brostein Bymisjonsmagasinet www.bymisjon.no/drammen 6. årgang mars 2012 NAV-leder: Ingen skal stå uten tilbud Ungdom som faller ut av skolen og blir stående utenfor arbeidslivet er en av de store velferdsutfordringene her i landet i årene fremover. Omkostningene ved det som er blitt kalt utenforskap er høye, både for den enkelte og samfunnet. SIDE 3 Foto: Torbjørn Tandberg Mentor til arbeidstakere fra andre land: Vis hva du kan og ikke gi opp Min viktigste oppgave har vært å forklare Ramandeep hva han er verdt på det norske arbeidsmarkedet og hvilke muligheter han har her, sier Jan Lie Amundsen. SIDE 6 Vellykket møte med norsk arbeidsliv: Språk er nøkkelen Jeg skjønte fort at ingen kom til å banke på døra og tilby meg jobb, smiler Ramandeep Singh Samra. Den indiske ingeniøren har jobbet målrettet for fast plass i norsk arbeidsliv. SIDE 7 Alle kan noe TEMA: INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Å vise folk tillit er kanskje det viktigste, sier Jan Egil Hovland. Han leder arbeidstrening og attføringsarbeidet i Kirkens Bymisjon Drammen. SIDE 8 Skihopperen med det brutale nedslaget Han var førstemann til å hoppe over 200 meter på ski i Norge, men i livet falt Tom Aage Aarnes hodestups inn i rusavhengighet. Sønnen Lucas ble redningen. SIDE 10-11 Alle fortjener en ny sjanse! Praksisplass ble til fast jobb: Thomas var veldig motivert for å jobbe her, sier driftssjef i Bauhaus, Tore Erik Hammer. SIDE 4-5 Et vanlig liv, en vanlig jobb Med fengselsdom og lite utdanning visste Thomas at han ikke stiller først i jobbkø. Hos Bauhaus fikk han en sjanse. SIDE 5
Leder Åpenhet og forventning! En god kollega svarte følgende på hva han la i slagordet Ingen er bare det du ser: Det betyr at jeg forsøker å møte alle mennesker med åpenhet og forventning. Dette Brosteinsmagasinet har et tema som også er et av Kirkens Bymisjon Drammen sine fokusområder. Det handler om arbeid! Verdien av arbeid, mulighetene for arbeid og hva vi vet om utfordringene forskjellige mennesker har med å få arbeid. Jeg tror at min kollega var inne på noe viktig da han brukte ordene åpenhet og forventning. mangfold av kompetente mennesker, og samtidig har forventninger til den enkelte, opplever vi at skaper gode arbeidsforhold. Vi opplever det igjen og igjen! Noe ganger krever det litt ekstra innsats å trygge begge parter i en oppstartsperiode, men resultatet er neste alltid det samme mennesker får muligheten til å gjøre en god jobb og skape seg et godt liv. Et åpent arbeidsliv Alle arbeidsgivere ønsker seg engasjerte medarbeidere som lever opp til forventningene og er til å stole på. Det er bra men en del mennesker får ikke muligheten til å vise hva de er gode for! Kirkens Bymisjon samarbeider tett med både næringslivet og mennesker som er det vi kan kalle marginalisert fra arbeidslivet. Det vi ofte erfarer er at medarbeidere, som på tross av sin situasjon eller bakgrunn, blir møtt med tillit blir verdifulle medarbeidere. Dette magasinet vil gi deg eksempler på dette. Men ikke uten forventning Det å ha forventninger til et annet menneske er en måte å vise respekt på. Arbeidsgivere som er åpne nok til å ta imot et Vi vet at mennesker som trives og føler seg nyttige er med på å bygge et godt samfunn. Det bygges en felles identitet og positive fellesskap når forkjellige mennesker møtes. Arbeidsfellesskap hvor mennesker tør se forbi fordommene og få noe igjen for det. Arbeid er en av de tingene som gir oss et godt liv og som gjør at vi kan leve godt utenom arbeidet. Jon-Ivar Windstad Daglig leder i Kirkens Bymisjon Drammen Vi trenger nye frivillige til våre avdelinger. Klikk deg inn på www.bymisjon.no eller ring 32 27 72 10. Foto: Ingar Holm Dette er Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Drammen: Møtestedet Drammen Nyby n aktivitetskafé Prosjekt FRI KB utvikling Friminuttet Oasen Lavterskeltilbud for dem som trenger et måltid mat, varme, klær eller en samtale i et vanskelig liv Lønn som fortjent Erlik Drammen og Buskerud Kafé Vaktmester-tjenesten Kurs/skole Aktiviteter Pedalen sykkelverksted Gjenbruket Treningsbolig Pilotleiligheter Arbeidstrening Nettverk Veiledning Attføringsbedrift med 25 APS-plasser Kafé- og serviceavdeling Håndverksavdeling Fritidstiltak for barn som trenger litt ekstra Møtestedet Kongsberg Møtestedet Haspa Feltsykepleien Jobb1 Mandagsklubben Tilbud for ungdom (fra 7. klasse) som trenger litt ekstra Camp Killingen Tilbud for barn i Drammensregionen i samarbeid med næringslivet Feriekoloni, sjøcamp m.m. Brostein - bymisjonsmagasinet i Drammen Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen PB 1000 Bragernes / Engene 16 3001 DRAMMEN Tlf: 32 27 72 10 www.bymisjon.no/drammen post@skbd.no Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen ble etablert i 1997. Har i dag 38 ansatte og ca. 150 frivillige i Drammen og Kongsberg. Ansvarlig redaktør: Jon-Ivar Windstad Laget av Kirkens Bymisjon Drammen i samarbeid med Godt Sagt Opplag 40.000
