Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Like dokumenter
Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Bærekraftig skogplanteforedling

Bærekraftig foredling

Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne

Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Foredlingsstrategi i utvikling. Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket)

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Strategi for skogplanteforedling

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø. Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Forskning. FORSKNING - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap

Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april Øyvind Meland Edvardsen. Skogfrøverket

Flytting av plantemateriale - gran

Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket

Skogplanteforedling og skogskjøtsel

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Strategi for skogplanteforedling

Arv. ARV - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Strategi for skogplanteforedling

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Nytt frø, nye egenskaper

Bør vi plante mer furu?

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?

Stor aktivitet og optimisme!

Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken.

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet

Kystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU»

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge

Kleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge

Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling

Fra høgdestenger til hexacopter i skogplanteforedlingen

Skogbruket i medvind!

Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme

Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

Skogfrøverkets svartorfrøplantasje. etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

Klimatilpasset gran i Midt Norge

NIBIO POP. Genetisk variasjon i ask

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø

Løsningsforslag ST2301 Øving 11

Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje

Bevaring av skogtregenetiske ressurser

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

Vi gir vår tilslutning til de fleste hovedtrekk og prioriteringer i høringsuttalelsen. Vi vil dog anføre følgende bemerkninger;

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Klima. KLIMA - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Kunde_INFO nr 3 Mars 2014

Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Genetisk variasjon mellom og innen norske populasjoner av hengebjørk (Betula pendula)

skogfrøverket årsmelding 2009 Innhold Innhold

skogfrøverket årsmelding Innhold Innhold

Genetikk hos elvemusling - Prinsipper, Kunnskapsstatus, Kultivering og Veien videre. Elvemuslingseminar Stjørdal

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

skogfrøverket årsmelding Innhold Forsiden: Bilde side 2. Baksiden:

Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Nøkkeltall fra Norsk genressurssenter 2017

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Hvorfor plante enda tettere?

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Innhold. Artikkel: Foredling av lutzgran i Nord-Norge Noen aktuelle frøkilder av fjelledelgran i British Columbia og Washington

Time 3. Biodiversitet og innvandring

FoU prosjekt Elghund Marte Wetten Geninova

Bevaring av nasjonale hunderaser

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

Løsningsforslag ST2301 Øving 10

Askeskuddsjuke; hva vet vi og hva gjør vi? Halvor Solheim, Volkmar Timmermann, Mari Mette Tollefsrud

Faglig kontaktperson under eksamen: 1.aman. Hans K. Stenøien ( )

Genbankbasert Kultivering

Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser

Transkript:

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Jørn Henrik Sønstebø, Mari Mette Tollefsrud, Arne Steffenrem, Øyvind M. Edvardsen, Ragnar Johnskås, Anne E. Nilsen, Tor Myking, Yousry El Kassaby

Bakgrunn Undersøke genetisk variasjon i frøplantasjer hos gran Har frøproduksjonen noe å si for genetisk variasjon Påvirker fremmedpollinering genetisk variasjon i frøplantasjer Hvordan er genetisk variasjon i frøplantasjene sammenlignet med bestandsfrø og naturlige populasjoner Hvordan påvirker strukturen av foredlingspopulasjonen og frøplantasjene i fremtiden den genetiske variasjonen

1957 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1983 1984 1986 1987 1989 1990 1992 1993 1995 1998 2002 2006 2008 Number of seed lots Frøproduksjon Antall frøpartier samlet i ulike år som et mål på frøproduksjon 140 120 100 80 60 40 20 0 Eastern Norway_low Eastern_Norway_high Mid_Norway

Genetisk gevinst (%) Fremmedpollinering påvirker genetisk gevinst og genetisk diversitet 25,0 20,0 15,0 Estimert foredlingsgevinst, Svenneby III Gevinst ved 70 % fremmedpollinering Gevinst ved 10 % fremmedpollinering 10,0 5,0 0,0 0 20 40 60 80 100 120 Antall kloner i utvalget, de beste selekteres først 4

Genetisk variasjon i frøplantasjer sammenlignet med bestandsfrø og naturlig skog DNA er isolert fra frø og planter Frøene har i stor grad blitt plukket klonvis Ti genetiske markører brukt til å undersøke diversiteten. Hver av markørene kan ha flere genvarianter (alleler)

