Barn og unge i det psykiske helsevernet

Transkript

1 IS 1854 Rapport Barn og unge i det psykiske helsevernet ett år etter Opptrappingsplanen Samdata analyse ISBN:

2 Heftets tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Utgitt av: Barn og unge i det psykiske helsevernet ett år etter Opptrappingsplanen 10/2010 IS-1854 ISBN-nr Helsedirektoratet Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Elektronisk utskrift: Forfatter: Design og trykk: Avdeling økonomi og analyse Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Sluppenveien 12 C, Trondheim Tlf.: Faks: Marit Sitter Andvord Grafisk AS

3 Forord Rapporten belyser utviklingen i pasientsammensetningen i det psykiske helsevernet for barn og unge ett år etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i Tilsvarende analyser av pasientsammensetningen i tjenestene til barn og unge er tidligere presentert i de årlige Samdata Sektorrapportene for det psykiske helsevernet. Bruk av tjenester i det psykiske helsevernet for barn og unge (2008/2009) er presentert i Samdata spesialisthelsetjeneste I denne rapporten videreføres disse analysene ved å undersøke hvilke grupper av barn og unge som har mottatt behandling i det psykiske helsevernet i 2009, og innenfor hvilke pasientgrupper veksten har funnet sted siste år. Pasientsammensetningen er belyst med utgangspunkt i pasientenes kjønn, alder og psykiske lidelser. Befolkningsbaserte rater er presentert på nasjonalt, regionalt og helseforetaksnivå. 1 Samdata speisalisthelsetjeneste 2009, rapport IS 0293, Helsedirektoratet. 1

4 2 Barn og unge I det psykiske helsevernet ett år etter Opptrappingsplanen

5 Innhold Forord 1 Innhold 3 Innledning Sammendrag 4 5 Barn og unge i det psykiske helsevernet ett år etter Opptrappingsplanen Innledning Datagrunnlag og metode Pasientsammensetning i PHBU nasjonalt nivå Dekningsgrad fordelt på kjønn Dekningsgrad for ulike aldersgrupper Dekningsgrad etter kjønn og alder Henvisningsgrunn Tilstand/diagnose Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom Pasientsammensetning i PHBU helseregioner og HF områder Geografiske variasjoner i behov HF områder Dekningsgrad fordelt på kjønn helseregioner Dekningsgrad fordelt på kjønn HF områder Dekningsgrad fordelt på alder helseregioner Dekningsgrad fordelt på alder HF områder Tilstand/diagnose Akse 1 Kliniske psykiatrisk syndrom helseregioner 31 Vedleggstabeller 33 3

6 Innledning Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) førte til økt kapasitet og produktivitet i tjenestene til barn og unge (PHBU). Dette bidro til en sterk vekst i behandlede pasienter, og en økning i dekningsgrad fra 2 til 4,7 prosent av barne og ungdomsbefolkningen i perioden. Behandlingsratene og veksten i dekningsgrad var størst for gutter og barn i skolealder, samt pasienter henvist for atferdsproblemer. Ved utgangen av planperioden utgjorde jenter i ungdomsalder (13 17 år) og gutter i alderen 6 12 år de største pasientgruppene i tjenestene til barn og unge. I denne rapporten ønsker vi å se nærmere på pasientsammensetningen i det psykisk helsevernet etter opptrappingsplanens slutt. Formålet med rapporten er å følge utviklingen for ulike grupper av barn og unge, og undersøke om det er tendens til endringer i pasientsammensetningen i

7 Sammendrag Barn og unge I det psykiske helsevernet ett år etter Opptrappingsplanen Opptrappingsplanen for psykisk helse som ble gjennomført i 10 årsperioden medførte en sterk vekst i antallet barn og unge som mottok behandling i det psykiske helsevernet (157 prosent). Både ved Opptrappingsplanens start og slutt var pasientsammensetningen preget av høyere behandlingsrater for gutter enn jenter, og langt høyere dekningsgrad for ungdom enn yngre barn. Barn henvist for atferdsproblemer (atferdsvansker, hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker) økte i perioden og utgjorde sammen med tristhet, depresjon og sorg de viktigste årsakene til henvisning til det psykiske helsevernet i Blant diagnostiserte pasienter økte andelen med hyperkinetiske forstyrrelser kraftig i opptrappingsperioden, og utgjorde ved planperiodens slutt den største diagnosekategorien i det psykiske helsevernet for barn og unge. I denne rapporten har vi undersøkt om det har vært endringer i pasientsammensetningen i det psykiske helsevernet ett år etter Opptrappingsplanens slutt, og analysene viser følgende resultater: Gutter har fortsatt høyere dekningsgrad enn jenter både nasjonalt og regionalt spesielt gutter i alderen 6 12 år Rapporten viser at det i 2009 fortsatt var høyere dekningsgrad 3 for gutter (5,6 prosent) enn jenter (4,5 prosent) i det psykiske helsevernet for barn og unge. Den prosentvise veksten siste år var imidlertid noe sterkere for jenter (7,1 prosent) enn gutter (5,6 prosent). Dette betyr at forskjellene mellom kjønnene var noe mindre i 2009 enn i Forskjellene i dekningsgrad mellom kjønnene var i 2009 størst for barn i alderen 6 12 år. I denne aldersgruppen hadde gutter nær dobbelt så høye behandlingsrater (7,3 prosent) som jenter (3,6 prosent) i Fra 2008 til 2009 var det en litt større vekst i ratene for jenter i de to yngste alderskategoriene (0 5 år og 6 12 år) enn for gutter, mens guttene fortsatt hadde størst vekst blant de eldste. Denne utviklingen bidro til en svak tilnærming i dekningsgrad for alle aldersgrupper i Gutter hadde høyere dekningsgrad enn jenter i samtlige regioner og HF områder i Veksten i behandlingsratene var også større for gutter enn jenter i tre av fire regioner siste år. De regionale forskjellene i dekningsgrad var større for jenter enn gutter både i 2008 og Barn og ungdom i skolealder har fortsatt høyere dekningsgrad enn førskolebarn I 2009 mottok 7,8 prosent av ungdom behandling i det psykiske helsevernet, mens dette gjaldt for 5,1 prosent av barn i alderen 6 12 år. Blant førskolebarn (0 5 år) fikk 1,1 prosent behandling. Veksten i behandlingsratene fortsatte for barn i samtlige aldersgrupper, men størst var veksten for barn i alderen 0 5 år (10 prosent). 2 Opptrappingsplanen ble verksatt , men vi benytter tall for perioden for å beskrev perioden. 3 Dekningsgrad er her definert som antall behandlede pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge per 100 innbyggere. 5