NAV-leder i Buskerud: Ingen skal stå uten tilbud Ungdom som faller ut av skolen og blir stående utenfor arbeidslivet er en av de store velferdsutfordringene her i landet i årene fremover. Omkostningene ved det som er blitt kalt utenforskap er høye, både for den enkelte og samfunnet. Elisabeth Holen leder NAV Buskerud. Hun sier det ikke er en enhetlig ungdomsgruppe som faller utenfor det ordinære arbeids- og samfunnslivet: Mange unge sliter med vanskelige sosiale forhold og et sammensatt sykdomsbilde. Vi ser en bekymringsfull utvikling i antall brukere med psykiske lidelser og rusproblematikk. Samtidig er det en klar forventning fra samfunnet om at alle skal klare seg godt gjennom hele skolegangen. De som ikke gjør det, faller også ofte ut av arbeidslivet. Trygg skole I en rapport som ble laget av Vista Analyse for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2010, står det at opp mot 8 % av 25 åringer står i fare for varig utenforskap. Hva skal til for at de kommer inn og med i arbeidslivet? Det er tusen (eller milliard) kroners spørsmålet og svaret er sammensatt. Det vi vet er at i dag er det i all hovedsak et krav om utdanning for å få innpass på en arbeidsplass. Derfor trenger vi en skole som sørger for trygge sosiale rammer og som legger til rette for ulike behov og utfordringer. De ungdommene som faller ut av skolen, skal uansett ikke stå uten noe tilbud. Mange virkemidler Holen forklarer at mange instanser arbeider på ulike nivåer med å hjelpe gruppen som dropper ut enten tilbake til skolen igjen, i arbeid eller annen aktivitet. NAV har en rekke virkemidler og samarbeidspartnere for å få de som trenger det på rett kjøl: Vi har god erfaring med å gi ungdommer praktisk erfaring og oppfølging i arbeidslivet, slik at de får prøvd ut både kunnskap og ferdigheter. For noen er følelsen av mestring nok til å lykkes! I rapporten står det også at det i Norge er spesielt vanskelig å komme inn i arbeidslivet, hvis du blir marginalisert i tidlig alder. Hva er grunnen til det, tror du? Det er litt for unyansert å si at det er vanskeligere i Norge enn andre land. Men vi har et arbeidsmarked som krever utdanning og har høye produktivitetskrav. Dette gjør det mer krevende. Samtidig har vi en høyere sysselsetningsandel og bedre velferdsordninger enn de fleste andre land vi sammenligner oss med. Dette gjør at vi har mulighet til å hjelpe mange ungdommer inn i arbeid, og sørge for å ivareta dem. Ungdomsteam i Drammen Holen forteller at NAV Drammen har organisert et eget ungdomsteam som jobber med dem som er opptil 25 år. De som oppsøker NAV-kontoret i denne aldersgruppen blir Elisabeth Holen, leder NAV Buskerud ført direkte til ungdomsteamet, der de får en samtale med en veileder som kan foreslå muligheter videre. Det kan være karriereveiledning, praksis i arbeidslivet eller ulike typer kurs. Målet er skole, arbeid eller aktivitet så raskt som mulig. Ofte innebærer det samarbeid med andre offentlige aktører vi har mange flinke medspillere, smiler Holen. Samarbeid med arbeidsgivere NAV-lederen understreker helseperspektivet ved å være en del av et arbeidsfellesskap: Det er helsefremmende å jobbe! Det handler om identitet, en sosial posisjon og nettverk. Mange vil oppleve tap av selvtillit og økonomiske problemer når de står uten arbeid. Vi vet også at de som starter sin karriere med ledighet, også senere er mer utsatt for perioder utenfor arbeidslivet. I tillegg er det, spesielt i lys av den aldrende befolkningen, ekstremt viktig at alle som kan bidra får muligheten til å gjøre det! Holen er opptatt av et nært samarbeid med arbeidsgivere for å få flere unge i jobb: NAV alene kan ikke løse de utfordringene vi står overfor. Jeg utfordrer derfor arbeidsgiverne til å bidra til et mer raust arbeidsliv! Disse ungdommene utgjør en viktig arbeidskraftreserve som vi ikke har råd til å se bort i fra. Sammen kan vi skape et dynamisk arbeidsliv som gir muligheter for alle, oppfordrer hun. Store utfordringer for ungdom En rapport utarbeidet av Vista viser at opp mot 8 % av 25 åringer står i fare for varig utenforskap og at hvis 100 ungdommer ikke ender opp utenfor arbeidslivet sparer staten 1,1 mrd kroner. Rapporten sier også at det i Norge er spesielt vanskelig å komme inn i arbeidslivet, hvis du blir marginalisert i tidlig alder.
Foto: Torbjørn Tandberg Foto: Torbjørn Tandberg Alle fortjener en ny sjanse!
