RUSRELATERT VOLD I NOTODDEN SENTRUM

RUSRELATERT VOLD I NOTODDEN SENTRUM

Rusrelatert vold i Notodden sentrum Strategisk analyse 15. mai 2010 Av analytiker og statsviter Mariann Deila Bryn, Stab for etterretning og analyse i Telemark politidistrikt

Innholdsfortegnelse Sammendrag...4 1.0 Innledning...5 1.1 Metoder og kilder... 5 2.0 Omfanget av vold i sentrum...6 3.0 Årsaker til vold i sentrum...7 3.1 Overdreven alkoholbruk... 7 3.2 Tett plassering av utesteder i sentrum... 9 3.3 Alderssammensetningen på utestedene... 11 3.4 Åpne gatekjøkken etter skjenkestopp... 12 3.5 Bilkjøring i Storgata... 13 3.6 Store folkemengder i august... 13 3.7 For lite fokus på gjengangerne... 15 3.8 Ikke nok samarbeid... 15 3.9 Mangelfull oppfølging av ordensvaktene... 16 3.10 Store avstander og sårbar politibemanning... 17 4.0 Veien videre...18 5.0 Litteraturliste...19 3

Sammendrag Omfanget av vold i Notodden sentrum har vært høyt sammenlignet med andre sentrumsområder i Telemark, men antallet legemskrenkelser er gått ned siden 2008. Volden er redusert mellom klokken 03.00 og 04.00 på natta, noe som kan ha sammenheng med at skjenketiden ble innskrenket fra 03.00 til 02.00 i juli 2008. Alkohol er den mest åpenbare faktoren som bidrar til aggresjon og vold. Gjerningspersoner, fornærmet eller begge har vært ruset i samtlige legemssaker i Notodden sentrum i 2009 og 2010. Skjenkenæringen er lovpålagt ikke å overskjenke gjestene sine. En velfungerende skjenkekontroll kombinert med bedre opplæring av ansatte i skjenkenæringen virker forebyggende mot overskjenking. Notodden kommune ønsker å bedre skjenkekontrollene, og rutinene er nå i ferd med å endres. Tett plassering av utesteder i Notodden sentrum kan være en forklaring på at fyll og bråk oppstår. Utestedene i Notodden er lokalisert i Storgata hvor det er cirka 700 meter fra nederste til øverste sted. Flere utesteder er tett plassert fra Storgata 30 til Storgata 40, og flertallet av voldshendelsene har skjedd i dette området. To av stedene har 18-årsgrense, og det er her de yngste går ut på byen. Unge menn fra 18 til 25 år er overrepresentert i voldsstatistikken på Notodden. Åpne gatekjøkken etter skjenkestopp på utestedene har trolig betydning for nivået av vold og uro. Notodden sentrum har fire gatekjøkken som holder åpent en halvtime lenger enn skjenkestedene. Det fører til samlinger av fulle folk i Storgata og køer som øker risikoen for krangling og slåssing. Rask tømming av sentrum er ifølge politiet og skjenkekontrollørene viktig for å forhindre vold. Augustmåned skiller seg ut med mange legemskrenkelser og ordensforstyrrelser. De fleste hendelsene har skjedd første helga i august, da Notodden Bluesfestival arrangeres. Festivalen trekker opp mot 20 000 mennesker. Festivalgjestene er imidlertid i liten grad involvert i voldshendelsene. De fleste involverte er lokale fra Notodden, og de fleste legemskrenkelsene har skjedd inne på eller utenfor et av utestedene i sentrum. Noen få personer står for en forholdsvis stor andel av volden og uroen i Notodden i helgene. Ti av de mest aktive gjengangerne har stått for en femdel av alle legemskrenkelser og ordensforstyrrelser i sentrum kvelds- og nattestid de siste fem årene. Politiet kan med fordel øke fokuset på voldsgjengangerne. Et tilstedeværende og synlig politi har betydning for nivået av vold og aggresjon på og rundt utesteder. Store geografiske avstander for patruljene og en sårbar politibemanning fører til at politiet ikke alltid klarer å være tilstede i sentrum. Derfor er det viktig at også andre problemeiere tar ansvar for å forebygge mot vold, og at samarbeidet mellom aktørene fungerer. Det er potensial for økt samarbeid på Notodden. En fungerende kommunal skjenkekontroll, aktive natteravner, kursede og uniformerte ordensvakter, en bevisst og ansvarlig bransje og et synlig og aktivt politi vil til sammen kunne bidra til mindre risiko for rusrelatert vold på og ved utestedene. 4

1.0 Innledning Hovedbildet på Notodden er at folk flest er trygge for vold i det offentlige rom. Vold rammer sjeldent uten foranledning. Vold i forbindelse med fyll på og ved utesteder i sentrum er imidlertid en utfordring. Utelivsrelatert vold kjennetegnes først og fremst av at den skjer i helgene innenfor et relativt kort tidsrom om natten. En stor del av de registrerte gjerningspersonene i disse sakene er unge menn, og flere er tidligere anmeldt for vold en eller flere ganger. Sammenhengen mellom beruselsesnivå og vold er bredt dokumentert i forskning (Bye 2011;Rossow 2008). Av de legemskrenkelser politiet på Notodden har registrert i sentrum på kvelds- og nattestid de siste par årene, har to av tre hendelser skjedd inne på eller utenfor et skjenkested. I samtlige tilfeller har enten gjerningsperson, fornærmede eller begge involverte vært beruset. Politiet sentralt og lokalt har et mål om å redusere denne typen vold (Politidirektoratet 2010:10; Telemark politidistrikt 2010:28). Denne analysen kartlegger den rusrelaterte volden i Notodden sentrum. Tidligere analyser i Telemark politidistrikt har indikert at Notodden sentrum har høye anmeldelsestall for vold sammenliknet med andre sentrumsområder i fylket (Telemark politidistrikt 2010:28). I de følgende kapitler blir omfanget av og årsakene til rusrelatert vold på Notodden vurdert og drøftet. Målet med analysen er å gi politiet og dets samarbeidspartnere et kunnskapsgrunnlag for å utforme tiltak. 1.1 Metoder og kilder Analysen er basert på kvantitative og kvalitative data fra flere kilder samlet inn ved hjelp av ulike metoder. Sentrale kilder er statistikk og saksdokumenter fra politiets egne databaser (BL og Pal Strasak). Det er utarbeidet et eget datasett for alle registrerte legemssaker 1 i politisonen Notodden sentrum for perioden 1.1.2009 til 31.12.2010. Dokumenter (anmeldelser og avhør) er lest og gjennomgått, og egenskaper ved hver enkelt sak er kategorisert og registrert i et eget datasett. Det er gjort fordi de eksisterende søkeparameterne i Pal Strasak ikke gir nok informasjon om momenter ved hver enkelt voldssak som gjerningssted og diverse omstendigheter rundt hendelsen. Videre er analysen basert på supplerende større uttrekk fra Pal Strasak hvor straffesaksdata for legemskrenkelser de siste fem årene er satt sammen, det vil si fra 1.1.2006 til 31.12.2010. Det femårige datasettet brukes for å beskrive trender over lenger tid for vold i Notodden sentrum. Familieforholdssaker er trukket ut av datamaterialet. I tillegg er det søkt på ordensforstyrrelser 2, siden disse sakene også sier noe om nivået av rusrelatert uro og vold. En del saker befinner seg i juridisk grenseland mellom legemsfornærmelse og ordensforstyrrelse og er derfor relevante. Ordensforstyrrelser må imidlertid tolkes annerledes enn legemskrenkelsene, fordi disse sakene i hovedsak opprettes av politiet selv. Anmeldelsestallene for ordensforstyrrelser vil i større grad enn legemssaker avhenge av politiets tilstedeværelse og fokus. 1 Legemssaker er brudd på straffelovens kapittel om forbrytelser mot liv, legeme og helbred. 2 Ordensforstyrrelser omfatter demonstrasjon, urinering, unnlatt å etterkomme pålegg, opptrådt maskert, politivedtektene diverse, forstyrrelse alminnelig fred/orden og forstyrrelse alminnelig fred/orden med rus (kilde: JUS063 i Pal Strasak). 5

