Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2015 (foreløpige KOSTRA-tall)

April 2016 Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2015 (foreløpige KOSTRA-tall) Økonomiske nøkkeltall basert på foreløpige KOSTRA-tall for 2015 Tall fra kommunenes budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019 Kilder: SSB/KOSTRA (tall publisert 15. mars 2016) Kommunenes budsjett og økonomiplan 2016-2019 som er sendt til Fylkesmannen Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 00 Avdeling postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 Justis- og www.fylkesmannen.no/troms sosialavdelingen

Side 2 av 22 Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2015 Sammendrag I 2015 fikk de fleste kommunene i Troms styrket sine driftsresultater, men samlet var netto driftsresultat i fylket klart lavere enn landsgjennomsnittet og svakest av fylkene i landet. Lånegjelden i Troms økte siste år og holder seg på et betydelig høyere nivå enn landsgjennomsnittet. Også utviklingen i fondsmidler har vært negativ for Tromskommunene siste år, og disposisjonsfondene har svekket seg fra et allerede lavt nivå. Oppsummert kan man si at et flertall av kommunene i Troms har en krevende økonomisk situasjon med meget begrenset handlingsrom. Det er positivt at kommunene i Troms samlet sett har hatt bedrede netto driftsresultater i 2015, men mangelen på fond av betydning og/eller høy lånegjeld gjør kommunene svært sårbare for uforutsette utgifter eller svikt i inntektene. Det er i mange kommuner fortsatt behov for å gjennomføre tiltak for å sikre en langsiktig tilpasning av utgifter til disponible inntekter. I budsjett og økonomiplanen for 2016-2019 budsjetterer kommunene i Troms med for lave netto driftsresultater. Netto lånegjeld øker med 5,9 % i forhold til inntektene, men det er store variasjoner i gjeldsutviklingen. Det er planlagt investeringer for 8,1 mrd. kr for kommunene samlet i planperioden. Det er planlagt en svak økning i avsetning til disposisjonsfond, men kommunene ligger langt under landsgjennomsnittet. Kommunene i Troms hadde samlet en klar resultatmessig forbedring fra 2014 til 2015. Det er likevel verdt å merke seg at forbedringen i fylket er langt svakere enn landsgjennomsnittet og at Troms er det fylket med svakest netto driftsresultat i 2015. 19 av 24 kommuner i Troms hadde et positivt netto driftsresultat i 2015 og for 11 av disse var netto driftsresultat over det anbefalte nivået (1,75 %). Det var videre 5 kommuner i Troms som hadde bedre driftsresultater enn landsgjennomsnittet, dette var kommunene Storfjord, Lavangen, Kåfjord, Skjervøy og Kvæfjord. I tillegg til at kommunene i Troms samlet har det relativt sett svakeste driftsresultatet sammenliknet med andre fylker, har kommunene i Troms også samlet sett minst disposisjonsfond av alle fylkene. Nivået i Troms er på 1,3 % og Troms u/tromsø er på 1,7 %, dette er godt under landsgjennomsnittet på 6,6 %. Kommunene Kvæfjord, Torsken, Nordreisa og Salangen har i praksis ingen fondsmidler, hvorav de tre førstnevnte er ROBEK-kommuner. Ved utgangen av 2015 var samlet netto lånegjeld målt i prosent av brutto driftsinntekter i Troms på 93,8 % mens nivået i Troms uten Tromsø var på 86,7 %, dette var over landsgjennomsnittet på 80,9 %. Det har vært en økning i gjeldsnivået både i Troms og for landet u/ Oslo i siste 5 årsperiode, men trenden viser at veksten på landsbasis er sterkere enn veksten i Troms. 6 fylker har større gjeldsbelastning (netto lånegjeld) enn Troms. De fleste kommunene i Troms har netto utgifter til finans og avdrag som spiser av det økonomiske

