Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

BrukerPlan Helse Fonna HF Kartlegging 2014 Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem Veiledning: For å få fram veiledning i denne presentasjonen, aktiver makroer og velg Lysbildefremvisning fra menyen øverst (eller trykk [F5]-tasten) Øverst til høyre på sidene kan forekomme to ikoner. Den første [?] gir for forklaring på tallene og den andre en landsoversikt

Antall brukere kartlagt Antall brukere totalt: 1217 Rusproblem: 275 Samtidig rusproblem og psykiske lidelser: 942

SAMLET VURDERING VS ALDER Grønn Gul Rød Blodrød Antall Opptil 24 år 23 % 42 % 29 % 6 % 139 25-34 år 18 % 45 % 31 % 6 % 262 35-44 år 16 % 47 % 32 % 5 % 337 45-54 år 12 % 54 % 28 % 5 % 265 Over 55 år 14 % 54 % 31 % 1 % 214 Totalt 16 % 49 % 30 % 5 % 1217 Snitt alder 39 43 41 37 41

Barn

Brukere med omsorg for barn x samlet funksjonsvurdering Rød og blodrød samlet vurdering Brukere med omsorg for barn x samlet funksjonsvurdering Kommune 2008 2013 2014 Haugesund 5 0 1 Karmøy (ingen blodrød) 1 1 2 Kvinnherad (ingen blodrød) 1 0 2 Odda (ingen blodrød) 2 0 0 Sauda (ingen blodrød) 2 0 0 Stord 0 0 0 Suldal 0 0 0 Sveio (ingen blodrød) 1 0 0 Tysvær (ingen blodrød) 1 0 0 Vindafjord 0 0 1 Bømlo (ingen blodrød) 4 2 4 Alle kommuner (snitt rød+blodrød) 17 (17%) 3 (4%) 10 (10%) Alle med oms. for barn 98 (10%) 82 (7%) 93 (8%) Alle brukere totalt 951 1116 1114 2006: 29 (7%) brukere (av 405 brukere) med omsorg for barn, hvorav 11 (40%) rød/blodrødt

Funksjonsvurdering Rusmiddelbruk

Bruksfrekvens pr rusmiddel Antall brukere: 1217 Andel svært Andel omfattende betydelig Alkohol 4,0 % 20,8 % Cannabis 2,2 % 13,6 % Opiater Heroin 0,6 % 0,9 % Buprenorfin 1,8 % 7,6 % Metadon 0,6 % 0,4 % Andre opiater 0,6 % 2,1 % Sentralstimulerende Amfetamin 1,6 % 11,8 % Methamfetamin 0,7 % 6,2 % Andre sentralstimulerende 0,2 % 1,0 % Legemidler 3,8 % 18,8 % Annet rus 0,5 % 2,1 % Andel som injiserer: 20,4 %

Bruksfrekvens pr rusmiddel for LAR-brukere Antall LAR brukere: 310 Andel svært Andel omfattende betydelig Alkohol 3,9 % 7,7 % Cannabis 3,5 % 14,2 % Opiater Heroin 0,3 % 0,0 % Buprenorfin 2,6 % 10,0 % Metadon 0,3 % 1,3 % Andre opiater 0,3 % 2,9 % Sentralstimulerende Amfetamin 1,9 % 15,8 % Methamfetamin 1,3 % 11,0 % Andre sentralstimulerende 0,3 % 1,9 % Legemidler 7,4 % 23,5 % Annet rus 0,0 % 2,6 % Rød Gul Andel på funksjon rusing 9,0 % 33,9 %

Funksjonsvurdering Psykisk helse

Veiledning Mest alvorlig Alle andre Rusing Psykisk helse De påfølgende tabeller er gruppert etter to kategorier; Mest alvorlig alle andre

Samtidig rusing og psykisk lidelse mot funksjon Rusing Alle Psykisk helse andre Andel opptil 24 år 9,9 % 11,5 % Andel 25-29 år 13,7 % 9,0 % Andel kvinner 25,2 % 27,3 % Økonomi rød 23,7 % 3,1 % Fysisk helse rød 16,8 % 3,7 % Bolig rød 21,4 % 3,7 % Sosial kompetanse rød 32,8 % 1,9 % Nettverk rød 19,1 % 2,0 % Arbeid/aktivitet rød 67,9 % 22,0 % Samlet vurdering blodrød 39,7 % 0,5 % Antall brukere 131 1086

%-andel rød på bolig 2008 2013 2014 % % % Haugesund 16 8 15 Karmøy 6 3 4 Kvinnherad 3 0 2 Odda 1 2 2 Sauda 14 2 0 Stord 9 2 0 Suldal 0 0 0 Sveio 0 0 4 Tysvær 9 2 6 Vindafjord 0 0 0 Bømlo 3 5 3 Alle kommunene (snitt %) 8 4 5

Samlet vurdering Antall Antall Antall Antall Kommune grønne gule røde blodrøde Bømlo 4 24 35 3 Etne 2 29 10 1 Fitjar 0 5 10 2 Haugesund 14 102 122 38 Karmøy 37 149 82 4 Kvinnherad 6 37 12 0 Odda 26 63 16 1 Sauda 6 26 16 1 Stord 77 85 2 0 Suldal 9 12 0 0 Sveio 1 8 14 2 Tysnes 0 7 8 2 Tysvær 4 23 24 0 Ullensvang 2 15 8 2 Vindafjord 5 11 12 1

