Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Like dokumenter
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening

Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller

Avklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsam

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Samfunnsmedisinske metoder og ferdigheter

Samfunnsmedisinske metoder og ferdigheter

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke

Samfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Samfunnsmedisin

Ny spesialistutdanning og ny spesialitetsstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin

KURSPLAN SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN

Ny spesialitet i samfunnsmedisin vil den styrke distriktene

Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Astrid Rutherford

Samfunnsmedisinerens spørsmål. Magne Nylenna

SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?

Ny modell for spesialistutdanning for leger

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet. Bergen

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning

Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016

Innspill til organisering av Nye Moss Kommune fra kommuneoverlegene

Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar

Ny spesialistutdanning

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009

Kommunal samfunnsmedisin

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

UTDANNINGSPROGRAM FOR SPESIALITETEN SAMFUNNSMEDISIN

Miljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid

Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes rolle og ansvar

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014.

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 27/5-13 dokument1

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister

Saka er felles for alle fire RHF, og er difor ikkje skriven på nynorsk.

KOMMUNESTYRE Saknr. Tittel: 50/12 Stilling som felles kommuneoverlege i kommunene Leka, Vikna, Bindal og Nærøy

Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Samfunnsmedisin på kommunalt nivå. Meera Grepp, Terese Folgerø, Bente Bjørnhaug Pedersen, Kristian Onarheim

Spesialistutdanningen og karrieremuligheter

Kommuneoverlegen si rolle i folkehelsearbeidet. Kommuneoverlege Karsten Vingen, Ålesund

Samfunnsmedisin i for.d, nå.d og frem.d

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Høringsnotat. Forslag til regulering av spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEOVERLEGEFUNKSJONEN I KARMØY KOMMUNE

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Ny spesialistutdanning

ÅRSMELDING 1. januar desember 2012

Når kompetansen blir knapp - lederutfordringer

ÅRSMELDING 1. januar desember 2017

Deres ref Vår ref Dato 2018/3988-EIDA

Innspill til høring vedr. ny spesialitetsstruktur- og innhold Monika Kvernenes, FoU-avd. HB

ÅRSMELDING 1. januar desember 2013

INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINER I SIO. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017

Prosjekt Spesialistområdet

ÅRSMELDING 1. januar desember 2015

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER

Byrådssak /18 Saksframstilling

Legeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold»

Aust-Agder legeforening

LOVSPEIL. Fortløpende kommentarer til endringsforslag.

Aust-Agder legeforening

Spesialistgodkjenninger i 2013

Aust-Agder legeforening

Ny spesialistutdanning. Veilederkurs Sogn og Fjordane Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet.

Aust-Agder legeforening

Satsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør

Sogn og Fjordane legeforening

ÅRSMELDING 1. januar desember 2016

Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport

Finnmark legeforening

ÅRSMELDING 1. januar desember 2011

KONSEKVENSVURDERING AV HELSEDIREKTORATETS FORSLAG TIL NY SPESIALITETSSTRUKTUR

Deres ref Vår ref Dato 13/

Samfunnsmedisin i historisk og dagsaktuelt perspektiv

Nord-Trøndelag legeforening

Høring legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak

YLF - Høring - Helsedirektoratets utredning og konsekvensvurdering om fremtidig spesialiststruktur for leger

Hedmark legeforening

Østfold lægeforening

ÅRSMELDING 1. januar desember 2014

Samarbeid med helsestasjonen

Hedmark legeforening

Vest-Agder legeforening

Hedmark legeforening

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om forebyggende arbeid

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon

Transkript:

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

50 40 30 Vi ønsker at dere skal bidra her 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Behov for rekruttering Samfunnsmedisin har høyest median alder for yrkesaktive spesialister: 30 40 50 60 70 Samfunnsmedisin Arbeidsmedisin Generell kirurgi Psykiatri Allmennmedisin Anestesiologi Av 530 godkjente spesialister i samfunnsmedisin, er det bare 80 yrkesaktive under 55 år(!) Radiologi

Spesialisering hvor finne opplysninger: Helsedirektoratet: Regelverk, søknad om spesialist-godkjenning www.helsedirektoratet.no https://helsedirektoratet.no/autorisasjon-utdanning-og-godkjenning/ spesialistgodkjenning/lege/samfunnsmedisin Legeforeningens emneside for samfunnsmedisin: Regelverk, målbeskrivelse, utdanningsprogram, veiledningshåndbok www.legeforeningen.no/emner/spesialiteter/samfunnsmedisin/ Norsam fagmedisinsk forening, kursprogram www.legeforeningen.no/norsam/

