Produktinformasjon VAREMERKE / NAVN REG. NR. MATTILSYNET KORNFORM Næringsinnhold (N) (NO 3 ) (NH4+) (P) (K) (Ca) (Mg) (S) (B) (Fe) (Mn) (Mo) (Zn) DIVERSE YaraVita produkter med hovedsakelig ett næringsemne YaraVita BORTRAC 1923 Flytende, løsning 10,9 YaraVita COPTRAC 5336 Flytende, suspensjon 33,0 % Cu YaraVita FERRITRAC 5335 Flytende, løsning 7,6 YaraVita MAGTRAC 1950 Flytende, suspensjon 19,9 YaraVita MANTRAC PRO 4699 Flytende, suspensjon 27,4 YaraVita STOPIT 1953 Flytende, løsning 12,0 YaraVita THIOTRAC 6923 Flytende, løsning 15,2 22,8 YaraVita ZINTRAC 1954 Flytende, suspensjon 40,00 YaraVita multinæringsprodukter og grødespesifikke produkter YaraVita BRASSITREL PRO 5334 Flytende, løsning 4,5 13,0 4,2 5,8 4,6 3,9 4,6 0,3 YaraVita CROPLIFT 2854 Pulver 20,0 2,6 0,2 + 17,2 Urea 3,5 11,6 1,2 5,0 0,04 0,02 0,26 0,006 0,14 0,2 % Cu YaraVita GRAMITREL 4876 Flytende, suspensjon 3,9 3,9 Urea 9,1 9,1 4,90 3,0 % Cu YaraVita SENIPHOS 1952 Flytende, løsning 3,0 1,0 2,0 10,3 3,0 YaraVita SOLATREL 3642 Flytende, løsning 13,0 4,2 0,7 2,7 0,7 0,30 GJØDSELVANNING KRISTALON Plus 4730 Pulver 7,9 7,9 3,0 26,5 3,9 5,6 0,027 0,20 0,06 0,004 0,027 0,004 % Cu KRISTALON Indigo 4733 Pulver 8,5 7,5 1,0 4,9 24,7 4,2 5,7 0,027 0,20 0,06 0,004 0,027 0,004 % Cu KRISTALON Flower 4734 Pulver 14,0 9,4 4,6 3,9 21,2 2,0 4,1 0,027 0,20 0,06 0,004 0,027 0,004 % Cu KRISTALON Brown 4735 Pulver 3,0 3,0 4,8 31,5 2,4 11,0 0,025 0,07 0,04 0,004 0,025 0,01 % Cu KRISTALON Gena 5635 Pulver 12,0 9,5 2,5 5,2 30,0 2,0 0,025 0,07 0,04 0,004 0,025 0,01 % Cu YARALIVA CALCINIT 1138 Prillet/granulert 15,5 14,4 1,1 19,0 KALKSALPETER Flytende 623 Flytende 9,4 8,8 0,6 11,7 KRISTA-K Plus 902 Pulver 13,5 13,5 38,6 REXOLIN APN 3539 Pulver 0,900 6,0 2,4 0,25 1,3 0,25 % Cu REXOLIN X60 6924 Mikrogranulert 6,0 HBDE-kjelat ACTISIL 5628 Flytende 2,0 1,7 % Si
Innhold Produktinformasjon 1 Næringsinnholdet i mineralgjødsel fra Yara Norge Omsl. Spesialgjødsel for yrkeshagebruket 1 Innledning 4 Produktinformasjon 5 Lagring og håndtering 13 Emballasje og leveringsform 13 Råd for håndtering og lagring 14 Forholdsregler ved brann 17 Spredning av mineralgjødsel 18 Innstilling av gjødselspredere 19 Gjødselforhandlere 21 Gjødslingsplanlegging 22 Jordarter 23 Forgrødeeffekter 24 Jordprøver 25 Godkjente analyselaboratorier 26 Plantenæring bortført med avlingene 27 Gjødslingsråd 29 Organisk gjødsel 29 Husdyrgjødsel 30 Kloakkslam 30 Mineralgjødsel generelt 31 Gjødsling med fosfor og kalium etter jordanalyser 31 Gjødsling til korn, oljevekster og erter 33 Gjødsling til grasfrø 36 Gjødsling til potet 37 Gjødsling til eng og beite 40 Gjødsling til grønnfôrvekster 47 Gjødsling til rotvekster 49 Gjødsling til grønnsaker på friland 50 Gjødsling til frukt og bær 52 Gjødsling i veksthus 54 Næringsmangel og forgiftning 58 Behandling av næringsmangel 58 Mangel- og forgiftningssymptom 60 Kalking 71 Forsuring av jord 71 Kalktilstand og næringsstoffenes tilgjengelighet 71 Kulturplantenes ph-krav 72 Kalkbehov 72 Veiledende kalkverdi 73 Skoggjødsling 74 Skog på fastmark 74 Skog på torvmark 74 Spredning av gjødsel i skog 75 Skoggjødsling og økonomi 75 Dyrking av juletrær 76 Gjødselproduksjon 77 Framstilling 77 Landbruk og klima 78 Teknologi 79 Miljø 80 Egne notater 82 Bladgjødslingskalender 84 Andre publikasjoner Bestilling av annet materiell Omsl. Foto: Getty Images 2 Yara
Foto: Getty Images Vårt helhetlige sortiment av mineralgjødsel er satt sammen slik at dine planter får det de har behov for! KUNNSKAP GIR VEKST Yara 3
Innledning Et komplett sortiment for norske forhold Gjødselplanlegging, rett innstilling av gjødselsprederen og gjødsling til rett tid er avgjørende for å oppnå en optimal avling med minimal miljøpåvirkning. Behovet for økt matvareproduksjon i framtida gjør det enda viktigere å holde jorda i god hevd og opprettholde en balansert næringsforsyning. Yara har som målsetting å kunne tilby kvalitetsgjødsel tilpasset alle hovedkulturer i alle landsdeler. Sortimentet skal også gjøre det mulig å oppnå en balansert næringstilførsel ved kombinert bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel. 4 Yara
Produktinformasjon Megalab bladanalyser i korn og potet Gjennom Norsk Landbruksrådgiving tilbys Megalab planteanalyser for norske korn- og potetdyrkere. Lær mer om skiftene dine og avdekk avlingsbegrensende faktorer. Norsk Landbruksrådgiving og Yara Norge har en samarbeidsavtale om Megalab i det norske markedet. Megalab er en verdensomspennende analyseservice som tilbys av Yara. Gjennom Megalab utføres bladanalyser, petioleanalyser, jordanalyser, fôrprøver etc. for gårdbrukere og rådgivere over hele verden. I første omgang vil korn og potet være hovedfokusområder, og gjennom samarbeidsordningen tilbys en bredspektret bladanalyse for alle relevante makro- og mikronæringsstoffer i disse kulturene. Etter hvert vil Megalab tilby flere analyser, også i nye kulturer, forutsatt at det er interesse for dette tilbudet. Planteanalyser er et krevende arbeidsfelt, og riktig uttak av bladprøven er avgjørende for å få verdifulle analysesvar. Yara ønsker deror fortrinnsvis at bladanalyser tas ut av rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving. Rådgiverne er også sentrale ved tolkning av analysesvarene fra Megalab, og påfølgende rådgiving. Skifteplan brukes ved registrering av prøver. Ta kontakt med din lokale rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving for tilbud om Megalab planteanalyser. Yara 5
Produktinformasjon Balansegjødsling er god økonomi Å gjødsle etter balanseprinsippet betyr å erstatte de næringsstoffene man fjerner med avlingen. Gjennom forskningen, forsøk og praktiske erfaringer har Yara tilegnet seg verdifull kunnskap om norske forhold, hvor YaraMila Fullgjødsel er utviklet for å optimalisere norske avlinger. En suksessoppskrift som har gjort det til landets desidert viktigste gjødslingsprodukt gjennom mer enn 60 år. Komplette gjødslingskonsept Basert på forskningsresultater har Yara utarbeidet gjødslingskonsepter for de ulike vekstene. Anbefalingene fordeler tildeling av næringsstoffene gjennom vekstsesongen for å oppnå ønsket avlingsmengde og kvalitet. Eksempelvis kan det være å grunngjødsle med Fullgjødsel, delgjødsle med nitrogengjødsel og evt. supplere med mikronæring YaraVita. YaraMila Fullgjødsel YaraMila er Yaras globale varemerke for NPK-gjødsel. Fullgjødsel er Yaras registrerte varemerke i Norge for kjemisk produsert gjødsel som foruten hovednæringsstoffene nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K), også inneholder kalsium (Ca), magnesium (Mg), svovel (S) og bor (B). Hvert enkelt gjødselkorn inneholder alle deklarerte næringsstoffer og behandles på overflaten for å hindre klump- og støvdannelse. N: 41-48 % av nitrogenet foreligger som nitratnitrogen (NO 3- ). Resten som ammoniumnitrogen (NH 4+ ). P: Av fosforet er 75-80 % vannløselig, resten er citratløselig og dermed lett tilgjengelig for plantene. K: I klorfattig Fullgjødsel tilsettes kalium som kaliumsulfat (K 2 SO 4 ), mens kaliumkilden i annen Fullgjødsel er kaliumklorid (KCI) og en mindre andel kaliumsulfat. Mg: Magnesiumkilden er kieseritt og magnesiumoksid. S: Svovelinnholdet kommer fra kieseritt, kaliumsulfat eller ammoniumsulfat, og er størst i de klorfattige gjødseltypene. B: Norsk jordsmonn er fra naturens side fattig på bor. Derfor inneholder Fullgjødsel 0,02 % bor. Borkilden er boraks pentahydrat. I Fullgjødsel 8-5-19 mikro er innholdet 0,05 %, mens Fullgjødsel 12-4-18 mikro inneholder 0,03 % bor. 6 Yara
Produktinformasjon Varetyper YaraMila FULLGJØDSEL 8-5-19 mikro Granulert Klorfattig Fullgjødsel med høyt innhold av fosfor, kalium, magnesium og svovel. Det er også tilsatt mikronæringsstoffer som kobber, jern, mangan, sink og bor. Beregnet på potetdyrking på lettere jordarter. Optimal gjødsling vil være å grunngjødsle med Fullgjødsel 8-5-19 mikro om våren og delgjødsle med Kalksalpeter, eller Nitrabor i vekstsesongen. Også velegnet til grønnsaker og bær. FULLGJØDSEL 12-4-18 mikro Granulert Klorfattig Fullgjødsel med høyt innhold av fosfor, kalium, magnesium og svovel. I tillegg til bor inneholder denne også mikronæringsstoffene mangan og sink. Beregnet på poteter og klorømfint lige hagebruksvekster. Fosformengden er redusert og tilpasset vekster og skifter med et lavere P-behov. Ved lave P-AL verdier i jord bør en supplere med OPTI-P 0-20-0 eller OPTI-START NP 12-23-0. FULLGJØDSEL 18-3-15 Granulert Kaliumrik Fullgjødsel med moderat innhold av fosfor. Primært til gras i kystområdene og i kaliumfattige innlandsstrøk der en ikke bruker husdyrgjødsel. Også egnet til korn og oljevekster på kaliumfattig jord og til en del grønnsakskulturer. Av de klorholdige gjødseltypene, er Fullgjødsel 18-3-15 den mest svovelholdige Fullgjødsel typen. FULLGJØDSEL 20-4-11 Granulert Den mest fosforrike typen Fullgjødsel. Til korn og oljevekster på mindre næringsrik jord. Spesielt egnet til vårgjødsling i kombinasjon med delgjødsling med OPTI-KAS /OPTI-NS i vekstsesongen. Også egnet til vårgjødsling av eng på fosforfattig jord. FULLGJØDSEL 22-3-10 Granulert Nitrogenrik Fullgjødsel sett i forhold til innholdet av fosfor og kalium. Den mest brukte gjødseltypen til korn og oljevekster på jord i middels til god næringstilstand. Også aktuell til gras på middels næringsrik jord. FULLGJØDSEL 22-2-12 Granulert Nitrogenrik Fullgjødsel med spesielt lavt innhold av fosfor og moderat innhold av kalium. Spesielt aktuell til gras i kombinasjon med husdyrgjødsel og til korn og oljevekster på fosforrik jord med lite kaliumreserver. Yara 7
Produktinformasjon FULLGJØDSEL 25-2-6 Prillet/granulert Svovelrik Fullgjødsel med høyere innhold av nitrogen og lavere innhold av kalium enn noen annen Fullgjødsel. Anbefales bare til ensidig planteproduksjon på jord i meget god fosfor- og kaliumtilstand. Kan brukes på eng i kombinasjon med husdyrgjødsel eller kaliumrik Fullgjødsel om våren. Diverse OPTI-NK 22-0-12 (3S + SE) Granulert Fosforfri gjødseltype som i tillegg til nitrogen inneholder kalium, kalsium, magnesium, svovel og selèn. Hovedbruksområdet er til gras i kombinasjon med husdyrgjødsel og/eller til andre vekster på svært fosforrik jord. GJødseltypen øker innholdet av selen i graset og har positiv innvirkning på selenkonsentrasjonen i blodet hos drøvtyggere. Dette gjelder særlig ungdyr og sinkyr som får lite kraftfôr. OPTI-START NP 12-23-0 Granulert Fosforrik gjødseltype. Beregnet brukt om våren i korn og potet, spesielt på fosforfattig og kald jord. Vanlig dosering er ca. 4 kg vare pr. daa. Brukes sammen med en Fullgjødseltype hvor hoveddelen av N, P og K tilføres. Gjødseltypen krever at man har tilleggsutstyr til kombimaskin/ setter for å få plassert den sammen med såkornet/settepoteten. OPTI-PK 0-11-21 og OPTI-P 0-20-0 Granulert Brukes på jord med ekstra stort fosfor- og/eller kaliumbehov, for eksempel ved nydyrking eller til nitrogenfikserende vekster som kløver og erter. Nitrogengjødsel Disse gjødseltypene omfatter Kalksalpeter, Nitrabor, urea, OPTI-KAS 27-0-0 og OPTI-NS 27-0-0 (4S). Hovedbruksområdet er til delgjødsling sammen med Fullgjødsel eller husdyrgjødsel. Kalksalpetertypene bidrar til å heve ph-tilstanden i jorda, mens urea, OPTI-KAS 27-0-0 og OPTI-NS 27-0-0 (4S) virker forsurende. YaraLiva KALKSALPETER Prillet/granulert Nitrogenet foreligger hovedsaklig som nitrat, en nitrogenform som tas direkte opp av plantene. Kalksalpeter har et høyt innhold av vannløselig kalsium, og har en positiv kalkvirkning tilsvarende ca. 1 kg kalsiumoksid (CaO) pr. kilo tilført nitrogen. Benyttes til delgjødsling sammen med Fullgjødsel, OPTI-NK eller husdyrgjødsel. 8 Yara
Produktinformasjon NITRABOR Granulert Næringsinnhold som Kalksalpeter, og tilsatt 0,3 % bor. Brukes særlig til delgjødsling i borkrevende kulturer, f.eks. potet, flere grønnsaks- og bær kulturer. YaraBela OPTI-NS 27-0-0 (4S) Granulert Ammoniumnitrat med kalsium, magnesium og svovel. Spesielt velegnet til gjødsling av eng og korn i kombinasjon med husdyrgjødsel, med tanke på å dekke svovelbehovet. Samme negative virkning på ph i jorda som OPTI-KAS 27-0-0. OPTI-KAS 27-0-0 Granulert Kalkammonsalpeter som består av like deler nitrogen i form av ammonium og nitrat. I tillegg inneholder den magnesium og kalsium tilsatt som dolomitt. Den brukes hovedsakelig til delgjødsling av gras sammen med Fullgjødsel eller husdyrgjødsel. Den har en reduserende virkning på ph i jorda tilsvarende et kalkingsbehov på ca. 0,5 kg kalsiumoksid (CaO) pr. kilo tilført nitrogen. OPTI-KAS SKOG Grovgranulert Til gjødsling av skog. Produktet inneholder 0,2 % bor. Diverse UREA Prillet Konsentrert nitrogengjødsel med 46 % nitrogen. Består av amidnitrogen (CO(NH 2 ) 2 ) som, via en forsurende prosess i jorda, må omdannes til ammonium og nitrat før plantene kan gjøre seg nytte av det. Spredd på overflaten kan urea gi store nitrogentap, spesielt under ugunstige klimaforhold. Urea løses opp i vann og sprøytes ut, f.eks. som en sen proteingjødsling etter skyting i hvete. Yara 9
Produktinformasjon Bladgjødsling til friland egenskaper og bruksområder YaraVita -produktene er ferdig formulert, flytende (bortsett fra Croplift) gjødsel utviklet spesielt til bladgjødsling på friland, ved sprøyting med åkersprøyte. De flytende produktene er enten ekte løsninger eller suspensjoner (se side 1.) Det er spesielt viktig at suspensjonene ristes/vendes før bruk. YaraVita kan blandes med de fleste plantevernmidler. Produktene har en unik formulering som gjør dem svært enkle og sikre i bruk. Se dosering og tankblandinger på www.yara.no og bladgjødslingskalender bakerst i boka. YaraVita - produkter med hovedsakelig ett næringsemne: YaraVita Bortrac Bruksområde: Mot bormangel i jord- og hagebruksvekster, primært frukt og grønnsaker. Innhold: 10,9 % bor (B) på vektbasis, tilsvarende 150 g B pr. liter YaraVita COPTRAC Bruksområde: Kobbergjødsel til bladgjødsling og forrådsgjødsling (jordgjødsling). Kan brukes både til bladgjødsling i stående åker og som forrådsgjødsling (jordgjødsling) i jord med lave kobberverdier. Innhold: 33% kobber (Cu), tilsvarende 500 g Cu pr. liter. YaraVita FERRITRAC Bruksområde: Mot jernmangel i jord- og hagebruksvekster. Innhold: Innhold: 7,6% jern (Fe som chelat) på vektbasis, tilsvarende 100 g Fe pr. liter YaraVita MAGTRAC Bruksområde: Mot magnesiummangel i jord- og hagebruksvekster. Innhold: 19,9 % magnesium (Mg) på vektbasis, tilsvarende 300 g Mg pr. liter YaraVita MANTRAC PRO Bruksområde: Mot manganmangel i jord- og hagebruksvekster. Innhold: 27,4 % mangan (Mn) på vektbasis, tilsvarende 500 g Mn pr. liter YaraVita STOPIT Bruksområde: Mot kalsiumrelaterte vekstforstyrrelser i hagebruksvekster. Innhold: 12 % kalsium (Ca) på vektbasis, tilsvarende 160 g Ca pr. liter YaraVita THIOTRAC Bruksområde: Mot svovelmangel i jord- og hagebruksvekster. Innhold: 15,2 % nitrogen (N) på vektbasis, tilsvarende 200 g N pr. liter, 22,8 % svovel (S) på vektbasis, tilsvarende 300 g S pr. liter YaraVita ZINTRAC Bruksområde: Mot sinkmangel i jord- og hagebruksvekster. Innhold: 40 % sink (Zn) på vektbasis, tilsvarende 700 g Zn pr. liter 10 Yara
