Finansiering og organisering av nasjonal einfrastruktur for forskning og høyere utdanning

Finansiering og organisering av nasjonal einfrastruktur for forskning og høyere utdanning 14. mai 2012

Finansiering og organisering av nasjonal einfrastruktur for forskning og høyere utdanning Rapporten ble ferdigstilt 6. februar 2012, med unntak av seksjon 1.3 (Kommentarer til høringsuttalelsene) som ble ferdigstilt 14. mai. 2012. Innenfor et bredt spekter av vitenskaper har einfrastruktur 1 blitt en vesentlig del av den grunnleggende infrastruktur som er nødvendig for å drive vitenskapelig basert forskning og utdanning på internasjonalt nivå. Behovet for en velfungerende einfrastruktur har nådd de fleste fagområder, selv om bruken også i den nærmeste fremtid vil være dominert av de store og økende behovene innen naturvitenskap, teknologi og medisin. Slik forskning og utdanning vil i fremtiden bidra sterkt til å realisere Regjeringens strategier for den norske stat og for utviklingen av et bærekraftig samfunn. Det utføres stadig større beregninger for å forstå fenomener, prosesser og komplekse sammenhenger i naturen og i samfunnet forøvrig, vi produserer stadig større datamengder som av ulike grunner lagres og brukes over lange tidsrom, og store informasjonsmengder skal kommuniseres over store avstander. Dette krever investeringer i infrastruktur for beregninger, lagring av data og data-kommunikasjon, samt utvikling og forvaltning av kompetanse slik at denne infrastrukturen kan utnyttes optimalt. De investeringer som må foretas i einfrastruktur vil i overskuelig fremtid være så store at det er helt nødvendig med et bredt nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Vi legger her frem et forslag til en modell for finansiering og organisering av et slikt samarbeid mellom norske universiteter og høyskoler, forskningsfinansierende organisasjoner og myndighetene. Denne rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Petter Bjørstad (UiB), Morten Dæhlen (UiO, leder), Bjørn Hafskjold (NTNU), Gudmund Høst (Norges forskningsråd), Petter Kongshaug (UNINETT) og Kenneth Ruud(UIT). 1 einfrastruktur definerer vi som samlingen av regneressurser (for store beregninger), lagringsressurser, høykapasitets nettverk som binder ressursene og brukerne sammen, samt programvaresystemer og driftstjenester som er nødvendig for å gi brukerne tilgang til ressursene. 1

Arbeidsgruppens anbefalinger Strategisk, langsiktig og kostnadseffektivt universitetssamarbeid Arbeidsgruppen foreslår at strategisk utvikling, innkjøp og koordinering av den nasjonale einfrastrukturelle løsningen for tungregning ( high performance computing ) og håndtering av felles vitenskapelige data legges til én nasjonal enhet. Enhetens grunnfinansiering utgjøres av et årlig tilskudd fra Norges Forskningsråd og fra de deltagere (p.t. UiT, UiB, NTNU, UiO) som inngår i samarbeidet. Grunnfinansieringen skal på en strategisk, langsiktig og forutsigbar måte ivareta brukernes generelle behov for einfrastruktur. Videre skal enheten på vegne av deltagerne kunne søke nasjonale og internasjonale virkemidler om støtte til utvikling av de einfrastrukturelle løsningene, samt legge til rette for at prosjekter og programmer kan kjøpe kapasitet på nasjonale anlegg. Dette er prosjekter av en slik art og omfang at det er mulig og naturlig for prosjektet å finansiere tjenester fra infrastrukturen (regnetid, lagringskapasitet, driftstøtte, brukerstøtte) gjennom sitt prosjektbudsjett. Et aksjeselskap under UNINETT AS Arbeidsgruppen foreslår at enheten skal være et aksjeselskap under UNINETT AS, med vedtekter som sikrer god nasjonal koordinering, samhandling og universitetenes innflytelse over selskapets strategiske utvikling. Vedtektene må utformes i et samarbeid mellom UNINETT, de deltagende universitetene og Forskningsrådet. En skisse til vedtekter er gitt i vedlegg II. Vesentlige endringer i forhold til dagens ordning I forhold til dagens ordning, håndtert av UNINETT Sigma AS 2, inneholder forslaget følgende vesentlige endringer: - Alle innkjøp av nasjonale einfrastrukturelle løsninger, inkludert eventuelle kjøp av einfrastrukturelle tjenester i et kommersielt marked, utføres av selskapet på vegne av deltagerne. Selskapet skal lokalisere driften av anleggene etter en strategisk plan. - Leveranser mellom selskapet og deltagerne skal sikres gjennom tjenesteavtaler. Tjenesteavtalene skal regulere dokumenterte ytelser fra deltagerne i form av penger og in-kind bidrag, fra myndighetene i form av 2 UNINETT Sigma AS (datterselskap under UNINETT AS) har siden 2004 hatt ansvaret for nasjonal koordinering av investeringer i einfrastruktur ifølge avtale med Norges forskningsråd 2

penger og fra selskapet i form av tjenester fra den infrastrukturen som selskapet har ansvaret for. Tjenesteavtalene skal, sammen med vedtektene, danne grunnlag for selskapets drift. Arbeidsgruppen ser det som viktig at alle kostnader ved utvikling og drift synliggjøres gjennom selskapet, herunder kostnader knyttet til energiforbruk, og at dette legges inn som en del av bidraget fra deltagerne. Tjenesteavtalene skal følge samme rullerende syklus som finansieringen (se nedenfor). - Myndighetenes grunnfinansiering, som i dag er en øremerket bevilgning gjennom Norges Forskningsrådet fra Kunnskapsdepartementet, gis på grunnlag av tjenesteavtalen mellom utførende myndighet og selskapet. Tilskuddet gis som et rullerende tilskudd på 5 pluss 5 år der aktiviteten evalueres hvert 5. år. Evalueringen danner grunnlaget for en eventuell ny 5 pluss 5 års avtale mellom selskapet og myndighetene, som her enten er Norges forskningsråd som i dag, eller Kunnskapsdepartementet direkte. Arbeidsgruppen overlater til Norges forskningsråd og Kunnskapsdepartementet å vurdere hva som er den mest hensiktsmessige bevilgningsstrukturen. - Universitetenes finansiering gis som et årlig tilskudd til selskapet etter en fastsatt, rullerende nøkkel som følger syklusen på 5 pluss 5 år, dvs. reforhandles hvert 5 år. Fordelingsnøkkelen baseres på en kombinasjon av eksisterende og forventet bruk av den nasjonale einfrastrukturen og reguleres i tjenesteavtalen. - Det utformes vedtekter for selskapet som sikrer nasjonal koordinering, samhandling og universitetenes innflytelse over selskapets strategiske utvikling. Vedtektene for selskapet utformes slik at eventuelt nye deltagere innen universitets- og høyskolesektoren skal kunne innlemmes i samarbeidet. Nasjonal og internasjonal operativ koordinering Arbeidgruppen foreslår videre at selskapet får koordineringsansvaret for det nasjonale meta-senteret for brukerstøtte og internasjonale aktiviteter der Norge deltar i einfrastrukturelle investeringer. 3

1. Innledning En velfungerende einfrastruktur er helt nødvendig for vitenskapelig fremskritt innen stadig flere fagfelt. Grensesprengende forskning, særlig innen naturvitenskap, medisin og teknologi, baseres i stadig større utstrekning på store beregninger og avanserte analyser av store datamengder. Dette er godt dokumentert både nasjonalt og internasjonalt, og vi viser bl.a. til rapportene The Scientific Case for einfrastructure in Norway (2010) og Norwegian einfrastructure Roadmap (2012), som begge er utarbeidet av en bredt panel av brukere ( The einfrastructure Scientific Opportunity Panel (esop) ). Arbeidsgruppen har videre gjennomgått universitetenes strategiske planer og alle universitetene viser til behovet for denne type infrastruktur for å kunne delta på den internasjonale forskningsarenaen. Siden 1985 har Norge med jevne mellomrom investert i ny einfrastruktur. I dag er einfrastrukturen fordelt på fire anlegg ved henholdsvis NTNU, UiB, UiO og UiT koblet sammen med et høyytelse nettverk forvaltet av UNINETT. Frem til ca. 2005 var investeringene konsentrert rundt innkjøp av regneressurser og utbygging av nettverk, mens vi nå også står overfor et sterkt økende behov for investeringer i kapasitet for lagring av vitenskapelige data. Stadig større datamengder og økende krav til lagring og sporbarhet av beregningsresultater bidrar sterkt til dette. Lagring av vitenskapelig data krever en annen form for langsiktighet knyttet til investeringer og finansiering enn det vi kjenner innenfor tradisjonell tungregning, noe som er en viktig motivasjon for å se på alternative modeller for finansiering og organisering av den nasjonale einfrastrukturen. En moderne einfrastruktur krever relativt mye energi 3. Selv om regnemaskinene og lagringssystemene blir stadig billigere per enhet og selv om de også bruker mindre energi per operasjon, øker energiforbruket. Dette skyldes vitenskapens behov for å kunne utføre større og mer avanserte beregninger og det økende behovet for å håndtere store datamengder. I motsetning til tidligere har energikostnadene nå blitt en viktig faktor i utviklingen av einfrastrukturelle løsninger. Her er det viktig å merke seg at relativt hyppig utskifting av einfrastrukturelle løsninger er gunstig ut fra energi- og miljøhensyn da ny teknologi for beregninger og lagring er mer energieffektiv. I tillegg til at man må søke et lavest mulig energiforbruk ved prosessering er det også viktig at de aktuelle regne- og lagringsanleggene utnytter overskuddsvarme (til luft og/eller vann) og gir grønne løsninger. Det er et kontinuerlig behov for å videreutvikle nasjonale mekanismer for finansiering av store anlegg for vitenskapelige beregninger (tungregning) og lagring av vitenskapelige data; 3 Energi brukes til selve beregningen, til datatransport ved beregninger og til transport av data til og fra ulike lagringsmedier og til kjøling av anleggene. Anleggene avgir varme til luft eller vann som kan brukes til oppvarming dersom forholdene er lagt til rette for gjenbruk. 4

Norsk forskning, særlig innen naturvitenskap, teknologi og medisin, er avhengig av en einfrastruktur som gjør det mulig å utføre internasjonalt ledende forskning og høykvalitets utdanning på viktige områder for samfunnsutviklingen. Norsk forskning trenger gode mekanismer for håndtering av store teknologileveranser, herunder innkjøpskompetanse i et utfordrende internasjonalt marked. Norsk forskning må utnytte og videreutvikle stordriftsfordeler og arbeidsdeling innen drift og utnyttelse av einfrastruktur. Norsk forskning trenger anlegg som setter norske forskere i stand til å konkurrere om tilgang til store internasjonale beregnings- og lagringsressurser. Siden vi foreslår at den nasjonale enheten for håndtering av einfrastrukturelle løsninger skal etableres som et aksjeselskap, vil vi i fortsettelsen omtale denne enheten som selskapet. Med anlegg mener vi regne- og lagringsutstyr med tilhørende personell som leverer tjenester til brukerne. 1.1 Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen har fått følgende mandat: Arbeidsgruppens oppgave er å foreslå en modell for fremtidig organisering av nasjonal einfrastruktur som ivaretar forskernes behov innenfor alle fag- og temaområder. Gruppen skal spesielt vurdere bærekraftige finansieringsmodeller; herunder hensiktsmessige mekanismer for kostnadsdeling mellom institusjonene, brukerne og nasjonale kilder. Gruppen skal ta hensyn til de behovene som norske forskere har for å delta i internasjonale einfrastrukturer. Gruppen skal vurdere mulighetene for å dekke deler av einfrastrukturbehovet gjennom internasjonalt samarbeid og/eller kjøp av tjenester i et internasjonalt marked. Relevante FoU-miljøer og næringsliv skal konsulteres i arbeidet og det skal innhentes høringsuttalelser på en første versjon av rapporten. Rapporten skal også redegjøre for eventuelle sentrale synspunkter fra den eksterne høringen som ikke er innarbeidet i gruppens endelige rapport. 5