FRI-prosjektet Praksisplass ble til fast jobb Thomas var veldig motivert for å jobbe her, sier driftssjef i Bauhaus, Tore Erik Hammer. Hammer har fulgt Thomas fra praksisperioden og frem til fast jobb i byggvarehuset. Vi er opptatte av å gi folk mulighet til å vise hva de kan. Jeg synes alle fortjener en ny sjanse også etter vanskelige perioder. Vi vurderer Thomas ut fra det han står for per i dag, og når han har fått fast jobb her er det en tillitserklæring. Bauhaus har som en del av sitt samfunnsansvar å samarbeide med ulike tiltaksbedrifter. Resultatet er at rundt ti prosent av dagens 70 ansatte på Liertoppen er kommet inn i bedriften via ulike introduksjonsprogram. I prosessen med Thomas har vi hatt god kontakt med Bymisjonen og FRI-prosjektet fra starten av. Det var et seriøst opplegg med mye støtte også til oss som arbeidsgiver. Nå som Thomas er her på vanlige vilkår er det naturlig at vi har mindre kontakt. Hammer sier en fellesnevner for de som kommer inn i bedriften utenom ordinære rekrutteringsveier er svært høy arbeidsmotivasjon: De har enten vært borte fra, eller ikke kommet inn i, det ordinære arbeidslivet. Lojaliteten til oss som da endelig gir dem en mulighet, er sterk. Og vi velger dem ikke fordi de er rimelig arbeidskraft i en innledende periode, men fordi vi trenger folk som kan gjøre en jobb for oss. Gratis er greit, men langt fra viktigst når vi får inn folk gjennom den porten. Hva når det ikke fungerer? Vi har også erfart at noen slike arbeidsforhold ikke går så bra. Men det skjer jo i vanlige rekrutteringsprosesser også, så sånn vil det alltid være. Jeg ser på dette som en god mulighet for å prøve ut for begge parter. Ingen motforestillinger? Ærlighet er viktig for meg. En som har sittet inne har jo på et tidspunkt vært uærlig, men Thomas har hele veien spilt med åpne kort. Det har vært det mest sentrale for oss. Et vanlig liv, en vanlig jobb Med fengselsdom og lite utdanning vet Thomas at han ikke stiller først i jobbkø. Hos Bauhaus fikk han en sjanse. Lageret i varehuset på Liertoppen er kaldt på en klar februardag. Thomas Andreassen er godt kledd og jobber raskt; tar i mot varer, legger dem inn på data og kjører dem ut i butikken. Som 36-åring har han fått sin første faste jobb og er på god vei mot det A4 livet han ønsker. For tre år siden slapp Thomas ut fra soning: Dette er et stort sprang fra det livet jeg levde før til det jeg lever nå, helt klart, smiler han. Jeg ønsket veldig å komme over i et nytt spor. Sånn sett er det både min egen motivasjon og støtte fra blant annet FRI-prosjektet i Bymisjonen som har gjort at jeg nå i dag ser på meg selv som en vanlig mann i gata. Plass på FRI-prosjektet Thomas ønsket selv å komme inn på FRI-prosjektet etter soning og valgte å sitte i fengsel lenger enn straffen tilsa for å vente på ledig plass hos Bymisjonen: Jeg kom til FRI-huset rett fra cella. Der var det aktiviteter og et fellesskap som støttet og veiledet i hverdagsliv og rutiner. Et kjempebra opplegg som var gull verdt for meg. Thomas er et eksempel på at det nytter. Med sterk vilje og støtte fra omgivelsene kan man endre kurs på et liv som kom litt skjevt ut. I tillegg til Bymisjonens folk har også familien vært viktig for meg, sier han. Han bor nå i pilot-leilighet en bolig med booppfølging gjennom FRI men håper å få tatt opp lån og kjøpt egen bolig etter hvert. Godt fellesskap Som del av et arbeidsfellesskap trives han godt og er glad for å ha fått god mottagelse blant kollegene: Det er et trygt og hyggelig miljø og ingen spesialbehandling for en kar som meg. Her er det samme krav og forventninger til alle det er sånn jeg vil ha det. Har du vært åpen overfor kolleger om at du har sittet inne? De jeg jobber med til daglig, vet det. Andre som spør, får ærlig svar. Men det er ikke så mye snakk om det, egentlig. Jeg lever med det jeg har gjort og er glad for at jeg har greid å komme tilbake i en normal hverdag. Thomas Andreassen trives godt på jobb hos Bauhaus. FRI-prosjektet FRI er et samarbeid mellom politiet, Kriminalomsorgen, Drammen kommune, Kirkens Bymisjon og Husbanken. Prosjektet FRI skal bidra til at løslatte fra fengsel får bolig, jobb og et sosialt nettverk og hjelp til å bli boende. Siden august 2007 og frem til utgangen av desember 2011 kan vi vise til følgende bosettinger: 50 personer har vært innom treningsboligen direkte etter løslatelse og 7 personer har gått direkte til en pilotleilighet. Totalt 57 personer har vært/er inne i boligdelen av FRI. Målet er at de som bor i pilotleiligheten skal overta leiekontrakten på sikt, finne egen leid leilighet eller kjøpe. Det veiledes 20 personer ute og 15 personer inne i fengsel, som er aktuelle for treningsbolig eller pilotleilighet. 12 personer har kommet så langt at veileder er koblet av. Fram til 01.08.11 har 8 personer søkt startlån via Husbanken. Det er KUN 7 personer som har avsluttet deltakelsen i boligtilbudet i prosjekt FRI. Det vil si at det er 50 personer som har egen bolig eller bor i leilighet etter inntak fra FRI. Totalt er det 72 personer som enten veiledes i fengsel eller har et boligtilbud gjennom FRI siden 2007. Det er i dag 155 personer som er medlem i FRI og benytter basen, bistår som kamerater, er på temakvelder, aktivitetskvelder etc. Nå utvides satsingen til også å omfatte unge som er i faresonen for å utvikle kriminell atferd. FRIUNG har siden oppstart bosatt 8 ungdommer som er i ulike tiltak og følges opp av ansatte i FRIUNG. Vi veileder 12 ungdommer som sitter inne i ulike fengsler i området rundt Drammen. Dette er i tillegg til de som veiledes i FRI. FRIUNG jobber etter samme metode som FRI, men målgruppen er ungdom mellom 17 24 år som står i fare for rus og kriminalitet eller allerede er inne i rus og kriminalitet.
