Hva gjør vi for å styrke PEFC i markedet? Thomas Husum PEFC Norge

Like dokumenter
Utvikling av en markedsplattform for PEFC Norge

Melding om kystskogbruket skritt videre

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

MEF temadag skog. Oslo, 10. november 2018

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Kva betyr det for bonden?

Klyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

Jostein Byhre Baardsen

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas

Melding om kystskogbruket skritt videre

Bærekraftig skogbruk muligheter for framtiden. Morten Haugerud Markedssjef Norge 1

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

FOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016

Kjente ressurser uante muligheter

Årsmelding et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Skogbruk og klimapolitikk

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

1. Troms fylkeskommune slutter seg til Melding om kystskogbruket 2015.

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Bioøkonomi i Innlandet det grønne skiftet

Forretningsplan for Invest in Agder

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Klima og skog de store linjene

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling:

Biomasse til flytende drivstoff

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Fremtidsskogen som kilde for innovativ skogindustri i Norge

«Bruk av skogen og klima/det grønne skiftet ut fra en innlandskommunes ståsted» Birkenes kommune Birkenes Næringsforum ARILD TVEIDE Samfunnsutvikler

Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien

Et innovasjonsprogram for landbruket

Utvikling av bioøkonomien med utgangspunkt i skogressursen. Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid. Tor Morten Solem

Prosjektsøknad. Klimasmarte bygg ( ) - En del av Tredriversatsingen i Norge

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Med ny energi mot nye mål

GU_brosjyre_2015.indd :57

Christina Qvam Heggertveit Stavanger Økt bruk av tre i offentlige bygg i Møre og Romsdal - Tredriveren

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

ENERGIX skal støtte løsningene morgendagen trenger

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Planforslag på høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

EUs bærekraftskriterier og norsk biogass

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Kjente ressurser uante muligheter

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Fredrik Seliussen Utviklingsdirektør 28. september 2017

Innovasjon Norge kan bidra. Workshop mobiliseringsprosjekt «Trefiber»: For fra trær

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Felles fylkesplan

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast

Kommunikasjon og omdømme

Utvikling og gjennomføring av en Bioøkonomistrategi for Innlandet ( )

Revidert nasjonalbudsjett Treforedlingspakken

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Verdiskapning og grønt skifte Hva skjer og hva er mulighetene framover

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

BYUTVIKLINGSKONFERANSEN

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid

Marine næringer i Nord-Norge

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

Fusjon Vestskog og AT Skog Lokale valgkretsmøter 2019

PEFC vs FSC - to veier til samme mål?

Hei, Anja W. Fremo heter jeg. Jeg er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk Oljemuseum i Stavanger.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Handlingsplan Regionalt skog- og klimaprogram for Troms og Finnmark

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

Kongsvingerregionen Norges grønne hjerte. Ingunn Brøndbo Moss planrådgiver Sør-Odal kommune

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

Christina Qvam Heggertveit. Bærekraftige bygg i Møre og Romsdal

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

Muligheter og utfordringer for skognæringen OLAV BJELLA, VIKEN SKOG SA

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Invitasjon til skogsamling

Energimeldingen og Enova. Tekna

HRA strategiplan ver 8 mar 16, docx STRATEGIPLAN

Saksframlegg. Ark.: U Lnr.: 1143/17 Arkivsaksnr.: 17/ Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling 2. Søknad om prosjektstøtte

Transkript:

Hva gjør vi for å styrke PEFC i markedet? Thomas Husum PEFC Norge 1

Bakteppe #1: PEFC-sertifisering - historisk perspektiv i Norge 2

Fokus fokus fokus på «skogsertifiseringen» 3

Og på sporbarhet i industrien. 4

Men hittil altfor lite fokus på markedet

«Miljøløftet» i norsk skognæring: Krav til sertifisering for et samlet skogbruk Positivt: Har løftet hele næringen Dette skal vi være veldig stolte av! Negativt (medaljens bakside) Sertifisering tas for gitt Gir ikke inntrykk av å tilføre ekstra verdi Kommuniserer/markedsfører vårt sertifiseringsarbeid for lite 6

Bakteppe #2: Globale utfordringer Klima Bioøkonomi Sirkulær økonomi 7

Skognæringen er en sentral aktør i overgangen til det grønne skiftet. Slik det dokumenteres blant annet i den femte rapporten fra FNs klimapanel, vil det være et dramatisk økende behov for bioråstoff for å utvikle energi og materialer som kan erstatte fossile kilder. 8