Alle søk er avgrenset til gjerningstidspunkt mellom klokken 20.00 og 05.59, fordi det erfaringsmessig er i dette tidsrommet rusrelatert vold skjer. Søkene omfatter politisonen Notodden sentrum, fordi det er der utestedene er lokalisert. Siden politiets datakilder gir innblikk kun i den registrerte voldskriminaliteten, vil ikke mørketallene bli fanget opp av denne analysen. Nasjonale tall fra de siste 20 årene viser at folks tilbøyelighet til å anmelde vold og trusler har økt, og særlig gjelder økningen for legemsfornærmelser. Likevel er antakelig mørketallene for voldskriminalitet betydelige (Thorsen 2009:20-21). Et bredt kildetilfang er derfor viktig for å gi en best mulig beskrivelse av den faktiske situasjonen og for å forstå årsakene til at rusrelatert vold skjer i Notodden sentrum. Foruten politiets registerdata er analysen basert på intervjuer og samtaler med polititjenestemenn, representanter fra kommune, utelivsbransjen på Notodden og fagsjefen for skjenkekontroller i det private vaktselskapet Notodden benytter. 2.0 Omfanget av vold i sentrum I løpet av de siste fem årene har politiet årlig registrert mellom 29 og 45 anmeldte legemskrenkelser på kvelds og nattestid i Notodden sentrum (se tabell 1). De aller fleste voldshendelsene er rusrelaterte og har skjedd ved eller på et av utestedene. 3 Det totale antallet legemssaker i Notodden sentrum har gått ned siden 2008, og anmeldelsestallene fram til 31. mars i 2011 viser at tallene holder seg på samme nivå som i 2009 og 2010. 4 Politisone 2006 2007 2008 2009 2010 Bamble: Langesund 30 16 25 21 18 Bø sentrum 31 15 28 24 16 Kragerø sentrum 26 25 35 14 20 Notodden sentrum 41 44 45 32 29 Porsgrunn sentrum 72 53 47 36 42 Seljord sentrum 9 14 13 10 9 Skien sentrum 76 79 75 42 77 Tinn: Rjukan sentrum 11 11 18 13 10 Tabell 1: Anmeldte voldssaker etter straffebud i kapittelet liv, legeme, helbred i straffeloven i sentrumsområder i Telemark registrert i tidsrommet 20.00 og 05.59 (kilde: Sakssøk i Pal Strasak utført 1/4/11). Det er ingenting i politiets tall som tyder på at volden er blitt grovere de siste årene. Hovedvekten av anmeldelsene de siste fem årene er for de mindre alvorlige voldstilfellene. 70 prosent av legemssakene er en legemsfornærmelse. Notodden sentrum hadde i flere år cirka 10 anmeldelser i året for grovere vold (legemsbeskadigelser), men i fjor er det registrert bare fire legemsbeskadigelser. Legemsbeskadigelse med kniv skjer sjeldent politiet har registrert tre hendelser siden 2006, og siste var i 2009. Blind vold, det vil si umotivert vold mot et tilfeldig offer, skjer også sjeldent. Gjennomgangen av alle legemssakene i Notodden sentrum i 2009 og 2010 viser at gjerningsperson og 3 Søk på legemskrenkelser i Pal Strasak for 2009 og 2010 viste 61 saker (søk utført 3/3/11). 45 av sakene omhandlet rusrelatert vold i forbindelse med utelivet. De 16 som ble silt ut av datamaterialet var enten dobbeltregistrert, gjaldt familievold eller var rusrelatert vold på privatfester. 4 Politiet på Notodden har de tre første månedene av 2011 registrert sju anmeldelser for vold, og tre ordensforstyrrelser. 6