Mentor i Global Future til arbeidstakere fra andre land: Vis hva du kan - og ikke gi opp Foto: Torbjørn Tandberg Aldri for sent å bli et lykkelig barn, sier Terje Forsberg i sin ny bok. Min viktigste oppgave har vært å forklare Ramandeep hva han er verdt på det norske arbeidsmarkedet og hvilke muligheter han har her, sier Jan Lie Amundsen. Jan Lie Amundsen er daglig leder i Toyota Drammen og mentor for indiske Ramandeep Singh Samra. Da de to møttes gjennom Global Future-programmet i NHO jobbet Ramandeep som produksjonsmedarbeider i en liten bedrift utenfor byen. Siden Ramandeep hadde jobbet i bilbransjen i India, var han bestemt på at det var der han hadde sjanse til å få jobb i Norge. Men jeg var opptatt av at hans kompetanse også kunne brukes andre steder. Det tok litt tid å få ham til å tro på det, smiler Amundsen. Små nyanser Ramandeep har både teknisk og økonomisk utdanning og dermed solid faglig plattform. I møte med arbeidslivet her i landet er det mer norske koder og kultur som må forklares, mener Amundsen. Nordmenn ser ikke bare på formell kvalifisering, men innpakningen er også veldig viktig! Søker du jobb på et verksted og kommer på intervju i ny blådress, blir det helt feil. Ofte er det små nyanser som skiller kandidatene fra hverandre, og for utlendinger som ønsker en plass i norsk arbeidsliv blir det viktig å treffe riktig på de uformelle tingene. Finn riktig miljø Parallelt med til veiledning i søkeprosesser har Amundsen og Samra jobbet mye med CV-oppsett, diskutert ulike intervjuscenarier og hva man sier og ikke sier i møte med potensielle arbeidsgivere. Jeg har vært tydelig på at Ramandeep, når han har sett etter jobb, ikke bør selge seg for billig. Hvis man har søkt flere steder og ikke kommer på intervju, reagerer mange med å søke stillinger de er overkvalifiserte for, tilbyr seg å jobbe for lavere lønn etc. Jeg har oppmuntret ham til å lete etter en stilling der han får brukt bredden i sin kompetanse. I Aker Solutions på Tranby er det et internasjonalt miljø der kvalifikasjonene hans kommer til sin rett og blir satt pris på. Som mentor har Amundsen hele tiden hatt ståltro på at Ramandeep skulle lykkes: Sterk egenmotivasjon er viktig. Og så gjelder det å ikke gi seg med en gang! Hans-Petter Tonum, daglig leder, Drammen Næringslivsforening Hva legger du i begrepet et inkluderende arbeidsliv? Et inkluderende arbeidsliv er for meg et arbeidsliv hvor vi i større grad bryr oss om hverandre. Hvor det er helt naturlig for arbeidsgivere å gjøre en ekstra innsats eller tilpasninger for å få medarbeidere raskere tilbake i jobb etter sykefravær. Dette gir et arbeidsliv hvor arbeidstakere holder seg friskere og hvor fleksible løsninger oppmuntrer til raskere å komme tilbake i jobb etter sykdom. Et arbeidsliv med et større hjerte rett og slett. Akkurat som Kirkens Bymisjon.
Global Future Vellykket møte med norsk arbeidsliv: - Språk er nøkkelen Jeg skjønte fort at ingen kom til å banke på døra og tilby meg jobb, smiler Ramandeep Singh Samra. Den indiske ingeniøren har jobbet målrettet for fast plass i norsk arbeidsliv. Foto: Torbjørn Tandberg Samra kom til Norge for fem år siden. Selv mener han viljen til å lære språket har vært avgjørende for at han i dag jobber som ingeniør og er del av det internasjonale miljøet i Aker Solutions på Tranby. Motivasjon og interesse Kan du ikke språket og har du ikke jobberfaring, er det ingen arbeidsgiver som velger deg. I begynnelsen opplevde jeg at det var vanskelig bare å få en sjanse. Jeg søkte mye forskjellig og fikk mange avslag. Ønsket var å jobbe og å lære norsk så raskt som mulig! I dag er begge mål oppnådd for 36-åringen: Gjennom voksenopplæringen fikk han innføring i språk og samfunnsforhold og via NAV ble det jobb i en liten produksjonsbedrift. Etter at han ble plukket ut i NHOs nettverk Global Future kom også jobbmuligheten hos Aker Solutions. Ramandeep Singh Samra kom til Norge for fem år siden og har jobbet målrettet for fast plass i norsk arbeidsliv. Konkurransen om å komme med i Global Future var stor Alle arbeidsgivere ser jo etter folk som er motiverte og vil gjøre en innsats. For utlendinger er språket helt klart den viktigste biten som må på plass for å lykkes, sier han. Avslappet og profesjonelt Ramandeep Singh Samra har bachelor i engineering og master i administrasjon fra hjemlandet og lang fartstid fra blant annet Honda-konsernet. Norsk arbeidsliv er mer avslappet, men samtidig mer profesjonelt enn det jeg var vant til, sier Ramandeep. I India snakket jeg med toppsjefen to-tre ganger i løpet av fem år. Her kan jeg gå og banke på døren til administrerende når jeg vil. Den uformelle tonen og det nordmenn kaller flat struktur er ganske forskjellig fra det jeg er vant til, smiler han. Internasjonalt miljø Aker Solutions på Tranby er en multikulturell arbeidsplass med ansatte fra 26 nasjonaliteter. Ulike introduksjonsprogram, norskkurs og felles fritidsaktiviteter er noen av tilbudene til nyankomne: Dette er en flott mulighet til å bedre kjent med kolleger, smiler Ramandeep. Det er sosialt, variert og vi blir introdusert til norsk kultur på en annen måte. I tillegg til jobben har Ramandeep gjennom Global Future tatt styrekompetansekurs på BI. Med beste karakter som resultat er han motivert for å studere mer: Det var en utfordring at hele kurset gikk på norsk, men jeg er glad for at jeg gjennomførte. Jeg tror det har betydning for norske arbeidsgivere at man viser at man kan utvikle seg faglig også utenom jobben. Tar tid å bli kjent Man må erkjenne at det tar lang tid å bli kjent i Norge, sier Ramandeep. I dag er han etablert med kone og barn i en nabokommune til Drammen. På veien inn i norsk arbeids- og samfunnsliv er han også glad for solid støtte fra sin indiske familie: Min far er tidligere jagerflypilot, min mor er pensjonert lærer og min bror er salgssjef på Microsoft i Dehli. De er vant til å jobbe og forstår at jeg har måttet begynne mye på nytt. Når vi snakkes, oppmuntrer de meg til å stå på og ikke gi opp. Likevel, hvis noen hadde sagt, da jeg gikk ned flytrappen i Norge for første gang, at om fem år er du ingeniør i Aker Solutions, vet jeg ikke om verken de eller jeg hadde trodd på det. Roar Flåthen, LO-leder Hva legger du i begrepet et inkluderende arbeidsliv? Inkluderende arbeidsliv er bra for den enkelte arbeidstaker, for arbeidsplassen og for samfunnet. Det innebærer: Trygge arbeids- og ansettelsesforhold. Likebehandling der ingen på usaklig grunnlag skal holdes utenfor eller hindres i arbeidslivet. At det skal være arbeid til alle, og at de som står utenfor arbeidslivet får en reell mulighet til et arbeid. At alle som kan og vil, skal få muligheter til å bidra i samfunnet, og ikke støtes ut i en passiv trygdetilværelse. At ingen skal diskrimineres eller forskjellbehandles på grunn av kjønn, religion, livssyn, politisk syn, seksuell orientering, funksjonshemming eller alder.
