Handhygiene og andre basale smittevernrutiner Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Haukeland Universitetssjukehus
BA 14.02.2012
Dorthea Oma 10/11-11 Presseklipp, hausten 2010
Regelverk for smittevern I Noreg er smittevernarbeidet regulert av lover og forskrifter
Forskrift om smittevern i helsetenesta 1-1. Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten
Forskrift om smittevern i helsetjenesten 2-2. Innhold i infeksjonskontrollprogrammet a) Infeksjonsforebygging 1.Skriftlige retningslinjer for generelle smitteverntiltak, herunder for -håndhygiene -bruk av arbeidstøy -bruk av beskyttelsesutsyr, herunder hansker, munnbind og beskyttelsesfrakk -forebygging av yrkesbetinget smitte hos helsepersonell, veiledning i smitteprofylakse og vaksinasjon -alminnelig renhold -håndtering, rengjøring og desinfeksjon av tekstiler, senger og sengeutstyr -håndtering av avfall -håndtering og transport av smittefarlig materiale, inkl. pasientprøver -håndtering, rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av utstyr -sterilforsyning, herunder innkjøp, lagring og transport, renhetsgrad før sterilisering, pakking før sterilisering, sterilisatorer og kontrollrutiner -innkjøp og kontroll av medisinsk utstyr.
Patogene mikrobar i sjukehus Kliniske isolat Asymptomatiske bærarar
Basale smittevernrutiner smittefare er ikkje noko ein kan måla ved å sjå folk an
Basale smittevernrutiner håndhygiene hostehygiene pasientplassering personlig beskyttelsesutstyr - beskyttelse av hendene - beskyttelse av munn og nese - beskyttelse av øyne - beskyttelse av arbeidstøy og hud håndtering av pasientnært utstyr renhold og desinfeksjon avfallshåndtering håndtering av sengetøy og tekstiler trygg injeksjonspraksis desinfeksjon av hud beskyttelse mot stikkskader
Basale smittevernrutiner grunnpilaren i smittevernet i all helseteneste konsekvent gjennomføring av basale smittevernrutiner er å betrakta som standard ved all pasienthandtering uavhengig av diagnose
Hensikt med smitteverntiltak Redusera risikoen for overføring av sjukdomsframkallande mikrober frå kjente og ukjente smittekjelder i helseinstitusjon Tiltaka retta mot alle pasientar uavhengig av diagnose eller mulig infeksjonstilstand Beskytta ansatte mot yrkesbetinga smitte og rådgjeving i smitteprofylakse og vaksinasjon
Hanskebruk Bruksområde: Risiko for kontakt med kroppsvæsker Konkrete arbeidsoppgåver Skal kastas etter bruk! Alltid påfølgjande handhygiene etter hanskebruk Hanskar skal ikkje vaskast
Munnbind Kirurgisk munnbind brukast for å verna slimhinner i munn og nase mot sprut frå mulig infisert materiale hindre dråpesmitte Munnbind skal berre brukast i utvalde situasjonar. Skal takast av og kastast umiddelbart etter bruk! Eit brukt munnbind = eit brukt lommetørkle!
Arbeidsantrekk skal. skiftast dagleg heilkvitt vaskast i sjukehuset sitt vaskeri på 85º C skal brukast av alt personale som har pasientkontakt eller handterer pasientutstyr
Handhygiene: Det viktigaste enkelttiltaket for å hindra smitte og førebyggja infeksjonar i helsetenesta!
