Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Like dokumenter
Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Ny regjering - ny energipolitikk

Ny regjering ny energipolitikk?

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Kapittel 1 Olje- og energidepartementet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det?

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Kvotehandelssystemet

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Varme i fremtidens energisystem

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

Statlig organisering av petroleumsvirksomheten

Energi, klima og miljø

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

Statlig organisering av petroleumsvirksomheten

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

OD -seminar. Klimakur 2020

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Veien til et klimavennlig samfunn

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

LOs prioriteringer på energi og klima

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS

Regulering av fjernvarme

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

CO 2 reduksjoner - StatoilHydro

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren

Fjernvarme i norsk energiforsyning

Energimeldingen og Enova. Tekna

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Statkraft Agder Energi Vind DA

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Forskning- og utvikling Nøkkelen til økt verdiskaping for norsk petroleumsvirksomhet!

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Aktuelle energipolitiske tema - våren

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Fakta 2005 Olje- og energidepartementet

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Fornybardirektivet et viktig redskap

Krafttak for riktig kraftbruk

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Regjeringens satsing på bioenergi

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

Eierseminar Grønn Varme

Statsbudsjettet Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Uten industri ingen fremtid

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Fremtidens olje- og gassnæring i et samfunnsperspektiv

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Energimelding: vs 2016

Transkript:

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister Klimaforum 29. mai

Kilder til norske utslipp av CO 2 2004 Andre industriprosessar 18 % Kysttrafikk og fiske 9 % Vegtrafikk 23 % Fyring 16 % Andre mobile kjelder 5 % Petroleumsverksemda 29 % Kilde: SSB

Utfordringer for energinasjonen Norge Sikre best mulig utnyttelse av olje- og gassressursene Store utfordringer for å sikre tilgang på kraft Fleksibilitet og diversifisering Innfrielse av Kyoto-forpliktelsen

Petroleumsvirksomheten - høyt aktivitetsnivå 25 % 33 % 24 % 52 % 300 Petroleum ssektoren sin del av BNP Petroleum ssektoren sin del av statens inntekter Petroleum ssektoren sin del av sam la investeringer Petroleum ssektoren sin del av sam la eksport 250 Mill Sm3 o.e./år 200 150 100 50 0 1971 1976 1981 1986 1991 1996 2001 2006 2011 2016 2021 2026 Olje NGL (inkludert kondensat) Gassalg Kilde: SSB, FIN, OED, OD

Fokus på forsyningsikkerheten - Behov for ny kapasitet 130 128 125 Normalårsproduksjon Konsum TWh 123 120 118 115 113 110 108 105 103 100 125 119 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 TWh 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Konsum Konsum 60 Produksjon i et normalår Produksjon i et normalår Årlig variasjon +/- Årlig 30 TWh variasjon +/- 30 TWh

Kyoto forpliktelsen Mill. tonn CO 2 -ekv 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2010 Kilde: SSB, FIN

Norsk petroleumsvirksomhet - tiltak på sokkelen Kilde: Statoil

Utslipp av CO 2 fra petroleumsvirksomheten 16 14 Mill. tonn CO 2 12 10 8 6 4 2 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Kilde: OED/OD

Utslipp av avgiftsbelagt CO 2 per produsert enhet Kg CO 2 per netto produsert Sm 3 o.e 60 40 20 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 Kilde: OD

Bredt sett av virkemidler CO 2 -avgift siden 1991 Regulering av fakling Offshore kvoteplikt fra 2008?

