INNKALLING OG SAKSLISTE TIL MØTE I REPRESENTANTSKAPET FOSEN RENOVAJSON IKS

INNKALLING OG SAKSLISTE TIL MØTE I REPRESENTANTSKAPET FOSEN RENOVAJSON IKS 18.04.2016 INNKALLING MØTE I REPRESENTANTSKAPET Du innkalles herved til møte i representantskapet i Fosen Renovasjon IKS. TIRSDAG DEN 18. APRIL kl. 12.30 I ÅFJORD Åfjord rådhus, Møterom Kommunestyresalen Saker til behandling: Innhold SAK 01/17 GODKJENING MØTEPROTOKOLL... 2 SAK 02/17 REFERAT OG OPPFØLGINGSSAKER... 3 SAK 03/17 DELTAGELSE I SESAM UTVIKLING AS... 4 SAK 04/17 REGNSKAP 2016... 7 Vedlegg 1 Møteprotokoll 14.11.2016... 8 Vedlegg 2 Notat omlasting- og gjenvinningsstasjoner... 10 Vedlegg 3 Utkast stiftelsesdokument... 17 Vedlegg 4 Utkast Aksjonæroppgave... 19 Vedlegg 5 Utkast Vedtekter... 26 Vedlegg 6 Notat til utvidet eiermøte SESAM 4. april 2017... 27 Vedlegg 7 Årsmelding 2016... 36 Vedlegg 8 Årsregnskap 2016... 45 Vedlegg 9 Revisorberetning... 53 Både medlemmene og varamedlemmene og andre aktuelle får denne innkallingen. Medlemmene må, hvis de ikke kan, varsle undertegnede, slik at varamedlemmer kan innkalles. Styremedlemmer oppfordres til å møte, og styremedlemmene må varsle hvis de ikke kan møte. Vi kan treffes på telefon 73 85 85 90 eller mobil 971 61 312. Mvh Jon Husdal Leder i representantskapet Fosen Renovasjon IKS Mvh Ola Sørås Daglig Leder Side 1

SAK 01/17 GODKJENING MØTEPROTOKOLL Innstilling: Styret godkjenner protokollen fra møte den 14.11.2016 fra sak 09/16 til 12/16. Vedlegg: Vedlegg 1 Møteprotokoll 14.11.2016 2

SAK 02/17 REFERAT OG OPPFØLGINGSSAKER Innstilling: Styret tar referatene og orienteringene til etterretning. Drift - Nedgravde containere Det første anlegget med nedgravde containere er satt i drift på Brekstad. Anlegg nummer to er under bygging i Botngård. Drift Innføring av gjennomsiktige poser Fra første april er det innført strengere krav til sortering på gjenvinningsstasjonene, med krav om at avfall som leveres i avfallssekker enten må leveres i gjennomsiktig sekk eller at posen må åpnes. Dette både for å øke sorteringsgraden, samt sørge for at farlig avfall ikke havner på avveie. Anbud slam Det gis en kort informasjon om anbudet på innsamling av slam. Behov for oppdatering av forskrift slam Vi ser at slamforskriftene i kommunene med fordel kan oppdateres på en del punkter. Dette gjelder i hovedsak: 1. Gebyrmodellen ekstra- og nødtømming 2. Minirenseanlegg. Tømmehyppighet, prismodell og ansvarsforhold. Ny struktur omlasting og gjenvinningsstasjoner Vedlegg 2 Notat omlasting- og gjenvinningsstasjoner Det gis en orientering i møtet. Det ønskes tilbakemeldinger fra representantskapet på om det er ønskelig at selskapet jobber videre med foreslått løsning. Side 3

SAK 03/17 DELTAGELSE I SESAM UTVIKLING AS Framlegg: Styret anbefaler at representantskapet fatter følgende vedtak: Representantskapet gir styret og administrasjonen fullmakt til å gå inn som eier i utviklingsselskapet SESAM utvikling AS. Innstilling: Representantskapet gir styret og administrasjonen fullmakt til å gå inn som eier i utviklingsselskapet SESAM utvikling AS. Vedlegg: Vedlegg 3 Utkast Stiftelsesdokument Vedlegg 4 Utkast Aksjonæravtale Vedlegg 5 Utkast Vedtekter Vedlegg 6 Notat til utvidet eiermøte 4. april 2017 Saksopplysninger: Prosjektet SESAM, Sentralt EtterSorteringsAnlegg MidtNorge, begynner å nærme seg avsluttende fase, og et beslutningstidspunkt for deltagelse eller ikke. Skisseprosjekt: I 2014 ble skisseprosjektet ferdigstilt. Dette anbefalte bygging av et sorteringsanlegg som sorterer ut matavfall i egne poser med påfølgende sortering av restavfall i ulike fraksjoner. Det ble beregnet: restavfallsreduksjon på 32% reduksjon i klimagassutslipp på 38 000 tonn/år tilleggskostnad på ca 200 kr pr abonnement pr år Forprosjekt: Fra 2014 og fram til 2017 er det gjennomført et forprosjekt. Detter har bestått av å Kvalitetssikre skisseprosjektet med blant annet avfallsanalyser Avklare lokasjon. Det er satt av tomt på Heggstadmoen i Trondheim Avklare organisering. En delt modell hvor Trondheim kommune skaffer tomt, infrastruktur og setter opp et råbygg. Det etableres et driftsselskap som invester og bygger selve prosessanlegget og står for driften av anlegget i egen regi. Anskaffelser. Det er gjort en utredning/forberedelse til anskaffelser. Konklusjon fra forprosjektet er at det anbefales å gå videre til detaljprosjekt med anbud på anskaffelser av sorteringsanlegg. Side 4

Videre arbeid: Før selskapene kan ta stilling til om de ønsker å være med må vi hente inn priser på prosess anlegg. Dette vil gjøres med en anbudskonkurranse som starter i mai 2017. For å sikre god troverdighet blant tilbyderne slik at flest mulig vil delta, ser styringsgruppen det som hensiktsmessig å opprette driftsselskapet SESAM Utvikling AS. Dette utviklingsselskap kan senere gå over til å være det endelige driftsselskapet SESAM AS. Fram til endelig beslutningspunkt vil selskapet fungere på tilsvarende måte som dagens styringsgruppe. Kapitalbehov for denne fasen er vurdert til ca 5 millioner. Det er satt opp en fordeling mellom selskapene basert på avfallsmengder og innbyggertall. Eier Aksjeandel Aksjekapital Trondheim Renholdsverk AS 45,40 % kr 2 270 000 HAMOS Forvaltning IKS 12,70 % kr 635 000 Innherred Renovasjon IKS 12,60 % kr 630 000 Midtre Namdal Avfallsselskap IKS 6,20 % kr 310 000 FIAS AS 6,50 % kr 325 000 Steinkjer kommune 4,20 % kr 210 000 Fosen Renovasjon IKS 5,10 % kr 255 000 Envina IKS 7,30 % kr 365 000 Det er kommet innspill til vedtektene om at det bør klargjøres betingelser for å trekke seg ut av selskapet ved endelig beslutningstidspunktet (Jan 2018). Jurister fra Deloitte bistår med utarbeidelse av selskapsdokumenter. Vedlegg 3, 4 og 5 er utkast som er sendt til Deloitte for kvalitetssikring. Foreløpig plan: Side 5

Vurderinger: Det vurderes som risikofritt å være med som eier i SESAM Utvikling AS, da det er mulig å trekke seg før endelig beslutning om bygging av anlegg skal tas. Det er en begrenset aksjekapital som skytes inn i fase en. Alternativet til å opprette et aksjeselskap er å fortsette med en styringsgruppe, og et prosjektteam som i dag. Uavhengig av disse to driftsformene vil kostnad være tilnærmet lik. Side 6

SAK 04/17 REGNSKAP 2016 Innstilling: Styret anbefaler at representantskapet fatter følgende vedtak: 1. Årsmelding og regnskap for 2016 godkjennes. 2. Overskuddet på selvkosttjenesten renovasjon 189 667 avsettes til tilhørende selvkostfond, og overskudd på selkosttjenesten slam på 844 602 settes av til tilhørende selvkostfond. 3. Overskuddet på næringsrenovasjon på 800 806 etter skatt settes på tilhørende driftsfond. Vedlegg: Vedlegg 7 Årsmelding 2016 Vedlegg 8 Årsregnskap 2016 Vedlegg 9 Revisorberetning Saksopplysninger: Det vedlagte årsregnskap, årsmelding og revisorberetning inneholder de nødvendige saksopplysninger. Vurderinger: Det synes ikke nødvendig å komme med ytterligere vurderinger til denne saken. Både styrets årsberetning og daglig leders bemerkninger synes å gi tilstrekkelig med informasjon i saken. Side 7

Vedlegg 1 Møteprotokoll 14.11.2016 MØTEPROTOKOLL REPRESENTANTSKAPET I FOSEN RENOVASJON IKS 14.11.2016 Ørland Kl. 09.30 Kl. 11.30 Til stede: Jon Husdal, Gunnhild Tettli, Rune Schei, Ogne Undertun, Hans Eide, Vibeke Stjern, Liv Darell Forfall: Tom Myrvold, Therese Eidsaunet Andre : Kjell Sverre Tung, Ola Sørås Neste møte ble satt til mandag 24 april, og avholdes i Åfjord. SAK 09/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Innstilling: Representantskapet godkjenner protokoll fra møtet den 11.04.2016 fra sak 04/16 til 08/16. Vedtak: Representantskapet godkjenner protokoll fra møtet den 11.04.2016 fra sak 04/16 til 08/16. SAK 10/16 REFERAT OG OPPFØLGINGSSAKER Innstilling: Representantskapet tar referat og oppfølingssaker til etterretning. Drøftinger i møtet: I tillegg til de saker som stod i sakspapir, ble det informert om status i Fosen Renovasjon Næring AS. Vedtak: Representantskapet tar referat og oppfølingssaker til etterretning. SAK 11/16 VALG AV NYTT VARAMEDLEM I STYRET Innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Drøftinger i møtet: - Rune Schei foreslo Gerd Janne Husby som nytt varamedlem i styret. Vedtak: 1. Torun Skjervø Bakken fritas fra vervet som vararepresentant i styret i Fosen Renovasjon IKS med virkning fra dagens dato. Side 8

