BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/grønn etat Fagnotat Til: Fra: Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Grønn etat Saksnr.: 201111477-35 Emnekode: SARK-6632 Saksbeh: LISH Kopi til: Dato: 03.10.2012 Barnas byrom - bruk av investeringsmidler 2012-14 Hva saken gjelder: I byrådets vedtak i sak 1296-12 den 28.06.2012, punkt 8, heter det: Det skal innen utgangen av 2012 utarbeides konkrete planer for bruk av investeringsmidlene i perioden 2013-2014. I investeringsbudsjettet for 2012, og tilsvarende under økonomiplanen for 2013 og 2014, er det under tjenesteområde 10C Naturforvaltning og parkdrift årlig satt av kr 18 mill, i alt kr 54 mill til tiltaket barnas byrom. Denne sak gjelder planer for bruk av investeringsmidlene i perioden 2012-14. Hovedtanken for alt arbeid knyttet til lekeanlegg for barn er at slike, enten de benevnes naboanlegg, nærmiljøanlegg, eller parker og natur med lekemuligheter, skal være steder der barna lærer mestring og utvikler sosiale og fysiske ferdigheter. Barns lekeanlegg skal være trygge og sikre i.h.t regelverket, men samtidig utfordrende, spennende og ha tilbud til barn i forskjellige aldre. Lekeanleggene har dessuten en viktig funksjon som sosial arena og møteplass for nærmiljøet. Planlegging, og enklere rehabilitering er igangsatt. For en stor del er imidlertid beløpene knyttet til det enkelte prosjekt foreløpige anslag. Midlene foreslås brukt slik: Rehabilitering og oppjustering av eksisterende lekeanlegg kr 35 mill. Barnas naturrom, Løvstien: kr 5 mill Lekeaksen, sentrale byrom: 2 mill Rollandsparken temalekeplass kr 4 mill Fredens bolig nærmiljøanlegg kr 2 mill Samarbeidsprosjekt med Bergen arkitekthøyskole, tilskudd til private lekeplasser og andre lokale tiltak kr 2,3 mill Utforutsatte utgifter kr 1,1 mill. Kostnadsoverslag for oppjustering og rehabilitering fordelt på bydelene følger som vedlegg. 1
Anbefalt forslag: Byråd tar sak om «Barnas byrom: Bruk av investeringsmidler 2012 2014» til etterretning. Sissel Lerum Rune Hesjedal Vedlegg: Detaljert handlingsplan for rehabilitering og oppjustering av nabolekeplasser og nærmiljøanlegg for lek. 2
1. Hva saken gjelder Byrådet fattet følgende vedtak i sak 1296-12 den 28.06.2012: 1. Byrådet tar sak om "Barnas byrom: Program for bruk av investeringsmidler 2012-2015" til etterretning. 2. Total investeringsrammefor «Barnas byrom» er kr. 90 millioner, jfr. byrådssak1394-11, samt bystyrets budsjett vedtak. 3. I 2012 skal ca 20 lekearealer rustes opp med tradisjonelt lekeplassutstyr. Levekårsundersøkelsen og områdeløft vektlegges spesielt i utvelgelsen av arealene. 4. I 2012 skal 3 eksisterende byrom tilføres nye aktivitets muligheter for barn. 5. I 2012 skal samtlige offentlige tilgjengelige utomhus lekeområder i 3 bydeler registreres. 6. 5 stk. mobile Rampline utplasseres. 7. Det skal tildeles midler til lekeplassutstyr for velforeninger med mer etter kriterier utarbeidet av Grønn etat. 8. Det skal innen utgangen av 2012 utarbeides konkrete planer for bruk av investeringsmidlene i perioden 2013-2014. Foreliggende notat er saksutredning knyttet til vedtakets punkt 8, hvordan investeringsmidlene knyttet til Barnas byrom planlegges brukt i perioden 2012-14. 