8 Dekningsgraden for barn og ungdom i alderen 6 12 år og år økte med 4 prosent fra 2008 til Dekningsgraden for ungdom er høyest i helseregion Nord I Helseregion Nord var dekningsgrad for ungdom også i 2009 langt høyere enn i de øvrige regionene. Veksten i ratene var også størst i denne regionen siste år, samt i helseregion Midt Norge. I tillegg hadde barn i alderen 6 12 år høyere dekningsgrad i helseregion Nord enn i de tre andre regionene, men for denne gruppen var veksten størst i region Vest i Blant førskolebarn økte dekningsgraden i helseregionene Sør Øst og Vest fra 2008 til Dekningsgraden øker i alle regioner sterkest vekst i region Vest Det var fortsatt vekst i dekningsgraden for barn og unge i alle helseregioner ett år etter Opptrappingsplanen. Sterkest var veksten i helseregion Vest, som fortsatt hadde den laveste dekningsgraden blant regionene i Dette bidro til at forskjellene mellom regionene avtok noe fra 2008 til Liten endring i diagnosefordeling siste år Det var kun små endringer i fordelingen på Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom fra 2008 til 2009 både på nasjonalt nivå og i helseregionene. Bruk av Z diagnoser gikk noe ned i tre av fire regioner, mens andelen pasienter med ingen påvist diagnose økte litt i samtlige regioner. Pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser utgjorde fortsatt den største diagnosekategorien blant diagnostiserte pasienter, og andelen økte eller holdt seg konstant i regionene fra 2008 til Det var også en liten økning for pasienter med utviklingsforstyrrelser, mens kategorien andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser andelsmessig gikk noe ned. For de øvrige diagnosekategoriene var det kun små endringer fra 2008 til Samvariasjon mellom forbruk av tjenester og behov En sammenstilling av Magnussen utvalgets behovsindeks (NOU 2008:2) 4 og bruk av tjenester i det psykiske helsevernet for barn og unge (2008), viser at forbruket i flere HF områder tenderte til å samvariere med behovet for tjenester fra det psykiske helsevernet (Pearsons r=0,76). Det var også til dels regionale mønster i forholdet mellom behov og forbruk. Mens alle helseforetaksområder i helseregion Nord både hadde høyere forbruk og behov enn landsgjennomsnittet, hadde tre av fire HFområder i helseregion Vest lavere behov og forbruk enn gjennomsnittet for landet. Både i region Vest og region Midt Norge hadde tre av fire foretaksområder lavere forbruk enn behov, mens i helseregion Sør Øst var det med unntak for to HF områder enten høyere forbruk enn behov eller tilnærmet sammenfall mellom de to indikatorene. Dette kan indikere at geografiske variasjoner i dekningsgrad til dels er knyttet til at befolkningens behov for tjenester fra det psykiske helsevernet varierer. Dette kan igjen være påvirket av organisering og omfang av kommunale tilbud som helsesøstertjenesten, PPT og andre tjenester som retter seg mot barn og unge. Dekningsgrad for barn og unge Den kraftige veksten i behandlede pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge har vært i tråd med Opptrappingsplanens mål, og en konsekvens av økt kapasitet og produktivitet i sektoren. Resultatene i denne rapporten viser at utviklingen fortsetter i samme retning også ett år etter Opptrappingsplanens slutt, 4 NOU 2008:2 Fordeling av inntekster mellom regionale helseforetak. 6

9 med vekst i dekningsgraden for barn og unge. Våre data viser at om lag 5 prosent 5 av barn og unge mottar behandling i det psykiske helsevernet i Dette var også måltallet i Opptrappingsplanen. Resultater fra studien Barn i Bergen viser at forekomsten av psykiske lidelser hos barn er rundt 7 prosent i småskolealderen (8 10 år). Ifølge Folkehelseinstituttet 6, vil et konservativt estimat av forekomsten av psykiske lidelser i Norge, tilsi at om lag 8 prosent av alle barn og unge mellom 13 og 18 år har en psykisk lidelse til enhver tid. Folkehelseinstituttets sammenstilling av forskning på feltet kan også tyde på at det er kjønns og aldersrelaterte forskjeller i forekomsten av psykiske lidelser blant barn og unge; Det er små kjønnsforskjeller i forekomsten av psykiske lidelser fram til seksårsalderen, deretter øker forskjellene. To av tre med diagnostiserbare psykiske lidelser er gutter i aldersgruppen 6 12 år, mens for ungdom er to av tre med psykiske lidelser jenter 3. 5 Dekningsgraden i PHBU er i ,0 prosent basert på ikke personidentifiserbare data, og 4,7 prosent basert på personidentifiserbare data, se tabell 1. 6 Mathisen K.S., Karevold E., Knudsen A.K. (2009): Psykiske lidelser blant barn og unge i Norge. Folkehelseinstituttet. 7

10 Barn og unge i det psykiske helsevernet ett år etter Opptrappingsplanen Innledning I denne rapporten belyses pasientsammensetningen i det psykiske helsevernet for barn og unge ett år etter Opptrappingsplanens slutt. Formålet med rapporten er å følge utviklingen for ulike pasientgrupper, og undersøke om det er tendens til endringer i pasientsammensetningen i I rapporten presenteres befolkningsbaserte forbruksrater (dekningsgrad) og relative fordelinger for ulike pasientgrupper (kjønn, alder, psykiske lidelser) på nasjonalt nivå, for helseregioner og foretaksområder Datagrunnlag og metode Rapporten er basert på pasientdata for barn og unge i det psykiske helsevernet for 2008 og 2009 fra Norsk pasientregister (NPR), Helsedirektoratet. I tillegg benyttes resultater fra tidligere Samdata rapporter for å beskrive utviklingen i perioden 1998 til 2008, perioden for gjennomføringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse. I tabellen under presenteres antall pasienter og dekningsgrad i 2009 basert på personidentifiserbare data og ikke personidentifiserbare data 7. Tabell 1. Antall pasienter og dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) i det psykiske helsevernet for barn og unge etter bostedsregion og prosent endring fra Antall pasienter i PHBU basert på ikke personidentifiserbare data (gammel metode) 1 Pasienter Antall Pst av Pst endr. per 100 pasienter landsgj innb snitt år 2009 Antall pasienter i PHBU basert på personidentifiserbare data (ny metode) 2 Pasienter Antall Pst endr. per 100 pasienter innb år 2009 Pst av landsgj. snitt Helseregion Sør Øst ,9 5, ,9 4,8 104 Helseregion Vest ,2 4, ,4 3,9 84 Helseregion Midt Norge ,1 4, ,3 4,1 88 Helseregion Nord ,0 7, ,0 6,7 145 Totalt ,7 5, ,9 4, ) Antall pasienter er estimert på grunnlag av institusjons og pasientnummer 2) Antall pasienter er estimert på grunnlag av kryptert fødselsnummer 7 Samdata Spesialisthelsetjenesten

