Prinsipper, mål og regler

Prinsipper, mål og regler Ideen bak økologisk landbruk er mer enn regelverk og forbud mot kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler. Driftsformen bygger på et helhetssyn som omfatter økologiske, økonomiske og sosiale sider ved landbruksproduksjon, i lokalt og globalt perspektiv. I økologisk landbruk betraktes naturen som en helhet. Derfor har vi også ansvar for å drive landbruket slik at kulturlandskapet utgjør en positiv del av naturen. Internasjonalt er det vedtatt prinsipper og mål for driftsformen som gir grunnlag for utforming av nasjonale regler. For gardbrukerne er reglene en beskrivelse av minstekravene for produksjonen. For forbrukerne gir reglene en garanti for måten økologiske produkter er framstilt på. Økologisk landbruk bygger på kunnskap om natur og bio logiske prosesser. Det er et mål å utvikle et bærekraftig landbruk, for kommende generasjoner. Foto: Leif Arne Holme 39

Grunnlaget for driftsformen Økologisk landbruk bygger på et helhetssyn, hvor matproduksjonen settes inn i en større sammenheng. Skal vi utvikle et bærekraftig samfunn, er det viktig å ta hensyn til naturen rundt oss og til kommende generasjoner. Dette gjelder også for landbruket. Grunnlaget for et slikt bærekraftig landbruk kommer til uttrykk i målene for driftsformen. En del av husdyrbrukerne som driver økologisk, har gamle husdyrraser, som telemarkskyr (bildet), og bidrar dermed til å sikre det genetiske mangfoldet. Foto: Anita Land, Bioforsk Bærekraftig forvaltning av ressurser Landbruket er avhengig av mange ulike ressurser. Skal det være mulig å drive landbruk i all tid framover, må disse ressursene forvaltes på en bærekraftig måte. Landbrukspraksis som forbruker naturressurser i høyt tempo, hindrer kommende generasjoner i å bruke de samme ressursene. Olje og fosfor er eksempler på ikke-fornybare ressurser som også landbruket vil trenge i framtiden. I et bærekraftig landbruk er det derfor viktig å bruke lokale ressurser i stedet for ressurser fra den 40

andre siden av jordkloden. I praksis vil det for eksempel si at mest mulig av total fôrmengde bør være egenprodusert grovfôr i stedet for kraftfôr importert fra andre land. Det kan også bety å legge mer vekt på arbeidskraft og beitearealer, eller bruke tømmer fra egen skog framfor innkjøpte bygningsmaterialer til fjøsbygging. Slike ressurser er ofte fornybare, og transportavstandene blir gjerne små, slik at drivstofforbruket reduseres mest mulig. Matjorda er en lokal ressurs som det er viktig å ta godt vare på. Matjord er grunnlaget for all jordbruksproduksjon. Vi må sørge for å opprettholde jordas fruktbarhet og helst øke dens produksjonsevne gjennom den driftsformen vi driver. Dyrket areal må holdes i hevd og verken bygges ned, gro igjen eller gå ut av produksjon på andre måter. Landbruksproduksjon innebærer transport og sirkulering av plantenæringsstoffer. Plantene tar opp næring fra jord og luft, og deler av denne næringen fraktes vekk fra garden med produktene som selges. Andre deler av næringen ender som husdyrgjødsel eller planterester, noe kan dessuten ende som forurensning. I dagens samfunn kommer næringsstoffene i maten tilbake til landbruket bare i liten grad. Mye ender i stedet som kloakkutslipp til vann, mer eller mindre renset. Næringsstoffene i husdyrgjødselen spres bare i distrikter der det er husdyrproduksjon. En del av næringsstoffene i husdyr- og kunstgjødsel blir ikke tatt opp av plantene og forsvinner til luft eller vann, hvor de ender opp som forurensning. Denne næringen er det også vanskelig å resirkulere. I en bærekraftig matproduksjon må mest mulig av disse næringsstoffene føres tilbake til landbruket, slik at de kan brukes på nytt. Kompostert husholdnings avfall og humanurin er eksempler på ressurser som kan gi verdifull plantenæring. Jordbruket som økosystem For å kunne utvikle et bærekraftig landbruk må en ta utgangspunkt i økologi. Ved å ta i bruk naturens egne prinsipper har vi mulighet til å utvikle bærekraftige økosystemer i matproduksjonen. Men i utgangspunktet er jordbruk å ødelegge for den naturlige utviklingen i de naturlige økosystemene. Naturlige økosystemer preges av utvikling mot større mangfold. I jordbruket er det derimot gjerne ønskelig med enkle økosystemer, i form av monokulturer med bare én vekst. Gjennom jordarbeidingen om våren starter økosystemet på nytt, med naken jord. Likevel er det mange prinsipper fra økologien en kan ta i bruk, og som kan vise seg i praksis gjennom jorddekking, samplanting, vekstskifte, organisk gjødsel, forebyggende planteverntiltak, bruk av nyttedyr som direktetiltak osv. Agroøkologi brukes som betegnelse på studiet av samspillet mellom planter, dyr, mennesker og omgivelsene innenfor landbrukssystemet. Agroøkologi inkluderer elementer fra agronomi, økologi, sosiologi og økonomi og forsøker å se alle nivåer, fra skiftenivå til globalt nivå, i sammenheng. En slik tverrfaglighet blir stadig mer nødvendig for å kunne løse de stadig mer kompliserte spørsmålene knyttet til bærekraftig matproduksjon. Les mer om økologi i Vg3-boka Naturforvaltning. Biologisk mangfold For å opprettholde stabile jordbruksøkosystemer er biologisk mangfold viktig. I jordbruket ønsker vi likevel gjerne å dyrke bare én kulturvekst, for eksempel bygg. På husdyrgarder finnes det ofte bare én dyreart, og kanskje bare én aldersklasse av denne, for eksempel slaktekyllinger. Dette gir stor sårbarhet for ulike negative påvirkninger, for eksempel sjukdomssmitte. Et bærekraftig landbruk bygger på størst mulig biologisk mangfold og dermed stor robusthet. Vekstskifte er ett eksempel på slikt biologisk mangfold. Det muliggjør et allsidig kulturlandskap med leveområder tilpasset ulike organismer, blant annet fugler, insekter og planter. Et allsidig kulturlandskap gir også plass til åkerkanter og åkerholmer, åpne bekker og små vanndammer, steingjerder og leplantinger, noe som bidrar til varierte leveområder for mange organismer. Biologisk mangfold omfatter også genetisk mangfold i form av ulike plantesorter og ulike husdyrraser. Foredling og avl i landbruket har ført til kraftig reduksjon i den genetiske allsidigheten 41