Vi har studert to ulike frøplantasjer Frøplantasje med testede kloner Lavt antall kloner (25) Sannsynligvis lav fremmedpollinering Kaupanger frostherdig (FH) Kilen Middels høyt klonantall (60) Sannsynligvis høy fremmedpollinering

Effektiv populasjonsstørrelse i ulike frøparti Lav populasjonsstørrelse fører til tap av genetisk variasjon Effektiv populasjonsstørrelse er et mål på hvor mye genetisk variasjon som blir videreført til neste generasjon. Den effektive populasjonsstørrelsen er ofte lavere enn den totale populasjonsstørrelsen siden de ulike foreldrene får ulikt antall avkom. Frøparti Frøproduksjon Effektiv populasjonsstørrelse Kilen 2006 Høy 37.7 23.3% Kilen 2011 Lav 29.8 32.5% Kaupanger FH 2008 Høy 19.1 16.3% Kaupanger FH 2011 Lav 14.5 28.5% Fremmedpollinering

Genetisk diversitet i frøplantasjer sammenlignet med bestandsfrø Genetisk variasjon i frøplantasjene sammenlignet med variasjonen i bestandsfrø og naturlige populasjoner Frø fra disse populasjonene ble plantet og genetisk diversitet undersøkt

Genetisk diversitet i frøplantasjer sammenlignet med bestandsfrø Antall genvarianter Kaupanger viser en liten tap av genetisk variasjon i frøplantasjene Det samme tapet vises ikke i Kilen Hvis man planter frøpartier fra ulike år vil dette tapet bli mindre

Sammenligning genetisk struktur Kaupanger Liten genetisk forskjell mellom frøplantasjer og bestandsfrø/naturlige populasjoner Kilen Faktisk er det sånn at nesten all genetisk variasjon som finnes i gran i Sør-Norge finnes i hver enkel populasjon

Simulere langsiktig foredling Tre ulike varianter av foredlingspopulasjonen 10 populasjoner med 20 trær 4 populasjoner med 50 trær 1 populasjon med 200 trær Frøplantasjer Fra hver foredlingpopulasjon ble et tilfeldig utvalg gjort til frøplantasjer med ulik størrelse og frøpartier ble simulert.

Genetisk variasjon Genetisk diversitet i foredlingspopulasjoner N=200 N=50 N=20

Genetisk variasjon Tapet av genetisk diversitet vil være like stort uavhengig av hvordan man strukturerer foredlingspopulasjonen N=20 N=50 Generasjoner Generasjoner N=200 Generasjoner Når man slår sammen ulike subpopulasjoner (N=20 og N=50) har struktureringen av foredlingspopulasjonen lite å si. Det er viktig at man bruker materiale fra flere subpopulasjoner når man skal lage en frøplantasje hvis man ønsker å beholde genetisk variasjon

Genetisk variasjon Genetisk diversitet i frøpartier avhenger stort sett av størrelsen på frøplantasjene 8 kloner 15 kloner 30 kloner 75 kloner

Konklusjoner fra Sustbreed Den genetiske variasjonen påvirkes av antallet kloner i frøplantasjene Dette tapet reduseres når ulike frøpartier fra samme frøplantasje brukes i samme område Strukturering av foredlingspopulasjonen har lite å si for den genetiske variasjonen Foreløpig gir foredling av gran liten endring i genetisk variasjon

Tanker om fremtiden Det er viktig å ha en god strategi om hvordan man bevarer genetisk variasjon i foredlingspopulasjonen Samtidig må variasjonen også bevares i genressursreservater Kan brukes til å tilføre variasjon inn i foredlingspopulasjonen i senere generasjoner Viktig for bevaring av naturlig genetisk variasjon

GenTree EU prosjekt om lokal tilpasning i skogtrær og genetisk variasjon i genressursreservater Undersøker hvor mye lokal tilpasning det er i viktige arter som gran, furu, bjørk, bøk og eik Dette vil bli brukt til å vurdere nye genressursreservater Det vil også gi videre kunnskaper om hvilken effekt planting av foredlet materiale har på lokal tilpasning Et viktig mål er å utvikle metoder som kan brukes til å overføre genetisk materiale fra genressursreservater til foredlingsprogrammer. Dette er viktig for å kunne øke den genetiske variasjonen i foredlingsprogrammer og gi et lokalt tilpasset materiale

Takk for meg Finansiering: NFR Skogfrøverket Norsk genressurssenter Landbruksdirektoratet NIBIO