Produktinformasjon YaraVita - multinæringsprodukter og grødespesifikke produkter: YaraVita BRASSITREL PRO Bruksområde: Et multinæringsprodukt for balansert tilførsel av næringsstoffer til oljevekster og andre korsblomstra vekster. Innhold: 4,5 % nitrogen (N), 4,6 % magnesium (Mg), 5,8 % kalsium (Ca), 3,9 % bor (B), 4,6 % mangan (Mn), 0,3 % molybden (Mo) YaraVita CROPLIFT Bruksområde: Ved generell næringsmangel i ulike kulturer. NPK med S, Mg og mikronæring. Lettløselig krystallinsk pulver. Innhold: 20 % nitrogen (N), 3,5 % fosfor (P), 11,6 % kalium (K), 5 % svovel (S), 1,2 % magnesium (Mg), 0,04 % bor (B), 0,2 % kopper (Cu), 0,02 % jern (Fe), 0,26 % mangan (Mn), 0,006 % molybden (Mo), 0,14 % sink (Zn) YaraVita GRAMITREL Bruksområde: Et multinæringsprodukt for balansert tilførsel av næringsstoffer til korn. Innhold: 3,9 % nitrogen (N), 9,1 % magnesium (Mg), 3,0 % kobber (Cu), 9,1 % mangan (Mn), 4,9 % sink (Zn) YaraVita SENIPHOS Bruksområde: Ferdig formulert bladgjødsel for fosfor- og kalsiumtilførsel i potet, frukt og bær. Innhold: 3 % nitrogen (N), 10,3 % fosfor (P), 3 % kalsium (Ca) YaraVita SOLATREL Bruksområde: Et multinæringsprodukt for balansert tilførsel av næringsstoffer til potet for å stimulere knollantall og knolltilvekst samt sikre god kvalitet. Kan også brukes i korn med redusert plantetilgjengelighet av næringsstoffer og strukturproblemer. Innhold: 13 % fosfor (P), 4,2 % kalium (K), 2,7 % magnesium (Mg), 0,7 % kalsium (Ca), 0,7 % mangan (Mn), 0,3 % sink (Zn) Gjødsel til gjødselvanning (veksthus og friland) Kristalon er basis i Yaras spesialsortiment for gjødselvanning til veksthus og friland. Kristalon kompletteres med YaraLiva Calcinit, (nitrogen og kalsium), eller Kalksalpeter Flytende. Dessuten kan Krista-K Plus, Rexolin og Actisil tilsettes ved spesielle behov. YaraLiva Calcinit og Kalksalpeter Flytende må ha separat stamløsningskar for å unngå utfelling av gips. Ved siden av nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K), inneholder Kristalon magnesium, svovel og kjelaterte mikronæringsstoffer. Jernet (Fe) har DTPA kjelat, de andre har EDTA kjelat. KRISTALON Plus - Vanligste bruksområder: Tomat, agurk, snittroser, St. Paulia, Cyclamen - Løselighet: 20 %, dvs opptil 20 kg vare løses i 100 liter vann ved 10 C - Ammoniumfri, dvs liten/ingen ph-senkende effekt - Alle næringsstoffene unntatt kalsium. Yara 11
Produktinformasjon KRISTALON Indigo - Vanligste bruksområder: De fleste potteplanter, sommerblomster, bær med gjødselvanning - Løselighet: ca. 15 % - Alle næringsstoffene unntatt kalsium KRISTALON Flower - Vanligste bruksområder: Til hardt råvann, til planteskoler og til potteplanter som ønsker lav ph - Løselighet: 20 % - Ammoniumrik og derfor ph senkende - Alle næringsstoffene unntatt kalsium KRISTALON Brown - Vanligste bruksområder: Gjødselvanning til bær - Løselighet: 12 % - Alle næringsstoffene unntatt kalsium. Nitrogenfattig KRISTALON Gena - Vanligste bruksområder: Potteplanter, kryddervekster og sommerblomster i jordkultur. - Alle næringsstoffer unntatt kalsium og magnesium - Inneholder unikt polyfosfat (Super FK) YaraVita CALCINIT - Vanligste bruksområder: Til gjødselvanning i de fleste kulturer - Løselighet: Ca. 100 % (100 kg vare i 100 liter vann v/10 C) - Kalsium og nitrogen KALKSALPETER Flytende - Vanligste bruksområder: Som YaraLiva Calcinit - Ferdig oppløst, egenvekt: 1,5 kg pr. liter - Nitrogen og kalsium - En pallecontainer á 700 liter tilsvarer 628 kg YaraLiva Calcinit KRISTA-K Plus - Vanligste bruksområder: Hovedkaliumkilde i selvblanderkonsept, supplement i tomat og noen pottekulturer - Løselighet: 17 % - Kalium og nitrogen REXOLIN XC60 - Til gjødselvanning - Vanligste bruksområder: Jernsupplement til blomstrende planter og andre jernkrevende kulturer ved høy eller ujevn ph - HBED jernkjelat - Erstatter Tenso Iron REXOLIN APN - Vanligste bruksområder: Mikronæringskilde til selvblanderkonsept - Krystallinsk "pulver" - Alle mikronæringsstoffene ACTISIL - Vanligste bruksområder: Frukt, bær og grønnsaker. - Inneholder silisium og kalsium, samt kolin som styrker celleveggene 12 Yara
Produktinformasjon Lagring og håndtering Emballasje og leveringsform 600 kg sekken består av en inner- og yttersekk. Hele sekken kan betraktes som en polypropylen (PP)-sekk. Dette gjør at du som gårdbruker slipper å skille ytter- og innersekk ved levering til gjenvinning. 05 TOTAL BAG MADE OF POLYPROPYLENE 25 kg sekken er plastsekk laget av polyeten (PE). 25 kg sekker leveres på 1000 kg engangspaller. Pallene dekkes av en krympehette i polyetenplast. All emballasje for Yaras gjødselprodukter kan resirkuleres. Plastemballasje kan leveres til kommunal plastinnsamling. Plasten resirkuleres enten til nye plastprodukter eller går til energigjenvinning i forbrenningsanlegg. Det er viktig å tømme sekkene helt slik at en unngår gjødselrester i returplasten. Grønt Punkt AS finansierer og drifter innsamling og gjenvinning av plastemballasje i Norge. Yara Norge er medlem i Grønt Punkt og innbetaler vederlag til returordningen slik at det er gratis for bonden å levere plasten til den kommunale innsamlingen. Se www.grontpunkt.no for mer informasjon. Merk! Det er forbudt å brenne/grave ned landbruksplast. Yara 13
Produktinformasjon Lagring og håndtering Slik kan du bidra til å bevare gjødselkvaliteten Gjødselkvaliteten påvirker avlingens størrelse og kvalitet. Det er derfor svært viktig at kvaliteten bevares gjennom lagring og håndtering. Før mottak Før du mottar gjødsel, bør du gjøre klar en godt egnet lagerplass (se nedenfor). Merk den, eller gi beskjed til transportør om hvor gjødsla skal plasseres. Sjekkliste ved mottak Har du fått riktig antall sekker og riktig type? Er emballasjen hel, uten hull og rifter? Kontroller også undersiden av storsekken Skånsom håndtering Bruk godkjent storsekkløft med avrundet krok. Sett sekkene pent ned. Ikke skyv storsekken mot underlaget. Sjekk også om gjødsla holder den kvaliteten du forventer. Reparer de skadene du kan. Eventuelle reklamasjoner bør du ta opp med din forhandler så raskt som mulig. Råd om lagring Er gjødsla slik du forventer ved mottak, er det nå opp til deg å lagre gjødsla riktig slik at kvaliteten opprettholdes til våronna starter. Det er viktig at du finner og setter i stand en god lagerplass til gjødsla, enten det er ute eller inne. Plassen bør organiseres med tanke på å lette arbeidet i våronna. Med andre ord bør tilgangen for traktor og 14 Yara
Produktinformasjon Lagring og håndtering løfteredskap være god. Både ute og inne bør bakken eller gulvet være godt drenert og fritt for skarpe steiner og gjenstander. Urent underlag kan fort gi skader i bunn av storsekkene, og dermed kan fuktighet trekke inn og gi klumpete gjødsel. Grus fester seg på paller og kan gi skade på sekkene når pallene settes oppå hverandre. Om lagring ute Skal gjødsla lagres ute, er det viktig med en lun og skyggefull plass. Det forutsettes at gjødsla alltid dekkes til med presenning som festes godt. Lagring av storsekken: Storsekken må stå opp fra bakken, for eksempel på et underlag av paller. For å sikre stabil lagring med minimal veltefare, bør sekkene stables i pyramideform, to i høyden. Presenningen skal dekke mest mulig av stabelen og strammes godt slik at den ikke gnager mot sekkene ved vind og snø. Lagring av paller: Det er en fordel at også disse dekkes med ekstra presenning, men værforholdene på det aktuelle sted er avgjørende for om dette er nødvendig. Husk å sjekke at pallehettene er hele og pass på å unngå grus på undersiden av pallene som skal stables. Det er viktig at sekkene beskyttes mot fuglehakk. Legg et beskyttende lag, for eksempel paller, på toppen av pallestabelen. Kommer det fugler til, kan enkelte sekker bli ødelagt, vann og fuktighet vil trenge inn, og ved store hull kan hele pallestabelen bli ustabil. Sollys Vær oppmerksom på at OPTI-KAS 27-0-0 og OPTI-NS 27-0-0 (4S) er gjødsel som er følsom for sollys og temperaturer som svinger over og under 32 0 C. Tar du ikke hensyn til dette, kan du risikere at gjødselkornene sveller og blir ødelagt. Det er derfor spesielt viktig at disse gjødseltypene lagres på et skyggefullt sted. Yara 15
Produktinformasjon Lagring og håndtering Gjødsel og sikkerhet Av sikkerhetsgrunner skal mineralgjødsel som inneholder over 16 % N fra ammoniumnitrat (AN) oppbevares på et sted der man har den under normalt oppsyn. Normalt oppsyn vil her si at personer tilknyttet virksomheten oppholder seg i nærheten av oppbevaringen og har visuelt oppsyn med oppbevaringen store deler av dagen. Hvis lageret ikke ligger på et sted med normalt oppsyn, skal gjødsla oppbevares i avlåst bygning eller utendørs på et inngjerdet og avlåst område. Mineralgjødsel som inneholder mellom 16 % og 28 % N fra AN kan i kortere perioder, dvs. noen dager, lagres på steder som ikke er under normalt oppsyn. Dette gjelder eksempelvis i påvente av spredning på jordene. Gjødsla må da oppbevares på et sted som gjør at denne ikke er lett synlig eller tilgjengelig for uvedkommende. Begrensninger i tilgang på ammoniumnitrat I henhold til forordning EF (552/2009), implementert i REACHforskriften, er det forbud mot å selge/overdra stoff eller stoffblanding som inneholder 16 vektprosent eller mer nitrogen fra ammoniumnitrat, unntatt til: Jordbrukere til bruk ved jordbruksvirksomhet, enten på heltid eller del tid og ikke nødvendigvis i forhold til landområdets areal. Fysiske eller juridiske personer med ervervsmessig virksomhet innen hagebruk, plantedyrking i drivhus, vedlikehold av parker, hager eller sportsanlegg, skogbruk eller lignende aktiviteter. Begrensningen innebærer at det er forbudt å omsette gjødsel med 16 vektprosent eller mer nitrogen fra ammoniumnitrat til privatpersoner eller andre enn de som nevnt over. Kjøper som ikke er etablert gjødselkunde hos selger, er ansvarlig for å fremlegge nødvendig dokumentasjon på sin rett til å kjøpe gjødsel nevnt over, jfr. til enhver tid gjeldende regelverk. Melding om mistenkelige transaksjoner til politiet For å hindre at gjødsel med AN større enn 16 % kommer på avveie eller i urette hender, må alle ledd i omsetningskjeden, inkludert sluttbruker, umiddelbart rapportere om mistenkelige transaksjoner, herunder om mulig identitet, samt tyveri eller svinn. Mistenkelige transaksjoner bør meldes til KRIPOS på telefon 23208000. 16 Yara
Produktinformasjon Brann Forholdsregler ved brann i gjødsellager Gjødsel i seg selv kan ikke brenne, men nitratholdig gjødsel vil kunne forsterke en eventuell brann, fordi den kan avgi oksygen ved oppvarming. Nitratholdig gjødsel vil ved varmepåvirkning (over 130 0 C) spaltes under utvikling av helseskadelige gasser. Varmekildene kan være: Brann Sveising Elektriske ledninger Lyspærer o.l Ved brann: Tilkall brannvesenet (tlf. 110) Unngå innånding av røykgassen. Ved sterk varmepåvirkning (>130 C) kan gjødsla utvikle giftige gasser. Fjern gjødsla. Er dette ikke mulig, kjøles varen ved bruk av store mengder vann. Nødnummer Yara: 41 45 88 31 Det vises til ytterligere informasjon i sikkerhetsdatabladene som finnes på våre internettsider. Yara 17
Gjødselspredning God fysisk kvalitet på gjødsla er viktig for å oppnå jevn spredning av næringsstoffene Yara garanterer for gjødselkvaliteten, og det blir tatt hyppige analyser for å sikre at kvaliteten tilfredsstiller kravene, både med tanke på næringsinnhold og egenskaper som har betydning for at gjødsla ikke skal forringes under transport og lagring. Gjødsel med høy litervekt tar forholdsvis mindre plass, f.eks. i et lager eller i en gjødselspreder, enn gjødsel med lav litervekt. Ved lik innstilling av sprederen, vil det bli spredd ut større mengder av en gjødsel med høy litervekt enn av en gjødsel med lav litervekt. Prillet gjødsel er rundere og glattere enn granulert. Ved samme innstilling av gjødselsprederen vil den renne fortere ut enn granulert gjødsel. Transport og lagring av løs vare kan gi noe avvik i litervekt og kornstørrelsesfordeling på grunn av mekanisk slitasje og separasjon underveis. Det anbefales at det tas dreieprøve før spredning da slitasje på spreder og luftfuktighet på spredetidspunktet kan påvirke sprederesultatet. Fysikalske egenskaper Produktnavn Litervekt Kornform Kilo pr. dm 3 YaraMila FULLGJØDSEL 8-5-19 mikro 1,12 +/- 0,05 GRANULERT FULLGJØDSEL 12-4-18 mikro 1,08 +/- 0,05 GRANULERT FULLGJØDSEL 18-3-15 1,02 +/- 0,05 GRANULERT FULLGJØDSEL 20-4-11 1,04 +/- 0,05 GRANULERT FULLGJØDSEL 22-3-10 1,01 +/- 0,05 PRILLET FULLGJØDSEL 22-2-12 0,99 +/- 0,05 PRILLET FULLGJØDSEL 25-2-6 0,99 +/- 0,05 PRILLET FULLGJØDSEL 25-2-6 0,95 +/- 0,05 GRANULERT YaraBela OPTI-KAS 27-0-0 1,00 +/- 0,05 GRANULERT OPTI-NS 27-0-0 (4S) 1,00 +/- 0,05 GRANULERT NP, NK, PK, P-gjødsel OPTI-NK 22-0-12 (3S + Se) 1,05 +/- 0,05 GRANULERT OPTI-START NP 12-23-0 0,93 +/- 0,05 GRANULERT OPTI-P 0-20-0 1,00 +/- 0,05 GRANULERT OPTI-PK 0-11-21 1,10 +/- 0,05 GRANULERT YaraLiva KALKSALPETER 1,08 +/- 0,05 GRANULERT KALKSALPETER 1,10 +/- 0,05 PRILLET NITRABOR 1,06 +/- 0,05 GRANULERT DIVERSE UREA 0,74 +/- 0,02 PRILLET 18 Yara
Gjødselspredning Sørg for riktig innstilling av gjødselsprederen - det gir et godt sluttresultat Kornform, kornstyrke, litervekt og overflatebehandling har betydning for gjødslas spredeegenskaper. Konstruksjon på alle Yaras Fullgjødsel typer, enten de er prillet eller granulert, holder kvalitetskrav for spredning på mer enn 24 meters arbeidsbredde. Godt vedlikehold, riktig innstilling av gjødselsprederen, og ikke minst samspillet mellom maskin og fører, er avgjørende for sprederesultatet. Ved endringer i næringsinnhold, overflatebehandling eller lignende, blir de aktuelle gjødseltypenes spredeegenskaper testet. Spredetestene utføres for de mest brukte gjødselsprederne ved at gjødsel fra Yara blir sendt til de respektive sprederfabrikantene for testing. Veiledende tabeller og instruksjon for innstilling følger dokumentasjonen til de respektive sprederne. De siste oppdaterte tabellene finner du på www. yara.no med lenker til spredefabrikantenes hjemmesider. Spredetabellene må regnes som veiledende, blant annet fordi faktorer som sprederens tekniske stand, vekstens høyde, terreng, vind og luftfuktighet vil kunne påvirke sprederesultatet. Ta dreieprøve ved radgjødsling og prøvespredning ved bruk av sentrifugalspreder. Først da får du et nøyaktig svar på hvor mye gjødsel som blir spredd ut på jordet. Instruksjonsbok og notater fra tidligere år er nyttige for å kunne foreta nødvendige justeringer. Med Yaras markprøvingsutstyr kan gjødsel og spreder testes ute på jordet. Markprøvingsutstyret har sine begrensninger, men dette er likevel den beste måten å teste om gjødselfordelingen på tvers av kjøreretningen er tilfredsstillende. Bioforsk, Norsk Landbruksrådgiving, landbrukskontorer og landbruksskoler disponerer dette utstyret. Yara 19