2. Tidligere politisk behandling Byrådet har tidligere behandlet Barnas byrom som sak 1116-09 i møte 29.04.2009, som sak 1394-11 i møte 22.09.2011, og sak 1296-12 i møte 28.06.12. Barnas byrom har i årsrapport for 2010 dokumentert ett stort behov for rehabilitering av lekeanlegg i Bergen kommune, samt behov for å utvikle en helhetlig strategi for utvikling av utomhus lekemiljø. Bystyret har over en 3-årsperiode bevilget midler, i alt kr 54 mill til dette formål. Det skal for investeringsmidler avsatt i økonomiplanperioden ikke bare foregå en tradisjonell opprusting, men under rehabiliteringen og tenkes nytt, og byggingen av de nye lekeområdene skal utføres på en slik måte at Bergen kommune innen utgangen av 2014 fremstår med et klart forbedret tilbud hva gjelder tilrettelegging for lek. 3. Vurderinger som ligger til grunn for hva som skal prioriteres 3.1 Lekearealenes funksjoner: Områder for lek er steder der barna lærer mestring og utvikler sosiale og fysiologiske ferdigheter. Barns lekearealer skal være trygge, men også utfordrende, spennende og tilpasset barn i forskjellige aldre. Nabolekeplasser har dessuten en viktig funksjon som sosial arena og møteplass for nærmiljøet. Ref. Byrådssak 1296/12. Barnas byrom har i tidligere årsrapport for 2010 samt fagnotat tilhørende byrådssak 1296/12 og 1394/11 redegjort for hva lekeanlegg bør inneholde. En utdyping av tidligere beskrivelse av barns lekearealer er: Fantasi og fri lek: Lekeanlegg skal stimulere barns fantasi gjennom rollelek, mindre rom/avgrensninger i formbare materialer som eksempelvis sandkasse o.l. Tilrettelegging i natur prioriteres når det er muligheter for dette. Motorikk: Lekeanlegg skal utfordre og motivere til bevegelse. Barns motorikk skal styrkes. Inkludering: Lekeanlegg skal ha tilbud som inviterer til sosial lek, samhandling og inkludering. 3
Nye anlegg skal så vidt mulig ha tilbud som er universelt utformet. Ved mindre rehabiliteringer etterstrebes universell utforming i den grad det er praktisk mulig. Rekreasjon: Lekeanlegg skal ha en vurdering i.h.t omkringliggende arkitektur og landskap. Beplantning, lys og materialer skal gjøre lekeanleggene innbydende oppholdssteder for både barn og voksne. 3.2 Forskjellige lekeanlegg for barn Det er behov for en helhetlig strategi hva gjelder utvikling av barns lekemiljø i Bergen kommune, ref fagnotat fra Grønn etat knyttet til byrådssak 1394-11. Lekeanleggene har en ulik skala og derfor ulik funksjon. En helhetlig strategi innebærer at det må stilles ulike krav til de ulike tilbudene. Dette innebærer at det gjøres vurderinger ved hvert enkelt anlegg av hvilke behov som må dekkes. I dag finnes de fleste tilbudene i naboanlegg og delvis nærmiljøanlegg/ mindre grøntanlegg. Barnas byrom ønsker også å prioritere bygging av noen nye anlegg der tilbudet er mangelfullt, samt prioritert større tiltak ved enkelte lekeanlegg i eksisterende parker. 