Glommens og Laagens Brukseierforening Tessereguleringen Rehabilitering av terskel i Ilva ved utløp i Tesse Plan for arealbruk, landskap og miljø Februar 2017
Forord For å hindre tilbakegraving og erosjon oppover i Ilva, som følge av Tessereguleringen, er det oppført en terskel ved Ilvas utløp i Tesse. Det er nå behov for å utføre vedlikehold av terskelen. GLB har laget plan for arealbruk, landskap og miljø som beskriver gjennomføring av dette arbeidet. Planen er laget med egne ressurser i GLB. Hans Christian Udnæs har utarbeidet vannfyllingskurve for Tesse, Solomon Gebre har laget vannføringskurven for Ilva. Miljørådgiver Tore Sollibråten har forfattet planen. Prosjektleder Rune Haug har bidratt med opplysninger om praktisk gjennomføring av arbeidene og kvalitetssikring av dokumentet, sammen med Steinar Sørlie og Torbjørn Østdahl. Hydrateam har utført kartlegging med drone i 2016, og laget terrengmodellen som er brukt i planen. Forsidebildet viser terskelen. Bildene som er benyttet i planen er tatt av Tore Sollibråten. Lillehammer 22.2.2017 Tore Sollibråten 2
Innhold Forord... 2 Innhold... 3 1. Innledning... 4 2. Beliggenhet... 4 3. Kommunale og offentlige myndigheter... 5 4. Framdriftsplan... 7 5. Terskel Ilva... 8 5.1 Bakgrunn... 8 5.2 Situasjonsbeskrivelse... 9 5.3 Beskrivelse av planlagte arbeider... 11 5.4 Massetak... 14 5.5 Adkomst og massetransport... 15 5.6 Rigg og mellomlager... 16 6. Istandsetting og revegetering... 16 7. Biologisk mangfold... 17 8. Kulturminner... 17 9. Tiltak mot forurensning... 17 10. Rettigheter og forhold til andre brukere av området... 18 11. Rutiner for avvikshåndtering og myndighetskontakt... 18 Vedlegg... 18
1. Innledning Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) er konsesjonær for Tessereguleringen. Nøkkelinformasjon om GLB og sentrale personer i prosjekt for rehabilitering av terskel Ilva, fremgår av tabell 1.1. Tabell 1.1. Nøkkelinformasjon om GLB og sentrale personer i prosjekt for rehabilitering av terskel Ilva. Konsesjonær: Kommune hvor tiltakene ligger Fylke Konsesjon: Tiltakets navn: Glommens og Laagens Brukseierforening Postboks 1209 2605 Lillehammer Lom Oppland Tillatelse til regulering av Tesse i Lom og Vågå kommuner. Rehabilitering terskel Ilva ved utløp i Tesse Org.nr. NO 948 591 898 Kgl. res. 28.10.2011 Kontaktinformasjon: Prosjektleder / byggeleder: Fagkompetanse miljø- og landskap Entreprenør: Rune Haug Telefon: 970 81 628 E-post: ruh@glb.no Tore Sollibråten Telefon: 903 66 373 E-post: ts@glb.no Ikke bestemt 2. Beliggenhet Ilva er en tilløpselv til Tesse, med utløp ved Nordseterne i nordenden av innsjøen i Lom kommune, jf. figur 1. Terskelen ligger ved HRV der Ilva løper inn i Tesse. 4
Figur 1. Lokalisering av terskel Ilva ved Tesse og tunnelsteintipp fra utbygging av Smådøla kraftverk. 3. Kommunale og offentlige myndigheter Plan for arealbruk, landskap og miljø skal fremlegges for NVE i henhold til vilkårene i konsesjonen for reguleringen av Tesse. I all hovedsak vil arealene som blir berørt ved vedlikehold av terskelen være i Lom kommune. Dersom det blir tatt ut stein fra reguleringssona på østsiden av Tesse, kan adkomst til uttaksområdet og steintransport kunne berøre arealer i Vågå kommune. Lom kommune Arbeidsområdet ved terskelen er i gjeldende kommunedelplan for Nordsetrene, vedtatt den 1.07.2009, utlagt til «landbruks-, natur- og friluftsområde med særlige naturverninteresser», jf. Figur 2. I planbestemmelsene fremgår det er naturverninteressene blant annet omfatter hensynet til gyte- og oppvekstområder for fisk. 5