Gjødselspredning Fordeling av gjødsla på tvers av kjøreretningen ved bruk av sentrifugalspreder. Overlapping ved kjøring frem og tilbake. Huskeliste: Rengjøring og vedlikehold av sprederen. Følg sprederens instruksjonsbok. Granulert eller prillet gjødsel bruk anbefalt innstilling for den aktuelle gjødseltypen. Ta dreieprøve ved bruk av kombimaskin eller radgjødslingsspreder. Ved bruk av sentrifugalspreder: monter sprederen vannrett i anbefalt høyde over bakken bruk riktig kjøreavstand for å oppnå et jevnt spredebilde foreta mengdekontroll Kjør med anbefalt hastighet. Sjekk at turtallet på kraftuttaket er riktig. Veiledning for innstilling av gjødselspredere Jevn gjødselspredning er en forutsetning for å få en god utnyttelse av næringsstoffene i mineralgjødsla. Det anbefales å velge gjødseltyper som det finnes spredetabeller for. Da sikrer en seg at næringsstoffene blir spredd jevnt. Følgende sprederprodusenter har tatt spredeprøver av Yaras mineralgjødsel: Amazone Bogballe Kverneland Accord Rauch Vicon Tabellene finner du i instruksjonsboka som følger med sprederen, eller gå til de ulike sprederprodusentenes hjemmeside eller via vår nettside www.yara.no. 20 Yara
Forhandlere Forhandlere for yaras gjødselprodukter Firma Adresse Telefon Felleskjøpet Agri Flyporten 03 520 2060 GARDERMOEN www.fk-landbruk.no Felleskjøpet Rogaland Agder Postboks 208 Sentrum 51 88 70 00 4001 STAVANGER www.fkra.no Norgesfôr Torggata 10 22 40 07 00 0028 OSLO www.norgesfor.no Fiskå Mølle Fiskåvegen 1010 51 74 33 00 4120 TAU www.fiska.no Norgro Postboks 4144 32 22 85 50 2307 HAMAR www.norgro.no VekstMiljø as Kvålkroken 4, Kvål 51 60 15 80 4323 SANDNES www.vekstmiljo.no LOG Brobekkveien 104 B 815 20 100 0582 Oslo www.log.no Nordic Garden Borgeskogen 32 33 38 18 10 3160 Stokke www.nordicgarden.net Yara 21
Gjødslingsplanlegging Foto: Ole Walter Jacobsen Gjødslingsplanlegging Formålet med en gjødslingsplan er å gi plantene en tilpasset og balansert gjødsling og dermed legge grunnlaget for gode avlinger av høy kvalitet. Samtidig legges det opp til at plantenæring ikke skal gå tapt til omgivelsene. Det er krav om at alle gårdsbruk som har rett til produksjonstilskudd, skal utarbeide en gjødslingsplan. Som grunnlag for planen skal det gis opplysninger om jordart med jordanalyser som ikke er eldre enn 8 år, fjorårets og årets vekst samt forventet avlingsnivå. Gjødslingsbehovet skal også avpasses etter gjødslingsnormer for distriktet. Planleggingen kan starte med å svare på følgende spørsmål: Hvilket avlingsnivå forventes på stedet, og hvor mye næring fører avlingen bort? Balansegjødsling tar sikte på å tilbakeføre de næringsstoffer som tas bort i avlinga. Hva finnes av plantetilgjengelig næring i jorda ifølge jordanalyser og mineraliserbare næringsstoffer? Er det behov for kalking for å bedre tilgjengeligheten av næringsstoffer og for å tilpasse ph til den veksten som dyrkes? Tilbakeføres næring til jorda i form av halm, grønngjødsling eller annet organisk materiale? Hvilke mengder husdyrgjødsel disponeres, og hvilket næringsinnhold har husdyrgjødsla? Husk at bløtgjødsel har lite plantetilgjengelig svovel! Hvilken gjødslingspraksis legges det opp til i korn, oljevekster og potet? Gjødsles det en gang om våren, eller gjennomføres delt gjødsling? Med delt gjødsling utføres hovedgjødslingen om våren, mens resten av nitrogenet og eventuelt andre næringsstoffer tilføres senere i vekstsesongen. Med delt gjødsling kan en bedre tilpasse gjødslingen til plantenes behov. Tilleggsgjødsling, det vil si næringstilførsel ut over det gjødslings planen tilsier, kan være nødvendig ved ekstreme nedbørmengder tidlig i vekstsesongen, eller når forholdene tilsier at avlingene vil bli større enn forutsatt i gjødslingsplanen. Yara N-tester og Yara N-sensor er verktøy for optimalisering av delgjødslingen innen skiftet og mellom skifter. 22 Yara
Gjødslingsplanlegging Jordarter I et trekantet kornfordelingsdiagram over mineraljord finner vi tre ulike jordarter i hvert sitt hjørne, silt, sand og svært stiv leire. I intervallene mellom finner vi ulike varianter med større og mindre innblanding av sand, silt eller leire. Det er klassifisert 12 mineraljordarter i diagrammet. Kornfordelingen har effekt på jordas fysikalske egenskaper, vannkapasitet og egnethet for jordarbeiding, motstandsevne mot erosjon m.m. Selvfølgelig virker det også på jordas næringsstatus. I tillegg til de tolv mineraljordartene finnes organisk jord med ulik omdanningsgrad, og grovkornige mineraljordarter som ikke passer inn i trekanten. Det er viktig å klarlegge parametre som volumvekt og moldinnhold. Er volumvekten mindre enn 1, skal analyseverdiene korrigeres for dette ved å multiplisere med volumvekten. Sjekk at laboratoriet har gjort dette slik at jordanalyseresultatene kan gi et korrekt grunnlag for gjødslingsplanen. Moldinnholdet kan bestemmes mer nøyaktig ved glødetapsanalyser. 100 90 10 80 20 40 Prosent leir < 0,002 mm 10 20 30 50 Sandig mellomleire Sandig lettleire 60 70 Svært stiv leire Stiv leire Mellomleire Lettleire 30 40 50 60 Stiltig mellomleire Stiltig lettleire Prosent silt 0,002-0,06 mm 70 80 90 Sand Stiltig sand Sandig silt Silt 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 100 Prosent sand 0,06-2 mm Yara 23
Gjødslingsplanlegging Foto: Ole Walter Jacobsen Noe avhengig av temperaturen vil moldinnholdet indikere behov for korrigeringer av nitrogengjødslingen i forhold til normalen. Følgende korrigeringer kan nyttes: Moldinnhold: Klasseinndeling av jord etter moldinnhold og korreksjon av N-behovet i kg pr. daa Klasse Moldinnhold Korreksjon % kg N pr. daa 1 <3 +2 2 3 4,5 +1 3 4,5 12,5 0 4 12,5 20,5 1 5 20,5 40,5 2 6 40,5 75 3 7* >75 3 8** >75 +1 * Klasse 7 er godt omdannet organisk jord ** Klasse 8 er lite omdannet jord f.eks. sphagnumtorv Forgrødeeffekter De ulike kulturer gir forskjellige nitrogeneffekter på etterkulturene. Nitrogenbehovet bør justeres i samsvar med dette. Kultur, forgrøde Korreksjon kg N pr. daa Korn, engfrø, gulrot 0 Oljefrø, potet, øvrige grønnsaker 1 Eng uten eller med lite kløver (ompløyd) 2 Erter, hodekål og blomkål 3 Brakk 3 Undervekst av kløver 3 Eng med > 50 % kløver (ompløyd) 5 24 Yara
Gjødslingsplanlegging Foto: Ole Walter Jacobsen Jordprøver Jordprøvene analyseres vanligvis for surhet (ph), lettløselig fosfor (P-AL), kalium (K-AL), magnesium (Mg-AL) og kalsium (Ca-AL). Syreløselig kalium (K-HNO 3 ) bør analyseres første gang det blir tatt jordprøver. Disse næringsstoffene trenger plantene relativt mye av og kalles makronæringsstoff. Ca-AL vil sammen med ph være en bedre rettesnor for kalking til myrjord enn ph alene. Kobber (Cu) tilhører mikronæringsstoffene, som også er helt nødvendige for plantene, men bare i små mengder. Kobberanalyser er mest aktuelt på næringsfattig sand- og siltjord samt torvjord. Jordprøver analyseres vanligvis ikke for nitrogen. Nitrogen opptrer i mange ulike former både i luft, vann og jord, avhengig av temperatur og nedbør. Innholdet i jorda vil variere fra høst til vår. Nitrogengjødsling en bestemmes derfor først og fremst i forhold til avlingsstørrelsen, jord as moldinnhold, årlige prognoser for plantetilgjengelig nitrogen i jorda, forgrødeeffekter og hvilke vekster som dyrkes. Etterhvert vil "0-ruter" og kartlegging av N-mineralisering i løpet av sesongen gi mulighet til justering av delgjødslingen. Her er det utviklet verktøy som Yara N-tester og Yara N-Sensor som kan hjelpe oss til ytterligere presisjon i tildelingen. "Nitrogen-kalkulatoren" som du finner på Bioforsk sine hjemmesider er ytterlligere et hjelpeverktøy for tilmålingen av nitrogenbehovet. I likhet med nitrogen opptrer svovel i mange ulike former, og det er derfor ikke vanlig å analysere jordprøver for svovel. Klasseinndeling av jordanalyser P-AL, K-AL, K-HNO 3, Mg-AL og Ca-AL angis i mg pr. 100 gram tørr mineraljord. Cu angis i mg pr. kg tørr mineraljord. Klasse 1 2 3 4 Lite Middels God Meget god P-AL Lettløselig fosfor 0 4 5 7 8-10, 11 14 >14 K-AL Lettløselig kalium 0 6 7 15 16 30 >30 K-HNO 3 Syreløselig kalium < 30 30 79 80 119 >119 Mg-AL Lettløselig magnesium 0 2 3 5 6 9 >9 Ca-AL Lettløselig kalsium < 50 50 99 100 199 >199 Cu Kobber 0 1 1,1 2 2,1 5,0 >5,0 Yara 25
Gjødslingsplanlegging Godkjente laboratorier for analyse av jordprøver (2012): Navn Adresse Telefonnr. Felleskjøpet Boks 208, 4001 Stavanger 917 55 924 Rogaland Agder, Lev. Adr: Sandvikv. 33 Laboratoriet 4016 Stavanger www.fkra.no Eurofins - Food & Agro Postboks 3033 09450 Food & Agro Besøksadr: Møllebakken 50 69 27 98 00 Testing Norway AS 1538 Moss 915 82 561 jord@eurofins.no www.eurofins.no Jordlaboratoriet i Bø Hallvard Eikas Plass 35 95 27 71 3800 Bø www.hit.no Yara N-Sensor Med Yara N-Sensor får du en smartere gjødsling med økt presisjon. Et godt klimatiltak med økonomisk gevinst og sikrere matproduksjon. Yara N-Sensor er et hjelpemiddel uvtiklet av Yara. Sensoren måler klorofyllet og plantetetthet som igjen styrer tildeling av gjødsel mens du kjører. Dette gir økonomiske gevinster gjennom: Jevnere og større avling Redusert gjødsling Tilpasset gjødsling som reduserer N-avrenning Jevnere modning Legdeproblemene reduseres Økt treskekapasitet Jevnere kvalitet Enkel å bruke Ta kontakt med Dataväkst v/tron Anders Strømstad: tas@datavaxt.no eller 480 454 91 Foto: Ole Walter Jacobsen 26 Yara
Gjødslingsplanlegging Næringsstoffene som føres bort med avlingen, må erstattes med ny tilførsel Tallene i tabellen nedenfor er grove gjennomsnittsverdier. På grunn av varierende avlingsmengder og næringsinnhold vil bortført plantenæring med avlingene variere sterkt. Avlingens innhold av hovednæringsstoffene nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) Innhold i prosent Bortførsel i kg pr. daa Avling Vekst pr. daa N P K N P K Eng 750 kg (90 % gras, tørrstoff 2,0 0,3 2,25 15,0 2,4 16,9 10 % kløver) (675 FEm) 400 kg Bygg korn 1,8 0,4 0,5 7,2 1,6 2,0 (15 % vann) 350 kg halm 0,6 0,1 1,0 2,1 0,35 3,5 3000 kg Potet knoller 0,35 0,06 0,5 10,5 1,8 15 Kålrot Hodekål 5000 kg røtter 0,2 0,04 0,3 10 2,0 15 3000 kg blad 0,4 0,05 0,4 12 1,5 12 5000 kg salgsavling 0,35 0,05 0,24 17,5 2,5 12 Avling i alt 33 4,9 28 4000 kg røtter 0,15 0,04 0,25 6 1,4 12 Gulrot Ris + røtter 12 2,2 24 Purre 2500 kg salgsavling 0,35 0,06 0,35 8,8 1,5 8,8 Avling i alt 11,8 1,8 13,8 Yara 27
Foto: Foto: Ole Ole Walter Walter Jacobsen Jacobsen Balansert tilførsel av næringsstoffer er viktig for en god avling
Foto: Ole Walter Jacobsen Foto: Ole Walter Jacobsen Gjødslingsråd Organisk gjødsel Husdyrgjødsel Brukt på rette måten utgjør husdyrgjødsla en betydelig ressurs. Bruksmåten og driftsteknikken betyr mye for hvilken mineralgjødseltype som skal brukes for å supplere husdyrgjødsla. Vanligvis vil en nitrogenrik Fullgjødsel -type, f.eks. Fullgjødsel 25-2-6 eller Fullgjødsel 22-2- 12, OPTI-NK 22-0-12 (3S + Se), OPTI-NS 27-0-0 (4S) eller bare en nitrogengjødsel som OPTI-KAS 27-0-0 passe sammen med større eller mindre mengder husdyrgjødsel. Normer for gjødselvirkning i kg pr. tonn husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel: Tabellen viser gjennomsnittstall for forventet gjødselvirkning i spredningsåret. I tillegg vises ettervirkning av nitrogen 1. året etter spredning. Normer for gjødselvirkning i husdyrgjødsel er hentet fra gjødselhåndboka til Bioforsk samt boka "Husdyrgjødsel" og uttrykker middelverdier av disse. Tabellens verdier representerer virkning under normalt gode forhold og nedmolding innen 3 4 timer. Gjødseltype Nitrogen (N) Vårspredd Overflate- Ettervirkning og spredd 1. året etter nedmoldet på eng spredning Fosfor (P) Kalium (K) Land (urin) 4,5 3,0 0 0,0 6,0 Storfe, fast 1,0 0,4 0,3 1,2 4,0 Storfe, blaut, ca. 6 % tørrstoff 1,3 0,7 0,2 0,5 3,4 Gylle (1:1) 0,8 0,5 0,1 0,3 1,7 Gris, fast 1,5 0,5 0,4 2,0 3,0 Gris, blaut, ca. 4-5% tørrstoff 1,8 0,9 0,2 0,7 2,5 Sau/geit, fast 1,5 0,5 0,3 1,7 6,0 Sau/geit, blaut 2,5 1,5 0,5 1,2 4,0 Høns, fast 4,7 1,1 1,0 8,1 10,0 Høns, blaut 4,7 0,8 0,5 5,0 8,0 Broiler m/strø 5,0 1,1 0,5 7,0 13,0 Pelsdyr 4,2 1,0 0,6 10,0 3,0 Hest 0,6 0,2 0,3 1,0 5,0 Silopressaft 0,4 0,3 0,2 0,5 4,0 Kalkun 9,0 2,0 11,5 12,0 Innhold av magnesium og noen mikronæringsstoffer i gram pr. tonn blautgjødsel av storfe med 9 % tørrstoff. Normene er hentet fra boka "Husdyrgjødsel" og er middeltall av et lite antall prøver. Magnesium Bor Kobber Mangan Sink 500 1,4 2,7 30 13 Blautgjødsel fra storfe har liten svoveleffekt Yara 29
Gjødslingsråd Husdyrgjødsel Næringsinnhold og virkning av ulike typer husdyrgjødsel avhenger av fôring, lagringsforhold, innblanding av strø eller vann, spredemåte, spredetidspunkt og ikke minst været under spredning. Innholdet av ammoniumnitrogen kan variere fra under én til over tre kg pr. tonn blaut storfegjødsel, og følgelig vil også nitrogenvirkningen variere mye. Blautgjødsel synes dessuten å inneholde mindre svovel enn tidligere antatt. Danske undersøkelser viser at anaerobt lagra storfegjødsel har svært liten eller ingen svovelvirkning samme sesong som gjødsla spres. Husdyrgjødsel er svakt klorholdig og bør derfor begrenses i bruken til klorømfintlige vekster som for eksempel potet. Tabeller for næringsinnhold og virkning av husdyrgjødsel må tolkes i lys av de store variasjonene som kan forekomme. Næringsinnholdet i husdyrgjødsla kan imidlertid bestemmes på stedet ved hjelp av Herka flytevekt og Agros nitrogenmåler. Sammenhengen mellom tørrstoffinnhold og fosfor er svært god, mens sammenhengen mellom tørrstoff og kalium er mindre god. Kaliuminnholdet i gjødsla avhenger av innholdet i fôret, i tillegg til at det synes å være mer kalium i gjødsla der innholdet av syreløselig kalium (K-HNO3) i jorda er stort. En laboratorieanalyse vil være en god kvalitetskontroll på egne målinger. Gjødselmengde i kg pr. dyr pr. år Tabellen viser gjennomsnittstall der vann og strø ikke er medregnet. Dyreslag Gjødsel i alt Derav urin Melkeku 18.000 7.000 Ungdyr over 1 år 10.000 4.000 Ungdyr 0,5-1 år 5.000 2.000 Kalv 3.000 1.200 Hest 9.000 2.500 Purke 4.500 2.700 Slaktegris, pr. plass 2.000 1.200 Sau og geit 1.000 300 Verpehøns 35 Slaktekylling, pr. plass 10 Rev 75 40 Mink 45 25 Husk at det kan være stor variasjon i gjødselmengde hos drøvtyggere avhengig av ytelsesnivå og foringsstrategier i den enkelte besetning. 30 Yara