%-andel av alle brukere med rød samlet vurdering 2008 2013 2014 Haugesund 56 38 44 Karmøy 34 31 30 Kvinnherad 40 12 22 Odda 50 23 15 Sauda 62 43 33 Stord 34 3 1 Suldal 17 4 0 Sveio 71 63 56 Tysvær 32 62 47 Vindafjord 31 13 41 Bømlo 51 51 53 Alle gj.snitt % 45 29 30

%-andel av alle brukere blodrød samlet vurdering 2008 2013 2014 Haugesund 12 11 14 Karmøy 5 2 2 Kvinnherad 8 2 0 Odda 7 1 1 Sauda 8 13 2 Stord 6 0 0 Suldal 8 0 0 Sveio 0 0 8 Tysvær 9 4 0 Vindafjord 0 3 3 Bømlo 10 0 5 Alle gj.snitt % 8 4 5

Planer/ansvarsgrupper

Antall brukere som har spes.tjenester: 810 Antall brukere som ikke har spes.tjenester: 407

Antall brukere som har spes.tjenester: 810 Antall brukere som ikke har spes.tjenester: 407

%-andel brukere som har boligtjeneste 2008 2010 2013 2014 % % % % Haugesund 46 28 23 24 Karmøy 35 41 42 44 Kvinnherad 31 32 46 36 Odda 18 27 43 55 Sauda 12 23 34 34 Stord 28 33 34 32 Suldal 0 8 50 57 Sveio 14 4 4 Tysvær 22 24 64 63 Vindafjord 53 38 31 10 Bømlo 24 34 37 30 Alle kommuner, % snitt 36 31 36 36 Brukere i alt med boligtjeneste 344 330 402 400 Totalt antall brukere 951 1047 1116 1114

%-andel med poliklinisk tjeneste TSB 2008 2010 2013 2014 % % % % Haugesund 23 30 30 30 Karmøy 25 28 28 28 Kvinnherad 9 19 26 26 Odda 13 20 36 31 Sauda 3 0 2 2 Stord 5 20 7 8 Suldal 0 8 33 33 Sveio 0 7 4 4 Tysvær 27 0 24 26 Vindafjord 0 19 31 24 Bømlo 8 30 7 9 Alle kommuner. % av alle brukere 18 23 23 23 Med tjenesten totalt 167 244 260 256

%-andel av alle brukere med døgntjeneste i TSB 2008 2010 2013 2014 % % % % Haugesund 7 10 14 15 Karmøy 7 10 18 18 Kvinnherad 2 15 7 26 Odda 2 16 21 19 Sauda 3 7 9 6 Stord 4 9 11 13 Suldal 16 12 33 24 Sveio 0 0 8 4 Tysvær 4 3 20 12 Vindafjord 0 14 19 28 Bømlo 0 21 22 20 Alle % 5 11 16 16 Brukere med tjenesten tot. 47 117 179 180 Brukere totalt 951 1074 1116 1114

AKTUELLE KURS.. Kurskatalog 2015 Alvorlig skolefravær 9.febr tidlig innsats Familieambulatoriet - rus/gravid 11. februar Grunnkurs rus/psykisk helse 23. mars Fagdag brukermedvirkning i mars Fastleger emnekurs i rusmedisin april Barn som pårørende «WorkShop» i juni Taushetsplikt og tverrfaglig samarbeid 22. okt Tvang psykiskhelsevern/rus etikk 30. nov

Anonyme Narkomane En ressurs i ditt lokalsamfunn

Dagens NA medlemmer på møtet. Frode og Trond Offentlig Informasjon og Hospital & Institusjons komiteforkortet OI og HI komitemedlemmer Først informasjon om NA, struktur, møter etc. Spørsmål / dialog

Utvikling NA ble opprettet i 1953 i USA I 1978 var det mindre enn 200 registrerte grupper i tre land I 1983 var det 2.966 møter i mer en ett dusin land Per i dag holdes det over 50.000 ukentlige møter i over 116 land World Service Office (58 ansatte)

Service struktur Grupp e Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Komité Komité Område Service Komité Område Service Komité Komité Komité Region Service Komité Europeiske Delegat møte (Sonalt World Service Conference Verdens Kontorene

NA Norge NA Norge ble opprettet i 1987 Regionen NA Norge består av seks områder: Øst, Øst 2,Sør, Vest, Nord og Midt Norge I dag har vi ca 90 grupper med 115 møter i uken

Område Vest Området dekker Rogaland og Hordaland Det finnes møter i: Bergen, Egersund, Haugesund, Ølen Sandnes, Stavanger og Strand. I Område Vest er det for tiden 14 grupper og det avholdes 19 møter hver uke

Hvem er medlemmer i NA? Hvem som helst som ønsker å slutte med rusmidler kan bli medlem i NA. Alle som føler at de har et problem med rusmidler også alkohol - er velkomne i NA. NA fokuserer på problemet avhengighet, ikke et spesielt rusmiddel.

