1 Bærum kommune 1304 SANDVIKA Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: Erik Sennesvik 07.05.2013 Kommuneplanen 2013 2030 Uttalelse Samfunnsdel med arealstrategi Bærum Velforbund ønsker en utvikling av Bærum som bevarer et harmonisk og godt integrert samfunn med muligheter for den enkelte til å utnytte og utvikle sine ressurser. Bærums kvaliteter har vært en sammensatt boligstruktur, variert næringsliv, nærhet til natur og grønne områder og nærhet til Oslo. Bærum Velforbund tror det vil bidra til en positiv utvikling at Bærum kommune bidrar til aktive velforeninger, noe som vil styrke nærmiljøene og bidra til en positiv utvikling av kommunen. Samfunnsdelen med arealstrategi bygger på flere måter opp om disse verdiene, men ser også ut til, etter vårt skjønn, ikke å vektlegge viktige forhold i tilstrekkelig grad. Hovedkonklusjoner Integrering Det slås fast at befolkningsøkningen i Bærum er innvandrerdrevet. På bakgrunn av dette er det viktig at kommunen er bevisst på tiltak som bedrer integreringen og som hindrer en segmentering av Bærum i innvandrerområder og øvrig befolkning. Folkehelse
2 Bærum Velforbund ser klare ulemper ved å definere levekår og nærmiljø som folkehelse, både i forhold til innhold og kommunalt ansvar Barn og unges oppvekstvilkår Bærum Velforbund gir sin tilslutning til de mål og tiltak som går fram av dokumentet, men mener at dette feltet i for stor grad preges av gode vedtak og planer enn tiltak og handling. Utbyggingsmodeller Bærum Velforbund gir sin tilslutning til prinsippene om knutepunktsutbygging, men mener at forslaget i for sterk grad er knyttet til et mønster med Oslo-pendling, og i for liten grad tar hensyn til at reisemønsteret i dag er vesentlig endret. Medvirkning og medinnflytelse Kommunens administrasjon fungerer som utreder i forhold til de vedtak og mål som foreligger. Vi slutter oss derfor til forslag om å utprøve nye metoder for brukermedvirkning og medinnflytelse. Både velforeninger og andre frivillige foreninger og lag kan ha personer og grupper med høy kompetanse innenfor ulike fagfelt, som kan bidra med viktig lokalkompetanse. Disse kan bidra til et bredere og bedre beslutningsgrunnlag. Spesielt om brukermedvirkning og innbyggerinnflytelse Utfordringsdokumentet har en fyldig beskrivelse når det gjelder brukerinnflytelse, innbyggerinnflytelse og frivillighet. Bærum Velforbund er forbauset over at ikke velforeningens plass og muligheter er drøftet i denne sammenheng, ikke minst siden kommunen i samarbeidsavtalen med velforeningene anser disse å være det primære talerør for lokalbefolkningen. Om dette beror på at kommunen har gjort dårlige erfaringer med denne typen frivillighet og innbyggerinnflytelse, eller det er uteglemmelse er vanskelig for oss å ta stilling til. Bærum Velforbund mener det må være interessant for kommunen å vitalisere denne form for innbyggerinnflytelse og kontakt som en motvekt til facebookinnspill og andre individuelle innspill. Merknader til høringsdokumentet 1. Innledning Bærum Velforbund gir sin tilslutning til at det gjøres arealstrategiske valg i samfunnsdelen. Vi kommenterer dette særskilt i forbindelse med utbyggingsmodellene, men slutter oss til en strategi basert på utbygging i de kollektive knutepunktene.