Gjødslingsråd Balansert tilførsel av næringsstoffer er viktig for en god avling Generelt om bruk av mineralgjødsel Samlebegrepet mineralgjødsel omfatter her både Fullgjødsel, OPTI-START 12-23-0, 22-0-12 (3S + Se), OPTI-NS 27-0-0 (4S), Nitrabor, Kalksalpeter og OPTI-KAS 27-0-0 i tillegg til blant annet OPTI-P 0-20-0 og OPTI-PK 0-11-21. Etter at plantenes behov for nitrogen er bestemt, er oppgaven å finne en gjødseltype som også dekker behovet for fosfor, kalium, svovel og andre næringsstoffer best mulig. Ved å kombinere ulike gjødseltyper vil plantenes næringsbehov under ulike jordbunnsforhold bli dekket. I tillegg til anbefalingene gitt her, kan ulike vekster og vekstforhold ha særpreg som det er nødvendig å ta hensyn til. Skal det for eksempel dyrkes belgvekster, kan en P- og K- rik Fullgjødsel eller OPTI- PK 0-11-21 dekke næringsbehovet. Skal det dyrkes poteter, bør det velges en klorfattig Fullgjødsel. Ved grasdyrking på jord med små kaliumreserver og i nedbørrike kyststrøk er det generelt stort behov for gjødsling med kalium. Forsøk har vist at jord med store kaliumreserver, det vil si høye K-HNO 3 - tall, bare bør gjødsles med moderate mengder kalium. Der husdyrgjødsla dekker behovet for fosfor og kalium, kombineres den gjerne med en type nitrogengjødsel. Til fôrvekster bør en ta hensyn til mineralbalansen i fôret og velge OPTI-NS 27-0-0 (4S). Der det også er behov for en mindre mengde fosfor og/eller kalium, kan en relativt fosfor- og kaliumfattig Fullgjødsel eller OPTI-NK 22-0-12 (3S + Se) utfylle husdyrgjødsla på en fin måte. Også disse alternativene vil forsyne plantene med ekstra svovel. For den siste justering av næringsforsyningen i vekstsesongen er YaraVita bladgjødsling en enkel og sikker metode. Innen YaraVita finnes flere typer som dekker makro og mikronæringsbehovet til de ulike vekster. Et grødespesifikt produkt, Solatrel er utviklet og tilpasset potetens næringsbehov. Tilsvarende er Gramitrel tilpasset kornplantens næringsbehov. Gjødsling med fosfor og kalium etter jordanalyser Gjødsling med fosfor og kalium gjøres på grunnlag av jordanalyser og plantenes behov for disse næringsstoffene. Gjødslingsnormen er angitt i tabellene for hver enkelt vekst for en gitt avling og er basert på middels jordanalyseverdier. For å komme fram til gjødslingsbehovet korrigeres først etter jordanalyseverdier ved hjelp av diagrammet på side 34. Deretter korrigeres gjødslingsnormen med tillegg eller reduksjon i forhold til forventet avling. Korreksjonsverdiene finner en i kolonner til høyre i vekst tabellene. I tillegg til jordanalyser og avlingsnivå er det viktig å vurdere forhold som klima, jordart, kalktilstand og tidligere gjødslingspraksis. På mineraljord med små kaliumreserver bør det legges størst vekt på verdiene for K-AL. Kaliumnormen i tabellene s. 33 forutsetter at halmen er fjernet. Om halmen pløyes ned, kan det trekkes fra 2-3 kg kalium og 0,3 kg P Yara 31
Gjødslingsråd pr. daa i gjødslingsnormen. Dette kan variere noe med avling, jordart, nedbørforhold og tidspunkt for innblanding av halmen. Delt gjødsling i løpet av vekstsesongen Dette er en gjødslingsstrategi hvor planlagt gjødselmengde deles opp i vårgjødsling med Fullgjødsel og en eller flere gjødslinger senere i vekstsesongen. Metoden gjør det mulig å tilpasse gjødslinga i vekst tida etter rådende klima- og vekstforhold. I korn er delt gjødsling en innarbeidet gjødslingspraksis til hvete og anbefales også for bygg og havre i nedbørrike områder. Delt gjødsling gir ofte mindre legdeproblemer, økt avling, høyere proteininnhold og bedre nitrogenutnyttelse. Tidspunkt for delt gjødsling i veksttida: Vårhvete: Ved begynnende stråstrekking. Ved svak vårgjødsling bør det også delgjødsles før begynnende busking. Høsthvete, svak proteinkvalitet: Ved begynnende stråstrekking. Høsthvete, sterk proteinkvalitet: Ved begynnende stråstrekking og ved aksskyting. Bygg, havre og rug: Ved begynnende stråstrekking. Ved svak vårgjødsling i bygg og havre bør det delgjødsles før begynnende busking. Anbefalte gjødseltyper ved delt gjødsling i veksttida: Ved stråstrekking og/eller ved aksskyting i høsthvete: OPTI-KAS 27-0-0, OPTI-NS 27-0-0 (4S), Kalksalpeter eller Fullgjødsel 25-2-6. Ved vurdering av gjødselmengde i veksttida vil N-Tester være et nyttig hjelpemiddel. N-Tester som er utviklet i samarbeid med Bioforsk og forsøksringene, måler åkerens nitrogenstatus. Behovet for nitrogen fremkommer på basis av måleverdiene og anbefalings tabeller som er utarbeidet på grunnlag av gjødslingsforsøk. Medlemmer i Norsk Landbruksrådgiving kan leie N-Tester. Tilleggsgjødsling betyr å gjødsle mer enn gjødslingsplanen tilsier. Dette kan være aktuelt ved store nedbørmengder som gir nitrogen utvasking, eventuelt denitrifikasjon og tap av nitrogen til luft. Bladgjødsling med YaraVita produkter kan være aktuelt ved spesielle jordog klimaforhold. 32 Yara
Gjødslingsråd til korn, oljevekster og erter Anbefalt gjødsling til korn, oljevekster og erter Gjødslingsnormer for vårkorn Gjødslingsnorm i kg pr. daa Tillegg/reduksjon i kg pr. daa pr. 100 kg avlingsendring Art Forventet avling kg pr. daa N P K* N P K Bygg 400 10,0 1,7 (0,7-2) 7 (3-8) 1,6 0,35 1,0 Havre 450 10,0 1,9 (0,7-2,5) 7,5 (3-8) 1,6 0,35 1,0 Vårhvete (mat) 450 12,5 1,9 (0,7-2,5) 7,5 (3-8) 1,6 0,35 1,0 *Halm fjernet. Dersom halmen pløyes ned, reduseres P med 0,3 kg og K med 2 kg pr. dekar. Gjødslingsnormer for høstkorn Gjødslingsnorm i kg pr. daa Tillegg/reduksjon i kg pr. daa pr. 100 kg avlingsendring Art Forventet avling kg pr. daa N* P K** N P K Høsthvete (mat) 550 14,0 2,6 (1,5-3) 8,5 (3-12) 1,6 0,4 1,0 Høstrug 450 11,5 2,2 (1,5-3) 7,5 (3-10) 1,6 0,4 1,0 Hybridrug 550 13,0 2,6 (1,5-3) 8,5 (3-12) 1,6 0,4 1,0 Rughvete 550 14,0 2,6 (1,5-3) 8,5 (3-12) 1,6 0,4 1,0 *N-behov fordelt på 1-3 gjødslinger. **Halm fjernet. Dersom halmen pløyes ned, reduseres P med 0,3 kg og K med 2 kg pr. dekar. Gjødslingsnormer for oljevekster Gjødslingsnorm i kg pr. daa Tillegg/reduksjon i kg pr. daa pr. 100 kg avlingsendring Art Forventet avling kg pr. daa N P K** N P K Vårrybs 200 12 2,0 (1,5-3) 6 (5-8) 3 0,7 1 Vårraps 250 13,5 2,4 (1,5-3) 6,5 (5-8) 3 0,7 1 Høstraps/-rybs 300 16* 2,8 (2-4) 7,5 (6-9) 3 0,7 1 *Inkluderer høstgjødsling med 3 kg N i Fullgjødsel 17-5-13 **Halm fjernet. Dersom halmen pløyes ned, reduseres K med 2 kg pr. dekar. Gjødslingsnormer for erter til modning Gjødslingsnorm i kg pr. daa Tillegg/reduksjon i kg pr. daa pr. 100 kg avlingsendring Forventet avling kg pr. daa N P K N P K Til modning 300 0 (0-3) 2,5 (2-3) 6 (5-9) 0 0,4 1 Konserves 500 0 2,5 (2-3) 6 (5-9) 0 0,3 1 Yara 33
Gjødslingsråd til korn og oljevekster Korreksjon av fosforbehov (P) i kg pr. dekar etter jordanalyser i forhold til gjødslingsnorm %-vis korrigering av gjødselmengde -100-50 0-50 -100-150 A B 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 C D P-AL (mg P pr. 100 g jord) Korreksjon av kaliumbehov (K) i kg pr. dekar etter jordanalyser i forhold til gjødslingsnorm 8 6 4 Kg K pr. daa 2 0-2 -4 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 K-AL 34 Yara
Gjødslingsråd til korn og oljevekster Foto: Ole Walter Jacobsen Valg av mineralgjødsel til korn Eksempel: Jordanalyser med P-AL=8 og K-AL=16 viser at Fullgjødsel 22-3-10 egner seg godt til vårgjødsling når nitrogenbehovet er ca. 11 kg pr. dekar. Dette tilsvarer 50 kg Fullgjødsel 22-3-10, og tilfører i tillegg til nitrogenet 1,4 kg fosfor, 5 kg kalium, 0,6 kg magnesium og 1,25 kg svovel pr. dekar. Der halmen fjernes, og valget står mellom to gjødseltyper, bør den mest kaliumrike gjødseltypen velges. Stigende kaliuminnhold i jorda (K - AL) Type Fullgjødsel når N-behovet er 8-10 kg pr. daa 34 32 30 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 20-4-11 22-3-10 18-3-15 25-2-6 22-2-12 OPTI-NS OPTI-NK 150 80 30 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Stigende fosforinnhold i jorda (P-AL) Stigende innhold av syreløselig kalium (K - HNO3) Stigende kaliuminnhold i jorda (K - AL) Type Fullgjødsel når N-behovet er 11-14 kg pr. daa 34 32 30 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 20-4-11 22-3-10 18-3-15 25-2-6 22-2-12 OPTI-NS OPTI-NK 150 80 30 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Stigende fosforinnhold i jorda (P-AL) Stigende innhold av syreløselig kalium (K - HNO3) Yara 35
Gjødslingsråd til grasfrø Anbefalt gjødsling til grasfrø Gjødslingsnormer for grasfrøeng Arter/gjødslingstidspunkt Gjøslingsnorm i kg pr. daa N P K Timotei Gjenlegg, høstgjødsling 2* (*ved svake gjenlegg) Frøår, vår 7-8 1 (0,5-1,5) 3 (2-5) Alternativt delgjødsling : 4-5 kg N ved vekststart, +2-3 kg N ved beg. strekning. Frøår, høst 0 Engsvingel Gjenlegg, høstgjødsling 3 Frøår, vår 8 1 (0,5-1,5) 3 (2-5) Frøår, høst (grasavling) 3 (5) 0,5 (0-2) 2 (0-5) Hundegras Gjenlegg, høstgjødsling 3 Frøår, vår 8-10 1 (0,5-1,5) 3 (2-5) Frøår, høst (grasavling) 3 (5) 0,5 (0-2) 2 (0-5) Engrapp Gjenlegg, høstgjødsling 3 Frøår, vår 6 1 (0,5-1,5) 3 (2-5) Frøår, høst 4 0,5 (0-2) 2 (0-3) Bladfaks Gjenlegg, høstgjødsling (grasavling) 3 Frøår, vår 9 1 (0,5-1,5) 3 (2-5) Frøår, høst 5 (6) 0,5 (0-2) 2 (0-3) Rødsvingel Gjenlegg, høstgjødsling 3 Frøår, vår 6 1 (0,5-1,5) 3 (2-5) Frøår, høst 5 0,5 (0-2) 2 (0-3) Engkvein (Leikvin) Gjenlegg, høstgjødsling 3 Frøår, vår 4 1 (0,5-1,5) 3 (2-5) Frøår, høst 5 0,5 (0-2) 2 (0-3) Engkvein (Nor) Gjenlegg, høstgjødsling 3 Frøår, vår 6 1 (0,5-1,5) 3 (2-5) Frøår, høst 3 0,5 (0-2) 2 (0-3) Strandrør Gjenlegg, høstgjødsling 3 Frøår, vår 8 1 (0,5-1,5) 3 (2-5) Frøår, høst 6 0,5 (0-2) 2 (0-3) Kløver Gjenlegg med bygg til dekkvekst 6-8 1 (0,5-1,5) 3 (2-5) Frøår, vår 0 2 (1-2,5) 5 (3-6) 36 Yara
Gjødslingsråd til potet Anbefalt gjødsling til potet Ved oppsetting av gjødslingsplan til potet er det viktig med et godt estimat på forventa brutto avling. Erfaringer, kjennskap til sortens egenskaper, bruksområde, varmesum og veksttid på lokaliteten det skal dyrkes er faktorer som virker inn på avlingsnivået. N-mengden det skal suppleres med ved forventet avlingsendring utover normalavlinga, er satt til 2 kg N pr. tonn avlingsendring pr. daa. Ved forsinkelse av setting utover 14 dager etter normal settetidspunkt, bør N nivået reduseres med 1 kg N pr. daa. Store nedbørmengder på lette, utvaskingsutsatte jordarter kan gi behov for tilleggsgjødsling. Særlig er nitrogen utsatt, men også kalium, magnesium, svovel og kalsium er utsatt for utvasking og bør suppleres. Med basis i jordanalyser der P-AL >4, K-AL >10, Mg-AL >4 og Ca-AL >100 vil Fullgjødsel 12-4-18 mikro dekke de fleste næringsbehov. Ved større N-behov enn 12 kg N pr. daa bør en uansett benytte delt gjødsling. Ved delgjødsling nyttes en Fullgjødsel 12-4-18 eller YaraLiva Nitrabor evt. Kalksalpeter. På jord med lave kalsiumtall (Ca-AL<100) anbefales delgjødsling med YaraLiva Nitrabor/Kalksalpeter der Fullgjødsel 8-5-19 mikro nyttes som grunngjødsling. 75 % av planlagt N-behov tildeles ved setting, mens 25 % tildeles som Kalksalpeter i 2 gjødslinger fra spiring til riset er 10-15 cm. Siste delgjødsling utføres senest før siste hypping, for å gi god tilgjengelighet både av nitrat-nitrogen og kalsium som sikrer god potetkvalitet. Ved lavere jordanalyseverdier enn nevnt ovenfor kan de forskjellige spesialgjødseltypene nyttes for å dekke potetplantens behov. Ekstra kalium kan være aktuelt i sorter som er utsatt for støtblått. Yara leverer OPTI-P 0-20-0 og Magnesiumnæring som gir henholdsvis fosfor og magnesium. Ved ytterligere behov for supplering i veksttida kan bladgjødsling med YaraVita være aktuelt, noe som tilfører ulike makro- og mikronæringsstoffer. YaraVita Solatrel er spesielt tilpasset næringsbehovet til potet for å sikre gode avlinger av god kvalitet. Se bladgjødslingkalender bakerst i håndboken eller www.yara.no. Yara 37
Gjødslingsråd til potet Anbefalt gjødsling til potet Gjødslingsnormer for potet Konsum Friteringsindustri Gjødsling, kg/daa Gjødsling, kg/daa Sort Forventet bruttoavling, kg/daa N P K N P K 2000 2000 2000 2000 3000 4000 3000 3000 3000 3000 3000 3000 3000 3000 9 9 9 9 10 10 10 1) 9,3 10 10 10 8,5 10 10 3 3 3 3 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 14 14 14 14 15,5 15,5 15,5 15,5 15,5 15,5 15,5 15,5 15,5 15,5 10 10 9 9,3 9-3,5 3,5 3,5 3,5 3,5-15,5 15,5 15,5 15,5 15,5 - Juni Rutt Ostara Aksel Laila Beate Saturna Troll Peik Asterix Kerrs Pink Mandel Folva Pimpernel 1) Mosproduksjon Endring av gjødsling til potet ved endring av forventet avling Justering, kg/tonn/daa N P K 2 0,5 3 (Enhet: Kg næringsstoff pr. tonn avlingsendring pr. dekar. Gjelder alle gjødselprodukter) 38 Yara
Gjødslingsråd til potet Foto: Berit Høyland Korreksjon av fosforbehov (P) i kg pr. dekar etter jordanalyser i forhold til gjødslingsnorm Kg P pr. daa 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 -4 0 2 4 6 8 10 12 14 16 P-AL 18 20 22 24 26 28 30 Korreksjon av kaliumbehov (K) i kg pr. dekar etter jordanalyser i forhold til gjødslingsnorm 8 6 Kg K pr. daa 4 2 0-2 -4-6 -8 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 K-AL Yara 39
Gjødslingsråd til eng og beite En forutsetning for å finne den optimale gjødslinga er opplysninger om det enkelte skiftet, de kjemiske jordanalysene, avlingsregistreringer og notater om bruken av husdyrgjødsla. Gjødslingsnormer for eng og beite Gjødslingsnorm i kg pr. daa Tillegg/reduksjon i kg pr. daa pr. 100 FEm avlingsendring (lineær korreksjon) Distrikt, antall høstinger= antall gjødslinger Forventet avling FEm pr. daa N P K N P K Sør-Vestlandet 1 slått 400 11 (8-14) 1,6 (1-3) 7 (5-10) 2,0 0,3 1,5 2 slåtter 700 21 (19-25) 2,5 (2-5) 13 (10-20) 2,0 0,3 1,5 1 slått+beite 650 20 (19-25) 2,4 (2-5) 12,3 (10-20) 2,0 0,3 1,5 3 slåtter 800 26 (24-30) 2,8 (2-5) 16 (14-22) 2,0 0,3 1,5 2 slått+beite 750 25 (24-30) 2,7 (2-5) 15,3 (14-22) 2,0 0,3 1,5 4 slåtter 700 26 (24-30) 2,5 (2-5) 16,0 (14-22) 2,0 0,3 1,5 Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge 1 slått 400 11 (8-14) 1,6 (1-3) 7,0 (5-10) 2,0 0,3 1,5 2 slåtter 600 19 (19-25) 2,2 (2-5) 11,5 (10-20) 2,0 0,3 1,5 1 slått+beite 550 18 (19-25) 2,1 (2-5)) 11 (10-20) 2,0 0,3 1,5 3 slåtter 700 24 (24-30) 2,5 (2-5) 14,5 (12-20) 2,0 0,3 1,5 2 slåtter+beite 650 23 (24-30) 2,4 (2-5) 13,8 (12-20) 2,0 0,3 1,5 4 slåtter 700 26 (24-30) 2,5 (2-5) 16,0 (14-22) 2,0 0,3 1,5 Fjellbygdene og Nordland 1 slått 400 11 (8-14) 1,6 (1-3) 7,0 (5-10) 2,0 0,3 1,5 2 slåtter 550 18 (16-24) 2,1 (2-5) 10,8 (8-20) 2,0 0,3 1,5 1 slått+beite 500 17 (15-24) 1,9 (2-5) 10,0 (8-20) 2,0 0,3 1,5 3 slåtter 650 23 (22-28) 2,4(2-5) 13,8(12-22) 2,0 0,3 1,5 2 slåtter+beite 600 22 (22-28) 2,2 (2-5) 13,0 (12-22) 2,0 0,3 1,5 Troms og Finnmark 1 slått 400 11 (8-14) 1,6 (1-3) 7,0 (5-10) 2,0 0,3 1,5 2 slåtter 500 17 (15-21) 1,9 (2-4) 10,0 (8-18) 2,0 0,3 1,5 1 slått+beite 450 16 (15-21) 1,8 (2-4) 11,0 (8-18) 2,0 0,3 1,5 Gjødslinga med nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) korrigeres også etter jordanalyser, jordart, moldinnhold og forgrødeeffekter. 40 Yara