som preget fôr- og matproduksjonen tidligere. Bevaring og bruk av eldre, lokale plantesorter og husdyrraser med positive egenskaper er en viktig del av et bærekraftig landbruk. Les mer om tap av biologisk mangfold i Vg3-boka Naturforvaltning. Vekstskifte All jordbruksproduksjon griper inn i naturlige økosystemer. Dyrking av kulturvekster er på mange måter en styrt økologisk ubalanse. Et variert vekstskifte vil bidra til at jordbrukssystemet etterligner naturens mangfold og variasjon. Dette gjør fôr- og matproduksjonen mer robust og bærekraftig. Problemer i form av blant annet ugras, skadedyr og sjukdommer dukker opp ved manglende vekstskifte, for eksempel floghavre og kveke, potetcystenematode og tørråte. Vekstskiftet påvirker plantenes næringsforsyning positivt ved at ulike planter utnytter plantenæringen forskjellig og i ulik jorddybde. Ved å veksle mellom nærende og tærende vekster kan en utnytte jordas produksjonskapasitet best mulig. Nærende vekster er nitrogenfikserende belgvekster og flerårige engvekster som bygger opp innholdet av organisk materiale. Tærende vekster er næringskrevende åkervekster med begrensede rotsystemer. Et vekstskifte med flerårig eng og oppbygging av organisk materiale i jorda gir god jordstruktur. Jordlivet blir også mer variert med variasjon i vekstskiftet. Veksling mellom ulike kulturer hindrer oppformering av mange ugras, skadedyr og sjukdommer. Et variert vekstskifte, hvor ulike kulturplanter avløser hverandre på det samme skiftet, er nødvendig i et bærekraftig landbruk. De fleste kulturplantene gir bedre avlinger i et vekstskifte enn ved ensidig dyrking. Et vekstskifte med flerårig eng gir grunnlag for minst mulig tap av matjord ved vind- og vannerosjon. Lokal tilpassing av vekstskiftet er nødvendig, både med hensyn til sorter og arter. Les mer om vekstskifte fra s. 166. Husdyrvelferd Husdyra er medskapninger som må behandles med respekt og omtanke. Lover og regler skal sikre at husdyra generelt behandles godt, har god helse og ikke lider unødig. Moderne husdyrhold hindrer i mange tilfeller husdyra i å ufolde sin naturlige atferd. I økologisk landbruk er det et ønske om et mest mulig naturlig husdyrhold som i størst mulig grad er tilpasset dyras naturlige behov. Målet er å gi dyra god livskvalitet og god helse. En slik tilpassing påvirker både forholdene i husdyrrommene, fôringen og stellet ellers. En viktig del av dette er kravet om at alle dyr skal kunne bevege seg utendørs, både for mosjon og for fôropptak. Les mer i kapitlet Husdyrvelferd. Bakgrunn og mål for norske regler I innledningen til det norske regelverket for økologisk landbruk (Veileder A) beskrives idébakgrunn og mål for driftsformen. Målene gir driftsformen en klar utviklingsretning, hvor bruk av lokale, fornybare ressurser er viktig, og hvor jord, planter, dyr og mennesker skal tas vare på. «Økologisk landbruk bygger på et helhetssyn som omfatter de økologiske, økonomiske og sosiale sidene ved landbruksproduksjonen, både i lokalt og globalt perspektiv. I det økologiske landbruket betraktes naturen som en helhet. Mennesket har et moralsk ansvar for å drive landbruket slik at kulturlandskapet utgjør en positiv del av naturen.» «Viktige målsettinger for økologisk landbruk er å: produsere matvarer med høy kvalitet, i tilstrekkelige mengder og rettferdig fordelt. forvalte naturressursene slik at skadelige virkninger på miljøet unngås, og dermed sikre jordens fruktbarhet på lang sikt. sikre genetisk mangfold og artsrikdom. skape et miljø som tilgodeser husdyras naturlige atferd og behov. sikre mest mulig resirkulering av næringsstoffer. understøtte god kontakt mellom landbruket og samfunnet ellers. arbeide for at økologisk landbruk skal gi grunnlag for en trygg økonomi for utøverne.» 42

