Kommunikasjon i matematikktimene. Av Stig Eriksen

Like dokumenter
Kommunikasjon i matematikktimene. Av Stig Eriksen

Kommunikasjon i matematikktimene. Av Stig Eriksen

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Rolf Eide (8A og 8B) og Halldis Furnes ( 8C) Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Kvifor? Matematikksamtalen Munnlege arbeidsmetodar Munnleg kompetanse i matematikk?

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole

Mona Røsseland Richard Skemp

Lese og skrive seg til forståelse. Svein H. Torkildsen

Sett ord på det! Tone Elisabeth Bakken

Geogebra er viktig i dette kapitlet, samt passer, linjal, blyant og viskelær! Tommy og Tigern:

Eksamen REA3022 R1, Våren 2009

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall 6a og b Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35

LÆREPLAN I MATEMATIKK 2T og 2P Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet

Årsplan i matematikk for 8. trinn

Årsplan i matematikk for 5. klasse

Årsplan i matematikk for 5.klasse


LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til kapitteltesten i læreboka

Geometri R1. Test, 1 Geometri

Læreplan i matematikk fellesfag 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Årsplan i matematikk for 5.klasse

Språk og kommunikasjon i matematikk-klasserommet

Om elever sin munnlege aktivitet i matematikk. Frode Opsvik, Høgskulen i Volda

Årsplan i matematikk for 5.klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Eksamen REA3022 R1, Våren 2011

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Lokalt gitt muntlig eksamen i matematikk

Ny Giv og inkluderende tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

Årsplan i matematikk for 6.klasse

Årsplan i matematikk for 6. klasse

Læreplan i matematikk 2T og 2P

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2013/2014

GeoGebraøvelser i geometri

Sammendrag R1. Sandnes VGS 19. august 2009

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

Geometri R1, Prøve 2 løsning

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Årsplan i matematikk for 5. klasse

Sammendrag R januar 2011

R1 Eksamen høsten 2009 Løsning

Fagplan i matematikk 10 kl 2018/19

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Læreplan i matematikk fellesfag 2T-Y og 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Læreplan i matematikk fellesfag 2T-Y og 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan i matematikk Rayner Nygård, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli Lærerverk: Nye Mega

Matematisk samtale Multiaden Tine Foss Pedersen

Årsplan Matematikk 8. trinn

Grunnleggende ferdigheter i faget:

ÅRSPLAN I MATTE FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Grunntall 3a og 3b Grunntall 4a og 4b

Eksamen REA3022 R1, Høsten 2010

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Delprøve 1. 1) Finn eventuelle topp-, bunn- og terrassepunkter på grafen til g. 2) Finn eventuelle vendepunkter på grafen til g. Tegn grafen.

Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt?

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 9. trinn

Eksamen REA3022 R1, Våren 2012

NORGES INFORMASJONSTEKNOLOGISKE HØGSKOLE

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Problemløsing. Matematikk i førskole og skolestart 2019 Odense 2019 Click to edit Master title style

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE

8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner

Løsningsforslag til problemløsningsoppgaver i MA-132 Geometri høsten 2008.

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Lærerstudenters matematiske samtaler med elever om bruk av video i praksisopplæringa

Eksamen i FO929A Matematikk Underveiseksamen Dato 9. desember 2008 Tidspunkt Antall oppgaver 6. Tillatte hjelpemidler Godkjent kalkulator

Eksamen R2, Høst 2012, løsning

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

Utforskende matematikkundervisning

Eksamen REA 3022 Høsten 2012

5.4 Konstruksjon med passer og linjal

DAG 3 AKERSHUS NY GIV - REGNING. Brynhild Farbrot

Hva er god matematikkundervisning?

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Fasit. Grunnbok. Kapittel 4. Bokmål

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN - SKOLEÅRET 2015/2016

Bedre vurderingspraksis. Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana)

2 = 4 x = x = 3000 x 5 = = 3125 x = = 5

Forslag til revidert læreplan i fellesfaget matematikk 2T og 2P Vg2 studieførebuande utdanningsprogram

Ny GIV 12. april 2012

ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere

Timetal. Grunnleggjande ferdigheiter. Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. BARNESTEGET årssteget: 560 timar

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Årsplan i matematikk for 7.klasse

Løsningsforslag midtveiseksamen Mat 1100

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

R1 - Eksamen H Løsningsskisser. Del 1

Årsplan i matematikk for 7.klasse

Transkript:

Kommunikasjon i matematikktimene Av Stig Eriksen

2 + 2 = 2 2

Innhold Om klasseromsdialog Om smågruppedialog

Klasseromsdialog å skape en kultur Mål: Å skape en atmosfære i klasserommet det det som blir sagt regnes av alle for å være midlertidig det som sies er forsøk på å nærme seg forståelse av matematikk.