Arbeidsgruppen skal levere sin rapport med anbefalinger innen 1. september 2011. Eventuelle dissenser skal tydeliggjøres. Gruppens leder er ansvarlig for at rapporten leveres i henhold til mandatet. 1.2. Kommentarer til mandatet Høyhastighets stamnett for forskning, som er en del av einfrastrukturen, forvaltes av UNINETT og omfattes ikke direkte av arbeidsgruppens mandat. Arbeidsgruppen ønsker en tettest mulig kobling mellom lokale og nasjonale investeringer i einfrastruktur, men understreker at dette notatet kun omhandler nasjonale einfrastrukturelle løsninger. Mandatet omhandler kun forslag til organisering og finansiering av den nasjonale einfrastrukturen i Norge etter at inneværende planperiode avsluttes i 2014. Arbeidsgruppen vil imidlertid understreke at dersom de foreslåtte tiltak får nødvendig tilslutning hos aktørene bør flest mulig av disse iverksettes så fort som mulig. Vi forstår den nasjonale einfrastrukturen som den einfrastrukturen som inngår i det nasjonale offentlig finansierte FoU-systemet i Norge. Arbeidsgruppen vil eksplisitt uttrykke at dette notatet ikke inneholder noen form for evaluering av dagens system eller de investeringer som er foretatt i inneværende planperiode. Med bærekraftige finansieringsmodeller forstår vi modeller basert på en omforent balanse mellom finansiering og ytelse. Det betyr at de som finansierer infrastrukturen også har mulighet til, i fellesskap, å justere modellen slik at det blir et rimelig samsvar mellom innsats og tjenesteleveranser. Arbeidsgruppen har brukt mer tid på arbeidet med denne rapporten enn først antatt, og har i dialog med Norges forskningsråd fått utsatt fristen for ferdigstillelse av rapporten. 1.3. Kommentarer til høringsuttalelsene Rapporten ble sendt til høring 7. Februar 2012 til institusjoner gjengitt i vedlegg I. Høringsfristen ble satt til 19. mars 2012. Arbeidsgruppen har mottatt høringsuttalelser fra NTNU, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Meteorologisk institutt (met.no), SINTEF, NERSC (Nansen Environmental and Remote Sensing Center) og UNINETT. Høringsuttalelser er gjengitt i sin helhet i vedlegg III, og utgjør en viktig del av denne rapporten og det videre arbeidet for å utvikle norsk einfrastruktur til det beste for norsk forskning og utdanning. Arbeidsgruppen har ikke funnet det nødvendig å endre rapportens hovedanbefalinger, men gir her noen kommentarer og avklaringer knyttet til konkrete innspill i høringsuttalelsene. Behov for økt finansiering av einfrastruktur; Alle høringsuttalelsene støtter arbeidsgruppens forslag om å sette av større finansielle ressurser til etablering, 6

utvikling og bruk av einfrastrukturelle løsninger for store beregninger og håndtering av store mengder vitenskapelig data. Arbeidsgruppen oppfatter også høringsuttalelsene dithen at en økning fra dagens gjennomsnittsnivå på anslagvis 80 mill. per år til minimum 120 mill. per år er riktig tatt i betraktning det stadig økende behovet for beregninger og håndtering av stadig større mengder med vitenskapelig data. Innkjøp og finansiering; Arbeidsgruppen oppfatter også sterk støtte til forslaget om at det etableres nye og mer forutsigbare rutiner for innkjøp av nasjonale einfrastrukturelle løsninger og at investeringsbeslutninger i fremtiden må gjøres mer fleksibelt i forhold til endringer i brukernes behov og den teknologiske utviklingen på området. I arbeidsgruppens forslag er langsiktigheten gitt gjennom at vi foreslår en rullerende 5 + 5 års plan for finansieringen av einfrastruktur i Norge, se Seksjon 2.4. Avansert brukerstøtte; Flere høringsuttalelser peker på at en einfrastruktur er helt avhengig av (lokal) avansert brukerstøtte. Arbeidsgruppen støtter dette og i den grad dette ikke har kommet klart nok frem i rapporten vil arbeidsgruppen understreke at dette er en svært viktig del av en velfungerende einfrastruktur. Med en samlet finansiering på 120 mill. per år anslår vi at anslagvis 50% av de finansielle ressursene skal brukes til drift og avansert brukerstøtte, mens resten skal brukes til kjøp av utstyr eller eksterne einfrastrukturelle tjenester, se kommentar under knyttet til outsourcing. Evaluering av det eksisterende system; I høringsuttalelsen er det stilt spørsmål ved om ikke arbeidsgruppen burde ha gjennomført en evaluering av det eksisterende systemet for fordeling av finansielle ressurser til investeringer i einfrastruktur, inkludert brukertilfredshet i forhold til tilgang på ressurser og tilgang på brukerstøtte. Arbeidsgruppen har diskutert dette, men konkluderte med at vi ikke ville gjøre dette da arbeidsgruppens mandat kun har vært å foreslå en fremtidig finansierings- og organisasjonsmodell. I og med at arbeidsgruppen går inn for en løsning under UNINETT som i dag, så finnes det klare likhetstrekk mellom dagens løsning og den løsningen som arbeidsgruppen foreslår. Arbeidsgruppen har fått med seg at det er stor brukertilfredshet knyttet til dagens system. Dette må videreføres, men vi mener at dagens modell i for liten grad har fått tildelt et nasjonalt strategisk ansvar og at fremtidige innkjøp i større grad må koordineres på nasjonalt nivå. Vårt forslag til løsning innebærer at de store institusjonene innen forskning og utdanning har et mer bevisst og aktivt forhold til utviklingen av norsk einfrastruktur gjennom en strategi for de institusjonelle midler som brukes på den nasjonale einfrastruktursatsingen (jmf. avsnitt om Pengeflyt under). Brukermedvirkning; Det hevdes at arbeidsgruppens forslag kan svekke brukernes medvirkning i utviklingen av norsk einfrastruktur. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at en økt bevisstgjøring internt ved institusjonene om behovene for en kostnadseffektiv og kvalitetsriktig einfrastruktur vil bidra til at brukernes interesser vil bli ivaretatt i enda større grad enn dagens modell. Arbeidsgruppen foreslår videre 7

at dagens system med et nasjonalt metasenter videreføres, at ressursene til avansert brukerstøtte økes, og at en langsiktig og mer forutsigbar finansiering vil gi bedre einfrastrukturelle løsninger for brukerne over tid. Pengeflyt; Arbeidsgruppen foreslår en økning i grunnfinansieringen, og at dette delvis skal komme fra Forskningsrådet og delvis gjennom bevilgninger fra universitetene. Det pekes på at dette uansett er midler som kommer fra Kunnskapsdepartementet (KD) og i så måte burde kunne overføres direkte til selskapet. Arbeidsgruppen er enig i at dette er en problemstilling, men arbeidsgruppen mener at en kanalisering gjennom institusjonene vil bidra til å sikre den nødvendige forankring internt ved institusjonene av behovet for kostnadseffektive og kvalitetsriktige investeringer i norsk einfrastruktur. Ulempen ved en modell der einfrastruktur finansieres direkte fra KD er at en slik modell, over tid, kan undergrave det styringsansvaret som må tillegges institusjonene når Norge skal videreutvikle en nasjonal einfrastruktur. Andre aktører enn de fire universitetene; Met.no m.fl. stiller spørsmål ved om andre aktører enn de fire store universitetene kan inngå i fellesskapet i et selskap under UNINETT. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at andre aktører enn de fire store universitetene må kunne inngå tjenesteavtaler med det nye selskapet for leveranser av einfrastrukturelle tjenester for forskning og utdanning. Videre mener arbeidsgruppen at de fire store universitetene i samarbeid med operatøren UNINETT plikter å legge til rette for bruk av einfrastrukturen for forskere utenfor de fire store universitetene. Arbeidsgruppen foreslår videre at tildeling av regnetid og lagringskapasitet håndteres av ett (eller to) fordelingsutvalg som i dag. Tjenestestruktur; Arbeidsgruppen har med vilje ikke gått i detalj på hvordan selskapet skal organisere sin virksomhet. Dette må være opp til styret og ledelsen i det nye selskapet, men arbeidsgruppen merker seg at Universitetet i Tromsø foreslår en interessant tre-lags organisering av selskapets tjenester. Outsourcing av tjenester; Det er delte meninger om det i fremtiden vil kunne være aktuelt å sette ut einfrastrukturelle tjenester i et kommersielt marked. Arbeidsgruppen har et avmålt pragmatisk forhold til dette, og mener spørsmålet må overlates til det nye selskapets styre og ledelse. Det finnes en rekke utfordringer knyttet til outsourcing som må tas på alvor, se bl.a. høringsuttalelse fra Universitetet i Oslo. Overgang fra dagens system til nytt system; Arbeidsgruppen har ikke vurdert overgangsordninger, men vi tror ikke en overgang fra dagens system til et nytt system vil by på for store utfordringer. Allerede foretatte utstyrsinvesteringer vil fungere som før til de eventuelt skal fornyes eller oppgraderes av det nye systemet. UNINETT har bl.a. i sin høringsuttalelse pekt på muligheten for å omforme UNINETT Sigma med nye vedtekter. Vedtekter og sammensetning av styret; Arbeidsgruppen er klar over at det kan oppstå motstridende hensyn knyttet til universitetenes behov for medbestemmelse 8

gjennom styret og aksjelovens bestemmelser knyttet til oppnevning av styremedlemmer. UNINETT foreslår i sin høringsuttalelse et opplegg for oppnevning av styremedlemmer som bør vurderes. 2. Finansiering En viktig og vedvarende utfordring for norsk forskning er å sikre en langsiktig og forutsigbar finansiering av den nasjonale einfrastrukturen. Teknologien er i konstant utvikling og den endrer seg raskt. Det er derfor nødvendig med løpende oppdateringer av teknologien, delvis for å kunne følge med i forskningsfronten og delvis fordi ny teknologi blir mer kostnadseffektiv, spesielt i forhold til energiforbruk per regneoperasjon. Langsiktighet og forutsigbarhet i finansieringen er avgjørende for å lykkes med innkjøp av utstyr, både teknologisk og økonomisk. Data skal lagres over svært lange tidsrom 4, noe som medfører at nye lagringsløsninger til enhver tid må håndtere gamle data lagret gjennom løsninger som teknologisk sett blir eller kan bli foreldet. Dette kan bare løses gjennom at det etableres langsiktige planer og strategier som i sin tur krever forutsigbar finansiering over lange tidsrom. Gode lagringsstrategier vil også måtte inkludere gode systemer og metoder for å kaste data. Langsiktighet og forutsigbarhet i finansieringen bidrar også til at aktørene oppnår kontinuitet i utviklingen av kostnadseffektive og kvalitetsriktige driftstjenester og brukerstøtte, stabil utvikling av programvare for utnyttelse av eksisterende og ny teknologi, og bedre forretningsmessig synkronisering mellom vår kjøpekraft og utstyrsleverandørenes tilbud. Utviklingen de siste årene understrekes også i EUs 7. rammeprogram der investeringene i einfrastruktur utgjør anslagvis 1/3 av rammeprogrammets totale investeringer i forskningsinfrastruktur. I EUs neste rammeprogram (Horizon 2020) foreslås en betydelig opptrapping av bevilgningene til einfrastruktur, men det er i skrivende stund uavklart hvor stor denne økningen blir. Deltakelse i de viktigste einfrastruktur-prosjektene i Europa kan bare skje gjennom en nasjonal koordinering. En styrking av den nasjonale koordineringen vil derfor legge til rette for at Norge kan få større retur av EU-midler innenfor einfrastruktur-området og dermed oppnå en bedre integrasjon med internasjonal einfrastruktur. Dette vil igjen være av betydning for internasjonalt forskningssamarbeid og norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid om utvikling av infrastrukturer for forskning (for eksempel ESFRI). Denne prioriteringen må imidlertid følges opp av hvert enkelt medlemsland dersom de skal 4 Her mener vi lagring i 10 år eller mer, avhengig av de krav som myndighetene og aktørene setter til lagringstid. 9

få en proporsjonal gevinst. Norge vil ikke kunne utnytte dette slik vi bør, med mindre vår egen satsing på einfrastruktur styrkes kraftig. 2.1. Kort historikk og dagens finansiering av nasjonal einfrastruktur Siden 1985 har den nasjonale einfrastrukturen vært finansiert gjennom en årlig bevilgning på 22 mill. kroner per år fra Kunnskapsdepartementet. Norges forskningsråd har stått for forvaltningen av denne bevilgningen. Frem til 2009 hadde denne bevilgningen den føringen at minst ett regneanlegg skulle tilfredsstille de krav som gjelder for beregninger knyttet til operasjonell værvarsling. Fra 2010 ble bevilgningen delt slik at met.no får 5.5 mill. til operasjonell værvarsling, mens de resterende midlene, 16.5 mill. kroner, kanaliseres til investeringer i utstyr for vitenskapelige beregninger. Figur 1 viser Forskningsrådets bevilgninger til einfrastruktur i Norge for perioden 2004-2014. Merk spesielt de ekstraordinære bevilgningene til kjøp av tungregneutstyr i 2007 på 70 mill. kroner, bevilgningen til NorStore (lagring av vitenskapelig data) på 38 millioner fordelt over perioden 2010-2013, og investeringen på 40 mill. kroner i 2012 til nye regneanlegg. Forskningsrådets bevilgninger har i sin helhet kommet fra Kunnskapsdepartementet (herunder Forskningsfondet), mens bruken av ressursene har vært knyttet til prosjekter finansiert av flere sektordepartementer. Figur 1: Forskningsrådets bevilgninger til einfrastruktur i Norge (2004-2014). Høsten 2011 innvilget Forskningsrådet søknader til infrastrukturprogrammet med ekstra bevilgninger til Notur (40 mill. kr) og deltagelse i det europeiske samarbeidet PRACE (8 mill. kr). Dette medfører et samlet bidrag fra Forskningsrådet på ca. 160 10