Prinsipper og definisjon Den internasjonale organisasjonen IFOAM har vedtatt grunnleggende prinsipper for økologisk landbruk. Prinsippene dreier seg om helse, økologi, rettferdighet og varsomhet. Prinsippene er en visjon om å forbedre alt landbruk i global sammenheng, og danner grunnlaget for retningslinjer og regelverk for økologisk produksjon. IFOAM har også vedtatt en definisjon av driftsformen. Bruk av kobber mot plantesykdommer er tillatt i økologisk vindruedyrking i Sør-Europa, men har hittil ikke vært tillatt i økologisk frukt- og bærdyrking i Norge. Foto: Grete Lene Serikstad, Bioforsk Hvorfor er prinsipper og definisjon viktig? Forbrukere, produsenter og andre har behov for å vite hva økologisk landbruk er. Idégrunnlag uttrykt i internasjonalt anerkjente prinsipper og definisjon gir bakgrunn for motivasjon til å drive økologisk og å spise økologisk mat. Det gir også begrunnelse for enkeltparagrafene i det nasjonale regelverket, og angir en retning for videre utvikling av regelverket. Handelen med økologisk mat er internasjonal. For at bønder skal oppleve reglene for slik drift som rettferdige, og for at produktene skal ha 43

troverdighet hos forbrukere over landegrensene, trengs det derfor en global forståelse for hva økologisk landbruk er. Prinsippene og definisjonen er derfor vedtatt internasjonalt. På grunn av geografiske og klimatiske forskjeller er ikke alle enkeltregler helt like i alle land. Denne tilpassingen til lokale forhold gjør det svært viktig at det finnes et felles grunnlag som de ulike reglene bygger på. Prinsippene og definisjonen er vedtatt på internasjonalt nivå av generalforsamlingen i IFOAM, men har ingen formell status i forhold til offentlig regelverk for økologisk landbruk. Likevel har disse formuleringene stor betydning for utviklingen av driftsformen. Lovgivende organ på EU-nivå og nasjonalt plan lytter til det IFOAM mener, når regelverk skal vedtas. Minst like viktig er likevel den betydningen disse formuleringene har som grunnlag for motivasjon for og forståelse av økologisk landbruk for produsenter, forbrukere og andre. De fire prinsippene IFOAM har gjennomført en omfattende prosess blant medlemmene for å komme fram til prinsippene for driftsformen. Ordlyden i prinsippene er overordnet og generell, men den danner likevel grunnlaget for hva økologisk landbruk skal være i praksis. Prinsippene gjelder for landbruk i videste forstand og omfatter hvordan menneskene forvalter jord, vann, planter og dyr for å produsere, foredle og fordele mat og andre landbruksvarer. Menneskenes forhold til levende landskap, til hverandre og til kommende generasjoner blir også omtalt. Hvert prinsipp er formet som en erklæring, etterfulgt av en forklaring. De fire prinsippene brukes som en helhet og skal inspirere til handling i praksis. Helseprinsippet «Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet.» Dette prinsippet understreker at helsa til enkeltorganismer og enkeltindivider må ses i sammenheng med helsetilstanden til omgivelsene de lever i økosystemet. Helse er ikke bare fravær av sjukdom, men også fysisk, psykisk og sosial trivsel og velfungerende økosystemer. Økologisk landbruk skal produsere kvalitetsmat som fremmer helse og trivsel. Derfor unngår en bruk av blant annet kjemiske sprøytemidler i produksjonen og tilsetningsstoffer som kan ha skadelige helsevirkninger, i mat. Økologiprinsippet «Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til med å bevare dem.» Dette prinsippet slår fast at produksjonen skal baseres på økologiske prosesser og resirkulering. Driften må tilpasses lokale forhold. Bruk av ressurser utenfra må reduseres ved gjenbruk, resirkulering og effektiv bruk av materialer og energi. Det er viktig at produsenter, foredlere, omsetningsledd og forbrukere verner om landskap, levesteder for dyr og planter, biologisk mangfold, klima, luft og vann. Økologisk mat inneholder ikke rester av kjemiske sprøytemidler, kunstige farge- eller aromastoffer eller genmodifiserte organismer. Foto: Anita Land, Bioforsk 44