fornærmet i de fleste tilfeller har kjent hverandre. I tilfeller hvor de involverte ikke var bekjente, hadde det som regel vært en foranledning til hendelsen. Når befolkningsstørrelsen tas høyde for, fremstår omfanget av voldshendelser på Notodden høyt sammenlignet med andre sentrumsområder i Telemark (se tabell 1). Antall voldssaker i eksempelvis Porsgrunn og Notodden lå i en periode på tilnærmet samme nivå, til tross for at Porsgrunn har nær tre ganger så stor befolkning som Notodden. Tallene for sentrumsvold er imidlertid lave og må tolkes forsiktig. Tilfeldigheter kan gjøre store utslag. Datagrunnlaget er ikke godt nok til å kunne fastslå at voldstendensen er verre på Notodden enn andre steder. Det er heller ikke hensikten med denne analysen. Formålet er å redusere den volden som faktisk skjer. Derfor er det kartleggingen av årsakene til volden som står i fokus, for å styrke kunnskapsgrunnlaget for innføring av forebyggende tiltak. 3.0 Årsaker til vold i sentrum Vold på og rundt utesteder oppstår av mange ulike årsaker. Forskning viser at det er flere generelle faktorer som påvirker voldstendensen (Politidirektoratet 2010:10;Scott og Dedel 2006:5-7). Alkoholinntaket blant folk, antall utesteder, type steder og konsentrasjonen av utesteder kan påvirke voldstendensen i et område. Stengetiden i forhold til skjenkestoppen, omkringliggende matserveringssteder, drosje- og busstilgjengelighet, kommunens og utelivsbransjens kontroll- og ordenstiltak samt politiets tilstedeværelse er også faktorer som spiller inn (ibid). Årsaksbildet kan ha store lokale variasjoner. Faktorer som kan forklare voldshendelsene i Notodden sentrum blir i dette kapittelet analysert og drøftet. 3.1 Overdreven alkoholbruk Alkohol er den mest åpenbare faktoren som bidrar til aggresjon og vold (Scott og Dedel 2006:4). Internasjonal forskning viser entydig at det er en klar sammenheng mellom beruselsesnivå og vold (Bye 2011;Rossow 2008;). Med andre ord har det betydning hvor mye og hvordan vi drikker. Norsk drikkekultur kjennetegnes av fylleslag i helgene med stort alkoholinntak (Horverak og By 2007; Rossow 2008). Overdreven alkoholforbruk fører ikke sjeldent til hensynsløs oppførsel, som ved bruk av vold (ibid). Rus er en fellesnevner i voldssakene i Notodden sentrum. Gjennomgangen av alle legemssakene fra 2009 og 2010 viser at gjerningspersonen var ruset i 33 av de 36 sakene der russpørsmålet er avklart. I en del andre saker er enten gjerningspersonen ukjent, eller beruselsesgraden ikke kjent. Også de fornærmede er som oftest beruset når volden skjer. De fornærmede var ruset i 41 av 45 legemssaker i 2009 og 2010. På Notodden har folk tradisjon for å ha vorspiel hjemme hos hverandre til omkring midnatt. Mellom 00.00 og 00.30 reiser de fleste ut. Da kan de drikke ute fram til skjenkestopp klokken 02.00. Det vil si at hovedvekten av kveldens inntjening for utelivsbransjen må skje i løpet av halvannen til to timer. Steder med bevilling til å skjenke alkohol er pålagt å følge alkoholloven. Det innebærer blant annet at de ikke har lov til å overskjenke gjestene sine. Kommunen utsteder bevillingene og har ansvar for å kontrollere at alkoholloven følges. Denne typen regulering av skjenking av alkohol er blant de mest effektive virkemidlene myndighetene har for å begrense skader som følge av alkoholbruk (Babor m.fl. 2010) forutsatt at kommunen faktisk håndhever lovverket. Kommunen er lovpålagt å utføre 7

regelmessige skjenkekontroller. Hvor velfungerende kontrollapparatet er, kan ha betydning for omfanget av vold og uro i tilknytning til utestedene. Notodden kommune har siden 1993 benyttet vaktselskapet Securitas til å utføre skjenkekontroller. 5 Kontrollører reiser ut og observerer om utesteder selger og skjenker alkohol i henhold til loven. Kontrollørene opptrer som vanlige gjester og gir seg ikke tilkjenne før kontrollen er ferdig. Avdekkede lovbrudd blir dokumentert i kontrollrapporter som i fortsettelsen går til administrativ og politisk behandling der straffesanksjonen blir bestemt. Kommunen er lovpålagt å gjennomføre et minimum av skjenkekontroller hvert år, og kravet er tre ganger antall bevillinger i kommunen. Notodden kommune har holdt seg innenfor lovkravet, og det er blitt gjennomført over 60 kontroller både i 2009 og 2010. Kontrollene har imidlertid i liten grad avdekket overskjenking og andre lovbrudd. Vi må tilbake til 2007 sist gang en bevilling ble inndratt for brudd på alkoholloven. Av de lovbrudd som har medført advarsler de siste par årene, har ingen dreid seg om overskjenking. Det kan enten bety at det sjelden forekommer overskjenking på Notodden, eller at kontrollene ikke avdekker det når det skjer. Erfaringene på landsbasis tyder på at sistnevnte er tilfelle. Samtidig som forskning viser at overskjenking faktisk skjer (Holth og Bye 2004, Buvik og Baklien 2006, Lauritzen og Baklien 2007, Rossow, Jarlsson og Raitasalo 2008 i Lauritzen 2008), fører kun en promille av alle skjenkekontroller i Norge til inndragelse av bevilling på grunn av overskjenking (Lauritzen og Baklien 2007;Lauritzen 2008). Derfor har Helsedirektoratet de siste årene hatt stort fokus på å bedre kvaliteten på skjenkekontrollene i Norge, blant annet gjennom Kontrollprosjektet 6. Når det gjelder kontrollene på Notodden, gir de intervjuede fra bransjen uttrykk for stor tilfredshet med kvaliteten. Vaktselskapet selv mener imidlertid at kontrollene kan bli bedre. 7 En utfordring med mindre byer som Notodden er at det spres blant skjenkestedene straks skjenkekontrollen er kommet. Etter kontrollen på det første utestedet, er de andre forberedt på at kontrollørene kommer. Vaktselskapet er i samarbeid med kommunen i ferd med å endre rutinene for kontrollene. Fra å kontrollere ett og ett sted med avsluttende rapport, som innebærer at kontrollørene må legitimere seg og få underskrift på rapporten før de går videre, ønsker vaktselskapet å kontrollere de ulike stedene flere ganger i løpet av en kveld. Så lenge det ikke avdekkes avvik, vil kontrollørene ikke gi seg tilkjenne for å få underskrift på rapport. På den måten blir kontrollen mer skjult, og utestedene får ikke samme anledning til å varsle hverandre. I tillegg blir kontrollene mer fleksible og treffsikre, fordi skjenkestedene følges over lengre perioder av kvelden. Etter kontroller uten avvik blir det ført en observasjonslogg som overgis skjenkeansvarlig i kommunen på mandag. Først da blir skjenkestedene varslet om at det har vært kontroll i helgen. De nye kontrollrutinene skal opp til politisk behandling på Notodden i mai. Ordningen har vært prøvd ut i Arendal og Mandal med stort hell. Med gamle metoden var avviksprosenten 3,8 i begge byer. Kort tid etter omlegging av rutiner økte avviksprosenten til 8.1 i Mandal og 7,8 i Arendal. Ett år etter er avviksprosenten på vei ned igjen, forhåpentlig fordi utelivsbransjen er blitt flinkere til å følge loven. Avviksprosenten på Notodden var i 2009 3,3, og i 2010 6,2 prosent. 5 Informasjonen om skjenkekontrollene er gitt av juridisk rådgiver og skjenkeansvarlig Tom Hjorth i Notodden kommune. Intervju gjennomført 14/3/11. 6 Flere kommuner i Norge fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å finne ut hva som var svakhetene med deres skjenkekontroll og prøve ut tiltak for å forbedre den. Porsgrunn, Skien og Bamble var med i prosjektet. For mer informasjon, se Deila Bryn 2009. 7 Fagansvarlig for skjenkekontrollene i Securitas, Jarle Hjertås, ble telefonintervjuet 5. april 2011. 8