mill. kr for perioden 2011-2014, dvs. et gjennomsnitt på 40 mill. kr per år for disse 4 årene. I tillegg bidrar Forskningsrådet med bevilgninger knyttet til medlemskap i Europeiske samarbeidsprosjekter. Universitetene (UiT, UiB, NTNU og UiO) bidrar med egenandeler på samme nivå som bevilgningen fra Forskningsrådet. Dette bidraget fordeler seg på infrastrukturkostnader (strøm, husleie, med mer), arbeidsinnsats i form av drift og brukerstøtte, og kjøp av utstyr. De samlede investeringer for perioden 2011-2014 blir derfor ca. 320 mill. kr, dvs. et gjennomsnitt på 80 mill. kr per år. 2.2. Kostnadsstruktur Kostnadene ved etablering og drift av einfrastruktur kan i all hovedsak deles i tre kategorier; i) investeringer i teknologi/utstyr, ii) lønnsmidler til drift og brukerstøtte, og iii) kjøp av energi, husleie og adm. støtte. I løpet av de siste 10-15 årene er det bygget opp et nasjonalt (meta)senter bestående av personer ansatt ved universitetene som yter drift og brukerstøtte til forskere. Brukerstøtten som tilbys har vært og er helt avgjørende for effektiv utnyttelse av utstyret, særlig for nye brukergrupper. Forbruket av energi til drift av einfrastrukturen har vært en del av universitetenes samlede energiforbruk, uten spesifikk måling av einfrastrukturens forbruk. Energikostnadene er og vil være en betydelig faktor i årene som kommer. Det er grunn til å tro at prisene på utstyr for beregninger og lagringskapasitet vil være relativt forutsigbare de neste 5-10 årene. Det samme gjelder kostnader til operasjonell drift, mens vi trolig vil se en vekst i behovet for lønnsmidler til personer som driver brukerstøtte. Grunnen til veksten i behovet for brukerstøtte er tredelt; i) forskernes konkurransekraft blir i større grad avhengig av evnen til å utnytte ny maskinvare som innføres, bl.a. på grunn av krav til redusert energibehov, ii) ny teknologi og maskinarkitektur (f.eks. GPU-baserte løsninger) vil gi et etterslep av oppgaver med tilpassing av programvare, og iii) nye store brukergrupper, særlig med behov for strukturert lagring av store datamengder over lang tid, vil komme til. Den største usikkerheten ligger i hva energiforbruket, og dermed energikostnaden, vil bli i fremtiden. Det er derfor vanskelig å gi presise estimater på hvordan kostnadene vil fordele seg mellom investeringer i utstyr, lønnsmidler til operasjonell drift og brukerstøtte, og til kjøp av energi. Grunnen til usikkerheten når det gjelder 11

energikostnader er ikke bare knyttet til kraftprisene, men avhenger også av hvordan einfrastrukturen brukes, særlig de deler av einfrastrukturen som skal håndtere lagring av vitenskapelige data. 2.3. einfrastrukturelle tjenester En viktig faktor i utviklingen av en finansieringsmodell for einfrastruktur er at virkemiddelapparatene (Norges forskningsråd, EU, mfl.) i stadig større grad legger opp til totalbudsjettering av de prosjektene som støttes. Modellen bygger på at markedsmekanismer vil balansere tilbud og etterspørsel for einfrastrukturelle tjenester og forutsetter at stadig flere prosjekter vil ha midler til kjøp av tjenester, herunder einfrastrukturelle tjenester. En einfrastrukturell tjeneste vil enten komme i form av spesifisert tilgang til anlegg for beregninger og lagring av data, og/eller at en bestemt arbeidsoppgave utføres mot betaling. Det vil derfor kunne utvikle seg to typer mekanismer; i) et indre marked innenfor den nasjonale einfrastrukturen der brukerne kjøper tilgang for utdannings- og forskningsprosjekter i de nasjonale anleggene, og ii) et mulig kommersielt marked 5 der eksterne aktører tilbyr einfrastrukturelle tjenester til forskningsmiljøene. Om og eventuelt når et kommersielt marked oppstår er usikkert, men vi tar dette med her da det er en viss sannsynlighet for at det kan skje. Mer sannsynlig enn at det oppstår et generelt marked for denne type tjenester er at selskapet som foreslås kan finne det riktig å inngå samarbeid med eksterne kommersielle aktører for å etablere løsninger for utvalgte deler av den samlede nasjonale einfrastruktur. Noe av styrken ved akademisk forskning og utdanning er at den finansieres med direkte bevilgninger til grunnforskningsinstitusjonene, slik at den er uavhengig av de til enhver tid rådende markedskrefter. I dette bildet er det betydelig mer rasjonelt at universitetene finansierer einfrastrukturelle tjenester over en felles bevilgning enn at hver enkelt enhet skal håndtere denne type utgifter. Videre forventes et stort antall nye brukere i årene som kommer, bl.a. på grunn av behov for lagring av vitenskapelig data. Felles investering i einfrastrukturelle løsninger vil sikre nye brukergrupper mer effektiv tilgang til ressursene. Noen deler av einfrastrukturen kan også sammenlignes med tilgang til høyhastighets nettverk (Internett), altså et tilbud til tilnærmet alle forskere ved universitetene. 5 Med kommersielt marked mener vi her leverandører av regnekraft og lagringskapasitet i nettskyen ( cloud computing ), eller at det etableres kommersielle datasentre som kan levere kostnadseffektive og kvalitetsriktige løsninger. 12

Innenfor den nasjonale løsningen ser vi for oss en hybrid finansieringsmodell, dvs. en grunnfinansiering som tilbyr alle deltagere og deres brukere einfrastrukturelle løsninger kombinert med brukerbetaling fra prosjekter med store behov for regneog lagringskapasitet i den nasjonale einfrastrukturen. Et nytt system bør også legge opp til at enkelte store tiltak eller prosjekter kan kjøpe tjenester i form av brukerstøtte for programvareutvikling og tilpassing av programvare. Arbeidsgruppen foreslår at det nye selskapet får i oppgave å etablere en hensiktsmessig modell som både gir en riktig fordeling av felles ressurser samtidig som tiltak og prosjekter med særskilte behov kan tilbys kapasitet og brukerstøtte i systemet til riktig pris. 2.4. Finansieringsmodell - gruppens anbefaling Arbeidsgruppen ser for seg en tredelt finansiering av einfrastrukturelle løsninger for norsk forskning: - en grunnfinansiering bestående av et tilskudd fra Norges forskningråd eller Kunnskapsdepartmentet, og direkte bidrag fra de deltagerne (universiteter og høyskoler) som inngår i samarbeidet. (Tilskuddet fra myndighetene bør gis som en rullerende 5+5 års bevilgning 6.) - prosjektfinansiering som oppnås gjennom søknader til nasjonale og internasjonale virkemidler som støtter utvikling og drift av einfrastrukturelle løsninger. - brukere som betaler for einfrastrukturelle tjenester, enten i form av kjøp av regne- og lagringskapasitet eller i form av kjøp av brukerstøtte for effektiv utnyttelse av anleggene. Universitetenes og høyskolenes grunnfinansiering skal sikre disse deltagerne strategisk og langsiktig utvikling av, og tilgang til, infrastrukturen. Gjennom en koordinert anskaffelse og drift av infrastrukturen får universitetene dermed en fordel av å delta i selskapet. Deltagernes finansiering kan bare realiseres dersom de universitetene og høyskolene som inngår i samarbeidet har rimelig råderett 7 over den strategiske og langsiktige bruken av ressursene. Myndighetenes grunnfinansiering skal sikre en langsiktig utvikling av infrastrukturen og tilgang til ressursene for forskere og forskergrupper ved alle norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. 6 Avtalen inngås for 5+5 år med en evaluering midtveis som bestemmer om ny 5+5 års avtale skal inngås. En slik avtale gir forutsigbarhet for en 10-års periode ved inngåelse av avtalen og 5 års tidshorisont ved en eventuell avvikling. 7 Rimelig råderett betyr at det over tid, f.eks. en fem-års periode, må være samsvar mellom et universitets bidrag til finansieringen og universitetets uttak av ressurser. 13

Prosjektbasert finansiering vil dekke spesifikke og tidsbegrensede behov. De ulike bidrag gjenspeiles i uttak av ressurser og tjenester over tid. Det må i alle tilfelle etableres en hensiktsmessig modell som både gir en riktig fordeling av felles ressurser samtidig som tiltak og prosjekter med særskilte behov kan tilbys kapasitet og brukerstøtte i systemet til riktig pris. Arbeidsgruppen foreslår at Norge samler alle finansielle ressurser i et felles selskap som står for strategisk utvikling, innkjøp og koordinering av beregnings- og lagringskapasitet for norsk forskning. Dette selskapet er beskrevet i mer detalj i neste kapittel. I tillegg til at noen ressurser må øremerkes internasjonale aktiviteter vil finansieringen gå til: i) Innkjøp og operasjonell drift av store regneanlegg for vitenskapelige beregninger, alternativt kjøp av tilsvarende regnekapasitet i et kommersielt marked. Når enheten er etablert må eierne bestemme hvordan regnetid på det nasjonale anlegget (eller de nasjonale anleggene) skal tildeles, f. eks ved at en viss kvote allokeres til fordeling utelukkende basert på faglig kvalitet gjennom søknad til en nasjonal komité, at universitetene disponerer kvoter som øremerkes deres prioriteringer og at regnetid allokeres til betalende prosjekter gjennom egne avtaler. ii) Innkjøp og operasjonell drift av anlegg for lagring av nasjonale vitenskapelige data med tilhørende prosesseringskraft, alternativt innkjøp av lagringskapasitet 8 i et kommersielt marked. Lagringskapasitet allokeres på tilsvarende måte som for regnetid, men det må her spesielt legges opp til at tiltak og prosjekter med særlig store behov kan kjøpe dedikert lagringskapasitet i den nasjonale einfrastrukturen. iii) Videreutvikling av et nasjonalt metasenter som tilbyr brukerstøtte til eksisterende og nye brukere. Det må legges til rette for at store prosjekter skal kunne kjøpe tjenester i form av brukerstøtte. Metasenteret er et nasjonalt senter som utfører brukerstøtte på tvers av institusjonene. En sentral utfordring under punkt i) og ii) er å finne en god balanse mellom å gi tilgang til de beste og viktigste prosjektene (uavhengig av sted), og samtidig ta hensyn til at de universitetene og høyskolene som bidrar også får tilbake ressurser som står i forhold til bidraget. Arbeidsgruppen foreslår at forholdet mellom finansielt bidrag og utnyttelse av anlegget hos hver enkelt part følges over tid (dette skjer allerede i dag) slik at de finansielle bidragene kan justeres, for eksempel hvert 5te år. 8 Det er viktig å peke på at lagring av data også betyr en eller annen form for prosessering av de data som skal lagres. Hva dette betyr vil variere fra datatype til datatype og hvordan dataene skal anvendes. Slik prosessering skjer i all hovedsak basert på hyllevare datautstyr. 14

For at dette skal fungere, må det føres en fullstendig statistikk som viser hvordan enhetens ressurser blir benyttet av de som finansierer anleggene. Vitenskapelige beregninger og lagring av vitenskapelige data henger sammen, mens det rent operativt er minst én viktig forskjell. En eksplisitt lagring av data opptar kapasitet i systemet så lenge dataene skal bevares, mens regnekapasitet frigjøres når beregningen er ferdig. Mens det er lagt mye arbeid inn i optimal utnyttelse av regnekapasiteten i store regneanlegg er erfaringsgrunnlaget knyttet til god utnyttelse av lagringskapasitet med tilhørende prosesseringskraft relativt spinkelt. En viktig oppgave for selskapet vil derfor være å høste erfaring med og utvikle gode mekanismer for lagring av data. Det er særlig viktig å etablere forutsigbare finansielle strukturer knyttet til innkjøp av nye og kostbare anlegg med tilhørende tjenester, herunder å finne de mest energieffektive løsningene for fremtidens anlegg. 2.5. Finansieringsbehov Som skissert i seksjon 2.1 vil Norges forskningsråd og universitetene legge inn rundt 80 mill. kr. per år i perioden 2011-2014 i den nasjonale infrastrukturen. Anslagvis halvparten av dette brukes til kjøp av utstyr, mens halvparten brukes til brukerstøtte og drift, inkludert husleie, strøm, osv. Det er grunn til å forvente at denne fordelingen i ressursbruk også vil fortsette etter 2014. Usikkerheten ligger i behovet for energi og hvordan strømprisene vil utvikle seg. Dersom Norge skal ha tungregneressurser på samme nivå som i dag frem mot 2020 vil vi ha et investeringsbehov i utstyr for tungregning på anslagvis 60 mill. kr. hvert andre år fra 2014, dvs. 30 mill. kr. per år. Finansieringsbehovet knyttet til lagring av vitenskapelige data er vanskeligere å estimere, men arbeidsgruppen mener at dette behovet minst er på nivå med finansieringsbehovet når det gjelder tungregning. En nøktern vurdering er derfor at det må investeres i størrelsesorden 30 mill. kr. per år i ny lagringskapasitet for å dekke lagringsbehovet innen viktige fagområder. Merk at denne type investeringer må gjøres gjennom progressiv opptrapping, delvis fordi data produseres over tid og delvis fordi kostnadene per lagringsenhet reduseres når ny teknologi lanseres. For langtidslagring av data er det også viktig å utvikle mekanismer for migrering av data over på nye og mer kostnadseffektive lagringsmedier. Dersom vi går inn for at brukerstøtte og drift (inkludert strøm og husleie) skal ligge på samme nivå som i dag betyr dette at investeringer på 60 mill. kr. per år gir et behov på anslagsvis 60 mill. kr. per år til brukerstøtte og drift, herunder dekning av energikostnader. Det samlede finansieringsbehovet for en nasjonal einfrastruktur vil da beløpe seg til 120 mill. kr per år etter 2014. 15

