Vedtatt av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo på Sundvollen den 31. august 2014. Politisk plattform 2014-15 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 Studentparlamentet ved representerer om lag 27 000 studenter. Politisk plattform er vårt øverste politiske dokument, med vår visjon for UiO og høyere utdanning. UiO er Norges største universitet og en viktig samfunnsaktør. Utdanning og forskning skal komme både individ og samfunn til gode. Studentene er en viktig ressurs for samfunnet og de representerer fremtidens idéer, holdninger og løsninger. 1.0 Vårt universitet Studentparlamentet ønsker seg et universitet bygget på prinsippene om lik rett til utdanning, akademisk frihet og kollegialitet. UiO skal være et breddeuniversitet med fremragende undervisning, forskning og formidling, hvor koblingen mellom de tre er tett. For å sikre et sterkt og levende universitetsdemokrati er åpenhet og transparens en forutsetning. 1.1 Grunnverdier Lik rett til utdanning er grunnfjellet i det norske utdanningssystemet. Høyere utdanning skal ikke være et privilegium for de få, men et gode for både samfunnet som helhet og den enkelte, uavhengig av sosial, økonomisk, etnisk og nasjonal bakgrunn. Studentparlamentet definerer all kunnskap produsert ved UiO som et felles, allment gode som tilhører oss alle. Gratisprinsippet er en avgjørende del av velferdsstaten og er det fremste midlet for å oppnå prinsippet om lik rett til utdanning. Mennesker med ulike bakgrunner tenker annerledes og har forskjellige ideer om hvordan vi skal løse våre felles utfordringer. UiO skal være et universitet åpent for alle, hvor vi sammen finner løsninger på fremtidens utfordringer. Akademisk frihet omfatter både rettigheter og plikter for institusjonen, vitenskapelig ansatte og studenter. Dette innebærer blant annet retten til fritt å velge tema, metode, kilder, konklusjoner fra forskningen og kanal for publisering, uten inngripen fra høyere hold. Universitetet skal sikre og verne om den akademiske friheten, både for de vitenskapelige ansatte og studentene. Kollegialitet innebærer at vitenskapelig ansatte, stipendiater og studenter er på lik linje en del av et fellesskap bygd på universitetets mål og verdier. Dette forutsetter kort avstand mellom vitenskapelige ansatte og studenter, slik at gjensidige forutsetninger til hverandre faktisk er realiserbare. 1.2 Studentmedvirkning Aktiv studentmedvirkning er viktig for universitetsdemokratiet fordi det er studentene som er nærmest utdanningen og representerer ulike perspektiver. Derfor bør lovens krav om 20 % studentrepresentasjon være et minimumskrav for at UiO skal være et ledende europeisk universitet også når det kommer til studentrepresentasjon. Studentparlamentet mener at det også lokalt skal tilstrebes en kjønnsbalanse i utvalg og råd. Opplæring er essensielt for at studentmedvirkning skal fungere på sitt beste, og Studentparlamentet mener at hvert fakultet har et ansvar og en plikt for å iverksette rutiner lokalt for å sikre gjennomføringen. Derfor skal det tilbys opplæring til alle nye medlemmer i styrer, komiteer og utvalg på universitetet. Organiseringen ved UiO vektlegger nærhetsmodellen. Det innebærer at saker skal løses nærest mulig der
