Karakterbruk i UH-sektoren 2011

Karakterbruk i UH-sektoren 2011 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Versjon 2 justert 22.10.2012 1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Bokstavkarakterskalaen ble innført nasjonalt i 2003. Som ledd i arbeidet med å implementere skalaen, opprettet de nasjonale fakultetsmøtene i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet (UHR) i 2004 49 karakterpanel (da kalt referansepanel ). I tillegg kom de fire nasjonale rådene. Formålet med de nasjonale karakterpanelene var å få en nasjonal koordinering og å utvikle en felles forståelse av hvordan den nye karakterskalaen skal brukes på tvers av fag og institusjoner og på de forskjellige fagnivå. Ansvaret for dette arbeidet ble i desember 2005 overført til de nasjonale fagrådene. For de fagområdene som ikke dekkes av fagrådene, fortsetter arbeidet som gjøres i de nasjonale rådene og profesjonsrådene som før. UHRs utdanningsutvalg opprettet i november 2005 en arbeidsgruppe (heretter kalt analysegruppe) som fikk i oppdrag å foreta en samlet analyse av rapportene fra karakterpanelene og å bidra til at panelene på enklest mulig måte kan levere standardiserte rapporter om bruken av karakterer på sine fagområder. Analysegruppen har tidligere utarbeidet rapporter om karakterbruken i UH-sektoren i 2004-05, 2005-06, 2007, 2008, 2009 og 2010. Karakterrapportene har tatt utgangspunkt i rapportene fra karakterpanelene og data om karakterbruken hentet fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), som inneholder data rapportert fra institusjonenes studentdatasystemer. Fra og med 2012 er opplegget for rapportering endret, og karakterpanelene har ikke levert rapporter i 2011. 1.2 Analysegruppen Analysegruppen har i 2011-12 bestått av: Seniorrådgiver Asbjørn Bjørnset, Universitetet i Bergen, leder Professor Svein Gladsø, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (2012) Prorektor, amanuensis Grete Lysfjord, Universitetet i Nordland Førsteamanuensis Per Manne, Norges Handelshøyskole Seniorkonsulent Kirsti Margrethe Mortensen, Universitetet i Oslo Seniorrådgiver Martin Tjelta, Universitetet i Stavanger (2011) Student Anne Marit Ringvold, NSO (2012) Seniorrådgiver Ellen Birgitte Levy, UHR, har vært sekretær for analysegruppen. 1.3 Premisser for bruk av karakterskalaen Premissene for bruk av bokstavkarakterskalaen er gitt i de generelle kvalitative beskrivelsene av de ulike karaktertrinn, vedlegg 1, og i brev av 10.05.2004 og 14.12.2011 fra Utdannings- 1 Versjon 1 ble sendt ut 17. oktober 2012. I 2. versjon er siste setning i kapittel 2.5 tatt ut.

2 og forskningsdepartementet til institusjonene og Universitets- og høgskolerådet, vedlegg 2 og 3. 2. Karakterfordelinger Med utgangspunkt i rapporter hentet fra DBH 2 presenterer vi her ulike oversikter over karakterfordelinger for perioden 2004-2011. 2.1 Totalfordeling 2004-2011 Tabell 1 viser totalfordelingen for alle institusjoner og studienivåer for årene 2004-2011, som omfatter karakterer på alle eksamener og besvarelser bedømt etter bokstavkarakterskalaen rapportert til DBH. Tabell 1. Karakterfordeling i prosent 2004-2011. Bokstavkarakterer % A B C D E F Antall 2004 10,7 26,4 28,4 15,1 9,4 10,0 601 466 2005 10,9 26,1 28,8 15,4 9,4 9,5 662 300 2006 10,7 25,7 29,6 15,3 9,2 9,5 665 823 2007 10,8 25,8 30,7 15,1 8,9 8,8 666 995 2008 11,0 26,1 30,7 15,9 7,8 8,5 693 230 2009 11,2 25,9 31,0 15,9 7,8 8,2 733 491 2010 11,3 26,2 30,9 15,9 7,7 8,1 750 005 2011 11,5 26,4 30,8 15,7 7,5 8,2 783 822 Det er små endringer fra 2004 til 2011. Den største endringen er at andelen C har økt med 2,4 prosentpoeng. Prosentandelen A har økt med 0,8 prosentpoeng, mens andelen E og F har gått ned med henholdsvis 1,9 og 1,8 prosentpoeng. Det var relativt sterk nedgang i andelen F fra 2004 til 2007. Dette kan ha sammenheng med at større eksamener ble delt opp i mindre i forbindelse med innføringen av kvalitetsreformen, noe som erfaringsvis fører til nedgang i strykprosent. Fra 2004 til 2005 økte antallet besvarelser med 10 %, mens data fra DBH viser at studenttallet 3 og studiepoeng per student var om lag uendret. I hele perioden er det en økning i antall eksamensbesvarelser med litt over 30 %, mens studenttallet har økt med om lag 10 %. Dette innebærer at antallet emner som hver student har avlagt, har økt. Siden studiepoeng per student bare viser en liten økning, fra 43,1 i 2004 til 44,0 i 2011, er hovedårsaken at det er en økning i antall emner og eksamener ved at større eksamener er delt opp i mindre. Det kan også være en forskyvning av studenter til fagområder med mindre eksamener. Tabell 2 viser totalfordelingen rapportert til DBH for alle institusjoner og studienivåer for årene 2004-2011, som omfatter karakterer på alle eksamener og besvarelser bedømt etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. Skalaen bestått/ikke bestått brukes på forskjellige typer eksamener, og det er store variasjoner mellom utdanninger og institusjoner. Sykepleierutdanningen, økonomisk-administrativ utdanning, medisin, 2 Database for statistikk om høgre utdanning 3 Fra 2004 til og med 2008 var totalt studenttall uendret eller litt fallende, mens det har vært en relativt sterk økning fra 2008 til 2010 (+ 11 %).

førskolelærerutdanningen og helsefag har til sammen mer enn halvparten av antallet besvarelser som er bedømt etter denne skalaen. 3 Tabell 2. Karakterfordeling i prosent 2004-2010. Bestått/ikke bestått Bestått Ikke bestått Antall 2004 87,6 12,4 153 311 2005 89,3 10,7 186 924 2006 88,6 11,4 185 501 2007 89,7 10,3 180 218 2008 90,6 9,4 188 405 2009 92,4 7,6 184 010 2010 94,3 5,7 166 445 2011 94,8 5,2 172 192 Andelen ikke bestått har gått ned med over 7 prosentpoeng i perioden, og det er nedgang fra 2010 til 2011. En del av nedgangen skyldes endringer i rapporteringen 4. Det totale antallet besvarelser som er bedømt etter skalaen bestått/ikke bestått har økt, men det er relativt færre eksamener som er bedømt etter denne skalaen i 2011 enn i 2004. Når vi ser begge skalaene i sammenheng, brukes skalaen bestått/ikke bestått i 18 % av besvarelsene i 2011, mot om lag 20 % i 2004. I kap 2.2 blir bruken av skalaen bestått/ikke bestått kommentert nærmere. Tabell 3. Strykprosent 2004-2010 ved ulike institusjonstyper 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kunsthøgskoler 1,6 1,6 0,7 0,6 0,3 0,4 0,4 0,6 Private høgskoler 6,1 3,7 4,2 4,4 3,6 4,2 5,3 5,5 Private vitenskapelige høgskoler 9,3 9,6 11,2 10,7 10,3 9,3 9,2 9,9 Statlige høgskoler 8,2 8,4 8,7 8,4 8,1 7,9 7,8 8,2 Statl. vitensk. høgskoler 4,9 4,5 5,1 3,8 3,8 3,8 3,7 4,1 Universiteter 8,6 8,5 8,4 7,9 7,4 7,5 7,5 7,2 Total 8,1 8,1 8,4 8,0 7,6 7,5 7,5 7,6 \ Tabell 3 viser strykprosenten og omfatter begge karakterskalaene 5, og tabellen viser en nedgang på 0,5 prosentpoeng for alle institusjoner sett under ett. De siste fire årene har det vært stor stabilitet. Det er store forskjeller mellom de ulike institusjonstypene, men de fleste institusjonstyper har nedgang i forhold til 2004. Strykprosenten er lavest ved kunsthøgskoler og statlige 4 En delvis forklaring på nedgangen i ikke bestått er at det er blitt endringer i rapporteringen til DBH etter overgang fra studentsystemet MSTAS til FS ved en del høyskoler. Tidligere var det en del forskjeller mellom MSTAS og FS ved denne rapporteringen. 5 Når vi beregner vektet gjennomsnitt av andelen F etter tabell 1 og andelen ikke bestått etter tabell 2 og sammenligner med strykprosenten, blir det ikke helt samsvar mellom dataene. Dette har delvis sammenheng med forskjellen i rapportering av bestått/ikke bestått, se fotnote 3