Dersom vi legger opp til at universitetene bidrar med anslagvis 50% av finansieringen over egne budsjetter vil vi kunne operere med følgende skisse til finansiering av Norges nasjonale einfrastruktur: Grunnfinansiering: Arbeidsgruppen foreslår at tilskudd fra myndighetene (Norges forskningsråd eller direkte fra Kunnskapsdepartementet) økes til 20.0 mill. kr. (fra dagens 16.5 mill. kr.). Med til sammen 60.0 mill. kr. fra deltagerne (universiteter og høyskoler) får vi en samlet grunnfinansiering på 80 mill. kr. Finansiering fra infrastrukturprogrammer og prosjekt/brukerfinansiering: Det bør kunne forventes en gjennomsnittlig årlig inntekt på minimum 40 mill. kr. fra infrastrukturprogrammer i Norges forskningråd/eu og prosjekter/brukere som kjøper kapasitet i anleggene. Fordelingen mellom midler som oppnås gjennom søknader til infrastrukturprogrammer og prosjekt-/brukerfinansiering vil kunne variere over tid, og det er grunn til å tro at prosjekt-/brukerfinansieringen vil øke slik at den samlede finansiering oppnådd gjennom søknader til infrastrukturprogrammer og prosjekt- /brukerfinansiering relativt raskt etter 2015 vil kunne overstige 40. mill. kroner per år. Dette gir en samlet finansiering på minimum 120 mill. kr, og at minimum 1/3 av finansieringen av einfrastruktur vil være konkurranseutsatt. Arbeidsgruppen mener at dette er en hensiktsmessig og tilstrekkelig fleksibel modell for finansiering av Norges nasjonale einfrastruktur, men understreker at uavhengig av modell har Norge et finansieringsbehov på minimum 120 mill. kroner per år fra 2015 for å sikre norsk forskning og høyere utdanning en einfrastruktur med tilstrekkelig kapasitet for store beregninger og lagring av vitenskapelig data. Vi legger her opp til at det foreslåtte selskapet (som i dag) skal kunne søke om støtte til einfrastruktur i infrastrukturprogrammet i Norges forskningsråd i konkurranse med andre søknader. Arbeidsgruppen vil imidlertid peke på einfrastrukturens særskilte rolle og betydning i bredden av fagene, og vi vil derfor be Norges forskningsråd om å vurdere hensiktsmessigheten av at selskapet deltar i en slik konkurranse. Et alternativ vil derfor kunne være å øke tilskuddet fra myndighetene utover de 20 mill. kroner som er foreslått over. 2.6. Myndighetenes rolle Myndighetene (Norges forskningsråd eller Kunnskapsdepartementet) skal bidra med et rullerende 5 pluss 5 års tilskudd, samt at Norges forskningsråd vil operere normale virkemidler for tildeling av midler til infrastruktur. Den nasjonale enheten søker her i konkurranse med andre. Norges forskningsråd skal stå for evalueringen av organisasjonen hvert 5 år, slik at evalueringen er ferdig senest 6 måneder før ny 5- årsperiode påbegynnes i den rullerende planen. 16

Enkelte forskningsprogrammer i Norges forskningsråd har behov for den nasjonale einfrastrukturen, enten hele programmer eller en signifikant andel av prosjektene som støttes av programmet. Arbeidsgruppen anbefaler at Forskningsrådet drøfter denne problemstillingen i divisjonsstyrene og på programstyrenivå, både for å få oppmerksomhet rundt problemstillingen og for å sikre stabil finansiering av den nasjonale einfrastrukturen. 3. Organisering Arbeidsgruppen anbefaler at det opprettes et selskap under UNINETT AS for strategisk innkjøp og operasjonell drift av utstyr for vitenskapelige beregninger og lagring av vitenskapelige data. Dette selskapet skal, på vegne av deltagerne (universiteter og høyskoler) og til beste for brukerne hos disse deltagerne, foreta kvalitetsriktige og kostnadseffektive investeringer for å sikre norsk akademisk forskning og høyere utdanning ressurser for vitenskapelig beregninger og håndtering av vitenskapelige data. Arbeidsgruppen har vurdert flere varianter av et selskap, noe vi utdyper nærmere i seksjon 3.3. 3.1. Hovedoppgaver Selskapets oppgaver kan i all hovedsak deles i fire hovedkategorier, som alle vil bidra til økt kostnadseffektivitet; Strategi og innkjøp: Selskapet skal til enhver tid utvikle og forvalte Norges strategi for investeringer og drift av en nasjonal einfrastruktur, herunder foreta kostnadseffektive og kvalitetsriktige innkjøp av utstyr. Det må åpnes for at anlegg outsources til eksterne aktører. Frem til i dag har alle anlegg vært plassert ved et eller flere universiteter basert på en intern konkurranse mellom disse aktørene om å tilby kosteffektive løsninger som dekker de ulike nasjonale behov for einfrastruktur. Ved utgangen av 2011 er det anlegg ved UiT, NTNU, UiB og UiO som inngår i den nasjonale strukturen. Arbeidsgruppen foreslår altså at denne nasjonale konkurransen mellom universitetene fjernes og erstattes med strategiske valg i selskapets styre. Koordinering av operasjonell drift og brukerstøtte: Alle universitetene som deltar i samarbeidet vil ha sine egne medarbeidere knyttet til operasjonell drift av anlegg (dersom de nasjonale anleggene er plassert ved et universitet) og personer som driver brukerstøtte for effektiv utnyttelse av eksisterende anlegg. Arbeidsgruppen foreslår at disse medarbeiderne koordineres av det nye selskapet og at det nye selskapet får hovedansvaret for videreutvikling av det nasjonale metasenteret som allerede er etablert for å gi brukere nødvendig støtte i utnyttelsen av de nasjonale regneanleggene. En slik koordinering 17

krever et avtaleverk mellom selskapet og medarbeidernes arbeidsgiver slik at operasjonell drift og brukerstøtte blir ivaretatt til beste for brukerne. Internasjonalt samarbeid: Arbeidsgruppen foreslår at selskapet får ansvaret for å koordinere norske interesser i forhold til internasjonale programmer og satsinger der norsk einfrastruktur inngår, eller der norsk forskning søker tilgang til internasjonale anlegg. Dette arbeidet må koordineres med universitetene og Norges forskningsråd, som også har naturlige oppgaver knyttet til initiering og koordinering av internasjonalt samarbeid. Selskapet skal ivareta Norges internasjonale forpliktelser innen einfrastruktur for forskning, representere nasjonale interesser i aktuelle internasjonale fora, samt delta i samarbeid om einfrastruktur på nordisk, europeisk eller globalt nivå der dette er kostnadseffektivt eller av betydning for norske forskningsmiljøer. Nasjonale og internasjonale virkemidler: Arbeidsgruppen foreslår at selskapet, på vegne av eierne, får ansvaret for å søke nasjonale og internasjonale virkemidler om støtte til videreutvikling av den nasjonale einfrastrukturen. Dette er viktig fordi brorparten av de nordiske og europeiske løsningene krever nasjonal koordinering. 3.2. Brukerperspektiver Enhver organisasjon av denne typen må ha brukerne i fokus. Selskapet skal tilby tjenester i form av store vitenskapelige beregninger og mekanismer for lagring av vitenskapelige data. I dette bildet er det viktig å finne en god balanse mellom standardisering og det å kunne tilby fleksible løsninger. Videre er det viktig med god balanse mellom sentral og lokal brukerstøtte, herunder bidra til å skape den nødvendige nærhet mellom forskning og brukerstøtte. Brukerstøtten vil typisk omfatte vedlikehold og fornyelse av programvaresystemer, tilpassing av eksisterende programvare til nye plattformer (effektivisering), støtte til bruk av kommersielle verktøy (for eksempel til visualisering), osv. Beregninger og bruk av vitenskapelige data får også en stadig større plass i høyere utdanning, og den nye enheten må i større grad enn hva som er tilfelle i dag forholde seg til at anleggene vil bli benyttet i undervisning. Dette vil potensielt kreve nye former for brukerstøtte i forhold til den brukerstøtten som tilbys i dag. I praksis vil den enkelte bruker ikke være opptatt av hvordan infrastrukturen er finansiert eller hvordan den styres. Mange brukere vil nyte godt av både sitt eget universitets grunnfinansiering, myndighetenes grunnfinansiering og forskjellige typer prosjektfinansiering. Eksempelvis kan et prosjekt som er finansiert av Forskningsrådet kjøpe ressurser med prosjektets budsjett samtidig som dette prosjektet bruker grunnfinansieringen fra prosjektansvarlig universitet som egeninnsats i prosjektet. Et prosjekt som ikke har ekstern finansiering kan bruke ressurser finansiert av den respektive deltagers (universitetet eller høyskole) sin 18

grunnfinansiering og samtidig bruke av myndighetenes grunnfinansiering. Typisk bruk vil derfor være finansiert av flere kilder. For å sikre en rimelig bruk (i forhold til finansiering av infrastrukturen) må det være en gjennomsiktig fordeling av ressurser som følges opp av statistikk som løpende gir et samlet bilde av ressursbruken. Regnetid svarende til Forskningsrådets finansiering av anleggene i Norge tildeles i dag brukerne basert på søknader som vurderes av et nasjonalt utvalg. Arbeidsgruppen anbefaler at dette systemet fortsetter, og at et slikt system også innføres for lagring av vitenskapelig data. 3.3. Implementering av organisasjonen Arbeidsgruppen har vurdert alternative implementeringer av en ny organisasjon med ansvar for nasjonale oppgaver knyttet til utvikling og drift av vitenskapelig utstyr for storskala beregninger og lagring av store mengder vitenskapelig data. Følgende tre varianter er vurdert; - at et universitetet tar på seg oppgaven på vegne av alle de andre universitetene og de høyskolene som ønsker å delta. Arbeidsgruppen har forkastet denne løsning, primært fordi den ikke gir tilstrekkelig nøytralitet og nødvendig balanse mellom de store aktørene i systemet. - at det etableres et eget aksjeselskap eiet av de fire store deltagerne (UiB, UiT, NTNU og UiO, alternativt med UNINETT som deleier. Dette er vurdert nøye, men det kan formelt ikke gjennomføres da universitetene er forvaltningsorganer i Staten. Forvaltningsorganer er Staten og Staten vil ikke operere med flere eiere, hvilket betyr at denne varianten kun kan gjennomføres dersom et av universitetene tar på seg eierskapet. Vi er da tilbake i varianten over, som arbeidsgruppen mener ikke gir tilstrekkelig nøytralitet og nødvendig balanse mellom deltagerne. - at selskapet etableres som et aksjeselskaps under UNINETT AS (som i dag), men at vedtekter endres og at det utvikles tjenesteavtaler mellom dette selskapet og deltagerne. Arbeidsgruppen går altså inn for at det etableres et selskap under UNINETT AS, dvs. et datterselskap av UNINETT. Dette betyr at selskapet vil inngå i UNINETT-konsernet og som sådan ha en rapporteringslinje direkte til Kunnskapsdepartementet. Det medfører plikter med hensyn til konsernbidrag, gjensidig informasjonsplikt om konsernets stilling og virksomhet, konsernutbytte, kreditt og sikkerhetsstillelse, samt erverv av aksjer. Det kan også ha betydning for ansattes representasjon i selskapets styre (Aksjeloven 6-5). Det har imidlertid ingen betydning for sammensetning av generalforsamlingen og dens rettigheter og plikter, f.eks. til å oppnevne og avsette selskapets styre. UNINETTs operative rolle vil være å ivareta sammenhengen mellom einfrastruktur (som definert i arbeidsgruppens mandat), øvrige felles arkitektur-tiltak 19

i sektoren (ecampus), andre infrastruktur-aktiviteter som forskningsnettet og nasjonal autentiseringsløsning (Feide). 9, Selskapets drift vil bli finansiert gjennom tilskudd fra myndighetene og deltagerne (universiteter og høyskoler). Normalt skal transaksjoner mellom to juridiske enheter, som et universitet og et selskap, være avtalefestet og momsbelagt. Det er unntak dersom transaksjonen skjer i egenregi 10. Selskapet bør etableres på en slik måte at det omfattes av unntaket om egenregi. Dette må gjennomgås av eksperter før selskapet opprettes. 3.4. Styring og ledelse Selskapets styre og styreleder skal oppnevnes av generalforsamlingen, som her vil være styret i UNINETT AS. I tillegg til styreleder foreslår arbeidsgruppen at styret har seks medlemmer. Normalt bør dette være et medlem utpekt fra hvert av de fire store universitetene og to medlemmer utpekt av Norges forskningsråd. Forskningsrådets rolle vil være å ivareta koblingen til nasjonale forsknings-prioriteringer. Selskapets midler vil i hovedsak være drifts- og investeringsmidler fra deltagerne og i liten grad aksjekapital. Selskapet vil ha egenkapital, hovedsakelig som verdier i utstyr, men dette nedskrives raskt og har begrenset verdi. Driftstilskudd reguleres gjennom tjeneste- og/eller forvaltningsavtaler med deltagerne. Driftstilskuddene kan variere med tiden, og dersom endringen er vesentlig, bør det reflekteres i styresammensetningen, uten at det blir nødvendig med en endring av aksjekapitalen. Som en av sine vesentlige oppgaver må styret kunne disponere selskapets ressurser på en måte som både sikrer at deltagerne ser det som interessant å bidra til selskapets drift og samtidig sikre brukernes interesser. Den foreslåtte konstruksjonen gir også styret i selskapet en nasjonal strategisk rolle da en vel fungerende nasjonal einfrastruktur vil være havgjørende for vitenskapelig fremskritt på stadig flere områder innen forskning og høyere utdanning. Selskapets styre skal forvalte ressursene på en måte som sikrer formålet. Dersom det ikke skjer, kan generalforsamlingen korrigere styret gjennom styreinstruks. Den daglige driften av selskapet utføres av selskapets ledelse. Ledelsen må kunne gi styret tilstrekkelig detaljerte rapporter om den samlede virksomheten slik at styret kan gjøre eventuelle nødvendige korrigerende tiltak. 9 ecampus og Feide er UNINETT-programmer finansiert av Kunnskapsdepartementet. For ytterligere info se http://www.uninett.no 10 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/veiledninger_og_brosjyrer/2006/veileder-til-reglene-omoffentlige-anska/veileder-til-reglene-om-offentlige-anska/3.html?id=476387. 20