2. Gerd Janne Husby velges som nytt varamedlem fra dagens dato. SAK 12/16 BUDSJETT 2017 Innstilling: 1. Det fremlagte budsjett for Fosen Renovasjon IKS for 2017 godkjennes. 2. Det budsjetteres uten gebyrøkning for renovasjon husholdning i 2017. Budsjettet balanseres ved bruk av driftsfond. 3. Det budsjetteres med en gebyrreduksjon for renovasjon slam i 2017. 4. Avfallsgebyret for et normalabonnement renovasjon settes til kr. 2466,- eks. mva. Alle andre gebyrer beregnes ut fra dette i følge renovasjonsforskriftene. 5. Årlig gebyr for slaminnsamling/behandling beregnes ut fra forskrifter med en fast pris per tank på kr. 480,- og en pris pr. kbm. på kr. 260,-, begge priser eks. mva. 6. Kommuner som fakturerer kundene selv gis en reduksjon på kr. 25,- eks mva. pr. renovasjons- og slamabonnement. 7. Den foreslåtte økonomiplan med investeringsbudsjett godkjennes. Vedtak: 1. Det fremlagte budsjett for Fosen Renovasjon IKS for 2017 godkjennes. 2. Det budsjetteres uten gebyrøkning for renovasjon husholdning i 2017. Budsjettet balanseres ved bruk av driftsfond. 3. Det budsjetteres med en gebyrreduksjon for renovasjon slam i 2017. 4. Avfallsgebyret for et normalabonnement renovasjon settes til kr. 2466,- eks. mva. Alle andre gebyrer beregnes ut fra dette i følge renovasjonsforskriftene. 5. Årlig gebyr for slaminnsamling/behandling beregnes ut fra forskrifter med en fast pris per tank på kr. 480,- og en pris pr. kbm. på kr. 260,-, begge priser eks. mva. 6. Kommuner som fakturerer kundene selv gis en reduksjon på kr. 25,- eks mva. pr. renovasjons- og slamabonnement. 7. Den foreslåtte økonomiplan med investeringsbudsjett godkjennes. Jon Husdal Rune Schei Gunnhild Tettli Ogne Undertun Liv Darell Hans Eide Vibeke Stjern Side 9

Vedlegg 2 Notat omlasting- og gjenvinningsstasjoner I dette notatet vurderes fordeler og ulemper med ulike alternative plasseringer og oppbygging av omlastingsstasjoner i området til Fosen Renovasjon. Deretter vurderes tiltak for gjenvinningsstasjonene. Omlastingsstasjoner Dagens løsning: I dag omlastes avfall fra rutegående renovasjonsbiler i enkle omlastingsstasjoner i Rissa og på Ørlandet. Avfallet tippes fra komprimatorbil ned i container. Det benyttes traktorgraver til å fordele/komprimere avfallet i container. Fordeler: Lav investeringskostnad Alt arbeid, logistikk og kommunikasjon med omlasting og videretransport utføres av entreprenørene. Ulemper: Dette er vår største kilde til flygeavfall. Når det omlastes i dårlig være gir ikke overbyggene god nok beskyttelse. Dette bidrar til forurensing, ekstra arbeid i form av rydding, samt lite estetiske gjenvinningsstasjoner. Vi får ikke fylt ut containerne. Vi kjører i snitt 8,2 tonn, mens det optimale er 12 tonn. Sårbar logistikk, lite fleksibilitet. Dette vil sannsynligvis gi seg utslag i priser på anbud på innsamling og transport. Omlasting skjer i samme område som privatkunder leverer avfall på gjenvinningsstasjonene. Mulige løsninger: Gjennom et samarbeid med Rambøl er det skissert to ulike alternativer for omlasting: 1. Komplett omlastingshall. Dette er en løsning med en stor hall hvor avfall kan tippes enten rett i container, eller tippes på gulv for videre sortering/omlasting med hjullaster eller gravemaskin. Fordeler: Side 10

Minimerer mengde flygeavfall Kan utnytte containerne med maksimal vekt Fleksibel logistikk Omlasting fjernes fra publikumsområdene på gj.v.s. Effektivt for renovatører (innsamlingsbiler) Effektivt for transportører (videretransport av containere) Bedre omlasting og evt. sortering av andre fraksjoner Ulemper: Et ekstra ledd med behandling av avfallet Stor investering (kostnadsestimat 25 mill) 2. Forenklet omlastingshall. Dette er en løsning som bygger på samme prinsipp som dagens omlasting. Forskjellen vil være et større overbygge for å unngå flygeavfall. Fordeler: Minimerer mengde flygeavfall Omlasting fjernes fra publikumsområdene på gj.v.s. Lavere investering (kostnadsestimat 11 mill.) Minimalt ekstra arbeid med omlasting av avfallet Ulemper: Et ekstra ledd med behandling av avfallet Stor investering (kostnadsestimat 25 mill.) Side 11

Side 12 3. Presscontainere. Dette er en containere som kan plasseres inne i en forenklet omlastingshall eller inne i en større omlastingshall. Det benyttes spesialcontainere som kobles mot et stempel som presser sammen avfallet. På denne måten er det enkelt å oppnå ønsket vekt/komprimering. Før en evt. går til innkjøp av denne type løsning, må vi finne ut om evt. matposer som skal til SESAM-anlegget vil tåle komprimeringen. Om det blir aktuelt bør dette testes på et eksisterende anlegg.

Gjenvinningsstasjoner Dagens løsning: Åfjord: o Området leies av kommunen. o Stort sett dårlig grunnforhold da stasjonene ligger på gammel fylling. o Stasjonen ble bygd ny i 2006. o Den stasjonen som er best tilpasset formålet og fungerer best i dag. o Området er i de senere år forbedret med fast dekke og nytt garasjebygg med blant annet byttebu. Rissa: o Området leies av kommunen. o Stort sett dårlig grunnforhold da stasjonene ligger på gammel fylling. o Nye ramper ble bygd på slutten av 90-tallet. o Området preges av mye flygeavfall fra omlasting o Stasjonen mangler oppbevaringsplass under tak (garasje/lager) o Stasjonen mangler byttebu. Bjugn: o Området leies av Helbu Eiendom AS (Avtale til 2020) o Gode grunnforhold o Ramper satt opp i 2002 o Stasjon mangler lagerplass o Stasjonen mangler byttebu. Ørland: o Området leies av kommunen. Avtale gikk ut i 2010. Det er jobbet med å forlenge denne avtalen. Ørland kommune har inngått festeavtale med grunneier, men den er ikke videreført med fremfesteavtale med Fosen Renovasjon. o Stort sett dårlig grunnforhold da stasjonene ligger på gammel fylling. o Omlastingsbygg og ramper ble bygd/utbedret i 2002 o Området preges av noe flygeavfall som følge av omlasting o Stasjonen har vanskelig logistikk som følge av omlasting i publikumsområdet og store avstander. Side 13

Forslag til utbedring av omlastingsstasjoner og gjenvinningsstasjoner i prioritert rekkefølge: Bjugn og Ørland: o Ny felles stasjon med omlastingshall og gjenvinningsstasjon plasseres i Ervika (Reitan Næringspark) o Ny moderne gj.v.s. med ramper som bygges av betongmoduler, som gir godt med lagerplass under rampene. o Bygg for farlig avfall, lager, adm., og byttebu. o Oppstillingsplass for containere Rissa: o Beholder dagens løsning for omlasting inntil vi får erfaringer fra omlastingshall i Ørland/Bjugn. o Nytt lagerbygg og evt. garasje for maskiner o Utvidelse med flere ramper o Fast dekke der det i dag er grus Åfjord: o Flytte lager for farlig avfall (HMS-tiltak) o Utvidelse rampeplasser o Vurdere omlasting av avfall fra rutegående transport Side 14

Låneramme Dagens selskapsavtale har en låneramme på 17 millioner kroner. I henhold til selskapsavtalen 13 og lov om interkommunale selskap 4 og 22, skal ny låneramme vedtas av kommunestyrene. [millioner kr] Ny tomt 9 Omlasting Bjugn/Ørland 25 Gj.v Rissa 5 Gj.v. Åfjord 2 Gj.v. Bjugn/Ørland 15 66 Framtidig omlasting Rissa 25 Eksisterende lån pr 2017 10 Forslag til ny låneramme 100 millioner. Side 15