Side 3 av 22 handlingsrommet. For 19 av kommunene i Troms er rente- og avdragsbelastningen større enn landsgjennomsnittet. Høyest rente- og avdragsbelastning har kommunene Lyngen, Tromsø og Harstad. Faktorer som lavt rentenivå, avdragutsettelser og økt nasjonal skatteinngang har bidratt til de gode driftsresultatene i 2015. Premieavviket har imidlertid vært negativt i 2015, det har kun skjedd en gang tidligere, det var i 2013. Det negative premieavviket har bidratt til å redusere driftsresultatene i 2015 både for landet og for Tromskommunene sett under ett. Om rapporteringen og tallgrunnlaget SSB publiserte 15. mars 2016 foreløpige KOSTRA-tall 1 for 2015. Vi benytter i rapporten tall på konsernnivå 2. Tallene som er sendt inn er teknisk sett godkjent av SSB, men må sees på som ureviderte tall ettersom regnskapene til kommunene ikke er revidert ennå. De endelige, reviderte tallene blir publisert 15. juni 2016. 22 av 24 kommuner i Troms rapporterte KOSTRA-tall i tide til å komme med i publiseringen av de foreløpige KOSTRA-tallene 15. mars, kun Bardu og Sørreisa manglet. For at statistikken i denne rapporten skal være mest mulig representativ har vi derfor manuelt lagt inn ureviderte regnskapstall for Bardu og Sørreisa. Dette betyr at det er enkelte mindre avvik mellom de publiserte KOSTRA-tallene og tallene i denne rapporten. Antall kommuner som ikke rapporterte i tide til å komme med i publiseringen av de foreløpige KOSTRA-tallene er meget lavt for 2015 i forhold til tidligere år, noe som er positivt. På landsbasis var det kun 15 av 428 kommuner som ikke rapporterte foreløpige regnskapstall innen fristen. Ettersom ikke alle kommuner har rapportert, er lands- og fylkesgjennomsnitt basert på anslag der det beregnes tall for manglende kommuner. Dette betyr at lands- og fylkesgjennomsnitt vil kunne bli endret når alle kommunene kommer med i den endelige rapporteringen pr. 15. juni 2016. I tillegg vil tallene kunne endres på bakgrunn av endringer fra revisjonen og korreksjon av andre feil ved innrapporteringen til KOSTRA. De foreløpige KOSTRA-tallene må derfor tolkes med en viss forsiktighet. Mange kommuner har brukt inntektene fra momskompensasjon fra investeringer til å holde driftsresultatet oppe. Fra 2014 falt denne inntektsmuligheten i driften bort, og momskompensasjonen skal i sin helhet føres i investeringsregnskapet. Dette gir et brudd i 1 KOSTRA står for KOmmune-STat-Rapportering. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Fra 2001 var alle kommuner og fylkeskommuner med i KOSTRA. KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. 2 Konsern består av kommuneregnskap og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og Interkommunale selskaper (IKS). Interkommunale samarbeider er inkludert i vertskommunens konsernregnskap. Regnskapene til IKS er fordelt på eierkommunene etter eierandeler hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund.

Side 4 av 22 tidsserien for økonomiske nøkkeltall fra og med 2014. I dette notatet er Oslo holdt utenfor gjennomsnittsberegningen ettersom den både er kommune og fylkeskommune. I tabeller hvor det er brukt farger representerer grønt de sterkeste verdiene og rødt de svakeste verdiene. Utvikling i brutto driftsresultat Brutto driftsresultat er definert som totale driftsinntektene fratrukket utgiftene som er knyttet til den årlige driften av kommunen (lønns- og pensjonsutgifter og andre løpende driftsutgifter). Et godt brutto driftsresultat kan benyttes til å svare for høye rente- og avdragsutgifter som følge av høy lånegjeld, til egenkapital i investeringer eller til å håndtere uforutsette utgifter eller svikt i inntektene. I brutto driftsresultat inngår også avskrivninger (som er et økonomisk uttrykk for verdiforringelsen på anleggsmidler), men dette elimineres før netto driftsresultat fastsettes (det er de betalte avdragsutgiftene som har resultateffekt i kommuneregnskapet). Tabellen under viser utvikling i brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i perioden 2013-2015.