Vedlegg I: Høringsinstanser Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi Det medisinske fakultet IT-avdelingen Universitetet i Bergen Kopi Kopi Kopi Kopi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det medisinsk-odontologiske fakultet Bjerknessenteret for klimaforskning IT-avdelingen Universitetet i Oslo Kopi Kopi Kopi Kopi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det medisinske fakultet Frisch-senteret Universitetets senter for informasjonsteknologi Universitetet i Tromsø Kopi Kopi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet IT-avdelingen Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger Universitetet i Nordland UNIS Universitets- og høgskolerådet 21

Meteorologisk institutt Simula Research Laboratory AS Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Havforskningsinstituttet Norsk Polarinstitutt SINTEF SINTEF Energiforskning AS SINTEF Petroleumsforskning AS SINTEF Materialer og Kjemi SINTEF IKT Marintek AS UNI Research AS Norsk Regnesentral FFI IRIS Norsk Romsenter Statistisk sentralbyrå Nasjonalbiblioteket NORUT gruppen NILU NIVA Akvaforsk Norsar NGU Institutt for Energiteknikk Christian Michelsen Research Norges forskningsråd 22

Divisjon for energi, ressurser og miljø Divisjon for innovasjon Divisjon for samfunn og helse UNINETT Helse Sør-Øst Helse Midt-Noreg Helse Nord Helse Vest 23

Vedlegg II: Utkast til vedtekter Vedtekter for xxxxxx AS NO xxx.xxx.xxx 1 Navn Selskapets navn er xxxxxx AS. 2 Forretningsadresse Selskapets forretningskontor er i Trondheim kommune. 3 Formål Selskapets målgruppe er universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner i Norge. Selskapet skal være de samme institusjonenes virkemiddel for å utføre oppgaver innen einfrastruktur i egenregi. Formål for xxxxxx AS: - Selskapet skal bidra til strategisk utvikling, innkjøp og koordinering av nasjonal einfrastruktur for forsknings- og undervisningsformål for målgruppen. - Selskapet kan initiere og delta i internasjonalt samarbeid innen einfrastruktur. - Selskapet kan inngå samarbeidsavtaler og kunne selge tjenester til andre aktører innenfor virksomhetsområdet. - Selskapet skal bidra til et felles samarbeid med de øvrige UNINETT selskapene slik at målgruppen tilbys en samordnet nasjonal IKT infrastruktur for forskning og høyere utdanning. - Selskapets skal ivareta interessene til de institusjonene som yter tilskudd til selskapets drift og investeringer, og drive virksomheten slik at den er økonomisk bærekraftig på kort og lang sikt. - Selskapet har ikke erverv til formål. 4 Aksjekapital Selskapets aksjekapital er kr 100.000, fordelt på 100 aksjer hver pålydende kr 1000. Selskapets aksjer skal ikke være registrert i VPS. 5 - Styre 24

Selskapets styre består av styreleder og 6 styremedlemmer etter generalforsamlingens beslutning. 5 av styrets medlemmer skal velges blant ansatte ved, følgende institusjoner: - Universitetet i Bergen - Universitetet i Oslo - Universitetet i Tromsø - NTNU - UNINETT De nevnte institusjonene har, innenfor rammen av andre avsnitt i denne paragrafen, rett til å foreslå ett styremedlem hver Forskningsrådet har på fritt grunnlag rett til å foreslå to styremedlemmer. Generalforsamlingen velger styrets leder. Styrets leder skal ikke være ansatt hos noen av universitetene. Normal tjenestetid for styrets medlemmer er 2 år. Styret skal følge de til enhver tid gjeldende retningslinjer for god statlig styring, herunder årlig evaluering av styrearbeidet. 6- Anvendelse av overskudd Selskapet deler ikke ut utbytte. Eventuelt overskudd benyttes til selskapets formål. Eventuelt overskudd ved oppløsning av selskapet skal tilfalle aksjonærene, som i tilfelle skal anvende midlene til selskapets formål eller lignende formål etter selskapets beslutning. 7- Firma Selskapets firma tegnes av styrets leder alene. Styret kan meddele prokura. 8 - Daglig ledelse Selskapet har én daglig leder. Daglig leder er ansvarlig overfor styret. Har selskapet ikke tilsatt daglig leder, skal styrets leder stå for den daglige ledelse. Daglig leder har selskapets prokura. 7 - Generalforsamling Ordinær generalforsamling skal avholdes hvert år. Selskapets ordinære generalforsamling skal behandle: - fastsettelse av resultatregnskap og balanse, herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning av årsunderskudd, 25

- godkjenning av styrets rapport for bruk av selskapets ressurser, - fastsettelse av godtgjørelse til styrets medlemmer og til revisor, - valg av styremedlemmer og styrets leder, - andre saker som i henhold til lov eller vedtekter, hører under generalforsamlingen. 8 - Avtaler om samarbeid og tjenesteleveranser Selskapets virksomhet er underlagt ulike rammebetingelser gitt av samarbeidsavtaler og/eller avtaler om tjenesteleveranser. Slike avtaler kan ikke være i motstrid med selskapets formål. 9 - Øvrige bestemmelser Forøvrig kommer den til enhver tid gjeldende lovgivning til anvendelse. 26

Vedlegg III: Høringsuttalelser Innkomne høringsuttalelser fra: - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU - Universitetet i Bergen, UiB - Universitetet i Oslo, UiO - Universitetet i Tromsø, UiT - Meteorologisk institutt - Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling - SINTEF - UNINETT Alle høringsuttalelser er i sin helhet gjengitt her: 27

1 av 3 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Dato 16.03.2012 Referanse 2010/18540 Notat Til: Arbeidsgruppen for finansiering og organisering av nasjonale einfrastruktur for forskning og høyere utdanning v/ Line Valbø, ifi, UiO Kopi til: Rektor, BVV, NTNU IT Fra: NTNU v/ Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Signatur: Høring; finansiering og organisering av nasjonale einfrastruktur for forskning og høyere utdanning Fakultetet er gitt i fullmakt å uttale seg på vegne av NTNU. Det har vært en omfattende intern behandling hvor både brukermiljø, fakultet og institutt, og NTNUs IT-avdeling som har det operative ansvar for vårt tungregneanlegg, har hatt anledning til å bidra. NTNU har vært sentral i norsk tungregning siden starten. Den historiske utvikling ansees kjent. NTNU har lagt og legger fremdeles vekt på følgende: - einfrastrukturen skal tilfredsstille NTNUs behov for at forskning og utdanning i våre faglige ansvarsområder ivaretar våre nasjonale forpliktelser. Foruten regnekapasitet til forskning skal vi også utdanne kandidater for anvendelse av HPC i norsk industri og annen virksomhet. - Vi vil samarbeide med andre i Norge for at den totale infrastrukturen skal dekke de samlede nasjonale behov og interesser. Samarbeid med de andre universitetene og Forskningsrådet pågår i NOTUR og andre prosjekt administrert av UNINETT Sigma AS. NTNU samarbeider direkte med met.no etter at met.no ikke lenger er en del av NOTUR. - Den samlede nasjonale infrastrukturen må være så kraftig som de enkelte aktører finner tjenelig relatert til andre forskningsbehov. - Den samlede infrastrukturen må være pålitelig, effektiv og kompetent. - einfrastrukturen må være energi- og kostnadseffektiv. I det store og hele har det nasjonale samarbeidet fungert tilfredsstillende gjennom årene, men både vi og andre har hele tiden sett muligheter for forbedringer. Noe har blitt forbedret. Andre utfordringer har dukket opp i takt med endringer i premisser, utfordringer og muligheter. Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon seniorrådgiver Sem Sælandsvei 5 E-post: Sem Sælandsvei 5 + 47 73 59 42 02 Tore R. Jørgensen 7491 Trondheim postmottak@ime.ntnu.no Gløshaugen Telefaks http://www.ime.ntnu.no + 47 73 59 36 28 Tlf: + 47 73598035, mobil 91897183 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato 16.03.2012 Referanse 2010/18540 2 av 3 Ut fra situasjonen i dagens samarbeid var vi enige i at man burde ha en gjennomgang av dagens system for å oppnå forbedringer. Arbeidsgruppen skriver følgende i sin innstilling: Arbeidsgruppen vil eksplisitt uttrykke at dette notatet ikke inneholder noen form for evaluering av dagens system eller de investeringer som er foretatt i inneværende planperiode. Etter NTNUs syn er det en vesentlig mangel ved innstillingen at arbeidsgruppen ikke har foretatt en slik evaluering. Man burde ha beskrevet hvilke svakheter det var ønskelig å forbedre. Da kunne det vært lettere å vurdere hvordan forbedringer kunne oppnås. Etter NTNUs syn beskriver rapporten i betydelig grad infrastruktur og -løsninger som allerede er til stede i dagens Notur-II-program. Dagens program har implementert driftsavtaler, og har et fungerende metasenter på tvers av de fire universitetene. Likevel kan man observere at det i stor grad er fire drifts- og brukerstøtteorganisasjoner som opererer uavhengig og hver for seg, under noen felles websider. Mye arbeid dupliseres og det er en svært liten grad av intern informasjonsutveksling vedrørende sentrale elementer som brukerstøtte, driftsrutiner og programvarevedlikehold. I tillegg har driftsselskapet (p.t. UNINETT Sigma AS) tilnærmet ingen myndighet til å innføre uniforme løsninger og til å håndheve beslutninger som ikke følges opp. Ett konkret eksempel her er at man ikke har vært i stand til å innføre det samme køsystemet (samme brukergrensesnitt) over ellers like ressurser. Dessverre ser det ikke ut til at man har klart å øke tilliten mellom universitetene etter at UNINETT Sigma AS overtok administrasjonen av samarbeidet i NOTUR. Dette kan ha flere årsaker. Når det gjelder anskaffelse og innkjøp har man innført en form for konkurranse mellom universitetene som vanskeliggjør samarbeid og arbeidsdeling i det nasjonale nettverket i stedet for at institusjoner innen KD sitt ansvarsområde opptrer som et fellesskap. Alle involverte enheter er statlige organ som rapporterer til Kunnskapsdepartementet: Norges forskningsråd, universitetene, met.no og UNINETT Sigma. Ressursene tildeles fra det samme departementet via de samme aktørene. I tillegg finansieres noe forskning av andre departement. Det bør være mulig å etablere et samarbeid som ivaretar de samlede nasjonale interesser på en egnet måte. Etter NTNUs syn bør en ny organisasjonsmodell sikre en enhetlig driftsomgivelse uten duplisering av arbeid og forskjellige driftsløsninger domenespesifikk, nasjonal brukerstøtte som opererer i nært samarbeid med førende fagmiljøer enhetlig støtte til undervisning og opplæring over alle plattformer, i størst mulig nasjonal bredde nasjonalt koordinert aktivitet mot ny teknologi som prioriterer og støtter opp under nødvendige utviklingsbehov i forskningsmiljøene koordinerte innkjøp med konkurranse mellom leverandørene for å oppnå best mulige vilkår for norsk forskning, ikke etablere en tilsynelatende konkurranse mellom universitetene.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato 16.03.2012 Referanse 2010/18540 3 av 3 Det arbeides med en ny forskningsmelding. Alle signaler og internasjonal utvikling tyder på at forskningens relasjon til og betydning for annen samfunnsutvikling blir forsterket. Innovasjon, forbedringer i offentlig sektor, industriell utvikling og konkurranseevne, etc vektlegges mer. Grensesnittet mellom forskning og andre samfunnssektorer kan bli endret. HPC i modellering og operasjon av store komplekse system, og betydning for industriell utvikling i Norge, vil forsterkes. Internasjonaliseringen blir mer omfattende, kanskje også med felles regneressurser i skyen. Det fremlagte forslaget til finansiering og organisering er ikke beskrevet slik at det er lett å danne seg en klar oppfatning av hva som er foreslått og hvordan det vil fungere. NTNU mener det ikke er sannsynliggjort at forslagene til endringer i forhold til dagens organisering vil føre til vesentlige forbedringer. Det er skapt usikkerhet rundt MVA. I påvente av Forskningsmeldingen foreslår NTNU at man viderefører dagens finansierings- og organisasjonsmodell, men med noen justeringer. - Kunnskapsdepartementet etablerer et klart pålegg til og felles mandat for alle involverte statlige enheter om å samarbeide om en nasjonal infrastruktur. Arbeids- og oppgavedelingen beskrives. - En hovedoppgave for Styret i UNINETT Sigma AS bør være å fremlegge for KD en årlig rullerende 4-årsplan for anskaffelser av utstyr i en nasjonal einfrastruktur hvor alle aktørers bidrag og behov beskrives. - Den andre hovedoppgaven bør være å etablere en enhetlig nasjonal driftsomgivelse, domenespesifikk nasjonal brukerstøtte og enhetlig støtte til undervisning og opplæring på alle platformer i den nasjonale infrastrukturen. - Styret i UNINETT Sigma AS settes sammen av personer med ansvar for HPC ved sine respektive institusjoner og myndighet til å forplikte disse innen UNINETT Sigma AS sitt ansvarsområde.