4 vitenskapelige høgskoler, mens den er høyest ved private vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler. Tabell 4. Karakterfordeling på ulike studienivåer 2004 og 2011 % A B C D E F Antall % A B C D E F Antall LG 2004 9,7 25,3 28,9 15,5 10,0 10,7 464 620 LG 2011 10,0 24,4 30,6 17,1 8,4 9,5 561 431 MG 2004 14,8 29,7 25,3 13,8 8,1 8,3 86 790 MG 2011 15,3 30,3 31,4 12,2 5,5 5,3 166 243 PR 2004 12,5 33,6 30,9 13,4 4,6 5,1 12 264 PR 2011 14,1 37,6 32,4 10,7 3,3 2,2 9 644 LG = lavere grad, MG = mastergrad, PR = profesjonsstudier Tabell 4 viser karakterfordelingen på ulike studienivåer. Lavere grad hadde i 2004 om lag 77 % av de besvarelsene som inngår i totalfordelingen, mens denne andelen var sunket til 73 % i 2011. Mastergradsstudier utgjør en større andel i 2011 enn i 2004, mens profesjonsstudier 6 har gått ned ved at noen profesjonsstudier er blitt integrerte masterprogrammer. Høyere grad, som bl.a. omfattet tidligere hovedfag, er gradvis faset ut og blir ikke tatt med i denne sammenhengen 7. På lavere grad er det en liten endring ved at andelen B, E og F går ned mens andelen C og D øker. Andelen A er om lag uendret. På masternivå øker andelen A, B og C, mens andelen D, E og F har gått ned. Masternivået omfatter flere integrerte 5-årige programmer som også inneholder emner på begynnernivå. 8 Sammenlignet med tabell 5 nedenfor ser vi at det er en vesentlig annen karakterfordeling på masteremner enn masterarbeider. Denne forskjellen er størst innenfor de 5-årige programmene. Profesjonsstudiene omfatter andre studier i 2011 enn i 2004, og endringene i karakterfordelingen kan være en følge av dette. Sammenlignet med mastergrad i 2011 har profesjonsstudiene lavere andel A, men summen av A + B er høyere i profesjonsstudiene. Innen profesjonsstudiene brukes skalaen bestått/ikke bestått i stor utstrekning ved noen av institusjonene. 2.2 Masterarbeider 6 Profesjonsstudier omfatter bl.a. medisin, psykologi og veterinærmedisin, mens studier som rettsvitenskap og odontologi nå er organisert som integrerte masterprogram 7 Høyere grad, det tidligere hovedfagsstudiet, omfatter nå i stor grad gjestestudenter eller utvekslingsstudenter på masternivå, og det er ikke grunnlag for å sammenligne med 2004. Dette studienivået er derfor ikke tatt med i denne oversikten 8 I 2011 var det registrert 18 452 studenter på 5-årige masterprogrammer mens det var registrert 28 503 studenter på 2-årige programmer. I 2004 var tallene henholdsvis 11054 og 14408.

5 Karakterfordelingene på masterarbeider skiller seg vesentlig fra karakterfordelingene på andre emner, både på masternivå og andre nivåer. Bruken av karakterskalaen og diskusjonen om karaktersettingen på masterarbeider (masteroppgaver, mastergradsoppgaver, avhandlinger, selvstendig arbeid m. v) har vært et sentralt tema i de siste rapportene og på karakterkonferansene. Innenfor noen fag og/eller fagområder har det også vært utarbeidet egne karakterbeskrivelser for masterarbeider, og flere er for tiden under utarbeidelse. Flere har gitt uttrykk for at andelen A og B har vært for høy, særlig innenfor juridiske fag og økonomisk-administrativ utdanning. Spørsmålet er om arbeidet med egne karakterbeskrivelser for masterarbeider og diskusjonene om karaktersettingen på dette nivået har hatt betydning for karakterfordelingen. Oversiktene over karakterfordelingen på masterarbeider er videreført med grunnlag i data fra NSD kvalitetssikret ved institusjonene. I tabellene 5 og 6 presenteres data for utvalgte år i 2006-2011, endring i prosentpoeng i hele perioden samt siste år. Tabell 5. Karakterfordeling på masterarbeider 2006 2011. Alle institusjoner % A B C D E F Antall 2006 26,5 44,0 21,9 5,5 1,3 0,7 6 498 2008 26,4 40,8 24,1 6,4 1,2 1,0 8 101 2010 27,5 41,4 22,8 6,0 1,7 0,9 9 319 2011 25,9 42,1 23,6 6,1 1,3 1,0 10 272 Endring 06-11 -0,6-1,9 1,7 0,6 0,0 0,3 3 774 Endring 10-11 -1,6 0,7 0,8 0,0-0,4 0,1 953 Totalt er det små endringer i perioden, men andelen A + B går ned med 2,5 %. Fra 2010 til 2011 er nedgangen i andelen A relativt stor. Dette synes å være en tendens ved de fleste institusjonene og innenfor de fleste fagområdene. Utviklingen ved de ulike institusjonstyper er følgende: Tabell 6. Karakterfordeling på masterarbeider 2006-2011. Institusjonstyper Universiteter % A B C D E F Antall 2006 24,9 44,7 22,6 5,8 1,4 0,7 5 379 2008 25,0 41,2 24,9 6,9 1,2 0,9 6 403 2010 26,5 42,1 23,1 6,0 1,5 0,8 6 941 2011 24,8 43,1 23,7 6,1 1,2 1,1 7 616 Endring 06-11 -0,1-1,6 1,1 0,3-0,2 0,4 2 237 Endring 10-11 -1,7 1,0 0,6 0,1-0,3 0,3 675 Statlige høyskoler % A B C D E F Totalt 2006 25,4 43,3 21,9 6,8 1,3 1,1 456 2008 19,1 41,7 27,6 8,4 1,3 1,9 786 2010 20,5 37,2 29,5 9,8 3,3 2,1 1 195 2011 20,5 38,3 28,5 9,0 2,1 1,7 1 193

Endring 06-11 -4,9-5,0 6,6 2,2 0,8 0,6 737 Endring 10-11 0,0 1,1-1,0-0,8-1,2-0,4-2 6 Statlige vitenskapelige høgskoler % A B C D E F Antall 2006 37,3 48,6 12,0 1,8 0,4 0,0 276 2008 41,0 41,2 14,3 1,9 1,0 0,7 420 2010 41,0 44,5 11,5 1,9 0,8 0,3 593 2011 37,5 41,1 16,9 3,6 0,5 0,3 744 Endring 06-11 0,2-7,4 5,0 1,8 0,2 0,3 468 Endring 10-11 -3,5-3,4 5,4 1,7-0,3 0,0 151 Private institusjoner % A B C D E F Antall 2006 42,0 32,0 20,6 3,6 0,5 1,3 388 2008 44,9 35,1 17,1 1,7 0,8 0,4 492 2010 39,4 39,3 16,6 3,1 1,4 0,2 578 2011 34,9 40,0 21,0 2,7 1,1 0,3 705 Endring 06-11 -7,1 8,0 0,4-0,9 0,6-1,0 317 Endring 10-11 -4,6 0,7 4,4-0,4-0,2 0,1 127 Det er relativt stor nedgang fra 2010 til 2011 i andelen A ved universitetene, de statlige vitenskapelige høgskolene og ved private institusjoner, mens den er uforandret ved de statlige høgskolene 9. Hovedtrekkene i utviklingen er følgende ved de ulike institusjonstypene: Ved universitetene går andelen A + B ned i perioden ned og andelen C litt opp. Andelen D, E og F er om lag uendret. Ved de statlige høgskolene går andelen A + B betydelig ned i 2006-2011, mens andelen C går opp. Tendensen er litt motsatt fra 2010 til 2011. Antallet masterarbeider er mer enn fordoblet. Ved de vitenskapelige høgskolene går andelen A betydelig ned fra 2010 til 2011, mens det er om lag status quo fra 2006 til 2011. Andelen A + B går ned med over 7 prosent fra 2006, men den er fortsatt nesten 80 %. Ved de private institusjonene går andelen A ned, mens andelen B går opp. Summen A + B er om lag 75 %. Detaljert oversikt over de enkelte institusjonene er gitt i vedlegg 4. Vedlegg 4 viser at det er forskjeller mellom institusjonene og prosentvis større variasjoner fra år til år. Dette kan dels 9 To statlige høgskoler har fått endret kategori siden 2010. Høgskolen i Bodø er blitt universitet, mens Høgskolen i Molde er blitt statlig vitenskapelig høgskole.