- Alle kan noe Å vise folk tillit er kanskje det viktigste, sier Jan Egil Hovland, virksomhetsleder for arbeidstrening og attføringsarbeidet i Kirkens Bymisjon Drammen. Ofte opplever vi at når mennesker kommer inn i en positiv prosess hvor folk har tro på dem da yter de mye selv for å vise hva de er gode for. Alle er ikke kvalifisert for alt men alle kan noe, utdyper han. Mange av de som Bymisjonen har i sine rekker har historier og erfaringer som har gitt dem lite tro på at de noen gang vil få en plass i arbeidslivet: Vi møter mennesker med svært forskjellig bakgrunn. Noen har lite utdannelse, andre har utfordringer knyttet til språk eller helse. Vi tar utgangspunkt i en grundig kartlegging, hvor vi ser etter ressurser og samtidig ser på begrensningene. Det er ikke slik at alle som kommer hit skal ut i arbeidslivet. Noen trenger å avklare OM de skal jobbe og eventuelt hvor mye de kan bidra med. Men vi har en grunnleggende tro på at alle kan klare noe. Hos oss får de muligheten til å prøve seg, forklarer han. Forstår tilbakeholdenhet Hovland bekrefter at folk som av ulike grunner har gått ledig lenge kan møte fordommer hos arbeidsgivere, og forstår at enkelte bedrifter er tilbakeholdne med tanke på å ta inn folk som av ulike grunner sliter med å komme i vanlig arbeid: Mennesker som ikke tidligere har vært i en ordinær arbeidssetting, med de forventninger og krav som stilles til arbeidstagere, må nok jobbe litt ekstra for å finne ut hva det innebærer. Mange har også gjort seg negative erfaringer med arbeidsgivere og er litt engstelige for kritiske tilbakemeldinger. Det kan være litt slitsomt for begge parter, sier han. Samtidig møter jeg mange bedrifter som snur dette til noe positivt. Bedriftene vi jobber med, og som lykkes med å integrere våre folk, får lojale medarbeidere som setter pris på jobben sin, som yter ekstra og tåler litt ekstra. Styrker bedriftene Jan Egil mener at virksomheter som gjør en innsats for å rekruttere et mangfold av ansatte, får mye igjen for det. Har arbeidsgiver jobbet målrettet med arbeidsmiljøet, og skapt holdninger og verdier i som tåler litt svingninger, tror jeg det er en fordel. Å få inn noen fra våre rekker utfordrer men gjør ofte arbeidsmiljøet sterkere. Det påvirker hvordan medarbeiderne ser på bedriften og seg selv. Hvordan jobber firma som lykkes med slike prosesser? For det første er det viktig å starte med de vanlige ansatte for å finne frem det sosiale engasjementet som er der. Klarer man det er mye gjort. Når våre folk kommer er det viktig å følge opp, sørge for at de får vist hva de er gode for, tilrettelegge litt for dem som trenger det og holde kommunikasjonen tydelig og åpen. Hovlands råd til arbeidsgivere som tar i mot folk fra Bymisjonen er klare: Vær tydelig på hva som forventes, hva som fungerer og hva som kan bli bedre. Og ikke minst gi de ansatte en opplevelse av at det er bruk for dem. De fleste vil fungere godt i jobben hvis de føler at forventningene er tydelige og at innsatsen deres kommer til nytte! Samarbeid med NAV Hovland og hans folk samarbeider også med NAV. De legger til rette for gode overganger, men det kan være en utfordringer å få dette systemet til å fungere for alle mennesker. Det er til tider litt for rigid og mange forskjellige ordninger som gjør at den enkelte noen ganger forsvinner litt. Når det er sagt, vil jeg understreke at de som har gode kontaktpersoner og noen å støtte seg til i starten, ofte klarer seg bra. Kvalifiseringsprogrammet og Ungteamet er eksempler på tiltak som fungerer godt. Hvorfor er det så viktig at bedrifter og enkelpersoner engasjerer seg i å skape inkluderende arbeidsmiljø? Dette handler om samfunnsansvar! Hvilket samfunn får vi hvis vi ikke stiller opp for hverandre? Rent samfunns-økonomisk har alle noe å vinne på at mennesker er i arbeid. Vi er uansett sammen om å betale regningen for dem som ikke klarer å skaffe seg et levebrød. Jan Egil Hovland viser til flere bedrifter som har tatt et aktivt og tydelig samfunnsansvar på dette området: Stormberg, Aass bryggeri, Trygg Vei, Aktiv Veidrift og Trysilhus er noen av Bymisjonens medspillere. Disse bedriftene sysselsetter et mangfold av mennesker og får det til å lønne seg. Jeg opplever at vi i Kirkens Bymisjon bidrar til at flere virksomheter gjør positive erfaringer knyttet til å ta inn folk som ikke har A4-bakgrunn. Må få prøve seg Hvordan jobber avdelingene i Kirkens Bymisjon med den enkelte i forhold til arbeidsavklaring og arbeidstrening? Å få prøve seg ute i virkeligheten er veldig viktig for dem som er hos oss. Det gjør at mange får ny tro på seg selv. De klarer faktisk mer enn det de gir uttrykk for når vi har den innledende kartleggingssamtalen! Vi veileder én til én, med lite press og få muligheter for nederlag. Dette skaper gode relasjoner, trygghet og optimisme. Den oppskriften har vi veldig tro på, oppsummerer Jan Egil Hovland.
