Nr. 04/2017 Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge 2016 Analysenotat 04/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten
Publikasjonens tittel: Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge 2016 Nr: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 04/17 Utgitt av: Avdeling: Kontaktperson: Ansvarlig: Helsedirektoratet Økonomi og Analyse Marit Sitter Beate Margrethe Huseby Postadresse: Besøksadresse: Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Sluppenveien 12 C, Trondheim Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Forfattere: Marit Sitter Illustrasjon: Bente Restad 2
SAMMENDRAG Det har de siste ene vært stort fokus på barn og unges psykiske helse. Tilgjengelig styringsinformasjon og kjennskap til utviklingen i tjenestene til barn og unge med psykiske lidelser er derfor av sentral betydning. Notatet presenterer utviklingen i pasientrater og aktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge i perioden 2012 til 2016. Utviklingen beskrives på nasjonalt og regionalt nivå. Variasjoner i bruk av tjenester i 2016 blir også presentert for helseforetakenes bostedsområder. Kjennetegn ved pasientene beskrives ved fordeling av pasientenes kjønn, alder og diagnose. I løpet av Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) var det en kraftig vekst (om lag 150 prosent) i raten for barn og unge som var i kontakt med det spesialiserte psykiske helsevernet. Etter opptrappingsperioden har veksten flatet ut, og i siste femsperiode har pasientraten holdt seg stabil rundt 5,1 prosent av barne- og ungdomsbefolkningen. Gutter hadde en høyere pasientrate enn jenter samtlige, men forskjellene har avtatt i perioden. Behandlingsaktiviteten målt i antall polikliniske konsultasjoner per innbygger økte i løpet av perioden (11,4 prosent), og størst var veksten i konsultasjonsraten blant jenter (18,1 prosent) og ungdom (15,4 prosent). Forskjellene i pasientrater mellom regionene ble mindre i løpet av femsperioden. Dette var primært knyttet til vekst i Helse Vest og avtagende rate i Helse Nord. Blant jenter som var i kontakt med det psykiske helsevernet i 2016, var pasientraten om lag en prosent av befolkningen for de yngste (0-5 ), fem prosent for 10-14-inger og nær 12 prosent for ungdommer i alderen 15-19. Deretter avtok raten med økende alder. Guttene hadde en høyere pasientrate enn jenter fram til ungdomsalder (7,5 prosent for 10-14 inger), deretter var raten avtagende og lavere for gutter enn jenter. Nevrotiske lidelser (27 prosent), hyperkinetiske forstyrrelser (28 prosent) og atferdsforstyrrelser (20 prosent) var de hyppigst forekommende diagnosene blant pasientene samla i PHV-BU i 2016. Mens pasienter med nevrotiske lidelser (36 prosent) utgjorde den klart største gruppen blant jenter, var hyperkinetiske forstyrrelser den største diagnosekategorien blant gutter (37 prosent) i 2016. Blant de yngste barna (0-5 ) var atferdsforstyrrelser (42 prosent) og utviklingsforstyrrelser (30 prosent) de hyppigst forekommende diagnosene. Tilsvarende utgjorde hyperkinetiske forstyrrelser (42 prosent) og atferdsforstyrrelser (31 prosent) størst andel blant barn i alderen 6 til 12. Blant ungdom var pasienter med nevrotiske lidelser den klart største gruppen både for 13-17-ingene (34 prosent) og blant pasienter i alderen 18 til 22 (38 1
2 prosent). Pasienter med affektive lidelser utgjorde også en stor andel blant de eldste ungdommene (25 prosent).