Figur 2. Utsnitt av plankart for kommunedelplan for Nordsetrene. Terskel Ilva er markert med liten rød sirkel til venstre på bildet. Vannflaten i Tessemagasinet er lagt ut til «naturområde i sjø og vassdrag». Det opparbeidede arealet rett sør for terskelen har arealbrukskategorien «landbruks-, natur- og friluftsområde med særlige friluftslivsinteresser» (LNF-F2). I planbestemmelsene fremgår det at det er tillatt å benytte dette området til campingformål. I reguleringssona nordvest i Tesse er det avsatt et areal for uttak av stein (R2). Det følger av planbestemmelsene at det er krav om utarbeiding av reguleringsplan før uttak stein kan iverksettes Vågå kommune Arealer som kan bli berørt ved adkomst til uttaksområdet for stein, inngår i kommunedelplan for Sjodalen, Randsverk og Lemonsjøområdet, som ble vedtatt den 24.06.2003. I denne kommunedelplanen er de aktuelle arealene utlagt til «landbruks-, natur- og friluftsområde med forbud mot spredt boligbygging». Begge kommuner GLB vil i nødvendig grad søke kommunene om dispensasjon fra bestemmelser om arealbruk. 6
4. Framdriftsplan I utgangspunktet planlegges arbeidene utført i løpet av siste halvdel av juni, og tidlig i juli 2017. Anleggsgjennomføringen vil ta ca. to uker. Stor vannføring i Ilva og høy magasinvannstand vil vanskeliggjøre gjennomføringen. Vannføringen i Ilva og oppfyllingen av Tesse påvirkes av nedbør og avsmelting jf. henholdsvis Figur 3 og Figur 4. Det er derfor nødvendig med fleksibilitet i forhold til når arbeidene utføres. I tilfelle det skal hentes stein fra reguleringssona ved inntaket, må dette gjennomføres før vannstanden i Tesse blir for høy. Det må tas høyde for at arbeidene kan bli utsatt til forsommeren 2018, dersom vannføring og vannstand blir ugunstige for gjennomføring i 2017. Figur 3. Vannstand i Tesse basert på statistikk for perioden 1986-2015. Brun stiplet linje markerer kote 852,5 som tilsvarer bunnivået for fundamentering av styrtseng nedstrøms terskelen. 7
Figur 4. Kurve som viser beregnet vannføring gjennom året for Ilva, basert på statistikk for perioden 1997 2016. 5. Terskel Ilva 5.1 Bakgrunn Det er kjent at Ilva tidligere har erodert betydelig i utløpsområdet til Tesse. I 1983 bygget GLB en terskel i utløpet av Ilva på høyde med HRV i Tesse, for å forhindre ytterligere tilbakegraving. NVE utarbeidet i 1985 en omfattende plan for opprensking, forbygning og flomsikring av Ilva fra utløpet i Tesse og 1 km oppover. Planlegging av disse arbeidene utløste behov for å avklare ansvarsforholdene knyttet til hvilke erosjonsskader som kunne settes i sammenheng med Tessereguleringen. Etter møter og befaringer med berørte interesser ble det laget en ny og enklere plan, samtidig som de delene som hadde direkte med reguleringen å gjøre ble skilt ut som en egen uavhengig plan, datert 31.08.1992. I forkant av utførelsen ble planen revidert, og NVEs plan nummer 8531 Forbygning mot Tesse og Ilva omhandler de tiltakene som ble relatert til reguleringen. Erosjonssikringen ble utført i 1994, og innebar at terskelen ved HRV for Tesse ble ombygd og forsterket, samtidig som det ble utført erosjonssikring i reguleringssona både på nord- og sørsiden av Ilvas utløp i Tesse. I NVEs plan for Forbygning mot Tesse og Ilva framgår det at erosjonsskader på parsellen ovenfor terskelen ved HRV hadde naturlige årsaker, mens selve terskelen og parsellene nedstrøms hadde med reguleringen av Tesse å gjøre. 8