Mat og mestringsglede på Nyby n aktivitetskafé gatepresten Stefan Karnstuen (38) har jobbet som frivillig på kjøkkenet i Nyby n aktivitetskafé siden i fjor høst. Midt i blinken for en matglad hobbykokk, smiler han fornøyd. Inkluderende arbeid Arbeid gir selvtillit og selvrespekt. Det å ha et arbeid og være en del av et fellesskap gjør livet meningsfullt. Dette går igjen i mange av Bibelens forfatteres budskap, arbeid er velsignelse fra Gud og en viktig del av livet. Derfor er det også vår oppgave som samfunn å legge til rette for at alle får en mulighet til å få seg et meningsfullt arbeid med en lønn som de kan leve av. Stefan Karnstuen (38) på kjøkkenet i Nyby n aktivitetskafe. Der hvor den private sektor ikke kan tilby arbeidssøkende jobb har myndighetene et ansvar for å skape slike arbeidsplasser. Dette er vel selve prøvesteinen for et demokrati: Om et demokrati er godt, avhenger om flertallet behandler mindretallet på en anstendig måte sitat Karsten Isaksen Arbeid handler ofte om tilretteleggelse for å kunne bruke de evner og ressurser som arbeidstakere har. Arbeidsdepartementet skriver i sin intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv at det vil bedre arbeidsplasser og samfunnet, redusere sykefravær og uførstrygd, og utvikle den enkelte arbeidstakers ressurser og evner. Stefan vokste opp under gode forhold i Drammen på 70- og 80-tallet. Han var, som ungdom flest, med på en del guttestreker, men ikke noe alvorlig. Utfordringer etter år i utlandet Det var etter et år i FN-tjeneste i Libanon utfordringene begynte, forteller han. Jeg kom inn i et miljø der rus og festing var en del av hverdagen. Etter en tid reiste han til England for å studere til sivilingeniør. I studentmiljøet der ble det enda mer rus, og da jeg reiste hjem etter det første skoleåret var jeg så full av angst at jeg ikke torde å gå utenfor døra hjemme. Langvarig behandling Angsten gjorde seg også utslag i paranoide forestillinger, og i løpet av de neste ti årene ble det mange innleggelser i psykiatrien, både ved Lier sykehus og Blakstad, flere ganger på tvang, men også på frivillig basis. Etter et lengre behandlingsopphold på 13 måneder ble jeg utskrevet, men ble likevel sittende hjemme. Etter et års tid tok jeg mot til meg og kontaktet NAV for å be om hjelp til å komme ut i jobb. Men tiden gikk og det skjedde ikke noe. Til slutt tok jeg kontakt med Kirkens Bymisjon og lurte på om de hadde bruk for meg. Jeg ville jo så gjerne bidra med noe! Bymisjonen kunne ikke love ham noen lønnet jobb. Men han fikk et sted å gå til hver dag, og være en del av et positivt miljø. Det er ulønnet arbeid, men jeg treffer fantastisk mye hyggelige mennesker, sier Stefan. Vil stå på egne ben I tilegg til å jobbe som frivillig i kafeen til Kirkens Bymisjon i Nyby n har han nå også fått en praksisplass som kokkeassistent på Fløya sentralkjøkken som drives av Drammen kommune. Det er kjipt å motta penger fra NAV hele tiden når jeg vet at jeg kan gjøre nytte for meg, sier han. Men jeg har lært at skal man komme seg ut av elendigheten og tilbake til et normalisert liv, så må en stå på selv. Nå håper han å få fast jobb og etter hvert bli økonomisk uavhengig: Du kan ikke forvente at alt skal ramle ned i hendene på deg, og det er i hvert fall ingen arbeidsgivere som ringer deg når du sitter innelåst hjemme. Initiativ og vilje til å jobbe er det som må til, oppsummerer Stefan. Inkludering er ikke bare viktig i betalt arbeid, men også i frivillig arbeid er det viktig å ha en god holdning og slippe hverandre til slik at vi får bidratt med våre evner. I en menighet var det en liten flokk med gamle damer som utgjorde en bevertningskomite, de var begynt å bli slitne og ba om å få forsterkning inn i komiteen ved neste valg. Da meldte det seg en 17 år gammel gutt som kunne tenke seg å være med å smøre mat og servere. Neste gang det var fest så jeg ikke denne gutten i festkomiteen og spurte etter han. Da kunne disse gamle damene fortelle at de ikke hadde innkalt ham for de regnet med at det gikk fortere når de gjorde dette selv han kom bare til å fly i veien. Å være inkluderende er en holdning som kan trenes opp fra vi er barn. Lære å se andre, slippe dem til med sine evner, gi dem ansvar. Noe av det beste foreldre kan gjøre er å hjelpe barna til å få selvtillitt. En grunnleggende holdning hvor inkludering er viktig og erfart vil alltid bli tatt med i voksenlivet og gjøre samfunnet vårt bedre i fremtiden. - Gatepresten Kjell Arild Johansen