Universitetet i Oslo Notat Til: Forskningsrådets arbeidsgruppe nasjonal einfrastruktur Dato: 19. mars 2012 Høring av innstillingen Finansiering og organisering av nasjonal einfrastruktur for forskning og høyere utdanning Notat fra Universitetet i Oslos arbeidsgruppe. Universitetet i Oslo har mottatt innstillingen Finansiering og organisering av nasjonal einfrastruktur for forskning og høyere utdanning til høring fra Norges Forskningsråd. Til støtte i arbeidet med å utforme en høringsuttalelse har Universitetet i Oslo (UiO) nedsatt en arbeidsgruppe med følgende sammensetning: Knut Fægri, leder Odd Stokke Gabrielsen Per Grøttum Tor Endestad Kirsti Klette Lars Oftedal Hans Eide Dekan, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Leder av Molecular life science ved UiO Professor, Det medisinske fakultet Førsteamanuensis, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Professor, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Forskningsdirektør, Universitetets senter for informasjonsteknologi USIT Gruppeleder for Vitenskapelig databehandling, USIT Gruppen har hatt to møter. Høringssvar fra enheter ved UiO var på forhånd tilsendt gruppen og har vært del av grunnlaget for arbeidet. Konklusjonene fra gruppens diskusjoner fremgår av dette notatet. Det har vært viktig for gruppen å se utviklingen av einfrastruktur i sammenheng med UiOs utfordringer og ambisjoner innen aktiviteter som er, eller ventes å bli, avhengige av einfrastruktur. Notatet begynner derfor med et kapittel som kort gjør rede for hvordan gruppen ser på disse. Deretter følger gruppens hovedsynspunkter på utviklingen av nasjonal einfrastruktur, og til slutt et kapittel med konkrete kommentarer til innstillingen og de forslagene som fremmes der. einfrastruktur UiOs utfordringer og ambisjoner. Innstillingen omhandler einfrastruktur som nasjonal ressurs, dvs. at einfrastrukturbehov som forventes møtt lokalt er holdt utenfor innstillingen. UiO har lenge hatt sterke miljøer innen de fagområdene som har vært brukere av tradisjonell nasjonal einfrastruktur, hovedsaklig tungregneanleggene som har vært etablert gjennom forskjellige satsinger siden den første CRAY Forskningsadministrativ avdeling Telefon: 22 85 63 56 Postadr.: Postboks 1072, Blindern, 0316 OSLO Telefaks: 22 85 69 99 Kontoradr.: Lucy Smiths hus, 4. et. Nettadr.: www.uio.no Problemveien 7, 0313 OSLO E-post: postmottak@admin.uio.no Org.nr.: 971 035 854

2 maskinen ble anskaffet på 80-tallet. Disse miljøene finner vi innen kjemi, fysikk, geovitenskap, astrofysikk og mekanikk. I disse miljøene er det over lang tid opparbeidet ekspertise i bruk av moderne einfrastruktur. Teknologien har i dag nådd en modenhet som gjør at den har en rolle som gjennomgående utforskningsverktøy langt utover den rene metodeutvikling og utprøving. Den vil derfor være av avgjørende betydning innenfor mange av UiOs pågående og planlagte satsinger, for eksempel innen energi og materialer, og innen miljø og klima. Dersom UiO skal lykkes med disse satsingene og være konkurransedyktig, er det viktig at det eksisterer et tilbud med kapasitet og kapabilitet noenlunde nær dagens toppstandard. Dette tilsier at fremtidig ressursinnsats på området bør ligge minst på det historiske nivået, og om mulig heves. Innen tungregning er det også et viktig poeng at standarden på den nasjonale einfrastrukturen er på et nivå hvor norske forskere har mulighet for å samarbeide innenfor store internasjonale prosjekter (jfr. f. eks. CERN og utvikling av GRID-løsninger). Det er også viktig at norsk teknologi ligger på et nivå hvor norske teknologiansvarlige ved regnesentre og større dataanlegg har en hjemmebasis som gjør at de kan samarbeide med ledende europeiske installasjoner uten et sjenerende stort teknologigap. De største utfordringene med anvendelse av moderne einfrastruktur ved UiO ligger imidlertid i dag på det som kan karakteriseres som fremvoksende områder, eller ikke-tradisjonelle brukere. Dette omfatter både fagområder innen myke realfag og medisin, og områder av økonomi, samfunnsfag og humaniora. Noe av dette er utvikling langs tradisjonell tungregning, men selv om det lenge har vært forventet at modellering av biomedisinske systemer vil bli en stor bruker av tungregnekapasitet, er omfanget fortsatt beskjedent. Det som i mindre grad har vært forutsett, er den enorme drivkraften teknologisk utvikling på andre områder vil ha på einfrastruktur. Dette er mest synlig i molekylærbiologi der høyhastighetssekvensering av genetisk materiale har resultert i en dataeksplosjon som i løpet av meget kort tid har blitt en stor utfordring for disse fagområdene. Det gjelder innsamling, lagring og bruk av disse dataene, men det gjelder også i stor grad for miljøene å kunne tilegne seg teknologi og kompetanse som gjør at disse miljøene klarer å følge med i den utviklingen som nå pågår i høyt tempo. Det er i realiteten snakk om et kompetanseløft på meget bred basis, et løft som vil være like kritisk som ressurstilgang for at disse fagområdene skal kunne følge med forskningsfronten. Noen eksempler: Bioinformatikk er et omfattende (og litt uklart) begrep som favner mange av de utfordringene livsvitenskapene står overfor. Ved UiO er det etablert et Computational Life Science initiative (CLSi) som koordinerer en del av innsatsen på dette området, og et tverrfaglig mastergradsprogram innen bioinformatikk er under etablering. En eksplosjon i kompleksiteten og omfanget av biologiske og medisinske data er drivkraften. I tillegg til behov for tradisjonell tungregning har dette området et mye større behov for lagringsressurser og tilleggstjenester enn de modne evitenskapene. Innen fag som benytter billeddiagnostiske metoder (MR, PET, EEG) som psykologi og medisin er det en rivende utvikling med stort behov for både tungregning og store lagringsbehov. I tillegg krever videobaserte rådata større og større ressurser for sikker

3 lagring av sensitive data. Det er viktig at data sikres i hele livsløpet fra rådata, mellomregning og analyse til lagring av ferdigstilte resultater. For de pedagogiske fag har innhenting av digitale data (video/audio) revolusjonert deler av forskningen, og vi er i dag i stand til å gjøre analyser og koble sammen datakilder som tidligere var umulig. Optimal bruk av disse dataene forutsetter imidlertid prosedyrer for sikker lagring (på arbeid med sensitive og semi-sensitive data), prosedyrer for datasøk/gjenfinning og indeksering av disse dataene, oversikt over tilgjengelige CAQDAS (Computor Assisted Qualitative Data Analyses), og opplæring i å bruke disse. Utstyr, lagring, indekseringssystemer og kompetanseheving/opplæring vil dermed være en forutsetning for full utnytting av disse dataene. Felles for de to siste eksemplene, og også av vesentlig betydninge for det første eksempelet, er bruken av personrelaterte data som krever tilpassede og lovmessige sikre løsninger. For flyt av data mellom helseforetak og universitet er det helt avgjørende at det finnes gode løsninger for håndtering av data med ulik grad av sensitivitet. Hvis ikke slike løsninger utvikles raskt, vil norsk forskning på vesentlige områder sakke akterut. Det vil heller ikke være mulig å høste fruktene av samarbeid mellom helseforetak og universiteter når persondata er involvert. Dette er en oppgave av nasjonal betydning, både fordi det må settes inn betydelige ressurser raskt for å løse problemene, og fordi det er behov for enhetlige løsninger slik at en ikke blir sittende med halvgode, lokale løsninger. UiOs hovedkrav til utvikling av nasjonal einfrastruktur Som det fremgår av kapittelet over, vil einfrastruktur være en helt nødvendig forutsetning for at UiO skal kunne gjennomføre en del av sine strategiske satsinger og generelt følge med i forskningsfronten innen et bredt utvalg av fagområder. Deler av denne einfrastrukturen vil måtte realiseres som del av et nasjonalt fellesløft. De viktigste kravene til et slikt system fra UiO vil være: En videreutvikling av norske tungregneressurser som opprettholder kapasitet og kapabilitet i forhold til teknologiutviklingen på minst dagens nivå. Dette krever langsiktighet og forutsigbarhet slik at perioder med over- eller underkapasitet unngås. Samtidig er det viktig at det finnes tilgjengelige ressurser som er egnet for hele bredden av forskning ved UiO og nasjonalt. En kraftig utbygging av datalagringskapasitet for å møte behovene fra nye kvantitative og kvalitative metoder og teknologier. Sentralt i dette må også være utvikling av tilgang og sikring av sensitive data. Fra mange av livsvitenskapene samles det inn store mengder data som må kunne brukes på tvers av flere enheter, f. eks. helseforetak og universitet. Tilgangsog sikringsproblemene må løses på en nasjonal basis, både for å sikre enhetlig tilgang, men også for å sikre at kvaliteten på de systemene som utvikles er tilstrekkelige. Ressursene, nasjonalt og internasjonalt, må knyttes sammen med tilstrekkelig nettverkskapasitet.

4 Det må bygges og opprettholdes en kompetansekomponent som skal bidra til at einfrastrukturen blir best mulig utnyttet, og samtidig medvirke til at ny teknologi opptas og utnyttes i aktuelle fagområder. Vi vil særlig understreke det siste punktet: Utbygging av einfrastruktur må følges av et kompetanseutviklingsprogram. All tidligere erfaring har vist at utbygging av einfrastruktur også krever en økt satsing på kompetanseutvikling for å få effektiv utnyttelse av investeringene. Dette har vært tilfelle gjennom de forskjellige fasene av tungregneutviklingen (NOTUR, escience), hvor det eksplisitt har vært satt av midler til kompetanseutvikling og teknologitilpassing. Eksempler på dette er vektorisering og parallellisering av programkode, profilering og optimalisering av programkode, og i økende grad kompetanse til gjennomføring av hele prosessløp med komplekse avhengigheter relatert til datalagring, databaser og prosessering. En vellykket satsing innenfor økonomi ved UiO var også basert på utviklingsstøtte gjennom tungregneprogram. Dagens behov for kompetanseutvikling og teknologitilpassing innen de fremvoksende storbruksområdene for einfrastruktur overgår langt det tilsvarende behovet som tungregning sto overfor for 20 år siden. Dette skyldes både et bredere teknologitilbud, et bredere nedslagsområde, og til dels lavere inngangskompetanse enn det som har vært tilfelle for de "tyngre", numerisk orienterte realfagene. Denne utfordringen må møtes både lokalt og nasjonalt, men uten en sentral satsing vil en neppe få nødvendig fremgang på feltet til at infrastrukturen vil gi ønsket avkastning. Utbygging av einfrastruktur er motivert ut fra forskningsbehov, det er derfor umulig å se denne utbyggingen atskilt fra kompetanseutviklingen. Dette punktet er ikke behandlet i tilstrekkelig grad i innstillingen, men er etter vår mening en helt vesentlig del av mandatets første punkt: "Arbeidsgruppens oppgave er å foreslå en modell som ivaretar forskernes behov innenfor alle fag- og temaområder." Kommentarer til innstillingen. UiOs arbeidsgruppe støtter hovedtrekkene i innstillingen, men ser, som nevnt over, en strategisk kompetanseoppbygging som en helt nødvendig komponent i en nasjonal einfrastruktur. I det følgende kommenteres enkelte av punktene innstillingen tar opp. Nasjonalt samarbeid. Behovet for nasjonal koordinering og samarbeid er åpenbart når vi ser på fordelene ved deling av ressurser og kompetanse innen einfrastruktur. Ulike forskningsproblemstillinger har ulike behov når det gjelder tungregneressurser, og i stedet for å dublere liknende ressurser flere steder bør disse deles, og tilhørende kompetanse bygges opp rundt ressursene. Et nasjonalt samarbeid er også nødvendig for å ivareta oppgaver innenfor internasjonale program.

5 Organisering. Etter å ha gjennomgått en rekke organiseringsmodeller og funnet betenkeligheter ved dem, foreslår Forskningsrådets arbeidsgruppe at " enheten skal være et aksjeselskap under UNINETT AS, med vedtekter som sikrer god nasjonal koordinering, samhandling og universitetenes innflytelse over selskapets strategiske utvikling." Selv om vi vil støtte dette valget, er det problemer også med denne modellen. Det må være en viktig forutsetning at UNINETT faktisk prioriterer einfrastruktur og arbeidet med dette. I den nåværende modellen ("UNINETT Sigma") er det ikke alltid like klart at UNINETT har klart å løfte frem tungregning fra skyggen av UNINETTS primærvirksomhet. Et annet mer fundamentalt problem er at det (fortsatt) ikke er noe brukerbasert organ som er gitt en aktiv rolle i utformingen av norsk einfrastruktur. Forslaget i rapporten omhandler bare selskapets strategiske utvikling, men styret for et AS skal ha selskapets ve og vel som sitt hovedanliggende. Det er uklart hvordan beslutningsgrunnlaget og forankringen for tyngre avgjørelser faktisk vil bli knyttet opp mot dette. Rapporten kunne vært mer eksplisitt på hvordan man ser for seg at et slikt styre vil løse de delvis motstridende behov i fremtiden. Som eksempler på slike forskningspolitiske spørsmål nevner vi: Hvilke type anlegg (høyhastighets- eller langtidslagringsanlegg) skal kjøpes inn først? Skal eksisterende anlegg og infrastruktur i sin helhet eller i noen grad gå inn i dette nye ASet? Hvordan skal andre norske universiteter og høgskoler tilbys bruk av disse ressursene helt på like fot med de fire universitetene som foreslår denne nyordningen, eller skal disse fire universitetene ha visse fordeler/faste kvoter? Skal private bedrifter av typen ingeniørbedrifter /oljeselskaper kunne kjøpe tid på disse anleggene? Spørsmålet om et strategisk organ for norsk einfrastruktur bør avklares. Nasjonalt ansvar for meta-sentret Hvis en velger en organisasjon som foreslått, virker det naturlig at denne får et koordinerende ansvar for metasenteret. Metasenterkonseptet har vært sentralt i den norske modellen for einfrastruktur, og har vært et vesentlig element i en kosteffektiv utbygging av norsk tungregning. Et viktig særtrekk ved konseptet er det nære eierskap de forskjellige bruks- og driftsstedene har til sin aktivitet innen metasentret. Det vil være av avgjørende betydning at dette ivaretas under den nye modellen.

6 Finansiering. Utvalgets flertall mener at det foreslåtte nivået på konkurranseutsetting av bevilgingene er rimelig. Det medisinske fakultet ønsker en sterkere konkurranse med annen forskning om bevilgingene. Forslaget om 5+5 års rullerende finansiering vil sikre forutsigbarhet og langsiktighet for den nasjonale einfrastrukturen og tilhørende kompetansekomponenter. Teknologiutviklingen innenfor einfrastruktur er slik at det i noen tilfeller er økonomisk og ikke minst økologisk forsvarlig å bytte ut gammelt utstyr hvert fjerde år. Langsiktighet og koordinering vil motvirke dagens situasjon hvor samtlige regneanlegg byttes ut innenfor samme tidsrom. Det forutsettes betydelige bidrag fra universitetene inn i dette systemet. Dette må nødvendigvis ledsages av en tilsvarende medinnflytelse, jfr. kommentarene over om et strategisk organ for norsk einfrastruktur. Tjenesteutsetting (outsourcing) I innstillingen stilles spørsmålet om det vil være en mulig løsning å tjenesteutsette hele eller deler av einfrastrukturen. Vi oppfatter dette som et lite realistisk alternativ. Ikke minst ville en da bli avhengig av private bedrifter som lett kan selge, flytte eller nedlegge sin virksomhet. Ved utflytting er det vel også tvilsomt om en ekstern tilbyder vil kunne garantere raske nok linjer til overføring av store datamengder til og fra Norge til et ubestemt sted i utlandet. Endelig minner vi om kravene til sikkerhets- og tilgjengelighetskontroll som slike anlegg må oppfylle for sensitive data. Vi betviler at norske miljøer vil føle seg komfortable med å overlate slikt til (internasjonale) kommersielle tilbydere.

AVDELING FOR IT SEKSJON FOR TJENESTER OG APPLIKASJONER (STAR) NOTAT Til: Avd. for forsknings og utviklingsarbeid Fra: Avdeling for IT Arkivref.: 2012/773 PBY000/476 Innspill til høringsuttalelse fra UIT om finansiering og organisering av nasjonal einfrastruktur Om rapporten Rapporten «Finansiering og organisering av nasjonal einfrastruktur for forskning og høyere utdanning» tar for seg to viktige elementer ved einfrastrukturtjenesten (tungregning) i Norge idag. Av de 18 sidene som utgjør rapporten er 8 viet til drøftinger rundt finansiering og 4 til organisering, det er da også forslagene rundt finansieringen som skiller seg mest fra dagens modell, mens organiseringen er viet liten oppmerksomhet, og da spesielt organisering av en funksjonell brukerstøtte og supportfunksjon som skal bidra til at forskerene i størst mulig grad kan fokusere på å hurtig komme ut med sine forskningsresultater. Generelt Rapporten tar ikke utgangspunkt i dagens modell, eller organisering, og vier i det hele ganske liten plass til å beskrive hvordan tungregning er organisert nasjonalt i dag. Det er heller ikke sagt noe om hvilke problemer med dagens organisering man spesielt ønsker å løse. Dette resulterer i at anbefalingene i stor grad er sammenfallende med eksisterende praksis. Dette gjelder for eksempel organiseringen som et selskap under Uninett, etableringen av tjenesteavtaler med leveransepartnere og rollen som nasjonalt kontaktpunkt for internasjonale prosjekter (ala PRACE). Det opereres i rapporten med en tildelingsperiode på 5 pluss 5 år, der aktiviteten skal evalueres etter 5 år før eventuell fornyelse. En slik kortsiktig horisont er en uheldig konstruksjon som man sliter med allerede i dagens system. I realiteten vil behovet for å opprettholde en nasjonal infrastruktur være mye lenger enn 5 år. En maskinhall har en levetid på minst 15 år. Et regneanlegg har en levetid på 3-4 år, mens oppbygging av kompetansepersonell til avansert brukerstøtte må sees i et 10-årsperspektiv. Det er urealistisk å tro at man kan foreta dramatiske endringer i en slik infrastruktur hvert 5. år. Det nye «selskapet» bør derfor i fremtiden operere med en 10-årsperiode med midtveisevaluering. Dersom evalueringen ikke er tilfredsstillende kan det foretas en kontrollert avvikling (2-3 år) der anlegg fases ut og ny organisering etableres. Dersom evalueringen er tilfredsstillende innledes en ny 10-årsperiode, med ny midtveisevaluering etter 5 år. 9037 Tromsø postmottak@uit.no http://uit.no Sentralbord: 77 64 40 00 Faks: 77 64 49 00 Seksjonsleder Svenn A. hanssen svenn.agnar.hanssen@uit.no Tlf 77 64 41 06 Faks 77 64 41 00

Det nevnes flere steder i rapporten at det bør søkes å finne gode miljømessige forhold for drift av den nasjonale infrastrukturen. Begrepet «grønne» løsninger er brukt og man anbefaler en strengere vurdering rundt energibruk og energieffektivitet i fremtidens datasentre. Dette er gode forslag som ønskes velkommen. For å få dette gjennomført i praksis må man skille infrastrukturlaget fra maskinvare og supportlagene, slik at man kan ta ut disse effektene i størst mulig grad. Finansiering Rapporten tar opp finansieringsspørsmålet med stor grundighet. De involverte parnerene (universitetene) bidrar i følge rapporten med 60 av 80 mill. (75%) årlig til grunnfinansieringen av den nasjonale infrastrukturen. Resultatet er at i dag blir de nasjonale midlene (25%) i stor grad benyttet for å løse ut egenandelene fra universitetene. Pengestrømmen går således fra det nasjonale prosjektet til universitetene som i sum realiserer den nasjonale tjenesten. I tillegg til grunnfinansieringen kommer punktbidrag fra forskningsmidlene til investeringer (som i 2007 og 2012). Disse virker å ikke ha kommet med i regnestykket som dermed kan virke noe skjevt til fordel for universitetene. I rapporten foreslås det å samle alle finansielle bidrag i «selskapet» som siden skal forvalte de investerings- og koordineringsmessige delen av driften. Universitetene skal til gjengjeld tilbys styreplass i selskapet og tjenesteavtaler skal regulere forholdet mellom selskapet og universitetet. Forslaget om å «snu» pengestrømmen i forhold til i dag vil være kontroversielt og kan resultere i en uoversiktlig struktur med et styre som i stor grad opptrer som representanter for sine universiteter for å sikre at egenbidragene kommer egen institusjon til gode. Dette er en uheldig konstruksjon som ikke vil innby til å finne konstruktive løsninger for en helhetlig nasjonal infrastruktur. Universitetene bidrar i dag med betydelige egenandeler til den nasjonale infrastrukturen. Årsaken til dette er flere, men et viktig moment er at den nasjonale grunnfinansieringen har ligget konstant over lang tid, og sogar blitt redusert i de senere år (øremerket nordisk samarbeid og met.no). Dette til tross for at beregningsbehovene har økt betraktelig innen de klassiske beregningsorienterte forskningsfagene, samt at nye miljø har kommet til. For å gi egne forskningsmiljø konkurransedyktige vilkår i forhold til internasjonale konkurrenter har universitetene sett seg nødt til å bære en større og større andel av kostnadene med denne type infrastruktur. Å gi fra seg råderetten over disse midlene betyr også at universitetet i realiteten gir fra seg kontrollen over tilbudet til egne forskningsmiljø. Dette er lokale tilbud som er bygget opp over lang tid, med stor engasjement og forankring i organisasjonen. I praksis har de nasjonale bidragene de siste årene blitt så små og uregelmessige at universitetene noen grad har valgt å handle på egenhånd. Dette har de hatt handlefrihet til å gjøre på grunn av en betydelig egenfinansiering, og med støtte fra andre eksterne bidragsytere som eksempelvis met.no. I stedet for å ta fra universitetene dette handlingsrommet bør man søke å styrke det nasjonale bidraget betydelig slik at det står i forhold til behovet for en funksjonell nasjonal infrastruktur, og ikke løsrevede lokale initativer som i sum danner den nasjonale infrastrukturen. Organisering I rapporten konkluderes det i kapittel 2.2 «kostnadsstrukur» at einfrastruktur kan deles inn i tre innsatsområder. Disse samsvarer ikke med de tre innsatsområdene som er beskrevet i kapittel 2.4 «Finansieringsmodell gruppens anbefalinger». Her synes rapporten å ikke være konsistent. Den naturlige inndelingen av aktiviteten i en fremtidig nasjonal einfrastruktur bør være lagdelt og tjenesteorientert: 2

1. Infrastrukturlag: Infrastruktur og maskinhalldrift med tilhørende areal, energi, drift og administrasjon. 2. Maskinlag: Planlegging, investering, drift og utnyttelse av regneressurser og lagringsløsninger, herunder kommer eierandeler, ressursfordeling og administrasjon av prosjekter og drift av maskinoppsett og kontoer. 3. Supportlag: Brukerstøtte og supportfunksjoner nært forskerne. I tillegg kommer ledelse og koordinering av de enkelte lagene og «selskapet» som helhet. Forslaget om å gi «selskapet» sterkere ansvar for å koordinere innkjøp og drift (punkt 2) bør ønskes velkommen. Det er likevel viktig å erkjenne den sterke kompetansen på dette området som eksisterer ved de enkelte universitetene. Det er snakk om store spesialiserte løsninger som krever individuell tilpassing og konfigurasjon avhengig av valgte leverandører og plassering. Det vil være lite kostnadseffektivt å bygge denne kompetansen opp i «selskapet» alene. I stedet bør det fokuseres på koordineringen av disse prosessene gjennom «selskapet», med utnyttelse av kompetanse fra universitetene der disse er direkte involvert. Et tungregneanlegg har en levetid på 3-4 år, mens en maskinhall gjerne kan være operasjonell i 15-20 år. «Selskapet» bør også ha ansvaret for å velge hvor nye anlegg mest kostnadseffektivt kan plasseres. Dette kan kun gjøres ved å skille investering i maskinvaren fra selve maskinhalldriften (punkt 1). I praksis bør det bety lite hvor anlegget fysisk plasseres så lenge driften av applikasjonene og utnyttelsen av anlegget ivaretas av det miljøet som står bak investeringen. UiT har gode erfaringer med dette i forhold til driften av systemet «Gardar» på Island. Et viktig område som er sterkt forsømt i rapporten er organiseringen og finansieringen av brukerstøtte og support. I dag er dette tett knyttet til investeringene ved at støtte til supportpersonell følger samme syklus som de enkelte anleggene. Det vil være en stor fordel mht rekruttering og stabilitet på personellsiden om finansiering av brukerstøtte og supportfunksjoner skilles fra maskinvaredriften og gis en mer langsiktig horisont enn levetiden til selve anlegget. Oppsummering og anbefalinger 1. Nasjonal einfrastruktur bør fortsatt være organisert som et datterselskap i Uninett. 2. «Selskapets» styre bør oppnevnes med kandidater som foreslås av universitetene og som velges av Generalforsamlingen (som i dag). 3. «Selskapets» aktiviteter og finansiering bør ha en tidshorisont på 10 år, med midtveisevaluering og evt. fornyelse for 10 nye år. Sentralt bør «selskapet» utføre koordinerende ledelse og styring, internasjonal kontakt og representasjon, kontraktsarbeid, utarbeidelse av nasjonale avtaler, felles formidling og outreachaktiviteter. 4. Den faglige organiseringen til «selskapet» bør være lagdelt og tjenesteorientert, og lagene bør kunne skilles organisatorisk fra hverandre. a. Infrastrukturlaget bør styres etter prinsipper som økonomiske og miljømessige gevinster og danne en stabil plattform for de ulike tjenestene som etableres både i maskinlaget og supportlaget. b. Maskinlaget bør være et samarbeid/spleiselag mellom «selskapet» og institusjoner som ønsker å bidra med egenandeler for gjennom dette å styrke egne aktiviteter utover som kan løses nasjonalt. Eksterne partnere som met.no og industri kan også inkluderes i dette samarbeidet. 3

c. Supportlaget tilbyr desentralisert brukerstøtte ved universitetene, men med stor grad av koordinering og styring nasjonalt. Målet må være å få en styrket aktivitet i Metasenteret med økt fokus på avansert brukerstøtte, brukeropplæring og formidling. Dette kan kun gjøres dersom personellet dedikeres til de nasjonale aktivitetene. 5. Finansieringsmodellen for de tre lagene bør innad i «selskapet» behandles uavhengig av hverandre. Personell bør ha et 10-årsperspektiv, mens maskinvare utlyses for 4 år av gangen. Infrastrukturlaget bør etableres med langsiktige avtaler der det utvises stor grad av fleksibilitet i forhold til uttak og belastning. Tromsø, 14/03 2012 Magnar Antonsen IT-direktør Svenn A. Hanssen Seksjonsleder STAR Vedlegg: Kopi: 4

