1
Europarådet ble opprettet i London den 5. mai 1949 og er den eldste av de europeiske samarbeidsorganisasjonene. Den har sitt sete i Strasbourg i Frankrike. Organisasjonen har i dag 47 medlemsstater med til sammen 800 millioner innbyggere. Alle europeiske land, med unntak av Hviterussland, er medlemmer. I tillegg har Canada, Japan, Mexico og USA samt den Den hellige stol observatørstatus. Europarådet skal bidra til å sikre respekt for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper i hele Europa, og er det fremste forum for regelverks og standardutvikling på disse områdene. Organisasjonens samarbeidsområder er vidtspennende d og omfatter i dag også ulike spørsmål som støtter opp under de tre kjerneområdene, bl.a. samarbeid med andre internasjonale organisasjoner og regioner, likestilling, interkulturell dialog, utdanning, lokaldemokrati, utvikling av internasjonale standarder innen kultur, media, sosiale spørsmål, helsevern, miljø og landskapsvern, barne og ungdomsspørsmål og idrett. Arbeidet i Europarådet har resultert i et nettverk av internasjonale avtaler og konvensjoner. Europarådet forvalter over 200 konvensjoner og avtaler. Det legges blant annet vekt på å fremme arbeidet med tverrkulturell dialog, likestilling, godt styresett på lokalplan og tiltak for sårbare grupper Landskapskonvensjonen k er en av de nyere konvensjonen som tar utgangspunkt kti et helhetsperspektiv, med vektlegging av lokalt selvstyre og respekt for enkeltindividet og fokus på livskvalitet og velferd innenfor et bærekraftig utviklingsperspektiv 2
Landskapet og Landskapskonvensjonen blir stadig mer aktuelt i debatten om vår tids planutfordringer I Norge har vi lagt Den europeiske landskapskonvensjons forståelse av landskap til grunn i plan- og bygningsloven av 2008, og landskapsbegrepet er tungt inne også i naturmangfoldloven og kulturminneloven. 3
Spørsmålet er om vi har klart å ta i bruk konvensjonen, dens nedenfra og opp perspektiv, og få til en helhetlig og dynamisk tilnærming til landskapsspørsmålet. Bruker vi landskapsbegrepet og konvensjonen som et verktøy for å diskutere byutvikling, høyhus, vindmøller, småkraftanlegg, overføringsledninger, klimatiltak, klimaendringer, gjengroing, hyttebygging, osv på et overordnet plannivå framfor som enkelttiltak på sektornivå. Slik at vi på en god måte klarer å håndtere at det norske landskapet er i stadig raskere endring. 4
Initiativet til landskapskonvensjonen ble tatt i 1994 og den ble vedtatt av Europarådets ministerkomité i 2000 Det er to sider ved konvensjonen som er spesielle: Den gir befolkningen rett til bred medvirkning, og den fokuserer like mye på «hverdagslandskapet» og landskap i forfall som på det vakre og spektakulære landskapet. Artikkel 3 angir de sentrale målene for konvensjonen som er å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap og å organisere europeisk samarbeid på disse områdene. Landskapskonvensjonen håndterer alt landskap uavhengig av lovverk. Det innebærer at landskap ikke er et tema i tillegg til ulike sektorhensyn, men en integrert del av dem. Konvensjonen har fokus på kvalitet, kunnskapsbaserte beslutninger, medvirkning, og åpen demokratisk planlegging, der alle interesser kommer til orde. 5
Her ser dere oppbyggingen av konvensjonen Med en innledning før det er ett sett med alminnelige bestemmelser, beskrivelse av de nasjonale tiltakene, det europeiske samarbeidet som også omfatter en europeisk landskapspris og 6
En del sluttbestemmelser 7
Norge undertegnet den europeiske landskapskonvensjonen i oktober 2000, og ratifisert den ett år senere, den 23. okt 2001 Norge var dermed det første landet som ratifiserte/forpliktet seg til å følge konvensjonen Ved å ha godkjent konvensjonen er Norge forpliktet til å følge opp på en rekke områder. Planavdelingen i Miljøverndepartementet har hatt koordineringsansvaret siden konvensjonen trådte i kraft i 2004 og fikk med seg ansvaret da avdelingen ble flyttet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er dermed øverste myndighet for Norges landskap og har ansvaret for å følge opp landskapspolitikken og landskapskonvensjonen. 8