Side 5 av 22 Kommune 2013 2014 2015 Tromsø 2,5 % -0,1 % 1,5 % Harstad 6,2 % 2,8 % 3,6 % Kvæfjord 0,1 % -0,1 % 3,4 % Skånland -0,1 % -0,5 % 1,3 % Ibestad 3,7 % -3,7 % -1,7 % Gratangen 2,3 % 2,5 % 2,8 % Loabák Lavangen 3,9 % 2,5 % 8,5 % Bardu 1,4 % 1,4 % 0,0 % Salangen 5,0 % 2,8 % 3,3 % Målselv 1,7 % 3,2 % 7,4 % Sørreisa 4,5 % 0,4 % 2,7 % Dyrøy 2,0 % 0,4 % 1,6 % Tranøy 2,4 % 4,1 % 2,6 % Torsken 7,0 % 3,5 % 0,7 % Berg 8,1 % 3,2 % -2,1 % Lenvik 1,1 % 1,6 % 1,6 % Balsfjord 3,1 % 3,9 % 2,3 % Karlsøy 4,7 % 2,2 % 3,2 % Lyngen 3,8 % 2,7 % 3,1 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 3,2 % 5,2 % 5,4 % Gáivuotna Kåfjord 1,3 % 0,1 % 2,6 % Skjervøy 4,0 % 0,2 % 4,0 % Nordreisa 6,6 % 2,0 % 3,4 % Kvænangen 3,9 % -6,6 % -3,4 % Troms 3,2 % 1,2 % 2,4 % Troms u/tromsø 3,6 % 1,9 % 2,9 % Landet u/ Oslo 2,1 % 0,7 % 2,5 % De foreløpige KOSTRA-tallene for 2015 viser at brutto driftsresultat ble styrket for Tromskommunene samlet sett i forhold til året før. Troms gikk fra et brutto driftsresultat på 1,2 % i 2014 til 2,4 % i 2015, altså en oppgang på 1,2 prosentpoeng. Dersom en holder Tromsø kommune utenfor er resultatet for Troms i 2015 på 2,9 %, en oppgang på 1,0 prosentpoeng fra 1,9 % i 2014. For landet u /Oslo endte resultatet på 2,5 %, en oppgang på 1,8 prosentpoeng fra 0,7 %. 20 kommuner fikk et positivt brutto driftsresultat i 2015. Ibestad, Bardu, Berg og Kvænangen var de eneste kommunene som fikk negativt eller uendret brutto driftsresultat. 14 av kommunene fikk et høyere brutto driftsresultat enn landsgjennomsnittet. Høyest brutto driftsresultat fikk kommunene Lavangen med 8,5 % og Målselv med 7,4 %. 18 av 24 kommuner fikk et forbedret brutto driftsresultat i 2015 sammenlignet med 2014. Endring i inntekter og utgifter Ved å se på den prosentvise endringen i inntekter og utgifter kan en få et bilde på hva som forklarer endringen i brutto driftsresultat.