Utslippsreduserende tiltak Gjennomførte tiltak Kombikraft Resirkulering av fakkelgass CO 2 -injeksjon på Sleipner (og Snøhvit fra 2007) -3 Mt CO 2 per år Nye tiltak er kostnadskrevende Offshore kvoteplikt: Betydelig bidrag til å innfri Kyotoforpliktelsen

CO 2 -utslipp per produserte enhet Kg CO 2 per prod. SM3 o.e. 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Norge Storbritannia Danmark Kilde: OD

Faklet gass per produserte enhet i Danmark, Storbritannia og Norge 1994-2003 Sm 3 gass fakla per Sm 3 o.e. produsert 20 15 10 5 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Danmark Storbritannia Noreg Kilde: OD

Stor innsats innen utvikling av miljøvennlige energiteknologier Myndighetene satser på utvikling av bærekraftige og effektive oljeog gassteknologier: ~400 mill kr i 2006. 31 prosjekter innen miljøvennlig teknologi i petroleumsforskningsprogrammet PETROMAKS. Satsingen på CO 2 -håndtering større i Norge enn i noe annet land, sett i forhold til størrelsen på økonomien. I 2006 er det tilgjengelig over 140 mill. kr. i CLIMIT-programmet. Mill kroner 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Statlig støtte til utikling av CO2-håndteringsteknologier Flertallsregjeringen 2002 2003 2004 2005 2006

Kraftsituasjonen

Utviklingen fremover Framskrivninger fra blant annet NVE og SSB viser fortsatt forbruksvekst i årene som kommer Det er både behov for både økt produksjonskapasitet og investeringer i nett Det er viktig med en mer diversifisert og dermed sikrere energiforsyning som legger til rette for akseptable priser til kraftkrevende industri og samfunnet for øvrig Kilde: NVE

Kraftsituasjonen i Midt-Norge Norge Midt Energimyndighetene har stor oppmerksomhet knyttet til situasjonen i Midt-Norge Møre og Romsdal Kart: Statnett Nytten av nettforsterkninger vil være stor, men det vil også være betydelige nettmessige besparelser knyttet til etablering av ny produksjon

Satsing på fornybar energi - Soria Moria-erklæringen verdensledende innenfor utvikling av miljøvennlig energi Øke Enovas totalmål Økt bruk av vannbåren varme Øke bevilgning til infrastruktur for fjernvarme Stimulere til energiomlegging i husholdningene

Enovas resultater så langt TWh 14 12 10 8 6 4 2 0 Ny teknologi Vindkraft Energibruk Varme 2001 2002 2003 2004 2005 Total Mål i 2010

CO 2 -verdikjeden Selger Kjøper Kilder til CO2: Gasskraftverk Industrianlegg Transport CO2 til EOR Deponering Stort potensial som klima- og ressurstiltak krevende å gjennomføre

Soria Moria Regjeringen vil: samarbeide med utbyggere av gasskraftverk om anlegg for CO 2 -fangst bidra økonomisk til gjennomføring så snart som mulig bidra økonomisk til at arbeidet med å etablere et fullskala fangstanlegg på Kårstø innen 2009 startes at et statlig selskap får i ansvar å skape en verdikjede for transport og injeksjon av CO 2 staten skal bidra økonomisk

Regjeringens oppfølging tre delprosjekter Regjeringen følger opp første fase gjennom oppstart av 3 delprosjekter: Delprosjekt 1: Innledende forhandlinger mellom de kommersielle aktørene i en CO 2 -kjede Delprosjekt 2: Prosjektering av renseanlegget på Kårstø Delprosjekt 3: Avklaring av juridiske og organisatoriske rammer ved statlig engasjement i en CO 2 -kjede 80 mill NOK er bevilget i 2006

En krevende oppgave. En stor og komplisert oppgave - nødvendig med grundig forarbeid. Tidsperspektivet: Krevende tidsløp for teknologisk utvikling, tidsvindu for bruk av CO 2 på feltene og usikkerhet om framtidige utbygginger av gasskraftverk Tilstrekkelige CO 2 -mengder Lønnsomhet i CO 2 -kjeden - må være kommersiell interesse Ingen erfaring med CO 2 til økt oljeutvinning offshore Usikkerhet rundt rettslige rammebetingelser iht statstøttereglene

Gledelige industriplaner i Midt-Norge Kilde: Statoil

Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister Klimaforum 29. mai Kilde: Statkraft