Konvensjonen har en innledning der den peker på bakgrunnen og hvilke prinsipper konvensjonen bygger på før den definerer at Landskap " betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Den forståelsen Landskapskonvensjonen legger til grunn gjennom sin definisjon av landskap er unik Den forutsetter at vi skal tenke bredt og inkluderende. Konvensjonen definerer også andre viktige begrep som; Landskapspolitikk, Mål for landskapskvalitet, Landskapsvern, Landskapsforvaltning og tilslutt at Landskapsplanlegging betyr sterke framtidsrettede tiltak som tar sikte på å forbedre, istandsette og skape landskap. Den synes jeg er bra den inspirerer Vi skal være fremtidsrettede, tenke helhetlig og jobbe tverrfaglig. Personlig synes jeg konvensjonen legger et nytt og faglig spennende perspektiv til planlegging. Landskapskonvensjonen er ikke en vernekonvensjon, men en planleggingskonvensjon. Vi skal forbedre, istandsette og skape landskap 9
Landskapet favner både kultur og natur. Det er personlig og inkluderende fordi vi alle skaper vår egen opplevelse av landskapet på grunnlag av bruk, minner, assosiasjoner og kunnskap. Det er disse personlige erfaringene som gir landskapet dets kulturelle og sosiale verdier, i tillegg til de miljømessige og økonomiske. Jeg tror vi alle kan kjenne oss igjen i konvensjonens forståelse av hva landskapet betyr for oss. Derfor har jeg illustrert dette med et flyfoto av mitt barndoms landskap på Skillebekk i Oslo, og mellom de to markerte punktene hjemog skole var mitt hverdagslandskap. I dag er det andre barn som har sitt hverdagslandskap i by Skaper vi gode steder for dem som kan brukes, skaper gode minner og assosiasjoner, og erverver de seg relevant og positiv kunnskap gjennomsitt hverdagslandskap 10
Den europeiske landskapskonvensjonen er per mai 2014 signert av 40 land. De har signert konvensjonen og forpliktet seg til å gjennomføre tiltakene som er omtalt i de ulike artiklene. Her er gjengitt overskriftene for de nasjonale tiltakene. Der artikkel 5 angir de generelle tiltakene som skal følges opp blant annet gjennom de særlige tiltakene artikkel 6 peker på. Vi skal dermed blant annet: vurdere om landskap er godt nok ivaretatt i lovverket integrere landskap i politikk på områder som kan ha direkte eller indirekte innvirkning på landskap forbedre de faktiske kunnskapene om egne landskap utdanne fagfolk og fremme undervisningsopplegg i skoler og universiteter bidra til å bevisstgjøre folk i det sivile samfunnet, private organisasjoner og offentlige etater gi befolkningen, lokale og regionale myndigheter og andre mulighet for å medvirke i landskapspolitikken legge til rette for samarbeid over landegrensene på lokalt og regionalt nivå Landene rapporterer om framdrift og resultater hvert annet år under Europarådets konferanse om den europeiske landskapskonvensjonen. 11
Et viktig mål med konvensjonen er å styrke enkeltmenneskets og lokalsamfunnets medvirkning i arbeidet med planlegging, vern og forvaltning av landskap. Konvensjonen etablerer ansvarog rettigheter for alle til å: etterspørre landskapshensyn i omgivelsene sine engasjere seg for å ta vare på landskapskvaliteter delta når fagfolk, byråkrater og politikere diskuterer landskapets verdier ogforvaltning bidra når myndigheter innarbeider landskapshensyn i planlegging og forvaltning Landskapskonvensjonen er et viktig verktøy for å få et bredere helhetsperspektiv som setter mennesket i sentrum for utviklingen og alle har vi et ansvar for å følge opp. 12
Det er et viktig poeng at landskapskonvensjonen ikke kom ut av intet. Den kom til på bakgrunn av et initiativ i mars 1994 fra Kongressen for regionale og lokale myndigheter i Europarådet. Initiativet kom fordi mange mennesker opplever at omgivelsene deres endrer seg i stadig raskere tempo uten at de har reelle muligheter til å påvirke det som skjer. Resultatet blir i mange tilfelle at folks livskvalitet forringes ofte gradvis og nesten umerkelig. Denne erkjennelsen hadde sin bakgrunn bl.a. i det arbeidet som i mange år var gjort med stedsutvikling og ivaretakelse av de særlig verdifulle landskapene. Konvensjonen tar ikke sikte på å hindre endringer men å påvirke endringene i en retning som folk ønsker. Konvensjonen legger særlig vekt på landskapet der folk bor og arbeider og der barn vokser opp Mye av kunnskapen og verktøyene opparbeidet i det mangeårige arbeidet med by /stedsutvikling, friluftsliv og grøntstruktur, samt kulturminneforvaltning kan brukes i landskapsforvaltningen, men noe av det dekker kun deler av/har litt snevrere perspektiv enn landskapsbegrepet. 13