Side 6 av 22 Tabellen under viser prosentvis endring i brutto driftsinntekter/utgifter de to siste årene. 2013-2014 2014-2015 Kommune Inntektsendring Utgiftsendring Inntektsendring Utgiftsendring Tromsø 2,1 % 4,8 % 3,8 % 2,1 % Harstad 1,9 % 5,5 % 0,3 % -0,5 % Kvæfjord 2,1 % 2,3 % 3,5 % -0,1 % Skånland 4,4 % 4,8 % 5,9 % 4,0 % Ibestad -3,6 % 3,8 % 4,2 % 2,1 % Gratangen 3,1 % 2,9 % 3,1 % 2,7 % Loabák Lavangen 4,7 % 6,3 % 8,5 % 1,8 % Bardu 5,3 % 5,3 % 2,9 % 4,3 % Salangen 7,9 % 10,4 % 4,1 % 3,6 % Målselv -1,8 % -3,3 % 5,2 % 0,7 % Sørreisa 2,2 % 6,6 % 3,9 % 1,4 % Dyrøy -2,3 % -0,6 % -0,8 % -2,1 % Tranøy 1,0 % -0,8 % 5,2 % 6,9 % Torsken -3,2 % 0,4 % 10,9 % 14,2 % Berg -3,3 % 1,8 % 6,8 % 12,7 % Lenvik 1,6 % 1,1 % 3,9 % 3,9 % Balsfjord 2,2 % 1,2 % 5,0 % 6,8 % Karlsøy -0,3 % 2,2 % 3,7 % 2,6 % Lyngen 4,4 % 5,5 % 0,9 % 0,5 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 4,8 % 2,7 % 1,5 % 1,3 % Gáivuotna Kåfjord 1,3 % 2,6 % 7,6 % 4,9 % Skjervøy 2,3 % 6,3 % 6,3 % 2,3 % Nordreisa 0,3 % 5,3 % 4,8 % 3,3 % Kvænangen 1,1 % 12,1 % 1,4 % -1,6 % Troms 1,9 % 4,0 % 3,5 % 2,2 % Troms u/tromsø 1,8 % 3,5 % 3,4 % 2,3 % Landet u/ Oslo 2,8 % 4,3 % 4,2 % 2,2 % I 2015 vokste inntektene mer enn utgiftene. For Troms vokste inntektene med 3,5 %, mens utgiftene vokste med 2,2 %. Tilsvarende tall for Troms u/ Tromsø var 3,4 % for inntektene og 2,3 % for utgiftene. 20 kommuner hadde større eller lik vekst i inntektene enn i utgiftene. For landet u/oslo var også inntektsveksten på 4,2 % større enn utgiftsveksten på 2,2 %. Dette forholdet var motsatt i 2014, da vokste utgiftene mer enn inntektene både på for landet u/oslo, Troms og Troms u/tromsø. Økningen i brutto driftsinntekter samlet for landet og for Troms skyldtes blant annet økte skatteinntekter nasjonalt og økte statstilskudd.

Side 7 av 22 Utvikling i netto driftsresultat Netto driftsresultat blir sett på som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser hva som er igjen etter at alle årets utgifter er trukket fra alle årets inntekter. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Dersom en kommune får et negativt netto driftsresultat, må dette dekkes inn ved å benytte tidligere avsatte midler og/eller stryke budsjetterte avsetninger (overføringer til investeringsregnskapet, til fond og evt. inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk). Dersom resultatet fremdeles er negativt får kommunen et regnskapsmessig merforbruk i driften som må dekkes inn iht. reglene i kommuneloven 48 nr. 4. Kommunestyret må ved fastsettelsen av årsregnskapet avgjøre hvordan (i hvilket år) merforbruket skal dekkes inn. Dersom inndekning skjer over mer enn to år, eller kommunen ikke klarer inndekning som forutsatt av kommunestyret, vil kommunen bli meldt inn i ROBEK. I forbindelse med at inntekter fra momskompensasjon fra investeringer fra og med 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet, er det anbefalte nivået for netto driftsresultat fra 2014 redusert fra 3 % til 1,75 % av brutto driftsinntekter. Anbefalingen om nivå på netto driftsresultat gjelder i utgangspunktet for sektoren samlet (alle kommunene i Norge). Hva som vil være et tilstrekkelig nivå på netto driftsresultat kan variere fra kommune til kommune, og må særlig sees i sammenheng med lånegjeld, fremtidig investeringsbehov/lånebehov, nedbetalingstiden på lånegjelden og nivået på buffere/disposisjonsfond.