Markeder for fornybare biobaserte produkter Effektiv utnyttelse og lønnsom foredling av fornybare biologiske ressurser Bærekraftig produksjon og uttak av fornybare biologiske ressurser Koordinere prosjektstøtte langs hele verdikjeden. Å følge opp skogtiltakene i klimaforliket for å øke skogens karbonlager og tilgangen pa miljøvennlig råstoff og byggematerialer Å stimulere til at skogressursene blir ivaretatt og videreutviklet gjennom aktiv skogkultur og planteforedling 9

Og vi har en skognæring i endring FRA: TIL: TRADISJONSBASERT OG TRAUST NÆRING FREMTIDSRETTET OG NYTENKENDE NÆRING

Sertifiseringens rolle i dette Løfte fram disse utfordringene i bærekraftig bruk av skogressursene: Miljø, sosiale goder, økonomi og klima

Pågående prosjekt Utvikling av en markedsplattform for PEFC Norge

Formål Ø Utvikle en posisjoneringstrategi og merkevareplattform Ø Utvikle en handlingsplan / markedsføringsplattform Ø Lage et oppspill til et markedsprosjekt der en synliggjør ambisjoner, hovedgrep og målsatte effekter 13

Prosess

Hovedfunn fra 1:1 samtaler (sluttkundeperspektiv) PEFC fremstår lite moderne og innadvendt PEFC er relativt ukjent (FSC mer kjent) PEFC framstår med «lav list» dette gir lite posisjonerende / differensierende potensiale PEFCs unike utgangspunkt i skogen oppleves som differensierende og naturlig for posisjonering Viktig med helhet i sporbarhetskjeden/chain of custody PEFC bør styrke markedsføring og skape en mer attraktiv merkevare 15

Hovedpoeng fra workshop med næringen Trender som kortreist, sporbarhet mm. er underliggende drivere for PEFC. Det er helt legitimt og forsvarlig at PEFC står for økt bruk av tre Klima/ det grønne skiftet øker oppmerksomheten om skogen som fornybar, bærekraftig ressurs - sertifiseringen må være relevant ift dette aspektet Bevisstheten om at skogen er sertifisert må opp Merkevarebygging må starte innenfra: Både ved å definere skogeiere og næringen som sentrale bærere av merkevaren. Ta utgangspunkt i skogen og de unike relasjonene som PEFC har til denne Det trengs mer kunnskap og kompetanse i verdikjeden/salgsleddet 16

Strategigruppen i PEFC sier: Det er underliggende drivere i samfunnet til fordel for bærekraft, sporbarhet og økt ansvarlighet Mye av eksistensgrunnlaget til sertifiseringsordningene er at de er pålagte Gradvis vil disse bli etterspurt (fra Push til Pull) og bli brukt som kvalitetsgarantier Få ønsker mange ordninger. De fleste ønsker færrest mulig. Men ingen ønsker kun èn. Dette for å unngå maktkonsentrasjon og prisdrivende krefter. Raskest mulig bør PEFC komme over i en offensiv posisjon og rette oppmerksomhet mot differensierte kvaliteter ift FSC PEFC har naturgitte forutsetninger for differensiering gjennom relasjonen til skogen og skognæringen / råstoffet. 17

Tanker om utvikling 1. Styrke relasjon og bevissthet hos skogeierne og i verdikjeden 2. Utvide markedet for PEFC 3. Markedsføre for å bli relevant utover i verdikjeden og i markedet PEFC 90% NORSK SKOG FSC 5% 4. Fortsette allianseutviklingen internasjonalt og nasjonalt Vår unikhet er kontroll i starten av verdikjeden. Dette kan gi posisjoneringsmessige fordeler- også utover i verdikjeden.

Takk for oppmerksomheten! 19

Å treffe drivere i markedet 1. Trussel for de systemer som ikke Flfører egen verdi. Disse kan bli rasjonalisert bort VERDISMYKKE BIDRAG TIL BEDRE KLIMA KRAV TIL FORRETNING 2. Pt kan det synes som om FSC og PEFC er like gode (dog noe ulike) på krav Fl forretning men at FSC ligger foran iu Verdismykke og oppfavet bidrag Fl bedre klima (selv om begge bidrar med det samme; å sikre bærekrauig forvaltning av skogene). Vi må gå fra å være et belte som holder 4ng på plass under genseren, 4l å bli et smykke man bærer stolt og synlig utenpå