GLB finansierte i sin helhet arbeidene med terskelen og i strandsona til Tesse. Distriktsandelen for gjennomføring av tiltakene i Ilva ovenfor terskelen, ble samfinansiert av Lom kommune, GLB og Lom fjellstyre, mens NVE dekket resten av kostnadene. GLB fører regelmessig tilsyn med sine anlegg, og i 2016 ble det avdekket at det er behov for å vedlikeholde terskelen. 5.2 Situasjonsbeskrivelse Nedenfor terskelen har det oppstått erosjon og bunnsenking. Dette har medført begynnende undergraving av terskelen og enkelte kronesteiner har falt ut, jf. Figur 5. GLB ønsker å rehabilitere terskelen for å hindre ytterligere erosjonsskader. Uten tiltak er det fare for at terskelen kan skades slik at den ikke lenger hindrer tilbakegraving. Figur 5. Elvebunnen har senket seg nedenfor terskelen og enkelte steiner fra terskelkrona har falt ut. Gjennom de siste årene har det har vært enkelte større flomsituasjoner i Ilva, blant annet i 2011 og 2013. Disse flommene medførte betydelig erosjon oppover i elva med påfølgende massetransport og opplagring av ørmasser i elveløpet. Avlagrede ørmasser i elveprofilet bidrar til å presse vannføringen ut mot elvekantene og forsterker erosjonen langs vassdraget. 9
Like oppstrøms terskelen har opplagrede ørmasser ført til betydelig erosjon på nordre elvebredd, jf. Figur 6. Hvis erosjonen får utvikle seg er det fare for at terskelens nordre landfeste kan bli ødelagt. Figur 6. Erosjon oppover i vassdraget har medført opplagring av ørmasser i elveløpet. Ørmassene styrer vannstrømmen inn mot kanten av elveleiet og skaper erosjon som truer terskelens nordre landfeste. I reguleringssona nedstrøms terskelen er elvebunnen senket i midtpartiet, jf. Figur 7. Området mellom terskelen og en nedstrøms bune på sørsiden er oppfylt med ørmasser. Det har ikke oppstått erosjon langs elveløpet i reguleringssona. Figur 7. Det er ikke aktiv erosjon mot landsidene nedenfor terskelen. Videre senkning av elvebunnen vil kunne true terskelens stabilitet. Basert på oppmåling med drone i 2016 er det utarbeidet en terrengmodell over området, jf. Figur 8. I terrengmodellen vises den aktive erosjonsskråningen oppstrøms nordre terskelfeste tydelig. 10
Figur 8. Terrengmodell over terskelområdet, basert på oppmåling i 2016. Et parti av terskelkrona er senket som følge av erosjonsskade. Erosjon oppstrøms terskelens nordre landfeste vises tydelig. Med bakgrunn i oppmålingen fra 2016 er det utarbeidet tverrprofiler og lengdeprofil i terskelområdet, jf. vedlegg 3. Lengdeprofilet viser fallforholdet i djupålen. Ved terskelen har elva et gjennomsnittlig fall på ca. 1:20 (ca. 5 cm pr. meter), mens det i hele lengdeprofilet, som vist i vedlegg 3, er fallet ca. 1:40 (ca. 2,5 cm pr. meter). 5.3 Beskrivelse av planlagte arbeider Terskel Terskelens skadde midtparti skal utbedres, jf. Figur 9. Terskelens krone og nedstrøms side må gjenoppbygges med grov stein for å kunne stå imot erosjonskreftene. Terskelen forsterkes med en overløpskrone på 3-4 meters bredde, og en erosjonssikret nedstrøms skråning med fallforhold ca. 1:12. Overgangen mot elvebunnen nedenfor terskelen avsluttes med en styrtseng i 3 4 meters lengde, som skal fundamenteres ca. 1 meter ned i elvebunnen. 11
Figur 9. Lengdeprofil som viser prinsipper for gjenoppbygging av terskel i området hvor elvebunnen har senket seg. Terskelkrona er angitt med P0. Bestående terreng under terskelen arronderes i nødvendig omfang, men gjenværende godt bunnfaste steiner skal om mulig ikke flyttes. Profilets plassering er vist i vedlegg 3. Terskelkrona reetableres i høyde med overløp på ca. kote 855,0, jf. Figur 10. For å lette fiskeoppgang skal terskelen gjenoppbygges med et lavpunkt som samler små vannføringer. Lavpunktet skal korrespondere med djupålen i vassdraget ovenfor og nedenfor terskelen. Figur 10. Tverrprofil som viser prinsipp for gjenoppbygging av terskel i profil ved terskelkrona (P 0) og 10 meter nedstrøms (P -10). Profilenes plassering er vist i vedlegg 3. 12