7 ha sammenheng med forskjeller i fagprofiler og at det kan være få kandidater slik at utslagene blir større. Ved universitetene varierer andelen A + B i 2011 fra 55,9 % til 70,9 %, gjennomsnittet er 67,9 %. Ved de statlige høgskolene varierer andelen A + B fra 16,7 % til 78,9 %, gjennomsnittet er 58,8 %. Ved statlige vitenskapelige høgskoler varierer andelen A + B fra 50 % til 83 %, gjennomsnittet er 78,6 %. Ved private institusjoner varierer andelen A + B fra 60 % til 78, 6 %, gjennomsnittet er 74,9 %. Ved Kunsthøgskolen i Oslo er andelen A + B 43,1 %. Forskjellene mellom fagområder har vært påpekt tidligere. Oppdatert til 2011 er utviklingen følgende: Tabell 7. Karakterfordeling på masterarbeid 2008-2011. Fagområder % A B C D E F Antall HF-fag 2008 21,7 40,1 28,6 7,5 1,4 0,7 1086 HF-fag 2011 21,0 38,9 28,2 8,8 1,6 1,5 1335 MNT-fag 2008 26,0 44,1 21,8 6,4 1,0 0,6 1978 MNT-fag 2011 25,3 46,4 21,6 4,9 1,0 0,7 2670 SV-fag 2008 19,8 39,3 30,7 7,9 1,1 1,2 1537 SV-fag 2011 22,1 43,0 26,3 5,9 1,2 1,5 1829 Jur.-fag 2008 44,1 34,9 13,8 6,0 0,7 0,4 811 Jur.-fag 2011 40,4 37,2 16,1 4,3 1,4 0,6 874 Øk.adm-fag 2008 41,6 42,3 12,9 1,6 0,3 1,3 1026 Øk.adm-fag 2011 37,6 41,4 17,6 2,6 0,4 0,4 1533 «Andre» 2008 10 17,5 41,5 30,7 7,4 2,0 0,9 1313 «Andre» 2011 18,3 40,5 28,4 9,2 2,2 1,5 2031 Det er nedgang i andelen A innenfor alle fagområder unntatt SV-fag og «andre», som hadde relativ lav andel A i 2008. Juridiske fag og økonomisk-administrative fag skiller seg fortsatt ut med en svært høy andel A, men innenfor disse fagområdene er det også en markert nedgang i andelen A. Når vi ser på summen A + B er utviklingen følgende: I HF-fag går andelen A + B ned fra 61,8 % til 59,9 %. I MNT-fag øker andelen fra 70,1 % til 71,7 %. I SV-fag øker andelen fra 59,1 % til 65,1 %. I juridiske fag går andelen ned fra 79 % til 77,6 %. I økonomisk-administrative fag går andelen ned fra 83,9 % til 79 %. I andre fag er andelen A om lag uendret. 10 Andre fag representerer ulike fagområder som her er slått sammen. De omfatter bl.a. helsefag, pedagogiske fag og idrettsfag.

8 Andelen C går litt ned innen de fleste fagområdene. Det er en svak økning i andelen E og F. 2.3 Karakterforskjeller mellom program I oversikten i tabell 7 har vi sett på forskjellene i karakterfordeling mellom fagområder. Tallene kan tyde på at det er forskjellige kulturer med hensyn til karaktersetting. Når vi ser nærmere på fordelingene innenfor forskjellige studieprogrammer, viser det seg at det kan være betydelige forskjeller også mellom programmer innenfor samme fagområde ved samme institusjon. Teknisk ukeblad hadde 24. april 2012 et oppslag der det ble rettet søkelys på sivilingeniørutdanninger (5-årige masterprogrammer). Det ble pekt på at var betydelige forskjeller i andelen som hadde fått karakteren A + B og at det var liten sammenheng med karakterkravene ved opptak (poenggrenser for førsteprioritetssøkere). Forskjellene var store både på tvers av institusjonene og mellom programmer. Analysegruppen har sett nærmere på disse dataene, begrenset til 5-årige masterprogrammer innen fagområdet teknologi ved NTNU. Karakterene omfatter alle emner som studenter på programmene avla i 2011. Vi ser på total karakterfordeling, gjennomsnittskarakter 11 og opptakspoeng 12 : Tabell 8. Karakterfordeling og opptakspoeng i 5-årige masterprogrammer i teknologi ved NTNU % A B C D E F Ant Snitt Poeng Nanoteknologi 31,1 27,0 26,5 7,7 4,5 3,3 582 3,63 65,5 Industriell design 18,3 36,1 31,0 6,5 4,3 3,8 651 3,46 62,6 Geofag og petroleumsteknologi 18,9 37,5 26,4 8,2 5,3 3,7 871 3,45 - Industriell økonomi og teknologiledelse 20,4 32,1 30,7 9,0 4,8 3,0 3105 3,45 64,1 Petroleumsfag 19,6 24,9 33,0 10,7 5,6 6,2 1124 3,24 57,9 Produktutvikling og produksjon 13,4 26,8 34,4 11,3 6,2 8,0 4387 3,06 58,1 Industriell kjemi og bioteknologi 15,7 23,3 33,1 11,8 7,8 8,3 2847 3,02 60,1 Materialteknologi 14,3 26,2 30,9 11,1 9,6 8,0 803 3,01 56,8 Fysikk og matematikk 17,8 22,3 29,9 12,0 8,3 9,8 3091 3,00 60,4 Tekniske geofag 8,9 24,9 42,5 9,8 8,2 5,7 438 2,99 57,8 Marin teknikk 11,0 23,4 38,7 11,4 7,1 8,4 3200 2,95 58,3 Energi og miljø 9,0 22,6 39,7 12,7 7,6 8,4 3071 2,88 58,9 Teknisk kybernetikk 11,1 19,6 37,3 14,9 7,9 9,1 2551 2,84 57,4 Datateknikk 10,5 21,8 33,9 13,8 10,7 9,2 6026 2,80 55,5 Ingeniørvitenskap og IKT 9,9 24,4 31,9 12,6 9,4 11,9 850 2,77 56,2 Elektronikk 10,1 20,4 33,4 14,1 9,5 12,4 1844 2,70 55,6 Kommunikasjonsteknologi 6,4 18,8 37,0 14,8 10,6 12,3 1312 2,58 56,1 Gjennomsnitt for alle program 13,4 24,9 34,6 11,8 7,5 7,8 42868 3,01 59,1 11 Gjennomsnittskarakter er beregnet slik: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1, F = 0 12 Opptakspoengene er hentet fra DBH. Her brukes summen av alle opptakspoeng for studenter som har møtt, gjennomsnitt for årene 2008-2011