Undersøkelser foretatt i intensive jordbruksområder viser et større biologisk mangfold på økologiske arealer enn på arealer drevet konvensjonelt. Foto: Sogn Jord- og Hagebruksskule Rettferdighetsprinsippet «Økologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljø og mulighet for livsutfoldelse.» Rettferdighet kjennetegnes ved likeverd, respekt, redelighet og ansvar for vår felles verden. Økologisk landbruk skal sørge for god livskvalitet for bønder, arbeidere, videreforedlere, forhandlere og forbrukere, bidra til nasjonal matproduksjon i alle land og reduksjon av fattigdom. Det er et mål å produsere tilstrekkelige mengder mat og andre produkter av høy kvalitet. Prinsippet framhever også at husdyra skal sikres livsutfoldelse og trivsel i samsvar med sin fysiologi og naturlige atferd. Varsomhetsprinsippet «Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner.» Dette prinsippet uttrykker en «føre var»-holdning og ansvarsfølelse for alle typer beslutninger som har betydning for valg av driftssystemer og teknikk. Ny teknologi bør tas i bruk, men bare teknologi uten for stor risiko. Teknologi hvor en ikke kjenner alle virkninger, for eksempel genteknologi, må ikke brukes. 45

Varsomhetsprinsippet hindrer ikke bruk av ny tekologi. Her brukes limfeller for å finne ut når gulrotflua svermer. Foto: Lars Arne Høgetveit, Norsk Landbruksrådgivning definisjon Definisjonen av økologisk landbruk forteller hva målet for driftsformen er, og er en slags kortversjon av teksten for prinsippene. Den er utarbeidet på engelsk, etter en grundig prosess blant medlemmene i IFOAM. Den norske versjonen er oversatt og utarbeidet av de norske organisasjonene som er medlem i IFOAM. «Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne jordsmonn, bærekraftige økosystemer og folks helse. Dette systemet bygger på økologiske prosesser, biologisk mangfold og kretsløp tilpasset lokale forhold, istedenfor å være avhengig av innsatsfaktorer med uheldig effekt. Økologisk landbruk kombinerer tradisjon, innovasjon og vitenskap til gagn for vårt felles miljø og fremmer rettferdighet og god livskvalitet for alle.» Mer om de fire prinsippene for økologisk landbruk Ifoam.org: Her finner du den norske versjonen av heftet med de fire prinsippene for økologisk landbruk, med fullstendige forklaringer til hvert prinsipp Fairtrade er en internasjonal merkeordning for rettferdig råvarehandel mellom bønder og plantasjer i utviklingsland og importører i nord. Foto: Anita Land, Bioforsk 46 OkologiskLandbruk_Book.indb 46 02.07.2010 14:43:51

