Saksutgreiing REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK. 2. GONGSHANDSAMING OG ENDELEG VEDTAK Handsamingar: Fylkesutvalet Fylkestinget Vedlegg: Høyringsfråsegnene med kommentarar og forslag til endringar i notata: Kunnskapsgrunnlaget og retningsliner Miljømessig berekraft Plandokumentet Handlingsprogrammet Forslag til justerte retningsliner og handlingsprogram ligg med som eige notat: Forslag til justerte/endra retningsliner Forslag til justert handlingsprogram Annan informasjon: Referat frå samling i styringsgruppa 20.april 2017 Planforslaget som var på høyring Saksutgreiinga då planforslaget vart fremja til høyring Planprogrammet Planprosessen, fagforedraga og høyringsfråsegnene http://www.rogfk.no/planer/naeringsplaner/regionalplan-for-sjoeareal-havbruk Bakgrunn: REGIONALPOLITISK FORANKRING Regionalplan sjøareal havbruk RPSH- er ei av dei prioriterte planoppgåvene i regional planstrategi Utsyn og Vidsyn 2013 2016. RPSH er forankra i nasjonale forvetningar til regional og kommunal planlegging: Fiskeri- og havbruksnæringane er store eksportnæringar som bidreg til aktivitet og sysselsetjing i heile landet, spesielt i mange lokalsamfunn langs kysten. Regjeringa vil leggje til rette for ein føreseieleg vekst i lakse- og aureoppdrettsnæringa, der miljømessig berekraft vil vere den viktigaste føresetnaden for regulering av næringa. Den regionale og kommunale arealplanlegginga er viktig for å sikre dei langsiktige arealbehova i fiskeri- og havbruksnæringane. Samtidig som ein set av nok areal til framtidig havbruk, må ein
optimalisere bruken av allereie tildelt areal, og ein må leggje vekt på miljøomsyn. Planlegginga må også sørgje for andre samfunnsinteresser og omsyn i kystsona. Regjeringa vil bidra med rettleiing for heilskapleg forvaltning og planlegging i sjø, og dessutan til utvikling av planverktøy og betre kunnskapsgrunnlag. KMD jobbar med ein rettleiar for arealplanlegging i sjøen, som ei utdjuping av rettleiaren til arealdelen til kommuneplanen, og ein revisjon av rundskrivet T/4-96 Ressursutnytting i kystsonen. Lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystsonen. Fylkeskommunen er med i ei rådgjevande gruppe for arbeidet. FØREMÅLET MED RPSH RPSH er ein strategisk næringsutviklingsplan kor føremålet er å leggje til rette for å auka produksjonen av sjømat innan havbruket på ein berekraftig måte. Havbruk er ei strategisk næring i Rogaland for å imøtekome trongen for omstilling frå oljeøkonomi til grøn bioøkonomi. Det er sett eit regionalpolitisk mål om å doble produksjon av sjømat innan havbruk frå 2010 til 2020, jf Akvakulturstrategien. Det nasjonale målet er ei femdobling av sjømatproduksjonen innan 2050, jf Stortingsmeldinga Verdas fremste sjømatnasjon. Planområdet er sjøarealet i Rogaland som strekkjer seg til ei nautisk mil utanføre grunnlina. Dette er verkeområdet til plan- og bygningslova og kommuneplanlegginga. Kommunane har hovudansvaret for samfunns- og næringsutviklinga. Kommunane er arealstyresmaktene. Kommunane Bjerkreim, Time og Lund har ikkje sjøareal. STRATEGISK NÆRINGSPLANLEGGING RPSH har søkjelyset på næringsareal som ei hovutfordring for å utvikle havbruksnæringa og auke produksjonen av sjømat, jf Akvakulturstrategien, og næringa sine behov for gode og lite konfliktfylte næringsareal i sjøen. RPSH har søkjelyset på planlegging i medhald av planog bygningslova og planstyring som hovudverktøyet for å løyse interessekonfliktene og avklare gode næringsareal for havbruksnæringa. Verktøya er eit samla kunnskapsgrunnlagt/kunnskapsbase om brukarinteresser og arealbruk, temakrtportalen til RPSH, retningsliner til arealplanlegginga i sjøen og handlingsprogrammet med søkjelys på kunnskapsproduksjon og oppfølging av kommunane. RPSH skal ivaretake oppgåva og ansvaret fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør. RPSH vil vera med å styrka rolla til fylkeskommunen som samfunnsutviklar, jf Regionreformen. Fylkeskommunen legg til rette for næringsutvikling med RPSH. Regionalplanen skal leggjast til grunn for verksemda til fylkeskommunen, jf 8.2 i plan- og bygningslova og pliktar fylkeskommunen til å prioritera ressursar til å gjennomføra handlingsprogrammet og til å vera rettleiar og støttespelar for kommunane i planlegginga av sjøareala som vil vera å leggje til rette for næringsutvikling innan havbruket og andre næringar. RPSH skal leggjast til grunn for kommunal planlegging, jf 8.2 i plan- og bygningslova. PLANPROSESSEN
Planprosessen har vore viktig for å mobilisera, synleggjera og spreia kunnskap om havbruksnæringa, få innsikt i alle arealbruksinteressene i sjøareala, presset på sjøareala, og i planlegging som verktøy for verdiskaping og næringsutvikling. Planprosessen har vore viktig for ei felles forståing av planlegging i medhald av plan- og bygningslova som ei verktøykasse for å leggje til rette for verdiskaping og næringsutvikling. Planprosessen har medverka til at fylkeskommunen, kommunane og sektorstyresmaktene har fått betre innsikt i og kunnskap om havbruksnæringa, utfordringane og dei samfunnsmessige ringverknadene. Næringa har vore med i heile prosessen. Planprosessen har medverka til samarbeid med og koplingar til forskinga. IRIS er prosjektleiar for eit stort forskingsprosjekt som utviklar nye sosi-miljøindikatorar og styringsverktøy for eit berekraftig havbruk, AquaAccept. Planprosessen har medverka til samarbeid og god kontakt med Kartverket, Sjødivisjonen og er ein av hovudgrunnane til at Rogaland er plukka ut som eit av tre område til å vera pilot i det nasjonale prosjektet marin grunnkartlegging og marine grunnkart i Noreg, korta til MAGIN. IRIS og Kartverket, Sjødivisjonen har vore med på mest alle tema- og fagsamlingane i planprosessen. Det har kommuneplanleggjarane og sektorstyresmaktene frå Kystverket, Fiskeridirektoratet region Sør og Fylkesmannen si miljøvernavdelinga. Representantar for alle brukar- og verneinteressene i sjøareala er invitert med i planprosessen. ORGANISERING AV PLANARBEIDET Planarbeidet har vore organisert som eit prosjektarbeid i fylkeskommunen med næringssjef Norvald Skretting som prosjektansvarleg, no næringssjef Elisabeth Faret. Prosjektleiar har vore eit tverrfagleg sekretariat. Alle ordførarane i kommunane med sjøareal har vore med i styringsgruppa med fylkesordføraren som leiar. Styringsgruppa har vore ei lokalpolitisk forankringsgruppe. Brukar- og verneinteressene, havbruksnæringa, sektorstyresmaktene og kommuneplanleggjarane har vore involvert i planprosessen i referansegruppa. Fylkeskommunen har prøvd ut ein ny metode for korleis organisera og gjennomføra eit regionalt planarbeid. Planarbeidet har vore organisert som eit prosjekt i fylkeskommunen etter PLP metoden. PLP står for prosjektleiarprosess og er ein metode Innovasjon Norge brukar mykje for å få gjennomført prosjekt. Det er ein metodikk som mellom anna gir ein fast struktur på organisering og roller. Dette kan vera ein god metode for å organisera tverrfagleg samarbeid og samhandling i fylkeskommunen og for å få inn i større grad næringsutvikling og verdiskaping i regionalt planarbeid. DEN FORMELLE PLANPROSESSEN FRAM TIL NO Godkjenning i planprogrammet. Vedtak i fylkestinget 21 april 2015: Fylkestinget godkjenner det framlagte planprogrammet for regionalplan sjøareal havbruk med desse justeringane: Den politiske styringsgruppa blir utvida med representantar, helst ordførarane, frå kommunane. Det vert understreka at referansegruppa er ei fag- og interessegruppe med høg og vid dør. Namnet på planen blir spissa til regionalplan sjøareal havbruk.