Gjødslingsråd til eng og beite Anbefalt gjødsling til beite Gjødslingsnormer for beite Gjødslingsnorm i kg pr. daa Tillegg/reduksjon i kg pr. daa pr. 100 FEm avlingsendring (lineær korreksjon) Distrikt, antall høstinger= antall gjødslinger Forventet avling FEm pr. daa N P K N P K Sør-Vestlandet 1 gj./fulldyrka beite 300 8,0 1,8 5,5 2,0 0,3 1,0 2 gj./fulldyrka beite 550 16,5 2,6 8,5 2,0 0,3 1,0 3 gj./fulldyrka beite 450 17,0 2.3 8,0 2,0 0,3 1,0 4 gj./fulldyrka beite 700 24,0 3,0 11,0 2,0 0,3 1,0 1 gj./kulturbeite 200 6,0 1,5 4,5 2,0 0,3 1,0 2 gj./kulturbeite 350 12,0 2,0 6,5 2,0 0,3 1,0 3 gj./kulturbeite 450 17,0 2,3 8,0 2,0 0,3 1,0 4 gj/kulturbeite 500 20,0 2,4 9,0 2,0 0,3 1,0 Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge 1 gj./fulldyrka beite 300 8,0 1,8 5,5 2,0 0,3 1,0 2 gj./fulldyrka beite 500 15,0 2,4 8,0 2,0 0,3 1,0 3 gj./fulldyrka beite 400 16,0 2,1 7,5 2,0 0,3 1,0 4 gj./fulldyrka beite 550 21,0 2,6 9,5 2,0 0,3 1,0 1 gj./kulturbeite 200 6,0 1,5 4,5 2,0 0,3 1,0 2 gj./kulturbeite 300 11,0 1,8 6,0 2,0 0,3 1,0 3 gj./kulturbeite 350 15,0 2,0 7,0 2,0 0,3 1,0 Fjellbygdene og Nordland 1 gj./fulldyrka beite 300 8,0 1,8 5,5 2,0 0,3 1,0 2 gj./fulldyrka beite 450 14,0 2,3 7,5 2,0 0,3 1,0 3 gj./fulldyrka beite 350 15,0 2,0 7,0 2,0 0,3 1,0 1 gj./kulturbeite 200 6,0 1,5 4,5 2,0 0,3 1,0 2 gj./kulturbeite 300 11,0 1,8 6,0 2,0 0,3 1,0 3 gj./kulturbeite 350 14,0 2,0 7,0 2,0 0,3 1,0 Troms og Finnmark 1 gj./fulldyrka beite 300 8,0 1,8 5,5 2,0 0,3 1,0 2 gj./fulldyrka beite 400 13 2,1 7,0 2,0 0,3 1,0 3 gj./fulldyrka beite 300 14,0 1,8 6,5 2,0 0,3 1,0 1 gj./kulturbeite 200 6,0 1,5 4,5 2,0 0,3 1,0 2 gj./kulturbeite 300 11,0 1,8 6,0 2,0 0,3 1,0 3 gj./kulturbeite 350 15,0 2,0 7,0 2,0 0,3 1,0 Gjødslinga med nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) korrigeres også etter jordanalyser, jordart, moldinnhold og forgrødeeffekter. Med mineralbalanse sikrer du god dyrehelse og bedrer økonomien i husdyrholdet! Yara 41
Gjødslingsråd til eng og beite Korreksjon for gjødselbehov i henhold til kløverinnhold og normalavling: Korreksjonsfaktorer for gjødselbehov ved avvik i forventet avling ved ulike mengder kløver i enga og beitet: kg pr. 100 FEm N P K Eng, 0-10 % kløver 1,5 0,3 1,5 Eng, 10-20 % kløver 1,3 0,3 1,5 Eng, 20-40 % kløver 1,1 0,3 1,5 Eng, >40 % kløver 0,8 0,3 1,5 Beite, 0-10 % kløver 1,2 0,2 1 Beite, 10-20 % kløver 1 0,2 1 Beite, 20-40 % kløver 0,8 0,2 1 Beite, 40 % kløver 0,6 0,2 1 Et kløverinnhold i enga på 20-30 % regnes som fordelaktig. Belgvekstene fikserer nitrogen fra lufta, og en tommelfingerregel kan være å redusere N-gjødslingen med 1 % for hver %-enhet belgvekstinnhold. Det anbefales ikke å redusere N-gjødslinga i eng med mer enn 50 %, da det kan føre til svært høy kløver% i enga. Mye kløver i enga kan medføre dårligere ensileringskvalitet på grovfôret, i tillegg til at kløver generelt har dårligere overvintringsevne enn gras. Korreksjon av nitrogengjødsling etter jordas moldinnhold, se s. 24. Fordeling av nitrogen Prosentvis fordeling av nitrogenbehovet til eng og beite ved flere gjødslinger: Vårgjødsling 1. delgjødsling 2. delgjødsling Eng 1 høsting 100 2 høstinger 55 45 3 høstinger 45 35 20 Beite: 2 avbeitinger 50 50 3 avbeitinger 30 40 30 42 Yara
Gjødslingsråd til eng og beite Korreksjon av fosforgjødslinga P-AL-kode P-AL-verdi % korreksjon av fosforbehov 1 <2 100 2 2 75 3 3 50 4 4 25 5 5-10 0 6 10-13 -25 7 13-16 -50 8 >16-75 Korreksjon av kaliumgjødslinga Enga fører bort store kaliummengder med avlinga. Et betydelig luksusopptak av kalium kan forekomme i de tilfeller det er lett tilgjengelig kalium tilstede i jorda i større mengder enn det som kreves for ei normal avling. Luksusopptaket av kalium kan redusere opptaket av andre mineraler som magnesium, kalsium og natrium i graset. Bioforsk, Inst. for plante- og miljøvitenskap ved Universitet for miljø og biovitenskap m.fl. har i en årrekke gjort forsøk der en søker å finne optimal kaliumgjødsling i eng, hvor man tar hensyn til både avlingsnivå og mineralbalanser i graset. Med bakgrunn i disse forsøkene er det utarbeidet følgende korreksjon for jordanalyser i eng. Korreksjonen er delt i to deler: 1) Langsiktig bidrag basert på kaliumreserver i jorda uttrykt som forskjellen mellom syreløselig kalium (K-HNO 3 ) og lettløselig kalium (K-AL) 2) Kortsiktig bidrag basert på utnytting av høye nivåer av lettløselig kalium (K-AL) i ferske jordanalyser 1) Langsiktig bidrag av kalium Normgjødsling er knyttet til et innhold av reserve-kalium på 40 mg K/100 g jord. Reserve-kalium er lik K-HNO 3 minus K-AL. Hver analyseenhet (ett gram) i avvik fra dette nivået representerer 0,15 kg K pr. dekar i korreksjon. Eksempel på korreksjon (kg pr. daa) for langsiktig bidrag på basis av analyser angitt i mg pr. 100 gram jord. K-HNO 3 10 30 50 70 90 130 210 K-AL 10 10 10 10 10 10 10 Reserve-K 0 20 40 60 80 120 200 Korreksjon mot norm 6 3 0-3 -6-12 -24 Yara 43
Gjødslingsråd til eng og beite 2) Kortsiktig bidrag av kalium får en der det er nyttet store mengder husdyrgjødsel, silopressaft, store kaliummengder i mineralgjødsel og ellers der K-AL verdiene er over likevektsnivået for jordtypen. Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) og Bioforsk har satt opp følgende likevektsnivåer i ulike jordarter basert på de senere års forsøksresultater: Jordart Likevektsnivå Grovsand 3 Mellomsand 3 Finsand 4 Siltig grovsand 4 Siltig mellomsand 5 Siltig finsand 6 Sandig silt 6 Silt 6 Lettleire 7 Siltig lettleire 8 Mellomleire 9 Stiv leire 10 Mineralblanda moldjord 5 Organisk jord 4 Enga har stor evne til å utnytte lettløselig kalium. Differansen mellom K-AL-nivået i jorda målt i jordanalyser om våren og likevektsnivået kan utnyttes opp mot 70 % i vekstsesongen. En regner med ca. 2 kg kalium pr daa for hver K-AL enhet en tapper ned. På denne måten kommer en raskt ned i likevektsnivået for jordarten. For jordanalyser tatt høsten før kan K-AL verdiene endres betydelig gjennom vinteren avhengig av nedbørforhold høst, vinter og vår og hvordan teleforholdene er gjennom vinteren. Høye verdier av syreløselig kalium i jorda kan bufre de store endringene i K-AL verdiene fra sesong til sesong. Av denne grunn kan tungtløselig kalium være en bedre rettesnor for justering av kaliumgjødslinga der en mangler ferske jordprøver. 44 Yara
Gjødslingsråd til eng og beite 120 Gjødsling til gras. Hele landet Høsting 1 gang (12 kg N pr. daa) K-HNO3 - K-AL=Reserve K 80 60 40 20-4-11 22-3-10 22-2-12 OPTI-NS 27-0-0 (4S) OPTI-NK 22-0-12 20 20-4-11 18-3-15 20 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 30 P-AL Gjødsling til gras. Hele landet Høsting 2 ganger (12 + 10 kg N pr. daa) K-HNO3 - K-AL=Reserve K 120 80 60 40 20 20-4-11 22-2-12 22-3-10 20-4-11 18-3-15 22-2-12 22-3-10 18-3-15 25-2-6 18-3-15 22-3-10 22-2-12 25-2-6 18-3-15 22-2-12 22-2-12 OPTI-NS 27-0-0 (4S) 22-2-12 OPTI-NK 22-0-12 20 0 18-3-15 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 30 P-AL Valg av mineralgjødsel til gras der det ikke nyttes husdyrgjødsel: Gå inn i figuren på de aktuelle verdiene for reserve-k (som kommer frem ved differansen av K-HNO 3 minus K-AL) og P-AL. I krysningspunktet mellom P-AL-tallet og K-reserven finner en gjødseltypene som dekker både K-behovet og P-behovet. Anbefalingen gjelder for normal avling ved en og to slåtter i de ulike regioner. Yara 45
Gjødslingsråd til eng og beite Ved bruk av husdyrgjødsel vil de næringsstoffene en tilfører med denne, komme i fratrekk før en finner den rette mineralgjødselen å supplere med. NB! Husk likevel tilførsel av svovel. Eksempel: På leirfattig jord i Trøndelag med P-AL = 12 og reserve-k = 60, vil Fullgjødsel 18-3-15 egne seg godt til vårgjødsling og Fullgjødsel 25-2-6 til gjødsling etter første slått. Bruk Omregningstabellen fra Yara for å finne korrekt varemengde. Ved bruk av husdyrgjødsel på eng vil gjødseltypene Fullgjødsel 25-2-6, Fullgjødsel 22-2-12, OPTI-NS 27-0-0 (4S), og evt. den ensidige nitrogengjødseltypen OPTI-KAS 27-0-0 være aktuell. Fullgjødseltypene bør tilføres der det fortsatt trengs P og K og ikke minst er det viktig for en balansert svoveltildeling. Foto: Ole Walter Jacobsen 46 Yara
Gjødslingsråd til grønnforvekster Anbefalt gjødsling til grønnfôrvekster Gjødslingsnormer for grønnfôrvekster Gjødslingsnorm i kg pr. daa Tillegg/reduksjon i kg pr. daa pr. 100 FEm avlingsendring (Lineær korreksjon) Arter, blandinger Forventet avling N P K N P K FEm pr. daa Sør-Vestlandet / Sør-Østlandet Fôrraps, sein høsting 650 17,0 2,9 11,3 2,0 0,3 1,5 Raigras, 2 høstinger 500 16,0 1,9 11,5 2,0 0,3 1,5 Raigras, 3 høstinger 700 22,0 2,5 16,0 2,0 0,3 1,5 Raigras, 4 høstinger 850 27,0 3,0 19,0 2,0 0,3 1,5 Korn + fôrraps, 1 høsting 600 14,0 2,7 9,5 2,0 0,3 1,5 Korn + fôrraps + raigras, 2 høstinger 700 19,0 3,0 13,5 2,0 0,3 1,5 Korn + erter + vikker, 1 sen høsting 600 14,0 2,2 13 (8-18) 2,0 0,3 1,5 Nord-Østlandet, Vestlandet, Midt-Norge Fôrraps, sein høsting 550 15,0 2,6 9,8 2,0 0,3 1,5 Raigras, 2 høstinger 450 15,0 1,8 10,8 2,0 0,3 1,5 Raigras, 3 høstinger 600 20,0 1,8 14,5 2,0 0,3 1,5 Korn + fôrraps 1 høsting 500 12,0 2,4 8,0 2,0 0,3 1,5 Korn + fôrraps + raigras, 2 høstinger 600 17,0 2,7 12,0 2,0 0,3 1,5 Korn + erter + vikker, 1 sen høsting 500 12,0 1,9 8,0 2,0 0,3 1,5 Fjellbygdene, Nordland Fôrraps, sein høsting 500 14,0 2,4 9,0 2,0 0,3 1,5 Raigras, 2 høstinger 450 15,0 1,8 10,8 2,0 0,3 1,5 Raigras, 3 høstinger 550 19,0 2,1 13,8 2,0 0,3 1,5 Korn + fôrraps 1 høsting 500 12,0 2,4 8,0 2,0 0,3 1,5 Korn + fôrraps + raigras, 2 høstinger 500 15,0 2,4 10,5 2,0 0,3 1,5 Korn + erter + vikker, 1 sen høsting 500 12,0 1,9 8,0 2,0 0,3 1,5 Troms, Finnmark Fôrraps, sein høsting 450 13,0 2,3 8,3 2,0 0,3 1,5 Raigras, 2 høstinger 400 14,0 1,6 10,0 2,0 0,3 1,5 Korn + fôrraps 1 høsting 450 11,0 2,3 10,8 2,0 0,3 1,5 Korn + erter + vikker, 1 sen høsting 450 11,0 1,8 7,3 2,0 0,3 1,5 Gjødslinga med nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) korrigeres også etter jordanalyser, jordart, moldinnhold og forgrødeeffekter. Yara 47
Gjødslingsråd til grønnforvekster Korreksjon av fosforbehov (P) i kg pr. dekar etter jordanalyser i forhold til gjødslingsnorm Kg P pr. daa 2 1 0-1 -2 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 P-AL Korreksjon av kaliumbehov (K) i kg pr. dekar etter jordanalyser i forhold til gjødslingsnorm 10 Kg K pr. daa 5 0-5 -10 48 Yara 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 K-AL
Gjødslingsråd til rotvekster til fôr Anbefalt gjødsling til rotvekster til fôr Gjødslingsnormer for rotvekster til fôr Art Forventet avl kg ts pr. daa Gjødslingsnorm i kg pr. daa Korreksjon av fosforbehov (P) i kg pr. dekar etter jordanalyser i forhold til gjødslingsnorm Tillegg/reduksjon i kg pr. daa pr. 100 kg tørrstoff avlingsendr. N P K N P K Kålrot, neper, sådd 800 18 (14-22) 3,5 (2-6) 15 (8-22) 3,0 0,4 3,0 Kålrot, planta 900 21 (16-24) 4 (2-7) 18 (8-22) 3,0 0,4 3,0 Fôrbete 1000 22 (18-28) 4,2 (2-5) 18 (8-22) 3,0 0,4 3,5 Gjødslinga med nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) korrigeres også etter jordanalyser, jordart, moldinnhold og forgrødeeffekter. 4 3 2 Kg P pr. daa 1 0-1 -2-3 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 P-AL Korreksjon av kaliumbehov (K) i kg pr. dekar etter jordanalyser i forhold til gjødslingsnorm Kg K pr. daa 9 7 5 3 1 0-1 -3-5 -7-9 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 K-AL Yara 49
Gjødslingsråd til grønnsaker Gjødsling til grønnsaker på friland Foto: Ole Walter Jacobsen Riktig kvalitet på grønnsakene er betinget av jevn og god vekst, og at plantene har tilgang på vann og balansert næring hele tida. Delt gjødsling reduserer faren for næringsutvasking, vekststans og sviskader, og plantene sikres tilgjengelig næring fram til høsting. Jo lenger kulturer og jo lettere jord, desto viktigere er det å dele gjødslingene. Grunngjødsling med en moderat mengde Fullgjødsel (med lav N) gir godt grunnlag for fleksibilitet i nitrogentilførsel. Fullgjødsel 8-5-19 mikro eller Fullgjødsel 12-4-18 mikro kan være aktuelle også til delgjødsling, ikke minst til næringskrevende kulturer og på næringsfattig jord. De inneholder mye kalium og en verdifull mikronæringspakke. Kalksalpeter eller NitraBor er vanligst til delgjødsling p.g.a. innholdet av lett tilgjengelig nitratnitrogen (NO 3- ) og vannløselig kalsium (Ca). YaraLiva Calcinit eller Kalksalpeter Flytende kan tilføres gjennom vanningsvann. Nitrogen i alle Kalksalpeter - typene tas raskt opp av plantene. Blomkål, brokkoli, kålrot, gulrot, selleri og beter er borkrevende vekster som bør delgjødsles med YaraLiva Nitrabor og/eller bladgjødsles med YaraVita Bortrac. Bladgjødsling med mikronæring kan være nyttig for eksempel der ph i jorda er ugunstig for opptak av enkelte næringsstoffer, for raskt opptak av små mengder næringsstoff. YaraVita -produktene er spesialgjødsel til dette formål: Bortrac til borkrevende, Zintrac og Mantrac Pro for å gi sink og mangan på jord med høy ph og Magtrac for å gi ekstra magnesium, samt kalsiumholdige Stopit for rasktvirkende bladgjødsling. Se forøvrig på www.yara.no Gjødslingsplan Som utgangspunkt for gjødslingsplan til alle grønnsakene nyttes gjødslingsnorm. Deretter tilpasses den til lokale forhold. Tilpasninger skjer i forhold til: Jordanalysetall, hvor mye næring er allerede i jorda? ph? Jordtype, hvor lett vaskes næring ut? Moldinnhold, hvor stort er nitrogenlageret i jorda? 50 Yara
Gjødslingsråd til grønnsaker Ettervirkning av planterester fra forrige kultur og evt. husdyrgjødsel Klima, kjølig vær kan hindre frigjøring, og mye regn vasker ut Sortsforskjeller, er det behov for å styre vegetativ vekst opp eller ned? Gjødslingsteknikk, -fordeling, stripe- eller bredspredning? Gjødselvanning? Tidlig eller sein planting Spesielle behov for andre næringsstoffer enn N, P og K Egen erfaring på hvert enkelt skifte, og med ulike kulturer Forventet avling Tabellen tar utgangspunkt i P-AL nivå 5-7. Ved høyere P-AL verdier reduseres fosforgjødslingen. Gjødslingsnormer for grønnsaker Gjødsling, kg/daa, (I parantes: Endring i kg Forventet avling, næringsstoffer/1000kg endring i avling/daa) kg/daa Vekstslag N P K Andre Hodekål, konsum 6000 26.0 (2) 3.0 (0) 22.0 (2) S Hodekål, fabrikk 6000 30.0 (3) 3.0 (0) 24.0 (2) S Sommerkål, tidlig 3000 18.0 (3) 2.5 (0) 20.0 (2) S Blomkål, sommer/høst 1500 24.0 (1) 3.0 (0) 18.0 (2) B, S Blomkål, fabrikk 2000 26.0 (1) 3.0 (0) 18.0 (2) B, S Rosenkål 1000 22.0 (1) 4.0 (0) 16.0 (2) S Broccoli, sommer 800 18.0 (1) 4.0 (0) 16.0 (2) B, S Broccoli, høst 900 20.0 (1) 4.0 (0) 20.0 (2) B, S Kinakål, sommer/lagring 3000 14.0 (1) 3.0 (0) 14.0 (2) B, S Kålrot, høst/lagring 4000 10.0 (1) 4.0 (0) 10.0 (2) B, S Gulrot, industri/konsum 4000 10.0 (1) 4.0 (0) 14.0 (2) B, Mg, Cu** *Kepaløk stripegjødslet 3500 12.0 (2) 4.3 (0) 14.0 (2) Mn, Cu**, S *Kepaløk, breigjødslet 3500 12.0 (2) 5.8 (0) 14.0 (2) Mn, Cu**, S Purre, fabrikk 3000 22.0 (2) 6.0 (0) 16.0 (2) S Rødbeter 3000 14.0 (2) 4.0 (0) 16.0 (2) B *Rotpersille 2000 12.0 (2) 4.0 (0) 14.0 (2) B, S *Knollselleri 2000 18.0 (2) 6.0 (0,4) 20.0 (2) B, Ca *Stilkselleri 2500 14.0 (2) 5.0 (0,4) 16.0 (2) B *Frilandsagurk 3000 16.0 (2) 4.0 (0,4) 12.0 (2) *Isbergsalat 2500 10.0 (2) 4.0 (0,4) 14.0 (2) Ca, Mg, Mn Erter 600 4.0 (2) 3.0 (0,4) 8.0 (2) *Bønner 900 10.0 (2) 6.0 (0,4) 10.0 (2) Mg, Mn, Zn Mais 1200 16.0 (2) 5.0 (0,4) 10.0 (2) * - Klorømfintlige vekster ** - Kobber (Cu)-mangel er mest vanlig på myrjord, spesielt lite omdannet torvjord. Fullgjødsel 8-5-19 mikro inneholder kobber. HUSK at gjødslingsnormene er tilnærmet verdiløse uten tilpasningene som er nevnt ovenfor. Kilde: www.bioforsk.no Yara 51
