Status og utfordringar i den kommunale hjorteviltforvaltninga i Hordaland

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Status og utfordringar i den kommunale hjorteviltforvaltninga i Hordaland"

Stefan Aune
6 år siden
Visninger:

1 Status og utfordringar i den kommunale hjorteviltforvaltninga i Hordaland FoU ansvarleg Stein Joar Hegland Norsk Hjortesenter

Spørjeundersøkinga 23 av 26 kommunar svarte på om lag

kommunen b) Om organisering av hjorteviltforvaltninga

hjorteforvaltning d) Datainnsamling og registrering av

2 Spørjeundersøkinga 23 av 26 kommunar svarte på om lag 50 spørsmål om a) Generelt om hjorteviltforvaltninga i kommunen b) Om organisering av hjorteviltforvaltninga c) Kommunale planar og målsetnader for hjorteforvaltning d) Datainnsamling og registrering av hjortedata e)vurdering av hjorten i forhold til andre arealbruksinteresser

3 Avskytinga: tettheit Felte dyr Fylkessnitt: Fjaler (2.18) 1.46dyr/km Gaular (2.61) Flora (1.55) 2 Stryn (1.62) Bremanger (1.26) Gloppen (1.48) Høyanger (1.77) Eid (1.67) Askvoll (2.38) Gulen (1.17) Naustdal(2.35) Sogndal (1.26) Hyllestad (2.02) Luster (0.79) Jølster (2.12) Førde (1.28) Balestrand (1.88) Lærdal (1.33) Vik (1.22) Selje (1.21) Vågsøy (1.48) Hornindal (1.92) Solund (0.91) Aurland (0.52) Leikanger (0.88) Årdal (0.46) Teljande areal (Km2) Mange store hjortekommunar, men største feller om lag 10 gonger så mange dyr som minste Fellingsprosent 2009 var 80%, men 2011 var nede i 68%

4 Avskyting: organisering Gjennomsnitt/frekvens av kommunar 100% 75% 50% 25% 0% Fellingsprosent Vald med bestandsplan Areal dekka av bestandsplan Jo større areal dekka av bestandsplanar jo høgare fellingsprosent og lågare vaksendel i fellinga

5 Om viltforvaltaren 100% Gjennomsnitt/frekvens av kommunar 75% 50% 25% 0% Stillingsprosent viltforvaltning Kvinnedel viltforvaltar Viltforvaltar med jegerbakgrunn Viltforvaltar med landbruksutdanning Stillingsprosent om lag på landsgjennomsnittet Viltforvaltarar er knytt til landbrukskontoret Få jobbar for fleire kommunar: skil seg litt frå nabofylka

6 Bruk av viltfondsmidlar 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % urangert viktigast Ettersøk av skada vilt Merkeprosjekt Org.adm. bestandsplanområde Informasjonsarbeid Førebyggande tiltak Fagrapportar Anna Rangert bruk av viltfond Gjennomsnittleg viltfond var på 227 tusen (totalt 5 mill) med årleg inntekt på 137 tusen (totalt 3 mill) Bruken liknar på nabofylka, men svara indikerer noko «breiare» bruk

7 Fondsstyring Rangert bruk av viltfond 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % urangert viktigast Plan/retningsliner Enkeltvedtak Viltforvaltar m/delegasjon Søknadsmengd Årleg budsjett Anna Fleire kommunar som driv fondsstyring etter plan/retningsliner enn dei som har plan/retningsliner for hjorteforvaltninga? Store summar: bør vera både ein grundig fagleg og lokaldemokratisk prosess rundt bruken av midlane?!

8 Plan og målsetnader 100 % av kommunar Kommunal plan Bestandsutvikling Datainnsamling Konfliktreduksjon Næringsutvikling Få kommunar med kommunal plan samanlikna med t.d. Hordaland (70%), men fleire hadde under utarbeiding 55% ønska reduksjon og resten ønska stabilisering av bestand

9 Arealplanarbeidet 100% Prosentdel av viltforvaltarar 75% 50% 25% 0% Deltek i arealplanarbeid Innspel til arealplanar Innspel til einskildsakar som påverkar vilt Anna Hjorten nyttar heile landskapet, men kven i forvaltninga skal ha eit landskapsperspektiv og ikkje berre sektorperspektiv? Lågare deltaking i arealplanarbeid i Sogn & Fjordane enn i Hordaland

10 Datainnsamling 100% 75% Prosentdel kommunar 50% 25% 0% Sett-hjort Vårteljing Slaktevekter Hjorteviltregisteret Innleveringsprosent sett hjort på 82.5% 78% seier dei nyttar sett hjort aktivt i forvaltninga

11 Hjorteviltregisteret 100% Prosent av kommunar 75% 50% 25% 0% Sett-hjort Irregulær avgang Jaktmateriale Fellingsløyve/- rapportar Meir brukt enn i nabofylka Etterbruk: litt over 50% evaluerer bestandsutviklinga

12 Arealbrukskonfliktar 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Engskader Påkøyrsler Skogskader Skader på fôrlager Fruktskader Anna Biomangfald Prosent av kommunar Omlag same bilete i alle tre store hjortefylka (viktigast)

13 .meir om arealbrukskonfliktar 100% 75% Prosentdel kommunar 50% 25% 0% Moderat konfliktnivå Geografisk avgrensa Lite tidbruk på konflikthandtreing Litt for stor bestand Same bilete i alle tre fylka: geografisk avgrensa konflikter som det blir brukt lite tid og ressursar på å gjera noko med.

14 Årsak til konfliktar Bøndene passar dårlegare på avlingane sine enn før Hjortegjerder vert generelt dårleg skjøtta Skogeigarane skjøttar skogen sin mindre enn før Det er mindre beitedyr på innmarksbeite enn før Moderne driftsformer gjer innmarka meir attraktiv for hjort Trafikkmengda har auka kraftig dei siste åra Vegplanlegginga har ikkje teke omsyn til hjorteviltet Einig Ueinig Veit ikkje Skjøtselen av vegkantane er for dårleg Avbøtande tiltak langs veg manglar Beitegrunnlaget er for lite i forhold til bestanden sin storleik lokalt Fåtalet av dei som vert utsett for eit "hjorteproblem" gjer noko aktivt for å løyse problemet sjølv Hjortetettleiken er for stor 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fleire er ueinige med påstandane her enn i Hordaland Generelt meir ueinigheit rundt påstandar om landbruk

15 Råd frå Norsk Hjortesenter Intensivera bestandplanorganisering Bestandsplanområde har betre avskytingsprofil Viktig med store nok bestandsplanområde! Planarbeid i fokus Kommunal temaplan som fleksibelt råmeverk demokratisk prosess og samarbeid med grunneigarar Arealplanar også viktige!

16 Råd frå Norsk Hjortesenter Evaluera og tenka gjennom kommunen sine målsetnader Ønskjer ein bestandsreduksjon fordi: Uløyselege arealbrukskonfliktar? For lite tid og ressursar til å løyse konfliktar? Beitegrunnlaget for lite? Aktiv haldning til konfliktreduserande tiltak Bruk viltfondet Bruk tid Bruk kompetansen Viltfondet er ein viktig del av det lokale handlingsrommet: skap lokalpolitisk engasjement rundt dette!

Like dokumenter

Kommune BARNEBØKER Tilvekst Avgang Totalbestand - barnebøker Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Askvoll

Kommune BARNEBØKER Tilvekst Avgang Totalbestand - barnebøker Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Askvoll 75 346 421 7 49 56 1 595 9 765 11 360 Aurland 40 149 189 2 4 6 1 599 7 984 9 583