Page 1 of 6 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 de oppstår. Dersom det er behov og ønskelig, skal Studentparlamentet bistå fag-, program- og studentutvalg med å løse saker lokalt. Foreningene ved UiO er en essensiell del av studentbevegelsen, og et viktig supplement til det faglige da de gir en arena hvor vitenskapelig ansatte og studenter kan møtes på likefot. UiO bør i større grad benytte seg av både kjellerforeningenes og Det norske studentersamfunns spesialkompetanse samt støtter opp om deres arbeid. 2.0 Utdanningskvalitet UiOs viktigste oppgave er å tilby fremragende utdanning. Universitetet skal gi sine studenter kunnskaper og ferdigheter de kan ta i bruk til å skape en bedre framtid, og legge til rette for at studentene utvikler faglig innsikt, kritisk sans og akademisk dannelse. 2.1 Undervisning UiO skal tilby forskningsbasert og aktuell undervisning, noe som innebærer at den aktuelle professor skal forske på og være nær temaet det undervises i. Undervisningsmetodene skal være varierte, og hvert fakultet har et ansvar for å videreutvikle eksisterende, lokale metoder samt være en drivkraft i utviklingen av nye. Den tette koblingen mellom undervisning og forskning er karakteristisk for akademia. Studenter helt fra bachelor-nivå burde derfor få muligheten til å bli involvert i pågående forskningsprosjekter. For å gjøre undervisningen forskningsnær er det avgjørende at faste vitenskapelige ansatte i minst mulig grad fritas fra undervisningen. I ansettelser av nye vitenskapelige ansatte mener Studentparlamentet at formidlingsevne i større grad burde vektlegges enn det gjøres idag, for eksempel ved gjennomføring av prøveforelesninger som en del av intervjuet. At denne formidlingsevnen både ivaretas og videreutvikles er essensielt og sikres gjennom å tilby et bredt spekter av pedagogiske kurs til alle vitenskapelige ansatte. Studentevalueringer i kombinasjon med kollegavurderinger er et grunnleggende verktøy i å sikre kontinuerlig kvalitetssikring av undervisningen. Varierte undervisnings- og evalueringsformer stimulerer studentenes kreativitet, kritiske sans, faglige engasjement og akademiske dannelse. UiO som Norges største universitet bør ligge i front når det kommer til innovasjon innenfor undervisnings- og evalueringsformer. Studentparlamentet mener også at slike nyvinninger og fremskritt må fremheves i større grad, enten gjennom en premiering eller et årlig, tverrfakultært seminar. Studentparlamentet mener at de gode løsningene og metodene kan finnes og utvikles lokalt på fakultets- og instituttnivå. Studentparlamentet mener at det lokalt kan tenkes bredere opp mot hvem og når man samarbeider med institusjoner og organisasjoner utenfor universitetet. Å tilstrebe en nærhet mellom fag og yrke burde være en prioritering for alle programmer ved UiO. 2.2 Vurdering Som hovedregel skal alle studenter automatisk få en skriftlig begrunnelse i StudentWeb når de får karakter på eksamen. Begrunnelsen skal være kvalitativ og individuell. Ved klage på eksamen skal UiO benytte blind omsensur og sikre studentenes anonymitet til en hver tid. Studentparlamentet ønsker økt bruk av varierte vurderingsformer, som mappevurdering, hjemmeeksamen og muntlig eksamen i tillegg til skoleeksamen. Der det er hensiktsmessig skal skoleeksamen og innlevering av hjemmeoppgaver gjennomføres heldigitalt, samtidig som man i overgangsfase burde tilby analog alternativer. Studentparlamentet vil ikke ha karakterer på medisin, odontologi, psykologi og klinisk ernæring. 2.3 Studieprogram Bachelorgrader fra UiO skal gi en selvstendig kompetanse som er relevant og samfunnsnyttig. UiO må gi studentene tilstrekkelig informasjon om studietilbudet, samt hvilken kompetanse man får etter endt