I tillegg til hyppige og gode skjenkekontroller, er det viktig at de ansatte på utestedene har god kunnskap om alkoholloven og ansvarlig alkoholservering. Kompetansen til ansatte i skjenkenæringen på Notodden er ikke kartlagt i denne analysen, men det går fram av intervjuene med bransjen at opplæringsrutinene varierer. 8 I mange kommuner i Norge, deriblant i Grenland, blir ansatte i skjenkenæringen tilbudt kurs i Ansvarlig vertskap. Ansvarlig vertskap er et kursprogram som har som mål å minske overskjenking, fyll og bråk på utesteder. Sentrale elementer i kurset er opplæring i alkoholloven, virkninger av alkohol og narkotika, sammenhenger mellom rus og vold/ulykker og konflikthåndtering (Lauritzen og Baklien 2007:12). Ansvarlig vertskap starter vanligvis som et prosjekt basert på et samarbeid mellom kommune, politi og skjenkenæring. Etter prosjektperioden kan kursopplegget gjøres til et permanent tiltak som rettes mot skjenkestedene for å sikre at opplæring og samarbeid også vedvarer i framtiden (for mer informasjon, se www.ansvarlig.vertskap.no). 9 Evalueringer av Ansvarlig vertskap har vist at kursing alene ikke er nok for å forhindre fyll, vold og bråk på utesteder. Økt kunnskap fører ikke nødvendigvis til endret adferd. Kursingen må følges av en effektiv håndheving av lovverket i form av mer og bedre kontroll og sanksjonering ved lovbrudd (Lauritzen og Baklien 2007:8;Buvik og Baklien 2006:8-9). Siden kontrollrutinene er i endring på Notodden, kan disse tider kanskje være et godt tidspunkt for kommune, politi og skjenkenæring å innføre opplæringstiltak. 3.2 Tett plassering av utesteder i sentrum Konsentrasjonen av utesteder i et område har betydning for voldsnivået, men funnene i forskningen er blandede. Enkelte utesteder tiltrekker seg mer kriminalitet enn andre. Flere utesteder på et avgrenset område bidrar som regel til at kundene hopper fra det ene stedet til det andre, og hvis alle stenger på samme tidspunkt, kan det føre til økt konfliktnivå ute på gata (Scott og Dedel 2006:5). Politikerne bør være bevisst utestedenes plassering i forhold til hverandre når de behandler søknader om skjenkebevilling. På Notodden tilhører åtte 10 av 19 bevillinger det man kan kalle typiske utesteder, mens de resterende 13 innehas av roligere steder som restauranter, hoteller og båt. Et utested defineres her som en bar, nattklubb eller restaurant som samler mennesker på kvelds- og nattestid hvor det i hovedsak drikkes alkohol. Notodden har to utesteder som kan karakteriseres som nattklubber eller diskoteker - Storgata 38 og studentkroa Stua. Storgata 38 og Stua ligger rett overfor hverandre (se kart neste side). 8 De intervjuede fra bransjen er eier og driver av Carbiden Cafébar og Arno Musikkbar, samt styrer og stedfortreder på Storgata 38. Intervjuer gjennomført 30/3/11. 9 Ansvarlig vertskap som tiltak bør inngå i kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan. Notodden kommunes siste rusplan er fra 2004, men kommunen er nå i ferd med å utarbeide ny plan. 10 To av disse åtte bevillingene tilhører steder som per mai 2011 ikke er i drift. Chartwell nedla driften i desember 2010, og Tele Pub i april 2010. Utestedene tas med, fordi analysen baserer seg på voldsstatistikk fra tiden stedene holdt åpent. 9

Figur 1: Kart over Notodden sentrum. Kilde: Autoroute. Storgata 38 holder åpent fredag og lørdag kveld og natt, mens Stua også har åpent ellers i uka og er tilholdssted for studentene på Notodden. Begge har aldersgrense 18 år for inngang. På Storgata 38 er i tillegg en av etasjene forbeholdt gjester over 20 år. Rett på nedsiden av Storgata 38 ligger Carbiden Cafebar. Carbiden er kafé på dagtid, og bar på kvelds- og nattestid. Tvers over gata for Carbiden lå utestedet Chartwell. Stedet ble stengt i desember 2010 da driveren fikk avslag på søknad om ny skjenkebevilling. Lenger opp i Storgata er Arno Musikkbar. Baren har en konsertscene, og her er arrangementer stort sett hver helg hele året, med unntak av i julimåned. Bellman Pub holder til enda et stykke lenger opp i gata og er plassert i underetasjen til restauranten Viva Napoli Bar og Restaurant. Nederst i sentrum, i tverrgaten Heddalsveien fra Storgata, ligger Tele Pub og Cafe. Baren har vært ute av drift siden april 2010, med unntak av under bluesfestivalen i 2010. Da var barlokalene utleid til driverne av kafeen Efesos som inntil februar 2011 lå vegg i vegg. Tele Pub og Cafe har per i dag skjenkebevilling, og eieren er på jakt etter nye drivere. Puben er en toetasjes bar, med konsertscene i kjelleren. Tapperiet er et skjenkested som ligger rett på oppsiden av Tele Pub, i Storgata 24. Tapperiet er en konsertscene som har holdt åpent kun under festivalarrangementer de siste årene. 10

Stedet er imidlertid lagt ut for tvangssalg etter begjæring fra banken, og det er usikkert om lokalet vil bli benyttet sommeren 2011. 11 Som det går fram av beskrivelsen, ligger utestedene i Notodden sentrum forholdsvis tett. De fleste stedene er lokalisert i Storgata. Fra øverste til nederste utested i Storgata er det cirka 700 meter. Konsentrasjonen av utesteder gjenspeiles i politiets voldsstatistikk. Over halvparten av legemssakene i Notodden sentrum de siste fem årene er registrert med gjerningsadresse Storgata (se tabell 2). Gatenavn 2006-2010 Storgata 104 Heddalsvegen 18 Torvet 18 Telegata 9 Diverse (enkeltgater registrert 1 til 3 ganger) 27 Gatenavn ikke registrert 16 Total 192 Tabell 2: Gatenavn registrert som gjerningssted for anmeldte legemskrenkelser i Notodden sentrum i tidsrommet 20.00 til 05.59 i Notodden sentrum fra 2006 til 2010 (kilde: Sakssøk i Pal Strasak utført 3/3/11). Carbiden, Storgata 38, Stua og Chartwell (inntil desember 2010) utgjør en firkant midt i Storgata. Drosjeholdeplassen er plassert på Torvet, cirka 150 meter unna. I tillegg ligger gatekjøkkenet Topp kebab mellom Storgata og Carbiden. Når stedene stenger i helgene, blir det store samlinger av mennesker innenfor denne firkanten. En stor andel av volden og ordensforstyrrelsene i Notodden sentrum har gjerningsadresse i strekningen fra Storgata 30 til Storgata 40. Gjennomgangen av anmeldte legemssaker i 2009 og 2010 viser at 19 av 45 voldshendelser har funnet sted her. Av utestedene er det Storgata 38 som peker seg mest ut. Av i alt 13 episoder som har skjedd inne på et utested i løpet av 2009 og 2010, har over halvparten funnet sted på Storgata 38. De andre innendørs -sakene sprer seg på utestedene Carbiden, Chartwell, Arno og Tapperiet. Ingen hendelser er registrert inne på Stua i 2009 og 2010. Stua har imidlertid hatt én hendelse innendørs i år - en legemsfornærmelse i januar 2011. Driverne av Storgata 38 tror mengden mennesker inne på utestedet er en forklaring på at det har vært flere voldshendelser der enn andre steder. Hver etasje rommer cirka 170 gjester. I tillegg er det mange unge mennesker som går dit, i og med at en av etasjene har 18-årsgrense. Gjestenes kjønns- og alderssammensetning kan ha betydning for voldsnivået (Scott og Dedel 2006:7): 3.3 Alderssammensetningen på utestedene Unge menn fra 18 år til midten av 20-årene er generelt overrepresentert i voldsstatistikken i Norge (Politidirektoratet 2010:10). Andelen unge menn på et utested vil kunne ha betydning for aggresjonsnivået. Analysen av volden i Notodden sentrum bekrefter det nasjonale bildet. Noen fakta om gjerningspersonene i legemssakene på Notodden sentrum i perioden 2006 til 2010 (N=140): 51 prosent er i alderen 18 til 25 år 11 Omtalt i avisa Telen, i artikkelen Usikkert for festivalene, på trykk 31/3/11. 11