NA møtene Medlemmene deltar på NA møtene ved å snakke om sine egne erfaringer om tilfriskning fra rusavhengighet. NA tror på den terapeutiske verdien av at en rusavhengig hjelper en annen. NA møtene er uformelle og blir ledet av betrodde medlemmer som etter tur tar forskjellige verv. NA arrangerer åpne og lukkede møter.

Anonymitet Anonymiteten tillater de rusavhengige å delta på et møte uten å være redd for sosiale ettervirkninger. Anonymiteten støtter opp om en atmosfære av likhet på møtene. Budskapet om tilfriskning er det viktigste i NA.

Hvordan gjør vi det i NA? Prinsippet om at en rusavhengig hjelper en annen. Mer erfarne medlemmer, sponsorer, arbeider individuelt med nye medlemmer. Ikke religiøst. Ingen mening om utenforliggende forhold. Kjernen i NA programmet er de Tolv Trinn.

Tolv trinns programmet De Tolv Trinn er et sett med retningslinjer for en praktisk tilnærming til tilfriskning. De rusavhengige lærer hvordan de kan slutte å bruke rusmidler og kunne leve som andre. Programmet bygger på åndelige prinsipper som ærlighet, åpenhet, tillit, villighet og ydmykhet.

Ingen avgifter NA har ingen inngangspenger eller avgifter NA finansieres ved frivillige bidrag og ved salg av litteratur. Bidrag fra utenforstående foretak, personer eller foreninger blir ikke godtatt.

Statistikk En undersøkelse blant ca. 35% av de 400 deltakerne på NA konvent holdt i Oslo, viste følgende: Kjønnfordeling: 67% Menn, 33% Kvinner Snitt alder: ca 33 år Antall møter pr. uke (snitt) 2,6 Yrkesforhold: 39% har jobb, 35% går på skole Total avholdenhet/tilfriskning: varierte fra mindre enn ett år til mer enn 24 år, med ett gjennomsnitt på 2,9 år

Sammenheng mellom selvhjelpsgrupper og rusfrihet? 108 tilsendt spørreskjema basert på KKS (Klientkartleggingsskjema) Svarprosent 75 / 108 = 69% 58 % av de som svarte går fortsatt i selvhjelpsgrupper (to år etter) 81% av de som regelmessig gikk på møter (min. x 1 pr mnd.) er rusfri Av de som ikke gikk regelmessig på møter, var det kun 26 % som var rusfrie Oddsene for rusfrihet er hele 12,6 ganger større for dem som deltar regelmessig enn for dem som ikke deltar i selvhjelpsgrupper Kilde: Avd. for rus- og avhengighetsbehandling. Sørlandets Sykehus HF Ved Øistein Kristiensen og John-Kåre Vederhus

Artikkel Sørlandet sykehus avdeling for rus og avhengighetsbehandling, og Seraf (Senter for rus- og avhengighets forskning) hadde en artikkel i Tidskrift for Norsk Psykologforening nr 10/2008, s. 1268-1275. Artikkelen het Tolvtrinnsbaserte selvhjelpsgrupper: En ressurs i rehabiliteringen av rusmiddelavhengige. Denne artikkelen tar for seg de fordelene og utfordringer som det profesjonelle behandlingsapparatet kan møte i kontakt med Anonyme Narkomane. Den gir også et oppdatert bilde over forskning som er gjort på området.

Hvordan komme i kontakt med NA NA står oppført under viktige telefonnummer i telefonkatalogen. Telefontjenesten er opprettet for å hjelpe rusavhengige til å finne møter i nærmiljøet. Telefontjenesten er betjent av rusavhengige i tilfriskning.

TAKK FOR AT VI FIKK KOMME! Offentlig Informasjon og Hospital & Institusjons Komité Område Vest E post: oihileder.ovsk@gmail.com NA-Telefon : 905 29 359 (17.00-19.00) NA-Norge : www.nanorge.org

Handling eller behandling er det så viktig da? Rusdag 2015 Tysvær, 19. januar 2015 Ja takk! Begge deler! Ole Brumm Petter Dahle, Nestleder

Hva er psykisk helse? «Den morgenen du våkner uten å kjenne smerte, kan du være sikker på at du er død» Russisk ordtak 2

Hva er psykisk uhelse? Fra følelse til lidelse, fra tanke til tvangstrøye Sorg blir til depresjon Frykt blir til angst Ensomhet blir til fremmedgjøring Forvirring blir til vrangforestilling 3

Hva er rusproblemer? Fra tørst til trøst, fra sug til livs-sluk Eufori blir til abstinens Smertelindring blir til smertehelvete Hang-ups blir til hangover Kick blir til overdose 4

5 Sentrale reformer de siste 20 årene

Reformene innen rus og psykisk helse Hvor skulle vi? Hjelp på brukerens egne premisser Mestringsfokus framfor symptomfokus Tiltak der brukeren/pasienten bor Sikre tilgjengelige og likeverdige tilbud Forebygging framfor reparasjon Et mer inkluderende samfunn (mindre fordommer) «et verdig liv for alle borgere» 6

NAV-reformen Hvor skulle vi? Flere i arbeid og aktivitet - og færre på stønad Forenkle tjenestene til brukerne Tilpasse tjenester til brukernes behov En helhetlig og mer effektiv arbeids- og velferdsforvaltning It s NAV or never 7 «sømløse tjenester»

Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett sted - til rett tid Styrke folkehelsen og forebyggende arbeid Fokus på helhetlige forløp Brukermedvirkning Økt kapasitet, kvalitet og kompetanse i de kommunale tjenestene «vi må våge å tenke nytt» 8

Sammen om mestring lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne «omfatter kommunenes, DPS-enes og den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingens (TSB) innsats på feltet» Bruker- og mestringsperspektiv i tjenestene Helhetsperspektiv - tjenestene og tjenestenivåene må samarbeide Psykisk helse og rus må ses i sammenheng «Et paradigmeskifte» (Ramsdal 2014) 9

Hvor er vi i dag? Rus og psykisk helse skal prioriteres Omtalt som egne fagområder i ny lovgivning Samhandlingsreformen operasjonaliseres Hva betyr de nye rollene i praksis? Praksisen skal være kunnskapsbasert Lite forskning på kvalitet. Retningslinjer, veiledere og dokumentasjon av erfaringer er viktige styringsverktøy. Brukerperspektivet styrende for tilbudet Brukererfaringer må gyldiggjøres i tjenestene 10

Tilrettelegging etter tre hovedforløp Milde og kortvarige problemer Kortvarige alvorlige og langvarige mildere problemer/lidelser Alvorlige langvarige problemer/lidelser Forebygging Kartlegging og utredning Behandling og oppfølging Forebygging Kartlegging og utredning Behandling og oppfølging Forebygging Kartlegging og utredning Behandling og oppfølging 11

Reformene operasjonaliseres Konsekvenser for kommunen Folkehelsearbeid "Med dagens finansieringssystem synes det umulig å - få Mer oppfylt helsefremmende arbeid - Mer forebygging samhandlingsreformens - Tidligere innsats intensjon om å forebygge fremfor å reparere». Solveig Ose, Sintef.no - Opprettholde 2.9.13 nåværende tjenestetilbud - Flere lavterskeltilbud - Mer og bedre samhandling og koordinering internt og eksternt Helse- og sosialtjenester Økt kompetanse og bedre kvalitet Pleie- og omsorg - Flere brukere/nye brukergrupper - Flere oppgaver - Flere med sammensatte hjelpebehov 12

Reformene operasjonaliseres Konsekvenser for spesialisthelsetjenesten RHF «Når kommer ressursoverføringen til - Etablere fullverdig DPS-ene tjenestetilbud sånn at det hvor det mangler monner?» - Etablere et likeverdig tilbud - Prioriteringer av pasienter i tråd med føringer T. Hatling, - Redusere napha.no, bruk 20.10.14 av tvang DPS - Skal være hovedveien inn i SHT - Poliklinisk og ambulante tjenester - Tettere samarbeid med kommunene Økt kompetanse og bedre kvalitet Sykehus - Nye brukergrupper - Mer spisset oppgaver - Færre døgnopphold 13

Hvor mange jobber innen psykisk helse og rus? Årsverk Psykisk helse Rus Totalt 32 205 7969 Kommunen 37 % (ca 12000) 50% (ca 4000) Spesialisthelsetjenesten 63 % (ca 20000) 50% (ca 4000) Utviklingstrekk de siste årene: Kommunene: økning av årsverk knyttet til fast personell i bolig SHT: fra døgnavdelinger til poliklinisk og ambulant virksomhet (Tall hentet fra IS-8 og IS-24 2012) 14

Hva brukes årsverkene til innen psykisk helsefeltet? Aktivitet; 3 Arbeidstiltak; 4 Dagsenter; 8 Individuell oppfølging og gruppetiltak; 19 Bolig m/personell; 45 Kommunalt psykisk helsearbeid 2012, IS-24; Helsedirektoratet 2013 15 Hjemmetjenester; 21

Hva brukes årsverkene til innen rusfeltet? Andre typer tjenester; 11 Kommunalt rusarbeid 2012, IS-8, Helsedirektoratet 2013 Ungdom og unge voksne; 15 Bolig m/personell; 30 Lavterskeltilbud; 5 Oppsøkende tiltak; 7 Ruskonsulenter; 22 Arbeid og aktivitet; 10 16

Ideal og realiteter Politisk uklarhet fører til lavt presisjonsnivå forebygging samhandling brukermedvirkning Problemer oppstår når velformulerte politiske begreper skal skape Det finnes de som bare predikerer, og ikke utg.pkt for konkret praktiserer. virksomhet Og det finnes de Alle er enige som intensjonene, praktiserer, men og ikke begrepene kan tolkes på mange måter. predikerer B. Russell 17

Praksisen skal være kunnskapsbasert Hvorfor statlige føringer for det faglige arbeidet? Fordi helsevesenet og fagfolk sjøl ikke klarer å prioritere riktig og/eller imøtekomme: Ny og oppdatert kunnskap Nye utfordringer Nye erfaringer Endringer i infrastruktur Behov for å effektivisere Retningslinjer og veiledere skal være en garanti for pasienter og familiemedlemmer for et optimalt hjelpeog behandlingstilbud 18