Kostnadsoverslag ny omlasting og gjenvinningsstasjon Bjugn/Ørland Ørland og Bjgun gj.v.s Driftskostnader I dag Forventet med ett anlegg Leie areal 240 000 0 kr/år Reperasjoner og vedlikehold 250 000 150 000 kr/år Besparelse 340 000 kr/år Transportkostnader Lavere kostnader ved enkel logistikk Estimert besparelse 2 % Lavere transportkostnader som følge av bedre komprimering Estimert besparelse 33 % Innsamling/Videretrasnport B/Ø 5 000 000 4 900 000 kr/år Besparelse 100 000 kr/år Videretransport 3 000 000 2 000 000 kr/år Besparelse 1 000 000 kr/år Personalkostnader Estimert antall årsverk i egenregi Personalkost egenregi 2,5 årsverk 700 000 kr/årsverk Personalkost 1 500 000 1750000 kr/år Besparelse -250 000 kr/år Total besparelse drift 1 440 000 kr/år Kostnader nytt anlegg Avskrivingstid 30 år Rente 2,5 % Tomtepriser Hall Maskiner Gjenvinningsstasjon Sum Avskriving Renter år 1 8 400 000 kr 25 000 000 kr 2 000 000 kr 13 000 000 kr 48 400 000 kr 1 613 333 kr 1 210 000 kr Total kostnad investering (avdrag og renter) 2 823 333 kr/år Ekstrakostnad 1 383 333 kr/år Antall ab 10 000 Ekstrakost pr ab.år 1 138 kr/år Ekstra pr ab. år 10 102 kr/år Ekstra pr ab. år 20 62 kr/år Side 16

Vedlegg 3 Utkast stiftelsesdokument Stiftelsesdokument for SESAM Utvikling AS Selskapets foretaksnavn skal være: SESAM Utvikling AS STIFTERE OG AKSJETEGNING Følgende stiftere beslutter å stifte et aksjeselskap: Navn/foretaksnavn: Midtre-Namdal Avfallsselskap IKS Organisasjonsnummer: 957 387 969 Adresse: Barlia 45, 7863 Overhalla Navn/foretaksnavn: Steinkjer kommune Organisasjonsnummer: 840 029 212 Adresse: 7715 Steinkjer Navn/foretaksnavn: Innherred Renovasjon IKS Organisasjonsnummer: 971 217 391 Adresse: Russervegen 10, 7652 Verdal Navn/foretaksnavn: Envina IKS Organisasjonsnummer: 986 790 594 Adresse: Rådhusvegen 3, 7224 Melhus Navn/foretaksnavn: Fosen Renovasjon IKS Organisasjonsnummer: 978 669 360 Adresse: Kremmergården, 7100 Rissa Navn/foretaksnavn: HAMOS Forvalting IKS Organisasjonsnummer: 975 936 333 Adresse: Grønøra, 7300 Orkanger Navn/foretaksnavn: Trondheim Renholdsverk AS Organisasjonsnummer: 988 964 573 Adresse: Heggstadmoen 53, 7080 Heimdal Navn: Fjellregionens Interkommunale avfallsselskap AS Organisasjonsnummer: 974 429 500 Adresse: Osloveien 20, 7374 Røros Aksjeeier betaler kroner 100,- for hver aksje. Aksjene skal betales innen den 01.04.2017 Stifterne skal ikke ha provisjon eller andre fordeler av stiftelsen. Selskapet skal dekke omkostningene ved stiftelsen av selskapet som følger: Gebyr Foretaksregisteret, Havnegata 48, 8900 Brønnøysund Honorar til (navn og adresse) Sum stiftelsesomkostninger: kr: kr: kr: I henhold til ovenstående tegnet stifterne seg for aksjer som følger: Navn: Antall aksjer à kroner: Sum: 1000 á kr Midtre-Namdal Avfallsselskap IKS 62 aksjer à kr 100,- Kr 6.200,- Steinkjer kommune 42 aksjer à kr 100,- Kr 4.200,- Innherred Renovasjon IKS 126 aksjer à kr 100,- Kr 12.600,- Envina IKS 74 aksjer à kr 100,- Kr 7.400,- Fosen Renovasjon IKS 51 aksjer à kr 100,- Kr 5.100,- HAMOS Forvaltning IKS 127 aksjer à kr 100,- Kr 12.700,- Side 17

Trondheim Renholdsverk AS 454 aksjer à kr 100,- Kr 45.400,- Fjellregionens Interkommunale avfallsselskap AS 65 aksjer à kr 100,- Kr 6.500,- Sum aksjekapital Kr 100.000,- VEDTEKTER Stifterne har fastsatt vedtekter for selskapet. Vedlagte vedtekter er å anse som en del av stiftelsesdokumentet. VALG AV STYRE OG EVENTUELT REVISOR Som styre i selskapet velges: Styreleder: Ev. styremedlem: Ev. varamedlem: Revisor (FJERN ALTERNATIVET SOM IKKE PASSER): Enten Som revisor velges: Eller Selskapet oppfyller vilkårene i aksjeloven 7-6 første og andre ledd til å unnlate revisjon. Styret gis fullmakt til å beslutte at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres. (Skriftlig styrevedtak som viser eventuell beslutning om fravalg, må vedlegges stiftelsesdokumentet.) Stifterne bekrefter med sin underskrift at selskapet er stiftet. Underskrifter: (Dokumentet skal dateres og underskrives av alle stifterne. Det er datoen siste stifter signerer som er selskapets stiftelsesdato.) Sted og dato: Signatur stifter Sted og dato: Signatur stifter Sted og dato: Signatur stifter Side 18

Vedlegg 4 Utkast Aksjonæroppgave AKSJONÆRAVTALE MELLOM AKSJONÆRENE Midtre-Namdal Avfallsselskap IKS, Steinkjer kommune, Innherred Renovasjon IKS Fosen Renovasjom IKS Envina IKS Trondheim Renholdsverk AS HAMOS Forvaltning IKS, Fjellregionens interkommunale avfallsselskap AS OM ETABLERING OG DRIFT AV SESAM UTVIKLING AS Side 19

01. GENERELT Denne Aksjonæravtalen er inngått mellom Aksjonærene i SESAM Utvikling AS, Midtre-Namdal Avfallsselskap IKS, Steinkjer kommune, Innherred Renovasjon IKS Fosen Renovasjom IKS Envina IKS Trondheim Renholdsverk AS HAMOS Forvaltning IKS, Fjellregionens avfallsselskap AS org.nr org.nr org.nr org.nr org.nr org.nr org.nr org.nr 957 387 969 840 029 212 971 217 391 978 669 360 986 790 594 988 964 573 975 936 333 974 429 500 og skal gjelde alle aksjene i SESAM Utvikling AS, org.nr.... Aksjonæravtalen er inngått på bakgrunn av forhandlinger mellom Aksjonærene, og denne Aksjonæravtalen erstatter tidligere muntlige eller skriftlige avtaler mellom Aksjonærene. 02. BAKGRUNN Gjennom EU sitt rammedirektiv for avfall stilles det krav til materialgjenvinning. I dagens rammedirektiv stilles det krav til 50 % materialgjenvinning innen 2020. I det nye direktivet er det foreslått krav til 65 % materialgjenvinning innen 2030. I et eget emballasjedirektiv stilles det enda strengere krav til materialgjenvinning av flere materialtyper. Aksjonærene har gjennom Prosjekt SESAM i flere år utredet etableringen av et sorteringsanlegg for restavfall mm fra husholdninger og hytter primært i aksjonærenes kommuner for å imøtekomme ovennevnte mål. Aksjonærene har blitt enige om et felles beslutningsgrunnlag for etablering av det sentrale ettersorteringsanlegget: Trondheim kommune overtar ansvaret med å bygge infrastruktur og bygninger og aksjonærene fullfører prosessen med å kontrahere, etablere og drifte sorteringsanlegget gjennom forløperen til et driftsselskap. For å fullføre arbeidet med prosjekt SESAM har aksjonærene blitt enige om å etablere et utviklingsselskap som sener skal konverteres til et driftsselskap eller termineres. Aksjonærene er enige om følgende aksjefordeling gitt at alle SESAM deltakerne tegner eierskap: Antall Aksjonær Eierandel aksjer Trondheim Renholdsverk AS 45,4 % 454 HAMOS Forvaltning IKS 12,7 % 127 Innherred Renovasjon IKS 12,6 % 126 Midtre Namdal Avfallsselskap IKS 6,2 % 62 FIAS AS 6,5 % 65 Steinkjer kommune 4,2 % 42 Side 20

Fosen Renovasjon IKS 5,1 % 51 Envina IKS 7,4 % 74 SUM 100,0 % 1000 Dersom en eller flere av partene av forskjellige grunner reserverer seg mot eierskap på stiftelsestidspunktet, reduseres aksjene og aksjekapitalen tilvarende de ovenstående respektive andeler. Aksjekapitalen skal betales inn i form av penger med mindre annet er spesielt avtalt. Aksjeeierne har ikke rett til å pantsette sine aksjer i selskapet. 03. SELSKAPETS OG AKSJONÆRENES MÅLSETTINGER OG RAMMER Utviklingsselskapet skal sluttføre sin del av SESAM -prosjektet, stå for utviklingen og kontraheringen av nødvendige avtaler for driftsselskapet og etablere grunnlaget for konvertering til et rent driftsselskap for sorteringsanlegget. Dette vil bli utviklet en egen forretningsplan for driftsselskapet hvor de forretningsmessige prinsipper, målsettinger og strategier er beskrevet. Aksjonæravtalen har til formål å sikre en felles forståelse og skape et godt grunnlag for den videre prosessen frem til driftsselskapet er etablert og drift startet. Det er enighet om at man skal arbeide sammen for best mulige betingelser for vekst og utvikling i driftsselskapet. Aksjonærene skal tildele selskapet enerett til fraksjonene de leverer til anlegget og selskapet skal drives til selvkost. Det skal også være mulig for andre offentlig eide aktører å benytte sorteringsanlegget. Selskapet blir etablert for å kunne oppnå de målsettinger som er satt gjennom EUs rammedirektiv samt nasjonale og lokale bestemmelser. Selskapet er et offentligrettslig organ og underlagt lov og forskrift om offentlig anskaffelser. Det er i Aksjonærenes felles interesse at Selskapet drives etter de beste forutsetninger for kontinuitet og langsiktig verdiskaping innenfor de rammer som eksisterer til enhver tid. Ved ev motstrid mellom Selskapet og en eller flere av Aksjonærene, skal Selskapet settes foran. 04. AKSJONÆRENES ROLLER Aksjonærene skal samarbeide om utvikling av Selskapet gjennom å avslutte forprosjektet for å bygge og drive et sorteringsanlegg for restavfall med plastemballasje fra husholdninger og hytter. Aksjonærene TRV, HAMOS, IR, MNA, FIAS, Steinkjer kommune, Fosen Renovasjon og Envina har ansvar for innsamling av avfallet innen egne områder. Side 21