81 prosent er menn 74 prosent har Notodden registrert som bostedskommune 94 prosent er norske statsborgere Når det gjelder de fornærmede er hovedbildet det samme. Unge menn fra Notodden er høyest representert. Likevel er det en forskjell. Kvinner er høyere representert blant de fornærmede enn blant gjerningspersonene: Hver tredje fornærmet er en kvinne (56 av 173), mens kvinner var representert med kun 19 prosent blant de mistenkte, siktede og domfelte. 12 Utesteder med 18-årsgrense vil naturlig samle unge mennesker. Både Storgata 38 og Stua har 18-årsgrense, og Carbiden praktiserer tidvis 18-årsgrense. Mange av voldsepisodene har skjedd på gata utenfor disse utestedene. Av 45 legemskrenkelser i 2009 og 2010 er 28 registrert med gjerningsadresse utendørs, og strekningen Storgata 30 til Storgata 40 er en gjenganger i sakene. 3.4 Åpne gatekjøkken etter skjenkestopp Utestedenes stengetid kombinert med nattåpne gatekjøkken ser ut til å ha betydning for voldsnivået i Notodden sentrum. Hovedvekten av legemskrenkelsene skjer mellom midnatt og klokken 03.00, og særlig mellom klokken 02.00 og 03.00 (se tabell 3). Klokkeslett Antall legemssaker 20.00-21.59 13 22.00-22.59 20 23.00-23.59 17 00.00-00.59 32 01.00-01.59 30 02.00-02.59 44 03.00-03.59 27 04.00-04.59 8 05.00-05.59 1 Tabell 3: Anmeldte legemssaker i Notodden sentrum mellom klokken 20.00 og 05.59 i perioden 2006 til 2010, fordelt på klokkeslett (kilde: Sakssøk i Pal Strasak utført 3/3/11). Bildet er tilsvarende for ordensforstyrrelser som for legemskrenkelser de fleste episodene skjer mellom 02.00 og 03.00 på natta. Det har sammenheng med at utestedene tømmes for folk i løpet av denne timen. Notodden kommune har skjenkestopp klokken 02.00. Skjenketiden ble innskrenket fra klokken 03.00 til 02.00 1. juli 2008. De fleste utestedene stenger dørene en halvtime etter skjenkestopp, det vil si klokken 02.30. En positiv utvikling er at antallet voldstilfeller mellom klokken 03.00 og 04.00 har sunket etter innskrenkingen av skjenketiden i 2008. Mens det er registrert henholdsvis 11 og ni anmeldelser i dette tidsrommet i 2007 og 2008, var det ingen saker i 2009 og fire i 2010. Fram til 31. mars i år har det vært én legemssak mellom klokken 03.00 og 04.00. Utviklingen er den samme for antallet ordensforstyrrelser. Det ser ikke ut til at antall hendelser har 12 Tallene er basert på forholdssøk i Pal Strasak på fornærmet, mistenkt, siktet og domfelt etter straffelovens kapittel Liv, legeme, helbred i perioden 2006 til 2010. Analysen gjelder kun forhold som har vært begått i tidsrommet mellom klokken 20.00 og 05.59 i Notodden sentrum. Søket ble gjort 3/3/11. 12

forskøvet seg til tidligere på kvelden, i stedet har det totale omfanget av legemskrenkelser sunket i Notodden sentrum. Hva må til for å få redusert tallene ytterligere? Erfaringer fra andre kommuner viser at det er viktig å få tømt sentrum raskt etter utestedenes stengetid (Sør-Trøndelag politidistrikt 2010:20). En utfordring på Notodden er at det ligger fire gatekjøkken i sentrum som holder åpent til klokken 03.00. Nederst i Storgata i en tverrgate ligger Central Gatebar. Den neste er Kebab House og Grill i Storgata 25. Mellom utestedene Carbiden og Storgata 38 ligger Topp kebab. Lenger opp i gata, nærmere Arno Musikkbar, ligger Flints kebab. De tre førstnevnte har åpningstid til 03.00 i helgene. Flints kebab har i utgangspunktet åpningstid til 02.00, men holder i praksis åpent lenger såfremt det er folk. Folk som kommer sultne ut av utestedene har med andre ord rikelig med plasser å få kjøpt mat. I praksis betyr det at folk blir igjen i sentrum, i helger med mye folk ute blir det køer når mat skal kjøpes og drosjer ventes på, og køer fører i mange tilfeller til krangling og uro. Både politiet 13 og det private vaktselskapet som foretar kontroller av skjenkestedene på Notodden mener det er uheldig at matserveringsstedene holder lenger åpent enn utestedene. 3.5 Bilkjøring i Storgata Stor biltrafikk i sentrum på kvelds- og nattestid har vært et problem i Notodden sentrum. Kjøring opp og ned Storgata blir populært kalt råning. Gjennomgangen av alle anmeldte legemskrenkelser i sentrum i 2009 og 2010 viser at rånere og bilbruk er et lite aktuelt element i de enkelte voldshendelsene. Men biltrafikken i Storgata har medført støy og uro i de trafikale forholdene, og har bidratt til å gjøre gata uoversiktlig for politiet. Beboerne i sentrum klaget også på høy musikk og støy fra kjøretøyene. Derfor besluttet politikerne på Notodden i april 2009 å stenge Storgata for biltrafikk mellom klokken 23.00 og 06.00. Vedtaket ble først iverksatt i januar i år. Politiet opplever at Storgata er fredeligere etter stengingen og at det virker forebyggende mot vold og uro. Politiets inntrykk er også at rånermiljøet er blitt gradvis mindre på Notodden, og bilkjøring i sentrum er per i dag et lite problem. 3.6 Store folkemengder i august August er en måned som skiller seg negativt ut på voldsstatistikken i Notodden sentrum. Månedene for øvrig er i relativt liten grad preget av sesongsvingninger. Tallene er lave, og dermed vil utslagene i svingninger også være små. Anmeldelsestallene for legemskrenkelser og ordensforstyrrelser for de siste fem år viser imidlertid en topp i august (se figur 2 neste side). 13 Politibetjentene Ørjan Brønsted Lothe og André Hauge Høibyhagen ved ordensseksjonen på Notodden politistasjon ble intervjuet 14/3/11. Innsatsleder Bjørn Olav Eilefstjønn har også bidratt med informasjon gjennom telefonsamtale torsdag 28/4/11. 13