Høyring av regionalplanen. Vedtak i fylkesutvalet 20 september 2016: Fylkesutvalet fremjar forslag til regionalplan sjøareal havbruk til høyring. Høyringsfristen vert sett til 1. januar 2017. Problemstilling: Med bakgrunn i høyringsfråsegnene føreslår fylkesrådmannen endringar i RPSH. Sidan endringane er forankra i høyringsfråsegnene, meiner fylkesrådmannen det ikkje er naudsynt å leggja planen ut på ei ny høyring. Endringane vert innarbeida i planen når fylkestinget har vedteke endringane. Saksopplysingar: HØYRING AV PLANFORSLAGET Panforslaget er sendt på ei brei høyring med frist for tilbakemeldingar 1. januar 2017. Nokre ba om utsetjing til midten av januar. Det er kome inn høyringsfråsegner frå 33 organisasjonar. Forum for natur og friluftsliv har lagt fram høyringsfråsegna frå årsmøtet i 2017 for fylkestinget ved fylkesordføraren. Denne fråsegna er ikkje handsama av fylkesrådmannen. Høyringsfråsegnene er lagt ut på heimesida til fylkeskommunen. Høyringsfråsegnene er delt i desse organisasjonane: Kommunane Sjømatnæringa Næringsorganisasjonar Forsking Statlege sektorstyresmakter Kulturminneforvaltinga Naturvernorganisasjonar Friluftslivsorganisasjonar Alle har ikkje kome med høyringsfråsegner til alle tema. Høyringsfråsegnene med kommentarar og forslag til endringar er delt i fire tema og samla i notata: Kunnskapsgrunnlaget og retningslinene Handlingsprogrammet Miljømessig berekraft Plandokumentet Høyringsfråsegnene med faglege kommentarar og forslag til endringar, skreve i blått, ligg med som vedlegg i saka. Sjå dei fire temanotata. EI KORT OPPSUMMERING AV HØYRINGSFRÅSEGNENE Mange gir positive og konstruktive tilbakemeldingar. Det som vert trekt fram er planprosessen, havbruksnæringa på dagsorden i næringspolitikken, vektlegginga av
kunnskapsbasert- og dialobasert planlegging for å leggje til rette for næringsutvikling, og handlingsprogrammet med søkjelyset på meir kunnskap om naturessursane og naturgitte eigenskapar til sjøbotn og sjøareala og oppfølginga av kommunane. Naturvern- og friluftslivsorganisasjonane er særs kritisk til oppdrettsnæringa slik dei driv i dag og meiner næringa ikkje vert miljømessig berekraftig før all produksjonen føregår i lukka anlegg. Plan- og bygningslova og akvakulturlova er teknologinøytrale regelverk. Fiskeridirektoratet region Sør har kome med ei vesentleg innvending til planen. Ei slik innvending er heimla i plan- og bygningslova, jf 8.4 i plan- og bygingslova og er noko statlege sektorstyresmakter kan fremja om dei meiner planen ikkje ivaretek nasjonale interesser godt nok. Ei vesentleg innvending i høyringa tyder at Fiskeridirektoratet region Sør kan melde inn planen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om ikkje innvendinga vert imøtekome når fylkestinget godkjenner planen. RPSH OG TILHØVET TIL FYLKESDELPLAN FOR KYSTSONA, FDP, FRÅ 2002 Fylkesmannen stiller spørsmål med korleis RPSH påverkar statusen til FDP kystsona. Det same gjer Fiskeridirektoratet region Sør. RPSH kan sjåast på som ei konkret oppfølging av FDP for kystsona frå 2002 kor hovudmålet til havbruket er: Havbruk skal være en lønnsom og berekraftig næring i utvikling og vekst i Rogaland. Delmåla er Havbruksnæringene i Rogaland skal sikres gode arealer og rammebetingelser for nåværende og framtidig produksjon og Ulemper og skadevirkninger som følgje av havbruksvirksomhet skal reduserers til et realistisk minimum. RPSH er ein strategisk og målretta plan tilpassa utfordringane i havbruksnæringa. RPSH opphevar ikkje måla sett til dei andre interessene i FDP kystsona frå 2002. Desse måla gjeld til FDP kystsona blir oppheva eller revidert. FDP for kystsona er svært omfattande. I tillegg til retningsliner til offentleg planlegging og forvalting knytt til mange av verne- og brukarinteressene i sjøen er det laga mål, delmål