Det er viktig at omlasting og videre-håndtering av avfallet skjer på en skånsom måte. Når anlegget er realisert skal avfallsfraksjonene ha riktig kvalitet Aksjonærene rett og plikt til å levere til Selskapet de avfallstypene som omfattes av denne Aksjonæravtalen når driften starter opp. Selvkostprinsippet skal nyttes ved beregning av pris på avfall fra husholdninger og hytter der Selskapet er gitt enerett. Dette gjelder for det tidsrom det gis enerett. For denne del av virksomheten skal det føres eget regnskap. Annet avfall kan tas inn etter nærmere avtale. Det skal inngås leveringsavtaler på markedsmessige vilkår som regulerer dette forholdet. Pris på mottak av avfall fra næringslivet skal settes under hensyn til konkurranselovens forbud mot misbruk av markedsmakt, herunder forbud mot krys-subsidiering. 05. SELSKAPETS VEDTEKTER Se eget vedlegg. 06. SELSKAPETS STYRE OG GENERALFORSAMLING Selskapets styre skal bestå av de daglige lederne fra de forskjellige eierne eller en representant for disse med nødvendig mandat. Styret møter månedlig eller etter behov. Når selskapet transformeres til et driftsselskap skal det etableres et nytt styre valgt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen velger da styremedlemmene etter forslag fra eierne. Styret i driftsselskapet skal ha en sammensetning med tilstrekkelig fagkompetanse for videreutvikling av selskapet. 07. BESLUTNINGER Styret treffer normalt vedtak med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har møteleder dobbel stemme. 08. KJØP AV VARER OG TJENESTER FRA AKSJONÆRENE M.V OG ETABLERING AV DRIFTSKAPITAL Avtaler mellom Selskapet og Aksjonærene om kjøp/leie av varer og tjenester skal være basert på forretningsmessige vilkår. Avtaler mellom Selskapet og en eller flere Aksjonærer skal forelegges styret til orientering. Som en del av denne saksbehandlingen skal det gjennomføres en benchmark av eksisterende avtaler mot tilsvarende avtaler i markedet i den grad slike forefinnes. Inngåelser/endringer/termineringer av avtaler mellom Selskapet og aksjonærene reguleres av Aksjonæravtalens punkt 07 Beslutninger. Alt kjøp av varer og tjenester skal være i samsvar med lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter. Side 22

Driftskapital for selskapet er de gjenstående midlene prosjekt SESAM har iht finansieringen pr etableringsdato for SESAM Utvikling AS. Ev behov for frisk driftskapital må styret stå ansvarlig for å skaffe. 09. FORKJØPSRETT Aksjonærene har gjensidig forkjøpsrett ved overdragelser av Aksjer i Selskapet, og dette er regulert i vedtektenes 10. Hver av Aksjonærene har rett til, uten å utløse forkjøpsrett, å overføre sine aksjer til selskap som er heleid av vedkommende Aksjonær. Dette gjelder likeledes til heleide selskap eid av Aksjonærens eier. Dersom Aksjonærene ikke kommer til enighet om en innløsningssum i henhold til Aksjelovens 4-17, 5. ledd, og innen en frist på to måneder i henhold til Aksjelovens 4-23, 2. ledd, skal verdsettingen av Aksjene foretas ved at selgende Aksjonær(er) og kjøpende Aksjonær(er) oppnevner hver sin uavhengige, finansielle rådgiver som i fellesskap skal komme frem til en omforent verdi på Aksjene. Dersom rådgiverne ikke blir enige, engasjerer disse to i fellesskap en tredje uavhengig rådgiver. Verdien som kommer til anvendelse skal i så fall være gjennomsnittet av de to verdivurderingene som ligger nærmest hverandre. Oppgjør foretas innen 30 dager etter at rådgivernes resultat har blitt meddelt Aksjonærene. Hver av Aksjonærene dekker omkostningene til sine respektive rådgivere og deler sine kostnader til den tredje dersom dette er aktuelt. 10. EMISJONER VED FRAMTIDIG KAPITALBEHOV Dersom Selskapet skal gjennomføre kapitalutvidelser på et senere tidspunkt skal Aksjonærene ha fortrinnsrett til tegning av nye aksjer i henhold til eierandeler før kapitalutvidelsen. Aksjonærene er innforstått med at fremtidige ekspansjonsplaner kan kreve kapitalutvidelser, dersom det er ønskelig eller nødvendig for å styrke Selskapets balanse og for å finansiere videre vekst og utvikling. Dersom en eller flere av Aksjonærene selv ikke vil delta i kapitalutvidelsen, forplikter denne/disse Aksjonæren(e) seg til å frafalle fortrinnsretten til å tegne aksjer. Aksjonærene er videre innforstått med at kapitalutvidelser kan skje ved inntak av nye eiere dersom Aksjonærene ikke benytter seg av fortrinnsretten ved kapitalutvidelser og at eierstrukturen i så fall vil endres. En eventuell kapitalutvidelse kan bare skje i den grad kravet til offentligrettslig organ fortsatt er oppfylt i den periode selskapet har fått tildelt enerett. 11. UTBYTTE Det utbetales ikke utbytte da selskapet skal drives til selvkost. Side 23

12. UTØVELSE AV AKSJONÆRRETTIGHETER/-PLIKTER Aksjonærene forplikter seg til å utøve sine aksjonærrettigheter og plikter i Selskapet i samsvar med Aksjonæravtalen. Ved aksjetransaksjoner er det, med mindre annet avtales, selgerens ansvar å sørge for at nye aksjonærer oppfyller Aksjonæravtalen, eventuelt sammen med selgeren. 13. ENDRINGER, VARIGHET OG OPPSIGELSE Denne Aksjonæravtalen løper til driftsselskapet er etablert ev til alle aksjonærene er enige om at det ikke er grunnlag for å gå videre med prosjektet og heller terminerer det. Dersom en av Aksjonærene ønsker å tre ut av Aksjonæravtalen, skal dette meddeles skriftlig til de andre Aksjonærene, og Aksjonærene plikter å starte forhandlingene innen 10 dager. Enhver endring i Aksjonæravtalen skal være skriftlig og undertegnet av samtlige Aksjonærer. I det tilfelle at ikke alle partene i prosjekt SESAM ser seg i stand til å delta i utviklingsselskapet fra stiftelsestidspunktet, har de rett til å slutte seg til selskapet med de aksjene og kostnadene som er beskrevet i pkt 02 ovenfor, når de ønsker det. De nødvendige stiftelsesdokumentene vil bli endret tilvarende og rapportert registrene. 14. MISLIGHOLD Mislighold av denne Aksjonæravtalen foreligger når en Aksjonær opptrer i strid med Aksjonæravtalen eller de forutsetninger Aksjonærene har lagt til grunn for det samarbeidet som Aksjonæravtalen regulerer. Dersom en aksjeeier gjør seg skyldig i vesentlig mislighold av Aksjonæravtalen, har de andre Aksjonærene rett til å kreve at aksjene selges til dem eller til Selskapet for videresalg til bestående eller nye aksjeeiere. Verdien av aksjene fastsettes som beskrevet i punkt 09 Forkjøpsrett. Utgifter til skjønnsfastsettelse dekkes av den som har gjort seg skyld i misligholdet. Gjentatte og /eller vedvarende mislighold vil være å anse som et vesentlig mislighold. 15. TVISTER Tvister vedrørende forståelse av denne Aksjonæravtalen, dens innhold eller fortolkning, skal saken søkes løst gjennom forhandlinger. Aksjonærene plikter å starte forhandlingene innen 30 dager etter at de øvrige Aksjonærene er meddelt skriftlig om forholdet. Blir tvisten ikke løst innen 60 dager etter at forhandlingene tok til, bringes saken inn for Voldgiftsrett i Stjørog Verdal tingrett etter Lov om voldgift av 14. mai 2004 så fremt Aksjonærene ikke blir enige om å bringe tvisten inn for ordinær domstolsbehandling. Voldgiftsretten skal bestå av 3 medlemmer som oppnevnes av Aksjonærene i fellesskap. Blir ikke Aksjonærene enige om voldgiftsrettens sammensetning innen fire uker fra begjæring av Side 24

voldgift, oppnevnes voldgiftsrettens medlemmer av Stjør- og Verdal tingrett innen fire uker deretter. Oppnevningen kan ikke påkjæres av Aksjonærene. For øvrig gjelder voldgiftsrettens saksbehandling i Lov om voldgift av 14. mai 2004. 16. TILTREDELSE Ved inntreden av en ny Aksjonær i Selskapet tilpasses denne Aksjonæravtalen og den nye Aksjonæren plikter å tiltre den. 17 KONFIDENSIALITET Aksjonærene skal holde innholdet av denne Aksjonæravtalen konfidensielt, så langt dette er forenlig med retningslinjene for kommunal saksbehandling, offentlige regelverk og børsregler. Fortrolighetskravet gjelder også forretningsmessige forhold og fortrolige opplysninger vedrørende Selskapet eller den annen Aksjonær. Unntak gjelder hvis informasjonen er offentlig kjent, og hvis annet følger av lov, forskrift eller avtale. 18. UNDERSKRIFTER Denne Aksjonæravtalen er utarbeidet i 8 - åtte eksemplarer, ett til hver av Aksjonærene. For Trondheim Renholdsverk AS Dato/Sign: For HAMOS Forvaltning IKS Dato/Sign: For Innherred Renovasjon IKS Dato/Sign: For Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Dato/Sign: For FIAS AS Dato/Sign: For Steinkjer kommune Dato/Sign: For Fosen Renovasjon IKS Dato/Sign: For Envina IKS Dato/Sign: Side 25

Vedlegg 5 Utkast Vedtekter Vedtekter for SESAM Utvikling AS org.nr.., 1 Selskapets navn er SESAM Utvikling AS. 2 Selskapets forretningskontor er i.. 3 SESAM Utvikling AS skal sluttføre prosjekt SESAM, etablere nødvendig kontraktgrunnlag og berede grunnen for å etablere og drifte driftsselskapet for det sentrale ettersorteringsanlegget i Midt-Norge. Når eierne har besluttet å etablere sorteringsanlegget konverterer selskapet til et driftsselskap med reviderte vedtekter. 4 Selskapets aksjekapital er på kroner100.000,- fordelt på 1000 aksjer hver pålydende kroner 100,-. 5 Generalforsamling er styreledere eller tilsvarende for eieraktørene. 6 Selskapets styre består av de daglige lederne i eierselskapene. Styreleder er DL i Trondheim Renholdsverk AS. Tjenestetiden for styremedlemmer varer til driftsselskapet er etablert. 7 Selskapets firma tegnes av hele styret i fellesskap. Styret engasjerer en prosjektleder. 8 Generalforsamling avholdes etter behov. Innkallelse til generalforsamling foretas av styret med minst en ukes skriftlig varsel. Innkallelsen skal angi de saker som skal behandles og avgjøres. 9 På den ordinære generalforsamling skal følgende saker behandles og avgjøres: 1. godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen. 2. andre saker som etter aksjeloven eller vedtektene hører under generalforsamlingen. Side 26

Vedlegg 6 Notat til utvidet eiermøte SESAM 4. april 2017 På et tilsvarende møte i mars 2014 ble det lagt fram et skisseprosjekt for et sentralt ettersorteringsanlegg for restavfall fra husholdninger i Midt-Norge. Det ble konkludert med at man ønsket å gå videre med et forprosjekt for å klargjøre forutsetninger for å realisere prosjektet. Dagens rammedirektiv fra EU setter krav til 50 % materialgjenvinning av husholdningsavfallet. Ingen av avfallsselskapene i Midt-Norge og få andre selskap/kommuner i Norge klarer dette målet. For i det hele tatt å komme i nærheten av dette målet må man sortere ut matavfall. Formål med skisseprosjektet i 2013 var å utrede ulike alternativer for utsortering av matavfall, kildesortering og/eller ettersortering sammen med annet avfall. I begge tilfeller legger man matavfall i en lukket pose. Det finnes to teknologier for ettersortering, optisk lesing av fargede poser (alt må være i poser) og Near Infrared (NIR)-lesing av farger og materialegenskaper (kun matavfallet som må være i pose). Skisseprosjektet konkluderte med at det ville være riktig å investere i et NIRettersorteringsanlegg med kapasitet 100.000 tonn over 2 skift. Ved å velge NIR-teknologi kan man både få sortert ut matavfall, plastemballasje, papp/papir og metaller fra restavfallet. 7 avfallsselskap og et kommunalt samarbeid har avtalt å samarbeide om den videre utvikling av prosjektet, til sammen nærmere 80.000 tonn restavfall og plastemballasje fra 55 kommuner. Følgende selskap/kommuner er med: Side 27 - Midtre Namdal avfallsselskap IKS (eid av 13 kommuner) - Steinkjer kommune i et samarbeid med Snåsa og Verran kommuner - Innherred Renovasjon IKS (eid av 10 kommuner) - Fosen Renovasjon IKS (eid av 4 kommuner) - Trondheim Renholdsverk AS (eid av 1 kommune) - Envina IKS (eid av 3 kommuner) - HAMOS Forvaltning IKS (eid av 11 kommuner) - Fjellregionens avfallsselskap AS (eid av 10 kommuner) Forprosjektet som er et utrednings- og organiseringsprosjekt, ble organisert opp med en prosjektleder og en styringsgruppe. Prosjektleder ble leid inn fra Trondheim kommune i en 50 % stilling og styringsgruppa har bestått av daglige ledere i de nevnte avfallsselskap samt avdelingsleder for renovasjon i Steinkjer kommune. Forprosjektet har fått navnet SESAM

(sentralt ettersorteringsanlegg for restavfall fra husholdninger og hytter i Midt-Norge). Fra og med januar 2016 er prosjektledelsen utvidet med en prosjektmedarbeider som også er leid inn fra Trondheim kommune og i ca. 50 % stilling. Styringsgruppen er våren 2016 utvidet med representant fra Rådmannen i Trondheim kommune. Denne utvidelsen har dels sammenheng med at vi ønsket å styrke kompetanse vedrørende anskaffelser og jus, men har også sammenheng med valgte modell for investering og utbygging, se kap. 7. Følgende tema har inngått i forprosjektet: 1. Regional avfallsstrategi relevant for SESAM 2. Avfallsanalyser 3. Analyser av oppsamlings- og transportarbeid 4. Teknisk-økonomisk analyse 5. Miljøanalyse 6. Lokalisering 7. Organisering og eierskap 8. Anskaffelser Prosjektet har gjennomført jevnlige styringsgruppemøter og både prosjektleder og styringsgruppa for øvrig har deltatt i en rekke fora for å formidle prosjektet og dets resultater. Siden våren 2015 har prosjektleder deltatt i og ledet et nettverk for sentrale ettersorteringsanlegg i Norge. Her deltar IVAR IKS, RoAF IKS og SESAM-samarbeidet med innleid sekretær fra Avfall Norge. Dette arbeidet har vært meget viktig. 1. Regional avfallsstrategi og SESAM Arbeid med regional avfallsstrategi har pågått siden høsten 2014. Arbeidet ble foreløpig avrundet ved årsskiftet 2015/16, men kom i gang igjen i juni 2016 under navnet SeSammen. Fram til 1.1.2016 ble arbeidet med regional avfallsstrategi ledet av prosjektleder for SESAM. I 2016 ble det ansatt en koordinator for dette arbeidet. Den regionale avfallstrategien har supplert skisseprosjektet med hva som skjer i EU og i europeiske land forøvrig mht utvikling av politiske måldokumenter. Det er særlig det foreslåtte rammedirektivet som vektlegger sirkulær økonomi og økt uttak av ressurser i avfallet som følges opp nøye. Side 28

Gjennom den regionale avfallsstrategien er det gjort et arbeid med å komme fram til status for avfallshåndteringen i de ulike selskap i SESAM-samarbeidet. Det er foretatt en gjennomgang av KOSTRA-data for 2014, 2015 og 2016. EU-parlamentet har foreslått 70 % materialgjenvinning innen 2030. Forslaget forventes behandlet våren 2018. Foreløpig konklusjon er at ettersorteringsanlegg for restavfall inkludert utsortering av matavfall i de selskapsområdene som mangler dette, vil være et godt tiltak og vil bringe oss opp mot og trolig over 50 % materialgjenvinning. Men for å klare 70 % materialgjenvinning må det jobbes ytterligere med avfall som kommer inn på gjenvinningsstasjoner, herunder klarlegge muligheter for materialgjenvinning av store avfallsfraksjoner som bl.a. trevirke. Det forutsettes da at materialgjenvinning måles i det som avfallsselskap og kommuner klarer å sortere ut. De øvrige målsettinger i den regionale avfallsstrategien blir fulgt opp gjennom eget arbeid (SeSammen). 2. Avfallsanalyser Høsten 2015 ble det gjennomført analyser av prøver med restavfall og plastemballasje fra hele SESAM-området. Det ble hentet inn prøver fra samtlige selskapsområder, totalt 13 restavfallsprøver og 10 prøver av plastemballasje. I og med relativt få prøver over et stort prøveområde, vil dette kun være orienterende analyser med tanke på hva som kommer til et ettersorteringsanlegg. Ut fra analysene har vi beregnet at det skal være realistisk å sortere ut ca. 30 % av restavfallet til materialgjenvinning. Nye tall for 2016 som er levert til KOSTRA-databasen viser at det er ca. 80.000 tonn restavfall og kildesortert plast fra området. Eksklusive kildesortert plast er det mulig å sortere ut ca. 24.000 tonn avfall for materialgjenvinning. Da oppnås 48 % materialgjenvinning for hele området. 3. Transportanalyser I Nord-Trøndelag er det gjennomført samlede analyser av det økte oppsamlings- og innsamlingsbehovet som følge av det planlagte SESAM-anlegget. I Sør-Trøndelag og Nord-Østerdal er det satt i gang analysearbeid som skal være fullført innen høsten 2017. Foreløpige vurderinger tyder på at Trondheim kommune/trondheim Renholdsverk vil få den største økningen i samlet oppsamlings- og transportarbeid. De øvrige selskap i Sør-Trøndelag og Nord-Østerdal vil trolig få noe mindre økning, mens selskap i Nord-Trøndelag nesten ikke vil merke overgangen. Side 29