Skihopperen med det brutale nedslaget Han var førstemann til å hoppe over 200 meter på ski i Norge, men i livet falt Tom Aage Aarnes hodestups inn i rusavhengighet. Sønnen Lucas ble redningen. Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid Som 23-åring og prøvehopper i Vikersund blir Aarnes førstemann til å hoppe over 200 meter i Norge. Foto: Scanpix. I halvannet år levde Tom Aage Aarnes som rusavhengig på gata i Oslo. Nå er han ferdig med bachelorgrad innen forurensing og miljø, og klar for å begynne i ny jobb på Høgskolen i Telemark. Jeg er litt svett i henda nå. Skal jeg ta det kronologisk eller hoppe litt frem og tilbake? Tom Aage Aarnes gruer seg. Ikke til å sette utfor en stupbratt hoppbakke, men til å stå foran omkring 50 personer, de fleste med rus- eller fengselsbakgrunn, som venter inne i kafeen til Kirkens Bymisjon i Konnerudgata. Han manner seg opp, trekker pusten: Hei, jeg heter Tom Aage. Jeg begynte å hoppe på ski da jeg var 7 år. Historisk hopp. Nesten nøyaktig 12 år tidligere planter han nedslaget på 204 meter i Vikersund-bakken og blir første mann til å hoppe over 200 meter i Norge. Mediene skriver med store bokstaver om talentet som lurer navn som Ingebrigtsen og Ottesen for det historiske øyeblikket. Ingen kan forestille seg, at unggutten kort tid senere skal være både heroinavhengig, bostedsløs og med milliongjeld. At gutten som hopper 80 meter i Gjerpenkollen på Skoger, skal måtte overnatte i utstyrsboden til en av kirkene i Drammen. For utenforstående starter det med at han i september 2002 leverer en positiv dopingprøve på amfetamin under NM på plast i Marikollen. Nyheten sprekker mens han er på treningsleir med landslaget i Tyskland. Hjemme venter journalistene utenfor leiligheten på Jordal i Oslo. For meg var det ikke noe sjokk. Jeg visste jo hva jeg hadde i meg. Men for alle andre var det nok det, sier han. Selv om han nekter, anker saken til Idrettens domsutvalg og får en bekjent til å ringe Dagbladet og si at han hadde stoffet i drinken hans, er Tom Aage på en måte lettet over å bli avslørt. Han vet jo at han må slutte, men han greier det ikke. Nysgjerrighet og flukt. I Nyby n aktivitetskafé er det stille. Ute snør det lett. Tom Aage er blitt tryggere på situasjonen. Han forteller godt. Noen rekker hånda i været, som i en skoletime, lurer på hvorfor han, som var et fremadstormende idrettstalent, ble avhengig av rus. En kombinasjon av nysgjerrighet og en flukt fra det som var vanskelig, sier han. Mora, selve grunnsteinen i livet til Tom Aage, dør av kreft i 2001. Tom Aage trenger å flykte fra sorgen. Dessuten arver han en halv million kroner. Det er mye penger for en bortskjemt gutt som alltid har vært glad i en fest, men aldri har hatt kontroll på penger. Selv mens han er på landslaget, tar han amfetamin hver dag. Jeg ble vel opptatt av ikke å ha det jævlig. I tillegg var jeg litt overmodig, litt verdensmester. Dessuten jobbet jeg på den tiden sammen med en kamerat som hadde en livsstil som ikke helt passet til satsingen på hopping, sier han. Da dommen kommer, velger Tom Aage å kutte alle bånd til både hoppmiljøet og venner. Han er skamfull og gjemmer seg bort, tenker negativt om seg selv og tror at alle andre også tenker slik. Rusingen går over fra å være en måte å ha det gøy på, til å bli en flukt fra skammen. Bare tre måneder etter at han tar 4. plass i NM, er han hektet på heroin. Han reiser hjem i lunsjpausene for å gjemme regninger for samboeren. Han prøver å starte opp et enkeltmannsforetak innen ventilasjonsmontering mens han er avhengig av heroin. Ikke noen særlig god forretningsidé, sier han med et skjevt smil. Så oppdager samboeren alt. Jobben, forholdet og leiligheten ryker på samme dag. I halvannet år bor Tom Aage på gata i Oslo. Han legger seg inn på psykiatrisk avdeling, litt for å distansere seg fra Plata, men mest fordi han føler at folk rundt ham krever det. Jeg var vel egentlig ikke så klar for det selv, sier han. Tom Aage flytter til faren sin i Bø i Telemark. Der er det ikke heroin å få tak i. I stedet bruker han alt som er av andre stoffer. Inni sitt eget hode er han nykter fordi han ikke bruker heroin. Telefon fra gamle hoppvenner. Så en dag i påsken 2004 kommer det en telefon fra Lars Bystøl. Er det ikke på tide å spenne på seg hoppskia igjen? Han kan få utstyr av Bjørn Einar Romøren. Tom Aage takker ja. Jeg begynte i helt feil ende. Livet var jo bare kaos. Jeg hadde ikke åpnet post på mange år. Det var mange ting jeg ikke hadde tatt et oppgjør med, sier han. Men i bakken gjør han det det bra. Han vinner Norgescuprenn uten å ha trent på nesten tre år. Avisene skriver om det fantastiske comebacket, og Tom Aage klarer å holde seg nykter. Et tv-team vil lage dokumentar om han. Tom Aage sier at han satser på å avslutte karrieren under VM i Holmenkollen 2011. Så, under en trening på Lillehammer, skader han ryggen. Det er blitt vinteren 2006, og Tom Aage skal for alvor vise hoppverden at han er tilbake. Men ryggen er blitt så vond at han nesten faller på hoppet i Holmenkollen. Han må legge bort hoppskiene og vender tilbake til ruslivet. Så er det samme regla om igjen: jeg flytter opp til fatter n for å komme meg bort fra heroinen, og blir i stedet speedfreak. Lucas blir vendepunktet. I rusmiljøet i Telemark treffer han Inger Lise. De flytter sammen etter noen uker. Ingen av