11 Data som benyttes i denne rapporten for 2008 og 2009 er ikke identifiserbare data, selv om dette nå er tilgjengelig for de aktuelle årgangene, og gir den mest eksakte informasjonen om omfanget av behandlede pasienter i PHBU. Vi har valgt å bruke ikke identifiserbare data i denne rapporten for å kunne sammenlikne 2009 tallene med resultater i tidligere Samdata rapporter, som omhandler opptrappingsplansperioden For å kunne beskrive eventuelle endringer etter Opptrappingsplanen, er det nødvendig å benytte sammenliknbare data med tall for perioden Hvis vi hadde benyttet personidentifiserbare data i denne analysen, hadde vi ikke kunne sammenlikne utviklingen fra med utviklingen siste år ( ). Ikke personidentifiserbare data gir et noe overestimert bilde av omfang av behandlede pasienter sammenliknet med bruk av personidentifiserbare data 8. I 2009 er dekningsgraden 5,0 prosent ved bruk av ikkepersonidentifiserbare data, og 4,7 prosent ved bruk av personidentifiserbare data. Vi vil benytte personentydige data i framtidige analyser, hvor problemstillingene ikke krever direkte sammenliknbarhet med data før For nærmere presentasjon av tall for det psykiske helsevernet for barn og unge i 2009, basert på personidentifiserbare data, viser vi til NPRs rapporter Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2009 og Nye NPR: Fra opphold til pasient ( Tallgrunnlaget i denne rapporten avviker derfor noe fra NPRs data. I tillegg korrigerer vi i denne rapporten for to institusjoner som ikke har rapportert data for , Rikshospitalet og Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPH) Førde. Dette for å ha sammenliknbare institusjonsenheter både for 2008 og 2009 data, som er viktig for å presentere endringstall mellom år. I tabell 2 redegjøres det for forskjeller i data fra NPR og tallgrunnlag i denne rapporten for Tabell 2. Antall pasienter og dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) i det psykiske helsevernet for barn og unge i Forskjeller i data fra NPR og tall benyttet i Samdata. Antall pasienter i PHBU basert på ikke personidentifiserbare data (gammel metode) 1 Antall pasienter i PHBU basert på personidentifiserbare data (ny metode) 2 Antall pasienter 2009 Dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) Antall pasienter 2009 Dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) Data fra NPR ,6 Korrigert for manglende data Tall benyttet i Samdata , ,7 1) Antall pasienter er estimert på grunnlag av institusjons og pasientnummer 2) Antall pasienter er estimert på grunnlag av kryptert fødselsnummer NPR har avdekket feil i pasientdatasystemet for sektoren for 2008 og Feilen medfører at innrapporterte data for dag og døgnbehandling viser feil aktivitetsnivå 8 Nye NPR: Fra Opphold til pasient. NPR, Helsedirektoratet. 9 Rikshospitalet og Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPH) Førde har ikke rapportert data til NPR for Vi benytter derfor 2008 tall for disse institusjonene. To andre institusjoner, Ungdomspsykiatrisk seksjon Veum ved Sykehuset Østfold HF og Ungdomspsykiatrisk enhet Ålesund ved Sunnmøre HF, har ikke rapportert data for PHBU for 2008 og Disse institusjonene er derfor ikke med i datagrunnlaget for 2008 og

12 for behandlingssteder som tilbyr dag og døgnbehandling. Antall behandlede pasienter påvirkes ikke av denne feilen. For nærmere omtale av datagrunnlaget, se Samdatas nettside ( I rapporten presenteres prosentfordelinger og behandlingsrater/dekningsgrad (antall pasienter per innbygger) på nasjonalt nivå, for helseregioner og helseforetaksområder. Dekningsgrad for barn og unge blir her definert som antall behandlede pasienter per 100 innbyggere. Rapporten har et befolkningsperspektiv, noe som betyr at man tar utgangspunkt i pasientens bosted ved presentasjon av bruk av tjenester, ikke hvor pasienten har mottatt behandling. Behandlingsrater/dekningsgrad for en region eller HF område angir derfor omfanget av pasienter per innbygger fra den gitte helseregionen eller HF området som mottar behandling. Dekningsgraden sier derfor ikke noe om befolkningens behov for tjenester. Dette tas opp som et eget tema i kapittel 1.4.1, hvor vi sammenstiller Magnussen utvalgets behovsindeks (NOU 2008:2) med forbruksrater per HF område. Variasjon mellom regioner og HF områder måles ved bruk av variasjonskoeffisienten CV, som er definert som standardavviket dividert med gjennomsnittet. 10

13 1.3 3 Pasientsammensetning i PHBU nasjonalt nivå Dekningsgrad fordelt på kjønn I hele opptrappingsperioden ( ) var dekningsgraden for gutter høyere enn for jenter. Gutter hadde den sterkeste veksten med en økning i behandlingsraten på 152 prosent fra 1998 til 2008, mens tilsvarende vekst for jenter var på 133 prosent. Forskjellene mellom gutter og jenter som mottok behandling økte derfor i perioden. Ved utgangen av planperioden mottok 5,3 prosent av guttene og 4,2 prosent av jentene i alderen 0 17 år behandling i det psykiske helsevernet 10. Figur 1 viser utviklingen i dekningsgrad for jenter og gutter i perioden 1998 til ,3 5, ,9 4,4 4,7 3,8 4 4,2 4,5 3,4 3,4 3, ,1 2,7 2,7 2 2,1 1,8 2,3 1,9 2,3 2,4 2, Jenter Gutter Figur 1. Utvikling i dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) fordelt på kjønn I 2009 fortsetter samme utvikling, med høyere behandlingsrater for gutter enn jenter med hhv 5,6 og 4,5 prosents dekning. Den prosentvise veksten siste år var imidlertid noe sterkere for jenter (7,1 prosent) enn gutter (5,6 prosent). Dette betyr at forskjellene mellom kjønnene er noe mindre i 2009 enn i Dekningsgrad for ulike aldersgrupper Figur 2 viser utviklingen i dekningsgrad for pasienter i ulike aldersgrupper i det psykiske helsevernet for barn og unge i perioden På grunn av endring i aldersinndelingen i pasientdatasettene i løpet av perioden, benyttes ulike 10 Samdata Sektorrapport for det psykiske helsevernet

