Engasjement og rekruttering Det er eit viktig mål for ungdomslaga å gje god opplæring i demokratiske prosessar og å dyrke fram medlemer som engasjerer seg i lokalsamfunnet og storsamfunnet. Sameleis er det ei sentral utfordring for ungdomslaga og andre frivillige lag og organisasjonar å rekruttere deltakarar til aktiviteten og medlemer til laga. Dette emnet tar for seg desse to viktige utfordringane. Målet med kurstemaet er å la deltakarane lære av kvarandre og få nye idear. Det er viktig at kurslæraren er tydeleg på kva som skaper engasjement og kva som drep engasjement. Bruk samtale, presenter dine tankar og jobb med praktiske oppgåver i grupper. Temaet er delt i to delemne: Engasjement Rekruttering 1
Innhald Lærarrettleiing: Engasjement og rekruttering s. 1 Innhald: s. 2 Engasjement s. 3 Rettleiing s. 3 Bakgrunn s. 3 Lysark / powerpoint s. 4 Oppgåver s. 4 Rekruttering s. 6 Rettleiing s. 6 Bakgrunn s. 6 Lysark /powerpoint s. 7 Oppgåver s. 7 Lysark /powerpoint: Kva skaper engasjement? Ta vare på suksessane Visjon, verdiar, store hårete mål Noregs mållause lag Bli med! Kva kan vi tilby? Når vi skal rekruttere Medlemspleie 2
Engasjement Rettleiing: Engasjerte medlemer tar initiativ, finn løysingar og tar ansvar. Engasjementet kan vere retta mot deg sjølv eller dine nærmaste, mot ei gruppe i laget eller laget som heilskap, mot lokalmiljøet eller mot storsamfunnet eller verdssamfunnet. Kva ein engasjerer seg i og kva som engasjerer er ulikt frå person til person. Her vil vi peike på nokre faktorar som kan engasjere og nokre som kan drepe engasjement. Ta utgangspunkt i deltakarane sine erfaringar og kom med eigne. Bruk presentasjon, samtale og gruppeoppgåver for å finne svar på kva som engasjerer. Bakgrunn: Dei viktigaste faktorane som kan skape engasjement ligg i laget sjølv. Gode aktivitetar, eit godt sosialt miljø og å sjå at laget betyr noko er med å skape engasjement. Nokre medlemer er kanskje berre engasjert i ein enkelt aktivitet, medan andre engasjerer seg i alt som skjer i og utanfor laget. Slik vil det alltid vere, og han eller ho som berre er med på aktiviteten må ikkje bli sett på som eit problem fordi han ikkje stiller opp i andre samanhengar. Engasjementet aukar ikkje om du føler deg pressa til å stille opp. Alle må få sjansen til å engasjere seg vidt i laget, men det må òg vere aksept for at nokon vel å ikkje gjere det. Kva skaper engasjerte medlemer? Dette er ofte individuelt, men mange vil kjenne seg igjen i følgjande: Å få sleppe til med ideane sine. Langt frå alle idear og tankar er verdt å ta vidare, men det er viktig at alle blir høyrt og tatt på alvor. Å erfare at dine meiningar og di stemme betyr noko. Mange vil kjenne seg langt meir engasjert om demokratiet fungerer at det er medlemene som bestemmer. Å oppleve at ei førestilling, eit kurs eller eit arrangement blir ein suksess. Å kjenne at medlemene i fellesskap drar i same retning. Å erfare at aktiviteten og laget er i positiv utvikling. Å vere i eit miljø med positive og engasjerte folk. Det er òg mange faktorar som kan drepe engasjement: Å oppleve at nye idear blir kvelt eller ikkje blir tatt på alvor. Å erfare at den demokratiske organisasjonen er blitt eit diktatur. Å oppleve laget som fragmentarisk og lite fellesskapsorientert. Å oppleve at tradisjonane står i vegen for nyskaping. Å vere med på ein aktivitet med dårleg innhald og organisering. Å vere omgitt av personar som er pessimistar og spreier negative haldningar. Eit godt råd: Ta vare på suksessane, lær av tapa. Store mål, verdiar og ein visjon (fritt etter Ingebrikt Steen Jensen si bok Ona fyr frå 2002): Kvifor driv vi med arbeidet vårt? Kva er målet? Kor vil vi? Dette er spørsmål som det er viktig å finne svar på om arbeidet skal kjennast meiningsfullt. Å ha store hårete mål eller BHG Big Hairy Goal å strekke seg etter kan vere med å tenne gløden i mange. Men ein skal velje dei store måla med omhug. Vi kan ikkje vere best i alt, men kanskje på eit eller to 3