Legemssaker og ordensforstyrrelser 2006-2010 (N=368) 70 60 50 37 Antall 40 30 20 10 0 12 9 10 9 10 12 14 17 18 20 19 17 9 10 29 12 8 15 15 12 11 20 23 Ordensf. Legemssaker Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måned Figur 2: Anmeldte legemssaker og ordensforstyrrelser i Notodden sentrum mellom klokken 20.00 og 05.59 i perioden 2006 til 2010, fordelt på måneder i året (kilde: Sakssøk i Pal Strasak utført 3/3/11). En nærmere kikk på augustmåned viser at flertallet av hendelsene har skjedd første helga i august. En forklaring er antakelig at det er svært mange mennesker i Notodden sentrum på dette tidspunktet, fordi det er helga for Notodden Bluesfestival. Festivalen har over 20 000 besøkende (www.bluesfest.no oppsøkt 28/3/11). Et stort serveringstelt som rommer 3000 mennesker settes opp på Torvet, og Stua benyttes også som lokale. I tillegg er det konserter og servering på Tapperiet, samt nede på bryggene. Siden Tapperiet kan bli revet i år, vurderer festivalledelsen nå alternative steder for august 2011. Med ti tusenvis av mennesker i byen er det ingen stor overraskelse at det forekommer flere hendelser enn i en ordinær helg. I tillegg er det flere politipatruljer til stede denne helgen, og sjansen for å fange opp flere saker øker. En gjennomgang av sakene viser imidlertid at festivalgjester i liten grad er involvert i hendelsene. 14 De fleste hendelsene har skjedd inne på eller utenfor et av utestedene i sentrum, og de involverte har i hovedsak vært bosatt i Notodden kommune. Ifølge daglig leder for Notodden Bluesfestival 15 opplever festivalen generelt lite vold og ubehageligheter fra gjestene, til tross for høyt alkoholkonsum. Han tror det har sammenheng med at de fleste gjestene er godt voksne, samt godt vakthold. Festivalen bruker ordensvakter leid inn fra et vaktselskap i tillegg til mellom 80 og 100 frivillige. 14 Alle legemssaker og ordensforstyrrelser for første helga i august i 2009 og 2010 er gjennomgått, i alt 14 saker. Søket viste 18 saker, hvor fire ble fjernet fordi de var irrelevante, enten ved at de var dobbeltregistrert eller ikke relatert til utelivet. I kun én voldssak går det eksplisitt fram at de involverte var festivaldeltakere, og hendelsen fant sted inne på festivalområdet. Festivaldeltakere har i tillegg vært involvert i tre ordensforstyrrelser, og i to av disse sakene er gjerningspersonen utenbys fra. 15 Runar Lia, telefonsamtale april 2011. 14

3.7 For lite fokus på gjengangerne Noen enkeltpersoner står for en forholdsvis stor andel av volden og uroen i Notodden i helgene. Ti av de mest aktive gjengangerne har stått for en femdel av alle legemskrenkelser og ordensforstyrrelser registrert i sentrum kvelds- og nattestid fra 2006 til 2010. 16 Enkeltpersoner er på det meste registrert med 15 forhold. Samtlige av de ti mest aktive gjengangerne figurerer i strafferegisteret også for annen type kriminalitet, særlig for narkotika, men også for vinningsforbrytelser. Enkelte av de mistenkte, siktede og domfelte har også vært fornærmet i voldssaker. Det gjelder imidlertid et fåtall, og det er langt færre gjengangere blant de fornærmede enn blant gjerningspersonene. De intervjuede fra utelivsbransjen mener å ha god oversikt over personer som gjentatte ganger bidrar til vold og uro på utestedene. Flere skjenkesteder praktiserer inngangsnekt for enkelte personer. Storgata 38 har eksempelvis per mars 2011 inngangsnekt for fire personer. Politiet kan med fordel øke fokuset på voldsgjengangerne. Patruljene som jobber ute i helgene mener å ha god oversikt over hvem de aktuelle er, og de blir fulgt nøye når politiet er til stede. Men det er også viktig med en strategisk politiinnsats rettet mot gjengangerne. Det kan skje gjennom økt prioritering av straffbare forhold begått av gjengangere, blant annet ved å sørge for rask pågripelse og pådømmelse, med umiddelbar varetekt og soning. 3.8 Ikke nok samarbeid For å lykkes med å redusere vold og uro i Notodden sentrum er samarbeid et nøkkelord. Flere aktører enn politiet har interesse av et trygt og hyggelig bysentrum, og det er viktig å samle disse gode kreftene i arbeidet for å redusere den rusrelaterte volden i helgene. Av intervjurunden med både politiet, kommunen, utelivsbransjen og vaktselskapet som utfører skjenkekontrollene går det fram at potensialet for samarbeid er stort. Representantene fra utelivsbransjen er fornøyd med oppfølgingen de får av skjenkeansvarlig i kommunen i forhold til bevilling og alkoholloven, men de savner en arena hvor bransjen blir involvert i problemstillinger og prosesser som angår dem. De synes for eksempel det er rart at de ikke før inntil nylig har hørt om Politirådet, som er et formalisert samarbeid mellom kommune og politi. 17 En idé er at bransje, politi og kommune inngår et mer formalisert samarbeid. I Grenland har politiet, kommunene og utelivsbransjen gode erfaringer med samarbeidsprosjektet God kveld, Grenland, som har som primærmål å redusere antall voldshandlinger og ordensforstyrrelser gjennom felles forebyggende tiltak. Per i dag er det ikke noe rutinemessig samarbeid mellom patruljene som jobber ute i helgene og kontrollørene. Både politiet og vaktselskapet som utfører kontroller mener kommunens kontrollvirksomhet kan styrkes gjennom et tettere samarbeid, for eksempel ved at de kan utveksle verdifull informasjon om de ulike virksomhetene de holder under oppsikt. En mulighet er å innføre faste samarbeidsrutiner i helgene gjennom utveksling av 16 Tallene er basert på forholdssøk i Pal Strasak på mistenkt, siktet og domfelt for legemskrenkelser og ordensforstyrrelser i perioden 2006 til 2010 (N=418). Analysen gjelder kun forhold som har vært begått i tidsrommet mellom klokken 20.00 og 05.59 i Notodden sentrum. Søket ble gjort 3/3/11. 17 Politiråd er et samarbeid mellom kommunenes øverste ledelse og lokal politiledelse. Politirådene er opprettet for å ansvarliggjøre og involvere lokalpolitikere og å utvikle strategisk samarbeid om kriminalitetsforebygging. 15