14 aldersinndelinger før og etter Fra er pasientene fordelt på følgende aldersgrupper; 0 6 år, 7 12 år og 13 til og med 18 år. Fra 2003 til 2009 er følgende inndeling benyttet; 0 5 år, 6 12 år og år. Dette medfører endringer i alle alderskategorier, og at pasienter som fyller 18 år i statistikkåret ikke er med i fordelingen etter På grunn av dette skiftet, vil data før og etter 2003 ikke være fullstendig sammenliknbare 11. 9,0 8,0 7,6 7,8 7,0 6,9 7,1 6,4 Pasienter per 100 innbygger 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 3,6 2,3 4,0 2,5 4,5 2,7 4,8 2,9 5,0 3,0 5,2 3,2 5,8 3,7 4,1 4,4 4,6 4,9 5,1 1,0 0,5 0,5 0,6 0,9 0,7 0,7 0,7 0,7 0,8 0,9 1,0 1,1 0, år 6-12 år år Figur 2. Utvikling i dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) fordelt på aldersgrupper I opptrappingsplansperioden hadde de yngste barna en økning i dekningsgraden fra 0,5 prosent (0 6 åringene) i 1998 til 1 prosents dekning (0 5 åringene) i Dette tilsvarte en økning i dekningsgrad på 100 prosent i opptrappingsperioden. I 2009 mottok 1,1 prosent av barn i alderen 0 5 år behandling i det psykiske helsevernet, en vekst på 10 prosent fra året før. Pasienter i aldersgruppen 6 12 år hadde en kratig vekst i opptappingsperioden (113 prosent). Veksten for denne gruppen fortsatte i 2009, selv om veksttakten (4 prosent) var noe lavere enn året før (6,5 prosent). Samme tendens ser vi for de eldste pasientene (13 17 år), som har fortsatt vekst i dekningsgrad i 2009, men avtagende veksttakt (4 prosent) sammenliknet med året før (7 prosent). Økningen i behandlingsratene i opptrappingsplansperioden var for denne gruppen 111 prosent Dekningsgrad etter kjønn og alder Hvis man ser på utviklingen i dekningsgrad for jenter og gutter adskilt i opptrappingsperioden, ser man at gutter hadde den høyeste dekningsgraden for barn 11 Samdata Sektorrapport for det psykiske helsevernet

15 opp til 12 år både ved Opptrappingsplanens start i 1998 og avslutning Blant ungdom var dekningen høyere for jenter enn gutter begge år. Fra 1998 til 2008 økte dekningsgraden mer for gutter enn jenter i alle aldersgrupper. Dette bidro til å øke forskjellene mellom kjønnene for de to yngste alderskategoriene, og minke forskjellen i den eldste gruppen i opptrappingsperioden 12. Figurene under presenterer pasientenes fordeling på kjønn og alder samlet for årene 1998, 2008 og 2009, figur 3 for jenter og figur 4 for gutter. Behandlede jenter fordelt på alder, 1998, 2008 og ,5 7, ,7 3,4 3, , ,4 0,9 1, år 7-12 år år Figur 3. Dekningsgrad for jenter (per 100 innbyggere) i ulike aldersgrupper. 1998, 2008 og Samdata Sektorrapport for det psykiske helsevernet

16 Behandlede gutter fordelt på alder, 1998, 2008 og ,0 6,8 7,3 7, ,7 2,9 2 1,5 1,6 1 0, år 7-12 år år Figur 4. Dekningsgrad for gutter (per 100 innbyggere) i ulike aldersgrupper. 1998, 2008 og Fra 2008 til 2009 er veksten i ratene for jenter i de to yngste alderskategoriene noe større enn for gutter, mens guttene fortsatt har størst vekst for de eldste. Dette bidrar til en tilnærming mellom kjønnene i alle aldersgrupper siste år, men forskjellen i dekningsgrad mellom gutter og jenter er fortsatt store for barn i alderen 6 12 år; gutter har dobbelt så høy dekningsgrad (7,3 prosent) som jenter (3,6 prosent) i Henvisningsgrunn Tidligere Samdata rapporter har vist at de hyppigst forekommende henvisningsårsakene til behandling i det psykiske helsevernet for barn og unge i hele opptrappingsperioden har vært 1) hyperaktivitet/konsentrasjonsvansker 2) atferdsvansker 3) tristhet/depresjon og sorg og 4) angst/fobi. For pasienter som mottok behandling i det psykiske helsevernet i 1998, utgjorde disse fire henvisningsårsakene til sammen 58 prosent av alle pasienter 13. I 2008 utgjorde de samme årsakene til henvisning 67 prosent 14. Økningen i perioden har primært vært knyttet til barn og unge henvist for hyperaktivitet/konsentrasjonsvansker. I 2009 ble skjema for henvisning til det psykiske helsevernet for barn og unge (PHBU) i spesialisthelsetjenesten revidert, og kategoriene i det nye skjemaet er identiske med kategoriene som er benyttet i Prioriteringsveilederen for psykisk helsevern for barn og unge (Helsedirektoratet 2009). I pasientdata for 2009 har begge skjema vært i bruk i sektoren, samt at gamle skjema er benyttet for pasienter henvist før Variabelen for førstelinjens henvisningsårsak har derfor en kombinasjon av verdier fra nytt og gammelt henvisningsskjema, og data for 2009 er derfor ikke direkte sammenliknbare 13 Evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse supplerende analyser innen spesialisthelsetjenesten (Pedersen, Lilleeng, Sitter 2008) SINTEF A SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet

17 med tidligere år. I vedleggstabell 5, 6 og 7 presenteres fordelingen av henvisningsgrunn for 1998, 2008 og I tabell 6 og 7 er kategoriene i nytt og gammelt skjema så langt som mulig slått sammen. Nytt henvisningsskjema innholder imidlertid kategorier som ikke lar seg fordele etter gammelt skjema. Andelen barn henvist for hyperaktivitet/konsentrasjonsvansker og for angst/fobi eller mistanke om angstlidelse øker litt fra 2008 til 2009, mens andelen med adferdsvansker, suicidalfare og hemmet atferd har andelsmessig gått noe ned. Den nye kategorien Alvorlig bekymring for barn under 6 år kan inneholde pasienter som tidligere inngikk i en eller flere av disse kategoriene. Dette gjelder også for flere av de andre nye henvisningskategoriene. Dette gjør at det er vanskelig å si noe om endring i pasientsammensetningen fra 2008 til 2009 i forhold til psykiske lidelser, målt ved henvisningsgrunn. Vi har derfor valgt å ikke foreta videre analyser med bruk av denne variabelen i rapporten. I framtidige årganger av pasientdata, vil nytt henvisningsskjema utgjøre en stadig større andel av henvisningene. Dette vil åpne for analyser hvor henvisningsgrunn kan sammenliknes direkte mot føringer om prioriterte grupper i det psykiske helsevernet 15. I fortsettelsen ser vi nærmere på diagnosevariabelen Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom for beskrivelse av pasientenes psykiske lidelser Tilstand/diagnose Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom I det psykiske helsevernet for barn og unge benyttes et multiaksialt klassifikasjonssystem bestående av seks akser for å diagnostisere pasientene. I denne rapporten presenteres Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom for å beskrive pasientenes psykiske lidelser. Vi vil først presentere prosentfordelingen på Akse 1 for samtlige pasienter som har mottatt behandling i statistikkårene 1998, 2008 og 2009, uavhengig av når de var henvist og behandling satt i gang. Deretter vil vi skille mellom pasienter henvist samme år og pasienter henvist året før eller tidligere. Dette for å få nærmere informasjon om betydningen av lengde på behandlingen i forhold til diagnosefordelingen. Tidligere Samdata rapporter har vist at fordelingen på diagnosekategoriene endres og andelen pasienter med diagnose øker jo lengre ut i behandlingsforløpet man kommer 16. Vi benytter prosentandeler i presentasjon av diagnoseinformasjon, og ikke dekningsgrad som vi hittil har benyttet for kjønn og alder. Dette gjøres for å ha sammenliknbare tall med resultater fra tidligere Samdata rapporter, samt at tallene blir svært små når man relaterer dem til befolkningsstørrelsen Fordeling på Akse 1 for alle behandlede pasienter i året Figur 5 viser fordelingen på Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom for Opptrappingsplanens start og sluttår, samt fordelingen i Prioriteringsveileder Psykisk helsevern for barn og unge, Helsedirektoratet (IS 1581) 16 Tilstander/diagnoser i det psykiske helsevernet for barn og unge. (Sitter, 2008) SINTEF Helse A For å kunne sammenlikne de ulike år, er prosentueringen gjort i forhold til summen av pasienter som er diagnostisert, dvs at pasientene uten diagnose er holdt utenfor beregningen. Omfanget av denne gruppen er ikke tatt med i figuren, men framkommer i 15