3 Det legges imidlertid for lite vekt på reisene som følger av bosettingsmønsteret. Det gir begrenset verdi å bygge ut boliger ved knutepunkter som knytter Bærum til slo sentrum, når hovedmengden av skole- og arbeidsreiser skjer internt i Bærum. Skal konsentrert boligbygging ha ønsket effekt, må kommunen bidra til at knutepunktene også har en god kollektiv tilknytning til lokale områder med arbeids- og skoleplasser. I planen erstattes Levekårsforskjeller og nærmiljøkvaliteter av Folkehelse Dette er etter vårt skjønn en ufarliggjøring av et av de viktigste områdene for utviklingen av Bærum. Dette må ses på bakgrunn av den plass disse områdene har i kommunens daglige arbeid, der folkehelse har en begrenset plass. Levekårsforskjeller og nærmiljøkvaliteter omfatter mange av kommunens primæroppgaver: Boligpolitikk Bomiljø og arealdisponering Integrering av innflyttere til Norge Helsepolitikk Utdanningsområdet inkludert ansvar for ungdom på videregående skoles nivå Kultur, bibliotek og idrett Frivillige organisasjon og lokalt engasjement Vi har vanskelig for å forstå at dette er tjent med å bli rubrisert under betegnelsen Folkehelse. Vi tror dette vil kunne føre til ansvarsfraskrivelse i kommunens administrasjon og politiske styring, og at det minimaliserer en hovedutfordring i Bærum-samfunnet knyttet til befolkningens levekår. Etter vårt skjønn er det viktig at det gjøres en undersøkelse når det gjelder levekårsforskjeller i Bærum, og at dette danner grunnlag for tiltak fra kommunens side på de områder som er nevnt over. Det er ikke tilfredsstillende at dette gjøres på et seinere tidspunkt. I denne sammenheng minner vi om at innvandrere i hovedsak er lokalisert til Sandvika, Rud og Rykkinn, noe som gir spesielle utfordringer i forhold til en harmonisk utvikling av Bærum. Dette er i liten grad et spørsmål om folkehelse. 2. Om kommuneplanens samfunnsdel Vi merker oss at veksten er i sterk grad innvandrerdrevet. Dette krever at Bærum kommune har spesielt fokus på dette området og gjør det mulig med en god fordeling når det gjelder boliger for denne gruppen. Dette gir grunnlag for god integrering.
4 Det er spesielt viktig at kommunen tilrettelegger for boliger for unge og andre under etablering. Kommunen må bidra med utbygging av klausulerte utleieboliger av variert størrelse og pris. Innflytting til kommunen fra andre deler av landet og fra utlandet, gjør at innflytterfamiliene oftest består av nær familie. Ser en dette med utgangspunkt i hva tilhørighet til storfamilie betyr, noe som er gjennomgående der man kommer fra, gir dette spesielle utfordringer i forhold til trivsel og bo- og oppvekstmiljø i Bærum. V i mener det er spennende når kommunen vil ta i bruk nye metoder for medvirkning slik at kommunen kan dra nytte av kompetanse og erfaring. Vi tror dette kan gi nytt liv til blant annet nærmiljøarbeid og velarbeid. 3. Utviklingskommunen Vi gir vår tilslutning til mål og virkemidler, men vil bemerke følgende: Det er noe uklart om dette gjelder kommunen som politisk og administrativ enhet, eller kommunen som samfunn. Vi tar utgangspunkt i at det omfatter Bærum-samfunnet og imøteser en konkretisering av hva som kan ligge i de virkemidler som foreslås. Det vil bli en utfordring å finne fram til mindre, kontrollerte forsøk der frivillige erstatter hele eller deler av kommunale tjenester og oppgaver. Vi antar at noen vil ha prinsipielle motforestillinger mot dette. Å skape motivasjon for frivillig innsats er avgjørende. Dette krever tilrettelegging fra kommunens side. Som et urbant samfunn, er det en utfordring å skape interesse for og få innbyggerne til å avsette tid til, frivillig arbeid. Det kan lett bli en konkurranse om tordenskiolds soldater der de som bruker tid til frivillighet i dag, forsøkes styrt til de områdene kommunen prioriterer. 4. Folkehelse Vi viser til innledende merknader til dette punkt. Vi er oppmerksom på at man i forslaget definerer folkehelse vidt, men er redd for at viktige faktorer ville falle utenfor eller ikke gis tilstrekkelig oppmerksomhet i en oppfølgingsmelding, jfr. siste avsnitt. Gode levevilkår for alle spenner over langt flere forhold enn helse for den enkelte. Skal den foreslåtte avgrensningen kunne fungere, krever dette etter vårt skjønn en radikal omlegging av Bærum kommunes organisasjon, tjenestesteder, ansvar og politiske utvalg. Tiltakene som angis dekker ikke den alminnelige oppfatningen av hva som ligger i levekår.