Regelverk for øko logisk produksjon Mattilsynet har ansvar for regelverket for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter i Norge. De norske reglene er i tråd med EUs forordning for slik produksjon og omsetning. Organisasjonen Debio utfører den norske kontrollen og godkjenningen av produksjonen fra jord til bord. Mattilsynet Økologisk landbruk er en del av EØS-avtalen mellom EU og Norge. Det betyr at norsk lovverk for dette er det samme som det EU-landene har. Ved endringer i EUs forordninger for økologisk landbruk må norsk regelverk tilpasses dette. De nasjonale reglene kan være verken «snillere» eller «strengere» enn EUs regelverk. Mattilsynet utarbeider de norske reglene og har offentlig tilsynsansvar for økologisk landbruksproduksjon og foredling, pakking, lagring, import og omsetning av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. De har laget tre veiledere om regelverket: en felles veileder, en for landbruksproduksjon og en for foredling, import og omsetning. Veilederne inneholder mer praktiske beskrivelser av regelverket. Reglene for økologisk landbruksproduksjon kommer i tillegg til lover, forskrifter og regler som gjelder for landbruksproduksjon generelt i Norge. Hvordan bestemmes reglene? EU-forordningen om økologisk produksjon og merking bestemmer i stor grad de norske reglene. Reglene i forordningen blir bestemt etter en omfattende prosess i hvert enkelt medlemsland. En egen komité under EU-kommisjonen, med Alt fôr til drøvtyggere må være økologisk produsert, også kraftfôr. Foto: Steffen Adler, Bioforsk 47

medlemmer fra alle EU-landene, vedtar endringer i regelverket. Her deltar Norge som observatør, med talerett, men uten stemmerett. Europeiske medlemmer av den internasjonale organisasjonen IFOAM har dannet en egen gruppe, hvor arbeid med EU-forordningen er en viktig oppgave. Gruppen er et viktig talerør for de som arbeider med økologisk produksjon i Europa, og deres meninger har stor betydning for de som vedtar forordningen. Selv om Norge ikke er med i EU, er representanter fra Norge med i dette arbeidet, både fra myndighetene og fra Debio. Norske myndigheters meninger om regelverket dannes blant annet ut fra høringssvar fra mange instanser her i landet. I tillegg har Mattilsynet opprettet Regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter. Dette er et rådgivende utvalg og består av representanter fra landbruksorganisasjonene, rådgivning, forskning, landbrukssamvirket, dyrevernorganisasjoner, dagligvarehandelen, Debio og statlige instanser. Myndighetene ønsker innspill til det internasjonale regelverksarbeidet og til arbeidet med forenklinger og tilpassinger til norske forhold fra utvalget. En annen viktig oppgave for utvalget er å bidra til at regelendringer blir formidlet til næringen. Endringer i regelverket Regelverket for økologisk landbruk tar utgangspunkt i idébakgrunn og mål for økologisk landbruk. Dette er langsiktige og overordnede mål som kan være vanskelige å oppnå i dagens samfunn. Reglene er utarbeidet for praktisk drift i dag og er laget for å forene viktige mål med hva som er praktisk mulig. Det er viktig at regelverket er langsiktig, og at endringene er forutsigbare, slik at produsentene for eksempel kan bygge husdyrrom og vite at det forblir godkjent i minst 10 15 år. Reglene vil likevel endres over tid, etter hvert som det er mulig å nærme seg de langsiktige målene. For eksempel har tillatt andel konvensjonelt fôr blitt redusert i takt med økningen av mengden økologisk fôr som er tilgjengelig. Tidligere var det tillatt med 10 20 % konvensjonelt fôr til både drøvtyggere og enmagete dyr. Nå skal alt fôr til drøvtyggere være økologisk. Små endringer i regelverket skjer ofte. For å være oppdatert er det derfor viktig å følge med når nye utgaver av regelverket offentliggjøres fra Mattilsynet og Debio. Debio Mattilsynet har en avtale med organisasjonen Debio om gjennomføring av den praktiske kontrollen på gardsbruk, i fiskeoppdrett, hos importører og de som driver med videreforedling og omsetning. Debio kontrollerer at det offentlige regelverket for økologisk produksjon overholdes. På områder der det ikke finnes offentlig regelverk, har Debio egne, privatrettslige regelverk. Debio er en virksomhet med landsdekkende organisasjoner som medlemmer. De representerer Ø-merket er forbrukernes garanti for at en vare er produsert i henhold til regelverket for økologisk produksjon. Debio eier merket og godkjenner for bruk av det på økologiske varer og kombinasjonen Ø-merke/Demeter på biodynamiske varer. Mer om internasjonalt regelverk om økologisk landbruk Mattilsynet.no/okologisk/internasjonalt: Her finner du mer informasjon om det internasjonale arbeidet med regelverk og lover for økologisk landbruk. 48