18 Andelen diagnostiserte pasienter økte i løpet av opptrappingsplansperioden ( ) (53 67 prosent). Blant de diagnostiserte pasientene, var det også klare endringer i fordeling for de største kategoriblokkene i løpet av opptrappingsperioden; økning i andelen pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser (15 26 prosent), reduksjon i andelen med andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser (35 16 prosent) og nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser (19 15 prosent), samt økning i affektive lidelser (5 7 prosent). Bruk av Z diagnoser, som er en undersøkelses og utredningskategori, økte også betraktelig (5 20 prosent) i opptrappingsperioden. Det er kun små endringer i fordelingen på Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom siste år. Fra 2008 til 2009 ser vi en tendens til at bruk av Z diagnoser går noe ned ( 2 prosentpoeng), mens andelen pasienter i gruppen ingen diagnose påvist øker noe (1,3 prosentpoeng). Det er en svak vekst i andelen pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser (+0,6 prosentpoeng) og utviklingsforstyrrelser (+0,7 prosentpoeng), mens andelen pasienter med andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser går noe ned (0,7 prosentpoeng) Diagnose og kjønn Figur 6 som presenterer diagnose fordelt på kjønn i 2009, viser at diagnosefordelingen er svært ulik for gutter og jenter. Blant gutter utgjør hyperkinetiske forstyrrelser den største diagnosekategorien med en andel på 31,9 prosent. For jenter utgjør denne kategorien 1,8 prosent. Andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser utgjør også en stor diagnosekategori blant gutter (17,1 prosent), men også blant jenter er dette en relativt stor diagnosegruppe (14,4 prosent). Blant jenter er nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser den største diagnosegruppen (20,3 prosent), og her har jenter nær dobbelt så høy andel sammenliknet med gutter (10,3 prosent). Jenter har også en langt høyere andel med affektive lidelser (11,6) enn gutter (3,9 prosent). I vedleggstabell 2 presenteres tilsvarende tall for En sammenlikning viser at andelen pasienter med hyperkinetisk forstyrrelser holder seg konstant for gutter, mens andelen øker noe for jenter. Mens pasienter med andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser andelsmessig går noe ned for begge kjønn siste år, øker andelen med utviklingsforstyrrelser både for gutter og jenter. For pasienter i kategorien ingen påvist diagnose ser vi også en svak andelsmessig vekst for begge kjønn, mens andelen pasienter med Z diagnoser avtar noe siste år. vedleggstabell 1, hvor prosentandelen er beregnet av totalt antall pasienter. 16

19 Organiske, symptomatiske lidelser (F00-F09) Psykisk lid, og atferdsforstyrr v/bruk av psykoaktiva (F10-F19) 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 Schizofreni og paranoide lidelser (F20-F29) 0,5 0,5 0,9 Affektive lidelser (F30-F39) 7,2 7,1 5,4 Nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser (F40 F48) 14,6 14,5 18,6 Atferdssyndromer forb. med fysiologiske og fysiske faktorer (FF50-F59) 2,1 2,1 4,0 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60-F69) 0,2 0,3 1,0 Hyperkinetisk forstyrrelse (F90) 15,4 25,9 25, Andre atferds- og følelsesmessige forstyrresler oppstått i barndommen (F91-F98) 15,9 16,6 34,8 Psykisk utviklingshemming (F70 F79) 0,2 0,4 1,0 Utviklingsforstyrrelser (F80-F89) 6,2 5,5 5,6 Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 0,2 0,2 0,4 Z-diagnoser 5,3 18,0 20,0 Annet 0,8 0,6 0,1 Ingen påvist 8,0 6,7 7,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 Figur 5. Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom.1998, 2008 og fordeling for diagnostiserte pasienter. 17

20 Organiske, symptomatiske lidelser (F00-F09) 0,0 0,1 Psykisk lid, og atferdsforstyrr v/bruk av psykoaktiva (F10-F19) 0,2 0,2 Schizofreni og paranoide lidelser (F20-F29) 0,6 0,5 Affektive lidelser (F30-F39) 3,9 11,6 Nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser (F40-F48) 10,3 20,3 Atferdssyndromer forb. med fysiologiske og fysiske faktorer (FF50-F59) 0,3 4,5 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60-F69) 0,3 0,2 Hyperkinetisk forstyrrelse (F90) 17,8 31,9 Jenter Gutter Andre atferds- og følelsesmessige forstyrresler oppstått i barndommen (F91 F98) 14,4 17,1 Psykisk utviklingshemming (F70-F79) 0,1 0,2 Utviklingsforstyrrelser (F80-F89) 2,7 8,8 Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 0,2 0,2 Z-diagnoser 18,3 17,8 Annet 0,8 0,8 Ingen påvist 8,2 7, Figur 6. Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom fordelt på kjønn fordeling for diagnostiserte pasienter. 18