og tiltaksplan med ansvar til kvar av interessekategoriane: Naturvern og biologisk mangfald, friluftsliv, kulturminner, strandsona, fiske, havbruk, taretråling, skjelsand, sand, grus og pukkressursar i strandsona, sjøverts infrastruktur og totalforsvaret. Det blir og eit spørsmål om korleis RP for byggeråstoff og RP for friluftsliv påverkar statusen til FDP for kystsona. RPSH er ei oppdatering av kunnskapsgrunnlaget i FDP kystsona for kystsona, som no ligg digitalt i temakartportalen til RPSH. RPSH er ein kunnskapsbase og har retningsliner til arealplanlegginga i sjøen for å avklare næringsareal til havbruksnæringa. Kunnskapsbasen har data om alle kartfesta verne- og brukarinteressene i sjøen. Kunnskapsbasen og retningslina om medverknad og involvering av alle interessene i planprosessane inneber at det breie spekteret av brukar- og verneinteressene i sjøen blir teke omsyn til i planlegginga. I 2008 kom dokumentasjonskravet i plan- og bygningslova om å opplysa om konsekvensar på samfunn- og miljø av ny arealbruk. I 2008 kom og naturmangfaldlova som set krav om å få fram samla belastning på økosystema av ny arealbruk. Lovverket sikrar omsynet til verneog brukarinteressene. Plan- og bygningslova er tydeleg på at det ikkje skal planleggjast meir enn naudsynt og det skal takast tak i uttalte utfordringar for å leggje til rette for utvikling og verdiskaping.
Kystverket spør om fylkeskommunen har ambisjonar om å revidera FDP for kystsona frå 2002. Det er regional planstrategi som avklarar kva planar som skal gjelde og kva planar som skal opphevast. I regional planstrategi for 2017 2020 er det ikkje vedtak om å avslutta, ei heller revidera FDP for kystsona. Fylkesrådmannen sine forslag til endringar med bakgrunn i høyringsfråsegnene: Innvendinga frå Fiskeririektoratet region sør med grunngjeving Fiskeridirektoratet region Sør har vesentlege innvendingar til forslag til regional plan, jf plan og bygningsloven (pbl) 8 4 andre ledd, på følgende punkt: Priortering av samfunnsinteressene sjøtransport, friluftsliv ig biologisk mangfald framom havbruk, side 46 temadata om samfunnsinteresser og tabellen der dette er fargevisualisert. Retninsline 7 andre og tredje ledd «Kommunane skal bruka kunnskapsgrunnlaget om nasjonale og regionale samfunnsinteresser innan sjøtransport, friluftsliv og biologisk mangfald og prioritera desse interessene framom havbruksnæringa. Kommunane skal ikkje plassera oppdrettsanlegg der det er registert viktige naturtypar», gyte- og oppvekstområde for fisk og ikkje i nærleiken av nasjonale laksefjrodar og vassdrag.» Påstanden side 31 om at Økosystembasert planlegging vil vera å ikkje etablera oppdrettsanlegg der det er registert viktige marine naturtypar, gytefelt- og oppvekstområde for fisk og ikkje i nærleiken av nasjonale laksefjordar og laksevassdrag. Planforslaget vil medføre vesentlege negative konsekvensar for både fiskeri- og havbruksinteressene i Rogaland. Høyringsfråsegna til Fiskeridirektoratet, region Sør er ei grundig og detaljert gjennomgang av heile planforslaget. Dei har mange konstruktive tilbakemeldingar når det gjeld faktafeil, og endeleg plan skal rette opp desse. Fråsegna kan verka som ein maktkamp om kompetanse og ansvarsområde i regional utvikling og i akvakulturforvaltinga. Det er inga lange plantradisjonar i sjøareala. Sjøareala har vore sektorstyresmaktene sitt domene. Fylkesrådmannen ser fram til at rundskrivet om lovgrunnlaget/regelverk for planlegging i kystsona vert revidert og kjem på plass. Det vil vera eit godt grunnlag for å jobba mot ei betre og god rollefoståing av hovudoppgåva til fylkeskommunen som ein samordnade, mobiliserande og koordinerande samfunnsutviklar med bruk av planlegging i medhald av plan- og bygningslova og sektorstyresmaktene som forvaltarar av sektorlovverket.