19

20 Hva gjør dette med fagfolkene?

Kunnskapsbasert praksis - «tenk globalt handle lokalt! «Hvordan er situasjonen i vår kommune og i vår region (helseforetak)?» Kilder og verktøy: Folkehelserapporter KOSTRA/SSB-rapporter IS-rapporter (IS-8 og IS-24) BrukerPlan NPR-data m.v. 21

Innsats og effekt Norske helse- og behandling sosialarbeidere er flinke til å handle og behandle (utføre) MI Integrert ACT Relativt høyt utdanningsnivå (men aldri utlært) Stort metodemangfold Kontinuitet Housing Solide basistjenester (mange mottakere IPS som får mye) i relasjon First Solide spesialtjenester FACT (mange mottakere som får mye) men er vi flinke nok til å lære av det vi gjør (vurdere effekten)? Ofte en nedprioritert oppgave Mangler enkle og gode verktøy Etter-rasjonaliserer i stedet for evaluerer Vi stoler for mye på den forskningen vi liker Kontinuitet i behandlingen 22

Brukerne vår viktigste kunnskapskilde Lære om seg selv av brukerne Evaluering av egen (KOR) og organisasjonens (BSB) praksis Anerkjenne brukerkunnskapen som kunnskapskilde Etablert som eget kunnskapsfelt 23

Hva er brukernes ønsker for hjelp? Permanent bolig til overkommelig pris Nok penger å leve av Betalt arbeid Meningsfull hverdag Venner og sosialt nettverk God fysiske helse Bedring av symptomer Mulighet til å være en vanlig borger Geraldine Strathdee (Oxleas NHS Trust, London UK 2006) 24

Kort oppsummert Tjenestene skal lære om seg selv av brukerne Sterke føringer for endringer i arbeidsdeling «men ugla pratet i vei, og Økt ansvar han brukte særlig utfordrende lengre og for lengre kommunene Mindre ord, dominant helt til faglig han rolle til særlig slutt utfordrende var for DPS ene tilbake der han begynte» Bredt behandlingstilbud nødvendig Ole Brumm for å gi et helhetlig tilbud (bolig, arbeid, økonomi, færre helseplager viktigere enn symptomreduksjon) tjenestenivåene sitter på ulik, men like nødvendig kunnskap 25

Rusdag 2015 Tysvær, 19.1.2015 Selvhjelp Norge Distriktskontor for Rogaland og Agder selvhjelp.no

HOVEDMÅL: å styrke selvhjelpsarbeid et Finansiering: Oslo kommune Hovedkontor + 7 distriktskontorer Finansiering: Statsbudsjettet 2 selvhjelp.no 2

DISTRIKTSKONTORER Satsingen skal bidra til at erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre. Distriktskontorene: Informasjonspunkt og pådriver Faglig ressurs Igangsetteropplæring 3 selvhjelp.no 3

Nasjonal plan for selvhjelp (2014-2018) Visjonen for den nasjonale satsingen på selvorganisert selvhjelp er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og skal kunne ta kunnskapen i bruk når livsproblemer oppstår. Mål 1: Sikre en videre utvikling av informasjonsformidling Mål 2: Selvorganisert selvhjelp skal være en del av det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet både nasjonalt og lokalt Mål 3: Sikre kunnskap om selvorganisert selvhjelp i universitets- og høgskoleutdanningene Mål 4: Fremme forskning på selvorganisert selvhjelp Helsedirektoratet skal ha det overordnede ansvaret for drift og utvikling av Selvhjelp Norge og skal legge føringer gjennom årlige tilskudd/oppdragsbrev. Selvhjelp Norge skal gjennomføre de oppdragene de har fått gjennom tilskudd/oppdragsbrev fra Helsedirektoratet, både på nasjonalt og lokalt nivå selvhjelp.no 4

Fellestrekk i all selvhjelp bygger på den enkelte deltakers iboende ressurser utgangspunkt i deltakernes erkjente problem og behov for å bearbeide det å hente ressurser fra problemet samtale om følelser og tanker aktiv deltakerrolle deltakelse på eget ansvar gjensidighet, likeverd og toleranse åpenhet, men ikke mer enn deltakerne selv vil eller er klare til taushetsplikt og meldeplikt vekst innenfra, ikke ved at det kommer noen utenfra som skal hjelpe eller lære opp selvhjelp.no 5

Selvhjelp som verktøy selvhjelpsgruppen som verksted Et forpliktende arbeidsfelleskap en prosess Ikke et kurs --> kunnskap innenfra Ikke tidsbegrenset men ikke et sted å være. Rådgivning --> ikke en del av en selvhjelpsgruppe Deltakernes felles ansvar for utvikling i gruppa. Lukket og lederløs Erfaringsdeling som utgangspunkt for ny kunnskap og vekst selvhjelp.no 6