Page 2 of 6 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 utdanning. Alle bachelorgrader skal inneholde et større selvstendig arbeid som gir rom for fordypning og tettere kontakt med aktuell forskning innen faget. Tverrfaglige studieprogrammer må være forankret i et etablert tverrfaglig forskningsmiljø, ha en tydelig profil og inneholde flere tverrfaglige emner slik at de skiller seg klart fra andre studieprogrammer. Alle studier bør gi mulighet til å ta valgbare emner fra eget og andre fag. Ved å forstå flere fagtradisjoner vil eget fagområdes grenser og egenart tre tydeligere fram. Studentparlamentet mener karaktersnitt alene ikke er et godt nok grunnlag for å vurdere studentenes kvalifikasjoner, og mener flere fag ved UiO bør ta i bruk faglig relevante karakterkrav eller lignende som opptaksgrunnlag. 2.4 Læremidler Studentparlamentet mener at UiO i økt grad må ta i bruk tilgjengelige digitale hjelpemidler i undervisning og læring og gjøre disse tilgjengelig på UiOs nettsider. Samtidig burde UiO også satse sterkt på å inkludere og aktivt bruke fritt tilgjengelig kunnskap i undervisningen. Digital tilgjengeliggjøring av forelesninger i form av podcast gir større fleksibilitet for studentene. Teknisk utstyr og pensum som brukes til undervisning må holde en høy standard og være oppdatert. Tvungent kjøp av pensumlitteratur skal ikke forekomme. De mest relevante og oppdaterte læremidlene for faget skal benyttes som pensum, uavhengig om læremiddelet er på engelsk eller norsk. 2.5 Læringsmiljø Et godt læringsmiljø innebærer at de fysiske, psykososiale og organisatoriske rammene for utdanningen skal fremme og ikke hindre studentenes læring. Studentparlamentet mener alle studenter ved oppstart skal få en læringsmiljøkontrakt som avklarer forventninger, rettigheter og plikter mellom studenten og universitetet. Studentparlamentet mener det skal finnes et avsnitt i Forskrift for studier og eksamener ved UiO om læringsmiljø der det stilles tekniske krav til hva et godt læringsmiljø innebærer for å styrke studenters rettsvern. Læringsmiljøutvalget skal drive aktivt og strategisk arbeid for å sikre et godt læringsmiljø ved institusjonene. Etterspørsel for døgnåpne lesesaler bør måles, og studentparlamentet mener at det skal iverksettes et prøveprosjekt med et begrenset antall døgnåpne lesesaler på UiO. Universitetsbiblioteket skal være meråpent, slik at studenter har tilgang og kan låne og levere inn bøker også når bibliotekarene ikke er på jobb. UiO må ha midler til oppussing og forbedring av studentarbeidsplasser når feil avdekkes. Ved utbygging eller restaurering skal det legges til rette for at studenter kan benytte andre lokaler, slik at kapasiteten ikke blir redusert. Alle lokaler ved UiO skal innfri kravene om helse, miljø og sikkerhet til enhver tid. Flere eksamener bør flyttes ut til eksterne lokaler, så studentarbeidsplasser ikke blir beslaglagt i eksamensperioden. Alle studenter skal ha et veiledningstilbud som berører alle aspekter ved studiehverdagen, og ser studenten under ett. Aktivt informasjonsarbeid er nødvendig for at studenter skal få kjennskap til hvor de kan få hjelp, og hvordan de kan varsle. Det er viktig at nye studenter møter et godt mottaksapparat ved UiO som ivaretar både faglige og sosiale behov. 3.0 Forskning, innovasjon og formidling Universitetet er en kunnskapsinstitusjon. Ny kunnskap oppdages gjennom forskning, videreformidles gjennom undervisning, blir nyttiggjort gjennom innovasjon og spredd gjennom formidling. Det er vesentlig at disse fire oppgavene behandles integrert. Universitetet må være bevisst sin rolle som kunnskapsaktør, ikke bare gjennom forskning og utdanning, men også som en kunnskapsbank for offentligheten. Studentparlamentet mener også at «tellekant»-systemet som modell for økonomiske tilskudd til de
