ARENDAL KOMMUNE Plan, byggesak, utvikling og landbruk Stærk & Co a.s. Dato: 26.06.2014 Havnegaten 1 Vår ref: 2014/5325-9 4836 ARENDAL Deres ref: Arkivkode: 507/669 Saksbeh.: Jostein Aasbø Tlf.: TILLATELSE TIL TILTAK Tiltakssted: Kuviga Gnr/Bnr: 507/669 Tiltaket: Flytebryggeanlegg Tiltakshaver: Arendal Havnevesen KF Ansvarlig søker: Stærk & Co a.s. Saksdokumenter: Datert: Mottatt: Dok.ref: Følgeskriv 22.05.14 23.05.14 Søknad om tillatelse til tiltak (ett-trinns søknad) 22.05.14 23.05.14 Opplysninger om tiltakets ytre rammer 23.05.14 Søknad om dispensasjon 25.04.14 23.05.14 Gjenpart av nabovarsel 25.04.14 23.05.14 Kvittering for nabovarsling 25.04.14 23.05.14 Situasjonsplan 28.03.14 23.05.14 Gjennomføringsplan (versjon 1) 26.04.14 23.05.14 Søknad om ansvarsrett fra Arendal Havnevesen KF 22.05.14 23.05.14 Redegjørelse for sjøledninger i området 15.05.14 23.05.14 Brev hit fra Fluet Brygge AS / Juskestedet AS 13.06.14 13.06.14 Brev herfra til søker 16.06.14 Brev fra advokat Ove Andersen 23.06.14 24.06.14 Havnefogdens vedtak 23.06.14 24.06.14 Ansvarlig søker: Foretaket Stærk & Co as er sentralt godkjent for å kunne ivareta søkerfunksjonen og godkjennes med dette som ansvarlig søker for tiltaket. Søknaden kan dermed realitetsbehandles. Side 1 av 5 Kontaktinformasjon: www.arendal.kommune.no telefon: 37 01 30 00 postmottak@arendal.kommune.no Postadresse: Postboks 780, Stoa 4809 Arendal Sam Eydes plass 2 Organisasjon: Org.nr.: 940493021 IBAN: NO6730004049019 SWIFT: SPSONO22 Bank: Sparebanken Sør bankkontonr.: 3000 40 49019
VEDTAK: Med hjemmel i pbl 19-2 gis det midlertidig dispensasjon fra reguleringsplanen for så vidt gjelder fastsatte arealbruksformål for de områder der gjennomføring av reguleringsplanen forutsetter utfylling i sjø. Kommunen gir tillatelse til å anlegge flytebryggeanlegg som omsøkt. Arendal havnevesen KF innvilges ansvarsrett i tråd med søknader. Gebyr: Det påløper saksbehandlingsgebyr med kr. 11 155,-. Faktura ettersendes tiltakshaver. Nærmere om tiltaket: Tiltaket gjelder anleggelse av en tredje flytepir øst for de to eksisterende i Kuviga småbåthavn. Det er tale om en om lag 100 meter lang flytebrygge som vil gi plass til et førtitalls båter. Dispensasjonssøknaden: Fra innfestingspunktet på land og noen meter utover i sjø blir flytebryggen liggende på sjøareal som i gjeldende reguleringsplan er forutsatt utfylt og nyttet til bl.a. felles lekeplass og friområde i forbindelse med realisering av et boligprosjekt på stedet. I den anledning søkes det om midlertidig dispensasjon inntil det er aktuelt å realisere boligprosjektet (mer om dette nedenfor). Nabomerknader: Fluet Brygge AS / Juskestedet AS som er eiere av eiendommene henholdsvis Kystveien 54 og 56 (gnr/bnr 507/557 og 507/668) har i skriv 13.06.2014 til kommunen protestert mot tiltaket, i det det hevdes at tiltaket krenker eiendomsretten og innskrenker deres rettigheter knyttet til utnyttelse av sjøarealene utenfor deres eiendommer. Det opplyses at det er fremmet krav om sak for Aust-Agder Jordskifterett for å få avklart grenser og rettigheter i sjø. Det bes om at saken ikke behandles før den grenseforhold og rettigheter er avklart. Det vises i den forbindelse til Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2008/2767. Advokat Ove Andersen har på vegne av tiltakshaver gitt kommentar til merknadene hvori han bl.a. avviser at den aktuelle ombudsmannsuttalelsen har relevans for tilfellet her. Uttalelser/avgjørelser fra andre myndigheter: Havnemyndigheten v/havnefogden har i vedtak 23.06.2014 gitt godkjenning etter havne- og farvannslovgivningen. Side 2 av 5