9 Det er betydelige forskjeller i karakterfordelingen. Andelen A + B varierer fra 25,2 % i kommunikasjonsteknologi til 58,1 % i nanoteknologi. Når vi ser på gjennomsnittskarakter er det også stor spredning, fra 2,58 til 3,63. Det synes å være en viss sammenheng mellom opptakspoeng og gjennomsnittskarakter på programmene. Vi ser at av de programmene som har lavere poenggrenser enn gjennomsnittet, er det 8 som har lavere gjennomsnittskarakter enn gjennomsnittet for alle program, mens det er 2 som har høyere snittkarakter. Dette materialet indikerer at det er behov for å se på forskjellene mellom program innenfor samme fagområde og institusjon. Samlet karakterfordeling for masteremner i teknologi ved NTNU skiller seg ikke vesentlig fra andre mastergradsprogrammer. For alle mastergradsemner var andelen A + B i 2011 på 45,6 %, jamfør tabell 4, mens den var på 38, 3 % i teknologiprogrammene ved NTNU. 2.4 Karakterskalaen bestått/ikke bestått Skalaen bestått/ikke bestått brukes på forskjellige typer eksamener, og det er store variasjoner mellom utdanninger og institusjoner. Tabell 2 i kapittel 2.1. viser at det har vært en sterk nedgang i andelen ikke bestått siden 2004, men siden en del av nedgangen skyldes endringer i rapporteringen til DBH, gir denne tabellen ikke et riktig bilde av utviklingen. Som det går fram av kommentarene til tabell 2 brukes skalaen bestått/ikke bestått i totalt om lag 18 % av eksamenene. En del av de utdanningene som bruker skalaen bestått/ikke bestått har relativt store eksamensenheter, og omfanget av bruken av denne skalaen kan da være større enn det prosentandelen eksamener. Vi skal her se nærmere på hvordan skalaen brukes innenfor ulike utdanninger. 2.4.1 Lærerutdanning og pedagogiske fag Omfatter allmennlærerutdanning, grunnskolelærerutdanning, faglærerutdanning, førskolelærerutdanning, integrerte masterprogrammer, pedagogiske fag, praktisk-pedagogisk utdanning og yrkesfaglærerutdanning. Samlet brukes skalaen bestått/ikke bestått i 25 % av eksamenene innen disse utdanningene, og de har til sammen 18 % av de eksamenene som er bedømt etter denne skalaen. Denne skalaen brukes i stor grad til bedømmelse av praksis, men også en del andre eksamener. Andelen som får ikke bestått er liten, under 2 % i snitt, og det er bare innen faglærerutdanning og pedagogiske fag at andelen ikke bestått er høyere enn andelen F i de eksamenene som bedømmes etter bokstav-karakterskalaen. Her er snittet om lag 5,5 %. Det er betydelige variasjoner mellom institusjonene når det gjelder andelen ikke bestått. Innen allmennlærerutdanningen varierer andelen fra 0 % til 10,8 %, innen faglærerutdanning fra 0,8 % til 20 %, innen førskolelærerutdanningen fra 0 % til 5,7 % og innen praktisk-pedagogisk utdanning fra 0 % til 15 %. Som regel er det få eksamener som er bedømt etter denne skalaen i de tilfellene der andelen ikke bestått er svært høy. 2.4.2 Helse- og sosialfag

Omfatter mange ulike og spesialiserte utdanninger: audiografutdanning, barnevernspedagogutdanning, bioingeniørutdanning, dyrepleie, ergoterapeututdanning, farmasi, fysioterapeututdanning, helsefag, medisin, odontologi, psykologi, radiografutdanning, reseptarutdanning, sosionomutdanning, sykepleierutdanning, tannpleierutdanning, tannteknikerutdanning, vernepleierutdanning, veterinærutdanning. 10 Samlet brukes skalaen bestått/ikke bestått i over 45 % av eksamenene innen disse utdanningene, og disse utdanningene har til sammen nesten halvparten av de eksamenene som er bedømt etter denne skalaen. Innenfor flere utdanninger brukes skalaen i flertallet av eksamenene: medisin (70 %), sykepleierutdanning (66 %), odontologi (65 %), audiografutdanning (55 %), tannteknikerutdanning (55 %) veterinærutdanning (54 %) og dyrepleie (51 %). Det er store variasjoner mellom utdanningene med hensyn til andelen ikke bestått og andelen F. Andelen som får karakterene ikke bestått er lavere enn andelen som får karakteren F i litt over halvparten av utdanningene. Det er store variasjoner mellom institusjonene. I medisin bruker Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø og NTNU i hovedsak skalaen bestått/ikke bestått, mens Universitetet i Bergen i stor grad bruker bokstavkarakterskalaen. I karakterrapporten for 2008 ble det pekt på disse forskjellene og forskjeller i bruken av skalaene. Karakterdataene for 2011 viser følgende: Tabell 9. Karakterfordeling i medisinstudiene i 2011 Skalaen bestått/ikke bestått Bokstavkarakterer 13 Stryk % Bestått Ikke bestått Totalantall Andel F Totalantall Prosent NTNU 95,1 4,9 860 0,6 171 4,9 UiB 99,2 0,8 3197 1,1 3862 1,0 UiO 91,7 8,3 2761 1,5 132 8,4 UiT 83,0 17,0 495 5,1 78 15,4 Tallene indikerer forskjeller i bruken av karakterskalaene og i organiseringen av studiet med hensyn til antall eksamener 14. Det er betydelige forskjeller med hensyn til strykprosent. Også innen odontologi er det forskjeller i bruk av skalaene og i strykprosent. Her har UiB en strykprosent på 2,1 mens UiO har 8,7 % stryk og UiT 4,9 % i 2011. Innen sykepleierutdanning varierer andelen ikke bestått fra 1,2 % til 25,2 %, lavest ved Høgskolen i Gjøvik og høyest ved Universitetet i Stavanger. Innenfor sykepleierutdanningen er medikamentregning et emne med høy prosentandel ikke bestått. Det er store forskjeller mellom institusjonene, og andelen ikke bestått varierer fra om lag 15 % til over 70 % i 2011. I audiografutdanningen er det 21,7 % ikke bestått, i reseptarutdanningen 20,2 %, i tannteknikerutdanningen 17,9 %, mens det er 16,3 % i farmasi. I veterinærutdanning og dyrepleie er andelen ikke bestått henholdsvis 3,9 % og 3,1 %. 13 UiO og UiT bruker bokstavkarakterer i hovedsak bare ved bare i ex. phil.-delen av medisinstudiet 14 Antall = antall eksamensbesvarelser som er bedømt. UiB har f.eks. langt flere besvarelser enn UiO, mens studenttallet er lavere. Eksamensenhetene ved UiB er mindre enn ved de andre institusjonene

11 I profesjonsstudiet i psykologi er andelen ikke bestått lavest ved UiB (0,7 %), mens den er høyest ved NTNU (5,0 %). I sosionomutdanning, bioingeniørutdanning, barnevernspedagogutdanning, helsefag og tannpleierutdanning er andelen som får ikke bestått relativt lav, fra 2,2 til 4,4 %. 2.4.3 Arkitektur, design, kunstfag og musikk Omfatter arkitektur, designutdanning, industridesign, kunstfag, scenekunst, visuell kunst og utøvende musikk. Disse utdanningene har ikke mange eksamener/besvarelser, men en stor andel er vurdert etter skalaen bestått/ikke bestått. Innen kunstfag og visuell kunst brukes bare skalaen bestått/ikke bestått. Andelen som får ikke bestått er 0,5 % i visuell kunst og 1 % innen kunstfag. Scenekunst benytter skalaen bestått/ikke bestått i 3/4 av eksamenene, andelen ikke bestått er lav (0,2 %). Også innen designutdanning og industridesign benyttes skalaen bestått/ikke bestått i flertallet av eksamenene, mens den benyttes i knapt 40 % av eksamenene innen arkitektur. Andelen ikke bestått er lav (1,9 2,7 %). Innen utøvende musikk brukes skalaen bestått/ikke bestått i 2/3 av eksamenene. Andelen ikke bestått er på 5,3 %, som er litt høyere enn andelen som får F etter bokstavkarakterskalaen. 2.4.4 Historisk-filosofiske fag, samfunnsvitenskap og økonomisk-administrativ utdanning Innen disse utdanningene brukes skalaen bestått/ikke bestått i liten grad, i henholdsvis 7 %, 5 % og 6 % av eksamenene. Andelen ikke bestått er i HF-fag litt høyere enn andelen F etter bokstavkarakterskalaen, mens den er litt lavere i samfunnsvitenskap. I økonomisk-administrativ utdanning er andelen ikke bestått 0,6 %. Her har Handelshøyskolen BI om lag 10 000 eksamener/besvarelser med 100 % bestått. 2.4.5 Ingeniørutdanning, matematisk-naturvitenskapelige fag og teknologi Også innen disse utdanningene brukes skalaen bestått/ikke bestått i liten grad. Andelen ikke bestått er klart lavere enn andelen F etter bokstavkarakterskalaen. 2.5 Oppsummering. Karakterfordelinger Det er stor stabilitet i den totale nasjonale karakterfordelingen i perioden 2004-2011 når det gjelder bokstavkarakterer. Det er også små endringer når det gjelder skalaen bestått/ikke bestått. For begge skalaene gjelder at andelen stryk går en del ned. Det er også stor stabilitet i fordelingene innenfor de forskjellige institusjonstyper.