Per 1000/10 000 innbyggere 0-17 PASIENTER OG BEHANDLINGSAKTIVITET I DET PSYKISKE HELSEVERNET FOR BARN OG UNGE 2016 Nasjonale utviklingstrekk Figur 1 viser nasjonale pasientrater og rater for konsultasjoner og oppholdsdøgn i det psykiske helsevernet for barn og unge for perioden 2012 til 2016. Figur 1 Konsultasjoner, oppholdsdøgn og pasienter i psykisk helsevern for barn og unge per 1000/10 000 innbyggere 0-17 2012-2016. 800 700 600 692 697 675 702 718 750 752 716 727 741 500 400 514 510 510 517 508 300 200 100 0 2012 2013 2014 2015 2016 Konsultasjoner per 1000 innbygger Pasienter per 10 000 innbygger Oppholdsdøgn per 10 000 innbyggere Omfanget av pasienter i kontakt med det psykiske helsevernet for barn og unge var tilnærmet uendret i perioden 2012 til 2016 sett i forhold til befolkningsutviklingen. Om lag 5,1 prosent av barne- og ungdomsbefolkningen mottok behandling lig gjennom hele perioden. Konsultasjonsraten økte imidlertid betydelig i samme periode, (11,4 prosent). Det var også noe vekst i oppholdsdøgnraten for pasienter i døgnbehandling (7,1 prosent). Pasienter og konsultasjoner fordelt på kjønn og alder Bruk av spesialisthelsetjenester varierer kjønn og alder. Figur 2 og 3 viser dette for barne- og ungdomsbefolkningen. 3
Pasienter og konsultasjoner per 10 000/1000 innbyggere 0-17 SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 4/17 Figur 2 Pasienter per 10 000 innbyggere og polikliniske konsultasjoner per 1000 innbyggere 0-17 fordelt på kjønn, 2012-2016. 900 800 700 600 500 793 752 677 712 675 672 545 514 521 508 494 478 400 300 2012 2013 2014 2015 2016 Pasienter gutter Pasienter jenter Pasienter totalt Konsultasjoner gutter Konsultasjoner jenter Konsultasjoner totalt Figur 2 viser at gutter hadde en høyere pasientrate enn jenter (hele linjer) i hele femsperioden. Forskjellene mellom kjønnene ble imidlertid mindre, da pasientraten for gutter var avtagende og raten for jenter økte i perioden. Behandlingsaktiviteten, målt i antall polikliniske konsultasjoner per innbygger, økte totalt med 11,4 prosent fra 2012 til 2016. Nivået på konsultasjonsraten (stiplede linjer) var høyere for jenter enn gutter fra 2013. I tillegg økte raten for jenter kraftigere (18,1 prosent) enn for gutter (5,2 prosent) i løpet av perioden. Siste avtok raten for jenter noe. Dette indikerer at jenter i gjennomsnitt fikk flere konsultasjoner enn gutter i perioden 2012-2016, og at denne tendensen ble forsterket i løpet av perioden. Dette er trolig knyttet til ulik pasientsammensetningen blant jenter og gutter i PHV-BU. Dette omtales nærmere senere i notatet. Figur 3 viser utvikling i pasient- og konsultasjonsrater for barn og unge i PHV-BU fordelt på ulike aldersgrupper. 4
Pasienter og konsultasjoner per 10 000/1000 innbyggere 0-17 PASIENTER OG BEHANDLINGSAKTIVITET I DET PSYKISKE HELSEVERNET FOR BARN OG UNGE 2016 Figur 3 Pasienter per 10 000 innbyggere og polikliniske konsultasjoner per 1000 innbyggere 0-17 fordelt på alder, 2012-2016. 1400 1200 1136 1209 1238 1304 1311 1000 800 782 785 785 788 786 645 661 673 678 681 600 400 521 511 499 499 492 200 123 128 124 132 127 0 113 114 114 122 117 2012 2013 2014 2015 2016 Pasienter 0-5 Pasienter 6-12 Pasienter 13-17 Konsultasjoner 0-5 Konsultasjoner 6-12 Konsultasjoner 13-17 Figuren over viser at både pasient- og konsultasjonsratene for barn og unge varierte med alder, og at ratene var høyere jo eldre pasientene var. Ungdom hadde i hele perioden 2012 til 2016 en langt høyere pasientrate enn yngre barn (hele linjer), og forskjellene mellom aldersgruppene holdt seg tilnærmet stabile i hele femsperioden. Det var en svak nedgang i pasientraten totalt (-1,1 prosent), mens for de yngste økte raten noe (3 prosent). For barn i alderen 6 til 12 var det en nedgang i pasientraten (-5,7 prosent), mens raten var tilnærmet uendret for de eldste (0,5 prosent). Konsultasjonsraten (stiplede linjer) var også betydelig høyere for ungdom enn for de øvrige aldersgruppene, og økte mer (15,4 prosent) enn for barn i alderen 0-5 (4,3 prosent) og 6-12 (5,7 prosent) i løpet av femsperioden. Dette viser at ungdom som i utgangpunktet mottok flest konsultasjoner i 2012 også hadde den sterkeste veksten i konsultasjonsraten i femsperioden. 5
