PENSJONSKASSEFORENINGEN Finansdepartementet ostmottak d)fin.de.no Oslo 01.10.2012 Deres ref.: 12/2372 KSJ Høring - NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreforrnen II er i hovedsak positiv til Banklovkommisjonens utkast til lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring. Det er en betydelig grad av fleksibilitet i lovutkastet, slik at de aller fleste foretak burde kunne utforme en pensjonsordning som passer deres økonomi og konkurransesituasjon. Vi finner at kommisjonen har lykkes godt i å tilpasse tjenestepensjonsmodellene til alderspensjonen i folketrygden. Vi har imidlertid innvendinger til enkelte sentrale deler av utredningen: mener at det bør være adgang til å videreføre eksisterende foretakspensjonsordninger, noe som forutsetter visse tilpasninger i regelverket for slike ordninger til ny alderspensjon i folketrygden hva gjelder opptjeningstid og levealderjustering. I det minste bør foretakspensjoner kunne videreføres for arbeidstakere som er og har vært medlem av slike ordninger i mer enn et gitt antall år. En rekke større foretakspensjonsordninger som løper, men som er stengt for opptak av nye medarbeidere, må kunne videreføres så lenge det er medlemmer og pensjonister igjen i ordningen. Dersom tilleggsavsetninger ikke skal kunne benyttes til dekning av negativ avkastning, må det åpnes for andre risikofond i tillegg til kursreguleringsfondet. Den foreslåtte modell for beregning av første års pensjon med utgangspunkt i folketrygdens og med en felles korreksjonsfaktor, er neppe gjennomførbar. Det må innføres individuelle, kjønnsnøytrale for den enkelte pensjonsordning eller gruppe av pensjonsordninger med utgangspunkt i ordningens medlemsmasse. Medlemmer som slutter i et foretak eller pensjoneres, bør ikke få en andel av reguleringsfondet, bl.a. fordi dette kan gi intensiver til tidligpensjonering. Så lenge det ikke foreligger forslag til overgangsordninger mellom dagens pensjonsordninger og nye modeller, og ettersom spørsmål knyttet til nødvendige endringer i forsikringsvirksomhetsloven ikke er avklaret, vil vi måtte forbeholde oss adgang til å komme tilbake med synspunkter på lovforslaget også ved en senere anledning. Videreforing av ytelsespensjonsordninger Bakgrunnen for utredningen har bl.a. vært den betydelige overgang fra ytelsespensjonsordninger til innskuddspensjonsordninger de seneste årene. Stengning av ytelsesordninger har ført til utstedelse av fripoliser i betydelig omfang. Med nye kapitaldekningskrav på trappene, og i en situasjon med lavt rentenivå, har fripoliser vist seg å være et betydelig problem for pensjonsinnretningene. Samtidig har realverdien av arbeidstakernes opparbeidede pensjonsrettigheter knyttet til fripoliser i praksis vist seg falle over tid. 1
mellom overgangsordninger Dersom en kommer fram til hensiktsmessige vil det kunne bidra til å begrense og de nye tjenestepensjonsordninger ytelsesordninger opptjent Men selv om det blir mulig å videreføre den videre vekst i fripolisebestanden. (det vil formodentlig av de nye pensjonsordningene i enkelte varianter premiereserve så vil ikke alle foretak, ønske en slik løsning. En ikke være mulig i grunnmodellen), medfører isolert sett ingen besparelse for standardmodellen overgang til den foreslåtte en innskuddsordning. Mange foretak vil velge en enklere modell, eventuelt foretakene. eksisterende for å videreføre uten mulighet av lov om foretakspensjon, En avvikling for så vel aktive vil følgelig kunne utløse et nytt skred av fripoliser ytelsesordninger, som for pensjonister. arbeidstakere men har for alle nyansatte, En rekke større foretak har innført innskuddspensjonsordning Det for ansatte som hadde dette i utgangspunktet. ytelsesordningen valgt å videreføre som hensyntar en ny pensjonsordning velger å opprette om disse foretakene er tvilsomt og som allikevel bare skal bestå for et begrenset tidsrom. tidligere opptjening, vil få redusert sine som flyttes