3.2.1 Naboanlegg Et naboanlegg (tradisjonelt kalt lekeplass) er et anlegg som "tilhører" beboere i umiddelbar nærhet. Naboanlegget har oftest et begrenset areal der fasader, veier, og annet rammer inn byrommet, og anlegget inneholder ofte en huske, sandkasse og klatreleke. Småbarn og småbarnsfamilier er primærbrukere. Større naboanlegg skal også ha noe lekeutstyr for de større barna. De minste barnas aktivitetsradius fra bopel er ikke stor og må tas hensyn til for slike anlegg. Naboanleggene er viktige i en tid der man snakker om bærekraftig utvikling og økt fortetting, anleggene er på sett og vis våre fellesarealer et svar på en "hage". Bilde over viser eksempel på ett typisk naboanlegg i Øvregaten, Bergenhus. Foto: Grønn etat Naboanlegg kan like fullt ha ulike tema og tilnærminger. I de fleste tilfeller vil eksisterende naboanlegg under foreliggende program bli oppjustert med tradisjonelt lekeplassutstyr. Noen ganger vil imidlertid alternative lekemuligheter bli vurdert. 3.2.2 Nærmiljøanlegg for lek: Nærmiljøanlegg for lek er større i areal enn naboanlegget. Nærmiljøanlegg for lek er gjerne et mindre grøntanlegg/ mindre park som har et utvidet leketilbud i forhold til naboanlegget, med aktivitetsmuligheter for barn i flere aldersklasser, gjerne med skateboard, akebakke og/eller idrettslignende muligheter som uorganisert ballspill. 4
Nærmiljøanlegget er knutepunkt og møteplass for beboere i nærmiljøet. Gitte romlige karakterer på stedet setter føringer for utforming. Også slike anlegg er viktige i en tid der man snakker om bærekraftig utvikling og økt fortetting. Nærmiljøanlegg i Tuftedalen, Ytre Arna. Foto: Grønn etat 3.2.3 Større bydelsanlegg og temalekeplasser Temabaserte lekeanlegg lokaliseres til grøntanlegg, parker eller naturområder. Eksempler er kunstlekeanlegg med tema som speiler karakterer ved stedets identitet, musikklek, sansehager, lek i natur, klatrepark med mer. Temalekeanlegg skal gi opplevelser utover det en vanligvis forventer. Karaktertrekk for den aktuelle lokaliteten eller omkringliggende landskap utnyttes. Tematikken kan også komme av barns fantasi og innspill under prosjekteringen. Eksempel på temalek i Bergen ved Grønnestølen. Foto: Grønn etat 4. Samarbeide med andre 4.1 Byrådsavdeling for barnehage og skole Barnas byrom samarbeider tett til Byrådsavdeling for barnehage og skole der dette faller naturlig. Skolenes utearealer skal både fungere i skoletiden, og være gode møteplasser i nærmiljøet resten av døgnet, året gjennom. Når lekeanlegg som forvaltes av de 2 enhetene ligger fysisk nær hverandre, 5
samarbeides det. Sentrale samarbeidsprosjekter mellom Grønn etat og Byrådsavdeling for barnehage og skole er i denne omgang Rollandsparken, anlegg ved Damsgård skole og Fredens bolig. 4.2 Generell brukermedvirkning Barn skal involveres i prosessene og bli hørt både direkte og gjennom foreliggende data som barnetråkk (kart utarbeidet av barn), Grønn etats egen kartlegging av lekeområder mm. 4.3 Tilskudd til private lekeplasser I årene 2013 og 2014 skal det tildeles midler etter søknad for oppjustering av private lekeanlegg som er allment tilgjengelige. 4.4 Andre lokale tiltak Det planlegges avsetting av midler til utvikling av lekemiljø i samarbeid med lokale initiativtakere. I Årstad har Bærekraftig Landås tatt kontakt til Barnas byrom med ønske om samarbeid for utvikling av lekemuligheter i nærmiljøet. Bærekraftig Landås har skissert flere mulige forslag det skal arbeides videre med i tett samarbeid mellom partene. 