Innvedninga frå FDIR region Sør heng saman med forslaget i RPSH om ei overodna arealdisponering av sjøareala i Rogaland i raude og gule område. Fargen raud signaliserer nei område til å etablera oppdrettsanlegg og gule område tja område til å etablera oppdrettsanlegg. Trafikklysdisponeringa er forankra i Stortingsmeldingane om sjøtransport, friluftsliv og naturmangfald. Ho har eit einsidig søkelys på lakseoppdrett i opne merder og er lite framtidsretta. Inndelinga bandlegg moglegheitene for teknologiutvikling og nye marine artar. Dei raude områda bandlegg vurderingar av sameksistens mellom fleire interesser. Retningslina i punkt sju er ei direkte oppfølging av forslaget til ei inndeling av sjøareala i gule og raude område. Kommunane som samfunnsutviklar og arealstyresmakt har ei viktig rolle i å balansera dei ulike omsyna og få til ein god sameksistens mellom ulike aktivitetar og arealbruk. Kommunane skal take omsyn til nasjonale og regionale mål og føringar knytt til viktige samfunnsinteresser. Fylkesrådmannen imøtekjem innvendinga frå FDIR region sør. Det heng og saman med at fleire av høyringsfråsegnene frå kommunane og næringa kommenterar trafikklysdisponeringa av sjøareala og retningslinene i punkt 7. Trafikklysdisoneringa av sjøareala og inndelinga av sjøareala i raude nei område til havbruk og gule område til tja område til havbruk vert tatt ut av RPSH. Kva som er dei nasjonale og regionale måla og føringane til sjøarealpolitikken skal omtalast tidleg i plandokumentet. Retningsline 7, 2 ledd vert endra til: Kommunane skal take omsyn til nasjonale og regionale mål og føringar sett til sjøtransport, friluftsliv og naturmangfald i planlegginga av næringsareal til havbruksnæringa. Om det er arealbrukskonfliktar, skal samfunnsinteressene prioriterast framom havbruksnæringa. Retningsline 7, tredje ledd vert tatt ut av planen. Sjå notatet Forslag til justerte/endra retningsliner som ligg med saka. Kapitlet om miljømessig berekraft blir skreve om. Sjå forslag til diposisjon og innhald lenger ute i saka. Tema: RETNINGSLINENE Fylkesrådmannen føreslår å endra retningslinene. Samla forslag til retningsliner i RPSH ligg med i saka i notatet Forslag til justerte/endra retningsliner Endringsforslaget er forankra i: Høyringa: Ei vesentleg innvending og mange kommenterer særskilt trafikklysdisponeringa og retningsline 7, 2 ledd. Planprosessen: I høyringsforslaget er retningslinene retta mot mobilisering og synleggjering. Kommunane vart oppmoda til å setja havbruket på dagsorden i den strategiske samfunns- og næringsplanlegginga. Kommunane skal drøfta dei strategiske vala knytt til samfunnsutvikling i arbeidet med kommunal planstrategi. Fylkeskommunen har oppmoda kommunane til å setja havbruksnæringa på dagsorden i den strategiske samfunns- og næringsutviklinga med å gi innspel og uttale til dei kommunale planstrategiane. Alle kommunane har no vedteke kommunal planstrategi og om kommunane prioriterer havbruket som eit satsingsområde, vil det vera ei naturleg oppfølging med å revidera arealdelane til
kommuneplanane. Fleire av kommunane har prioritert havbruk som eit satsingsområde. Fleire av kommunane ynskjer å samarbeida om arealplanlegginga i sjøen for å leggje til rette for havbruksnæringa. No er neste fase med konkret planlegging for å avklara næringsareal. Fylkesrådmannen føreslår å endra retningslinene slik at dei er tydelege på å vera retningsliner til arealplanlegginga for å avklara næringsareal til havbruket. Retningslinene i høyringsforslaget er for vage. Ryfylkerådet seier retningslinene er for vage. Dei meiner innanføre eit så