Vår ref.: 2012/214/045.1-RS/bbn Vår dato: 19. mars 2012 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Morten Dæhlen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Finansiering og organisering av nasjonal einfrastruktur for forskning og høyere utdanning - Høringsuttalelse fra Meteorologisk institutt Meteorologisk institutt sitt forhold til den nasjonale einfrastrukturen Innledningsvis ønsker vi å komme med noen betraktninger om vårt forhold til den nasjonale einfrastrukturen, som bakgrunn for våre kommentarer til arbeidsgruppens rapport. Meteorologisk institutt (met.no) er en stor bruker av einfrastruktur. Vår operasjonelle varsling krever regneressurser og høykapasitets nettverk. Det samme gjør vår forskning, og her er også tilgang til lagringsressurser sentralt. Som det fremgår av rapporten har met.no egen bevilgning til operasjonelle beregninger fra 2010. Store deler av beregningene innenfor vår forskning skjer med tildeling av regnetid fra Norges Forskningsråd. For met.no er en god nasjonal løsning for einfrastruktur viktig av flere årsaker: Vi er avhengig av at det finnes et kompetent miljø på drift og avansert brukerstøtte. Vi har ett tett forskningssamarbeid med norske universitetsmiljøer. Dette samarbeidet styrkes av at vi har tilgang til felles infrastruktur. Vi deltar i mange nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter som krever tilgang til felles lagringsressurser. met.no har samarbeidet med universitetene om regneressurser siden 1988, og vi ønsker et godt samarbeid med den nasjonale einfrastrukturen for forskning og høyere utdanning. Finansiering I rapporten er det samlede finansieringsbehovet anslått til 120 mill. kr per år etter 2014. Det anbefales en tredelt finansiering - grunnfinansiering, prosjektfinansiering og brukerbetaling for tjenester. I grunnfinansieringen inngår 60 mill. kr fra deltagerne, som noen steder er angitt som universiteter og andre steder som universiteter og høgskoler. Vi anbefales at det presiseres hvem som kan være deltagere, herunder om etater med regne- og lagringsbehov, slik som Meteorologisk institutt, kan inngå i denne gruppen. Vi anbefaler også at det drøftes hvordan den angitte summen avhenger av deltagere utenfor de fire universitetene som bidrar i det nåværende tungregnesamarbeidet. Postadresse Postboks 43 Blindern 0313 Oslo Besøksadresse Henrik Mohns plass 1 Telefon 22 96 30 00 Telefaks 22 96 30 50 e-post: post@met.no Internett: met.no Bankgironr. 7694 05 00601 Organisasjonsnr. NO 971 274 042 MVA

Grunnfinansiering fra staten på 20 mill. kr er beskjedent, sammenlignet med de summer staten bruker til infrastruktur som spesialbygg for forskning, isgående forskningsfartøy og medlemskap i CERN. Finansieringsmodellen som det legges opp til i rapporten går i for stor grad mot en markedsorientering, der staten på grunn av lave direkte bevilgninger bare blir en perifer bidragsyter. Forskningsprosjekter vil nødvendigvis ha et annet hovedformål enn å betale for god einfrastruktur. Hvis det legges opp til å "skattlegge" bruk av einfrastruktur i forskningsprosjekter utover et forholdsvis beskjedent nivå, er vi redd prosjektenes formål vil bli dreid slik at oppgaver som krever mye tungregning, blir nedprioritert, mens oppgaver som også kan basere seg på andres resultater eller på mindre regnekrevende problemstillinger, vil bli opprioritert. Dette vil i mange tilfeller være en uønsket utvikling fordi forskningsmaterialet som genereres gjennom smart bruk av einfrastruktur, kan gi avgjørende framskritt. Vi tror derfor at ikke det vil være særlig etterspørsel etter betalbare tjenester for regnekraft og lagring. Dermed må brorparten av de 40 mill. kr som er forutsatt fra infrastrukturprogrammer og prosjekt/brukerfinansiering komme fra infrastrukturprogrammer dersom finansieringsmålet skal nås. Organisering met.no støtter forslaget til organisering med et eget selskap under UNINETT AS, og vi ser at av de tre vurderte alternativene er dette det mest hensiktsmessige. Vi forstår imidlertid ikke hvorfor det skal vedtektsfestes at fem av styremedlemmene skal velges blant ansatte ved fem navngitte organisasjoner. Dette vil ikke bidra til å få flere deltagere inn i det nasjonale samarbeidet. Det er heller ikke sikkert at det vil være en optimal løsning i forhold til å utvikle selskapet og fjerne den interne konkurransen som rapporten påpeker i punktet "Strategi og innkjøp". Rapporten tar opp problemstillingen om moms i forhold til transaksjoner mellom selskapet og deltagerne, og anbefaler at selskapet bør etableres på en slik måte at det omfattes av unntaket om egenregi. Vi vil understreke at slike problemstillinger må drøftes også for prosjekter, brukere og etater som kan tenkes å kjøpe tjenester fra selskapet. Videre bør problemstillingen rundt offentlige anskaffelser drøftes i forhold til anskaffelser selskapet gjør, slik at potensielle deltagere også kan ta del i disse, og i forhold til eventuelt samarbeid selskapet skal ha med selskaper som driver kommersielt. Arbeidsgruppen foreslår at universitetenes ansatte innenfor drift og brukerstøtte skal koordineres av det nye selskapet. Vi ser fordelene ved dette, det kan gi mer effektiv ressursutnyttelse og bedre tjenester til brukerne. Samtidig vil vi peke på de utfordringene som kan oppstå ved at medarbeiderne forventes å ha lojalitet til to arbeidsgivere. Det er viktig at selskapet og universitetene tar godt vare på medarbeiderne innen drift og brukerstøtte. De representerer en verdifull kompetanse og de er ikke enkle å erstatte. Postadresse Postboks 43 Blindern 0313 Oslo Besøksadresse Henrik Mohns plass 1 Telefon 22 96 30 00 Telefaks 22 96 30 50 e-post: post@met.no Internett: met.no Bankgironr. 7694 05 00601 Organisasjonsnr. NO 971 274 042 MVA

Andre forhold Arbeidsgruppen tar opp det økende behovet for lagringsressurser. Det er positivt, og vi støtter både vurderingene og anbefalingene til gruppen. Samtidig vil vi peke på at det ikke bare er et behov for å lagre dataene. Det må også legges til rette for deling og bruk av forskningsdataene, gjennom brukervennlige løsninger for dokumentasjon av dataene (etablering av metadata) og selvbetjeningsløsninger for innsyn i og tilgang til dataene. Dette vil både øke verdien for forskningen og gjøre dataene bedre gjennom at feil oppdages og datamaterialet kompletteres. Med hilsen Jens Sunde e.f. Assisterende direktør Roar Skålin IT-direktør Dokumentet er elektronisk godkjent. Postadresse Postboks 43 Blindern 0313 Oslo Besøksadresse Henrik Mohns plass 1 Telefon 22 96 30 00 Telefaks 22 96 30 50 e-post: post@met.no Internett: met.no Bankgironr. 7694 05 00601 Organisasjonsnr. NO 971 274 042 MVA

Please find below some comments from The Nansen Environmental and Remote Sensing Center. NERSC has been using the national infrastructure since its early ages and has also been "buying" infrastructure from the NOTUR partner Parallab using private funds and EU projects in the last 10 years. We are pleased at NERSC to see an open strategy for investment and use of national HPC infrastructure, we believe Norway is already better organized than most countries in its management of the NOTUR project. The intentions expressed in the document "Finansiering og organisering av nasjonal iinfrastruktur for forskning og høyere utdanning" are well in line with our needs to access foreseeable increasing infrastructure and remain competitive on the international level. However there are aspects in which we foresee a regression compared to the present situation: 1) The possibility to apply for access to infrastructure (CPU time or storage or advanced user support) both through applications to NFR research project and through semi-annual NOTUR applications. Today, the NOTUR application to access infrastructure is done on a short (half-)yearly basis, users can apply for several NFR projects. An individual research project (typically a PhD project) is planned over a longer period of 3 years (+1 year delay for proposal evaluation and recruitment), but most of the e-infrastructure is in practice needed for the last year of the PhD, when (if) the software is fully developed. It is clearly much more difficult to foresee the need for infrastructure 4 years ahead than on a half-year cycle, not to mention that the available hardware and the cost of a CPU hour may have changed in the meantime. As a project manager, I may overestimate the costs as an insurance against these risks. Pooling several research projects together and applying for a shorter period as we practice now in NOTUR both improve the predictability of usage, especially in periods when the resources are overcommitted and our usage needs to be restricted on an infrastructure that is not as available as planned. Applying for e-infrastructure through NFR research projects will multiply the number of accounts, some of them not being ready to use their quotas, and the others being condemned to use comparatively smaller allocations than what they could otherwise with the present system. 2) The priority given to user allocations versus national (NOTUR-like) allocations is not discussed and is also a possible point for regression: if paying users get higher priority for NFR research projects (as is practiced now for non-nfr projects), the infrastructure will be reserved for softwares that are under development at the detriment of mature projects with a well-tested software but not funded by the NFR. From a user's perspective, it would be tempting to use the high-priority - but idle - PhD project allocation for running researcher projects with a ready optimized software. Chasing these practices will probably make the management of the new company quite complicated, without bringing any obvious economies because the allocations will be supported by the Norwegian state in both cases. In other words, why should the NFR offer two competing ways of supporting the same projects?

3) The highly specialized competence for HPC maintenance and user support is not abundant in Norway and spread thin between 4 centers across the country. The quality of the service is therefore unequal between them and generally inferior to as if all the resources had been pooled in a single center. They are also more exposed in case of loss of critical personnel. In the proposed organization, the 4 universities control the new company by their participation to the board. Will the new organization have enough autonomy and authority, for example to refuse the attribution of infrastructure to a center if its human resources are insufficient to operate and maintain it? If Sigma misses its authority on the centers, then the users feedback will not be heard. This could reduce the quality of the service to users in the longer term. Conclusion: NERSC strongly supports the committee in improving the long-term vision of the national infrastructure, which will certainly help us position ourselves in the European landscape, but a few strengths of the present system will apparently be lost - The flexibility to manage allocations on a shorter term than the research projects, depending on their progress and the available resources. - The maturity and optimization of computer codes are rewarded and allow the realization of ambitious projects that are out of reach of a PhD project (and too expensive to be charged to an EU project) - The autonomy of Uninett Sigma with respect to the partners, and through it, the voice of the users. We believe that the loss of these points are serious threats to an otherwise efficiently managed Norwegian e-infrastructure. We would like to see a continuity of those in the future. Regards Laurent Bertino for the Nansen Center. Laurent Bertino Mohn-Sverdrup Center / NERSC Thormoehlensgt. 47 Tel: +47 55 20 58 61 N-5006 Bergen Mob: +47 93 45 62 15 Norway Fax: +47 55 20 58 01 http://msc.nersc.no http://topaz.nersc.no

Arbeidsgruppe -einfrastruktur v/morten Dæhlen Ifi, UiO SINTEF Postadresse: Postboks 124 Blindern 0314 Oslo Besøksadresse: Forskningsveien 1 0373 Oslo Sentralbord: 73593000 Direkte innvalg: 22067838 Telefaks: 22067350 Ernst.Kristiansen@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948 007 029 MVA Deres ref.: Morten Dæhlen Vår ref.: Ernst Kristiansen Prosjekt / Sak: einfrastruktur-høring Dato 2011-03-19 Høringsuttalelse fra SINTEF til Finansiering og organisering av nasjonal einfrastruktur for forskning og høyere utdanning SINTEF takker for invitasjonen til høringen. Dokumentet som foreligger gir jevnt over et godt bilde av situasjonen for einfrastrukturen i Norge. Forslaget som foreligger er godt forankret i de største brukerne og vil være gjennomførbart. Forslaget til organisering og finansiering vil bli godt forankret hos de viktigste brukerne. Dette er bra og SINTEF støtter forslaget slik det foreligger. Vi ser imidlertid en mindre svakhet i forslaget. Det tar dessverre i liten grad hensyn til den sterke fremveksten einfrastrukturelle tjenester som nettskyen (cloud computing) representerer. Nettskyen er nevnt og omtalt, men forslaget ville blitt styrket hvis det kom klarere kom fram hva en nasjonal einfrastruktur for forskning og utdanning gir i merverdi i tjenester som ligger nær opptil kommersielle nettsky-tjenester. Hva kan den tilby som de kommersielle tjenestene sannsynligvis ikke vil gripe fatt i? Hvilke tjenester kan den nasjonale einfrastruktuyren videre ivareta bedre enn det en kommersiell nettssky-tjeneste selv i scenarier der en antar at markedet for nettsky-tjenester ekspanderer vesentlig raskere enn det vi ser skjer. Vi håper at våre merknader vil bli hensyntatt. Med vennlig hilsen for SINTEF Ernst Herlof Kristiansen Konserndirektør PROSJEKT / SAK einfrastruktur-høring 1 av 1