kontaktinformasjon skriftlig eller ved at kontrollører og politi fysisk møtes før de reiser ut. Et annet tiltak er å etablere rutiner for at politiet viderefører bekymringsmeldinger til kommunen, hvis patruljene har observert utesteder som bryter alkoholloven. I tillegg er både politi og vaktselskap positive til å samarbeide om aksjoner. Slike samarbeidsaksjoner kan også involvere andre instanser, som Mattilsynet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, brannvesenet og arbeidsgiverkontrollen. Tverretatlige storkontroller av serveringssteder blir jevnlig gjort i for eksempel Skien. Ledelsen i politiet i Skien er i dialog med kommunen via et fast samarbeidsforum der alle etatene er representert, og de møtes fire ganger i året. I forumet diskuterer de også eventuelle aktuelle problemstillinger på bevillingsområdet (Deila Bryn 2009:42-43). Politiet har ikke fast dialog eller samarbeid med ordensvaktene på utestedene. Ordensvaktene og politiet har sammenfallende interesser når det gjelder å forhindre vold og uro og kan derfor ha nytte av å knytte nærmere kontakt (les mer under punkt 3.9). En annen aktuell samarbeidspartner både for politiet, skjenkekontrollørene og utelivsbransjen er natteravnene. Edru, engasjerte voksne i gule jakker som går rundt og snakker med folk i sentrum er viktige trygghetsskapere. Natteravnordningen på Notodden har ligget i brakk siden 2007, men kom på beina igjen i oktober 2010. Foreldrekontakter på Notodden ungdomsskole har ansvaret for å rekruttere natteravner. Natteravnene er nå til stede i sentrum i helgene i to perioder i året fra april til juni, og fra oktober til midten av desember. 18 Både politi og kontrollører ute på jobb kan ha nytte av en prat med natteravnene i forhold til hva de observerer. Også utelivsbransjen mener natteravnene er viktig for å skape trygghet i sentrum, spesielt i forhold til beruset ungdom som ikke er gamle nok til å komme inn på utestedene. En idé er også å utvide natteravnsordningen til å gjelde større deler av året, eventuelt at natteravnene målretter innsatsen mot helger hvor man vet det er mye folk i sentrum, for eksempel under bluesfestivalen i august. Transportnæringen er en annen potensiell samarbeidspartner for kommune og politi. Skulle det være perioder med mye drosjekø og ventetid, kan aktuelle tiltak være å ha en person til å organisere køene, for eksempel i julebordssesongen. I tillegg er det viktig at drosjetilgang 19 og busstider er samkjørt med skjenkestedenes stengetider, for å få tømt sentrum raskest mulig. 3.9 Mangelfull oppfølging av ordensvaktene Utelivsbransjens egne ordenstiltak har betydning for graden av uro og vold på og ved skjenkestedene. Utestedenes ordensvakter har en sentral rolle i å skulle forhindre konflikter og uønskede hendelser. I den sammenheng er antall ordensvakter i forhold til antall kunder på utestedet viktig, og ordensvaktenes kompetanse er av betydning. Førstnevnte baseres på skjønn og er ikke regulert av lov. Kravene til ordensvaktenes kompetanse er imidlertid regulert. I Telemark politidistrikt er skjenkestedene pålagt å bruke godkjente ordensvakter. For å bli godkjent som ordensvakt må man ha gjennomgått et tre dagers kurs i regi av politiet med bestått eksamen. Vaktene skal også ha tilfredsstillende vandel. Alle som framstår som ordensvakter på skjenkesteder i Telemark skal være godkjent av politiet. 18 Kilde er Annette Mogstad-Andersen, sekretær på Notodden ungdomsskole som bidrar i administreringen av foreldrekontakter som rekrutterer natteravner. Telefonsamtale 22/3/11. 19 Notodden Taxisentral har ti drosjeløyver for personbiler og to løyver for maxitaxi. Alle bilene er i drift på kvelds- og nattestid i helgene. 16

Av intervjuene med utelivsbransjen går det fram at flere ordensvakter på Notodden mangler kurs og godkjenning. Manglende kursing forklares blant annet med at kursene er for lite tilgjengelig. Kursene holdes i Skien, og i 2010 ble ett av dem arrangert mens det var bluesfestival. Et tiltak kan være å arrangere kurs oftere, eller eventuelt legge årlige kurs til Notodden eller et sted nærmere enn Skien. Per i dag er det liten kontroll og oppfølging av ordensvaktenes formelle kompetanse. Det kan bedres for eksempel ved at politiet foretar besøkskontroller ved utestedene. I Grenland har politiet årlige besøkskontroller av utestedene, hvor ordensseksjonen sjekker godkjenningsbevisene til alle ordensvakter opp mot oversikten politiet har over godkjente vakter. Skjenkesteder som ikke har godkjente vakter kan bli straffet med bøter. I tillegg er det potensial for tettere dialog og samarbeid mellom ordensvakter og politi, enten gjennom faste møter eller ved rutiner for kontakt på kvelder med mye folk i sentrum. Politi og ordensvakter kan utveksle nyttig informasjon, samtidig som en slik samarbeidsarena vil kunne føre til styrket tillit mellom de to gruppene. 20 3.10 Store avstander og sårbar politibemanning Et tilstedeværende og synlig politi har betydning for nivået av vold og aggresjon på og rundt utesteder. Politiets engasjement kan ha betydning for utestedenes motivasjon til å opptre ansvarlig. Det er usikkerhet rundt effekten av bruk av uniformert politi inne på utesteder (Scott og Dedel 2006:9-10), men det kan ha en preventiv effekt. Politiets erfaring på Notodden er at det har stor nytte når patruljen er til stede i sentrum kvelds- og nattestid i helgene. Storgata er relativt kort og oversiktlig, og ved å stå plassert midt i firkanten av utesteder der det er flest folk, mener politiet det virker forebyggende. Det er ifølge de intervjuede polititjenestemennene lett å få oversikt over personene som ofte havner i bråk. Polititjenestemennene uttrykker bekymring for at de ikke klarer å være like mye til stede i Notodden sentrum som tidligere, fordi patruljene har fått et stadig større geografisk område å dekke. I praksis har patruljene på Notodden hele Øvre Telemark som dekningsområde, og de store geografiske avstandene gjør det vanskelig å forflytte seg raskt når alvorlige hendelser skjer. I tillegg er sentralarresten plassert i Skien, som innebærer at patruljen blir borte fra sitt dekningsområde i to til tre timer når innbrakte personer må fraktes i varetekt. Siden de geografiske avstandene er store, og politibemanningen er sårbar, klarer ikke politiet alltid å være tilstede. Derfor er det viktig at også andre aktører og problemeiere tar ansvar for å forebygge mot vold. En fungerende kommunal skjenkekontroll, natteravner, kursede og uniformerte ordensvakter samt en bevisst og ansvarlig bransje vil til sammen kunne bidra til mindre risiko for rusrelatert vold på og ved utestedene. 20 Fra 1. april 2011 vedtok regjeringen nye regler for vaktvirksomhet som blant annet innebærer strengere krav til ordensvaktenes utdanning. Det stilles også strengere krav til politiets kontrollvirksomhet. For mer, les på Justisdepartementets hjemmeside www.regjeringen.no/pages/2161791/ny_vaktvirksomhetsforskrift.pdf 17