5 5. Barn og unges oppvekstvilkår Bærum Velforbund gir sin tilslutning til mål og tiltak som settes, men mener beskrivelsen vi har i første rekke gir uttrykk for hva man har vedtatt at man skal ha, men at oppfølgingen har vært for svak. Spesielt gjelder dette barn og ungdom som ikke deltar i organiserte aktiviteter. Vi mener også å se at kommunens engasjement reduseres når de unge går fra den kommunale grunnskolen til fylkeskommunale videregående skoler. Dette er for øvrig et område der frivillighet i sterk grad bidrar. Skal en få optimal nytte av dette frivillige engasjementet, må kommunen bidra med tilrettelegging som for frivillighet ofte betyr å unngå tyngende økonomiske utlegg ved å utøve frivilligheten. 6. Arealstrategier Vi mener beskrivelsen av dagens situasjon, som går fram av dokumentet, er riktig og imøteser en prinsipiell avklaring når det gjelder langsiktig utvikling i arealbruken. Dette er blitt synlig de siste planperiodene ved at det skjer bolig- og næringsutbygging uten at nødvendig infrastruktur er på plass. Bærum Velforbund gir sin tilslutning til mål og tiltak slik det er beskrevet. Kravet om å begrense boligbygging utenfor en radius på 500 meter fra tog/metrostasjon gir en del utfordrninger: Etter vårt skjønn bør også næringsutvikling skje i tilknytning til gode kollektivknutepunkter. Det gir liten effekt med nevnte krav til boligutvikling, dersom man ikke kan benytte tog/metro dit man har sitt faste arbeid eller skoleplass. Formuleringen gjenspeiler dessuten for sterk vektlegging på den tradisjonelle oppfatningen om at faste reiser skjer mellom Bærum og Oslo. Daglige reiser mellom steder internt i Bærum er stort og økende, og antar vi ønsket av kommunen ut fra behov for arbeidsplasser. Det kan gi et unødvendig stort press når det kreves tog-/metrostasjon. For Bærum vil også høyfrekvente busslinjer mellom knutepunkter gi den samme effekten til lavere investerings- og driftskostnad. Ved økt fortetting, vil målet om sammenhengende grønnstruktur med stor grad av tilgjengelighet, være viktig.
6 6.1 Modeller for fremtidig arealutvikling i Bærum Bærum Velforbund ønsker ikke å gå nærmere inn på de 3 modellene som er beskrevet. De vil i ulik grad berøre forskjellige velområder i Bærum, og det er derfor riktig at velforeningene i de berørte områdene gjør en slik vurdering. Vi har følgende generelle synspunkter: Knutepunkter Det kan se ut som om knutepunkter er lagt langs de Oslorettete transportkorridorene. Dette mener vi i liten grad styrker Bærums interne behov. Vi viser her til innledende merknader og mener at knutepunkter må ha en funksjon i forhold til sine nærområder både når det gjelder transport, service og handel. Tettstedsutvikling Bærum Velforbund mener det er viktig å legge vekt på eksisterende kvaliteter ved utvikling av tettsteder i Bærum. En må ivareta behov for tilgang til friarealer, natur og lekeområder. Det må være enkelt å ta seg fram uten å bruke bil. Planlegging må vareta forskjellige behov for gående og syklende, men slik at slik dette blir en naturlig måte å ta seg fram på. Boligstruktur En utfordring for Bærum er å få en boligstruktur, ikke minst prismessig, som dekker det behov innbyggere i en moderne kommune har. I dag er det i første rekke prisnivået som er en utfordring. Dette er i stor grad markedsbestemt. I en slik situasjon har kommunen flere virkemidler o Kommunal tilrettelegging som ikke øker byggekostnadene o Kommunalt boligselskap o Tilrettelegging for en boligvekst som bidrar til å redusere prisnivået Vi mener dette er tiltak som må utredes med tanke på snarlige løsninger. Utbyggings og fortettingsområder o Utvikling av tettsteder må følges opp med tiltak for reduksjon av bilbruk i lokalmiljøet og mellom tettstedene når det gjelder skole- og arbeidsreiser. o Sandvika bør utvikles videre som byen i Bærum, men slik at eksisterende boligområder opprettholder sitt preg av å være boligmiljøer med tilgang til god infratstruktur.
7 o Bærum Velforbund er overrasket over at modellene foreslår utbygging av næringsområder i elvemiljøet til Sandviksvassdraget. Dette oppfatter vi å være i strid med politiske signaler og klare råd i forhold til å ta vare på et viktig elvemiljø i Bærum. o Utbygging av Fossumområdet vil bli en avlastning for boligbehovet i Oslo med mindre det blir vesentlig bedre vei- og kollektivløsninger mot knutepunkter i Bærum. o Avtjerna bør fremdeles være et reserveareal i forhold til boligutbygging i Bærum og vil i stor grad være avhengig av en god kollektivløsning. Med hilsen Bærum Velforbund Erik Sennesvik nestleder