Forvaltning av hjortebestand 2013-2017 Utmarksavdelinga Vestskog Arve Aarhus
Forvaltning av hjortebestand 2013-2017 Bruke kunnskap og kartfeste hjorten sin områdebruk årsleveområde Leggje til rette for utarbeiding av bestandsplan Legge til rette for etablering av bestandsplanområde Følgje etableringane opp etter oppstart
Klarer vi å tenke nytt i forvaltninga som tar hensyn til hjortens arealbruk??
Forskrifta Endra i 2012 Felles forvaltning for område som har felles bestand Kommunar skal samarbeide Felles målsetjingar etc etc Grunneigarsamarbeid Bestandsplan Ikkje lenger krav om eit vald for å få ein bestandsplan Fleire vald kan samarbeide om felles bestandsplan
Kunnskap Viltforvaltninga skal bruke kunnskap Det finns kunnskap Områdebruk Bestandsstatus Fellingstal Sett hjort Med mer med mer Treng alltid meir kunnskap Men me brukar alltid den kunnskapen me har
Forvalting av hjortebestand 2013-2017 1. Fase/mål Kva er naturlege grenser for bestandane???? www.sfj.no
2. Fase/mål Etablere nye forvaltingsorgan for kvar bestand Når bestandsplanområda er definert, presentert og akseptert, skal forvaltningseiningar etablerast etter forskriftskrava. Dvs.: Etablere samarbeidsavtale mellom vald som ynskjer å påverke bestandsutviklinga i området. Vedtekter som regulerer samarbeidet må til og skriftlege tilslutningar (jfr forskriftskrava) Viktig å merkje seg at forskriftene ikkje krev at alle grunneigarar treng å vera med. Det vil framleis vera mogleg å få retta tildeling frå kommunen, og å ikkje delta aktivt i forvaltningsarbeid. www.sfj.no
3. Fase/mål Bestandsplanar Når forvaltingsorgana er etablert skal det utarbeidast bestandsplanar med status for hjorten, mål, strategi www.sfj.no for avskyting og eventuelt andre fellestiltak.
Kven har ansvar for kva Valda består som dei er i dag Valda har alt juridisk ansvar Styret for bestandsplanområdet har ingen juridiske rettar i høve til valda Styret skal setje saman tal og ha oversikt over hjortebestanden for området totalt sett Styret utarbeider og følgjer opp bestandsplanen Valda som er tilslutta samarbeidet tek ansvar for å gjennomføre tiltaka i bestandsplanen Valda som ikke er tilslutta får løyve av kommunen som før
Evaluering og rullering Organisering av samarbeid Oppsummering av status Definering av mål Utforming av tiltak Gjennomføring og kontroll Eventuell justering undervegs Bestandsplanlegging
Erfaringar Pr mai 2016 hadde halvparten av dei kartfesta områda søkt godkjenning for bestandsplan Resten blir søkt til mai 2017 eller blir jobba fram til innsøkning i 2018 Oppslutninga varierer Førstegongsinnmeldingar til deltaking frå 25% til 97% av arealet sonene Oppslutninga aukar etter etablering Fleire vald melder seg inn etterkvart
Erfaringar Dette er nytt Ukjent, utrygt, endring stor endring Det krever noko av oss For kommunane jfr gårsdagens føredrag For valda/grunneigarane å skulle samarbeide over store område nabokommunar, nabofylke
Erfaringar Det er eit utfordring at alle ikkje treng vera med Det følest utrygt og udemokratisk Det er ein stor fordel at alle ikkje treng vera med Fordi me slepp å bruka tid på å overbevisa dei som ikkje vil til å vera med i noko dei ikkje treng Bestandsplan er for dei som vil nå Dei valda som er klare seinare skal få bli med når dei er klare Det er viktig å komme i gong
Erfaringar Bestandsplanen er robust fagleg Uavhenging av deltakarvald og oppslutning Ingen har krav til å få godkjent Kommunane kan godkjenne hvis fagleg bra Virkninga av planen måloppnåinga er størst nå mange er med Men hugs at måloppnåing er summen av bestandsplan og årleg tildeling frå kommunen til vald som ikkje har plan
Viltforvaltning er bestandsplan Det er for oss å sjå inn i hjortebestandane Prøva å finna ut av Prøva å styra bestandsutviklinga til felles mål Begynna å jobba i lag i område med felles bestand Prøva kan godt feila prøva igjen bli betre
Evaluering og rullering Organisering av samarbeid Oppsummering av status Definering av mål Utforming av tiltak Gjennomføring og kontroll Eventuell justering undervegs Bestandsplanlegging