Side 8 av 22 Tabellen under viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i perioden 2013-2015. Kommune 2013 2014 2015 Tromsø 0,7 % -1,4 % 0,4 % Harstad 4,0 % 1,2 % 1,9 % Kvæfjord -0,4 % 0,3 % 3,4 % Skånland -1,0 % -0,5 % 1,0 % Ibestad 4,0 % -2,1 % -1,0 % Gratangen 1,2 % 1,7 % 2,6 % Loabák Lavangen 4,2 % 2,8 % 4,7 % Bardu 1,0 % 0,7 % -0,1 % Salangen 3,9 % 1,5 % 2,1 % Målselv 0,3 % 2,1 % 2,6 % Sørreisa 2,0 % -1,8 % 1,5 % Dyrøy 2,4 % 1,6 % 2,8 % Tranøy 0,7 % 3,2 % 1,6 % Torsken 4,0 % 2,1 % -1,5 % Berg 7,6 % 2,9 % -1,5 % Lenvik 0,0 % 1,4 % 1,4 % Balsfjord 0,9 % 2,9 % 1,4 % Karlsøy 2,8 % 0,9 % 2,9 % Lyngen 1,6 % 1,1 % 0,7 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 2,2 % 5,0 % 5,7 % Gáivuotna Kåfjord 2,6 % 1,7 % 3,9 % Skjervøy 3,5 % 0,1 % 3,6 % Nordreisa 4,2 % -0,3 % 1,1 % Kvænangen 4,2 % -6,1 % -2,4 % Troms 1,7 % 0,1 % 1,3 % Troms u/tromsø 2,2 % 1,1 % 1,8 % Landet u/ Oslo 2,7 % 1,2 % 2,9 % De foreløpige KOSTRA-tallene for 2015 viser at netto driftsresultat ble styrket for Tromskommunene samlet sett i forhold til året før. Fra et netto driftsresultat på 0,1 % i 2014 endte dette på 1,3 % i 2015, altså en oppgang på 1,2 prosentpoeng. Dersom en holder Tromsø kommune utenfor er resultatet for Troms i 2015 på 1,8 %, en oppgang på 0,7 prosentpoeng fra 2014. For landet u/oslo endte resultatet på 2,9 %, en oppgang på 1,7 prosentpoeng fra 1,2 % i 2014. 19 av 24 kommuner som har rapportert tall fikk et positivt netto driftsresultat i 2015. 11 kommuner fikk et netto driftsresultat over det anbefalte nivået (1,75 %). 5 kommuner i Troms fikk bedre driftsresultat enn landsgjennomsnittet. Kommunene Storfjord (5,7 %) og Lavangen (4,7 %) fikk høyest netto driftsresultat i Troms i 2015. Kommunene Bardu, Ibestad, Torsken, Berg og Kvænangen fikk negative netto driftsresultater. I en slik situasjon er en avhengig av oppsparte midler fra tidligere år for å unngå regnskapsmessig merforbruk. 17 kommuner fikk et forbedret netto driftsresultat i 2015 sammenlignet med 2014.

Side 9 av 22 Lånegjeld og rente- og avdragsbelastning Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Lånefinansierte investeringer i VARsektoren (vann, avløp og renovasjon) er med i indikatoren, men kapitalkostnadene ved slike lån blir i de fleste kommuner dekket gjennom VAR-gebyrene, og påfører ikke kommunene nettoutgifter ved at de er selvfinansierende lån. Tabellen under viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter i perioden 2013-2015. Kommune 2013 2014 2015 Tromsø 97,6 % 99,6 % 105,4 % Harstad 110,1 % 113,3 % 112,8 % Kvæfjord 40,8 % 38,5 % 36,0 % Skånland 87,9 % 91,3 % 87,0 % Ibestad 38,1 % 42,6 % 59,0 % Gratangen 92,5 % 79,9 % 73,8 % Loabák Lavangen 43,5 % 52,9 % 55,0 % Bardu 81,7 % 69,4 % 82,8 % Salangen 83,4 % 96,9 % 98,3 % Målselv 72,6 % 74,1 % 59,3 % Sørreisa 85,2 % 79,1 % 77,6 % Dyrøy 76,0 % 75,2 % 81,4 % Tranøy 63,4 % 59,3 % 56,7 % Torsken 68,9 % 67,6 % 63,0 % Berg 60,6 % 75,5 % 76,2 % Lenvik 89,8 % 93,8 % 92,8 % Balsfjord 85,0 % 84,3 % 85,2 % Karlsøy 71,0 % 85,6 % 83,2 % Lyngen 125,6 % 125,1 % 127,9 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 82,1 % 76,2 % 78,8 % Gáivuotna Kåfjord 63,2 % 61,0 % 67,7 % Skjervøy 80,3 % 79,6 % 82,9 % Nordreisa 88,5 % 92,7 % 91,3 % Kvænangen 66,0 % 58,8 % 61,1 % Troms 90,3 % 91,9 % 93,8 % Troms u/tromsø 85,8 % 87,2 % 86,7 % Landet u/ Oslo 76,0 % 79,7 % 80,9 % KOSTRA-tallene viser at det i løpet av det siste året har vært en økning i netto lånegjeld målt i % av brutto driftsinntekter for Troms-kommunene sett under ett, fra 91,9 % i 2014 til 93,8 % i 2015, dvs. en økning på 1,9 prosentpoeng. Troms u /Tromsø hadde en motsatt utvikling, her ble netto lånegjeld redusert fra 87,2 % til 86,7 %, dvs. 0,5 prosentpoeng. For landet u/ Oslo økte lånegjelden med 1,2 prosentpoeng, til 80,9 %.