over til en innskuddspensjon, Eldre arbeidstakere, vil derfor tilrå, at det i vesentlig. pensjonsytelser forventede etter ytelsespensjonsordninger alle eksisterende det minste må bli mulig å videreføre kan gjennomføres Slik tilpasning i folketrygden. til ny alderspensjon visse tilpasninger i av bestemmelsene eller ved noe justering i lov om foretakspensjon gjennom endringer utkast til tjenestepensjonslov. Bufferkapital forslag til nye modeller legges det til grunn at pensjonsinnretningenes I utredningens til å opprettholde er begrenset i utgangspunktet ansvar for kapitalavkastningen vil på denne til tilleggsavsetninger nominelle verdit. Avsetning pensjonsbeholdningenes at også i påpeker imidlertid3, ikke være aktuelt2. Banklovkommisjonen bakgrunn slå positivt ut i av bufferkapital vil adgangen til oppbygging med nullgaranti ordninger som p kort sikt kan innebære en høyere for en aktivaallokering, forhold til muligheten å gi en høyere men som på lengre sikt må forventes risiko for negativ avkastning, om hensiktsmessig ser det derfor som Banklovkommisjonen samlet avkastning. til en adgang gis med kursreguleringsfond, i tillegg til ordningen pensjonsinnretningene, for nullgarantien. som kan virke som et bufferfond avsetning støtter dette syn. 9-15 hjemler adgang til viser til at forsikringsvirksomhetsloven Banklovkommisjonen vil til for tilleggsavsetninger, I motsetning til bufferfond. om avsetning bestemmelser av men om avsetning dette ikke dreie seg om avsatte kundemidler, vil tilrå at det vedtas egen inntekt. pensjonsinnretningenes med at lov om samtidig forskrift som åpner adgang til slike avsetninger trer i kraft. tjenestepensjonsforsikring Delingstati skal av pensjonene 4-18 legges det til grunn at levealderjustering I lovutkastets korrigert eventuelt i folketrygdens ved at det tas utgangspunkt gjennomføres i levealder Ulikheter fastsatt av Iivsforsikringsbransjen. med en justeringsfaktor i i mellom skal ivaretas gjennom en årlig risikoprernie pensjonsordningene utbetalingsperioden. for i eget vedlegg, Som nærmere redegjort enn folketrygdens ha et helt annet "innhold" i folketrygdens ta utgangspunkt 2 3 3f. 2-3 (2) 3f. forsikringsvwksomhetsloven Avsnitt 5.4.4 9-17 fjerde i private tjenestepensjoner vil et Det er derfor ikke meningsfylt. i tjenestepensjonsordninger. ledd. 2 å
vil heller ikke være en adekvat løsning En egen premie for langt liv i utbetalingsperioden i levealder mellom forskjeller med sikte på å håndtere de til dels betydelige En slik premie får nærmest karakter av å være pensjon over drift pensjonsordningene. Det må derfor stilles spørsmål som lever lengre enn gjennomsnittet. for medlemmer pensjonsordning. kravet om å være en fullfinansiert ved, om en slik modell oppfyller med kortere Videre gir forslaget ingen løsning på hvorledes en skal håndtere ordninger levealder enn gjennomsnittet. må beregne et særskilt, mener at pensjonsinnretningene eller gruppe av for hver enkelt pensjonsordning kjønnsnøytralt levealder for den gjennomsnittelig i forventet med utgangspunkt pensjonsordninger Dette økning i levealder. Det må tas hensyn til forventet som omfattes. populasjon av første års alderspensjon. legges så til grunn for beregning og pensjonsreguleringslond Reguleringsfond av utover det som går med til replering 4-7 skal avkastning Etter lovutkastets Det foreslås, at nar et medlem tar avsettes til reguleringsfond. pensjonsbeholdningene del skal en forholdsmessig pensjonsbevis, et mottar og ut pensjon eller slutter i foretaket pensjonsbeholdning. tilføres medlemmets av reguleringsfondet løsning. I kan ikke se at dette er en hensiktsmessig reguleres i takt med sikret at pensjonsbeholdningen er medlemmene standardmodellen Reguleringsfondet som bærer avkastningsrisikoen. og det er foretaket lønnsutviklingen også peke på, at Vi vil i denne forbindelse av foretaket. disponeres bør da uavkortet vil kunne være av betydelig størrelse sett i forhold til i gitte