viktig regionalt satsingsområde som havbruk så kan fylkeskommunen vera tydlegare overfor kommunane. Tema: MILJØMESSIG BEREKRAFT Dei som gir uttale til planforslaget om miljømessig berekraft er særs kritiske til oppdrettsnæringa og miljøpåverknadene. Fylkesrådmannen ser at planforslaget er for dårleg opplyst om kva som regulerer oppdrettsnæringa i høve til å vera miljømessig berekraftig og om kva som er fakta når det gjeld den miljømessig berekrafta og utviklinga over tid. Fylkesrådmannen sitt forslag til disposjon og innhald til kap. Om miljømessig berekraft: 1. OM BEREKRAFT Omgrepet Økosystem Lovverket og miljømessig berekraft Plan- og bygningslova - dokumentasjonskravet Naturmangfaldlova samla belastning Akvakulturlova Akvakulturforvaltinga Tildeling av løyver Godkjenning av lokalitetar Kunnskapsbasert akvakulturforvalting - førevar Nasjonale føringar til havbruksnæringa og miljø Stortingsmeldinga om føreseileg og miljømessig berekraftig vekst Verdiskaping og kommunane System for kapasitetsjusteringar Lakselusa som styring for vekst Produksjonsområde 2. FAKTA OM HAVBRUKSNÆRINGA OG MILJØMESSIG BEREKRAFT Faktagrunnlaget blir delt inn i dei fem områda som strategien for ei miljømessig berekraftig næring frå Fiskeri- og kystdepartementet i 2009, seier havbruksnæringa verkar på naturmiljøet: Genetisk påverknad og rømming
Forureining og utslepp Sjukdom, parasittar Arealbruk Forressusar. Kvart av desse blir skildra med 1) Utvikling og status, 2) Trugsmål og 3) Tiltak. ØKONOMISKE OG ADMINSTRATIVE KONSEKVENSAR AV RPSH Forslag til handlingsprogram og gjennomføring av handlingsprogrammet ligg med i saka i notatet Forslag til justert handlingsprogram Styringsgruppa kom med innspel og synspunkt på forslag til handlingsprogram på samlinga 20. april 2017. Handlingsprogrammet er noko justert etter denne samlinga. Alle regionale planar skal ha eit handlingsprogram, jf 8-1 i plan- og bygningslova. Handlingsprogrammet skal sikre at planen/føremålet med planen blir gjennomført og må knyttast opp til budsjett og økonomiplan for å sikre økonomiske ressursar til gjennomføringa. Gjennomføring av handlingsprogrammet krev at fylkeskommunen set av om lag 300.000 kroner årleg på eige budsjett. Det krev at fylkeskommunen prioriterer arbeidsressursar til arbeidet. Det krev at fylkeskommunen får midlar frå Havbruksfondet og at desse midlane vert prioritert til gjennomføring av delprosjekta i handlingsprogrammet. Forprosjektet Nye marine grunnkart i Nye Stavanger kommune kjem opp som ei eiga sak utpå hausten 2017. Forslag til vedtak: Rogaland fylkeskommune vedtek Regionalplan sjøareal havbruk i medhald av 8.4 i plan og bygningslova med desse justeringane og endringane: Trafikklysdisponeringa av sjøareala i raude og gule område vert tatt ut av planen. Retningslinene vert endra/justert i samsvar med notatet Forslag til justerte/endra retningsliner. Handlingsprogrammet vert justert i samsvar med notatet Forslag til justert handlingsprogram. Kapitlet om miljømessig berekraft blir betre opplyst med faktainformasjon med utgangspunkt i disposisjonen i saksframlegget. Plandokumentet skal kvalitetssikrast med å rette opp faktafeil, figurar og kjelder. Plandokumentet skal få ei tydeleg struktur kor føremålet med RPSH kjem klart fram. Det skal inn informasjon om sysselsettingseffektar av leverandørindustrien. Etter at dette er gjort, får fylkesutvalget fullmakt til å godkjenne endeleg tekst. Handlingsprogrammet blir å behandle i dei årlege budsjett- og økonomiplanane.
Trond Nerdal fylkesrådmann Elisabeth Faret næringssjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur.