STATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan

Like dokumenter
Næringsanalyse Drangedal

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling

Utviklingsanalyse Kragerø. BDO AS Harald Husabø

Næringsanalyse Lørenskog

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsanalyse Skedsmo

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Kongsvinger kommune år

Hamar kommune år

Fjellregionen år

Løten kommune år

Alvdal kommune år

Trysil kommune år

Grue kommune år

Elverum kommune år

Hedmark år

Os kommune år

Våler kommune år

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

MELØY UTVIKLING KF INDEX MELØY 2018

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

Sør-Østerdalen år

Nord-Østerdalen år

Hamarregionen år

Næringsanalyse Innherred

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Bosetting. Utvikling

Næringstall fra

Næringsanalyse Larvik

Bosetting. Utvikling

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner

Forord. 04. januar Knut Vareide

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner

Kongsvingerregionen år

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling

Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi?

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Innhold 1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer

Bosetting. Utvikling

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Vedlegg - Tallmateriale

Bosetting. Utvikling

Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Statistikk for Lommedalen sokn

Bosetting. Utvikling

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Bosetting. Utvikling

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per (Kilde: SSB 2011)

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer

Bosetting. Utvikling

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Bedriftsundersøkelsen for 2015 i Oppland

Bosetting. Utvikling

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Bosetting. Utvikling

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi

Næringsanalyse for Innherred 2005

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Transkript:

STATUSDEL Vedlegg til strategisk næringsplan 1

Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling... 4 1.1 Befolkningsutvikling 2000-2016... 4 1.2 Befolkningssammensetning... 5 1.3 Alderssammensetning... 6 1.4 Befolkningsframskrivinger... 6 2. Den lokale arbeidskraften... 7 2.1 Utdanningsnivå... 7 2.2 Sysselsatte i næringer... 7 2.3 Sysselsetting kommune, region og fylke... 8 2.4 Sysselsetting i privat og offentlig sektor... 8 2.5 Arbeidsledighet... 9 2.6 Inn og ut pendling...10 3. Foretak og virksomheter...11 3.1 De største private bedriftene...11 3.2 Nyetableringer og konkurser...12 4. Næringer...13 4.1 Sysselsetting i de største næringene...13 4.2 Varehandel...14 4.3 Industri...15 4.4 Bygg og anleggsvirksomhet...16 5. Reiseliv...17 5.1 Overnatting...17 5.2 Hoteller...19 5.3 Camping...20 5.4 Togreisende...20 5.5 Hytter og hyttebygging...21 2

Forord Strategisk Næringsplan for Sel kommune, ble vedtatt av kommunestyret xx.xx.xx Planene er tredelt:, en strategidel, en handlingsdel og en statusdel. Dette dokumentet må sees på som et vedlegg til strategidelen, og bør oppdateres årlig med oppdaterte data fra foregående år. Dokumentet inneholder også elementer som kan brukes som vedlegg eller bakgrunn for andre kommunale planer. Alle tabeller og figurer er hentet enten direkte fra Ssb eller fra kommuneprofilen hvor data fra SSB er behandlet. Med bakgrunn i at en del av bedriftene/butikken har eksternt eierskap utenfor kommunen, fremstår de som filialer eller avdelinger i datagrunnlaget, og kommer derfor ikke med på statistikken. Dette er en vesentlig feilkilde, spesielt innenfor industri og varehandel. 3

1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Kommunen har i perioden 2000-2016 hatt en negativ befolkningsutvikling på -338 personer. Innvandring både fra vestlige og ikke vestlige har bidratt til at befolkningsutviklingen i kommune forholdsvis stabil. Alderssammensetningen i samme periode har hatt en betydelig økning på personer i aldersgruppen 55-66 og over 80 år, mens det er negativ utvikling i alle aldersgrupper under 54 år. 1.1 Befolkningsutvikling 2000-2016 Tab.1 Befolkningsendring fra 2000 til 2016 i Sel Kommune Tabell 1 viser utviklingen i befolkningen siden år 2000. Tabellen viser folketallet ved inngangen til år 2000 og de aggregerte endringene fram til inngangen til 2016. Tabellen viser altså summen av fødte og døde i årene 2000-2015 og det samlede fødselsoverskuddet i denne perioden og tilsvarende for flyttinger og inn/utvandring. 4