4.0 Veien videre Rusrelatert vold i Notodden sentrum er et komplekst problem med mange årsaksforklaringer. Fordelen er at problemet befinner seg i et avgrenset geografisk område. Kanskje skal det små grep til for å få en stor forbedring. En viktig forutsetning for suksess er at de ulike problemeierne i samarbeid finner løsninger. Hensikten med denne analysen er å gi politiet og dets samarbeidspartnere et kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for dialog og utforming av tiltak. Dialog og tettere samarbeid om tiltak kan være første skritt mot et Notodden sentrum fritt for vold og uro. Som utgangspunkt for idémyldring, oppsummeres analysens forslag til tiltak: Kvalitetsforbedring av skjenkekontrollene for å forebygge mot overskjenking. Arrangere kurs i ansvarlig vertskap for ansatte på skjenkestedene for å forebygge mot overskjenking og konflikter på utestedene. Bevisstgjøre politikerne på konsekvensene av utesteders beliggenhet og konsentrasjon når de tar stilling til bevillingssøknader. Økt formalisert samarbeid mellom utelivsbransjen, kommunen og politiet. Innføre rutiner for samarbeid mellom politipatruljene og skjenkekontrollørene. Regulering av åpningstidene til gatekjøkken og kiosker i sentrum slik at de samsvarer med stengetidene til skjenkestedene. Gjøre kurstilbudet til ordensvakter på skjenkestedene mer tilgjengelig, for eksempel ved å arrangere kurs på Notodden. Bedre politiets rutiner for å følge opp at ordensvaktene på utestedene i Notodden sentrum er godkjente, for eksempel gjennom regelmessige besøkskontroller. Økt samarbeid mellom politiet og ordensvaktene, for eksempel gjennom faste møter. Aktuelle drøftingstemaer er konflikthåndtering, sikkerhetsrutiner og antall ordensvakter basert på forhold inne og utenfor etablissementet. Utvide natteravnsordningen til å gjelde større deler av året eller arbeide for bedre målretting av natteravnssatsingen. Økt gjengangersatsing fra politiets side. Økt målretting av politiinnsatsen i helger og på tidspunkter hvor en kan forvente store folkemengder i sentrum. Samarbeidsaksjoner med andre etater som Skatteetaten, Mattilsynet, kommunens skjenkekontrollører og så videre bør vurderes. 18

5.0 Litteraturliste Babor, T., Caetano, R. Casswell, S., Edwards G., Giesbrecht, N, Graham, K. m.fl. (2010). Alcohol: No ordinary commodity. Research and public policy. Second edition. Oxford: Oxford University Press. Bryn, Mariann Deila (2009). Når kontrollene ikke virker. Om hindringer for god salgs- og skjenkekontroll i Skien kommune. Skien: Kompetansesenter Rus region sør, Borgestadklinikken. Rapport. Bryn, Mariann Deila (2009). Når kontrollene ikke virker. Om hindringer for god salgs- og skjenkekontroll i Porsgrunn og Bamble. Skien: Kompetansesenter Rus region sør, Borgestadklinikken. Rapport. Buvik, Kristin Vaage og Baklien, Bergljot (2006). Skal det være noe mer før vi stenger? Evaluering av Ansvarlig vertskap i Trondheim. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning. Rapport 4. Bye, Elin Kristin (2011). Alkoholkonsum og vold: ulike sammenhenger under ulike betingelser? Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Doktorgradsavhandling. Holth, Per og Elin K. Bye (2004). Evaluering av Ansvarlig vertskap i Bergen 2000-2003. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning. Rapport. Horverak, Øyvind og Elin K. Bye (2007). Det norske drikkemønsteret. En studie basert på intervjudata fra 1973-2004. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning. Rapport 2. Lauritzen, Hege Cesilie (2008). Kommunenes forvaltning av alkoholloven. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning. Rapport. Lauritzen, Hege Cesilie og Baklien, Bergljot (2007). Overskjenking i Bergen. En oppfølgingsevaluering av Ansvarlig vertskap i Bergen. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning. Rapport. Scott, Michael S. og Kelly Dedel (2006). Assaults in and around bars. Washington DC: Office of Community Oriented Policing Services, U.S. Department of Justice. Storvoll, Elisabeth Storvoll, Ingebord Rossow, Inger Synnøve Moan, Thor Norström, Janne Sceffels og Grethe Lauritzen (2010). Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk. SIRUS-rapport 3:2010. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning. Sør-Trøndelag politidistrikt (2010). Vold i Midtbyen 2010. Trondheim: Sør-Trøndelag politidistrikt. Rapport. Rossow, Ingeborg (2011). Regulering av pris og tilgjengelighet på alkohol. Statens institutt for rusmiddelforskning. [online]. http://www.sirus.no/nor/forskning/alkohol/oppsummeringer (oppsøkt april 2011). Rossow, Ingeborg (2008). Oppsummering av internasjonal forskning. Klar sammenheng mellom alkoholkonsum og vold. Statens institutt for rusmiddelforskning. [online]. http://www.sirus.no/klar+sammenheng+mellom+alkoholkonsum+og+vold.d25- SMJvUZr.ips (oppsøkt mars 2011). 19

Politidirektoratet (2010). Tendenser i kriminaliteten. Utfordringer i Norge 2010-2012. Oslo: Politidirektoratet. Publikasjon 2010:5. Telemark politidistrikt (2010). Kriminaliteten i Telemark. Skien: Telemark politidistrikt. Rapport. Thorsen, Lotte Rustad, Stian Lid og Reid J. Stene (2009). Kriminalitet og rettsvesen 2009. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. 20

21