12 Det synes å være en svak tendens til endringer i bruken av skalaen når det gjelder masterarbeider. Totalt sett for hele sektoren har andelen A og B gått ned siden 2006, og andelen A går relativt klart ned fra 2010 til 2011. Karakterfordelingen på masterarbeider innenfor fagområder viser at det er nedgang i andelen A innenfor alle fagområder unntatt SV-fag. Juridiske fag og økonomisk-administrative fag, har fortsatt den klart høyeste andelen A, til tross for en klar nedgang fra 2008 til 2011. Andelen A + B gått ned innenfor HF-fag, juridiske fag, økonomisk-administrative fag og andre fag, mens det er økning innenfor MNT-fag og SV-fag. Oversikten i tabell 8 viser at det er betydelige karakterforskjeller mellom programmer innen fagområdet teknologi ved NTNU. Selv om det synes å være en sammenheng mellom opptakspoeng og karakterer, er spredningen relativt stor. Oversikten over bruken av karakterskalaen bestått/ikke bestått viser store forskjeller mellom utdanninger og institusjoner, og det synes å være behov for nasjonal samordning.

3. Anbefalinger om videre arbeid 3.1 Nytt opplegg for karakterundersøkelser og rapportering I karakterrapporten for 2010 ble det foreslått et nytt opplegg for karakterundersøkelser og rapportering over en syklus på 5 år. Utdanningene er gruppert etter fagområder, og karakterpanelene foretar undersøkelser og drøfter problemstillinger felles for fagområdet. 13 Undersøkelsene kan da være grundigere og mer målrettet enn de de årlige rapportene som har vært opplegget hittil. Det skal utarbeides fellesrapporter for fagområdene, som kan være grunnlag for diskusjoner på tvers av fag og institusjoner. Fellesrapportene vil også bli utgangspunkt for karakterkonferansene. I 2012 foretas det undersøkelse innenfor de samfunnsvitenskapelige fagene, og fakultetsmøtet har valgt ut problemstillinger for undersøkelsen med utgangspunkt i forslaget fra UHR. Karakterpanelene har frist til 01.02.2013, og det skal utarbeides en fellesrapport av UHR i samråd med fakultetsmøtet. Rapporten sendes fakultetsmøtet og karakterpanelene før den legges fram på karakterkonferansen høsten 2013. Den videre syklusen er: 2013: medisin, odontologi, farmasi, helse- og sosialarbeiderutdanning og psykologi 2014: idrett, kjønnsforskning, lærerutdanning og økonomisk-administrativ utdanning 2015: teknologiutdanning, realfag, juridiske fag 2016: humanistiske fag, arkitektur- og landskapsutdanning 3.2 Informasjon om karaktersystemet i andre land I karakterrapporten for 2010 ble det anbefalt at det ble utarbeidet oversikt med informasjon om karaktersystemene i andre europeiske land. På karakterkonferansen i 2011 ble det lagt stor vekt på dette, og det ble også nevnt at vi burde skaffe oss oversikt over karakterskalaene i land utenfor Europa, f. eks. Kina. Analysegruppen arbeider med en delrapport med oversikt over skalaene i nordiske land og noen europeiske land. I tillegg til den formelle oppbyggingen bør det skaffes informasjon om hvordan skalaene blir brukt, nasjonalt og ved de enkelte institusjonene. Delrapporten skal være ferdig før karakterkonferansen i oktober 2012. 3.3 Hovedoppgaver i 2012 2013 I 2012 og 2013 blir hovedoppgavene å følge opp karakterundersøkelsene og å arbeide videre med informasjon om karaktersystemene i andre land. Karakterundersøkelsene bør følges opp i de nasjonale rådsorganene, ved institusjonene og i UHR med sikte på å få til en god samordning av bruken av karakterskalaene. Kvalifikasjonsrammeverket innen høyere utdanning skal implementeres ved institusjonene innen utgangen av 2012. Det bør i 2013 vurderes om karakterbeskrivelsene bør knyttes til læringsmålene i kvalifikasjonsrammeverket.

Det bør vurderes om det bør utarbeides generelle og fagspesifikke beskrivelser for skalaen bestått/ikke bestått. 14 3.3.1 Karakterpanelene Karakterpanelene (nasjonale fagråd, nasjonale råd og profesjonsråd) har avgjørende betydning for gjennomføringen av karakterundersøkelsene og for å samordne og koordinere bruken av karakterskalaene. I tillegg til de større undersøkelsene hvert 5. år, bør oversikter over karakterbruk, og oppfølging av undersøkelser, regelmessig behandles av karakterpanelene. 3.3.2 Nasjonale råd, fakultetsmøter og profesjonsråd De nasjonale rådene, fakultetsmøtene og profesjonsrådene har en viktig funksjon, både når det gjelder å forberede karakterundersøkelsene innenfor fagområdet og når det gjelder å følge opp rapportene fra karakterpanelene. De bør også regelmessig behandle bruken av karakterskalaen ved at oversikter over karakterfordelinger og meldinger fra institusjonene legges fram. Det bør vurderes å arrangere fellesmøter mellom karakterpanelene og nasjonale råd/fakultetsmøter/ profesjonsråd som ledd i oppfølgingen av karakterundersøkelsene. 3.3.3 Institusjonene Institusjonene bør behandle fellesrapportene fra karakterundersøkelene innenfor aktuelle fagområder og analysere bruken av karakterskalaene innenfor sine kvalitetssystemer. Oppfølging av karakterundersøkelsene innen de aktuelle fagområdene bør vurderes. 3.3.4 Universitets- og høgskolerådet UHR bør koordinere og følge opp arbeidet med karakterundersøkelser innenfor de forskjellige fagområdene og utarbeide fellesrapport i samråd med fakultetsmøtet/nasjonale organ. UHR bør ta initiativ til at det utarbeides generelle og fagspesifikke beskrivelser for skalaen bestått/ikke bestått. UHR bør vurdere om karakterbeskrivelsene bør knyttes til læringsmålene i kvalifikasjonsrammeverket. Det bør utarbeides karakterrapport for 2012 med oversikt over karakterfordelinger, og utviklingen i karakterbruken på masterarbeider bør følges særskilt. For å få lettere tilgang til og bedre data om karakterfordelinger på dette nivået anbefales det at UHR foreslår for FS (Felles studentsystem) og institusjonene at karakterer på masterarbeider rapporteres særskilt slik at data kan hentes direkte fra DBH. Det bør arrangeres karakterkonferanse i oktober 2013.

Vedlegg: 1. Generelle kvalitative karakterbeskrivelser 2. Brev av 10.05.2004 fra Utdannings- og forskningsdepartementet 3. Brev av 14.12.2011 fra Kunnskapsdepartementet 4. Karakterfordeling på masterarbeider 2006-2011 15 Vedlegg 1-3 er lenket opp fra denne siden: http://www.uhr.no/index.php?objectid=3899&method=contents

Vedlegg 4 : Karakterfordeling på masterarbeider 2006-11 1. Alle institusjoner % A B C D E F Antall 2006 26,5 44,0 21,9 5,5 1,3 0,7 6 498 2007 26,0 42,3 23,7 5,7 1,4 0,9 7 914 2008 26,4 40,8 24,1 6,4 1,2 1,0 8 101 2009 28,2 41,4 22,4 5,9 1,2 1,0 8 701 2010 27,5 41,4 22,8 6,0 1,7 0,9 9 319 2011 25,9 42,1 23,6 6,1 1,3 1,0 10 272 Endring 06-11 -0,6-1,9 1,7 0,6 0,0 0,3 3 774 Endring 10-11 -1,6 0,7 0,8 0,0-0,4 0,1 953 2. Universiteter % A B C D E F Antall 2006 24,9 44,7 22,6 5,8 1,4 0,7 5379 2007 24,2 42,6 25,0 6,0 1,5 0,8 6369 2008 25,0 41,2 24,9 6,9 1,2 0,9 6403 2009 27,0 41,4 23,3 6,1 1,3 0,9 6611 2010 26,5 42,1 23,1 6,0 1,5 0,8 6941 2011 24,8 43,1 23,7 6,1 1,2 1,1 7616 Endring 06-11 -0,1-1,6 1,1 0,3-0,2 0,4 2237 Endring 10-11 -1,7 1,0 0,6 0,1-0,3 0,3 675 NTNU 2006 25,5 43,7 22,6 5,8 1,8 0,5 2020 2007 24,9 43,1 23,8 6,0 1,3 0,8 2337 2008 26,9 40,9 23,7 6,6 1,2 0,8 1994 2009 27,5 44,0 21,5 5,7 1,2 0,5 1973 2010 27,5 43,5 21,9 5,6 1,5 0,0 2026 2011 25,3 45,6 21,4 5,9 0,9 0,9 2316 Endring 06-11 -0,2 1,9-1,2 0,1-0,9 0,4 296 Endring 10-11 -2,2 2,1-0,5 0,3-0,6 0,9 290 Universitet for miljø og biovitenskap 2006 24,9 49,7 21,6 3,0 0,3 0,5 366 2007 19,0 47,1 26,8 5,3 1,3 0,5 399 2008 23,4 45,6 24,6 4,9 1,0 0,5 406 2009 26,1 45,4 23,1 4,3 0,7 0,4 445 2010 24,9 46,9 20,3 5,7 0,9 1,3 458 2011 24,3 48,7 22,0 3,3 0,9 0,9 460 Endring 06-11 -0,6-1,0 0,4 0,3 0,6 0,4 94 Endring 10-11 -0,6 1,8 1,7-2,4 0,0-0,4 2 16