21 Fordeling på Akse 1 etter henvisningsår I denne delen av rapporten undersøker vi hvordan lengde på behandlingen, målt ved henvisningsår, påvirker diagnosefordelingen for pasientene i det psykiske helsevernet for barn og unge. Tidligere Samdata rapporter har vist at jo lengre pasientene har vært i behandling, jo større er andelen som er diagnostisert. I opptrappingsperioden økte andelen med diagnose både blant pasienter som hadde mottatt behandling i et år eller mer, og blant pasienter henvist til behandling samme år 18. I tabellen under presenteres prosentfordeling på Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom for pasienter som er nyhenvist (henvist i statistikkåret) og overførte pasienter (henvist året før eller tidligere), for årene 1998, 2008 og Figur 7 gir en grafisk fremstilling av hvordan diagnosefordelingen er for nyhenviste og overførte pasienter i Tabell 3. Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom fordelt på nyhenviste og overførte pasienter. 1998, 2008 og Henvist 1998 Henvist før 1998 Henvist 2008 Henvist før 2008 Henvist 2009 Henvist før 2009 Ingen påvist diagnose 12,5 4,9 9,3 5,9 10,7 7,2 Organiske, inkl symptomatiske lidelser (F00 F09) 0,2 0,3 0,1 0,1 0,0 0,1 Psykisk lid. og atferdsforstyrr v/bruk av psykoaktive stoffer (F10 F19) 0,3 0,1 0,2 0,2 0,3 0,1 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser (F20 F29) 0,9 0,6 0,5 0,5 0,8 0,4 Affektive lidelser (F30 F39) 6,2 4,8 8,9 6,6 8,2 6,9 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser (F40 F48) 22,3 17,2 14,6 14,2 15,5 14,3 Atferdssyndromer forb. med fysiologiske og fysiske faktorer (F50 F59) 5,0 3,6 2,4 1,9 2,3 2,1 Personlighets og atferdsforstyrrelser voksne (F60 F69) 1,2 1,0 0,2 0,3 0,3 0,2 Hyperkinetisk forstyrrelse (F90) 8,1 19,4 14,4 30,3 15,7 30,1 Andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser oppstått i barn/ungdomsalder 31,5 37,1 12,3 18,6 11,3 17,9 (F91 F98) Psykisk utviklingshemming (F70 F79) 0,9 1,1 0,0 0,6 0,0 0,2 Utviklingsforstyrrelser (F80 F89) 3,5 5,9 2,4 6,8 3,3 7,3 Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 0,4 0,4 0,2 0,1 0,2 0,2 Z diagnoser 6,9 3,5 33,4 13,6 30,0 12,3 Annet 0,2 0,1 1,1 0,3 1,5 0,6 Sum diagnostiserte pasienter Ikke registrert diagnose på Akse 1 (% av totalt) 60,5 34,5 53,4 19,1 58,7 19,7 18 SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet I denne analysen er ikke 2009 tall korrigert for manglende data for Rikshospitalet og UPH Førde. 19

22 Organiske, symptomatiske lidelser (F00-F09) 0,1 0,0 Psykisk lid, og atferdsforstyrr v/bruk av psykoaktiva (F10-F19) 0,1 0,3 Schizofreni og paranoide lidelser (F20-F29) 0,4 0,8 Affektive lidelser (F30-F39) 6,9 8,2 Nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser (F40-F48) 14,3 15,5 Atferdssyndromer forb. med fysiologiske og fysiske faktorer (FF50-F59) 2,1 2,3 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60-F69) 0,2 0,3 Hyperkinetisk forstyrrelse (F90) 15,7 30,1 Andre atferds- og følelsesmessige forstyrresler oppstått i barndommen (F91-F98) 11,3 17,9 Psykisk utviklingshemming (F70-F79) 0,2 0,0 Utviklingsforstyrrelser (F80-F89) 3,3 7,3 Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 0,2 0,2 Z-diagnoser 12,3 30,0 Annet 0,6 1,5 Ingen påvist 7,2 10, Henvist i 2009 Henvist før 2009 Figur 7. Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom for nyhenviste og overførte pasienter fordeling for diagnostiserte pasienter. 20

23 Figuren viser at det blant nyhenviste pasienter er en langt lavere andel pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser, andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser og utviklingsforstyrrelser enn blant pasienter henvist tidligere år. Dette kan indikere at dette er diagnoser som tjenestene trenger en viss tid på å diagnostisere. For de øvrige kategoriene på Akse 1 er fordelingen mellom nyhenviste og overførte pasienter mer lik. Andelen pasienter med Z diagnoser, undersøkelses og utredningsdiagnoser, utgjør ikke uventet en langt høyere andel blant nyhenviste enn overførte pasienter. Det samme gjelder for andel pasienter uten diagnose (se i tabell 1.). Det er relativt små endringer i diagnosefordelingen (Akse 1) både for nyhenviste og overførte pasienter når vi sammenlikner 2008 og 2009 data. For nyhenviste pasienter er det en nedgang i bruk av Z diagnoser (33 30 prosent), som ligger høyt for nyhenviste pasienter. For pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser og nevrotiske /belastningsrelaterte lidelser ser vi derimot en liten økning. Det samme gjelder for ingen påvist diagnose. For pasienter som har vært i behandling ett år eller mer, er det kun små endringer i fordelingen på Akse 1. Andelen uten diagnose har gått noe opp for nyhenviste (53 58), mens endringen er marginal for overførte pasienter. Samdata Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2008 viste at en større andel av pasientene ble diagnostisert i 2008 enn i 1998 både for nyhenviste og overførte pasienter. Dette kan indikere at 1) diagnostisering skjer for en større andel av pasientmassen totalt, 2) at diagnosen settes tidligere i behandlingsforløpet og/eller 3) at andelen pasienter med relativt lange opphold har økt i perioden. Tabell 4 viser sammensetningen på pasientgruppen i 1998, 2008 og 2009; andel nyhenviste og andel overførte pasienter fra tidligere år. Tabell 4. andel pasienter behandlet i PHBU, fordelt på henvisningsår. 1998, 2008 og Henvist Henvist Henvist Henvist Henvist Henvist 1998 før før før 2009 andel pasienter 47,1 52,9 42,4 57,6 40,7 59,3 Tabellen viser at andelen nyhenviste pasienter gikk ned fra 47 til 42 prosent fra 1998 til Tilsvarende økte andelen pasienter henvist tidligere år. Fra 2008 til 2009 øker andelen overførte pasienter ytterligere. At en større andel av pasientene ser ut til å få lengre behandlingsopphold, kan bidra til at andelen diagnostiserte blir høyere ved analyser av det enkelte statistikkår, og at tilstander for pasienter med lange opphold fremstår med høyere andel i statistikken. Bruk av personidentifiserbare data hvor man kan følge pasientene over flere år, vil kunne gi et mer korrekt bilde av diagnosefordelingen for avsluttede pasienter. 21

