Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser

Like dokumenter
Mineralnæringen i Nord-Norge Sjødeponi utredning og forskning

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Blått Hav Hvite Strender Miljørettet industriell avfallshåndtering i kalde omgivelser. Morten Hald og Stian Røberg

Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Bergindustriens miljøutfordringer alternative deponeringsløsninger for avgang. Jens Skei NIVA

Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN og en kolonnetest i henhold til CEN/TS

Aluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak i fisk

Framlagt på møte Styresak Saksnr. 10/00684 Arknr

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

KPN NYKOS. Ny Kunnskap Om Sjødeponering Norges forskningsråd / BIA - Kompetanseprosjekt for næringslivet. Per Helge Høgaas SINTEF Materialer og kjemi

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering. Hilde Valved

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale. Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat. 100 års flommen i Glomma 3.06.

2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr

Geologisk kompetanse ved UiT et grunnleggende ledd i verdikjeden av norske mineraler v/ Steffen G. Bergh

Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom vedrørende søknad om utslippstillatelse fra Nussir ASA

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg

Effekter av borreslam: Metaller fra borreslam:

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

NGU Rapport Avfall fra blåserensing - miljøundersøkelse og forslag til behandling av avfallet fra kraftverkene i Nidelvvassdraget.

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr

Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser

RAPPORT L.NR Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad

Fremlagt på møte Styresak Saknr. 10/00684 Arknr STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA

Miljøundersøkelser i Lundevågen

Usikkerhet rundt de kjemiske analysene. Anders Bjørgesæter UiO

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet:

Oppdrag i tilknytning til reguleringsplan for gruvedrift ved Nussir i Kvalsund kommune - svar fra Miljødirektoratet

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl

Gruver og miljø. Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Oppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord

100 år med deponering

Notater innlegg Naturvernforbundet v/ Fabrice Caline 22. mai 2013 i Alta. NVFs rolle er å se prossessen i sømmene og for å øke kunnskapsnivået.

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

Antimon Nytt fokus på gammelt element

Rapport for forskningsflaggskipet MIKON- Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord for 2015

Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon»

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova

Mineralressurser og bærekraftig utviklingen

Er det mest miljøgifter i sør eller i nord?

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2018

Miljøovervåking Region VI Haltenbanken 2006

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

Dialogkonferanse rammeavtale håndtering av skytebanemasser

Positiv materialidentifikasjon (PMI)

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Hålogaland

Ren Drammensfjord. Frokostmøte 27. april Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek

Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Avrenning fra smelteverkstomter

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

Høring av søknad om tillatelse - Nussir ASA i Kvalsund kommune - høringssvar

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017

Systemanalyse av metallforurensning i det terrestriske miljø i Odda-området

Hovednavn. Kapittel 11. Abcdefgh. Teknisk informasjon Ijklnmn. Kobbermalm

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet. Reguleringsplan for Engebøfjellet

Scanbi bio bi Bjugn Kan KAT II Kan KAT II materiale materiale fra fra oppdrett erstatte erstatte fyringsolje i biprodukts industrien?

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn. Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC)

Transkript:

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Kristine B. Pedersen kbo@akvaplan.niva.no Finansiering: NFR og ENI Norge AS

Repparfjorden historisk og fremtidig sjødeponi FIMITA (16-17) Fate and Impact of MIne Tailings on marine Arctic ecosystems. FIMITA undersøker miljøeffektene av sjødeponier av mineralavfall fra gruveindustrien i nordnorske fjorder. Man undersøker effektene på bunnlevende organismer, på fjordøkosystemet, samt de samfunnsmessige konsekvensene. Finansiering: MIKON (Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord) Akvaplan-niva, NGU, NIVA, HI, Norut, NRPA EWMA II (14-17) Environmental Waste Management Miljøpåvirkninger av industriell avfall og tiltak for å forhindre/minimere forurensende aktiviteter Hodefokus: gruveavgangsmasser Finansiering: NFR og ENI Norge A/S (70:30) UiT, UNIS, Akvaplan-niva, DTU (Danmark)

Effekter av gruveavgangsmasser Repparfjorden Repparfjoden 1972-1978: Sjødeponi, ca. 1 million ton gruve avgangsmasser (Cu) Ca. 19: Nytt sjødeponi ved oppstart av gruve planlagt for 19 Driftsperiode ~30 years Sjødeponi 19- Miljøkartlegging 08-11 Utslippstillatelse 15 (Miljødirektoratet) Utslipp av ca. 1 million ton avfall per år Grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Repparfjorden vurdering av fremtidig sjødeponi (19-) MILJØRISIKOVURDERING A. Karakterisering B. Risiko for spredning C. Risiko for eksponering D. Miljørisiko A. Karakterisering Metallkons., binding av metaller, desorpsjonskurver, kornstørrelse, TOC, Effekter av Magnafloc10 (flokkuleringsmiddel) på karakteristikk EWMA/FIMITA B. Risiko for spredning Endring av metall utlekking og binding ved endringer i fjord miljøet (ph, salinitet, temperatur, OM, redox) EWMA C. Risiko ved eksponering Eksponering gruveavgangsmasser på tidlig livsstadier av torsk (torskeegg-fem dager etter klekking) konsentrasjoner litt over/under utslippstillatelsen (labskala) Eksponering gruveavgangsmasser på bunndyr (pilotskala) Rammer med naturlig sediment dekket av gruveavgangsmasser i Repparfjoden ca. 12 måneder effekter på bunnfauna (re-etablering) EWMA/FIMITA BEHANDLING AV AVGANGSMASSER Extrahering av metaller fra avgangsmasser, inkl. LCA studie EWMA