Universitetet i Agder 2006 18,9 57,3 18,9 3,8 0,5 0,5 185 2007 23,6 47,6 23,1 4,0 0,9 0,9 225 2008 20,5 45,0 23,0 10,0 1,5 0,0 200 2009 29,3 46,1 20,3 3,9 0,4 0,0 232 2010 21,5 44,0 24,2 6,8 2,0 1,4 293 2011 29,4 39,0 22,0 7,3 1,6 1,6 313 Endring 06-11 10,5-18,3 3,1 3,5 1,1 1,1 128 Endring 10-11 7,9-5,0-2,2 0,5-0,4 0,2 20 Universitetet i Bergen 2006 28,7 44,6 18 6,9 1,6 0,2 835 2007 24,7 43,5 24,5 5,8 1,1 0,3 1010 2008 24,1 43,2 25,3 4,9 1,4 1,1 1088 2009 29,9 38,6 22,9 5,8 1,2 1,5 1043 2010 29,2 40,2 23,8 4,7 1,1 0,9 1054 2011 24,6 43,5 24,4 5,7 1,5 0,4 1090 Endring 06-11 -4,1-1,1 6,4-1,2-0,1 0,2 255 Endring 10-11 -4,6 3,3 0,6 1,0 0,4-0,5 36 Universitetet i Nordland 2006 34,7 38,8 21,4 4,1 0,0 1,0 98 2007 34,1 36,3 22,0 2,7 0,0 4,9 182 2008 16,8 43,8 26,3 8,0 0,0 5,1 137 2009 27,5 37,6 23,8 6,9 3,2 1,1 189 2010 31,2 40,7 22,1 4,0 2,0 0,0 253 2011 16,5 39,4 31,5 7,9 2,8 2,0 254 Endring 06-11 -17,6 3,1 9,5 5,2 2,8-2,9 156 Endring 10-11 -14,7-1,3 9,4 3,9 0,8 2,0 1 Universitetet i Oslo 2006 24,6 42,6 24,6 6,0 1,1 1,1 1356 2007 26,1 40,1 24,9 5,9 2,0 1,0 1657 2008 26,5 38,2 25,7 7,5 1,1 0,9 2002 2009 27,0 39,3 24,7 6,4 1,5 1,2 2128 2010 26,6 40,8 23,9 6,2 1,5 1,0 2226 2011 26,5 41,1 23,7 6,3 1,2 1,2 2219 Endring 06-11 1,9-1,5-0,9 0,3 0,1 0,1 863 Endring 10-11 -0,1 0,3-0,2 0,1-0,3 0,2-7 Universitetet i Stavanger 2006 20,9 45,2 22,6 7,8 2,2 1,3 230 2007 19,8 44,5 23,6 8,7 1,1 2,3 263 2008 19,6 45,9 24,4 6,3 2,2 1,5 270 2009 21,9 48,4 22,8 6,0 0,0 0,9 351 2010 25,1 47,7 20,9 4,3 1,5 0,5 398 2011 21,3 41,5 27,1 7,1 1,6 1,4 506 Endring 06-11 0,4-3,7 4,5-0,7-0,6 0,1 276 Endring 10-11 -3,8-6,2 6,2 2,8 0,1 0,9 108 17

Universitetet i Tromsø 2006 19,6 46,5 27,9 4,1 1,3 0,5 387 2007 20,1 38,7 31,4 6,3 2,7 0,8 478 2008 18,1 41,8 26,6 10,8 0,9 1,8 443 2009 20,3 36,7 28,0 10,3 2,7 2,1 439 2010 21,8 36,4 26,5 9,9 3,1 2,3 486 2011 20,1 40,0 28,4 7,6 1,1 2,8 458 Endring 06-11 0,5-6,5 0,5 3,5-0,2 2,3 71 Endring 10-11 -1,7 3,6 1,9-2,3-2,0 0,5-28 3. Statlige høgskoler % A B C D E F Totalt 2006 25,4 43,3 21,9 6,8 1,3 1,1 456 2007 25,8 41,2 21,9 7 1,9 2,2 726 2008 19,1 41,7 27,6 8,4 1,3 1,9 786 2009 23,1 38,8 26,7 7,7 2,3 1,4 925 2010 20,5 37,2 29,5 9,8 3,3 2,1 1195 2011 20,5 38,3 28,5 9,0 2,1 1,7 1193 Endring 06-11 -4,9-5,0 6,6 2,2 0,8 0,6 737 Endring 10-11 0,0 1,1-1,0-0,8-1,2-0,4-2 Høgskolen i Akershus 2006 25,0 41,7 16,7 16,7 0,0 0,0 12 2007 25,0 38,3 28,3 1,7 5,0 1,7 60 2008 20,7 41,4 34,5 1,7 0,0 1,7 58 2009 24,0 46,0 18,0 2,0 10,0 0,0 50 2010 17,1 39,5 26,3 11,8 1,3 3,9 76 2011 22,4 31,6 28,9 11,8 5,3 0,0 76 Endring 06-11 -2,6-10,1 12,2-4,9 5,3 0,0 64 Endring 10-11 5,3-7,9 2,6 0,0 4,0-3,9 0 Høgskolen i Bergen 2006 * * * * * * 4 2007 25,0 43,8 25,0 6,3 0,0 0,0 16 2008 0,0 50,0 16,7 33,3 0,0 0,0 6 2009 20,6 41,2 29,4 5,9 0,0 2,9 34 2010 5,9 52,9 29,4 11,8 0,0 0,0 17 2011 15,4 46,2 27,7 9,2 1,5 0,0 65 Endring 06-11 -9,6 2,4 2,7 2,9 1,5 0,0 61 Endring 10-11 9,5-6,7-1,7-2,6 1,5 0,0 48 Høgskolen i Buskerud 2006 23,1 53,8 15,4 0,0 0,0 0,0 13 2007 18,4 52,6 7,9 10,5 10,5 0,0 38 2008 26,5 44,1 23,5 5,9 0,0 0,0 34 2009 32,5 35 25 7,5 0,0 0,0 40 2010 37,7 31,2 20,8 7,8 0,0 0,0 77 2011 37,9 33,3 24,1 3,4 1,1 0,0 87 18