Pasienter i PHV-BU per 10 000 innb. 0-17 SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 4/17 Regionale utviklingstrekk Nivå og utvikling i aktivitets- og pasientratene i PHV-BU varierte betydelig med pasientens bosted. I figur 4 til 6 presenteres tall på regionalt nivå for pasienter, konsultasjoner og oppholdsdøgn. Noe av fluktuasjonene i pasient- og aktivitetsratene kan trolig knyttes til sektorens overgang til nytt pasientdatasystem de siste ene. Helseforetak i Helse Vest la om systemet mellom 2010 og 2012, Helse Nord i 2012 og helseforetak i Sør-Øst fra 2011 til 2016. Eksakt for de enkelte helseforetakenes overgang omtales under avsnittet om datagrunnlag. Figur 4 Pasienter 0-17 i offentlig virksomhet og hos avtalespesialister per 10 000 innbyggere etter bostedsområde, 2012-2016. 700 668 600 500 400 519 514 492 448 593 567 508 505 481 Helse Sør-Øst Helse Vest 300 Helse Midt-Norge Helse Nord 200 Totalt 100 0 2012 2013 2014 2015 2016 Pasienter bosatt i region Nord hadde en høyere rate i PHV-BU enn pasienter i de øvrige regionene i hele perioden. Tilsvarende var pasientraten i region Vest den laveste fram til og med 2015. I 2016 var raten lavest i Sør-Øst. I perioden 2012 til 2016 økte omfanget av barn og unge som mottok tjenester fra det psykiske helsevernet blant pasienter bosatt i Helse Vest (12,6 prosent) og Midt-Norge (15,3 prosent), mens den avtok for pasienter bosatt i Helse Sør-Øst (-7,4 prosent) og Helse Nord (-11,3 prosent). Forskjellene mellom regionene ble dermed mindre i perioden, noe som primært skyldes vekst i Helse Vest og avtagende rate i Helse Nord. Figur 5 viser utviklingen i konsultasjonsraten på regionalt nivå. 6
Konsultasjoner i off polikl og avtalespesialister i PHV- BU per 10 000 innb 0-17 PASIENTER OG BEHANDLINGSAKTIVITET I DET PSYKISKE HELSEVERNET FOR BARN OG UNGE 2016 Figur 5. Konsultasjoner med takst ved offentlige poliklinikker og hos avtalespesialister i psykisk helsevern for barn og unge per 10 000 innbyggere 0-17 etter bostedsområde, 2012-2016. 9000 8000 7000 6000 5000 7247 7071 6986 6748 5180 8243 7709 7518 7470 6602 Helse Sør-Øst Helse Vest 4000 Helse Midt-Norge 3000 2000 Helse Nord Totalt 1000 0 2012 2013 2014 2015 2016 Helse Vest hadde i hele femsperioden de lavest konsultasjonsratene i PHV-BU, mens Helse Midt- Norge hadde de høyeste konsultasjonsratene fra 2014. Raten for konsultasjoner økte i alle regioner i perioden. Størst var veksten i region Vest (27,5 prosent) og Midt-Norge (16,6 prosent), mens konsultasjonsraten for pasienter i Sør-Øst og Nord hadde vekst på omtrent samme nivå (hhv 6,4 og 6,9 prosent). Det er en relativt liten andel av pasientene i det psykiske helsevernet for barn og unge som er i døgnbehandling. I hele femsperioden var andelen på nasjonalt nivå i størrelsesorden 3 til 4 prosent av pasienttallet samla. Andelen døgnpasienter varierte imidlertid mellom regionene med høyest andel i Helse Nord (4,8 prosent) og lavest i Helse Sør-Øst (2,9 prosent) i 2016. I figuren under presenteres utviklingen av oppholdsdøgnraten for de ulike regionene. 7
Utskrivninger i PHV-BU per 10 000 innb. 0-17 Døgn i PHV-BU per 10 000 innb. 0-17 SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 4/17 Figur 6. Oppholdsdøgn i psykisk helsevern for barn og unge per 10 000 innbyggere 0-17 etter bostedsområde 2012-2016. 1200 1105 1000 989 800 600 400 713 692 580 539 873 741 508 425 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt 200 0 2012 2013 2014 2015 2016 Pasienter fra Helse Nord hadde den høyeste døgnraten i PHV-BU i hele perioden, mens pasienter fra Helse Midt-Norge og Helse Vest hadde de laveste ratene blant regionene. Det var kun Helse Sør-Øst som hadde vekst i raten for oppholdsdøgn i perioden (22,5 prosent), de øvrige regionene hadde avtagende rate. Figur 7. Utskrivninger fra døgnbehandling i psykisk helsevern for barn og unge per 10 000 innbyggere 0-17 etter bostedsområde 2012-2016. 45 40 39 42 35 30 25 20 15 10 5 0 36 33 31 32 26 23 20 15 2012 2013 2014 2015 2016 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Da det er få gjestepasienter mellom regionene i PHV-BU, speiler raten for oppholdsdøgn både kapasiteten i døgnbehandlingen, og sammen med utskrivningsraten, profilen på døgntilbudet i 8