For Trondheim og selskap i Sør-Trøndelag og Nord-Østerdal skyldes økning at man ikke kan komprimere avfallet så mye som tidligere fordi man vil unngå å skade pose med matavfall i restavfallet. Hvis 100 % av plastemballasjen skal følge restavfallet vil man sannsynligvis måtte øke størrelse på oppsamlingsbeholder og/eller hente restavfallet hyppigere. I Nord-Trøndelag kan man komprimere som før fordi matavfallet allerede er sortert ut. 4. Teknisk analyse Anbefalte NIR-teknologi er utprøvd siden 2014 i et nytt anlegg tilhørende RoAF IKS på Skedsmo. Det er 3 forhold som har vært vurdert som negative: - Stort behov for å ta ut grovavfall. Bør gjøres før avfallet går inn i anlegget. - Det har vært en del problemer knyttet til rengjøring og derav redusert driftstid ved anlegget som ble igangsatt tidlig 2014. Noe av rengjøringsbehovet kommer av matavfall i restavfallet, men også tekstiler, slanger og ledninger medfører problemer - I tillegg har det vært problemer med å få sortert ut så mye plast som ønskelig pga opphopninger i første del av sorteringen. Høsten 2015 er anlegget til RoAF utvidet/oppjustert slik at kapasiteten er økt fra 30 til 40 tonn pr time. Denne utvidelsen/ombyggingen har medført at det sorteres ut mer plast, særlig hardplast. Skisseprosjekt for SESAM tar utgangspunkt i en kapasitet på 30 tonn restavfall pr. time. Pga behov for rengjøring har den trolig vært noe mindre. Økt kapasitet til 40 tonn pr time vil trolig kompensere for tapt tid til rengjøring. I SESAM-området er det pr 2016 ca. 63.000 tonn restavfall med mat og ca. 17.000 tonn rest uten mat. Dette vil uansett rengjøringsbehov være for mye i forhold til et skift og det må allerede fra starten av planlegges for 2 skift. Totalt oppstår det ca. 38.000 tonn matavfall i SESAM-området. I Nord-Trøndelag sorteres det meste av matavfallet ut (ca. 10.000 tonn) gjennom kildesortering og egen beholder og det er svært lite igjen i restavfallet. I Sør-Trøndelag er det ingen kildesortering av matavfall. Hvis man gjennom ordning for posesortering klarer 50 % utsortering av matavfallet i sør vil det være mulig å sortere ut totalt 23.000 tonn matavfall i området for biologisk behandling. Erfaringer fra RoAF og fra Side 30

selskap som har posesortering av matavfall i optiske sorteringsanlegg viser at det er en del tap av matavfall i forbindelse med inntransport, omlasting og sortering. Noe av dette er væsketap, men det meste skyldes at posene rives i stykker og mister innhold. Når det gjelder matavfall viser resultater på landsbasis at man oppnår mer utsortering (og materialgjenvinning) ved kildesortering og egen beholder. Ved å legge matavfall i lukket pose i restavfallet for så å sortere den ut i et ettersorteringsanlegg så taper man en del avfall på veien. Dette matavfallet blir liggende som en restfraksjon i sorteringsanlegget. Når det gjelder plastemballasje derimot er det store fordeler med sentral sortering i et såkalt NIR-anlegg. I dag klarer vi ved kildesortering å sortere ut knapt 30 % av plastemballasjen. Vasking og granulering av plastemballasjen vil gjøre den enda mer tilgjengelig for markedet. Dette er imidlertid en krevende prosess og det krever langt mer enn 10.000 tonn plastemballasje for at man skal gå i gang med en slik prosess. Avfallselskapet IVAR IKS i Rogaland bygger et NIR-ettersorteringsanlegg for restavfall og et vaske- og granuleringsanlegg for plastemballasje. Det anbefales at SESAM-samarbeidet ser an hvordan man lykkes i Rogaland før vi evt går til en slik investering. Investerings- og driftsøkonomi ROAF bestilte sitt ettersorteringsanlegg i 2012 og foretok investeringer i størrelsesorden 230 mill kr eks mva. Tomt er ikke innregnet i denne summen. IVAR bestilte sine anlegg i 2015 med en investeringsramme på 615 mill kr eks mva. I tillegg til et ettersorteringsanlegg inkluderer denne summen et papirsortering og et anlegg for vasking og granulering av plast. IVAR sin kalkyle er basert på en valutakurs på 8,30 kr pr Euro. Foreløpig vurdering fra IVAR er at de pga noe billigere enkeltkjøp enn budsjettert holder seg sånn noenlunde til budsjett. Etter at kursen har vært oppe i 9,30 kr pr Euro er den i mars 2017 noe lavere, men fortsatt over 9 kr. SESAM har etter en rekalkyle våren 2015 kommet fram til at et anlegg uten vasking og granulering vil koste ca. 375 mill kr, mens et anlegg inkludert vasking og granulering vil koste 550 mill kr. Tomt og infrastruktur kommer i tillegg. Alt eks mva. I Fredrikstad er et sorteringsanlegg for 60. 87.000 årstonn restavfall uten vasking kostnadsberegnet til 273,5 mill kr (eks tomt) eks mva i 2015. Dette anlegget vil trolig bli gjennomført som et samarbeid mellom flere byer/selskap i Østfold. Kalkyle ved årsskifte 2017 viser at et sentralt ettersorteringsanlegg uten vask og granulering av plast vil koste ca. 500 mill kr. Da er tomt og infrastruktur inkludert. Side 31

Driftsøkonomi er beregnet for et anlegg som skal håndtere 80.000 tonn avfall over 2 skift. Beregninger er basert på erfaringer fra RoAF og de beregninger som IVAR har utført. Behandlingskostnader Behandlingskostnader er beregnet ut fra kapitalkostnader og driftskostnader i sorteringsanlegget og fratrukket inntekter fra salg av avfall og lagt til utgifter til kjøp av tjenester til behandling av utsortert avfall og restavfall til forbrenning. Behandlingskostnader kan sammenlignes med kostnader ved forbrenning av restavfall. Som følge av konkurranse med svenske forbrenningsanlegg har behandlingskostnader på Østlandet og i Trøndelag vært nede i om lag 500 kr pr tonn avfall. På Sørlandet og i Rogaland er behandlingskostnadene ved forbrenning på over 1000 kr pr tonn. RoAF har beregnet sine kostnader til sortering av restavfall til å ligge på i overkant av 700 kr pr tonn. Dvs ca. 200-250kr mer enn den forbrenningsprisen man har hatt der frem til nylig. IVAR har i dag en forbrenningspris på eget anlegg på Forus på ca. 1000 kr pr tonn. De har beregnet at de vil spare penger på å sortere ut restavfall, dvs at de får en tonnavgift på under 1000 kr. Foreløpige beregninger for SESAM viser at selskap som bringer inn restavfall med matavfall som skal til ettersortering, vil få om lag 300-350 kr pr tonn i tilleggsavgift. Våre beregninger for SESAM viser at de som bringer inn restavfall uten matavfall kan få omtrent samme eller noe økt pris på behandling av restavfall i sorteringsanlegg kontra forbrenning. En husholdning produserer ca. 450 kg restavfall med mat og ca. 200 kg restavfall uten mat. Dvs at husholdninger i Sør-Trøndelag får et gebyrtillegg på i størrelsesorden 100-150 kr, mens husholdninger i nord vil få et tillegg i størrelsesorden 0-20 kr. 5. Miljøanalyse I skisseprosjektet er det gjennomført klimaregnskap og det viser at vi kan redusere klimabelastningen i det aktuelle området med ca. 30.000 CO2-ekvivalenter. Det er behov for å lage et utvidet miljø- og energiregnskap basert på nye tall for materialgjenvinning og nye tall for energibruk Side 32

6. Lokalisering Her er det gjort en forstudie ut fra noen kriterier. Bl.a. bør anlegget legges så nært tyngdepunktet for restavfall fra regionen som mulig. Videre så nær hovedvei (E6) som mulig. Det ble det tatt ut 3 aktuelle lokaliteter; - alt. 1 Heggstadmoen, område under regulering - alt. 2 Sveberg, v/abrahallen - alt. 3 Stav-Sveberg Et kriterium som kom litt senere i prosessen var å se valg av tomt i sammenheng med modell for organisering og eierskap. Når det ble bestemt at det var fordelaktig at en kommune kunne stille tomt, infrastruktur og bygg til disposisjon for et driftsselskap falt valget på Trondheim kommune og Heggstadmoen. Tomta vil trolig bli den første som blir bygd ut i et område som er under regulering. Det forventes at reguleringsplanen vil bli godkjent tidlig høst 2017. 7. Organisering og eierskap Her ble det satt i gang en prosess vedr hvilke muligheter som fins for organisering av investering og drift basert på ulike modeller for eierskap og anskaffelsesmetoder. Følgende modeller er vurdert for investering: 1 Trondheim kommune investerer/bygger og leier ut til et driftsselskap 2 Det etableres et driftsselskap først som foretar all investering og bygging 3 En delt modell hvor Trondheim kommune skaffer tomt, infrastruktur og setter opp et råbygg. Det etableres et driftsselskap som invester og bygger selve prosessanlegget 4 Et OPS-prosjekt som også kan omfatte drift. Modell 3 for investering er anbefalt av formannskapet i Trondheim kommune og vil bli utredet videre. Dette omfatter også grensesnitt og avtale mellom driftsselskap og Trondheim kommune og nødvendige avtaler mellom eiere og driftsselskap. Herunder både aksjonæravtale, avtaler om tildeling av enerett for restavfall og avtale om levering av matavfall. Følgende driftsmodeller er aktuelle: - Egenregi - Konkurranseutsetting Driftsmodellen vil etter all sannsynlighet bli egenregi. Side 33