Page 3 of 6 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 respektive institutter ikke fanger opp hele spekteret av arbeidet som gjøres. Studentparlamentet vil derfor jobbe opp mot ledelsen for utformingen av en ny modell der formidling i vid forstand utgjør grunnlaget. 3.1 Forskning UiO skal være et ledende forskningsuniversitet i Norge og Europa. Forskning og innovasjon er langsiktige investeringer for samfunnet, og vil alltid innebære en risiko for at man ikke oppnår de ønskede resultatene. Finansieringssystemet for forskning må derfor bidra til stabilitet og forutsigbarhet. Regjeringen må sørge for at den norske forskningsinnsatsen økes til 3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på sikt, og sikre solide grunnbevilgninger. En stadig større del av sektoren finansieres i dag av prosjektstøtte. Dette bør ikke være til hinder for å ansette forskere og vitenskapelig ansatte i faste stillinger. Etterprøvbare metoder skal utgjøre grunnlaget for forskningen, og forskningsetikk skal vektlegges sammen med faglig kvalitet når forskningen vurderes. For å sikre en høy grad av gjennomsiktighet bør finansieringspartnerne ved forskningsprosjekter på UiO gjøres tilgjengelig via en elektronisk oversikt på universitetets nettsider. 3.2 Innovasjon I en verden med stadig større knapphet på ressurser er vi avhengige av å bruke ressursene våre på nye og smartere måter. Gjennom innovasjon kommer ny forskning samfunnet til gode. Ettersom hovedfokuset ved UiO er på grunnforskning er det viktig med kunnskapsutveksling mellom universitetet og samfunnet. For at denne kunnskapsutvekslingen skal være åpen, må publisering av forskningsresultater skje i Open Access. Innovasjon handler om å sette de gode ideene ut i live. Det er derfor viktig for UiO samarbeider med andre samfunnsaktører og legger til rette for innovasjon, slik at gode ideer ikke går tapt. Innovasjon og idéutvikling skal være en integrert del av undervisningen på UiO, og studenter med gode ideer skal få hjelp til å videreutvikle og teste disse. Bruk av fri programvare og åpne standarder gjør innovasjon bredt tilgjengelig, og bidrar på sikt til digital frihet. Det er politiske sider ved programvarevalg, og UiO skal ikke binde seg opp til lukket programvare og lisensavtaler. 3.3 Formidling Formidling er en viktig del av universitetets samfunnsoppgaver. Gjennom formidling gjøres ny kunnskap tilgjengelig utenfor akademia. Finansieringssystemet for høyere utdanningssektor må også gi uttelling for godt formidlingsarbeid. UiO må i større grad ta formidlingsansvaret på alvor ved aktivt å oppfordre ansatte og studenter til både å formidle faget sitt gjennom andre kanaler enn tradisjonell forskningspublisering, og å delta i samfunnsdebatten. Museene spiller en viktig rolle i formidlingsarbeidet som naturlig brobygger mellom akademia og samfunnet, og må sikres økonomiske rammer som gir rom for nødvendig fornyelse. Det er særlig viktig at formidlingen rettes inn mot barn og unge, og skolen må derfor være en viktig samarbeidspartner. 4.0 Universitetets samfunnsansvar 4.1 Miljø Klima og miljø er vår tids største utfordring. Universiteter og høyskoler har ansvar for å finne løsninger som reduserer utslipp og bevarer biodiversitet. Videre må disse institusjonene bidra til å skape en økonomi basert på fornybare energikilder. For å oppnå dette er det essensielt at det utdannes bevisste samfunnsborgere og at forskning og innovasjon prioriteres. UiO har gjennom sin posisjon som landets største forsknings- og utdanningsinstitusjon unike muligheter, men også et særskilt ansvar til å bidra på dette området. UiO skal ta ansvar for å møte miljø- og klimautfordringene gjennom forskning og utdanninger med miljørelevans og ved bærekraftig drift. Forskning på grønne, miljøvennlige og bærekraftige løsninger skal alltid prioriteres istedenfor for forskning som bidrar til økt petroleumsutvinning,