situasjoner reguleringsfondet med kollektivt Dette gjelder spesielt i ordninger pensjonsbeholdningene. forslag, vil det kunne påvirke (framskynde) Med utredningens investeringsvalg'. og pensjonering. pensjonsuttak for enkelte arbeidstakeres tidspunktet vil på denne bakgrunn foreslå at 4 7 (3) utgår. - for løpende regulering påta seg å garantere 4 21 (2) kan arbeidsgiver Etter forslagets av midler knyttet til som oppnås ved forvaltning Den årlige avkastning av pensjoner. i Det kan fastsettes skal nyttes til pensjonsregulering. under utbetaling pensjoner alminnelig skal reguleres årlig tilsvarende under utbetaling at pensjoner pensjonspianen ikke kan dekkes med et fradrag på 0,75 %. Dersom årlig reguleringspremie lønnsvekst vil det i av midler fra pensjonsreguleringsfondet, eller ved overføring av årets avkastning Årlig som bærer udekket del av reguleringspremien5. så fall være arbeidsgiver skal tilføres ordningens årets pensjonsreguleringspremie som overstiger avkastning påtar seg risikoen for pensjonsreguleringen, Når arbeidsgiver pensjonsreguleringsfond. størrelse, for eksempel et tak for pensjonsreguleringsfondet bør det fastsettes utover dette bør Avkastning summen av de to siste års reguleringspremie. tilsvarende og overføres til premiefondet. tilordnes foretaket - Årlig regulering av pensjonsbeholdningen. I skal 4-8 legges det til grunn at i standardmodellen lovutkastet eller i tråd lønnsvekst reguleres årlig i samsvar med alminnelig pensjonsbeholdningene vil medføre En slik garanti for regulering for de enkelte medlemmer. med lønnsøkningen i betydelig omfang. Slik ikke betalte pensjonskostnader av beregnede, balanseføring kunne velge å ser det, vil det være ønskelig om bedriftene som på et noe lavere nivå. Det vil kunne gjøre standardmodellen, regulering garantere langt mer aktuell for en rekke arbeidsgivere. vil være å foretrekke, for arbeidstakerne at må kunne velge å garantere vil foreslå, at foretaket årlig reguleres med det høyeste av veksten i den alminnelige pensjonsbeholdningen lønnsvekst. dog ikke høyere enn alminnelig prisvekst (KPI) og faktisk avkastning, 4 5 3f. 5-6 Jf. 4-21 (2) 3
Tilskudd tra arbeidstakerne støtter særuttalelse fra Banklovkornmisjonens medlemmer Juliussen, Mildal, Skomsvold og Storrødevann (s. x i utredningen). Videre arbeid I utredningen kommer Bankloykornmisjonen ikke nærmere inn på hvorledes forsikringsvirksomhetsloven skal tilpasses nye tjenestepensjonsordninger. Inntil forslaget til tjenestepensjonslov, nødvendige endringer i forsikringsvirksomhetsloven, samt overgangsordninger for foretakspensjoner kan ses i sammenheng, forutsetter vi at vi må kunne komme tilbake med ytterligere synspunkter også på forslagene i NOU 2012: 13. Dette gjelder bl.a. bruken av og disponering av risikoresultat. Med vennlig hilsen, / kasefoçiingen ( _ 17olf'A. Skornsvold. Generalsekretær 4
vediegg: Delingstall i tjenestepensjonsordninger legges det til grunn at årlig pensjon skal I utkast til lov om tjenestepensjonsforsikring fastsatt for ved bruk av beregnes ut fra den enkeltes pensjonsbeholdning at det i tillegg skal kunne fastsettes - 4-18 (1). Det skal i regelverket folketrygden for å ta hensyn til fastsatt av livsforsikringsbransjen kunne benyttes en justeringsfaktor i hele avviker fra dødelighet i private tjenestepensjonsordninger at dødelighet i sin portefølje som har levealdersrisiko - 4-18 (2). Pensjonsinnretning befolkningen skal kunne ta hensyn til dette ved utover det som dekkes av denne justeringsfaktoren - 4-18 (4). i utbetalingstiden remie for levealdersrisiko beregning av årlig skal være lik for alle pensjonsinnretninger Det er lagt til grunn at nevnte justeringsfaktor skal nytte samme århge premie på alle kontrakter og at den enkelte pensjonsinnretning for særlig levealderrisiko. (pensjonsordninger) Foiketrygdens som skissert i utkast til for pensjonsordninger er lite anvendelig Folketrygdens legges som Grunnmodellen Så vel i