område? Det er godt å tenke store tankar innimellom. Dette får oss til å løfte blikket, til å sjå oss sjølv i eit større perspektiv. Å jobbe i lag for eit stort hårete mål kan skape fellesskap, motivasjon og ei klar retning. På same vis bør medlemene samle seg om eit sett kjerneverdiar som arbeidet skal vere tufta på. Fellesskap, mot, personleg utvikling og lokalt engasjement er døme på verdiar som aktiviteten og arbeidet i eit ungdomslag kan vere tufta på. Verdier er å ligne med personlighetstrekk de få, sterke begrepene som skal kjennetegne bedriften, organisasjonen eller foreningen vår i ett og alt, skriv Ingebrikt Steen Jensen (2002). Det handlar om å gjere eit val. Kva verdiar vil vi velje oss og ikkje minst kva vil vi velje bort? Sist, men ikkje minst, kan visjonen skape engasjement. Kvifor er vi til, og kor skal vi reise i lag? Dette handlar om å velje retning. Litt klisjéaktig kan vi seie at dette er ei stjerne å strekke seg mot eller eit fyrtårn å styre etter. Vi skal vere bygda sin viktigaste samlingsstad kan vere ein slik visjon. Laget må styre etter visjonen. Ein visjon gir energi, meining og noko å gå til kamp for i lag. Mange kan synest det er kunstig for eit enkelt ungdomslag å skulle snakke om ting som verdiar og visjonar. Ord som draum, idear og felles mål kan duge like godt. Det viktige er at medlemene i fellesskap stakar ut ein kurs og får felles mål å jobbe for. Slike store mål og verdiar gir retning og set arbeidet inn i ein større samanheng. Noregs Ungdomslag har gjennom føremålet og prinsipprogrammet valt sin visjon og kjerneverdiar. Kva betyr desse for organisasjonen og kor gode er vi til å styre etter dei? Denne diskusjonen kan vere fin som avslutning av emnet. Lysark / powerpoint: - Kva skaper engasjement? - Ta vare på suksessane - Visjon, verdiar, store hårete mål - Noregs mållause lag Oppgåver: Kva engasjerer meg? Bruk metoden post-it metodar (sjå metodedelen). Del ut post-it lappar til alle deltakarane. Be dei om å skrive eitt stikkord på kvar lapp som seier noko om kva som engasjerer dei. Les opp etter tur og lim lappane på ei flippoverblokk eller ei tavle. Samle nær slekta lappar i klynger og kom i fellesskap fram til nøkkelord som seier noko om engasjement. Ei øving som er fin som ein oppstartar til temaet. 4
Engasjement Bruk metoden illustrer eit omgrep (sjå metodedelen). Del i grupper som skal illustrere (og skrive) på ein plakat kva dei tenker på med ordet engasjement. Resultatet skal presenterast for dei andre. Øvinga passar fint som ei innleiing til temaet. Visjon, verdiar og hårete mål Del inn i grupper på tre-fire personar, gjerne slik at dei frå same laget sit i lag. Gruppene skal diskutere følgjande spørsmål: 1. Kva er dei fem viktigaste verdiane laget mitt står for? 2. Kva store hårete mål kan vi tenke oss å nå? 3. Kva kan vere ein visjon eller draum for laget? Skap engasjement, drep engasjement Del i to (eventuelt fire) grupper. Kvar gruppe skal lage eit rollespel der engasjementet anten får blomstre eller døyr. Resultatet skal framførast for dei andre. Tid: 30-40 min. 5
Rekruttering Rettleiing: Rekruttering og engasjement heng nøye saman. Rekruttering handlar om å få fleire til å bli engasjerte, og dei fremste til å engasjere andre er dei som sjølv er engasjerte. Heller ikkje spørsmålet om rekruttering har klare svar, fordi folk kan ha ulik motivasjon for å bli med. Det som er sikkert er at alle frivillige organisasjonar har eit kontinuerleg behov for å rekruttere medlemer. Temaet egnar seg godt til å samtale om og til å løyse oppgåver i grupper. La deltakarane komme med sine erfaringar og motiver dei ved å komme med suksesshistorier du sjølv har vore med på eller høyrt om. Bakgrunn: Kva motiv har folk for å bli med i eit lokalt lag eller gruppe? Dette varierer ein del. Mange blir med fordi dei vil delta på ein spennande aktivitet, andre for å ha det sosialt. Ein del blir med for å lære nye ting, nokre for å organisere og styre, andre igjen fordi dei vil gjere noko for andre. Nokre