PASIENTER OG BEHANDLINGSAKTIVITET I DET PSYKISKE HELSEVERNET FOR BARN OG UNGE 2016 regionene. Høye døgnrater og lave utskrivningsrater indikerer gjennomsnittlig lange døgnopphold, mens lave døgnrater og høye utskrivningsrater indikerer relativt flere korte opphold. Pasienter fra Helse Nord haddde de høyeste utskrivingratene i hele perioden 2012 til 2016. Tilsvarende lå raten for pasientene bosatt i Helse Sør-Øst lavest blant regionene. Det var en svak vekst i utskrivingsraten i samtlige regioner i femsperioden, med unntak for Helse Midt-Norge hvor raten var avtagende. Variasjoner i bruk av tjenester mellom bostedsområder i 2016 Variasjon i bruk av tjenester synliggjøres ytterligere ved å bryte ned tallene på bostedsområde. Figuren 8 viser pasientrater for døgnpasienter, polikliniske pasienter i offentlige institusjoner og for pasienter behandlet hos avtalespesialister, samt totalraten samla fordelt på bostedsregion og bostedsområde i 2016. Pasienter med bosted i region Nord hadde samla den høyeste pasientrate i 2016, spesielt lå Finnmark høyt i forhold til befolkningsstørrelsen. I tillegg til høye rater for pasienter behandlet i poliklinikk, var pasientratene for døgnbehandling relativt høye. Det samme var tilfelle for pasienter bosatt i Nord- Trøndelag som hadde den høyeste samla pasientraten blant bostedsområdene siste. Poliklinikkraten var høy, men også de private avtalespesialistene var med på å bidra til den høye totalraten. Pasienter fra Sogn og Fjordane hadde de nest høyeste ratene i landet, og også her bidro avtalespesialister noe til den samla pasientraten. Telemark med fjerde høyeste samla pasientrate, hadde imidlertid det klart høyeste bidraget fra avtalespesialister. Her utgjorde dette bidraget betydelig til den samla raten. Hovedstadsområdene og Vestre Viken var bostedsområdene med de laveste pasientratene i 2016. Her ser man relativt lave rater både for pasienter i poliklinikk og døgnbehandling. I alle områdene var det noe bruk av avtalespesialister, men ikke i en størrelsesorden som kompenserte for den øvrige lave bruken av tjenester. Pasienter fra Stavanger- og Fonna-området hadde også lave samla pasientrater, tross døgnpasientrater nær og over landsgjennomsnittet. Ratene for pasienter hos avtalespesialister lå noe lavere enn gjennomsnittet for landet for disse bostedsområdene. 9
SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 4/17 Figur 8. Døgnpasienter, polikliniske pasienter og pasienter hos avtalespesialister i psykisk helsevern for barn og unge per 10 000 innbyggere 0-17 etter bostedssområde 2016. Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt 481 505 508 567 593 Østfold Ahus-området OUS-området Lovisenberg-området Diakonhjemmet-område Innlandet Vestre Viken Vestfold Telemark Sørlandet Helse Stavanger-områ Helse Fonna-området Helse Bergen-området Sogn og Fjordane Møre og Romsdal St. Olavs-området Nord-Trøndelag Helgeland Nordland-området UNN-området Finnmark 414 423 421 429 464 505 469 466 509 0 200 400 600 800 1000 511 532 535 524 554 578 634 635 619 Bare polikliniske pasienter Døgnpasienter Pasienter hos avtalespesialister Pasienter totalt 681 676 705 I figur 9 presenteres aktiviteten i poliklinikkene og hos avtalespesialistene i 2016 fordelt på bostedsområder. 10