Curtis J. Donskey, M.D. Brittany C. Eckstein, B.S. N ENGL J MED 360;3 nejm.org january 15, 2009
n engl j med 364;13 nejm.org march 31, 2011
Dokumentasjon Det er overbevisende dokumentasjon for at handhygiene er infeksjonsførebyggjande Tatt i betraktning alt vi i dag veit om handhygiene og sjukehusinfeksjonar: omlag 10% av dagens infeksjonar kan førebyggjast ved handhygiene åleine (forsiktig antyding)
Normal bakterieflora på hendene Kvite stafylokokkar (koagulase negative stafylokokkar KNS) Difteroider / corynebakterier m. fl. Beskyttar mot overvekst av sjukdomsframkallende mikrobar Lite patogene sjeldan sårinfeksjonar kan gje infeksjonar assosiert med framandlekamer kateter protese
Patogene mikrober på huden Gule stafylokokkar Tarmbakteriar Gramnegative staver Enterokokker Pseudomonas Luftveisbakteriar Pneumokokker Sopp Midlertidig (transient) Forureining (kontaminering) Langvarig kolonisering Bakteriene formeirer seg, men forårsakar ikkje betennelsesreaksjon
Metode Med handhygiene meiner vi: handdesinfeksjon - med et alkoholbasert handdesinfeksjonsmiddel 15 30 sek handvask - med såpe og vatn 30 60 sek www.fhi.no Nasjonal veileder for håndhygiene. Smittevern 2004:11 Nasjonalt folkehelseinstitutt
Handdesinfeksjon Målsetjing: drepa/uskadeleggjera 99% av midlertidig mikrobeflora utførast når hendene er synleg reine svært effektiv metode vanskelig å gjera feil hudvennleg praktisk plassering tidsbesparande Ca 15 sekunder
Kva er god handhygiene?
Results. The use of a wrist watch was associated with an enhanced total bacterial count on hands compared to hands without a watch, while the use of one plain finger ring increased the carriage rate of Enterobacteriaceae. Conclusions: Health care workers should remove finger rings and watches at work. Fingernails should be shorter than 2 mm, nail polish may be used.
«Bruk av ringer er i strid med kunnskapsbasert, faglig forsvarlig yrkesutøvelse og er ikke forenlig med grunnleggende smittevernarbeid»
Når skal handhygiene utførast? før og etter kontakt med pasientar mellom urein og rein kontakt hos samme pasient mellom ulike prosedyrer på samme pasient etter kontakt med forureina gjenstander før handtering av reint utstyr før legemiddelhandtering etter at hanskar er tatt av før matutlevering
«Pasientsonen»
Handhygiene, kan det vera så vanskeleg?!
Basale rutiner gjeld alt helsepersonell
Basale rutiner og etterleving ulike kulturar kven henvender vi oss til? Raudt lys betyr: - i England: absolutt stopp! - i Frankrike: anbefalt stopp - i Italia: juledekorasjon
Kjønnsskilnader 175 observasjonar på offentleg toalett, handhygiene utført etter toalettbesøk: -61% av kvinnene -37% av mennene ETTER påminning, handhygiene utført etter toalettbesøk: -97% av kvinnene -35% av mennene Percept Mot Skills 2003; 97(3 Pt 1):805
Motivasjon for etterleving (compliance) beskytta seg sjølv? You do agree with me that we do not want to cause an epidemic?
Association An innocent association with either bad or good things will influence how people feel about us or a product
a Multi-Resistent Medisinsk Spesialist
MRSM og atferdsendring eg kjenner ikkje til rutiner eg veit ikkje korleis eg skal gjera det eg har for lite ressursar eg har ikkje tid eg ser ikkje nosokomiale infeksjonar eg har ikkje tru på offisielle retningslinjer eg gjer det berre ikkje
Når vert helsepersonell ein infeksjonsrisiko for pasienten?
Beslutning
Seksjon for pasientsikkerheit må ta stilling til mange spørsmål som ikkje har eit «RCT-svar»
Parachute use to prevent death and major trauma related to gravitational challenge: systematic review of randomised controlled trials Gordon C S Smith, Jill P Pell BMJ VOLUME 327 20 27 DECEMBER 2003
Smittevern og evidens Complete evidence for infection control is not achievable Lack of evidence for efficacy does not mean that the measure is ineffective Lack of evidence is not an excuse for doing nothing (Kluytmans Utrecht, NL)
Basale smittevernrutiner vær konsekvent!
Basale smittevernrutiner - vær gode rollemodellar! - organisasjonskultur!
Gløym ikkje: infeksjonsforebyggjande arbeid er mykje, mykje meir enn handhygiene!! atferdsendring organisasjon og leiing profesjonalitet samhandling og evne til tilpassing