Omsøkt ansvarsrett: Arendal Havnevesen KF søker ansvarsrett for prosjektering og utførelse av anlegget. Kommunens vurdering: Arealplanstatus/dispensasjonsbehov: Tiltaksstedet er omfattet av reguleringsplanen Kuviga av 27.01.2011 med senere endringer, deriblant endring av 13.03.2013 der et tidligere regulert privat småbåthavn (betegnet SS) ble tatt ut av planen og innlemmet i tilstøtende offentlige småbåthavn (o_ts). Bortsett fra en bestemmelse om at ytterpunkter på bryggeanlegg skal ha markeringslys (jf. pkt 5 i reguleringsbestemmelsene) er det ikke gitt bestemmelser som utfyller plankartet for så vidt gjelder området for småbåthavn. Som nevnt foran vil landfestet og de første meterne av flytebrygga blir liggende på sjøareal som er forutsatt utfylt til landareal og brukt til bl.a. felles lekeareal og friområde, og vil dermed fordre dispensasjon fra reguleringsplanen. Som det fremgår av pbl 19-2 kan kommunen ikke gi dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Videre heter det: I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, etter en samlet vurdering. Her er det tale om en rent midlertidig dispensasjon i påvente av utfylling og realisering av de regulert formål. Sak om endring av foreliggende reguleringsplan er til behandling og kan resultere i endringer av forutsetningen hva gjelder i hvilken grad sjøarealer skal omgjøres til tørt land. Forslaget går ut på å begrense utfyllingen. Dette med bakgrunn i grunnundersøkelser som viser at det kan være fare forbundet med utfylling i regulert omfang. I og med at det er tale om konstruksjoner hvor de enkelte deler kan demonteres og flyttes bør det være helt greit å innvilge dispensasjon på midlertidig basis slik det er søkt om. Plasseringsspørsmålet: I og med at det ikke er gitt bestemmelser til reguleringsplanen som sier noe om hvordan flytebryggene skal anlegges innenfor det regulerte areal for småbåthavn (o_ts) må plasseringen av denne tredje piren avgjøres av de føringer plankartet i seg selv gir og ellers vurderes ut fra lovens alminnelige bestemmelse om plassering av bygninger og konstruksjoner gitt i plan- og bygningslovens (pbl) 29-4. Form og størrelse på det regulerte areal o-ts tilsier at det er rom en tredje flytepir. I tidligere planversjon (jf omtale foran) var det gitt direkte anvisning på plassering av en slik ny tredje flytepir (som privat småbåthavn) med om lag samme plassering som den nå omsøkte, men i kortere lengde. Avstanden fra flytebryggen til nærmeste landfaste del av eiendommen Kystveien 54 er på det minste om lag 20 meter. Dybdeforholdene på stedet tilsier at eiendomsretten ikke strekker seg nevneverdig ut i sjø. Kommune kan derfor ikke se at omsøkte brygge på noen måte kan komme til å overskride eller få for kort avstand til noen eiendomsgrense. Kommunen kan derfor ikke se noe til hinder for å godkjenne løsningen som omsøkt. Side 3 av 5
Privatrettslige forhold: Kommunen kan heller ikke se at det kan være relevant å avvise saken med den begrunnelse at det er privatrettslig strid om eiendomsforhold og rettigheter. Å avvise en sak med grunnlag i privatrettslige forhold er kun aktuelt der det framstår som klart for bygningsmyndigheten at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter. Dersom det hadde vært situasjonen ville søkeren heller ikke hatt noen rettslig interesse i å få søknaden behandlet. Men i saken her fremstår det på ingen måte som klart at tiltakshaver mangler det privatrettslige grunnlaget søknaden forutsetter - kanskje heller tvert om. Den framlagte uttalelsen fra Sivilombudsmannen dreier seg om bygging over på annen manns