholdet må ikke på noen måte gjøres tilgjengelig for allmennheten. Denne rapporten må anses som markedsføringsmateriale med mindre den er utarbeidet i henhold til krav for investeringsanalyse, jf Forskrift til verdipapirhandelloven 2007/06/29 nr 876. SR-Bank Markets gjør sitt ytterste for at informasjonen skal være så korrekt og fullstendig som mulig, og informasjonen baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men SR-Bank Markets kan på ingen måte innestå for at informasjonen er korrekt, presis eller fullstendig, og/eller egnet for kundens formål med å innhente informasjonen. Det skjønn som eventuelt kommer til uttrykk i dokumentet må ikke oppfattes som garanti, forsikring eller løfte. SR-Bank Markets fraskriver seg ett hvert økonomisk ansvar for tap, både direkte eller indirekte tap eller kostnader, som helt eller delvis skyldes beslutninger, handlinger og/eller unnlatelser foretatt med utgangspunktet i den informasjon som følger av dokumentet. Uttalelsene i dokumentet gir uttrykk for SR-Bank Markets oppfatninger på det tidspunkt dokumentet ble utarbeidet, og oppfatningen vil kunne være gjenstand for endringer uten særskilt varsel. Lovbestemmelser og/eller internt regelverk om taushetsplikt vil kunne være til hinder for utveksling av informasjon mellom selskaper, avdelinger og ansatte i SpareBank 1 SR-Bank ASA konsernet. Det vil si at det kan foreligge informasjon i SpareBank 1 SR-Bank ASA konsernet som kan ha betydning for den informasjon og de oppfatninger som fremkommer i dette dokument, men som ikke har vært tilgjengelig for vedkommende som har utarbeidet dokumentet. SpareBank 1 SR-Bank ASA og/eller datterselskap av banken og/eller ansatte i konsernet kan være markedspleier(market maker) i, handle med eller ha posisjoner i omtalte markeder og/eller finansielle instrumenter, eller ha sikkerhet i omtalte eller beslektede finansielle instrumenter, eller yte finansielle råd eller banktjenester til og innenfor de samme områder/markeder. Informasjonen skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter (eller valuta) eller posisjonstaking i omtalte markeder, og verken hele eller deler av informasjonen kan brukes som grunnlag for inngåelse av noen form for kontrakt eller forpliktelse. Vennligst ta kontakt med SR-Bank Markets for ytterligere informasjon vedrørende denne rapport, slik som eierskap, offentlig kjente corporate oppdrag og øvrig informasjon relatert til Lov om verdipapirhandel 2007/06/29 nr 75 og Forskrift til verdipapirhandelloven 2007/06/29 nr 876. Informasjon om SR- Markets Alminnelige forretningsvilkår er tilgjengelig på vår hjemmeside www.sr-bank.no. SR-Bank Markets, en divisjon i SpareBank 1 SR-Bank ASA - organisasjonsnummer NO 937 895 321 i Foretaksregisteret, er medlem av Norges Fondsmeglerforbund og underlagt tilsyn av Finanstilsynet. SpareBank1 SR-Bank ASA, Markets
Markedsoppdatering og strategiske vurderinger Juni 2011-66 -