Endring 06-11 14,8-20,5 8,7 3,4 1,1 0,0 74 Endring 10-11 0,2 2,1 3,3-4,4 1,1-2,6 10 Høgskolen i Finnmark 2006 * * * * * * 3 2007 * * * * * * 2 2008 0,0 33,3 55,6 0,0 0,0 11,1 9 2009 5,9 64,7 11,8 17,6 0,0 0,0 17 2010 8,3 25,0 41,7 25,0 0,0 0,0 12 2011 11,1 33,3 44,4 11,1 0,0 0,0 9 Endring 08-11 11,1 0,0-11,2 11,1 0,0-11,1 0 Endring 10-11 2,8 8,3 2,7-13,9 0,0 0,0-3 Høgskolen i Gjøvik 2006 26,7 33,3 16,7 16,7 3,3 3,3 30 2007 20,0 32,7 21,8 20,0 0,0 5,5 55 2008 23,5 35,3 29,4 11,8 0,0 0,0 17 2009 23,8 19,0 42,9 9,5 0,0 4,8 21 2010 23,2 41,1 25,0 8,9 0,0 1,8 56 2011 11,9 45,2 31,0 3,4 1,1 0,0 84 Endring 06-11 -14,8 11,9 14,3-13,3-2,2-3,3 54 Endring 10-11 -11,3 4,1 6,0-5,5 1,1-1,8 28 Høgskolen i Harstad 2011 70,0 0,0 10,0 20,0 0,0 0,0 10 Høgskolen i Hedmark 2006 2007 8,3 33,3 33,3 16,7 0,0 8,3 12 2008 22,2 44,4 22,2 11,1 0,0 0,0 18 2009 12,2 29,3 39,0 14,6 2,4 2,4 41 2010 13,0 41,3 37,0 6,5 2,2 0,0 46 2011 22,2 36,7 25,6 8,9 2,2 4,4 90 Endring 06-11 13,9 3,4-7,7-7,8 2,2-3,9 78 Endring 10-11 9,2-4,6-11,4 2,4 0,0 4,4 44 Høgskolen i Lillehammer 2006 16,7 50,0 27,8 0,0 5,6 0,0 18 2007 11,8 47,1 23,5 17,6 0,0 0,0 17 2008 9,1 27,3 33,3 24,2 3,0 3,0 33 2009 13,3 35,0 35,0 13,3 0,0 3,3 60 2010 9,5 31,7 38,1 12,7 3,2 4,8 63 2011 7,1 39,3 36,9 9,5 3,6 3,6 84 Endring 06-11 -9,6-10,7 9,1 9,5-2,0 3,6 66 Endring 10-11 -2,4 7,6-1,2-3,2 0,4-1,2 21 Høgskolen i Narvik 2006 23,1 34,6 26,9 11,5 3,8 0,0 26 2007 25,0 25,0 35,0 5,0 10,0 0,0 20 2008 10,9 32,6 23,9 17,4 8,7 6,5 46 19

2009 7,1 39,3 32,1 10,7 10,7 0,0 28 2010 11,6 30,2 25,6 18,6 11,6 2,3 43 2011 15,0 27,5 35,0 17,5 0,0 5,0 40 Endring 06-11 -8,1-7,1 8,1 6,0-3,8 5,0 14 Endring 10-11 3,4-2,7 9,4-1,1-11,6 2,7-3 Høgskolen i Nesna 2006 2007 2008 0,0 40,0 60,0 0,0 0,0 0,0 5 2009 2010 28,6 42,9 0,0 28,6 0,0 0,0 7 2011 16,7 0,0 83,3 0,0 0,0 0,0 6 Endring 08-11 16,7-40,0 23,3 0,0 0,0 0,0 1 Endring 10-11 -11,9-42,9 83,3-28,6 0,0 0,0-1 Høgskolen i Nord Trøndelag 2006 * * * * * * 3 2007 16,7 50,0 33,3 0,0 0,0 0,0 6 2008 57,1 42,9 0,0 0,0 0,0 0,0 7 2009 63,6 18,2 9,1 9,1 0,0 0,0 11 2010 22,2 11,1 55,6 11,1 0,0 0,0 9 2011 8,3 54,2 29,2 8,3 0,0 0,0 24 Endring 07-11 -8,4 4,2-4,1 8,3 0,0 0,0 18 Endring 10-11 -13,9 43,1-26,4-2,8 0,0 0,0 15 Høgskolen i Oslo 2006 38,2 29,4 23,5 8,8 0,0 0,0 34 2007 17,6 49,5 22,0 8,8 2,2 0,0 91 2008 17,2 41,4 28,3 9,1 2,0 2,0 99 2009 22,3 36,4 28,9 8,3 2,5 1,7 121 2010 10,7 29,8 47,8 15,7 9,0 2,8 178 2011 18,1 36,2 29,8 11,7 2,1 2,1 188 Endring 06-11 -20,1 6,8 6,3 2,9 2,1 2,1 154 Endring 10-11 7,4 6,4-18,0-4,0-6,9-0,7 10 Høgskulen i Sogn og Fjordane 2006 12,5 37,5 50,0 0,0 0,0 0,0 8 2007 * * * * * * 3 2008 9,1 40,9 45,5 4,5 0,0 0,0 22 2009 * * * * * * 3 2010 18,2 45,5 18,2 18,2 0,0 0,0 11 2011 14,3 71,4 14,3 0,0 0,0 0,0 7 Endring 06-11 1,8 33,9-35,7 0,0 0,0 0,0-1 Endring 10-11 -3,9 25,9-3,9-18,2 0,0 0,0-4 Høgskolen Stord/Haugesund 2006 2007 20

2008 0,0 33,3 66,7 0,0 0,0 0,0 6 2009 7,7 30,8 38,5 15,4 0,0 7,7 13 2010 10,0 30,0 50,0 10,0 0,0 0,0 10 2011 0,0 54,5 31,8 0,0 0,0 0,0 8 Endring 06-11 0,0 21,2-34,9 0,0 0,0 0,0 2 Endring 10-11 -10,0 24,5-18,2-10,0 0,0 0,0-2 Høgsk. i Sør- Trøndelag 2006 23,4 57,4 14,9 4,3 0,0 0,0 47 2007 25,0 50,0 20,8 4,2 0,0 0,0 48 2008 18,4 61,2 12,2 8,2 0,0 0,0 49 2009 35,8 45,3 17,0 0,0 0,0 1,9 53 2010 49,0 38,8 12,2 0,0 0,0 0,0 49 2011 40,4 38,5 18,3 2,9 0,0 0,0 104 Endring 06-11 17,0-18,9 3,4-1,4 0,0 0,0 57 Endring 10-11 -8,6-0,3 6,1 2,9 0,0 0,0 55 Høgskolen i Telemark 2006 16,0 48,0 26,7 6,7 1,3 1,3 75 2007 25,9 51,9 14,8 7,4 0,0 0,0 54 2008 26,8 41,5 24,4 7,3 0,0 0,0 82 2009 21,4 36,9 35,7 3,6 1,2 1,2 84 2010 10,5 43,9 32,5 5,3 1,8 6,1 114 2011 14,0 45,5 29,8 5,8 5,0 0,0 121 Endring 07-11 -11,9-6,4 15,0-1,6 5,0 0,0 67 Endring 10-11 3,5 1,6-2,7 0,5 3,2-6,1 7 Høgskolen i Vestfold 2006 2007 36,4 63,6 0,0 0,0 0,0 0,0 11 2008 20,6 55,9 20,6 2,9 0,0 0,0 34 2009 8,3 66,7 20,8 4,2 0,0 0,0 24 2010 18,0 39,3 24,6 14,8 1,6 1,6 61 2011 30,0 35,0 16,7 8,3 1,7 8,3 60 Endring 07-11 -6,4-28,6 16,7 8,3 1,7 8,3 49 Endring 10-11 12,0-4,3-7,9-6,5 0,1 6,7-1 Høgskulen i Volda 2006 20,0 46,7 16,7 13,3 0,0 3,3 29 2007 3,4 34,5 37,9 17,2 3,4 3,4 29 2008 15,8 42,1 28,9 10,5 2,6 0,0 38 2009 10,0 33,3 43,3 13,3 0,0 0,0 30 2010 16,7 36,7 26,7 10,0 10,0 0,0 30 2011 7,3 29,1 43,6 20,0 0,0 0,0 55 Endring 06-11 -12,7-17,6 26,9 6,7 0,0-3,3 26 Endring 10-11 -9,4-7,6 16,9 10,0-10,0 0,0 25 21