hele verdikjeden fra jord til bord og har tilknytning til tre kategorier: primærproduksjon foredling, import og omsetning miljø, dyrevern og forbruk Hvordan få debio-godkjenning? Produsenter og andre som ønsker å produsere og markedsføre produkter som økologiske, tar kontakt med Debio for kontroll og godkjenning. Debio foretar inspeksjoner på alle gardsbruk, oppdrettsanlegg for fisk og de ulike bedriftene som er med i ordningen. Vekstskifteplan, helsekort, gjødslingsplan og annen informasjon om driften på garden danner grunnlaget for en driftsbeskrivelse, som igjen er nødvendig for å få godkjenning. Denne godkjenningen er en forutsetning for å kunne si at et produkt er økologisk, og for å kunne bruke Ø-merket på produktet. Debio garanterer at Ø-merkete varer er produsert på en mest mulig miljøriktig og bærekraftig måte, i tråd med det offentlige regelverket for økologisk produksjon. Alle som får en godkjenning, blir fulgt opp med årlige inspeksjoner og kan i tillegg få uanmeldte besøk. Debio har jevnlig kontakt med produsentene for å veilede om reglene og for å kontrollere at produksjonen foregår som den skal. Godkjenning av foredling, omsetning og import av økologiske varer Debio kontrollerer også virksomheter innenfor foredling og omsetning og blant importører. Godkjent merking, sporbarhet og produksjon i tråd med internasjonale regler er viktige stikkord for godkjenning av slike virksomheter. For å kunne bli solgt som godkjent økologisk i Norge må importerte varer være kontrollert i produksjonslandet, av instanser som godkjenner ut fra tilsvarende regelverk som det norske. Blir det oppdaget ulovligheter, melder norske myndigheter fra til myndighetene i eksportlandet. Importerte varer selges ofte i flere land samtidig, så det hender at Ø-merket står sammen med for eksempel det svenske KRAV-merket og det danske Ø-merket på slike varer. Fra 2010 er det obligatorisk med EU-logo på økologiske produkter i EU/EØSlandene. Nasjonale merker kan stå sammen med denne logoen. Mer om debio Debio.no: Her finner du informasjon om Debios kontrollordning og Ø-merket. Du kan laste ned brosjyren Våre tjenester fra nettsiden. Økoplan Fra 2011 erstatter Økoplan driftsbeskrivelsen. Økoplan skal utarbeides av gardbrukeren, gjerne i samarbeid med en rådgiver fra Norsk Landbruksrådgivning. Planen skal være et styringsredskap for å hjelpe gardbrukerne til å lykkes med den økologiske drifta. Debio-kontrollen kan samkjøres med KSL-inspeksjon, noe som reduserer arbeidsbehovet og forenkler godkjenningsarbeidet for både produsent og kontrollør. Her fra et besøk av Debioinstruktør Kristian Ormset hos Pål og Liv Torunn Alvereng på Grytøya. Foto:Espen Seierstad, Debio 49

Hva inneholder regelverket? Regelverket for økologisk produksjon er basert på økologiforskriften. For å kunne omsette denne forskriften til praksis må en gå veien om Mattilsynets tre veiledere. Veileder a, som er felles for all godkjenningsvirksomhet, omfatter kapitler om regelverket og myndighetene som forvalter dette, om kontrollordningen og generelle krav til produksjon, merking og omsetning av økologiske produkter. Veileder B, som omfatter regler for landbruksproduksjon, har fire hovedkapitler: planteproduksjon, husdyrhold, birøkt og lister over tillatte gjødselmidler, plantevernmidler, fôrmidler, rengjøringsmidler og arealkrav for husdyr. Regler for næringstilførsel, formeringsmateriale og regulering av ugras, skadedyr og sjukdommer er viktig i planteproduksjonsdelen. Kapitlene om husdyrhold inneholder blant annet regler for fôr, sjukdomsforebygging og veterinærbehandling, fysiske inngrep og regler for husdyrrom. Veileder C omhandler regler for foredling, lagring, import og omsetning av økologiske næringsmidler og fôrvarer. Fra 2010 omfatter det offentlige regelverket også økologisk akvakultur. Regler må være «firkantete» I økologisk landbruk er det viktig med lokal tilpassing og forståelse av økologiske prinsipper. Noen kan derfor oppleve at det er vanskelig å tilpasse driften til regler som skal være like for alle land i EU. Regler må imidlertid være «firkantete», det må settes en eksakt grense for hva som er tillatt, og hva som er forbudt. Uten slike grenser mister kontrollen og godkjenningen sin troverdighet. Regelverket tillater visse tilpassinger gjennom nasjonale unntak og mulighet for å søke om dispensasjon. Et eksempel på regionalt unntak er muligheten til å bruke strekkmetall eller spaltegulv til sau. Dette er bare tillatt i Norge og Island, hvor tilgangen på halm til strø er begrenset. Dispensasjoner må det søkes om og er midlertidige, det gjelder for eksempel gjødsling med et mikronæringsstoff hvis det blir påvist mangel på dette stoffet hos kulturplantene. Den enkelte regel er minstekrav for godkjenning. Det vil si at det er fullt mulig å drive strengere og «mer økologisk» enn det som er fastsatt i regelverket. Det er viktig at noen strekker seg lenger enn regelverket. På lengre sikt kan dette være med og utvikle driftsformen videre. Per 2010 finnes det ikke detaljerte EU-regler for servering av økologisk mat i storhusholdninger som sjukehus og hoteller. Foto: Geir Ove Sætremyr 50