Page 4 of 6 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 og UiO som en sentral samfunnsaktør skal gå i bresjen for en permanent utfasing av oljeforskningen. Studentparlamentet anerkjenner at en slik prosess må skje gradvis, men målet må være den totale avviklingen av det oljeavhengige samfunnet. Universitetet må følge opp sine ambisiøse klimamål ved å gjennomføre konkrete tiltak, men også ha en langsiktig visjon om å være et grønt universitet. UiOs investeringer må følge etiske retningslinjer som i større grad vektlegger miljø- og menneskerettighetshensyn. 4.2 Likestilling UiO skal bidra til sosial utjevning gjennom å tilby gratis utdanning til alle, uavhengig av sosial bakgrunn, kjønn, etnisitet og nasjonalitet. Likestilling handler ikke bare om like muligheter, men også om å skape et universitet som speiler mangfoldet i samfunnet. UiO må sørge for at tilretteleggingen som tilbys er tilgjengelig og faktisk likestiller studentene. UiO har ansvaret for at studenter med funksjonsnedsettelser og lærevansker vet hvilke rettigheter de har, og hvor de skal henvende seg for å få studiene tilrettelagt. Studentene med varig behov for tilrettelegging på eksamen skal kun trenge å søke om dette én gang, og universitetets fasiliteter skal være lett fremkommelig for personer med funksjonsnedsettelse. Studentparlamentet mener at kjønnsbalanse skal tilstrebes i alle fora, da dette bidrar til en bedring av lærings- og arbeidsmiljø. Sjåvinisme og seksuell trakassering skal aktivt bekjempes og slåes hardt ned på. Det må gjøres mer attraktivt å velge akademia som karrierevei også for kvinner. Midlertidige stillinger etter doktorgrad er et hinder for likestillingen. UiO må prioritere faste ansettelser, da dette gir forutsigbarhet og trygghet for arbeidssituasjonen. Der det viser seg at et av kjønnene systematisk undervurderes på kompetanse, skal radikal kjønnskvotering innføres. Ellers skal hovedregelen være moderat kjønnskvotering når kjønnsbalanse ikke oppnås med andre tiltak. Det er en utfordring at et kjønn er sterkt underrepresentert på en del studier ved UiO. For å dekke samfunnets fremtidige behov og tilstrebe en representativ studentmasse, må det innføres kjønnspoeng på studier der ett kjønn over tid er representert med under 25 prosent, sammen med andre tiltak for bredere rekruttering av studenter. UiO må imøtekomme alle kandidater, uavhengig av språk. Norge har to likestilte skriftspråk og UiO må fortsette arbeidet som sikre disse, noe som innebærer å sørge for at alle studenter har tilgang til materiale og eksamen på eget skriftspråk. 5.0 Internasjonalisering Som Norges største kunnskapsinstitusjon er det naturlig at UiO er synlig utenfor landets grenser. Universitetet skal være en del av en levende internasjonal kunnskapsutveksling. Dette oppnår man gjennom internasjonale samarbeidsavtaler som tilrettelegger for forskningssamarbeid og mobilitet blant både studenter og forskere. 5.1 Solidaritet UiO og Norge for øvrig, har en plikt til å bidra for å minske kløften i akademiske ressurser mellom utviklede og mindre utviklede land. Gjennom fri formidling av kunnskap via Open Access sikres kunnskapsutvesling mellom ulike land. Studentparlamentet støtter studenter i kamp mot voldelige og diskriminerende regimer. Ordningen med opptak av politisk utviste studenter til UiO er et viktig tiltak i denne kampen, og må styrkes. UiO skal kjempe for ytringsfrihet og akademisk frihet på den internasjonale arena, og skal påvirke våre samarbeidspartnere der det er mulig. Universitetet skal fortsette å ta del i arbeidet med Scholars at Risk (SAR). 5.2 Internasjonalisering hjemme Universitetet i Oslo skal ha et levende internasjonalt miljø, også på eget campus. For å nå dette målet