PASIENTER OG BEHANDLINGSAKTIVITET I DET PSYKISKE HELSEVERNET FOR BARN OG UNGE 2016 Figur 9. Polikliniske konsultasjoner med takst ved offentlige poliklinikker og hos avtalespesialister i psykisk helsevern for barn og unge per 10 000 innbyggere 0-17 etter bostedsområde i 2016. Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt 7355 6327 8137 7201 7223 256 317 72 253 105 Østfold Ahus-området OUS-området Lovisenberg-området Diakonhjemmet-område Innlandet Vestre Viken Vestfold Telemark Sørlandet Helse Stavanger-områ Helse Fonna-området Helse Bergen-området Sogn og Fjordane Møre og Romsdal St. Olavs-området Nord-Trøndelag Helgeland Nordland-området UNN-området Finnmark 7004 6541 7486 6132 7846 6960 7168 7872 7263 5657 5060 7218 7308 8330 8346 7311 8008 7747 6200 7900 10809 151 189 146 150 170 223 198 171 336 303 342 325 99 65 206 18 30 6 576 1330 455 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 Polikliniske konsultasjoner med takst Konsultasjoner hos avtalespesialister I likhet med variasjonene i pasientratene, varierte konsultasjonsratene i forhold til bosted. Pasienter i Vestfold hadde den desidert høyeste konsultasjonsraten både med og uten bidraget fra avtalespesialister i 2016. I Møre og Romsdal og St. Olavsområdet lå også nivået på konsultasjoner i offentlig institusjoner relativt høyt, mens i Telemark var både ratene for offentlige tjenester og hos avtalespesialister relativt høye. De laveste konsultasjonsratene i offentlige tjenester og samla har pasienter bosatt i Stavanger- og Fonna-området. Nivået på pasient- og konsultasjonsratene følger nødvendigvis ikke samme mønster innenfor de ulike bostedsområdene, da behandlingsprofil ved de enkelte helseforetak vil påvirke omfanget av konsultasjoner som gis. Eksempelvis vil ratene for pasienter fra Vestfold indikere relativt mange konsultasjoner per pasient (høy konsultasjonsrate og lavere pasientrate), mens pasienter fra Nord- Trøndelag vil i gjennomsnitt ha relativt få konsultasjoner per pasient (høy pasientrate og lav konsultasjonsrate). Her vil det være ulike tilpasninger fra helseforetakenes side på aksen mellom behandling av mange pasienter med få konsultasjoner og et lavere antall pasienter med mange konsultasjoner. Da det er få gjestepasienter mellom helseforetakene i tjenestene barn og unge, synliggjøres dette også her med pasientens bosted som analyseenhet. 11
SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 4/17 Figuren under synliggjør spennet i bruk av tjenester mellom bostedsområdene for ulike typer behandlingsaktivitet i 2016. Figur 10. Oppholdsdøgn, utskrivninger, konsultasjoner og pasienter per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet, bostedsområder 2016. 600 500 400 300 200 100 0 Utskrivinger Oppholdsdøgn Konsultasjoner offentlige institusjoner Konsultasjoner hos avtalespesialister Pasienter i off.virksomhet Pasienter hos avtalespesialister Det er betydelige forskjeller i rater mellom bostedsområdene for pasienter og aktivitet i PHV-BU i 2016. Spesielt er variasjonen stor i døgnbehandling og i poliklinisk behandlings hos avtalespesialister. Det er minst variasjon mellom bostedsområdene for konsultasjoner i offentlig virksomhet. Kjennetegn ved pasientene i det psykiske helsevernet for barn og unge i 2016 Kjønn og alder Figuren under viser prosentandelen av befolkningen som var i kontakt med psykisk helsevern (PHV- BU og PHV-V) eller avtalespesialister (psykiater/psykolog) i 2016 for menn og kvinner i ulike aldersgrupper. 12
Prosent av befolkningen under utredning eller behandling PASIENTER OG BEHANDLINGSAKTIVITET I DET PSYKISKE HELSEVERNET FOR BARN OG UNGE 2016 Figur 11. Pasienter per 100 innbyggere i det psykiske helsevernet og hos avtalespesialister etter kjønn og alder 2016. 14 12 11,7 10 8 6 4 7,5 6,3 5,1 9,1 6,7 2 0 1,7 1,1 0-5 6-9 10-14 15-19 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90-94 95 og eldre Menn2016 Kvinner2016 Andel totalt Figuren over viser at samlet pasientrate (svart linje) økte fram til pasientene var i aldersgruppen 15 til 19. For denne aldersgruppen var over ni prosent av befolkningen i kontakt med det psykiske helsevernet. Andelen sank deretter fram til aldersgruppen 70 og eldre. Blant jenter (rød stiplet linje) som var i kontakt med det psykiske helsevernet i 2016, var raten om lag en prosent for de yngste (0-5 ), 5 prosent for 10-14 ingene og nær 12 prosent for ungdommer i alderen 15-19. Deretter avtok raten med økende alder. Guttene (blå linje) hadde en høyere behandlingsrate enn jenter fram til ungdomsalder (7,5 prosent for 10-14 inger), deretter