blir med fordi dei støttar verdiane og vil jobbe for måla til laget, andre fordi dei vil vere med å skape noko i lokalsamfunnet eller i storsamfunnet. Den fremste rekrutteringskanalen for ungdomslaga er utvilsamt aktivitetane. Gjennom aktivitetane møter ein andre folk, blir del av eit miljø og får sjansen til å t.d. danse, spele teater eller synge. Gjennom kulturaktivitetane får ein uvikle seg som menneske og lærer nye ting. At aktivitetane er innhaldsrike, morosame, inkluderande og utviklande er derfor avgjerande for å få nye deltakarar. Mange lag og organisasjonar står likevel for noko meir enn rein produksjon av aktivitetar. Her kjem verdiane, måla og visjonen inn. Kva vil vi skape med arbeidet og aktiviteten? Har vi eit større mål enn rein forlysting? Det er viktig å få fram dette òg, i tillegg til å invitere til aktivitetar. Sjølv om både aktivitetane er gode og verdiane dei rette kan det likevel vere mange hinder før ein melder seg inn. Veit folk om laget og aktivitetane? Kor synlege er vi og på kva måte synleggjer vi oss? Tar vi godt imot nye medlemer? Vil alle føle seg inkluderte eller berre dei av rette slaget? Får medlemene høve til å sleppe til med idear og meiningar eller er alt bestemt på førehand av nokre få? Her er ei sjekkliste med punkt som bør drøftast når vi skal rekruttere medlemer: Har dei som jobbar for å verve medlemer kunnskapar om organisasjonen og evne til å overtyde andre? Kva er det beste ved organisasjonen aktivitetar og verdiar? Kven er målgruppa og kva fengar denne? Framstår organisasjonen som open for alle? Kva vil vi legge vekt på når vi skal synleggjere oss? Nokre konkrete tips til korleis å rekruttere: Vis fram aktivitetane på stader der folk møtast. På butikken, på torget eller når det skjer noko spesielt (17. mai, julemesse, festivalar ). 6
Del ut drops, kaker, klistermerke o.l. saman med løpesetel om laget og aktiviteten. Tilby kurs eller organisert leik i skulen, barnehagen eller på SFO. Få lokalmedia til å dekke aktivitetar og viktige saker i laget. Tenk stort: Ei storhending i laget mobiliserer folk og skaper merksemd. Send ut blad, brosjyre eller informasjonsskriv om laget i posten. Lag til folkemøte om bygda si framtid eller andre interessante tema. Snakk med folk de kjenner og få dei interessert i det som skjer. Den beste informasjonskanalen er jungeltelegrafen/treskoposten. Hugs òg at nye og gamle medlemer heile tida må pleiast for å halde fram å vere med. Lysark / powerpoint: - Bli med! - Kva kan vi tilby? - Når vi skal rekruttere - Medlemspleie Oppgåver: Bli med! Del inn i grupper. Gruppene skal diskutere kva tiltak dei kan gjere for å få med fleire medlemer i laget. Be gruppene om å vere konkrete! Resultatet skal presenterast for dei andre, og kan noterast ned på eit flippoverark eller ei tavle av kurslæraren. Kva er viktig å få fram når vi rekruttere? Bruk metoden Oxford University vs. Manchester University (sjå metodedelen). Deltakarane blir delt i to grupper og skal leite seg fram til sine ark med stikkord som er gøymt i rommet. Stikkorda som er notert på arka (to sett) er: - Verdiane laget står for - Aktivitetane - Moglegheit for læring og utvikling - Det sosiale miljøet Gruppene skal så rangere dei fire stikkorda utifrå kva dei meiner er viktigast å få fram når dei skal rekruttere. Resultatet av diskusjonen skal presenterast for dei andre og kan vere utgangspunktet for ein vidare diskusjon om temaet. Tid: 20-30 min. 7
Rekruttering Del gruppa i to. Den eine gruppa skal finne fram til argument mot å bli med i eit lag, den andre skal finne fram til kvifor dei bør bli med i laget. Kvar og ein skal finne fram til argumenta på eigen hand. Bruk ca. fem min. til dette. Deretter skal deltakarane danne par med ulike utgangspunkt (for og imot), der den eine skal prøve å overtyde den andre om at han/ho bør bli med i laget. Diskusjonane varer i tre-fire min. Kven har klart å overtyde den andre? Kva argument og overtalingsknep vart brukt? Samtal om resultatet. 8