Gjødslingsråd til frukt og bær Gjødslingsråd til frukt og bær Til frukt- og bærvekstene er enten tørrgjødsling (tradisjonell tilføring) eller gjødselvanning gjennom dryppvanningssystemet, eller en kombiasjon av disse, aktuelt. Ved gjødselvanning benyttes vannløselig gjødsel, for eksempel Kristalon Brown eller Indigo og YaraLiva Calcinit. Disse løses i vann i hver sin tank og tilføres vanningsvannet med en injektor eller en pumpe. Bladgjødsling er et aktuelt supplement til begge disse to gjødslingsformene for raskt opptak av små mengder næringsstoffer gjennom bladene. Flere YaraVita produkter er aktuelle til bladgjødsling, for eksempel: Seniphos for bedre fruktkvalitet og holdbarhet, Zintrac mot sinkmangel, vanlig i jordbær og ved høy ph Bortrac viktig for god pollinering i alle frukt- og bærkulturer Stopit mot prikksyke og solskold i epler, og mot sprekking i steinfrukt Magtrac mot magnesiummangel på utsatt jord eller stor utvasking Unge frukttrær gjødsles noe mindre enn trær i god bæring. Grasdekke langs planteraden øker næringsbehovet. Sterk beskjæring, rotskjæring og god vanntilgang øker også næringsbehovet. For mye nitrogen reduserer fruktkvaliteten, og for lite reduserer avling og fruktstørrelse. God kaliumtilstand gir god smak og farge på frukten, og gir bedre overvintring av tre/plante. Vurder bladanalyser tatt ut i august/september, årlig skuddvekst, avlingsmengde og fruktkvalitet før valg av gjødsling kommende sesong. Frukttrær trenger normalt en årlig tilførsel av 100-200 g bor pr. daa. Fullgjødsel 8-5-19 mikro, Fullgjødsel 12-4-18 mikro og Nitrabor er mest aktuelle gjødselslag til vanlig tørrgjødsling av frukt og bær. Gjødslingen skal gi: God vekst Smakfull, velformet frukt med riktig farge og størrelse Frisk plante som klarer en god blomsterinitiering på seinsommeren En kaliumrik og frisk plante som er sterk mot frost og vinterskader For å oppnå dette må næringstilførselen deles opp gjennom sesongen. Gjødslingplanen må justeres ut i fra følgende: Tilvekst i fruktbestandet gir signal om næringsstatus Når i omløpet? Generelt mer næring i bæreår enn i planteår Næringsbehov varierer gjennom vekstsesongen! Jordanalysetall, hvor mye næring er det allerede i jorda? Hva med ph? Jordtype, utvasking eller bundne næringsstoffer? Moldinnhold, hvor stort er nitrogenlageret i jorda? Bladanalyser, ga gjødslingen sist sesong godt nok resultat? Sortsforskjeller, noen sorter er mer sultne enn andre Ettervirkning av planterester fra forrige kultur og evt. husdyrgjødsel 52 Yara
Gjødslingsråd til frukt og bær Klima, kjølig vær kan binde, og mye regn vasker ut Gjødslingsteknikk, gjødsles kun rader, eller kjøreganger også, bladgjødsling? Gjødselvanning gir større avling og bedre kvalitet Andre næringsstoffer enn N, P og K, spesielle behov? Egen erfaring på hvert enkelt skifte, og med ulike kulturer Gjødslingsnormer for frukt og bær i bæreår Kg/daa Vekst N P K Eple 3-5 1-2 5-7 Pære 5-8 1-2 6-8 Plomme 5-7 1-2 7-9 Surkirsebær 8-10 1-2 6-9 Søtkirsebær* 8-10 1-2 6-8 Bringebær* 6-12 1-2 6-8 Solbær/rips 8-10 1-2 6-8 Stikkelsbær 6-8 1-2 6-8 Jordbær*/Hageblåbær 4-8/3-5 1-2/2-4 7-9/3-5 *Klorømfintlige vekster Optimalverdier for plantenæringsstoff i bladprøver* Næringsstoff Eple Pære Plomme Søtkirse- Jordbær Bringebær Ribes/ bær Hageblåbær Nitrogen % 2,0-2,4 1,9-2,4 2,5-3,0 2,5-3,0 1,8-2,2** 2,8-3,2 1,8-2,1 Fosfor % 0,15-0,25 0,15-0,3 0,20-0,3 0,20-0,3 0,2-0,3 0,2-0,3 0,1-0,4 Kalium % 1,2-1,6 1,2-1,6 2,0-2,5 1,5-2,0 1,2-1,8 1,2-1,8 0,4-0,7 Kalsium % 1,0-1,5 1,0-1,5 1,0-1,5 1,0-1,5 1,0-1,5 1,0-1,5 0,4-0,8 Magnesium % 0,2-0,3 0,2-0,3 0,2-0,3 0,2-0,3 0,2-0,3 0,2-0,3 0,1-0,3 Bor ppm 25-50 20-50 20-50 20-50 20-40 20-40 20-40 Mangan ppm 30-60 30-60 30-60 30-60 35-150 35-150 35-150 Sink ppm 20-150 20-150 20-150 20-150 25-80 25-80 25-80 Kobber ppm 5,0-49 5,0-49 5,0-49 5,0-49 3-10 3-10 3-10 Molybden ppm 0,1-1,4 0,1-1,4 0,1-9 0,1-9 0,2-0,5 0,2-0,5 0,2-0,5 * = Verdiene i tabellene gjelder primært prøver tatt ut i august/september ** = Senga Sengana, optimalverdi nitrogen i bladanalyse 1,8-2,0 Korona og Bounty, optimalverdi nitrogen i bladanalyse 2,0-2,2 Se forøvrig www.yara.no og www.bioforsk.no Yara 53
Gjødslingsråd til veksthusgrønnsaker Gjødsling i veksthus I veksthus er gjødselvanning med fullstendig næringsløsning den viktigste næringstilførselen til plantene. Det er primært røttene som besørger næringsopptaket. Røttene bør ha tilgang på en balansert næringssammensetning med riktig ledningsevne og ph vurdert ut i fra hva behovet er i rotmiljøet. Normalt er optimal ph 5,5 6,2, men det finnes unntak. Forholdet mellom nitrogen og kalium (N:K) er den faktor som varieres mest med hensyn til næringsbalanse. Yara Norge AS har flere formuleringer av Kristalon. De innholder alle næringsstoffene, unntatt kalsium som er i YaraLiva Calcinit. Bladgjødsling er mer risikofylt for veksthusplanter enn for frilandsvekster. Dette fordi bladhuden blir tynn i det gunstige veksthusklimaet og derfor er plantene mer utsatt for sviskader ved bladsprøyting. Behovet for bladgjødsling er lite i veksthus da det brukes gjødselvanning som virker veldig raskt, og røttene som oftest har gode forhold til å ta opp det som trengs av næring fra en fullstendig og balansert næringsløsning. Gjødsling til veksthusgrønnsaker Næring fra gjødselvanning er viktigste næringskilde i grønnsakdyrking i veksthus. Tomat og agurk er store og langvarige kulturer som skal yte svært mye. Riktig sammensatt fullstendig næringsløsning er derfor svært viktig. Oppskriften må settes sammen på grunnlag av kultur, råvannsanalyse, vekstmedium, vekstperiode og evt. CO 2 tilføring. Kristalon Plus og YaraLiva Calcinit er svært godt egnet til disse kulturene i Norge. Krista-K Plus kaliumnitrat er aktuell i tomat. Rexolin Q48 kan bidra til å gi salat og agurk ekstra frodig grønn farge der det er behov og tas opp også ved høye ph-verdier. Foto: Ron Seligmann 54 Yara
Gjødslingsråd til snittblomster Gjødsling til snittblomster Snittroser kan senke ph rundt røttene og trenger derfor ammoniumfri Kristalon for å motvirke lav ph. Derfor velges Kristalon Plus til denne kulturen, i tillegg til YaraLiva Calcinit og Rexolin Q48. Kristalon Indigo er like godt egnet til de andre snittkulturene, avhengig av råvann, vekstmedium og sort. Gjødsling til potteplanter og sommerblomster Kristalon Indigo og YaraLiva Calcinit er trolig de mest utprøvde gjødseltyper til potteplanter i Norge. De har en sammensetning som gir en Yara 55
Gjødslingsråd til potteplanter Foto: Ron Seligmann Foto: Ole Walter Jacobsen optimal næringssammensetning for de fleste aktuelle kulturer. N:Kforholdet justeres ved å spille på forholdet mellom de to stamløsningene. Kristalon Flower har mer ammonium-n og egner seg der råvannet eller kulturen har behov for ph-senking. Kristalon Gena som inneholder unikt polyfosfat er spesielt egnet til potteplanter. Med polyfosfatet er man bedre rustet mot ph-svingninger og får flere hvite røtter, bedre P, Ca og Mg opptak til plantene med blant annet raskere planteutvikling som resultat. I tillegg holdes vanningssystemet renere innvendig. Rexolin Q48 gir et sikkert resultat som jerntilskudd til mange vekster bl.a. sommerblomster og Primula som er utsatt for jernmangel. Gjødsling til grønnsakoppal Oppal av grønnsaker foregår i gjødsla og kalka torv. Plantene må i tillegg gis fullstendig næringsløsning, helst ved hver vanning. En kombinasjon av Kristalon Indigo (eller Plus) og YaraLiva Calcinit, gjerne med en overvekt av Kristalon gir en næringssammensetning godt egnet for å gi gode røtter og kompakte planter. Styr ledetall opp i gråvær og ned i strålende vær, fra 1 2,5 ms/cm. Se forøvrig www.yara.no 56 Yara
Foto: Ole Walter Jacobsen Produktinformasjon Markens grøde er både sunn og god Men det er kun avling av første sortering som gir penger i kassa! Yara 57
Næringsmangel og forgiftning Dersom plantene ikke får riktig mengde næringsstoff til rett tid, blir både matkvaliteten og kvaliteten på fôret dårligere I alt 17 grunnstoff regnes som nødvendige for normal vekst og utvikling hos plantene. Karbon (C), hydrogen (H) og oksygen (O) er tre av dem. Plantene skaffer seg disse stoffene i form av karbondioksid (CO 2 ) fra luft, og muligens noe i form av hydrogenkarbonat (HCO 3- ) fra jordvæska, og som vann (H 2 O). I alt utgjør disse tre næringsstoffene 85-95 % av tørrstoffet i plantene, mens andre mineralstoff utgjør 5-15 %. Hele 75-95 % av plantenes totalvekt er imidlertid vann, og det er her det meste av hydrogenet og oksygenet finnes. Nødvendig innhold i plantene av grunnstoffene nitrogen (N), fosfor (P), kalium (K), kalsium (Ca), magnesium (Mg) og svovel (S) er i størrelsesorden fra 1 gram pr. kg tørrstoff og oppover. Disse betegnes derfor som makronæringsstoff eller hovednæringsstoff. Nødvendig innhold i plantene av grunnstoffene bor (B), kobber (Cu), mangan (Mn), molybden (Mo), jern (Fe), sink (Zn), klor (Cl) og nikkel (Ni) regnes i milligram pr. kg tørrstoff, og betegnes mikronæringsstoff eller sporstoff. Grunnstoff som selèn (Se), kobolt (Co) og kadmium (Cd) kan også ha Behandling av næringsmangel Kalsium (Ca) Magnesium (Mg) Svovel (S) Bor (B) Kobber (Cu) Grenseverdi Mg-AL: 2-4 mg Planteanalyser kan gi Varmtvannsløselig B: 1 mg Cu pr. kg lu for mangel pr. 100 gram lufttørr rettledning 1 mg pr. kg lufttørr mineraljord mineraljord N:S>16 (korn/gras) mineraljord Jord utsatt Kald og tett jord Utvasket og sur Lette sandjord- Kalkrik jord, silt, Humusrik sandfor mangel Sur, lett sandjord silt- og sandjord typer. Kalde, sand og nærings- og siltjord samt samt torvjord. nedbørrike strøk. fattig torvjord torvjord Vekster utsatt for Potet (rustflekker), Gulrot, kålrot, Alle vekster, men Kålrot (vattersott) Bygg, havre mangel tomat (griffelråte), potet, selleri, eple spesielt kål- og Beter (hjerteråte) hvete og timote eple (prikksjuke), (klorose/nekrose) oljevekster. Gulrot (sprekker) (gulspissjuke) raps, salat. Korn (tigerstriper) Selleri (tørr råte) Gulrot, løk, Gir døde rot- og Eple, bringebær, rødbet og salat skuddspisser. blomkål, rybs/raps Gjødseltyper Alle typer av All Fullgjødsel, All Fullgjødsel og All Fullgjødsel, Fullgjødsel 8-5 Kalksalpeter, Magnesiumnæring OPTI-NS, Nitrabor OPTI-PK 0-11 YaraVita Stopit YaraVita Magtrac YaraVita Thiotrac, YaraVita Bortrac YaraVita Copt Se produkttabell Magnesiumnæring, Se produkttabell Behandling Kalksalpeter er Vårgjødsling/daa: Vårgjødsling/daa: 25 80 kg pr. daa Coptrac både so ved ekstra behov effektiv Ca-kilde. 15-25 kg Magnesium- 15-20 kg Magnesium- Nitrabor bladgjødsling og Sprøyting med næring. Bladgjødsling: næring. Bladgjøds- Bladgjødsling: forrådsgjødsling YaraVita Stopit 200-400 ml YaraVita ling: 1,0-2,5 kg mag- 100-300 ml Se yara.no mot prikksjuke i eple. Magtrac i min. 20 nesiumsulfat i 25- YaraVita Bortrac i liter vann pr. daa 50 liter vann pr. daa min. 20 liter vann pr. daa Merknader God kalktilstand Bruk dolomitt- Tapes lett til luft Bygg, agurk og Sau på beite er øker Ca-tilgangen. kalk ved kalking. og vann. Lite S i bønner kan lett bli utsatt for Cu- K + + og NH 4 hem- Sterk K-gjødsling nedbør og blaut- bor-forgiftet forgiftning mer Ca-opptaket red. Mg-opptaket gjødsel 58 Yara
Næringsmangel og forgiftning interesse i plantedyrkingen. Dette fordi selèninnholdet i plantene er viktig for dyr og mennesker, mens koboltinnholdet i beitegraset skal dekke dyras behov. Kobolt er også viktig for nitrogenfikseringen hos belgvekster. Kadmium er et tungmetall som det er ønskelig å redusere innholdet av så langt som mulig. Verken selèn, kobolt eller kadmium er nødvendige for plantenes utvikling. Hvis det er mistanke om næringsmangel uten at plantene viser helt klare symptom, kan kjemiske analyser av jord og planter være til hjelp for å kunne sette inn riktig gjødslingstiltak. Det beste er imidlertid å sørge for at plantene har jevn tilgang på nødvendige næringsstoff, og at kalktilstanden (ph) i jorda er slik at næringsstoffene er lett tilgjengelige for plantene. Næringsstoff som nitrogen, fosfor, kalium og magnesium transporteres lett fra eldre til yngre plantedeler, og mangelsymptom viser seg derfor først på de eldste bladene. Næringsstoff som kalsium og bor er lite mobile i plantene, og mangelsymptom viser seg derfor først i plantens vekstpunkter, bladrandskade, skudd og indre defekter som brunflekk i potet og vattersott i kålrot. Mens noen næringsstoffer kommer i mellomstilling og er middels mobile, som f.eks svovel, kobber, mangan og jern hvor symptomene viser seg på plantens yngste blad. (Cu) Mangan (Mn) Molybden (Mo) Jern (Fe) Sink (Zn) pr. kg lufttørr 4 mg pr. kg jord og ph Planteanalyser kan Vur s Znjord >6,3. Planteanalyser kan gi rettledning innhold i forhold gi rettledning til bufferkapasitet rik sand- Lett mineraljord Torvjord. Mineralfattig Sandjord. Andre rd samt Torvjord. Løs Mineraljord med torvjord, særlig jordtyper med jord og høy ph lav ph ved lav ph ph >7 avre Havre, hvete, rug Blomkål, kålrot Yngre blad; Korn, potet, gulrot, g timotei, (lysflekksjuke), (skjeforma blad) klorotiske blomkål, løk, ssjuke) bygg får brune flekker, Tofrøblada har bladplater og eple, jordbær. løk, bønner, potet, større behov enn grønne nerver. Klorose mellom og salat kålvekster og bringebær ènfrøblada Stripeklorose på bladnervene. korn og gras Sterkt hemmet strekningsvekst dsel 8-5-19 mikro Fullgjødsel 12-4-18 mikro Fullgjødsel 12-4-18 mikro Fullgjødsel 8-5-19 mikro Fullgjødsel 12-4-18 mikro K 0-11-21, Fullgjødsel 8-5-19 mikro Natriummolybdat Jernsulfat Fullgjødsel 8-5-19 mikro a Coptrac YaraVita Mantrac Pro Rexolin Q48 YaraVita Zintrac både som Bladgjødsling: Utplantingsplanter: Bladgjødsling: Bladgjødsling: dsling og 50-200 ml YaraVita 1-2 gram pr. m 2 YaraVita Ferritrac 70-100 ml gjødsling. Mantrac Pro i min. 20 Na-molybdat utspr. YaraVita Zintrac i min..no liter vann pr. daa. Bladgjødsling: 20 liter vann pr. daa. Gjenta sprøyting 50-75 gram pr. daa Halv dosering i potet. ved sterk mangel Na-molybdat beite er Bygg, ryps, raps, Oftest Mo-mangel K +, Ca 2+ og Mg 2+ Mangel i bygg or Cu- kålrot, kål, agurk, ved lav ph. kan hemme Fe- kan forveksles ng bønne, salat kan Kalking øker Mo- opptaket med grå øyeflekk få Mn-forgiftning tilgangen Yara 59