Standardmodellen lov om tjenestepensjonsforsikring. ved bortfall av i pensjonsinnretningen det til grunn at midler som frigjøres som følge av død før uttak av pensjon skal tilføres gjenværende pensjonsforpliktelser er i folketrygden i opptjeningstiden Dødlighetsarv pensjonsbeholdning. mediemmers legges til grunn i beregning av Dersom et innbakt i et6. følgelig "telles dobbelt". i opptjeningstiden vil dødlighetsarv tjenestepensjon beregnet levetid på uttakstidspunktet er basert på gjenstående Folketrygdens for de siste ti årene forut for dødelighetsrater av observerte ut fra gjennomsnittet vil måtte vil pensjonsinnretningene I tjenestepensjonsordninger fastsettingstidspunktet. s erioden og følgelig basere seg i leveaider i utbetalin utviklin ta hensyn til forventet på prognoser for dette. har typisk ligget høyere enn for levealder i foretakspensjonsordninger Gjennomsnittelig og om å benytte folketrygdens som helhet. Dersom intensjonen befolkningen som en følge vil dette forhold ventelig forsterkes gjennomføres en ens justeringsfaktor vil kunne foretrekke med "kortere liv" enn gjennomsnittet av at pensjonsordninger pensjonsordninger. opphørende De forhold som er nevnt over trekker alle i samme og vil innebære at justeringsfaktoren folketrygden) Forskjeller retning (høyere vil bli høy og lite stabilt. enn i levealder i forventet som ikke omfattes legges det til grunn at levealderrisiko Som nevnt innledningsvis lik for alle skal kunne dekkes gjennom en særlig risikopremie, justeringsfaktoren av en og samme pensjonsinnretning. forvaltet pensjonsordninger av levealder vil kunne variere til dels meget fra ordning til forventet Men gjennomsnittelig Forventet levealder for kvinner er om lag 3 år høyere enn for menn. En ordning. levetid forventet med 2/3 kvinner vil cet. par. ha en gjennomsnittelig pensjonsordning forhold som er ett år høyere enn en ordning med 1/3 kvinner. Sosioøkonomiske er følgelig om lag 6 funksjonærer levealder for kvinnelige Forventet medfører forskjeller: år høyere enn for mannlige arbeidere. 19-10 omhandier Forsikringsvirksomhetsioven overskudd for en ordning innen på risikoresultatet Underskudd i gruppen. for andre ordninger overskudd eventuelle 6 Jf. folketrygdlovens 20 13. - 5 på risikoresultat: en gruppe vil bli utliknet mot for en gruppe Underskudd
kontrakter under ett vil måtte dekkes ved belastning av risikoutjevningsfondet eller av pensjonsinnretningens egenkapital. Forsikringsvirksomhetslovens 9-10 om risikoresultatet vil kunne være vel fungerende så lenge det er tilfeldig hvilke kontrakter som går med risikomessig overskudd og underskudd i det enkelte år. Med systematiske forskjeller vil i en markedssituasjon pensjonsordninger med "korte liv" trekke seg ut av fellesskap med ordninger med "lange liv" og derved begrense konkurransen i markedet. Det vil også innebære et insentiv for slike arbeidsplasser til å etablere tidsavgrensede pensjonsordninger.7 Tidsavgrensede pensjonsordninger er fra en sosialpolitisk synsvinkel utvilsomt lite tilfredsstillende. Avkastning og pensjonsregulening. Hvilke pensjon en gitt pensjonsbeholdning gir grunnlag for over tid vil avhenge av flere faktorer. Om vi for eksempelets skyld holder dødlighetsarv utenfor, vil, i tillegg til forventet levealder, forventet avkastning på pensjonsbeholdingen og den årlige pensjonsregulering være avgjørende. folketrygden er det lagt til grunn at avkastningen vil være lik lønnsveksten8 og at folketrygdens alderspensjon skal reguleres lik lønnsvekst fratrukket 0,75 prosentg, Med denne enkle forutsetning forenkles beregningen vesentlig og gjøres uavhengig av forutsetninger om framtidig lønnsvekst og avkastning. I private pensjonsordninger bør en kunne legge faktisk forventet avkastning og lønnsvekst til grunn. Bruk av folketrygdens forutsetning vil bli for statisk i en markedsøkonomi. 7 3f. 4-24. 8 3f. Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) side 63 g Ibid. side 59 6