4.5 Utviklingsarbeid En ønsker også å prioritere nyskapende løsninger for barns lek i byrommene. Barnas byrom har derfor inngått avtale om et samarbeidsprosjekt med Bergen Arkitekthøgskole, BAS. 5. Oppjustering, rehabilitering og bygging av nye aktivitetsmuligheter for barn i 2013-14 Grønn etat ser for seg at utviklingen av lekemiljøet vil skje i form av Rehabilitering av naboanlegg Rehabilitering av nærmiljøanlegg for lek Oppjustering av naboanlegg Oppjustering av nærmiljøanlegg for lek Bygging av nye anlegg I sak 1394-11, behandlet i byrådet 22.09.2011, ble det redegjort for hva opprustning av eksisterende leketilbud ville beløpe seg til. Det ble også i saken konkludert med behov for en helhetlig strategi for utvikling av barns lekemiljø i Bergen kommune. Etter nærmere gjennomgang av situasjonen i bydelene, finner Grønn etat å ville konsentrere en relativt sett mindre del av midlene til å bygge helt nye lekeanlegg. Dette gjøres i noen av områdene vi har vurdert tilbudet til å være mangelfullt, jamfør også områdesatsing knyttet til levekårsundersøkelsen. Eksisterende kommunale lekeanlegg er vurdert etter hvorvidt det er behov for rehabilitering eller oppjustering. Med rehabilitering menes «enklere» tiltak i form av å erstatte eller tilføre nytt lekeplassutstyr som erstatning for svært slitt eller allerede fjernet lekeplassutstyr. Det kan videre være nødvendig med mindre utbedringer av fallunderlag eller annet nødvendig arbeid som utbedring av gjerder eller drenering. Med oppjustering menes at det gjøres en større grad av planlegging med eventuell ny planløsning. Lekeanlegg som vil trenge oppjustering er eksempelvis anlegg i så dårlig forfatning at det meste av lekeplassutstyr må skiftes ut, eventuelt allerede er fjernet. Ved all rehabilitering, oppjustering og nybygg vil regelverk knyttet til sikkerhet bli ivaretatt. 6
5.1 Rehabilitering av naboanlegg og rehabilitering av nærmiljøanlegg Eksisterende rammeavtale om kjøp av lekeplassutstyr: I den grad det er mulig vil vi forholde oss til kommunens gjeldende rammeavtale EØS 018/2007 for innkjøp av lekeplassutstyr. Denne avtalen inneholder imidlertid et svært begrenset tilbud med få valgmuligheter. Valg av entreprenør for montering baseres på Grønn etats gjeldende driftsavtaler i bydelene, forutsatt markedspris. 5.2 Oppjustering av naboanlegg og oppjustering av nærmiljøanlegg Ny konkurranse om kjøp av lekeplassutstyr: Ved oppjustering av leketilbudet kreves det større grad av planlegging, og det lekeplassutstyret en ser for seg kan ofte ikke skaffes gjennom eksisterende rammeavtale. Ny og utvidet konkurranse på lekeplassutstyr legges ut på Doffinbasen i løpet av 2012, anskaffelse av utstyr og montering vil starte i 2013 og videreføres i 2014. 5.3 Nye anlegg for lek 5.3.1 Løvstien. Barnas naturrom I tilknytning til den nye turstien Løvstien, er «Barnas naturrom» under prosjektering. 6 8 «holdeplasser» langs Løvstien vil få variert utforming og tilbud for barna i natur, samtidig med at enkeltområdene utvikles i en helhetlig sammenheng med selve turveien. Her planlegges bl.a. «barnas utkikkspunkt», aktiviteter i ruiner, vannlek, og et mindre amfi også skolene kan nytte. I løpet av 2012 vil dette være prosjektert, og bygging vil gjennomføres i løpet av 2013-2014. Lokalmiljøene vil bli orientert i løpet av 2012 og innspill vil bli vurdert. 