Fig.1 Befolkningsendring 2000-2016 for Sel kommune Figur 1 summerer opp hvordan fødsel/død, flytting og innvandring har bidratt til befolkningsutviklingen siden 2000. Figuren viser det samlede fødselsoverskuddet for årene 2000-2015, overskuddet av inn/utflytting og inn/utvandring i 2000-2015. 1.2 Befolkningssammensetning 5

1.3 Alderssammensetning 1.4 Befolkningsframskrivinger Befolkningsframskriving, normalalternativet 2015-2040 6

2. Den lokale arbeidskraften 2.1 Utdanningsnivå 2.2 Sysselsatte i næringer 7

2.3 Sysselsetting kommune, region og fylke Samlet sysselsettingsutvikling 2005-2015 målt i antall og prosent Kilde: Statsistisk sentralbyrå, bearbeidet utdrag fra KommuneProfilen 2.4 Sysselsetting i privat og offentlig sektor Endringer i privat og offentlig sektor for kommunene i Oppland 8

2.5 Arbeidsledighet Arbeidsledighet i Sel kommune 2000-2015 i antall og prosent fordelt på kjønn. 9

2.6 Inn og ut pendling Sysselsatte med bosted og arbeidssted i kommunen- og pendlere inn og ut av kommunen. 10

3. Foretak og virksomheter 3.1 De største private bedriftene De største private arbeidsgiverne i Sel avdelinger i større konsern med eksternt eierskap. Antall ansatte i bedriftene fremgår som antall personer, og ikke som årsverk. For enkelte av bedriftene er antall ansatte forholdsmessig høyt, selv om noen av disse er deltidsstillinger og sesong relaterte. 11

3.2 Nyetableringer og konkurser Nyetableringer og konkurser i Sel kommune 2006-2015 Nyetableringer i Sel kommune 2006-2015 etter selskapsform. 12

4. Næringer De største næringene når det gjelder sysselsetting i Sel komme er helse, varehandel, bygg og anlegg, industri, undervisning og transport. Man har valgt å se nærmere på sysselsettingen innenfor de største næringsområdene, samt tatt med tabeller som viser lokaliseringsfaktorens endring over år. Lokaliseringsfaktor Lokaliseringsfaktoren viser hvor mye en næring betyr i en valgt kommune sammenlignet med samme næringsbetydning på landsbasis. Beregningen er basert på antall sysselsatte. En næring som har samme andel av sysselsettingen i kommunen som på landsbasis har lokaliseringsfaktor =1. Lokaliseringsfaktoren er over 1 hvis næringen betyr mer i kommunen enn på landsbasis. Lokaliseringsfaktoren er under 1 hvis næringen betyr mindre i regionen enn på landbasis. 4.1 Sysselsetting i de største næringene 13

4.2 Varehandel Lokaliseringsfaktor etter næringsgruppe 2008-2015 varehandel Antall sysselsatte etter utvalgte næringsgruppe varehandel 2016 14

4.3 Industri Sysselsettingsutvikling innen ulik industri i Sel kommune 2008-2015 Lokaliseringsfaktor etter næringsgruppe. 2008 2015 industri 15

4.4 Bygg og anleggsvirksomhet Sysselsetting innen bygg og anlegg 2009-2016 Lokaliseringsfaktor etter næringsgruppe. 2008-2015 Bygg og anlegg Antall sysselsatte etter utvalgte næringsgruppe varehandel 2016 16

5. Reiseliv Tradisjonelt har reiselivet vært en svært viktig næring i Gudbrandsdalen. Turisttrafikken var på det høyeste i 2008, men gikk ned i en bølgedal med en utflating i 2013. Etter dette har trafikken økt, og har de siste årene hatt en svært positiv økning i vår region, også sett i sammenheng med landet for øvrig. I Sel kommune har reiselivet vært preget av store sesongvariasjoner, og antallet helårsarbeidsplasser har vært mindre. 5.1 Overnatting Utvikling av overnattingsdøgn i Sel kommune i perioden 2008-2015 som viser fra hvilket land gjesten er bosatt i. 17

18

5.2 Hoteller 19

5.3 Camping 5.4 Togreisende 20

5.5 Hytter og hyttebygging 21