? 7 selvhjelp.no 7

20.01.2015 Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Rusdag Helse Fonna 19. januar 2015 Tysvær Stein Emil Vollset, MD, DrPH Leder Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet Professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 2 Folkehelseloven (2012) Folkehelsen i Norge er god Utjevne sosiale forskjeller Helse i alt vi gjør alle sektorer Oversikt over helseforhold og faktorer som påvirker helsen (kommune, fylke, stat) Folkehelseinstituttet skal «utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne, samt utføre helseanalyser og drive forskning på folkehelseområdet» ( 25) Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 3 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 4 Norge forventet levealder 1846-2013 83.6* Forskjeller i levealder i Norge År 40 50 60 70 80 Stagnasjon kvinner 1984-1989 Stagnasjon menn 1955-1974, 1984-1988 Fattigdom Krig Tobakk Farlig fett Krig-pandemi Fallende spedbarnsdødelighet Overvekt Inaktivitet Alkohol Den kardiovaskulære revolusjon: antihypertensiva beta-blokkere acetylsalicylsyre trombolyse statiner bypass kirurgi koronar angioplastikk 79.7* Høyere forventet levealder hos de med lang utdanning Kvinner med lav utdanning har dårligst utvikling i levealder Store forskjeller mellom fylker Store forskjeller mellom bydeler Vestlandet: Her lever vi lengst 1850 1900 1950 2000 Datakilde: Human mortality database; *SSB-tall 2010-13 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 5 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 6 1

20.01.2015 Bedre helse større ulikhet Hvorfor? Forventet gjenværende levetid ved 35 års alder Menn Kvinner Samlet forklarte hjerte og karsykdommer, lungekreft og KOLS 60% av forskjellen År Årstall Grunnskole Videregående Høyere utdanning Steingrímsdóttir et al. (2012) Eur J Epidemiol 27:163-71 Sosiale helseforskjeller i røykevaner er antagelig den viktigste årsaken Sosiale forskjeller i røykevaner er større i Norge enn i mange andre europeiske land Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 7 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 8 Folkehelserapporten 2014 Gode kapitler om Ruslidelser Alkohol og andre rusmidler Røyking og snusbruk Sykdomsbyrde Kan bestilles fra: publikasjon@fhi.no Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 9 Betydelig nedgang i røyking i befolkningen, men fortsatt et stort helseproblem ca 15 prosent røyker daglig Bruken av snus øker Kan bety flere nikotinavhengige gravide Snus kan medføre skader i fosterutviklingen Vi vet ikke hvor mange gravide som snuser Røyking og snus Kilde: Folkehelserapporten 2014 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 10 Alkohol Rusmidler Alkoholforbruket går ned i noen land, men øker i Norge Vi drikker nesten 8 liter ren alkohol i året per voksen Forbruket har økt med 40 prosent de siste 20 årene, Alkoholbruk blant ungdom har gått ned Flere kvinner drikker alkohol Økende andel personer over 70 år har problematisk alkoholbruk: 4,5 prosent i 2008 Alkoholbruk øker med økende utdanning og inntekt, men færre i denne gruppen blir avhengige Kilde: Folkehelserapporten 2014 10 20 prosent får problemer med alkohol eller andre rusmidler i en kortere eller lengre periode i løpet av livet Rusmidler er en viktig årsak til at unge skades alvorlig i trafikkulykker og andre ulykker Rusmiddelbruk er vanligere blant personer med psykiske lidelser Tilgjengelighet er den viktigste risikofaktoren for å utvikle en ruslidelse Nye syntetiske rusmidler har til dels ukjente virkninger Kilde: Folkehelserapporten 2014 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 11 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 12 2

20.01.2015 Hva er sykdomsbyrde Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 13 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 14 Narkotikarelaterte dødsfall Norge 1951-2010 Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt ved FHI FHI rapport 2012:4 Ane Engelstad Richard White Ann Kristin Knudsen Jonas Kinge Vegard Skirbekk Oppdrag fra Helsedepartementet over Statsbusjettet Ved FHI nå fem forskere med bakgrunn fra demografi, biostatistikk, epidemiologi, helseøkonomi, psykologi, medisin samt prosjektkoordinator Tett samarbeid med det internasjonale Global Burden of Disease (GBD) prosjektet ved University of Washington i Seattle: Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME), som ledes av Chris Murray IHME produserer helsestatistikk for 188 land Stein Emil Vollset Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 15 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 16 GBD 1990 Study: World Bank: 107 diseases & injuries, 10 risk factors and 8 global regions. GBD 2010 Første lansering av resultater For enkelt land Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 17 2012 WHO era: World Health Report 2002 (GBD 2000 and GBD 2004): more risk factors and diseases, 14 regions. GBD 2010 Study, initiated in 2007. Consortium led by Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved Univ. of Washington with Univ. Harvard, Johns Hopkins, Univ. Queensland, Imperial College, Univ. of Tokyo and WHO: 291 diseases, 67 risk factors, new methodology, 21 regions, 187 countries as unit of analysis. Published in a dedicated Lancet triple issue 2012 GBD 2013 ongoing, 5 papers published in the Lancet 2014, more to come Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 18 3