Gråtoner: kule - 70% bue - 35% tekst - 100% Bitmap logo: Logoen er oppløsningsavhengig og det kreves spesiell filvariant for innleggelse i trykksak for bibehold av slagskygge. Egner seg best til elektroniske medier dem ser noen grunn til å slutte med rus. Etter tre måneder blir hun gravid. Hun legger seg straks inn til avrusning og får behandlingsplass på Borgestad-klinikken. Tom Aage skjønner at han også må gjøre noe. Det lille barnet kan ikke vokse opp med en far som er rusavhengig. Noen måneder senere har også han fått plass på institusjonen. Han søker seg inn i LAR. Da Inger Lise ble gravid med Lucas, visste jeg at jeg ikke hadde noe valg. Lucas har ikke bedt om å bli født. Vi bestemte oss for at det livet vi har levd ikke skulle ha noe å si for det livet han skal leve, sier han. Endelig kunne kjæresteparet bli kjent med hverandre på ordentlig. Jeg hadde jo ikke hilst på Inger Lise i nykter tilstand, sier han. Flere bedrifter ønsker å støtte Kirkens Bymisjon i Drammen Kirkens Bymisjon i Drammen har en god standing i forhold til samarbeid med det lokale næringslivet. Flere store avtaler er inngått på ulike nivåer i 2012. Bymisjonen har fått to nye Hovedsamarbeidspartnere, henholdsvis Sparebank 1 og Fevang Bolig og næringsutleie. Union Eiendomsutvikling AS er ny Samarbeidspartner, og Liertoppen kjøpesenter og Magasinet Drammen nye Støttepartnere. Ønsker din bedrift å inngå en samarbeidsavtale med Kirkens Bymisjon Drammen eller få mer informasjon rundt de ulike avtalene kan man kontakte Jon Dahl på tlf. 92 67 85 26 eller mail: jon.dahl@skbd.no Hovedsamarbeidspartnere Søppelsekk med regninger. Men den tøffeste kampen står fortsatt foran ham, i form av en hel søppelsekk full av ubetalte regninger og krav. Faren har spart på alt sammen. Totalt over en million kroner i gjeld. Han innstiller seg på å leve resten av livet på sosialstønad, men bestemmer seg likevel for å gjøre et forsøk. Han setter seg ned og skriver lange, håndskrevne brev til alle sine kreditorer. Utrolig nok opplever han godvilje fra nesten samtlige, inkludert skatteetaten og Statens innkrevingssentral. Nesten all gjeld blir slettet eller kraftig redusert. Det er utrolig hva man får til bare man legger litt i det, sier han. I bymisjonskafeen er det pause. Mange kommer bort til Tom Aage for å snakke hopping. Et par karer lurer på om han har noen gamle hoppski de kan få kjøpe. Nei, jeg har bare ett par, og de ligger i kjelleren til bestefaren min, svarer han. Spørsmålene strømmer på. Var han ruset da han hoppet 204 meter? Hvordan takler han å bo i et område der han kjenner alle i rusmiljøet? Tom Aage svarer rolig. At han kjenner alle freaksa og hilser på gamle kjente på butikken, men lar det være med det. Jeg opplever at rusmiljøet lar oss leve i fred. De viser stor respekt for at vi har sluttet med det livet, sier han. Har lært av nedturene. Med støtte fra NAV har han avsluttet en bachelorgrad innen forurensning og miljø. Nå venter ny jobb på Høgskolen i Telemark. Mastergraden innen grunnvannsforskning er allerede planlagt. Å begynne på skole var det lureste jeg har gjort. Jeg fikk følelsen av at jeg dugde til noe. Fikk tilbake selvrespekten og mestringsfølelsen. Jobb og skole, det må man ha, slår han fast. Samarbeidspartnere HydroBaltic a.s. Støttepartnere Andre støttepartnere Samarbeidspartnere Camp Killingen Likevel kjenner han på nervøsiteten ved å skulle jobbe igjen for første gang på 10 år. Nå har NAV betalt for meg og mine i fire år. Nå er det jeg som skal putte mat på bordet. Jeg kjenner litt på det, men tror at det skal gå bra, sier han. Selv mener han at nedturene har lært han mye om livet, ikke minst om å bli voksen og ta ansvar. Han ønsker verken å glemme eller skjule det livet han har levd. Jeg hadde godt av en trøkk, for å våkne opp. Før eller siden måtte jeg ta ansvar for meg selv. Dessuten er jeg blitt vant med å stå gjennom vanskelige perioder. Forhold som ville vært katastrofale før, er som småting å regne nå, sier han. Et lite bidrag kan bety mye for noen Ønsker du å gi en engangsgave til Bymisjonens arbeid i Drammen, da hjelper du oss å gi andre en mulighet. Kanskje blir det til en god opplevelse for barn, eller en helgetur for en av våre gjester. Alt du gir blir brukt i Drammen! Vår gavekonto er 5005 06 04168
Foto: Torbjørn Tandberg Lidenskapelig med kameraet Et skarpt blikk, et stort hjerte og en ivrig sjel med stor lidenskap for foto. Slik er Brosteins nye fotograf, Torbjørn Tandberg. For Torbjørn er fotografering både jobb og hobby, og nå velger han også å vie en del av sin tid til oppgaven som Brosteins fotograf og samarbeidspartner med Kirkens Bymisjon i Drammen. Torbjørn bor, virker og har studio i Drammen der han tar brudebilder, portretter, familiebilder og reportasjefoto. Nå forbereder han blant annet utstilling i sølvgruvene på Kongsberg til sommeren. Det er er hyggelig å få være med Kirkens Bymisjon og gjøre litt nytte for meg, sier Torbjørn. I tillegg til å stå bak flere av bildene i denne utgaven av Brostein, lar vi her Torbjørns bilde av kvinnen i isen tale for seg selv.