Næringsmangel og forgiftning Foto: Terje Strandli Knudsen Nitrogenmangel i spinat frisk plante til venstre Balansert tilførsel av næringsstoff er viktig for å få friske planter og en god avling Nitrogen (N) Nitrogen regnes for å være det næringsstoffet som har størst betydning for plantenes vegetative vekst, og det spiller også en avgjørende rolle i oppbyggingen av protein. Jordas nitrogenreserver er bygd opp av rester av planter og andre levende organismer som omdannes til humus, også kalt mold. Vanlig god jord kan inneholde bortimot 600 kg nitrogen pr. dekar, men årlig frigjøres bare i størrelsesorden én prosent til plantetilgjengelig nitrogen. Enkelte mikroorganismer kan binde nitrogen fra lufta, slik vi ser eksempel på hos belgvekstene. Jordforhold som kan gi mangel: Den mikrobielle aktiviteten i jorda frigjør ammon iumnitrogen (NH 4+ ) som via en forsurende prosess omdannes til nitratnitrogen (NO 3- ) som plantene lettere kan ta opp. Denne mikrobielle aktiviteten i jorda påvirkes av temperatur, ph, vanninnhold og C/N-forholdet. Store nedbørmengder kan vaske ned nitratnitrogenet. Om det blir langvarig kan det skapes oksygenfattige lommer i jorda som kan gi betydelige nitrogentap ved denitrifikasjon. Nitrogen tapes da som nitrogengass og delvis som lystgass som er en potent klimagass. Dårlig drenering og evt. jordpakking med tunge maskiner øker risikoen for tap av nitrogen ved denitrifikasjon. Symptomer: Mangel oppstår når nitrogentilførselen ikke dekker plantenes behov. Mangelsymptom viser seg ved at eldre blad blekner og gulner, og at veksten generelt blir dårlig. Bleke, gule blad kan også være mangel på jern, kalsium eller svovel, men da kommer symptomene først på yngre blad. God utnytting av tilgjengelig nitrogen avhenger av en balansert tilførsel av andre næringsstoffer. Mangel på svovel kan for eksempel hemme dannelsen av protein, og føre til opphoping av nitrat i planten, altså en dårligere utnyttelse av tilført nitrogen. Overskudd av nitrogen gir mørkegrønne til blågrønne planter. Modningsprosessen utsettes og plantene blir mindre frostherdige. Korn og gras utsettes for legde. Poteter og rotvekster får redusert innhold av tørrstoff, stivelse og sukker. 60 Yara
Næringsmangel og forgiftning Gjødsling ved ekstra behov: Kalksalpeter er lettløselig og rasktvirkende og anbefales ved behov for ekstra tilskudd av nitrogen i veksttida. Kalksalpeter gir også et ekstra tilskudd av kalsium. Alternative nitrogengjødseltyper er Opti-KAS 27-0-0 og Opti-NS 27-0-0 (4S) der sistnevnte gir tilskudd av svovel. Foto: Jon Harald Rønningen P-mangel i Hvete Fosfor (P) Av alt bundet fosfor i jorda finnes bare mellom én prosent og én promille oppløst i jordvæska. Fosfor spiller en sentral rolle i stoffskiftet, DNA og RNA og dermed i proteindanningen. Frø og ungt cellevev i aktiv vekst inneholder derfor mye fosfor. Jordforhold som kan gi mangel: I mineraljord med ph under 5,5, og ved svært høy ph, blir fosfor sterkt bundet til henholdsvis jern, aluminium og kalsium. ph omkring 6 er mest gunstig. Opp til 80 prosent av alt fosfor i mineraljord kan være bundet i organisk form, og først ved et C/P-forhold under 200 vil det bli frigjort fosfor. Symptomer: Plantene trenger en jevnlig tilførsel av fosfor. Mangelsymptom kan vise seg når fosforkonsentrasjonen kommer ned i 0,1 prosent av plantens tørrstoff. Underskudd på fosfor fører til nedsatt vekst med liten overjordisk plantemasse i forhold til rotmassen. Proteindannelsen hemmes samtidig som sukkerinnholdet øker. Dette gir seg utslag i rødt og blått fargestoff, såkalt antocyanfarging av særlig eldre blad og deler av stengelen. Ellers har plantene mørk grågrønn farge. Direkte skade av stor fosfortilgang er sjelden påvist. Gjødsling ved ekstra behov: Ved ekstra stort fosforbehov kan OPTI-P 0-20-0 og OPTI-PK 0-11-21 være aktuelle. Yara 61
Næringsmangel og forgiftning Foto: Ivar Aasen Kaliummangel på bygg Kalium (K) Kalium har en rekke funksjoner i plantene og spiller en avgjørende rolle blant annet i plantenes vannhusholdning. Ved dårlig kaliumtilgang blir plantene mindre frostherdige og korn utsettes for legde. God kaliumtilgang ser ut til å redusere angrep av mjøldogg på hvete og gulrust på bygg. Er det for stor tilgang på K +, kan plantene ta opp langt mer enn de har bruk for. Dette hemmer opptaket av andre kation, særlig Mg 2+, men også Ca 2+, noe som kan medvirke til graskrampe hos storfe og sau. Jordtypenes kaliuminnhold: I mineraljord og leirjord kan kaliumreservene være store, mens organisk jord og ren torvjord inneholder lite kalium. Glimmerrike jordarter kan frigi store mengder kalium. Symptomer: Mangelsymptom viser seg som nedsatt vekst, klorose og visne bladspisser og bladkanter, og saftspenningen i plantene avtar. Symptomene kommer først på eldre blad. Kalsium (Ca) Kalsium er et nødvendig plantenæringsstoff, mens kalk er en basisk kalsium- eller kalsium/magnesiumforbindelse som forhindrer at jorda blir sur. Kalsium kan være bundet i jorda eller finnes i jordvæska som Ca 2+ eller som såkalt ombyttbart Ca 2+, altså den formen som plantene kan ta opp. Kalsiuminnholdet i unge planter er normalt 0,5-3,0 prosent av tørrstoffet. Kalsiummangel kan oppstå dersom rotveksten hemmes, for eksempel på grunn av oksygenmangel eller lav temperatur i jorda. Mangelsymptomene viser seg som visne eller døde rot- og skuddspisser, først på yngre plantedeler. Kan ligne bormangel. Kaliummangel på potet Kalsiummangel på salat, bladrandskade Foto: Ivar Aasen Foto: Ivar Aasen Foto: Maynard 62 Yara
Næringsmangel og forgiftning Magnesiummangel på potetblad Foto: Ivar Aasen Foto: Ivar Aasen Foto: Terje Strandli Knudsen Magnesiummangel på kålrot Magnesiummangel i korn -«tigerstriper» Magnesium (Mg) Magnesium utgjør normalt 0,1-0,5 prosent av plantetørrstoffet. God kalktilstand i jorda er viktig for plantenes magnesiumforsyning. Derimot kan store konsentrasjoner av K +, Ca 2+ og NH 4 + hemme opp taket av magnesium på grunn av antagonisme. Både tørke og stort vanninnhold i jorda kan fremme magnesiummangel. Yara 63
Næringsmangel og forgiftning Svovelmangel på korn frisk plante til venstre Svovel (S) Svovel er et viktig makronæringsstoff og finnes i jorda som organiske og uorganiske forbindelser. Svovel utgjør normalt 0,2-0,5 prosent av tørrstoffet i plantene. Svovelmangel gir sterk veksthemming. Mangel vises først på yngre blad som blir blekt grønne til gule. Dersom nitrogen/svovel-forholdet i korn og gras overstiger 16 /1 tyder det på for liten svoveltilførsel. Plantene har også høyt innhold av nitrat. I regnfattige strøk kan sulfat (SO 4 2- ) hope seg opp og forårsake såkalt saltbitter jord. Svoveltilførselen fra atmosfæren er sterkt redusert og varierer fra 0,1 til mindre enn 1 kg pr. dekar og år i ulike deler av landet. Bor (B) Bare en liten del av det totale borinnholdet i jorda er plantetilgjengelig. Organisk bundet bor er den viktigste borkilden i dyrka jord. Bor er blant annet viktig for god frøsetting hos kløver, luserne, beter og korsblomstra vekster. Bormangel vises først i vekstpunkt og delingsvev. Foto: Terje Strandli Knudsen Foto: R. Evju Bormangel i kålrot (vattersott) 64 Yara
Næringsmangel og forgiftning Foto: Terje Strandli Knudsen Foto: Terje Strandli Knudsen Bormangel i gulrot - frisk plante t.v. Borforgiftning i bygg Foto: S. Ingebrigtsen Kobbermangel i havre (gulspissjuke) Kobber (Cu) Kobber spiller en sentral rolle i fotosyntesen, har stor betydning for frøsettingen og medvirker ved belgplantenes binding av nitrogen. Kobberinnholdet er vanligvis 2-20 milligram pr. kg plantetørrstoff. Kobber bindes sterkt til organisk materiale i jorda, og er lettest tilgjengelig ved ph 5-6. Kobberforgiftning kan skyldes et høyt kobberinnhold i graset, men problemer kan også oppstå dersom kobber/molybden-forholdet i beitegraset er større enn 20. Yara 65
Næringsmangel og forgiftning Foto: Bjørn Tor Svoldal Foto: Tor Gulliksen Manganmangel på bygg Manganmangel på havre (gråflekk- eller lysflekksjuke) Mangan (Mn) Mangan er helt nødvendig blant annet for plantenes fotosyntese. Det er ikke totalinnholdet i jorda, men den kjemiske formen mangan foreligger på som er avgjørende for plantenes manganforsyning. Jordanalyser bør vurderes sammen med opplysninger om jordart, humus innhold, dreneringsgrad og jordstruktur. Stort porevolum, luftig jord forsterker manganmangelen. Kjørespor framkommer som grønne spor i en ellers manganmangelprega åker. Manganmangel viser seg som klorose mellom bladnervene; i korn på nedre halvdel av 2., 3. eller seinere utvikla blad; i potet får bladene i tillegg mørke prikker langs bladnervene. Forebygg ved å unngå for sterk kalking og ved god pakking av porøs jord. Merk! Manganforgiftning opptrer ved lav ph og på tett jord. 66 Yara
Næringsmangel og forgiftning Molybden (Mo) Molybden spiller en avgjørende rolle i plantenes nitrogenomsetning, og god tilgang på molybden vil bidra til å forebygge nitratopphoping i plantene. Nødvendig innhold av molybden i plantene er mindre enn 1 milligram pr. kg tørrstoff. Molybdenmangel på blomkål (skjeblad) Jern (Fe) I jorda foreligger jern både som toverdige og treverdige ioner, Fe 2+ og Fe 3+, men tas hovedsakelig opp som Fe 2+. Jern har mange funksjoner i plantene, blant annet i dannelsen av klorofyll. Foto: Ivar Aasen Foto: Tor Gulliksen På næringsfattig, sur myrjord kan jernmangel forebygges ved kalking eller ved innblanding av mineraljord. Jernmangel i korn Yara 67
Næringsmangel og forgiftning Foto: Ivar Aasen Foto: Terje Strandli Knudsen Sinkmangel i bygg Sinkmangel i potet Sink (Zn) Sink er blant annet nødvendig for plantenes dannelse av vekststoff og for omsetningen av nitrogen. Normalt er plantenes sinkinnhold 20-150 milligram pr. kg tørrstoff. Ved sterk mangel kan bladverket behandles 2 ganger med 1-2 uker mellomrom. Sinkmangel opptrer ofte flekkvis. Klor (Cl) Årlig tilføres 0,15-25 kg klor pr. dekar med nedbøren. Plantene tar opp klor både gjennom røtter og blad. Klor har betydning for fotosyntesen og for plantenes saftspenning. Stort kloropptak gir ofte stort vann innhold i plantene. Jord utsatt for mangel: Svært uvanlig. Vekstenes behov og toleranse (symptomer): Klorbehovet er lite, men det er større enn for de fleste andre mikronæringsstoff. Mangel viser seg som visning og nedsatt vekst og kommer først til syne på yngre blad. Klorømfintlige vekster kan ta skade når konsentrasjonen av klor kommer opp i 0,5-2 prosent av tørrstoffet. Kloroverskudd fører til lavt sukkerinnhold i beter og lavt stivelsesinnhold i potet. Klorømfintlige vekster er bønner, agurk og jordbær, mens bygg, hvete, beter og kål regnes blant de mer tolerante vekstene. Gjødseltyper: Til klorømfintlige vekster: Fullgjødsel 12-4-18 mikro og Fullgjødsel 8-5-19 mikro er klorfattige. Nitrogengjødselslagene fra Yara inne holder ikke klor. Blautgjødsel fra storfe inneholder ca. 1200 gram klor pr. tonn. 68 Yara
Næringsmangel og forgiftning Mobilapplikasjon: Yara CheckIT Yara CheckIT er en mobil-applikasjon for landbruket, som gir deg mulighet til rask og enkel identifisering av ulike næringsmangler. Gjennom mobilapplikasjonen får du tilgang til Yaras online database med bilder av mangelsymptomer i ulike vekster. Yara CheckIT gir deg informasjon om hvordan mangelsymptomet påvirker den aktuelle veksten, hvilke jordtyper som er mest utsatt for den aktuelle næringsmangelen og hvilke faktorer som vil forverre mangelsymptomet. Yara CheckIT gir deg gjødselanbefalinger for behandling av den identifiserte næringsmangelen og alternative produkter anbefalt for å unngå tilsvarende mangelsymptomer påfølgende sesong. Brukere av mobilapplikasjonen kan se bilder av mangelsymptomer i høy oppløsing og filtrere disse etter symptom, hvor på veksten mangelsymptomet finnes eller etter mistanke om årsak til mangelen. Yara CheckIT er tilgjengelig for nedlastning for mobilplattformene IOS, Android og Windows. I Yara CheckIT finner du mange bilder av ulike næringsmangler i forskjellige vekster. For hver næringsmangel er det beskrevet hva som kjennetegner næringsmangelen, hva som kan være årsaken, hvorfor næringsstoffet er viktig for veksten og hva som kan ytterligere forverre mangelen. I tillegg vil du finne aktuelle gjødselprodukter som kan utbedre næringsmangelen både på kort og lang sikt. Skann QR-koden med din smarttelefon for å laste ned Yara CheckIT. Yara 69
Næringsmangel og forgiftning Foto: Terje Strandli Knudsen Foto: Terje Strandli Knudsen Surjordsskade på røtter av bygg Manganforgiftning i toradsbygg Surjordsskade Surjordsskade kan skyldes at høy konsentrasjon av positive hydrogenion, H +, hemmer opptak av Ca 2+ og Mg 2+, eller at innholdet av Mn 2+ og Fe 2+ blir for høyt, eller at opptaket av fosfor, kalsium, magnesium og mangan hemmes. Størst betydning har likevel opptaket av aluminium (Al). Sur jord, med ph under 5,5, inneholder mye oppløst Al 3+ i jordvæska. Dette kan føre til aluminium forgiftning. Høyt innhold av organisk materiale kan til en viss grad redusere skadene. Mangel på aluminium er ikke kjent, og normalt aluminiuminnhold i plantene er rundt 200 milligram pr. kilo tørrstoff. Aluminiumforgiftning viser seg først som nedsatt rotutvikling, med tykke og etterhvert brune rotspisser. Røttene blir krokete og sammenfiltret. Symptom på røttene viser seg lenge før skaden blir synlig på overjordiske plantedeler. Opptaket av kalsium og fosfor hemmes, og aluminiumforgiftning viser derfor samme symptom på bladene som fosformangel. Fordi aluminiumforgiftning skader røttene og hemmer næringsopptaket, kan en forgiftet plante ha lavere aluminiumkonsentrasjon i overjordiske plantedeler enn en plante som vokser i jord med lavt aluminiuminnhold. 70 Yara
Kalking og ph Jordsmonnet er utsatt for en stadig forsuring Jordsmonnet er utsatt for en stadig forsuring, et resultat av både naturlige prosesser og menneskelige aktiviteter: Utvasking gjennom nedbør og avrenning Nedbryting av organisk materiale Sur nedbør Bruk av ammoniumholdig mineralgjødsel Opptak av enkelte næringsstoff i plantene Nitrogenholdig gjødsel virker forsurende fordi ammonium-n omdannes til nitrat-n via en prosess som kalles nitrifikasjon. Mye ammonium-n i gjødsla øker derfor den forsurende effekten. Kalksalpeter, med sitt høye innhold av nitrat-n, er den eneste gjødseltypen som bidrar til å heve ph i jorda. Bruk av husdyrgjødsel har liten innvirkning på jordas ph-tilstand. Kalktilstanden har stor betydning for næringsstoffenes tilgjengelighet I sur jord kan planterøttene utsettes for forgiftning av aluminium og tildels jern og mangan, noe som fører til redusert opptak av vann og næringsstoff. Fosforet i jorda blir lettere tilgjengelig for plantene når kalktilstanden forbedres. Tilgjengeligheten er best ved ph 5,5-6,5. Yara 71
Kalking og ph Sammenhengen mellom ph i mineraljord og næringsstoffenes tilgjengelighet Gradvis bredere grønt fargefelt illustrerer at næringsstoffene blir lettere tilgjengelige. Krav til ph i jorda for noen kulturplanter. Mørk grønt felt angir optimalt ph-område. Kalkbehovet vurderes best ut fra jordanalyser Det anbefales at man kontrollerer jordas ph-nivå ved å ta jordprøve hvert 4-5 år. På mineraljord trives de fleste jordbruksvekster best ved ph 6,0-6,5, der de fleste næringstoffer har sin beste plantetilgjengelighet, mens det på myrjord er tilstrekkelig med ph 5,2-5,8. Hovedgrunnen til direkte misvekst på sur jord er stor konsentrasjon av aluminiumioner (Al 3+ ). Dette hemmer rotveksten og en får klubne, korte røtter som også gir tørkesvake planter. 72 Yara