Repparfjorden vurdering av historisk sjødeponi (1972-1978) MILJØRISIKOVURDERING A. Karakterisering B. Risiko for spredning C. Risiko for eksponering D. Miljørisiko A. Karakterisering Metall konsentrasjoner Kornstørrelse, TOC, organisk materiale, etc (EWMA) B. Risiko for spredning Spredning via partikler Spredning av metaller i vannsøylen (EWMA/FIMITA)

Repparfjorden stasjoner

Sedimentasjon Sternal et. al 17: The impact of submarine copper mine tailing disposal from the 1970s on Repparfjorden, northern Norway. Marine Pollution Bulletin

Kornstørrelse fordeling Vurdering av partikkelspredning ~5-15 cm Avgangsmasser Sternal et. al 17: The impact of submarine copper mine tailing disposal from the 1970s on Repparfjorden, northern Norway. Marine Pollution Bulletin

Metall konsentrasjoner vurdering av spredning via vannsøylen

Depth Depth Depth Depth Metal konsentrasjoner (kjerne i deponi) 2 4 6 8 10 12 14 16 18 2 4 6 8 10 12 14 16 18 Aluminium 0 00 4000 6000 8000 10000 Content (mg/kg) Krom 0 50 100 150 Content (mg/kg) 2 4 6 8 10 12 14 16 18 2 4 6 8 10 12 14 16 18 Barium 0 0 400 600 800 Content (mg/kg) Kobber 0 500 1000 1500 Content (mg/kg) Klassefisering av sediment Tilstandsklasse 1: Bakgrunn Tilstandsklasse 2: God Tilstandsklasse 3: Moderat Tilstandsklasse 4: Dårlig Tilstandsklasse 5: Svært dårlig mg/kg Copper Chromium Metals analysed: Al, As, Ba, Ca, Cd, Co, Cr, Cu, Fe, K, Mg, Mn, Mo, Na, Ni, Pb, Sb, Sr, V, Zn, Zr Class 1 < <60 Class 2-84 60-660 Class 3 84 660-6000 Class 4 84-147 6000-15500 Class 5 >147 15500-25000

Depth (cm) Krom 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Tilgjengelighet metaller i sedimenter Exchangeable Ion-exchange, acid-soluble Reducible Anoxic release, bound in Fe/Mn oxides Oxidisable Aerobic release, bound in organic matter Residual Strong acid release, bound in stable minerals 0 % % 40 % 60 % 80 % 100 % Fraction Residual Oxidisable Reducible Exchangeable

Depth (cm) Kobber 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Tilgjengelighet metaller i sedimenter Exchangeable Ion-exchange, acid-soluble Reducible Anoxic release, bound in Fe/Mn oxides Oxidisable Aerobic release, bound in organic matter Residual Strong acid release, bound in stable minerals 0 % % 40 % 60 % 80 % 100 % Fraction Residual Oxidisable Reducible Exchangeable

Depth (cm) Depth (cm) Spredning av Cu fra sjødeponi Pedersen et al. 17: Long term dispersion and availability of metals from submarine mine tailings disposal in a fjord in Arctic Norway. Environmental Science and Pollution Research Forhøyde kons. av kobber utenfor sjødeponi Økt innhold mest bunnet i organisk materiale Indikasjon på historisk spredning I dag (topsedimenter) ingen signifikant spredning 1-2 3-4 5-6 7-8 9-10 11-12 13-14 15-16 17-18 19-0 0 400 600 800 1000 mg/kg Residual Oxidisable Reducible Exchangeable 1-2 3-4 5-6 7-8 9-10 11-12 13-14 15-16 17-18 19-0 40 60 mg/kg Residual Oxidisable Reducible Exchangeable Spredning: 1-2km 2 ; 5-7 cm 2.5-10 ton Cu spredt fra sjødeponi område til mitt Repparfjorden <5 % total mengde Cu opprinnelig i avgangsmasser

Fraction Metall binding i nye og gamle avgangsmasser 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % % 10 % 0 % New mine tailings Old mine tailings (10cm) Pedersen et al. 17: Metal speciation of historic and new copper mine tailings from Repparfjorden, Northern Norway, before and after acid, base and electrodialytic extraction. Minerals Engineering 107 100-111. Residual Oxidisable Reducible Exchangeable

Desorbed (%) Desorbed (%) Metall desorpsjon Desorbed (%) Desorbed (%) Al 100 80 60 Mine tailings Sediments Ba 100 80 60 Mine tailings Sediments 40 40 Cr 0 100 80 0 2 4 6 8 10 12 14 ph Mine tailings Sediments Cu 0 100 80 0 2 4 6 8 10 12 14 ph Mine tailings Sediments Mine tailings Nye avgangsmasser NTNU 15 Sediments Sedimenter fra sjødeponi (historisk avgangsmasser) 60 60 40 40 0 0 2 4 6 8 10 12 14 ph 0 0 2 4 6 8 10 12 14 ph

Electrodialyse nye avgangsmasser (labskala) Strømstyrke 1mA/cm 2 (50 ma) Tid: 21 days Tid for ph=2/ph=12: 19 dager/7 dager Celle dimensjon: ca. 450 ml Behandlet masse: 150 g Elektrisitet energy: 360-425 kwh/ton mine tailings

Desorbed (%) Metal desorpsjon syre/base og electrodialyse (ED) Cu 100 80 60 Mine tailings ED extraction Mulig å fokusere ekstraksjon av Cu og minimerer mobilisering av andre metaller 40 100 % 0 0 2 4 6 8 10 12 14 ph Cu 100 % Al 80 % 80 % 60 % 60 % 40 % 40 % % % 0 % 0 % Residual Oxidisable Reducible Exchangeable Desorbed Residual Oxidisable Reducible Exchangeable Desorbed