8. Anskaffelser Det har vært gjennomført en utredning/forberedelse til et opplegg for anskaffelser. Når det gjelder anskaffelse av prosessanlegg så legges det opp til å gjennomføre en leverandørkonferanse i løpet av våren 2017. Dernest blir det gjennomført en konkurranse med forhandlinger. Hvis alt går etter planen så skal det foreligge et tilbud ved årsskiftet 2017/2018. Anskaffelse av infrastruktur og bygg skal skje i regi av Trondheim kommune. Det er ikke valgt entrepriseform. Prosjektøkonomi Budsjettet for forprosjekt/utredningsarbeid har vært på 5,5 mill kr. Dette har vært brukt på følgende måte: - Forbruk interne timer - Forbruk konsulentarbeid (inkl bestillinger vår 2017) Våren 2017 er det bestilt/avtalt konsulenttjenester for 820.000 kr. Pr 1.4. 2017 gjenstår ca. 400.000 kr av den samlede ramme på 5,5 mill kr som vil bli brukt til interne timer frem mot dannelse av utviklingsselskap og til overdragelse av prosjektkompetanse. Videre arbeid Utviklingsselskap bør være på forankret i løpet av april 2017. For at selskapet skal komme i gang skal det ansettes en ny prosjektleder, dette arbeidet må påbegyunnes så snart siom mulig. Formålet til utviklingsselskapet er å dra prosessen frem mot vedtak om å realisere anlegg og å stifte et driftsselskap våren 2018 Før det stiftes et driftsselskap må det komme på plass følgende: - Tomt må være klar for utbygging. Reguleringsplan forventes vedtatt etter sommer 2017. Det skal også gjennomføres lokale grunnundersøkelser, luktanalyser og trafikkanalyser. - Det må foreligge et tilbud på prosessanlegg. Se pkt 8 - Det må foreligge et ferdig avtalesett. Juridiske vurderinger er i gang og vi forventer å ha ferdig utkast til avtalesett før sommer 2017. - Styringsgruppen er enig om å danne et utviklingsselskap som skal videreføre og ferdigstille det som mangler. Side 34

Målet er at utviklingsselskapet erstattes av et driftsselskap når vedtak foreligger i løpet av våren 2018. Budsjett for Utviklingsselskapet: - Anskaffelse prosessanlegg (inkl støtte og risikoanalyse) 2 mill kr - Prosjektledelse 1 mill kr - Diverse konsulentarbeid 1 mill kr - Reserve, prosjektstøtte 1 mill kr - Sum 5 mill kr Plan for Trondheim kommune, anskaffelse infrastruktur, bygg - Ferdigstille reguleringsplan - Klargjøre bestilling av infrastruktur - Geotekniske undersøkelser inkl 3. parts kontroll Trondheim 27.03.2017 Knut Eirik Ballestad Leder av styringsgruppa i SESAM Knut Jørgen Bakkejord Prosjektleder forprosjekt i SESAM Side 35

Vedlegg 7 Årsmelding 2016 Styrets årsberetning Fosen Renovasjon ble stiftet i 1997. Selskapet eies av de fire kommunene, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. Selskapets forretningsadresse er i Rissa kommune. Det overordnede ansvar for selskapet har representantskapet. Representantskapet 2016 Representantskapet består av to personer fra hver kommune, totalt 8 personer. Leder i representantskapet er Jon Husdal. Representantskapet hadde to møter i 2016 og behandlet 12 saker. Medlemmer i representantskapet (2016) er: Navn Kommune Navn Kommune Vibeke Stjern (Liv Hugdal) Åfjord Rune Schei (Marthe Småvik) Rissa Jon Husdal (Ingrid Hårstad) Åfjord Liv Darell (Erling Pedersen) Rissa Tom Myrvold (Finn Olav Odde) Ørland Ogne Undertun (Anne Torill Rødsjø) Bjugn Therese Eidsaune (Gunnhild Tettli) Ørland Hans Eide (Kristine Graneng) Bjugn Personene i (parentes) er varamedlemmer. Medlemmer i styret (2016) er: Navn Kommune Navn Kommune Ole Hyllmark (Laila Iren Veie) Bjugn Gro Kristiansen (Håkan Berdahl) Åfjord Hanne K Høysæter (Birger Austad) Ørland Kjell Sverre Tung (Gerd Janne Husby) Marianne Brødreskift (Marit Rennan) ansattes representant Personene i (parentes) er varamedlemmer. Styret består av 5 personer, hvorav 1 representerer de ansatte. Leder i styret er Kjell Sverre Tung. Hanne K Høysæter er nestleder. Styret har i 2016 hatt 9 møter og behandlet 38 saker. Hovedarbeidsoppgaver i 2016 Selskapets viktigste oppgave i 2016 har vært å sørge for en miljømessig god innsamling og behandling av avfallet i de fire eierkommunene. Tilsvarende er oppgaven med innsamling av slam i de fire eierkommunene, samt Leksvik, Verran og Roan. Rissa Side 36

Utvikling i 2016 I 2016 har selskapet jobbet med å tilrettelegge for nedgravde containere. Dette er containere som er plassert under bakkenivå, hvor bare innkastluken er over bakken. Dette er en løsning som passer bra for blokkbebyggelse og generelt tettbygde strøk. Fordelene med denne type anlegg er blant annet estetikk, mindre luktproblematikk og bedre arbeidsmiljø for renovatørene. Fosen Renovasjon beregner årlig selskapets klimabelastning fra rutegående avfallshåndtering. Resultatene fra denne analysen viser at hoveddelen av selskapets klimagassutslipp skjer i forbindelse med behandling av restavfall. Bedre sortering av restavfallet vil kunne gi betydelige klimabesparelser. Basert på dette har Fosen Renovasjon sammen med andre renovasjonsselskap i Midt-Norge gått sammen for å se på muligheten for å bygge et ettersorteringsanlegg. I 2013 ble det gjennomført et skisseprosjekt og i 2014 ble det startet et forprosjekt. Som en del av dette samarbeidet, er det laget en felles avfallsstrategi for selskapene i Midt-Norge. Selskapene vil i større grad gå i samme retning og det vil være enklere å samarbeide om innkjøp, informasjon og lignende. Denne strategien har også vært styrende for Fosen Renovasjon IKS egne selskapsstrategi som ble oppdatert i 2016. Med en visjon om «bare fornøyde etterkommere» og høye målsetninger til avfallsreduksjon og gjenvinning, vil dette dokumentet være førende for selskapets videre utvikling. Fosen Renovasjon har fram til 2014 hatt et samarbeid med Retura Sør Trøndelag for betjening av næringskunder. Fosen Renovasjon besluttet i 2013 å danne et eget selskap for å betjene næringslivskundene på Fosen. Dette som en del av målsetningen om å tilby næringslivet et godt tilbud. Fosen Renovasjon Næring AS ble dannet 17.02.2014. Selskapet har vært i drift i overkant av to år. Miljø og kvalitetssystem ISO Fosen Renovasjon IKS arbeider etter de systemer som er lagt opp til i vårt miljø- og kvalitetssystem. I 2016 ble selskapet sertifisert for 3 nye år av Teknologisk Institutt. Ytre Miljø Fosen Renovasjon har som målsetting å utføre avfallshåndteringen på en miljømessig og effektiv måte. De problemer som kan oppstå ved vår virksomhet og som kan påvirke det ytre miljø er evt. flygeavfall eller utslipp til grunnen fra virksomheten ved våre gjenbruksstasjoner. Det kan også oppstå utslipp til grunnen av kloakkslam. Det er ikke påvist utslipp eller klager på selskapets driftstillatelser. Styret arbeider hele tiden med tiltak til forbedringer av det ytre miljø både på returpunktene og gjenbruksstasjonene. Fosen Renovasjon må til enhver tid jobbe med å skape gode og rene forhold ved sine anlegg/virksomheter. I forbindelse med det ytre miljø er det også riktig å påpeke at Fosen Renovasjon er sertifisert i miljøstyringssystem etter prinsippene i ISO 14001. I dette arbeidet inngår også HMS. I 2016 tok Fosen Renovasjon initiativ til å gjennomføre våraksjonen «rydd en strand». Dette er en aksjon initiert av Hold Norge Rent, hvor målet er å rydde kysten for avfall. I 2016 inngikk Fosen Renovasjon et samarbeid med 5 andre renovasjonsselskaper i Midt-Norge, hvor vi fikk innvilget støtte fra miljødirektoratet. Det var god oppslutning om aksjonen og Side 37