20.01.2015 Siste nytt fra GBD 2013: 18. desember 2014 Dødelighet og dødsårsaker fra 188 land 1990 2013 Folkehelseinstituttet deltar aktivt i prosjektet THE LANCET Levealder 2013 begge kjønn Norge 2013 81.4 år 16. Plass 83.7 år 79.1 år 48 50 55 60 65 70 75 80 84 Data fra GBD 2013 www.healthdata.org Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 19 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 20 2013: Dødelighet 15 49 år av psykiske lidelser og stoffmisbruk (inkludert alkohol) 2013: Dødelighet 15 49 år av alkoholbruk lidelser (som underliggende dødsårsak) Underliggende dødsårsak Schizofreni Alkohol avhengighet Herion/opiat avhengighet Amfetamin avhengighet Kokain avhengighet Andre rusmilder Spiseforstyrrelser (anorexi) Underliggende dødsårsak: Schizofreni Alkohol avhengighet (Alcohol use disorder) Herion/opiat avhengighet Amfetamin avhengighet Kokain avhengighet Andre rusmilder Spiseforstyrrelser (anorexi) Data fra GBD 2013 www.healthdata.org Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 21 Data fra GBD 2013 www.healthdata.org Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 22 2013: Dødelighet 15 49 år av illegale rusmidler GBD 2013: Dødsrisiko 15 50 år for EU/EFTA land Menn Island Sverige Kvinner Norge Danmark Underliggende dødsårsak Schizofreni Alkohol avhengighet (Alcohol use disorder) Herion/opiat avhengighet Amfetamin avhengighet Kokain avhengighet Avhengighet andre rusmilder Spiseforstyrrelser (anorexi) Hiv kreft hjerte kar lever psy/rus trafikk andre ulykker selvmord/drap Finland Data fra GBD 2013 www.healthdata.org Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 23 Data fra GBD 2013 www.healthdata.org Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 24 4

20.01.2015 GBD 2013: Dødsrisiko 15-50 år for EU/EFTA land Psykiske lidelser/rus lidelser uthevet Nordiske land 2013 - alder 15-49 år - begge kjønn - dødsrisiko (%) fra psykiske lidelser og rus-lidelser Menn Hiv kreft hjerte kar lever psy/rus trafikk andre ulykker selvmord/drap Island Sverige Norge Danmark Finland Estland Kvinner 0.0 0.1 0.2 0.3 0.4 0.5 0.6 559 Schizophrenia 560 Alcohol use disorders 562 Opioid use disorders 563 Cocaine use disorders 564 Amphetamine use disorders 566 Other drug use disorders 572 Eating disorders Norway Sweden Finland Denmark Iceland Data fra GBD 2013 www.healthdata.org Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 25 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 26 Global burden of disease (GBD) mål Sykdomsbyrde Ikke bare dødelighet også helsetap Dødsfall YLL (Years of life lost, tapte leveår) Vekting av dødsfall med gjenstående levetid. Forenklet sagt, en person som dør 30 år gammel taper 56 år, en som dør 80 år gammel, 11 år. DW (Disability weights) alvorlighetsvekt* for helsetap. Tall mellom 0 ("helt frisk") og 1 (død) som angir helsetap ved en sykdom, skade eller følgetilstand (sekvele). YLD (Years lived with disability) helsetap målt i år levd med helsetap (beregnet som forekomst x helsetapsvekt) DALY (Disability adjusted lifeyears) = YLL (tapte leveår) + YLD (år med helsetap) * Mange sykdommer/tilstander deles i alvorlighets klasser, som får egne prevalens estimater og alvorlighetsvekter (for eksempel: mild, moderat, alvorlig depresjon) Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 28 Helsetapsvekter (DW) for 220 helsetilstander Tall for helsetap: mellom 0 (frisk) og 1 (død) Eksempler: Diarre* (mild moderat alvorlig): 0.06 0.20 0.28 HIV/AIDS* med behandling 0.05; uten retroviral behandlig: 0.55 Kreft* diagnose/priomærbehandling 0.29; metastaser 0.48 Hjertesvikt* (mild moderat alvorlig): 0.04 0.07 0.19 Slag* (etter alvorlighetsgrad; 5 grupper): 0.02 0.57 Nyretransplantert pga nyresykdom: 0.03; under dialysebeh. 0.57 Depresjon* (mild moderat alvorlig): 0.16 0.40 0.65 Komplett hørseltap* 0.03; med ringing 0.09 Blind (avstandssyn) 0.20 Ryggsmerter i korsryggen (akutt, kronisk, +/ smerter i fot) 0.27 0.37 Alvorlig tanntap 0.07; karies med symptomer 0.01 Vi ser at flere helsetilstander er delt i alvorlighets klasser (for eksempel mild moderat alvorlig) med egne alvorlighetsvekter Salomon et al. Lancet 2012; pp 2135 7 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 29 Helsetapsvekter for rusmiddelavhengighet Alkohol avhengighet: mild/moderat/alvorlig 0 26/0.39/0.55 Cannabis avhengighet 0 33 Amfetamin avhengighet 0 35 Kokain avhengighet 0 38 Heroin/andre opiater avhengighet 0 64 Til sammenlikning: Schizofreni (akutt fase) 0.76 Schizofreni (kronisk fase) 0.58 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 30 5