Tone ned Spørsmål som gir følelse av kontroll for eleven. Unngå «funneling»

Tone opp Gi eleven TID til å svare. Gi genuine spørsmål. Være interessert! Dersom en elev foreslår noe og en annen sier «Det er galt» så kan vi invitere den andre til å komme med sin hypotese.

12345679

Lærersvar Elev: Er dette riktig? Lærer: Hvorfor trenger du å forsikre deg om det? Hvordan skal jeg gjøre dette? Lærer: Hva vet du om dette fra før? Hva er det du ønsker å få til?

Dialog i smågrupper Elev-elev-dialog Vi starter med en oppgave. Grupper dere tre og tre (fortrinnsvis)

Derivasjonsdomino Legg sammen papirbitene slik at funksjonen og dens deriverte kommer sammen. Kortene legges ned etter tur. Dersom du ikke kan legge ned går turen til nestemann. Alle spiller med åpne kort. Det er lov å be om hjelp. Dersom man ikke kan legge går turen til nestemann. Når man legger ned kortet sitt må man forklare hvorfor det er riktig. Hvis man er uenig i noens forsøk så må man forklare hvorfor. Spillet skal «gå opp».

Dialog i smågrupper Oppgavene bør kreve et resultat Åpen start eller mange fremgangsmåter eller mange svar? En ny eller annerledes problemstilling stiller elevene på likefot og reduserer risikoen for at noen «kupper» gruppearbeidet. Gi elevene ett ark de sammen skal skrive svaret på eller ha noe annet som fokuserer oppmerksomheten deres.

Oppgave med sidemannen x + 4 4 a) Nevn tre forskjellige oppgavetyper som denne brøken kan være en del av. b) Gi eksempler på hva som er lov å gjøre med brøken i de forskjellige oppgavetypene. c) Gi eksempler på noe som ikke er riktig matematikk med brøken i hver oppgavetype.

Oppgave med sidemannen Lag en oppgave som egner seg for dialog som passer til å møte en av disse elevfeilene: å glemme å bytte fortegn når det står minus foran en brøk med flere ledd i telleren. å bruke pythagoras når trekanten ikke er rettvinklet. å regne ut arealet uten å finne høyden først. å regne prosent «baklengs», men bruke feil tall som «det hele».

Hvorfor dialog i klasserommet?

Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale om matematikk. Det inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål og argumentere ved hjelp av både eit uformelt språk, presis fagterminologi og omgrepsbruk. Det vil seie å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte matematiske problem, løysingar og strategiar med andre. Utvikling i munnlege ferdigheiter i matematikk går frå å delta i samtalar om matematikk til å presentere og drøfte komplekse faglege emne. Vidare går utviklinga frå å bruke eit enkelt matematisk språk til å bruke presis fagterminologi og uttrykksmåte og presise omgrep.

Stemmer det alltid, noen ganger, aldri? Geometri R1 Et geometrisk sted er ei rett linje. En periferivinkel er halvdelen av sentralvinkelen som spenner over samme buen. Skjæringspunktet til vinkelhalveringslinjene i en trekant ligger inne i trekanten. Skjæringspunktet til midtnormalene på sidene i en trekant skjærer hverandre utenfor trekanten. Tre vektorer danner en trekant. Da er en av vektorene lik summen av de to andre. En vektor kan dekomponeres på uendelig mange måter. Når skalarproduktet av to vektorer er null, står vektorene vinkelrett på hverandre.

TIMSS

Kilder Eriksen, S (1999), Åpne oppgaver i skolen. Elevers dialog og læring i smågruppeundervisning (upublisert). Lenke til sammendrag: www.uia.no/no/content/download/27986/311763/.../eriksen_99.pdf Grønmo m.fl (2010), Matematikk i motvind. http://www.timss.no/rapporter%202008/matematikk%20i%20motvin d.pdf Mason, J (2010), Effective questioning and responding in the mathematics claasroom. http://xtec.cat/centres/a8005072/articles/effective_questioning.pdf Niss, M (2003), KOM Kompetenser og matematikklæring http://pub.uvm.dk/2002/kom/04.htm Orton (1992) Learning Mathematics, Issues, theory and classromm practise.