Det skal etableres en robust overgang mellom partiet som utbedres og tilliggende terskelkonstruksjon / elvebunn. Utførelsen her vil først bli fastsatt når man har en gravemaskin på stedet og kan avdekke elvebunnen under ørmassene. Det kan være aktuelt å uføre erosjonssikring av terskelens nedstrøms side i hele profilets bredde. I tillegg må det påregnes forsterking av erosjonssikringen ved terskelens landfester. Oppstrøms terskel Opplagrede ørmasser i elveløpet ovenfor terskelen er uheldig fordi ørmassene er ustabile og lett eroderbare i flom. Dette kan bidra til en mer uforutsigbar utvikling hvor nye djupløp dannes, noe som kan forsterke erosjonsbelastningen mot elvekantene, eller på enkelte partier av terskelen. Tilførsel av masser ovenfra vil ikke avta, uten at det også utføres erosjonssikring og opprensking oppover i vassdraget. Disse forholdene skyldes ikke reguleringen og omtales ikke videre i planen. Avlagrede ørmasser umiddelbart oppstrøms terskelen forsterker erosjonspåvirkningen mot terskelens nordre landfeste. GLB vil måtte gjennomføre tiltak for å begrense denne erosjonen. Det planlegges å skyve ørmassene i dette området inn mot erosjonskanten, jf. Figur 11. Over ørmassene vil det bli vurdert å anlegge sikring av skråningsfoten med samfengt sprengstein. I dette området kan det også bli aktuelt å etablere en eller flere buner for å lede vannstrømmen ut fra elvebredden. Figur 11. Tverrprofil 20 m ovenfor terskelen (P +20). Prinsipptegning som viser flytting av ørmasser fra senter av elveløpet og inn mot erosjonsskråningen på nordsiden hvor videre erosjonsutvikling kan skade terskelens landfeste. Det kan bli aktuelt også å flytte ørmasser over mot sørsiden av elva. Profilets plassering er vist i vedlegg 3. Ovenfor terskelen vil det bli anlagt midlertidig fangdam(mer) for å lede vannet rundt arbeidsområdet. Dette vil redusere tilslamming nedstrøms, samtidig som det letter arbeidet. Etter hvert vil vannet bli ledet over ferdige deler av terskelen, mens resten av konstruksjonen utbedres. Nedstrøms terskel Like nedstrøms terskelen er det anlagt to buner ut fra søndre elvebredd, jf. Figur 5, og vedlegg 1. Bunenes funksjon er å styre vannstrømmen ut fra elvebredden. På oppstrøms side er den øverste bunen delvis dekket av ørmasser, mens det er en begynnende erosjonsutvikling nedstrøms. GLB planlegger å forsterke bunene med stein. Bunene vil bli gjort mer robuste og bli hevet inn mot landsiden, med fall ut mot elvas djupål. Nedstrøms sidevil bli sikret mot erosjon. 13
Figur 12. Eksisterende bune forsterkes med stein og heves inn mot landsiden. Flytting av ørmasser fra senter av elveløpet og ut mot kantene er aktuelt også nedenfor terskelen, men i langt mindre omfang enn ovenfor terskelen. Stein fra terskelen og anlagte buner ligger spredt i elveløpet nedenfor terskelen. Stein som er egnet til gjenoppbyggingen vil bli flyttet tilbake og brukt i arbeidet. 5.4 Massetak Det er nødvendig med ca. 750 m 3 stein til rehabilitering av terskelen. Ved utbygging av Smådøla kraftverk er det anlagt en steintipp like ved kraftverket i sørenden av Tesse, jf. Figur 1. AS Eidefoss planlegger å knuse tunnelmasse våren 2017, og samtidig skal det sorteres ut større blokker som skal benyttes til arbeidet ved terskelen. I tilfelle stein fra tippen skulle gi for liten andel grov blokk, planlegges det å supplere med uttak av stein fra reguleringssona i Tesse, jf. arealbruksplan i vedlegg 2. Uttaket skal utføres under HRV og slik at strandkantens bestandighet mot erosjon ikke svekkes. Større blokker kan om nødvendig deles med pigging. Groper etter steinuttak skal jamnes ut mot tilgrensende terreng. 14