Økologiske produkter som selges i flere land, er merket med flere nasjonale merker. Foto: TINE Fra 1. juli 2010 er det obligatorisk å bruke den nye EU-logoen på alle ferdigpakkede økologiske produkter framstilt i EU. Nasjonale merker kan fortsatt brukes i tillegg til EU-logoen ved markedsføring og profilering av økologisk mat. Mer om det norske regelverket for økologisk produksjon Mattilsynet.no: Her finner du de tre vei lederne for økologisk produksjon og annen informasjon om økologisk landbruk 51

Sau er unntatt fra det generelle kravet om tett underlag i husdyrrom. Dyra skal likevel ha tilgang til en bekvem, tørr og trekkfri liggeplass. Foto: Inger Hansen, Bioforsk private regelverk Debio utfører også kontroll og godkjenning på grunnlag av egne, privatrettslige regelverk. Slike regelverk gjelder for områder som ikke er regulert av økologiforskriften. En godkjenning på grunnlag av disse reglene gir samme rettigheter for bruk av Debios Ø-merke. Debio har eget regelverk for økologisk skogbruk. Det omhandler produksjon og høsting, foredling, omsetning, merker og merkebruk. Dette regelverket er tilleggsregler til blant annet Levende Skog-standardene og stiller andre krav enn disse på områder som gjødsling, plantevern og grøfting. For å bli godkjent for biodynamisk drift må en følge tilleggsregler for slik drift. Dette kommer i tillegg til regelverket for økologisk produksjon. Disse reglene krever blant annet omlegging av hele garden, bruk av biodynamisk formeringsmateriale og biodynamiske preparater, kompostering av husdyrgjødselen, og dessuten er avhorning av kalver forbudt. Ved slik godkjenning kan produktene merkes med Demeter-merket i tillegg til Ø-merket. Mer om regler for økologisk skogbruk og biodynamisk landbruk Debio.no: Her kan du laste ned regelverket for økologisk skogbruk Biodynamisk.no: Her kan du laste ned tilleggsreglene for biodynamisk landbruk, med en innledning om driftsmåten 52 OkologiskLandbruk_Book.indb 52 02.07.2010 14:44:01

15 % økologisk produksjon og forbruk? Myndighetene ønsker å øke økologisk produksjon og forbruk i Norge og har satt konkrete mål for en slik satsing. De ønsker at økologisk landbruk skal være en spydspiss i utviklingen av et mer miljøvennlig landbruk i Norge. Myndighetene vil også at forbrukere som ønsker det, skal kunne kjøpe økologiske produkter. Etterspørselen bør dekkes mest mulig av norske produkter. For at en skal kunne nå disse målene, er det vedtatt en rekke virkemidler som angår produksjon, omsetning og forbruk. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk lanserte handlingsplanen for økologisk produksjon i 2009, blant annet ved å bake økologisk brød sammen med Øystein Løvlie i Godt Brød. Foto: Randi Berland Frøseth, Bioforsk Lovbeskyttet begrep De første årene vokste økologisk landbruksproduksjon fram uten hjelp fra det offentlige. Det samme gjorde kontrollvirksomheten og omsetningen av slike varer. Myndighetene bidrog etter hvert med økonomisk støtte. I 1995 fastsatte Landbruks- og matdepartementet en forskrift for produksjon og merking av økologiske landbruksvarer. 53