20.01.2015 GBD 2010 resultater: fra www.healthdata.org Antall dødsfall Norge 2010 etter alder (0 79 år) og årsak Kreft GBD 2010 resultater: fra www.healthdata.org Tapte leveår ved dødsfall Norge 2010 etter alder (0 79 år) og årsak Selvmord Trafikkulykker Rus, overdoser Kreft Hjertekar Hjertekar Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 31 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 32 GBD 2010 resultater: fra www.healthdata.org Helsetap Norge 2010 etter alder (0 79 år) og årsak Muskel skjelett lidelser (Vondt i ryggen, nakkesmerter) Diabetes Psykiske lidelser (Angst, depresjon, rus, mfl) GBD 2010 resultater: fra www.healthdata.org DALY* Norge 2010 etter alder (0 79 år) og årsak * Helsetap + tapte leveår Selvmord Trafikkulykker Psykiske lidelser, rus lidelser Hjertekar Muskelskjelett Kreft Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 33 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 34 Sykdomsbyrde ikke bare død og helsetap også risikofaktorers betydning Norge røyking: 6623 dødsfall i 2010 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 36 6

20.01.2015 http://ihmeuw.org/r0 Norge alkohol: 873 dødsfall i 2010 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 37 Norge narkotikarelatert: 316 dødsfall i 2010; (199 blant menn 15 49 år) Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 38 Tapte leveår + helsetap (DALY) illegalt stoffmisbruk Alderstandardisert pr 100 000 innbyggere DØD KAN IKKE FOREBYGGES MEN TIDLIG DØD (FØR 70 ÅR) KAN! «illicit drugs»: Herioin/opiater, kokain, amfetamin, andre (ecstacy, hallusinogener, løsemidler, ikke medisinsk bruk av beroligende midler, sovemedisin) Norge 2010 16. plass blant 187 land Nr 4 på kartet her (etter Estland, Storbritannia, Russland) From the lobby of Richard Doll Building in Oxford Degenhardt et al. Lancet 2013 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 39 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 40 Risikofaktorer 2010 dødsfall < 70 år som skyldes ulike risikofaktorer GBD 2010 resultater: fra www.healthdata.org Rus relaterte risikofaktorer Norge 2010 (Alkohol, stoff og tobakk) % av dødsfall i hver 5 års aldersgruppe som kan tilskrives hver enkelt faktor 30 prosent Stoffmisbruk Alkohol Fysisk inaktivitet Usunt kosthold Overvekt/fedme 25 70 år Høyt blodtrykk Høy kolestrerol f blodsukker Røyking GBD 2010 resultater: fra www.healthdata.org 1. RØYKING Røyking Kosthold Blodtrykk BMI Inaktivitet Kolesterol 7. ALKOHOL Alkohol Blodsukker 8. STOFFMISBRUK Stoffmisbruk Yrke Radon 0 500 1000 1500 2000 hjertekar Diabetes CRC+bryst Rusdødsfall 316 HIV/AIDS/tbc 1 Kreft 2 Skrumplever 5 Psyk/rus 282 Selvmord/drap 13 Kols mm Lungekreft (72%) + 8 andre kreftformer CRC+lunge (75%) Alkoholdødsfall 531 HIV/AIDS/tbc 1 Diarre/pneumoni 9 Kreft 139 CVD 63 Skrumplever 111 Fordøyelse 3 Nevrologisk 11 Psykisk/rus 215 Diabetes 16 Trafikkulykker 15 Andre ulykker 37 Selvmord/drap 69 Dødsfall i 2010 Total < 70 år = 9531 Hjertekar = 1720 Kreft = 3883 Annen sykdom = 2594 Ulykker/vold = 1334 0 500 1000 1500 2000 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 41 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 42 7

20.01.2015 Tapte leveår Norge 2010 Helsetap Norge 2010 1. Hjertesykdom 2. Slag 3. Lungekreft 4. Tykktarmskreft 5. KOLS 6. Selvmord 7. Lungebetennelse 8. Alzheimer 9. Overdoser 10. Brystkreft GBD 2010 tall 1. Korsryggsmerter 2. Alvorlig depresjon 3. Angstlidelser 4. Nakkesmerter 5. Fallulykker 6. Diabetes 7. Andre muskelskjelett lidelser 8. Alkoholmisbruk 9. KOLS 10. Alzheimer GBD 2010 tall Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 43 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 44 Risikofaktorer for død Norge 2010 1. Kosthold 2. Røyking (1*) 3. Høyt blodtrykk 4. Overvekt/fedme 5. Stillesitting 6. Høyt blodsukker 7. Høy kolesterolverdi 8. Alkoholmisbruk (7*) 9. Yrkesrisiko 10. Stoffmisbruk (8*) * Dødsfall før 70 år GBD 2010 tall Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 45 Kunnskap Hva må vi vite for å forebygge? FOREKOMST Hva er forekomsten og fordelingen av risikofaktorer og sykdom og død? ÅRSAK Hva er risikofaktorene og årsakene til sykdom og død? Hva er konsekvensene av sykdom? EFFEKT Hvilke tiltak virker? KOSTNAD Rimelig forhold mellom kostnad og effekt Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 46 Folkehelseinstituttet 2014-2018 Visjon Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Psykisk helse og rus Hva virker? Evaluering av folkehelsetiltak Sykdomsbyrde forbedre og videreutvikle Kunnskapsoppsummeringer Bedre datagrunnlag fra og for kommunale helse- og omsorgstjenester Raskere, bedre, mer analyse tilpasset brukere av kunnskapen Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 47 Rusdag Helse Fonna Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Tysvær 19 januar 2015 slide 48 8

20.01.2015 Takk 9