22 Høgskolen i Østfold 2006 31,6 42,1 21,1 5,3 0,0 0,0 19 2007 34,6 53,8 11,5 0,0 0,0 0,0 26 2008 14,3 42,9 38,1 0,0 4,8 0,0 21 2009 15,2 48,5 21,2 12,1 3,0 0,0 33 2010 22,2 40,7 18,5 14,8 0,0 3,7 27 2011 28,3 41,5 20,8 3,8 3,8 1,9 53 Endring 06-11 -3,3-0,6-0,3-1,5 3,8 1,9 27 Endring 10-11 6,1 0,8 2,3-11,0 3,8-1,8 26 Høgskolen i Ålesund 2006 2007 2008 2009 2010 0,0 20,0 30,0 40,0 10,0 0,0 10 2011 0,0 54,5 31,8 9,1 4,5 0,0 22 Endring 10-11 0,0 34,5 1,8-30,9-5,5 0,0 12 4. Statlige vitenskapelige høgskoler % A B C D E F Antall 2006 37,3 48,6 12,0 1,8 0,4 0,0 276 2007 43,2 42,1 12,1 2,4 0,4 0,0 340 2008 41,0 41,2 14,3 1,9 1,0 0,7 420 2009 39,3 43,8 13,9 2,1 0,2 0,8 534 2010 41,0 44,5 11,5 1,9 0,8 0,3 593 2011 37,5 41,1 16,9 3,6 0,5 0,3 744 Endring 06-11 0,2-7,4 5,0 1,8 0,2 0,3 468 Endring 10-11 -3,5-3,4 5,4 1,7-0,3 0,0 151 Høgskolen i Molde 2006 24,3 43,2 24,3 2,7 5,4 0,0 37 2007 37,5 28,6 21,4 7,1 3,6 1,8 56 2008 30,8 30,8 29,2 7,7 1,5 0,0 65 2009 37,0 39,7 13,7 6,8 1,4 1,4 73 2010 17,4 39,1 28,3 8,7 4,3 2,2 46 2011 31,3 41,7 25,0 2,1 0,0 0,0 48 Endring 06-11 7,0-1,5 0,7-0,6-5,4 0,0 11 Endring 10-11 13,9 2,6-3,3-6,6-4,3-2,2 2 Norges handelshøyskole 2006 43,1 48,2 6,2 2,1 0,5 0,0 195 2007 49,2 38,1 11,0 1,7 0,4 0,0 236 2008 46,9 41,1 11,0 0,3 0,3 0,3 292 2009 42,7 43,0 12,9 1,3 0,0 0,2 398 2010 43,2 46,7 8,4 1,1 0,6 0,0 463 2011 41,3 40,8 14,7 2,7 0,3 0,2 591 Endring 06-11 -1,8-7,4 8,5 0,6-0,2 0,2 396 Endring 10-11 -1,9-5,9 6,3 1,6-0,3 0,2 128

23 Norges idrettshøgskole 2006 21,4 57,1 21,4 0,0 0,0 0,0 28 2007 35,7 44,3 14,3 5,7 0,0 0,0 70 2008 28,9 38,2 21,1 6,6 3,9 1,3 76 2009 28,8 45,5 19,7 4,5 1,5 0,0 66 2010 30,9 33,8 26,5 5,9 1,5 1,5 68 2011 19,8 44,0 25,3 9,9 1,1 0,0 91 Endring 06-11 -1,6-13,1 3,9 9,9 1,1 0,0 63 Endring 10-11 -11,1 10,2-1,2 4,0-0,4-1,5 23 Norges musikkhøgskole 2006 24,5 45,3 28,3 1,9 0,0 0,0 53 2007 17,6 64,7 14,7 0,0 2,9 0,0 34 2008 27,7 44,7 21,3 4,3 0,0 2,1 47 2009 35,1 49,1 8,8 1,8 0,0 5,3 57 2010 38,6 38,6 17,5 1,8 1,8 1,8 57 2011 14,3 35,7 28,6 7,1 7,1 7,1 14 Endring 06-11 -10,2-9,6 0,3 5,2 7,1 7,1-39 Endring 10-11 -24,3-2,9 11,1 5,3 5,3 5,3-43 Norges veterinærhøgskole 2006 2007 2008 0,0 60,0 40,0 0,0 0,0 0,0 5 2009 7,7 38,5 38,5 15,4 0,0 0,0 13 2010 0,0 60,0 20,0 20,0 0,0 0,0 5 2011 Endring 08-10 0,0 0,0-20,0 20,0 0,0 0,0 0,0 Endring 09-10 -7,7 21,5-18,5 4,6 0,0 0,0-8 5. Private institusjoner % A B C D E F Antall 2006 42,0 32,0 20,6 3,6 0,5 1,3 388 2007 37,8 40,3 17,9 3,2 0,0 0,8 479 2008 44,9 35,1 17,1 1,7 0,8 0,4 492 2009 40,7 41,3 13,6 3,8 0,3 0,3 610 2010 39,4 39,3 16,6 3,1 1,4 0,2 578 2011 34,9 40,0 21,0 2,7 1,1 0,3 705 Endring 06-11 -7,1 8,0 0,4-0,9 0,6-1,0 317 Endring 10-11 -4,6 0,7 4,4-0,4-0,2 0,1 127

Det teologiske menighetsfakultet 2006 29,7 37,5 28,1 3,1 1,6 0,0 64 2007 19,6 44,6 28,6 5,4 0,0 1,8 56 2008 36,5 38,5 23,1 0,0 1,9 0,0 52 2009 26,2 40,5 28,6 4,8 0,0 0,0 42 2010 32,1 41,5 18,9 5,7 1,9 0,0 53 2011 34,3 43,3 17,9 3,0 1,5 0,0 67 Endring 06-11 4,6 5,8-10,2-0,1-0,1 0,0 3 Endring 10-11 2,2 1,8-1,0-2,7-0,4 0,0 14 Diakonhjemmet høyskole, Oslo 2006 21,1 42,1 31,6 5,3 0,0 0,0 19 2007 28,8 40,7 27,1 3,4 0,0 0,0 59 2008 23,7 36,8 31,6 2,6 5,3 0,0 38 2009 30,4 26,1 28,3 13,0 2,2 0,0 46 2010 42,1 40,7 10,8 1,8 0,2 4,3 57 2011 20,2 40,5 32,1 4,8 2,4 0,0 84 Endring 06-11 -0,9-1,6 0,5-0,5 2,4 0,0 65 Endring 10-11 -21,9-0,2 21,3 3,0 2,2-4,3 27 Handelshøyskolen, BI 2006 50,4 28,8 16,3 3,0 0,0 1,5 264 2007 44,4 38,5 13,9 2,4 0,0 0,8 338 2008 48,9 35,1 14,1 1,1 0,3 0,5 384 2009 44,6 42,2 10,0 2,6 0,2 0,4 469 2010 45,6 38,2 12,9 1,9 1,2 0,2 419 2011 39,3 40,3 18,0 2,0 0,2 0,2 489 Endring 06-11 -11,1 11,5 1,7-1,0 0,2-1,3 225 Endring 10-11 -6,3 2,1 5,1 0,1-1,0 0,0 70 Misjonshøgskolen i Stavanger 2006 25,9 44,4 18,5 7,4 3,7 0,0 27 2007 14,3 64,3 21,4 0,0 0,0 0,0 14 2008 38,5 15,4 23,1 23,1 0,0 0,0 13 2009 25,0 46,4 25,0 3,6 0,0 0,0 28 2010 18,2 50,0 27,3 4,5 0,0 0,0 22 2011 21,2 39,4 30,3 3,0 6,1 0,0 33 Endring 06-11 -4,7-5,0 11,8-4,4 2,4 0,0 6 Endring 10-11 3,0-10,6 3,0-1,5 6,1 0,0 11 Norsk lærerakademi 2006 0,0 28,6 57,1 7,1 0,0 7,1 14 2007 16,7 41,7 33,3 16,7 0,0 0,0 12 2008 0,0 40,0 60,0 0,0 0,0 0,0 5 2009 28,0 48,0 16,0 8,0 0,0 0,0 25 2010 33,3 44,4 18,5 3,7 0,0 0,0 27 2011 21,9 28,1 34,4 6,3 6,3 3,1 32 Endring 06-11 21,9-0,5-22,7-0,8 6,3-4,0 18 Endring 10-11 -11,4-16,3 15,9 2,6 6,3 3,1 5 24

25 6. Kunsthøgskolen i Oslo % A B C D E F Totalt 2006 2007 10,0 20,0 10,0 40,0 10,0 10,0 10 2008 21,4 42,8 21,4 7,1 7,1 0,0 14 2009 14,3 52,4 23,8 9,5 0,0 0,0 21 2010 25,0 8,3 50,0 16,7 0,0 0,0 12 2011 14,3 28,6 28,6 21,4 7,1 0,0 14 Endring 06-11 4,3 8,6 18,6-18,6-2,9-10,0 4 Endring 10-11 -10,7 20,3-21,4 4,7 7,1 0,0 2