ble andelen lavere enn for jenter. Diagnose I tjenestene til barn og unge benyttes et multiaksialt klassifikasjonssystem for diagnostisering hvor det skes tilstander på seks akser. Her viser vi fordelingen for tilstand 1 på Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom, for pasienter som har vært i kontakt med PHV-BU i 2016. Diagnosefordelingen presenteres for pasienter fordelt på kjønn, alder og omsorgsnivå, samt aktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge i 2016. Ved presentasjon av diagnose i figurene, holdes Z-diagnosene (Kontakt med helsetjenesten for undersøkelse og utreding) og R-diagnoser (Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og 13
SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 4/17 laboratoriefunn ikke klassifisert annet sted) samt manglende koding utenfor prosentueringen. I vedlagte tabell vises omfanget av dette. Figurene 12 og 13 viser diagnosefordelingen for barn og unge i det psykiske helsevernet etter pasientenes kjønn og alder. Figur 12 viser hvordan diagnosene fordeles i forhold til ulike omsorgsnivå i PHV-BU i 2016. Figur 12. Pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge etter hovedtilstand på Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom fordelt på kjønn i 2016. Prosent. Ruslidelser (F1) Gutter 0 5 19 1 13 37 23 0,8 Schizofrenier (F2) Affektive lidelser (F3) Nevrotiske lidelser (F4) Jenter 1 16 36 5 1 4 19 17 0,8 Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer (F5) Personlighetsforstyrrelser (F6) Utviklingsforstyrrelser (F8) Hyperkinetiske forstyrrelser (F90) Pasienter totalt 1 10 27 31 9 28 20 0,8 Andre atferdsfors. barn og ungdom (F91-98) Andre psykiske lidelser (F7, F99) 0% 20% 40% 60% 80% 100% Pasienter med nevrotiske lidelser (27 prosent), hyperkinetiske forstyrrelser (28 prosent) og atferdsforstyrrelser (20 prosent) utgjorde den største andelen blant pasientene samla i 2016. Blant jentene som var i kontakt med det psykiske helsevernet utgjorde pasienter med nevrotiske lidelser (36 prosent) den klart største gruppen pasienter. Blant gutter var hyperkinetiske forstyrrelser den hyppigst forekommende diagnosen (37 prosent) i 2016. 14
PASIENTER OG BEHANDLINGSAKTIVITET I DET PSYKISKE HELSEVERNET FOR BARN OG UNGE 2016 Figur 13. Pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge etter hovedtilstand på Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom fordelt på alder i 2016. Prosent. 0-5 0 12 2 30 10 42 3 Ruslidelser (F1) Schizofrenier (F2) Affektive lidelser (F3) 6-12 1 15 0 10 42 31 1 Nevrotiske lidelser (F4) 13-17 14 34 4 8 23 14 1 Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer (F5) Personlighetsforstyrrelser (F6) Utviklingsforstyrrelser (F8) 18-22 25 38 7 3 6 13 6 Hyperkinetiske forstyrrelser (F90) Andre atferdsfors. barn og ungdom (F91-98) Pasienter totalt 10 27 3 9 28 20 1 Andre psykiske lidelser (F7, F99) Andre diagnoser (eksl. F,G, Z og R) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Blant de yngste barna som mottok tjenester i det psykiske helsevernet i 2016, var atferdsforstyrrelser (42 prosent) og utviklingsforstyrrelser (30 prosent) de hyppigst forekommende diagnosene. Blant barn i alderen 6 til 12, utgjorde pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser (42 prosent) og atferdsforstyrrelser (31 prosent) den største andelen. Blant ungdom var pasienter med nevrotiske lidelser den klart største gruppen både blant 13-17- ingene (34 prosent) og blant pasientene i alderen 18 til 22 (38 prosent). Affektive lidelser utgjorde også en stor diagnosegruppe blant de eldste ungdommene (25 prosent). Figur 14 viser hvordan diagnosene fordeles i forhold til ulike omsorgsnivå i PHV-BU i 2016. Her presenteres diagnosefordeling for polikliniske pasienter, døgn- og dagpasienter, samt pasienter behandlet hos avtalespesialister. 15
SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 4/17 Figur 14. Pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge etter hovedtilstand på Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom fordelt etter omsorgsnivå i 2016. Prosent. Pasienter avtalepsykologer 8 36 21 9 12 24 7 Ruslidelser (F1) Schizofrenier (F2) Pasienter avtalepsykiatere 12 19 21 4 31 25 3 Affektive lidelser (F3) Nevrotiske lidelser (F4) Poliklinsike pasienter 10 26 31 9 29 20 1 Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer (F5) Personlighetsforstyrrelser (F6) Dagpasient 7 20 31 17 33 18 Utviklingsforstyrrelser (F8) Hyperkinetiske forstyrrelser (F90) Døgnpasienter 21 28 11 2 7 11 13 Andre atferdsfors. barn og ungdom (F91-98) Andre psykiske lidelser (F7, F99) Pasienter totalt 10 27 31 9 28 20 Andre nevrologiske lidelser (G0-G2, G4-G9) Andre diagnoser (eksl. F,G, Z og R) 0% 20% 40% 60% 80% 100% Mens pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser var den største diagnosegruppen blant polikliniske pasienter (29 prosent), dagpasienter (33 prosent) og pasienter hos avtalepsykiatere (31 prosent), var pasienter med nevrotiske lidelser den største gruppen pasienter blant avtalepsykologer (36 prosent) og døgnpasienter (28 prosent) i 2016. I døgnbehandling utgjorde også pasienter med spiseforstyrrelser en relativt stor gruppe pasienter (11 prosent), mens pasienter med utviklingsforstyrrelser (17 prosent) var en relativt stor gruppe blant dagpasientene. Uavhengig av type behandling (poliklinisk, dag- eller døgnbehandling, behandling hos avtalespesialist), utgjorde pasienter med affektive lidelser, nevrotiske lidelser og spiseforstyrrelser en større andel blant jenter enn gutter. Det motsatte var tilfelle for hyperkinetiske forstyrrelser, atferdsforstyrrelser og utviklingsforstyrrelser. For disse diagnosene var andelen høyere blant gutter enn jenter. Avslutningsvis skal vi se på hvordan volum av aktiviteten fordeler seg på ulike diagnosegrupper i PHV- BU i 2016. Figur 15 viser polikliniske konsultasjoner i offentlig virksomhet, konsultasjoner hos avtalespesialister og døgn i døgnbehandling. 16
PASIENTER OG BEHANDLINGSAKTIVITET I DET PSYKISKE HELSEVERNET FOR BARN OG UNGE 2016 Figur 15. Prosentandel konsultasjoner og oppholdsdøgn i det psykiske helsevernet for barn og unge etter hovedtilstand på Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom i 2016. Ruslidelser (F1) Konsultasjoner i off. inst. 2 12 29 5 1 9 24 18 Schizofrenier (F2) Affektive lidelser (F3) Nevrotiske lidelser (F4) Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer (F5) Konsultasjoner avtalespes. 0 10 32 21 6 14 30 4 Personlighetsforstyrrelser (F6) Utviklingsforstyrrelser (F8) Hyperkinetiske forstyrrelser (F90) Andre atferdsfors. barn og ungdom (F91-98) Oppholdsdøgn 10 15 23 21 1 7 9 12 Andre psykiske lidelser (F7, F99) Andre nevrologiske lidelser (G0-G2, G4-G9) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Andre diagnoser (eksl. F,G, Z og R) N vi ser hvordan aktiviteten i tjenesten fordeler seg på de ulike diagnosene, stod nevrotiske lidelser for den største andelen konsultasjoner i polikliniske virksomhet, både i offentlige institusjoner (29 prosent) og blant avtalespesialister (32 prosent) i 2016. Konsultasjoner knyttet til hyperkinetiske forstyrrelser og atferdsforstyrrelser stod også for en stor andel av de utførte konsultasjonene i poliklinisk virksomhet, tilsammen over 40 prosent i både offentlige tjenester og blant avtalespesialister. I døgnbehandling genererte nevrotiske lidelser (23 prosent) og spiseforstyrrelser (21 prosent) flest oppholdsdøgn. Behandlingsaktivitet knyttet til schizofrenier-diagnoser utgjorde også en relativt større andel av oppholdsdøgnene (10 prosent) enn av konsultasjonene (2 prosent) i 2016. 17
SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 4/17 Tabeller Tabell 1. Registrert antall pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge etter behandlingsform 2012-2016. (N=) Pasienter i off. virksomhet Pas. 0-17 hos avtalespes. Pasienter totalt Døgn Dag Poliklinikk Totalt Psykiatere Psykologer Totalt 2012 1 806 513 55 480 55 582 722 2 227 2 907 57 615 2013 2 071 707 55 169 55 304 686 2 164 2 809 57 286 2014 2 022 733 55 146 55 263 700 2 041 2 704 57 181 2015 1 973 855 56 044 56 162 734 2 026 2 705 58 125 2016 2 066 1 004 55 346 55 527 714 2 032 2 691 57 507 Per 10 000 innb. 0-17 2012 16 5 494 495 6 20 26 513 2013 18 6 490 492 6 19 25 509 2014 18 7 490 491 6 18 24 508 2015 18 8 497 498 7 18 24 516 2016 18 9 489 491 6 18 24 508 18