24 1.4 4 Pasientsammensetning i PHBU helseregioner og HF områder I denne delen av rapporten settes fokus på regionale forskjeller i dekningsgrad og pasientsammensetning i det psykiske helsevernet for barn og unge. Vi presenterer også dekningsgrad for HF områdene fordelt på kjønn og alder. Figuren under viser utvikling i dekningsgrad for barn og unge i de ulike helseregionene i perioden ,0 7,0 6,9 7,3 6,0 5,7 5,9 6,3 5,0 4,0 3,0 2,0 3,0 2,0 2,1 1,6 1,4 3,3 2,4 2,2 1,7 1,6 3,6 2,5 2,6 2,0 4,1 2,7 2,8 2,4 2,1 4,3 3,0 2,5 2,3 4,6 3,2 3,3 2,7 2,5 5,1 3,6 3,7 3,2 3,0 4,0 3,7 3,2 4,3 4,4 3,8 3,4 4,7 4,5 4,1 3,5 4,9 4,7 4,2 3,7 5,2 5,0 4,3 4,1 1,0 0, Helse Sør-Øs Helse Ves Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Figur 8. Utvikling i dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) i helseregionene Når man studerer behandlingsrater i helseregionene i det psykiske helsevernet for barn og unge i opptrappingsplansperioden, ser man at forholdet mellom regionene er tilnærmet uforandret fra Helseregion Nord lå i hele perioden langt over de andre regionene i dekningsgrad, mens region Sør Øst som på grunn av sin størrelse lå på eller over landsgjennomsnittet, hadde nest høyeste dekningsgrad samtlige år. Helseregion Midt Norge lå noe over region Vest i store deler av perioden. Størst prosentvis vekst i behandlingsrater hadde helseregion Vest (164 prosent) og Midt Norge (163 prosent) fra 1998 til Forskjellene i dekningsgrad mellom regionene ble imidlertid mindre i opptrappingsperioden (CV har gått ned fra 0,35 til 0,29). Fra 2008 til 2009 ser vi en fortsatt vekst i dekningsgrad i alle regioner, sterkest i region Vest (11 prosent) og svakest i Midt Norge (2,4 produsent). Forskjellene mellom regionene avtar litt (CV gikk ned fra 0,29 til 0,28), noe som primært skyldes en større vekst i helseregion Vest enn i de øvrige regionene. 22

25 1.4.1 Geografiske variasjoner i behov HF områder Geografiske variasjoner i forbruk av spesialisthelsetjenester kan være knyttet til ulike forhold som kapasitet i tjenestene, produktivitet, historiske føringer og utforming av kommunale tjenestetilbud. Variasjon i behovet for tjenester vil også kunne være en mulig forklaringsfaktor. I denne delen av rapporten ser vi nærmere på geografiske variasjoner i befolkningens behov for helsetjenester, og presenterer en sammenstilling av forbruksrater i PHBU (2008) med en behovsindeks, basert på Magnussen utvalgets beregninger av ressursbehovet i de regionale helseforetakene (NOU 2008:2). I NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak utarbeidet Magnussen utvalget nye kostnadsnøkler for fordeling av statlige midler til somatikk, psykisk helsevern og rus. I beregning av ressursbehovet fant utvalget at sosiale og økonomiske indikatorer har betydning for befolkningens psykiske helsetilstand og forbruket av helsetjenester. Utvalgets analyser viste at alder, andel barn som bor med en foreldre, barnevernstiltak og andel uføretrygdede hadde betydning for barn og unges behov for tjenester fra det psykiske helsevernet. Disse forholdene ble inkludert i utvalgets behovsnøkkel. For nærmere beskrivelse av variablene som inngår behovsindeksen, se vedleggstabell 8. I Samdata Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2008 (kapittel 9) ble Magnussen utvalgets behovsindeks for PHBU presentert per helseforetaksområde. Vi benytter disse tallene sammen med data for forbruk av tjenester for Forbruk blir her definert som pasienter per innbyggere i HF området. Vi må ta forbehold i forhold til eventuelle endringer i variablene som inngår i indeksen etter at den ble laget (basert på gjennomsnitt for 2005 og 2006). I figur 9 presenteres Magnussen utvalgets behovsindeks og bruk av tjenester i det psykiske helsevernet for barn og unge per helseforetaksområde. Landsgjennomsnittet er her satt lik 1. Ved verdi > 1 antas befolkningen i kommunene i HF området å ha større behov for tjenester fra PHBU enn gjennomsnittsbefolkningen på landsbasis. Ved verdi < 1 har befolkningen lavere behov for tjenester fra PHBU. På samme måte vil forbruk større eller mindre enn 1 gjenspeile positivt eller negativt avvik i forhold til gjennomsnittlig forbruk for landet. 20 På grunn av endringer i inndeling av HF områdene fra 2008 til 2009, benyttes 2008 tall. Data er hentet fra tabell 8.3 i Samdata Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten Tall for Østfold HF område er korrigert pga av feil i 2008 tall. 23

26 Østfold HF-område Akershus HF-område Asker og Bærum HFområde Oslo og Follo HF-område 0,89 0,83 0,95 0,95 0,89 0,96 0,99 1,05 Innlandet HF-område 1,05 1,16 Buskerud HF-område 0,86 1,00 Ringerike HF-område Blefjell HF-område Vestfold HF-område Telemark HF-område Sørlandet HF-område 1,05 1,04 1,04 1,05 1,10 1,09 1,06 1,01 1,34 1,32 Stavanger HF-område 0,60 0,90 Fonna HF-område Bergen HF-område 0,82 0,86 0,95 0,96 Førde HF-område 0,92 1,06 Sunnmøre HF-område Nordmøre og Romsdal HF-område St.Olavs Hospital HFområde Nord-Trøndelag HFområde 0,72 0,84 0,88 0,96 1,02 1,01 1,01 1,17 Helgeland HF-område 1,11 1,33 Nordland HF-område 1,08 1,59 UNN HF-område 1,09 1,29 Finnmark HF-område 1,14 1,62 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80 Behovsindeks PHBU Forbruk PHBU 2008 Figur 9. Behovsindeks (Magnussen utvalget) og forbruk i PHBU Helseforetaksområder. Landsgjennomsnitt =1. 24

27 Figuren viser at forbruket i flere HF områder tenderer til å samvarierer med behovet for tjenester fra det psykiske helsevernet. En enkel korrelasjonsanalyse viser at det er en klar signifikant sammenheng mellom behovsindeksen og forbruksindikatoren som er benyttet for PHBU (Pearsons r=0,76). For 18 av 23 foretaksområder avviker forbruk og behov i samme retning i forhold til landsgjennomsnittet. Vi ser også til dels regionale mønster i forholdet mellom behov og forbruk. Mens alle helseforetaksområder i helseregion Nord både har høyere forbruk og behov enn landsgjennomsnittet, har tre av fire HF områder i helseregion Vest lavere behov og forbruk enn gjennomsnittet for landet. Både i region Vest og region Midt Norge har tre av fire foretaksområder lavere forbruk enn behov, mens i helseregion Sør Øst er det med unntak for to HF områder enten høyere forbruk enn behov eller tilnærmet sammenfall mellom de to indikatorene. Figur 10 illustrerer samvariasjonen mellom forbruk og behov i HF områdene. Her ser vi at de fleste HF områder er plassert i øvre høyre kvadrant (forbruk og behov over landsgjennomsnittet) eller nedre venstre kvadrant (forbruk og behov under landsgjennomsnittet). Kun i ett foretaksområde er forbruket over og behov under landsgjennomsnittet (nedre høyre kvadrant), mens i to områder ser vi kombinasjonen forbruk under og behov over landsgjennomsnittet (øvre venstre kvadrant). 25