5.3.2 Rollandsparken. Rollandsparken ble anlagt på 1980-tallet. Parken ble anlagt bl.a. for å tilføre identitetsskapende elementer i Rollandsområdet, og for at beboerne i dette den gang nye boligområdet skulle ha mulighet til rekreasjon i nærmiljøet. Parken fremstår i dag som noe slitt. Nye lekemuligheter vil gi parken tiltrengte opplevelsesmuligheter. Endelig tema og funksjoner vil først bli fastlagt etter dialog med skole og nærmiljø. Parkområdet fungerer tidvis som uteområde for Rolland skole og det som nå skal utføres ved skolen i parken tenkes planlagt i sammenheng. 5.3.3 Fredens bolig Parken står i direkte forbindelse med Krohnengen skole og fungerer på dagtid for en stor del som uteområde for skolen. Fredens bolig har flere aktivitetstilbud for barn, herunder skateboardrampe og ballbane som er mye brukt. Parken og inventaret er slitt, og det er behov for en oppjustering med en helhetlig plan som også tar hensyn til parkens iboende kvaliteter og historie, samt tilrettelegger for lek. Parkområdet fungerer i skoletiden som uteområde for Krohnengen skole, og det som nå skal utføres i parken tenkes planlagt i sammenheng med det som skal skje på skolens uteområde. 7
5.3.4 Lek i byrom Det vil ikke bare prioriteres en tradisjonell opprusting av eksisterende leketilbud i bydelene, men også etableres fleksible muligheter for barns lek i de tradisjonelle byrom, gjerne i form av mobile installasjoner. Dette fordi mange småbarnsfamilier bor sentrumsnært, og fordi mange småbarnsfamilier besøker bykjernen. Grønn etat vil i «lekeaksen», og andre sentrale byrom der det praktisk er mulig å få det til, bruke utradisjonelt lekeutstyr. «Barnas grønne lekeakse» er redegjort for i tidligere fagnotat, «Program for bruk av investeringsmidler i perioden 2012-14». Musikklek er allerede anskaffet for utplassering i Lekeaksen vest for Festplassen, se ovenfor nevnte fagnotat. Barnas byrom vil i 2013 og 2014 tilføre flere nye og spennende aktiviteter i byens mer sentrale strøk. Sesongbaserte installasjoner som eksempelvis rampline er allerede plassert ut langs Lille Lungegårdsvann. Utvalgte grøntanlegg i Bergenhus vil oppjusteres som temalekeplasser med fokus på Bergens særegne identitet. Dette kan eksempelvis være «vann lek» som utnytter regnet og spiller på Bergen som regnbyen. Utvikling av barns lekemiljø i byen foreslås opprettet som ett eget prosjekt. Bilder: t.v. :Nøste Lekeskulptur. Foto 3RW. Bilde t.h.: musikkleker Foto: freenotes Bilder over fra Park(ing) day av arkitektgruppen Cubus, hvor barn har skrevet ønsker for byrommene på lapper. Foto: Lillian Sharma. 6. Bemanning Oppgavene med planlegging og bygging er omfattende. Bruken av midlene innenfor budsjettperioden krever planlegging og prosjektledelse og byggeledelse utover den kapasitet Grønn etat i dag har. 8
Barnas byrom har derfor behov for både å oppretter egen prosjektstilling med vil nærmere definerte oppgaver, og å engasjere byggeledelse. 7. Budsjett 2012 2014. Overordnet skjematisk oversikt. Tall i mill kr. Alle beløp er anslag. Kostnadsoverslag for oppjustering og rehabilitering fordelt på bydelene følger som vedlegg. TILTAK Rehabilitering og oppjustering av naboanlegg og nærmiljøanlegg BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT SUM 2012 2013 2014 4 10 21 35 Løvstien 0,5 5 5 Lekeaksen/sentrale byrom 1 1 2 Rollandsparken 2 2 4 Fredens bolig 1 1 2 Prosjekt medarbeider og 1,3 1,3 2,6 byggeldelse Bas/samarbeid 0,3 0,3 Private tilskudd 0,5 0,5 1 Lokale initativ (landås) 0,12 0,380 0,5 1 Uforutsett utgifter 1,1 SAMLET BUDSJETT 54 9