Målbeskrivelse spesialiteten samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er et fag på systemnivå med fokus på hele befolkningens helse. Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid for å: ha oversikt over forekomsten av sykdom og helse i en befolkning og de samfunnsfaktorer som påvirker befolkningens helsetilstand tilrå, evaluere og eventuelt iverksette, og administrere målrettede helsefremmende tiltak bidra til god planlegging og organisering av helsetjenester på alle nivåer anbefale prioriteringer og fordeling av helseressurser basert på konsekvensanalyser utøve medisinsk faglig tilsyn med helsetjenesten i henhold til lover og forskrifter

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Gjeldende regelverk for spesialisering i samfunnsmedisin: 1. Tjeneste: 4 års samfunnsmedisinsk tjeneste* samt 1 års klinisk tjeneste 2. Veiledet utdanningsprogram med varighet 3 år (90 timer) 3. Obligatoriske kurs (9 kurs, 330 kurstimer) * Regelverk sist endret fra 9.12.2016

Spesialistutdanning hovedområder 1. Metodekunnskap 2. Forebyggende og helsefremmende arbeid 3. Kunnskapshåndtering og formidling 4. Saksbehandling 5. Planarbeid 6. Rådgivning 7. Administrasjon, ledelse, økonomi og prioritering 8. Samhandling 9. Kvalitetssikring og tilsyn 10. Internasjonalt helsearbeid 11. Helserett 12. Helseberedskap, smittevern og miljørettet helsevern

1. Samfunnsmedisinsk tjeneste Hovedkrav 4 års tjeneste i samfunnsmedisinsk stilling I tillegg 1 års klinisk tjeneste (det meste teller) Krav til tjenestetid forutsetter arbeid i full stilling Hva er samfunnsmedisinsk stilling/tjeneste? Minimum 40% samfunnsmedisinsk innhold Tjeneste i statlig og/eller kommunal forvaltning (regelverk endret 9.12.2016) Inntil ett år kan erstattes av forskning mv.

2. Veiledet utdanningsprogram En obligatorisk del av spesialistutdanningen Veiledning i grupper, i stedet for eller i tillegg til veiledning en-til-en (mester-svenn) Ivareta bredde i faget og sørge for å dekke kjernepensum Mer enn et samfunnsmedisinsk forum skal ivareta faglig diskusjon og drøfting, og har samtidig et formål å sikre progresjon i spesialistutdanningen Veiledningsmøtene skal ikke være fremlegg av kurspresentasjoner Prosjektoppgave

3. Obligatoriske kurs (330 timer) A. Introduksjonskurs i samfunnsmedisin B. Miljørettet helsevern, smittevern, helsemessig beredskap, planarbeid C. Forebygging, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid D. Kvalitetsarbeid og tilsyn E. Helserett og saksbehandling F. Administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere G. Kommunikasjon og formidling rådgivning og samhandling H. Metodekunnskap og kunnskapshåndtering I. Global helse I tillegg obligatorisk nettkurs i sakkyndighetsarbeid

Ny spesialitetsstruktur Turnus avvikles og det innføres en del 1 som en integrert del av spesialistutdanningen Alle grenspesialiteter omgjøres til hovedspesialiteter Spesialistgodkjenning bygger på oppnåelse av fastsatte læringsmål Minimum tid for spesialisering 6 6,5 år Innføres med oppstart for LIS1 fra 1.9.2017 og LIS2/ LIS3 fra 1.3.2019

Ny spesialitetsstruktur med kompetanseplattformer - Felles obligatoriske kompetansemoduler Del 3:Unik for hver spesialite t Del 3:Unik for hver spesialite t Del 2: Felles plattform for grupper av fag Del 3:Unik for hver spesialitet Del 3:Unik for hver spesialite t Del 2:Felles plattform for grupper av fag Del 3:Unik for hver spesialite t Del 3:Unik for hver spesialite t Del 3: 2-4 ½ år Del 2: 0-3 år Del 1: Felles plattform for alle Del 1: 1 ½ år Grunnutdanning Cand. Med. 6 6,5 år 8.-9.3.16

Hva medfører dette for samfunnsmedisin? Forslag til læringsmål og læringsaktiviteter er utarbeidet, ingen store endringer fra dagens regelverk Obligatoriske krav til veiledningsgruppe og kurs foreslås videreført Fortsatt krav til klinisk tjeneste utover LIS1 (turnus) Krav til individuell veiledning og formell forpliktelse for arbeidsgiver/virksomhet Legeforeningen får trolig fortsatt en sentral rolle i koordineringen og oppfølging av spesialistutdanningen i allmenn- arbeids- og samfunnsmedisin