Kalking og ph Kalking innebærer oftest tilføring av basiske kalsiumforbindelser, men i noen grad er også basiske CaMg- forbindelser (dolomittkalk) aktuelle. Det som primært skjer ved kalking er nøytralisering. OH - og CO 3 2- fra tilført karbonat, vil legge beslag på H + ioner. H + og Al 3+ ioner på ombyttingskomplekset blir erstattet av Ca 2+ (eller Mg 2+ ). Den kalkmengden som skal til for å heve ph i jorda, er avhengig av jordas bufferevne. Bufferevnen er igjen avhengig av leirinnholdet og av humus-innholdet. Kalkbehov i kg CaO pr. dekar for å øke ph med 0,1 enhet. Innhold av organisk materiale Jordart Moldfattig Moldholdig Moldrik Mineralblandet mold 0-3 % 4-6 % 7-20 % 21-40 % Sand, silt 10 20 30 45-60 Lettleire 20 30 40 55-65 Mellomleire 30 40 50 60-70 Stiv leire 40 50 60 65-75 Myrjord, lite omdanna torv 40 - mye omdanne torv 90 Eks: For en kalktype som inneholder 50 % CaO, trengs det 60 kg kalk på moldholdig lettleire for å heve ph med 0,1 enhet. Veiledende kalkverdi Ved vurdering av ulike kalktypers kvalitet, må man ta hensyn til følgende faktorer: Innhold av kalsium og magnesium Findelingsgraden Kalkens hardhet/oppløselighet/vanninnhold Kalkverdi er et kvalitetsbegrep som omfatter alle disse faktorene. Den forteller hvor mye kalk som vil oppløses i jorda og har kalkvirkning over et visst tidsrom. Ved å angi kalkverdien etter 1 år og 5 år, får man et inntrykk av hvor raskt kalken virker og samtidig langtidseffekten. Ved å dividere kalkprisen med kalkverdien, finner man prisen pr. kg virksom kalk som kan brukes til sammenligning av pristilbud på ulike kalkingsalternativ. Yara 73
Skoggjødsling Skoggjødslingens formål er økt tilvekst og derigjennom økt lønnsomhet for skogbrukeren. Tilveksten i de fleste barskoger i Norge begrenses av tilgjengelig nitrogen i skogsjorda. Etter tilførsel av nitrogengjødsel øker treets opptak av andre næringsstoffer også. Den økte tilveksten kan gi et behov for økt tilførsel av mikronæringsstoffet bor. Skog på fastmark Aktuelle skogsbestand for gjødsling er middels og gode boniteter av gran og furu, nærmere bestemt G11 - G17 og F11 - F17. De svakeste bonitetene er mindre aktuelle å gjødsle fordi muligheten for tilvekstøkning er mindre. Gjødsling i eldre skog foretas som oftest en gang før sluttavvirkning. Denne utføres ca. 10 år før avvirkning. Man bør ikke gjødsle bestand som har mer enn 20 % innblanding av løvtrær. Til gjødslingen anbefales ca. 15 kilo nitrogen pr. dekar. YaraBela OPTI-KAS SKOG (55 kg vare) er den best egnede gjødseltypen. Gjødslingen utføres i bestand som skal avvirkes etter 10 år. Skog på torvmark Torvmark som skal gjødsles, må være tilstrekkelig drenert. Næringsrike myrer bør prioriteres ved gjødsling. På torvmark er det først og fremst mangel på fosfor og kalium som begrenser tilveksten. På næringsfattige myrer kan det også være aktuelt å tilføre noe nitrogen, gjerne i form av 60-80 kg Fullgjødsel 20-4-11 pr. dekar. Anbefalt gjødseltype til skog YaraBela OPTI-KAS SKOG: Grovgranulert (8 mm) Inneholder: 27 % nitrogen (13,5 % ammonium, 13,5 % nitrat) 5 % kalsium 2,4 % magnesium 0,2 % bor 74 Yara
Skoggjødsling Bor Et viktig næringsstoff i skoggjødslingen Næringsstoffet bor (B) påvirker celledelingen i veksten og utvikling av tilvekstområdene ved skudd og røtter. Langvarige forsøk i bl.a. Sverige har påvist at ved et borinnhold på <5 ppm i baret er det risiko for forstyrrelser i tilveksten. Nitrogengjødsling av skog gir høyere tilvekst og derigjennom større opptak av andre næringsstoffer, inklusive bor. Etter en gjødsling med nitrogen kan det derfor oppstå bormangel. Dette gjelder ikke alle områder, men Yara har valgt å anbefale bor til all skogsgjødsling. Da unngår man grensetilfellene og sikrer godt resultat av investeringen. Man får også en enklere logistikk og eliminerer muligheten for feilgjødsling. Alt i alt er valget av gjødsel med bor til skogen en billig forsikring. Spredning av gjødsel i skog Gjødsling av skog på fastmark og myr kan med fordel gjøres på våren straks etter telen har gått og helt frem til september. Manuell spredning: Aktuelt når feltene ikke er for store. Traktorspredning: Aktuelt når bestandene ligger i kort avstand fra vei og kjøreforholdene er gode. Helikopterspredning: Stiller små krav til terrengforhold og adkomstmuligheter. Ved bruk av spesialutviklet spredeutstyr og erfarne piloter oppnås en jevn og nøyaktig spredning. Av dagens gjødsling i Norge foregår ca 60 % med helikopter. Skoggjødsling og økonomi Gjødsling av eldre skog ca. 10 år før avvirkning er det mest lønnsomme kulturtiltaket i skogen. En kan forvente ca. 15% rente på pengene som brukes på skoggjødsling. Dette forutsetter at en har valgt riktig bestand og avvirker ca. 10 år etter gjødslingen. Bestand som har blitt gjødslet har ved avvirkning fått to effekter: Økt volum og økt dimensjon, dvs en større verdi pr. kubikkmeter. Gjennomsnittlig tilvekstøkning i perioden frem til avvirkning er mellom 1,5 og 2 m 3 pr. dekar. I yngre skog vil regelmessig gjødsling føre til en bonitetsheving og innkorting av omløpstiden. Kortere omløpstid medfører at alle investeringer kan realiseres raskere. Skoggjødsling og miljø For å unngå negative effekter er det viktig å: ha frisoner mot bekker og vassdrag bruke riktig gjødseltype ha en bra planlegging og gjennomføring av gjødslingen sørge for at en ikke gjødsler for mange ganger i et bestand gjennom omløpet gjødsle på riktig tidspunkt (mai til sept.) Yara 75
Skoggjødsling Utspredd gjødsel betyr ingen fare for dyr som beiter i gjødslingsfeltet, men dyra må ikke få adgang til gjødsellagre, halvtømte sekker eller spillhauger av gjødsel. Positive effekter: Økt tilvekst gjør at skogen binder mer CO 2. Netto binding ved en tilvekstøkning på 1,5 m 3 pr. dekar er ca. 1000 kg CO 2. Energiinnholdet i virke som har blitt gjødslet er ca. 15 ganger større enn den energi som går med til å produsere og spre mineralgjødselen. Skogsgjødsling som er riktig utført har ingen dokumenterte negative innvirkninger på miljøet. Finansiering Gjødsling av skog regnes som kvalitets- og produksjonsfremmende tiltak, og skogavgift med skattefordel kan benyttes til å finansiere gjødslingen. Kontakt skogbrukssjefen i kommunen for mer informasjon om eventuelle kommunale ordninger for finansiering, samt skogavgiftsordningen. Har du bestand som er egnet for gjødsling, og ønsker å vurdere dette nærmere kan du kontakte din lokale skogeierforening. Dyrking av juletrær Juletrær behøver å gjødsles for både tilvekst og kvalitetsutvikling, samt gi en kompensasjon for den næringsbortførsel som skjer ved hogst. Fullgjødsel 12-4-18 vil være et godt alternativ som grunngjødsling på våren med tilførsel mellom 15 og 30 kg pr. dekar (2. og 3. år). Planteåret gjødsler man ikke. Deretter benytter man mellom 40 til 60 kg pr. dekar avhengig av jordforhold. Fra 7. året etter planting kan man i tillegg tilføre 10 kg OPTI-KAS SKOG/alternativt 18 kg Nitrabor i august for å påvirke grønnfargen på trærne. Naturligvis varierer gjødslingsbehovet etter steder, klimatiske forhold, for ulike jordtyper og tresorter. For en mer nøyaktig gjødslingsplanlegging kan bar- og jordanalyser være et godt hjelpemiddel. 76 Yara
Gjødselsproduksjon Mineralgjødsel produseres på basis av naturens egne råstoffer som luft, vann, naturgass og ulike mineraler Nitrogen hentes fra luften, hydrogen fra vann og gass, fosfor og kalium fra henholdsvis råfosfat og kaliumholdige saltleier. Andre mineralråstoffer tas også fra naturlige forekomster. Fossilt brensel er både energi- og råstoffgrunnlag. Råstoffbehovet for å produsere 100 kg Fullgjødsel 12-4-18 mikro, alle tall i %. RÅSTOFF FOR SINK, MOLYBDEN, MANGAN, OG BOR 4,0 KIESERITT 11 AMMONIAKK 13 KALIUMSULFAT 46 RÅFOSFAT 27 Viktige komponenter i fremstillingen av mineralgjødsel: Navn: Kjemisk formel: Bruksområde: Ammoniakk NH 3 N-kilde Salpetersyre HNO 3 N-kilde/Til å løse opp P Råfosfater Div. kalsiumfosfater P-kilde Ammoniumnitrat NH 4 NO 3 N-kilde Kaliumklorid KCl K-kilde Kaliumsulfat K 2 SO 4 K- og S-kilde Ammoniumsulfat (NH 4 ) 2 SO 4 N- og S-kilde Kieseritt MgSO 4 *H 2 O Mg- og S-kilde Dolomitt MgCO 3 *CaCO 3 Mg-kilde og fyllstoff Magnesiumoksyd MgO Stabilisator Magnesiumsulfat MgSO 4 Mg- og S-kilde Mikronæringsstoff Fe, Zn, Mn, B, Cu, Mo, Se, Co Voks Overflatebehandling Olje Overflatebehandling Talkum Overflatebehandling Yara 77
Gjødselsproduksjon Landbruk og klima Gjødsel må vurderes i et livsløp som tar hensyn både til produksjon, distribusjon og effektene ved bruk av gjødsel. Dette gir en bedre forståelse av hva man kan og bør gjøre for å forbedre karbonbalansen. Produksjon, transport og bruk av mineralgjødsel medfører utslipp av klimagasser, hovedsaklig karbondioksid (CO 2 ) og lystgass (N 2 O). På den annen side bidrar mineralgjødsel til økt biomasseproduksjon slik at mer (CO 2 ) bindes i plantene. Bruk av gjødsel gir økte avlinger og reduserer behovet for å pløye opp nytt land, slik at vi unngår økte klimagassutslipp fra rydding av skog og våtmark. For å vurdere klimaeffekten av gjødsel, må alle forhold tas med. Modellen illustrerer livsløpet for AN-holdig mineralgjødsel. Illustrasjonen forklarer klimaavtrykket fra gjødselproduksjon, i transporten fra fabrikk til bonde, fra landbruket, fra bruk av biomasse til mat, fôr eller bioenergi og betydningen av å ta vare på skog og våtmark for å fange opp CO 2. De vanligste nitrogenforbindelsene i mineralgjødsel er ammonium (NH 4+ ) og nitrat (NO 3- ), bundet sammen som ammoniumnitrat (AN). AN finnes i produkter som Fullgjødsel, OPTI-NK, OPTI-NS, OPTI-KAS med flere. 78 Yara
Teknologi Optimalisering av gjødselproduksjonen Mineralgjødsel som inneholder AN blir laget av ammoniakk og salpetersyre. Klimaavtrykket avhenger av energiforbruket, hva slags råstoff som brukes i ammoniakkprosessen, og utslippene fra salpetersyreproduksjon. Reduserte utslipp med 90 % Yara har utviklet og implementert en ny renseteknologi som reduserer utslipp av N 2 O fra salpetersyrefabrikker med opptil 90 %. Energieffektivisering I tillegg er Yaras fabrikker blant de mest energieffektive i verden. EU har definert best tilgjengelig teknologi (BAT) for ammoniakk- og salpetersyreprosesser. Produksjon med BAT reduserer klimagassutslippene med 50 % sammenlignet med en gjennomsnittlig europeisk fabrikk uten BAT. Fabrikker utenfor Europa har generelt høyere utslipp enn de europeiske. Klimadeklarasjon Yara garanterer derfor at klimagassutslippene er halvert til under 3,6 kg. Gjennom energieffektivisering og katalysatorteknologi har vi i løpet av årene klart å redusere utslippene med mer enn halvparten fra våre fabrikker. Vår nye klimadeklarasjon inkluderer derfor utslipp som skjer i forbindelse med utvinning og håndtering av råvarer. Beregningene har Yara gjort i samarbeid med Fertilizer Europe. De nye utslippsverdiene er naturlig nok noe høyere nå, men dette gjelder selvsagt for andre gjødselprodusenter. Sertifisert klimaavtrykk Ifølge den nye beregningsmodellen er den gjennomsnittlige utslippsverdien for Yaraprodukter som selges i Norge 3,7 kg CO2 per kilo nitrogen. Akkurat som før er utslippene for våre produkters klimaavtrykk sertifisert av Det Norske Veritas (DNV). Yara 79
Miljø Optimal bruk av mineralgjødsel Klimagassutslippene fra landbruket og muligheten for å redusere disse er viktig. Gjennomsnittlig utslipp fra jordet ved bruk av AN-holdig mineralgjødsel er 5,6 kg CO 2 -ekvivalenter per kg N. Gjennom bevisste valg er det mulig for gårdbrukeren å påvirke dette. Bonden må forsikre seg om at type mineralgjødsel, mengde og tidspunkt for gjødsling ikke fører til økt klimagassutslipp på grunn av denitrifikasjon, ammoniakkfordamping eller avrenning. God drenering og en god jordstruktur øker N-effektiviteten og reduserer lystgasstapene. Optimal N-effektivitet reduserer ikke bare klima- og miljøpåvirkningene, men er også avgjørende for økt produktivitet og god lønnsomhet. Gjennom mange års forskning og erfaring har Yara utviklet gjødslingskonsepter tilpasset ulike vekster og dyrkingsforhold. Dette gjør det mulig for bonden å velge riktig type gjødsel og tilføre denne mest mulig effektivt. Hjelpemidler som Yara N-Sensor og Yara N-Tester er utviklet for å hjelpe bonden med presisjonsgjødsling. Tidligere N-prognoser og nå dagens testing med handholdt N-Sensor, vil gi oss ytterligere dokumentasjon for en presis N-gjødsling. Vi ser på et moderne bærekraftig landbruk som en viktig del av løsningen på global oppvarming. Målet er å mette en voksende befolkning uten å dyrke ny mark, noe som vil lette presset på gjenværende arealer av skog og våtmarksområder. Ved å bruke Yaras mineralgjødsel, gjødslingsråd og hjelpemidler for riktig gjødsling, kan du som bonde redusere matens klimaavtrykk med mer enn 50 %. 80 Yara
Sluttord Takk for samarbeidet! Foto: Ole Walter Jacobsen Informasjonen i Gjødselhåndboken er basert på egen forskning og et omfattende samarbeid med ulike fagmiljøer innenfor landbruket. Sentralt i samarbeidet står Bioforsk, Norsk Landbruksrådgiving og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) samtidig som vi har innhentet verdifull informasjon fra det praktiske landbruket. Utveksling av kunnskap og erfaring er nødvendig for å oppnå et godt avlingsresultat, en best mulig dyrkingsøkonomi og et renere miljø. Yara Norge AS takker for det gode samarbeidet som har ført fram til denne Gjødselhåndboken. Vi minner om at du til enhver tid vil finne oppdatert informasjon på våre nettsider Yara.no. Her kan du også melde deg på vårt Gjødselaktuelt nyhetsbrev med siste nytt og gjødslingsråd. Yara 81
Notater 82 Yara
Notater Yara 83
Bladgjødslingskalender Bladgjødslingskalender Bruk min. 20 liter vann pr. daa, eller største foreskrevne vannmengde ved tankblandinger. I frukt nyttes vanligvis 50-100 liter vann pr. daa. YARAVITA Vekst -produkt Mai Juni Juli August September Bruksområder Dosering pr. dekar og sprøytetid Korn Gramitrel 100 ml ved sen ugrassprøyting. Behandling bør gjentas 10-14 dager senere 200 ml ved begynnende strekning. Solatrel 400 ml, aktuell under kjølige forhold og strukturproblemer Croplift 250-500 g, begynnende busking til strekning. Kan tilføres fram til holken sveller. Magtrac 200-400 ml, fra begynnende busking til strekning. Mantrac Pro 100-200 ml, ved sen ugrassprøyting. Ved sterk mangel gjenta etter 10-14 dager. Zintrac 50-100 ml, begynnende busking til strekning. Olje- Croplift 250-500 gram ved vekststagnasjon vekster fram til knoppdanning. Magtrac 200-400 ml fra begynnende stråstrekning. Bortrac 300 ml fra 4-6 varige blad til stråstrekning. Gjentas ved behov. Mantrac Pro 100 ml fra 4-6 varige blad til 84 Yara
Digitalfabrikken - wwwdigitalfabrikken.no Publikasjoner INFORMASJONSMATERIELL FRA YARA Gjødselhåndbok 2016/17 Omregningstabell for Fullgjødsel og nitrogengjødsel Dyrkings- og gjødslingsplanskjema Nyhetsmail Gratis abonnement på fagbladet Gjødselaktuelt Materiellet kan bestilles på www.yara.no Yara Norge AS Postboks 343, Skøyen 0213 OSLO Telefon 09272 www.yara.no SLIK LASTER DU NED MOBILAPPLIKASJONER FRA YARA MED DIN SMARTTELEFON: Yara Gjødsel er tilgjengelig for nedlastning for mobilplattformene IOS, Android og Windows. Last ned ved å søke «Yara» i din App Store. Mobilapplikasjonene er gratis å laste ned og bruke. Gjødselhåndbok 2016/2017