5.5 Adkomst og massetransport Terskel Adkomst til terskelstedet vil skje via Smørlivegen, og bestående opparbeidet område sør for terskelen. Det opparbeidede området er avsatt til riggområde i vedlegg 1. Tipp ved Smådøla kraftverk Mellom terskelen og tippen ved Smådøla kraftverk vil massetransporten følge eksisterende vegnett. Massetak i reguleringssone I tilfelle det er aktuelt å foreta uttak av stein i reguleringssona vil adkomst og massetransport fortrinnsvis skje langs en kjøretrasé som følger reguleringssona under HRV, jf. vedlegg 2. Enkelte tilpasninger av terrenget i reguleringssona vil være nødvendig for å kunne benytte den viste traséen. GLB vil etterse at strandlinja over HRV ikke blir mer utsatt for erosjon, som følge av trasevalg og terrengtilpasning langs kjøresporet. Alternativt vil adkomst og massetransport skje via eksisterende vegnett, jf. vedlegg 2. Dette vil innebære at adkomst til uttaksområdet blir via GLBs eiendom ved tunnelinntaket i Tesse, jf. Figur 13 og vedlegg 1. Mellom inntaket og GLBs lukehus ligger kabler og rør for vannstandsregistrering. Det er ikke ønskelig at anleggsmaskiner skal krysse over denne traséen i reguleringssona. Adkomst til reguleringssona sør-øst for tunnelinntaket vil skje via eksisterende veg ned til strandsona. Nord-vest for inntaket vil det kun være behov for små tiltak i eksisterende tipp, for å etablere en enkel adkomst ned i reguleringssona. Figur 13. Alternativt steinuttak vil skje i tørrlagt del av reguleringssona. Adkomst og massetransport skal primært skje via reguleringssona, alternativt vil eksisterende veinett bli benyttet jf. vedlegg 2. Det ligger godt til rette for å anlegge en enkel adkomst over eksisterende steintipp, og ned til reguleringssona. 15
5.6 Rigg og mellomlager Til riggområde er det planlagt benyttet et opparbeidet areal mellom Smørlivegen og elveløpet rett sør for terskelen jf. Figur 14 og vedlegg 1. Figur 14. Flyfoto fra 2011. Opparbeidet område sør for terskelen er planlagt brukt som riggområde. Mellomlagring av masser vil skje i elveleiet i umiddelbar nærhet til terskelen. Arealene som inngår i riggområdet har et grasdekke som er preget av kjøring. Gjennom sommeren benyttes arealet til oppstilling av campingvogner. Mens arbeidene med terskelen pågår kan området ikke benyttes til camping. For å begrense perioden som plassen er utilgjengelig for allmenn bruk, er GLB innstilt på å tilbakeføre området raskt når arbeidene avsluttes. For å skåne grasvegetasjonen skal det ikke mellomlagres steinmasser i riggområdet. 6. Istandsetting og revegetering Eventuelle kjøreskader på eksisterende veger, som følge av GLBs bruk, vil bli utbedret når arbeidene er utført. Kjørespor skal slettes ut og terrengarbeid langs midlertidige kjøretraséer skal arronderes med jamne overganger mot tilstøtende terreng. Alt berørt areal vil bli ryddet og istandsatt i forbindelse med avslutning av arbeidene. I all hovedsak skjer arbeidene i reguleringssona til Tesse, eller i elveleiet, hvor behovet for revegetering av anleggsområdene er lite. Arbeidene medfører ikke overskudd av jordholdige 16
avdekningsmasser. I riggområdet og ved kortere partier av kjøretraséene, som skal benyttes midlertidig, vil vegetasjonsdekte arealer bli berørt. GLB tar ikke sikte på tilsåing av disse områdene etter bruk, men planlegger at tilrettelegging i form av metoder for økologisk revegetering over tid vil gi tilstrekkelig vegetasjonsetablering. 7. Biologisk mangfold Skjermede artsdata GLB vært i kontakt med Fylkesmannen i Oppland for å få opplysninger om skjermede artsdata i området. Det er GLBs vurdering at de skjermede artsdataene ikke inneholder noen registreringer av arter som blir negativt påvirket av arbeidene slik disse er planlagt. Naturbase og Artsdatabanken Når det gjelder adkomst og annen arealbruk som er nødvendig for å kunne utføre tiltakene, har GLB kontrollert dette i forhold til registreringer i Naturbase og Artsdatabanken. Det er ingen kjente registreringer av truede arter som vil være i konflikt med gjennomføringen. 