spesielt barnehager og skoler gjorde en meget god innsats. Totalt ble det samlet inn ca 10 tonn avfall, og det er mottatt mange positive tilbakemeldinger. Likestilling Av de styrerepresentanter som representantskapet har valgt, hadde styret i 2016 to kvinner og to menn, og det tilfredsstiller derfor kravene til likestilling. I administrasjonen har det vært ansatt 4 kvinner og 4 menn. Arbeidsmiljø Det arbeides i selskapets interesse med å skape et godt arbeidsmiljø. Trivsel på arbeidsplassen er svært viktig både for på beste måte å forhindre sykefravær og dernest gi de ansatte det beste grunnlaget for å få utført arbeidsoppgavene så effektivt som mulig. Det gjennomføres blant annet årlige treff mellom de ansatte og styret, noe som bidrar til et godt arbeidsmiljø. I 2016 hadde bedriften sykefravær på 0,3 %. I 2016 hadde vi ingen hendelse som resulterte i skade og sykmelding. Det er et mål å skape gode relasjoner mellom administrasjon og renovatører, samtidig med at dette skal gi en så god service opp mot publikum som mulig. Samarbeidet mellom daglig leder og styret er meget god. Styret vil takke daglig leder og de ansatte for det gode samarbeidet og for den gode arbeidsinnsats som er lagt ned i 2016. Økonomisk resultat og styrets forslag til disponering Regnskapet for 2016 viser et overskudd på renovasjon husholdning på kr. 189 667,-, og et overskudd på slam på kr 844 602,- etter skatt. Styret foreslår at overskuddet avsettes til driftsfond for renovasjon husholdning og driftsfond for slam. For renovasjon næring er det et overskudd på kr 800 806,- etter skatt, som avsettes på driftsfond næring. Basert på tidligere års positive resultat og størrelsen på selskapets driftsfond, ble det budsjettert nøkternt for 2016. Hovedårsakene til at det likevel ble overskudd på renovasjon husholdning er: Mengder trevirke levert i 2016 var vesentlig lavere enn i 2015 Noen utredningsprosjekter er blitt utsatt slik at kostnadene først kommer i 2017. Det ble budsjettert med kostnader i forbindelse med strandryddeaksjon 2016, men dette ble dekt av tilskudd fra Miljødirektoratet. For slam er hovedårsaken til overskudd: Reduserte slammengder sammenlignet med 2014 og 2015 Stort antall oppdrag ekstratømminger fra brakkerigger på veiprosjekt og utbygging på Ørland hovedflystasjon. Avgiftene på renovasjon og slam har vært relativt stabilt de siste årene. For renovasjon er gebyret i 2017 lavere enn det var i 2011. Allerede på andre og tredjekvartalsregnskap i 2016 ble det avdekket at resultatet på husholdning og slam sannsynligvis endte over budsjett. Basert det og på fondenes størrelse, ble det valgt å budsjettere med et underskudd på Side 38

størrelsesorden 2 millioner i 2017. For slam ble det valgt å redusere gebyrene med 8 % noe som gav et budsjett med underskudd på ca 0,5 mill. Det er i tillegg satt opp et langtidsbudsjett for å bygge ned driftsfondene. Selskapets stilling og resultat av virksomheten Etter styrets oppfatning gir det fremlagte regnskap et riktig inntrykk av selskapets stilling og resultat av virksomheten. Styret foreslår at det fremlagte regnskap sammen med opplysningene som er gitt i notene, fastsettes som selskapets årsregnskap. Det er heller ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utgang, som det ikke er tatt hensyn til i årsoppgjøret, og som kunne hatt betydning for selskapets resultat og stilling. Forutsetninger om fortsatt drift er til stede, og dette er lagt til grunn i regnskapet. Framtidsvurderinger Arbeidet med driften av slam- og renovasjonsordningen, både ut fra at abonnentene skal ha en så god ordning som mulig og at den skal drives så effektivt som mulig, må fortsatt ha høyeste prioritet. En annen svært viktig oppgave framover er å følge opp selskapets nye strategidokument. Arbeidet med innføring av nye renovasjonsordninger vil fortsatt sette store krav, både til de vi skal engasjere til å utføre jobbene for oss, og ikke minst til de ansatte i selskapet. Det må på en effektiv og vennlig måte sørges for å gi rett tjeneste til rett pris til rett tid. Vi vil fortsatt ha som mål å ha gode løsninger for næringslivet, som er en konkurranseutsatt del av renovasjonsordningen. Dette vil nå gjøres gjennom det heleide datterselskapet Fosen Renovasjon Næring AS. Det er store endringer på flere områder som kan påvirke selskapet i framtiden. EU vil komme med nytt avfallsregelverk basert på prinsippene om sirkulær økonomi. Dette vil krev økte ressurser og økt kompetanse i renovasjonsselskapene. Det jobbes også med endringer i kommunestruktur både nasjonalt og spesifikt blant våre eierkommuner. Dette er endringer vi følger med på for å være forberedt på eventuelle endringer. Side 39 Rissa 24.03.2017

Styret i Fosen Renovasjon Ole Hyllmark Kjell Sverre Tung Hanne K Høysæter Gro Kristiansen Bjugn Rissa Ørland Åfjord Marianne Brødreskift Ansattes representant Side 40

Daglig leders bemerkninger 2016 ble et godt år for Fosen Renovasjon IKS. Vi har jobbet hardt for å forbedre avtaler, administrative systemer og løsninger på våre gjenvinningsstasjoner som vil komme kundene til gode. Vi mottar mange positive henvendelser på den jobben som gjøres med renovasjonstjenestene, noe som også gjenspeiler seg i kundeundersøkelsene som er gjennomført. Men vi mottar også henvendelser fra kunder som ikke er fornøyd med enkelthendelser og løsninger. Vi forsøker å ta lærdom av disse tilfellene og har satt ekstra fokus på vårt avvikssystem for å forbedre dette. Gjennom vårt nye strategidokument har vi gått et steg videre fra å ha en overordnet målsetning om «Bare fornøyde kunder» til å ha en visjon om «Bare fornøyde etterkommere». Dette krever at vi legger enda mer vekt på bærekraftige løsninger. For at vi skal ha fornøyde etterkommere er vår oppgave som renovasjonsselskap å ta vare på ressursene i avfallet og bidra til å minimerer alle former for forurensing i forbindelse med avfallstjenesten. Det jobbes kontinuerlig med konkrete mål og handlingsplaner for å nærme seg denne visjonen. I tillegg til å jobbe for best mulig gjenvinning av avfallet, har vi satt oss mål om å bidra til å redusere mengde avfall som oppstår, med spesielt fokus på reduksjon av matsvinn. I den forbindelse har vi gjort en plukkanalyse for å finne ut status på dagens avfall. Denne viser at det kastes forholdsvis store mengder mat som kunne vært spist. Det er også en del andre gjenvinnbare fraksjoner i restavfallet som vi kan jobbe mer med å få ut. Det viktigste avfallet som sorteres ut er farlig avfall, og analysen viser at her er kundene veldig flinke. Avfallsmengder Side 41

Avfallsmengder for Fosen Renovasjon i 2016 Fraksjon Leveringssted Mengder i tonn Mengder i tonn 2015 2016 %-vis endr. Restavfall Statkraft varme 4 798 4771-0,6 % Avfall til deponi Meldal miljøanlegg 216 194-10,4 % Gips Gips Recycling 244 Farlig avfall Veglo 395 366-7,3 % Papir TRV til sortering 918 875-4,7 % Papp TRV til sortering 571 604 5,9 % Plast TRV til sortering 83 94 13,6 % Metallco, Norsk Gjenvinning, Metall Fosen Gjenvinning 758 994 31,2 % Glass og metallemballasje SYKLUS 233 242 3,8 % Tekstiler Fretex, Trondheim 67 68 2,6 % Treverk Retura IR, Norsk Skog Skogn 2 051 1544-24,7 % Store hvitevarer ERP 82 75-9,1 % Kuldemøbler ERP 57 62 8,9 % TV og monitorer ERP 35 26-24,6 % EE-avf. inkl. småapp ERP 82 119 45,1 % Kvist, gress og løv Retura IR 1 090 881-19,2 % Grovavfall Retura TRV, Westggaard 2 317 2531 9,2 % Sum 13 752 13 690-0,5 % Oversiktene over avfallsmengden viser at total mengde avfall er tilnærmet lik som i 2015. Mengde husholdningsavfall som hentes på fast rute er stabil og tilnærmet uendret fra år til år. Mengde papir reduseres. Dette følger trenden i samfunnet, hvor mengde post og aviser reduseres til fordel for elektroniske tjenester. Dette ser vi også på mengde elektrisk avfall som er økende. Metall og grovavfall øker fra 2015. Dette skyldes i hovedsak økte mengder fra næringslivet. Trevirke og hageavfall er kraftig redusert fra 2015. Årsaken til dette er at trevirke og hageavfall kvernes og hentes en gang pr år. Det er ikke alltid at det hentes til samme tidspunkt hvert år, slik at mengdene kan variere fra år til år avhengig av hentetidspunkt. Av den totale mengde avfall leveres 27,8 % til materialgjenvinning. 65,4% leveres til energigjenvinning. Dette leveres i hovedsak til Statkraft varme, som produserer fjernvarme til bolig- og næringsbygg i Trondheim. Resterende 6,8 % av avfallet legges på deponi. Dette er i hovedsak eternitt hvor deponi er eneste og beste behandlingsmåte. Side 42

Hva brukes gebyrene til? Den største delen av avfallsgebyret går med til utgifter som er knyttet til langvarige kontrakter med entreprenører som utfører tjenester for oss. Basert på dette legger vi stor vekt på å få gjennomført gode anbudskonkurranser for alltid å få best mulig tjeneste til best mulig pris. Klimabelastning Side 43