«Økologisk landbruk» ble et lovbeskyttet begrep, og økologiforskriften slo fast at varer som ble merket som «økologiske», måtte oppfylle kravene i regelverket. Dette var et stort framskritt og gjorde det ulovlig å jukse med betegnelsene. En ny økologiforskrift ble vedtatt i 2005. I 2011 vil en ny forskrift være på plass. Offentlig mål om økologisk produksjon og forbruk Allerede i 1995 ble det vedtatt offentlige mål for økologisk produksjon i Norge. Den gang var det viktig å øke omsetningen og salget av den økologiske produksjonen under økologisk merking og slik dekke etterspørselen i markedet. I Stortingsmelding nr. 19 (1999 2000) er satsing på økologisk landbruk begrunnet med: Mattrygghet og valgmuligheter for forbrukerne Økte inntektsmuligheter for landbruket Positive miljøeffekter Overføringsverdi til det konvensjonelle landbruket Regjeringserklæringen fra oktober 2009 angir at det er et mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge skal være økologisk i 2020. Det betyr at det skal drives økologisk produksjon på 15 % av det samlede norske jordbruksarealet, og at 15 % av det samlede husdyrholdet skal være økologisk. Både norske og importerte matvarer inngår i målet om 15 % forbruk av økologiske matvarer, og forbruket skal måles i forhold til kroneverdi. Det er viktig for myndighetene at det økte forbruket skal skje ved å ta utgangspunkt i norske varer for produkter det er mulig å produsere i Norge. Økonomisk, agronomisk økologisk! Økonomisk, agronomisk økologisk! er tittelen på handlingsplanen som Landbruks- og matdepartementet gav ut i 2009. Planen inneholder strategier og tiltak for å nå målet om 15 % økologisk produksjon og forbruk. Strategi 1: Legge grunnlag for at størst mulig andel av forbruket av økologiske matvarer kan fylles med norsk produksjon. Strategi 2: Bidra til markedsutvikling og økt forbruk av økologiske matvarer i privat og offentlig sektor. Strategi 3: Bidra til at arbeidet med å utvikle økologisk matproduksjon og -forbruk forankres i flere sektorer enn i landbrukssektoren. Handlingsplanen omfatter strategier og tiltak for mange ulike målgrupper. Primærprodusenter, rådgivere, forskningsinstitusjoner, faglag og organisasjoner, kontrollinstanser, forvaltning, viderefor edlingsbedrifter, omsetningsledd i handlingsplanen er alle disse nevnt som bidragsytere for å nå 15 %-målet. Til dette arbeidet bevilger myndighetene hvert år øremerkete midler, i størrelsesorden 100 150 mill. kr. Foruten direkte støtte til produsenter gis det tilskudd til rådgivning, utviklingsprosjekter, informasjonsvirksomhet, omsetningstiltak og organisasjonsarbeid. Direkte tilskudd til produsenter For å stimulere til økt produksjon av økologiske varer gir myndighetene tilskudd til produsenter Mer om økologiforskriften Lovdata.no: Under Landbruks- og matdepartementets forskrifter kan du søke i alfabetisk liste FOR-2005-10-04-1103: Forskrift om øko logisk produksjon og merking av økologiske landbruksvarer og næringsmidler Mer om tilskuddsordninger for økologisk drift www.slf.dep.no: Statens landbruksforvaltning har nettsider om økologisk landbruk, hvor du blant annet finner veiledningshefter med oversikt over direktetilskuddene til produsenter 54

Ved omlegging til økologisk dyrking av frukt og bær er omleggingstiden tre år, før produktene kan høstes og selges som økologiske. For arealer med ettårige vekster er omleggingstiden to år. Foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Når myndighetene ønsker å stimulere til økt produksjon innenfor spesielle kulturer, kan de øke tilskuddet til disse kulturene. De siste årene har det vært mangel på økologisk korn til mat og fôr, og tilskuddet til slik dyrking har derfor blitt økt. Foto: Leif Arne Holme som driver økologisk produksjon, eller som er under omlegging til økologisk produksjon. Det er en forutsetning at garden kontrolleres av Debio, og at arealer og husdyr det søkes tilskudd for, er Debio-godkjent. Søknad sendes sammen med søknad om vanlig produksjonstilskudd i landbruket. Mer om handlingsplanen Lmd.dep.no: På nettstedet til Landbruksog matdepartementet, klikk på Økologisk matproduksjon. Her finner du handlingsplanen om økologisk landbruk, Økonomisk, agronomisk økologisk!, utgitt i 2009 Det gis engangstilskudd i omleggingsperioden, og årlige areal- og husdyrtilskudd etter omlegging. Tilskuddene skal bidra til å kompensere for eventuelle nye investeringer i forbindelse med omlegging, nødvendige tilleggsutgifter som kontrollavgift til Debio, økte utgifter til kraftfôr og formeringsmateriale og noe lavere avlinger og ytelse. Disse tilskuddene kommer i tillegg til ordinære landbrukstilskudd. Mer informasjon og forslag til øvelser finner du på www.nrk.no/naturbruk 55