8. Kulturminner I forbindelse med sektoravgiftundersøkelser har strandsona rundt Tesse forholdsvis nylig blitt kartlagt med hensyn på kulturminner. I henhold til kulturminnedatabasen «Askeladden» er det ingen registrerte kulturminner som kommer i konflikt med de planlagte arbeidene. Det er to registrerte kulturminner i strandsona langs traséen for massetransport mellom uttaksområdet for stein og terskelen, jf. vedlegg 2. Kjøretraséen vil bli lagt utenom kulturminnene, og det vil bli satt opp markeringer i terrenget for å bevisstgjøre entreprenøren om nærheten til kulturminnene. For øvrig er GLB oppmerksom på den generelle plikten om aktsomhet og varsling, dersom det under arbeid påtreffes uregistrerte kulturminner. 9. Tiltak mot forurensning I kontrakten vil det bli stilt krav til entreprenør om ulike forhold som skal ivaretas for å redusere sannsynligheten for at det oppstår miljøulemper som følge av forurensning. Nedenfor gjengis noen av kravene i kontrakten: Påfylling av drivstoff, reparasjoner, oljeskift osv. skal skje slik at spill unngås. Entreprenøren skal presentere et sikkert opplegg for fylling og lagring av drivstoff. Dette skal godkjennes av GLB. Det skal påses at maskinelt utstyr ikke lekker olje eller drivstoff. Forurenset masse, som følge av eventuelle lekkasjer eller spill, skal tas opp og leveres godkjent mottak. Entreprenøren blir pålagt å ha absorbenter og lense tilgjengelig. 17
Anleggsområdene skal være ryddige og oversiktlige. 10. Rettigheter og forhold til andre brukere av området Anleggsgjennomføringen er avklart i avtaler mellom Statskog SF, som berørt grunneier, og GLB. I tilfelle det er øvrige privatrettslige forhold som berøres, tar GLB sikte på å avklare disse før anleggsarbeidene tar til. 11. Rutiner for avvikshåndtering og myndighetskontakt Ytre miljø vil være fast tema på alle byggemøter med tilhørende befaringer. GLB ønsker en åpen dialog med NVE i anleggsperioden og er positiv til myndighetstilsyn mens arbeidene pågår. Godkjent arealbruksplan vil bli gjennomgått med entreprenøren ved oppstart av anlegget. Det vil bli krevd at entreprenøren har et eget system for avviksrapportering, og at det rapporteres til GLB ved avvik fra godkjente planer eller uønska hendelser av betydning for ytre miljø. GLBs egne ansatte plikter også å rapportere dersom de avdekker slike avvik. Avvik som enkelt lar seg utbedre skal rettes uten unødig opphold, eventuelt skal det iverksettes skadeforebyggende tiltak. Mer kompliserte avvik skal drøftes med prosjektleder. Dersom tiltak for retting av avviket ikke allerede er igangsatt, er prosjektleder i GLB ansvarlig for å iverksette slik retting. Prosjektleder plikter også å vurdere alvorlighetsgraden av avviket, og om nødvendig informere aktuelle myndigheter. Avvik skal rapporteres på eget skjema. Vedlegg 1. Arealbruksplan for terskel Ilva 2. Plan for uttak av stein fra reguleringssone med transportveg 3. Profiler Ilva 18
Vedlegg 1
Vedlegg 2
Oversikt profiler Ilva P+30 P+20 L0 P10 P0 P-10 P-20 P-30 Tesse L170 P+30` P+20` P+10` P0` P-10`P-20` P-30` I
859,5 859 858,5 858 857,5 857 856,5 856 855,5 855 854,5 P +30 P+30 P+30` 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Høyde 859,5 859 858,5 858 857,5 857 856,5 856 855,5 855 854,5 P+20 P +20 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Høyde P+20` 859 858,5 858 857,5 857 856,5 856 855,5 855 854,5 854 P+10 P +10 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 P+10` Høyde
859 858,5 858 857,5 857 856,5 856 855,5 855 854,5 854 853,5 P0 P 0 Terskelkrone 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 P0` Høyde 858,5 858 857,5 857 856,5 856 855,5 855 854,5 854 853,5 853 P-10 P -10 0 10 20 30 40 50 60 70 80 P-10` Høyde 858 857,5 857 856,5 856 855,5 855 854,5 854 853,5 853 P-20 P -20 0 10 20 30 40 50 60 70 80 P-20` Høyde
858 857,5 857 856,5 856 855,5 855 854,5 854 853,5 853 852,5 P -30 P-30 P-30` 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Høyde Meter