Det er altså ikke noe mål i landskapskonvensjonen å hindre endringer eller å fryse fast bestemte landskap. Tvert i mot skal konvensjonen hjelpe oss til å etablere et system som håndterer de endringene som uomtvistelig kommer. Slik at vi kan skape/beholde et landskap der folk ser seg tjent med å bo og arbeide. Konvensjonen forutsetter at myndighetene på alle nivåer skal legge til rette for økt kunnskap om og diskusjon av landskapet Og at vi skal ha et bevisst forhold til landskapet/ omgivelsene når vi planlegger og bygger. Det som er mest positivt med Landskapet som planleggingstema er at det er en felles arena der alle møtes på like vilkår, - leg eller lærd det ligger i definisjonen der hvordan den enkelte oppfatter landskapet vektlegges, men samtidig skal det kombineres med bevisstgjøring og kunnskap/opplæring. 14
For å fremme bevisstgjøring har vi laget brosjyrer om konvensjonen på norsk og samisk, samt landskapsprisen, og filmen Hverdagslandskapet I filmen forsøker vi å få formidlet det som har vært det norske hovedbudskapet om Landskapskonvensjonen at den er for alt landskap, men at den gjennom sin unike forståelse av landskapet kanskje er viktigst for hverdagslandskapet. Det fordi det ekstraordinære landskapet lenge har blitt ivaretatt gjennom de ulike særlovene som naturvernloven (fra 2009 naturmangfoldloven) og kulturminneloven Det nye med landskapskonvensjonen er at den setter mennesket i sentrum, ved å definere landskap som et område, slik vi mennesker opplever det på grunnlag av våre erfaringer og kunnskaper. 15
Til nå har hovedarbeidet med å øke bevisstheten, utvikle verktøy og metoder omkring landskapet vært gjort gjennom utprøving i fylkene i konkrete k prosjekter og det arbeidet fagmiljøene knyttet til universitetene (særlig UMB på Ås) og enkelte konsulentfirmaer, har gjort. Her er et knippe og jeg vil gjerne peke på Telemarkskanalen som nå er organisert som en Regional park en samarbeidsform som også er utviklet som del av landskapskonvensjonsarbeidet k Det har også blitt laget en del veiledere knyttet til landskapsanalyse og landskap som tema i konsekvensutredninger. Her har Riksantikvaren, NVE og Miljødirektoratet gjort mye. I tillegg har faktisk de etatene som står for noen av de største inngrepene i landskapet bidratt mye med å utvikle metoder og verktøy for å vurdere landskapet. Her har Vegvesenet vært et svært godt forbilde i sitt systematiske arbeid fra midten/slutten av 1980-tallet Når det skal bygges veier, jernbane og store energianlegg er det ressurser til planlegging, og mange dyktige fagfolk er inne for å gjøre ting best mulig. Mange har gjort mye, men det er fortsatt mye arbeid igjen for å oppfylle Landskapskonvensjonens forutsetninger og nye ideer utvikles underveis. 16
Maguelonne Déjeant-Pons leder av sekretariatet for Landskapskonvens jonen, jurist med stor kunnskap om menneskerettighetene har pekt på at Retten til gode omgivelser er en menneskerett Jeg håper denne raske gjennomgangen har gitt dere interesse for å ha fokus på landskapet og bruke landskapskonvensjonen. Jeg har ikke sagt så mye om det internasjonale arbeidet, men det skjer mye spennende og inspirerende både innenfor det nordiske og det europeiske samarbeidet og de norske/nordiske fagmiljøene har høy anseelse De nordiske landene har helt siden landskapskonvensjonen ble vedtatt i 2000 samarbeidet om oppfølgingen. Det nordiske samarbeidet er etablert innenfor rammen av Nordisk ministerråd, og er veldig nyttig ved at vi i Norden deler kunnskap, erfaringer og beste praksis. I den hensikt har det har vært avholdt felles nordiske seminarer i Norge i 2004, Sverige 2007 og nå sist på Island i 2012, og ett i Danmark er under planlegging. I regi av Europarådet blir det jevnlig (1-2 ganger pr år) arrangert workshops der ulike landskapstemaer tas opp, og kunnskap og best praksis deles også her. Det er mange NGOer som deltar, blant annet en egen for alleene og trær, slik vegvesenet har jobbet med Europarådet sammenstiller disse workshopene i temahefter som sammen med mye annen informasjon er tilgjengelig på deres hjemme side www.coe.int, slik det nordiske er på www.norden.org. 17
Takk for meg Dere finner ulik informasjon, konvensjonsteksten, filmen om Hverdagslandskapet og brosjyrene i pdf, på planlegging.no no under fanen for ansvarsområder: Landskapskonvensjonen 18