grunn, og uttalelsen gir etter det en kan se ingen støtte til det syn at saken kan avvises. Etter dette kan en ikke se at innvendingene fra Fluet Brygge AS / Juskestedet AS på noe punkt kan imøtekommes. Ansvar, kontroll, tiltaklasser m.v.: Arendal Havnevesen KF må basere ansvarsrett på lokal foretaksgodkjenning, hvilket er søkt om. Foretaket har egenerklært nødvendig kunnskap og praksis for å kunne innvilges lokal foretaksgodkjenning/ansvarsrett for aktuelt ansvar. Kommunen slutter seg til søkers forslag til tiltaksklasser. Med hilsen Jostein Aasbø Senioringeniør Kopi til: Arendal havnevesen KF, Eydehavn havn, 4810 EYDEHAVN Fluet Brygge AS / Juskestedet AS, Juskestredet 4, 4876 GRIMSTAD Advokat Ove Andersen, Østregate 2/4, 4836 ARENDAL Side 4 av 5
Arendal kommune Postboks 780 Stoa, 4809 Arendal postmottak@arendal.kommune.no Denne meldingen gir viktige opplysninger til den som ønsker å påklage den avgjørelsen som er truffet Hvem kan De klage til? Klagefrist Rett til å kreve begrunnelse Innholdet i klagen Utsetting av gjennomføring av vedtaket Rett til å se saksdokumentene og til å kreve veiledning Kostnader ved klagesaken Klage til Sivilombudsmannen Klagen sendes til kommunen, som skal foreta en vurdering før den sendes klageinstansen, som er Fylkesmannen. Klagefristen er tre 3 uker fra den dag De mottok vedtaket. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt før fristen går ut. Dersom De klager så sent at de kan være uklart for oss om De har klaget i rett tid, bør De oppgi datoen for når De mottok dette brevet. Dersom De klager for sent, kan vi se bort fra klagen. De kan søke om å få forlenget fristen, og da må De oppgi årsaken til at De ønsker det. Dersom De mener vi ikke har begrunnet vedtaket vårt, kan De kreve en slik begrunnelse før fristen går ut. Ny klagefrist blir da regnet fra den dagen De mottar begrunnelsen. De må presisere - Hvilket vedtak De klager over - Årsaken til klagen - Den eller de endringer som De ønsker - Eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen Klagen må undertegnes. Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De kan imidlertid søke om å få utsatt gjennomføringen av vedtaket til klagefristen er ute eller klagen er avgjort (oppsettende virkning). Med visse begrensinger har De rett til se dokumentene i saken. Reglene om dette finnes i forvaltningsloven 18 og 19. De må i tilfelle ta kontakt med oss. De vil da få nærmere veiledning om adgang til å klage, om fremgangsmåten og om reglene for saksbehandlingen. De kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter reglene om fritt rettsråd. Vanligvis gjelder visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannen eller Deres advokat kan gi nærmere opplysninger om dette. Hvis vedtaket er blitt endret til Deres fordel, kan De etter forvaltningsloven ha krav på å få dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Klageinstansen vil orientere Dem om retten til å kreve slik dekning. Hvis De mener at De har vært utsatt for urett fra den offentlige forvaltnings side, kan De klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Sivilombudsmannen kan ikke selv endre vedtaket, men kan gi sin vurdering av hvordan den offentlige forvaltningen har behandlet saken, og om det er gjort eventuelle feil eller forsømmelser. Dette gjelder likevel ikke saker som er avgjort av Kongen i statsråd. Dersom De nå får Deres klage avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De derfor ikke senere bringen saken inn for Sivilombudsmannen. En eventuell klage sendes til: Arendal Kommune, Postboks 780 Stoa, 4809 Arendal Side 5 av 5