PASIENTER OG BEHANDLINGSAKTIVITET I DET PSYKISKE HELSEVERNET FOR BARN OG UNGE 2016 Tabell 2. Pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge etter behandlingsform og hoveddiagnose på Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom i 2016. Prosent. Diagnosegruppe Pas i off. virksomhet Døgnpasienter Dagpasienter Polikl. pasienter Pas. 0-17 hos avtalespes. Totalt Psykiatere Psykologer Totalt Pasienter totalt Organiske lidelser (F0) 0,1 0,0 0,1 0,1 0,2 0,1 0,2 0,1 Ruslidelser (F1) 0,8 0,0 0,2 0,2 0,5 0,1 0,3 0,2 Schizofrenier (F2) 5,8 1,4 0,7 0,7 0,2 0,3 0,3 0,7 Affektive lidelser (F3) 21,4 7,0 10,3 10,3 11,7 8,1 9,0 10,2 Nevrotiske lidelser (F4) 28,0 19,8 26,5 26,5 18,6 36,3 31,6 26,9 Atferdssyndr. forbundet med fysiologiske forstyrr. og fysiske faktorer (F5) Personlighetsforstyrrelser (F6) 10,6 3,2 3,0 3,0 1,8 1,8 1,8 3,0 2,2 0,8 1,0 1,0 0,5 0,5 0,5 1,0 Utviklingsforstyrrelser (F8) 7,0 16,6 9,2 9,2 4,1 9,1 7,6 9,1 Hyperkinetiske forstyrrelser (F90) Andre atferdsfors. barn og ungdom (F91-98) Andre psykiske lidelser (F7, F99) Andre nevrologiske lidelser (G0-G2, G4-G9) Andre diagnoser (eksl. F,G, Z og R) 11,2 33,3 29,0 29,0 30,9 12,4 17,0 28,2 12,5 17,9 19,6 19,6 24,9 24,2 24,8 19,9 0,3 0,2 0,5 0,5 3,4 6,6 5,5 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 1,9 0,3 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,4 0,2 0,6 0,0 Totalt 100 100 100 100 100 100 100 100 N= 2 066 1 004 55 346 55 527 714 2 032 2 691 57 507 Herav: Z-diagnoser 206 170 12 726 12 773 85 358 438 13 115 R-diagnoser 98 52 3 888 3 903 11 45 53 3 916 ICD10 mangler eller er ugyldig 267 124 7 822 7 851 52 242 286 8 074 Datagrunnlag Data Tallene for PHV-BU som brukes i notatet bygger på pasientdata fra Norsk pasientregister. Data omfatter pasienter og aktivitet i offentlige institusjoner og poliklinikker, samt hos avtalespesialister i psykisk helsevern. Tallene er fremstilt som rater per 1000/10 000 innbyggere 0-17 og som rater per innbygger i prosent av ratene på landsbasis etter pasientenes bostedsområde. Noen pasienter mottar flere behandlingsformer i løpet av et. Antall pasienter totalt vil derfor være lavere enn de som fremkommer ved å summere tallene på tvers av behandlingsformer. Tallene for 19
SAMDATA spesialisthelsetjenesten Analysenotat 4/17 avtalespesialistene har blitt mer komplette i løpet av femsperioden (andelen har økt fra 91 prosent av virksomheten i 2011 til 97 prosent i 2015). Skifte av pasientdatasystem Sektoren har de siste ene gradvis er skiftet pasientdatasystem fra BUPdata til DIPS. Dette har påvirket rapporteringen av aktivitet, spesielt kontakttypen utredning, men også i noen grad kontakter knyttet til behandling. Den rapporterte aktiviteten g betydelig ned, spesielt et etter innføring av nytt system, omfanget varierer fra foretak til foretak. Dette er viktig å ta hensyn til i analyse og bruk av resultater spesielt på regionalt og helseforetaksnivå. Helseforetak som har tatt i bruk DIPS som pasientadministrativt system; 2010: Helse Stavanger HF 2011: Vestre Viken HF, Helse Fonna HF og Helse Førde og to avtaleinstitusjoner i Helse Sør- Øst 2012: Helseforetak i Helse Nord og Helse Bergen HF 2013: Sykehuset Østfold HF og Telemark HF 2014: Oslo Universitetssykehus HF og Sørlandet sykehus HF 2015: Akershus universitetssykehus HF og Sykehuset Innlandet HF 2016: Sykehuset i Vestfold HF Diagnose Ved presentasjon av diagnosefordeling på Akse 1, Klinisk psykiatrisk syndrom, tilstand 1, har vi valgt å holde Z-diagnosene (Kontakt med helsetjenesten for undersøkelse og utreding) og R-diagnoser (Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn ikke klassifisert annet sted) utenfor prosentueringen. 20
21
Brødtekst [Overskrift] Postadresse: Pb. 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: +47 810 20 050 Faks: +47 24 16 30 01 E-post: postmottak@helsedir.no www.helsedirektoratet.no 22