28 Figur 10. Forbruk i PHBU i 2008 og behovsindeks Helseforetaksområder. Landsgjennomsnitt =100. (Magnussen utvalget) Dekningsgrad fordelt på kjønn helseregioner Tabellen under viser regionale variasjoner i dekningsgrad fordelt på kjønn ved Opptrappingsplanens start i 1998 og avslutning i 2008, samt ett år etter i Tabell 5. Dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) i helseregionene, fordelt på kjønn. 1998, 2008 og Gutt Jente Gutt Jente Gutt Jente Helse Sør Øst 2,3 1,9 5,4 4,4 5,7 4,7 Helse Vest 1,5 1,2 4,3 3,2 4,6 3,4 Helse Midt Norge 1,7 1,4 4,7 3,6 4,9 3,7 Helse Nord 3,9 3,1 7,4 6,4 7,8 6,7 Totalt 2,1 1,8 5,3 4,2 5,6 4,5 I samtlige regioner hadde gutter gjennomgående høyere dekningsgrad enn jenter både i 1998 og Veksten i behandlingsratene i opptrappingsperioden var større for gutter enn jenter i tre av fire regioner, størst var veksten i helseregion Vest. I helseregion Nord var veksten størst for jenter. I 2009 fortsatte samme utvikling, med høyere rater for gutter enn jenter i alle regioner. Fra 2008 til 2009 hadde alle regioner med unntak for Sør Øst større vekst for gutter enn jenter. For begge kjønn ser man at forskjellene mellom regionene ikke er endret i perioden. Både for jenter og gutter er dekningsgraden høyest i helseregion Nord, deretter kommer regionene Sør Øst, Midt Norge og Vest. De regionale forskjellene er blitt mindre både for jenter (CV 1998=0,45 og CV 2008=0,32) og gutter (CV for gutter 1998= 0,46 og 2008=0,25) i opptrappingsperioden, men i 2008 og 2009 er variasjonene i dekningsgrad mellom regionene større for jenter enn gutter (CV for jenter 2009=0,32, CV for gutter 2009=0,25) Dekningsgrad fordelt på kjønn HF områder Figur 11 viser dekningsgrad for jenter og gutter i de ulike helseforetaksområdene i For samtlige HF omåder har gutter høyere dekningsgrad enn jenter. Størst er forskjellen mellom kjønnene i foretaksområdene Fonna, Østfold, Telemark, Nordmøre og Romsdal og Universitetssykehuset i Nord Norge. Motsatt har Helse Midt Finnmark HF område og Helgelandssykehuset HF område minst forskjell mellom gutter og jenter i dekningsgrad. 26

29 Sykehuset Østfold HFområde 4,5 6,0 Akershus HF-område 3,6 4,5 Oslo og Follo HF-område 4,2 5,3 Sykehuset Innlandet HFområde 5,6 6,4 Vestre Viken HF-område Sykehuset i Vestfold HFområde 4,8 4,8 5,7 6,1 Sykehuset Telemark HFområde 4,9 6,5 Sørlandet sykehus HFområde 5,3 5,9 Helse Stavanger HFområde 2,6 3,7 Helseforetaksområder Helse Fonna HF-område Helse Bergen HF-område Helse Førde HF-område 3,8 3,6 4,8 4,9 5,2 5,9 Jenter Gutter Helse Sunnmøre HFområde 3,2 4,0 Helse Nord-Møre og Romsdal HF-område 4,6 6,1 St, Olavs Hospital HFområde Helse Nord-Trøndelag HFområde 3,6 3,9 4,9 4,9 Helgelandssykehuset HFområde 6,2 6,7 Nordlandssykehuset HFområde 7,6 9,0 Univ, sykehuset i Nord- Norge HF-område Helse Finmark HF-område 5,8 7,4 7,7 8,1 Landet totalt 4,5 5,6 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Pasienter per 100 innbyggere 2009 Figur 11. Dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) i PHBU, HF områder, fordelt på kjønn

30 1.4.4 Dekningsgrad fordelt på alder helseregioner Første del av rapporten dokumenterte store forskjeller i dekningsgrad mellom de ulike aldersgruppene både ved Opptrappingsplanens start, slutt og i I denne delen undersøkes i hvilken grad disse forskjellene gjelder alle helseregioner. Tabell 6. Dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) i helseregionene, fordelt på aldersgrupper og år 6 12år 13 17år 0 5 år 6 12år 13 17år Helse Sør Øst 1,1 5,0 7,7 1,3 5,2 8,1 Helse Vest 0,7 4,0 6,0 0,8 4,3 6,3 Helse Midt Norge 0,7 4,4 6,5 0,7 4,5 6,8 Helse Nord 1,1 6,7 10,7 1,1 7,1 11,2 Totalt 1,0 4,9 7,5 1,1 5,1 7,8 I figurene 12 og 13 presenteres pasientenes aldersfordeling i de ulike helseregionene i 2008 og Ved Opptrappingsplanens slutt i 2008 var det i alle regioner høyest dekningsgrad for de eldste barna, og lavest for barn i alderen 0 5 år. Dekningsgraden for førskolebarn varierte mellom 0,7 pasienter per 100 innbyggere i helseregionene Vest og Midt Norge til 1,1 pasienter i region Sør Øst og region Nord. For de to eldste alderskategoriene hadde helseregion Nord en klart høyere dekningsgrad enn de øvrige regionene, spesielt for barn over 12 år. I 2009 ser vi samme tendens som i 2008, med høy dekningsgrad for de to eldste alderskategoriene i helseregion Nord. Blant førskolebarn er dekningsgraden fortsatt høyest i helseregion Sør Øst, og i denne regionen samt i region Vest ser vi vekst siste år. For barn i alderen 6 12 år er det vekst i samtlige regioner, størst i helseregion Vest. Det er også vekst i alle regioner for ungdom, men her er veksten i dekningsgrad størst i helseregionene Midt Norge og Nord Dekningsgrad fordelt på alder HF områder I figur 14 presenteres dekningsgrad for helseforetaksområdene i 2009 fordelt på de ulike alderskategoriene. Figuren viser at det er store forskjeller mellom foretaksområdene i dekningsgrad for alle de tre alderskategoriene. For førskolebarn varierer dekningsgraden mellom 0,5 prosent av befolkningen i HFområdene Sunnmøre og Nord Trøndelag til 2 prosent av befolkningen i Vestre Viken HF område. Blant barn i alderen 6 12 år varierer behandlingsratene fra 3,6 prosent av befolkningen i Stavanger HF område til 8 prosent i Nordlandssykehusets HF område. For ungdom fra år er dekningsgraden også høyest i Nordlandssykehusets HFområde med 12,8 prosent. Laveste behandlingsrate for ungdom er på 4,9 prosent i Stavanger HF område. For øvrig ser vi at samtlige HF områder i helseregion Nord har høye behandlingsrater for barn over 6 år sammenliknet med de øvrige HF områdene. 28