Page 5 of 6 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 trenger vi godt tilrettelagt innveksling, internasjonalt forskningssamarbeid og et bredt emnetilbud på andre språk enn norsk, samt helengelske studieprogrammer. Finansieringsmodellen i UH-sektoren må legge til rette for at internasjonalisering ved UiO premieres. Studentparlamentet vil ikke under noen omstendigheter gå med på skolepenger for internasjonale studenter. Et godt og rimelig botilbud til internasjonale studenter er helt nødvendig for å sikre at UiO er tilgjengelig og attraktiv for innveksling. Tilbudet sikres ved at boliggarantien for internasjonale studenter opprettholdes. Samtidig er det viktig at alle internasjonale studenter blir tilbudt gratis norskundervisning under oppholdet sitt i Oslo. Hvis det er en risiko for at ikke alle får tilbudet bør dette være tydelig på informasjonsmateriale presentert til potensielle studenter. Et virkelig internasjonalt universitet fordrer et internasjonalt studentmiljø. Det må legges til rette for at internasjonale og norske studenter integreres tettere. Både nasjonale og internasjonale studenter bør ha tilgang til den samme informasjonen og delta i de samme aktivitetene. Dermed bør all informasjon på UiOs nettsider bli publisert på norsk og engelsk. Forskning er i sitt vesen internasjonal. Det er viktig for kvaliteten på universitetets forskning at man deltar i et internasjonalt forskningsmiljø. UiO skal tilrettelegge internasjonal mobilitet også for forskere. UiO skal også tilby gode norskkurs til alle internasjonale vitenskapelige ansatte. Nye vitenskapelige stillinger skal som hovedregel utlyses internasjonalt. 5.3 Internasjonalisering ute Utveksling gir nye perspektiver, nye sosiale- og faglige impulser, og fremmer kulturelt mangfold og respekt. Dette er positivt for den enkelte student, for universitetet og for samfunnet som helhet. UiO skal derfor tilrettelegge for enkle søknadsprosesser i forbindelse med utveksling og enklere saksbehandling for godkjenning av fag tatt i utlandet. Universitetet skal nå målet om 20 % utvekslingsrate innen 2020. For å oppnå et mer helthetlig internasjonalt perspektiv skal UiO opprette flere fellesgrader i samarbeid med relevante institusjoner i andre land. Et internasjonalt perspektiv er også viktig for forskere. Universitetet skal fortsette med både å oppmuntre og tilrettelegge for at vitenskapelige ansatte kan ha forskningsopphold ved utenlandske institusjoner. 6.0 Velferd Alle som ønsker det skal ha samme muligheter til å kunne studere ved UiO. For å realisere prinsippet om lik rett til utdanning er vi avhengige av et velferdstilbud tilrettelagt for hele mangfoldet som utgjør studentmassen. Studentenes grunnleggende velferdsbehov skal dekkes på områder som studiefinansiering, bolig, barnehage, helse og fritidsaktiviteter. Velferdstilbudet skal være fleksibelt og tilrettelagt studentenes ulike forutsetninger og behov. Studentvelferd skal være et supplement til det ordinære kommunale og statlige velferdstilbudet, og ikke en erstatning. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus har ansvaret for å tilby studentvelferd til studentene ved UiO. Studentene betaler for sine velferdstilbud gjennom semesteravgiften, og samskipnaden skal sørge for å tilby mest mulig velferd for disse pengene. UiO skal stille lokaler tilgjengelig for samskipnaden gjennom fristasjonsavtaler, slik at velferdstilbudene blir lagt til campus, og er så nære studentene som mulig. Samtidig som studentene ikke har fulgt befolkningens generelle velstandsøkning på mange områder har boligprisene i pressområder som Oslo sett en kraftig økning. Stat og kommune må sikre studentenes velferd og lik rett til utdanning ved å finansiere og legge til rette for at det bygges flere studentboliger. Videre skal studiefinansieringen dekke bo- og levekostnadene, og må derfor følge utviklingen i folketrygdens grunnbeløp.