Side 10 av 22 Det er bekymringsfullt at Troms-kommunene samlet sett har et klart høyere gjeldsnivå enn landsgjennomsnittet. Trenden for de siste årene viser imidlertid at gjelden på landsbasis har økt sterkere enn lånegjelda i Troms. 12 av kommunene i Troms har høyere gjeldsnivå enn landsgjennomsnittet pr. 2015. Lyngen kommune har i 2015 høyest lånegjeld av kommunene i Troms, med 127,9 %. Deretter følger Harstad kommune med 112,8 % og Tromsø kommune med 105,4 %. Kvæfjord kommune har lavest lånegjeld pr. 2015 med 36,0 %, fulgt av Lavangen kommune med 55,0 %, Tranøy med 56,7 % og Ibestad med 59,0 %. 11 av kommunene i Troms fikk en nedgang i lånegjelden i 2015 sammenlignet med året før, mens lånegjelden økte for 13 kommuner. Størst prosentvis nedgang var det i kommunene Målselv, Gratangen og Torsken. Kommunene som hadde størst økning var Ibestad, Bardu og Kåfjord. Mange kommuner i Troms er eksponert for renterisiko som følge av makroøkonomiske forhold. Selv om rentenivået gjennomgående har vært lavt over flere år er det viktig at kommunen tar høyde for at en eventuell økning i lånerenten for mange vil kunne gjøre store utslag på bunnlinjen i regnskapet. Rente- og avdragsbelastning Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstid o.l. I netto finans og avdrag som vises her vil ikke ekstraordinære avdrag fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og her tas det bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet.

Side 11 av 22 Tabellen viser utvikling i netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, i 2013-2015. Kommune 2013 2014 2015 Tromsø 7,2 % 6,5 % 6,4 % Harstad 5,7 % 5,7 % 6,5 % Kvæfjord 2,7 % 2,0 % 2,3 % Skånland 5,4 % 4,5 % 4,6 % Ibestad 2,4 % 1,2 % 2,3 % Gratangen 5,7 % 5,6 % 4,9 % Loabák Lavangen 4,8 % 4,6 % 3,9 % Bardu 5,5 % 5,2 % 4,8 % Salangen 4,2 % 4,1 % 5,3 % Målselv 5,1 % 5,0 % 4,7 % Sørreisa 6,7 % 6,2 % 5,4 % Dyrøy 5,7 % 4,8 % 5,2 % Tranøy 5,0 % 4,5 % 4,3 % Torsken 5,9 % 5,4 % 4,7 % Berg 4,8 % 4,4 % 4,3 % Lenvik 5,5 % 4,8 % 4,5 % Balsfjord 6,3 % 5,3 % 5,5 % Karlsøy 5,2 % 4,7 % 4,5 % Lyngen 7,8 % 7,1 % 7,3 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 6,7 % 5,6 % 5,2 % Gáivuotna Kåfjord 4,1 % 3,5 % 3,6 % Skjervøy 4,8 % 4,3 % 4,5 % Nordreisa 5,8 % 5,9 % 6,0 % Kvænangen 3,3 % 2,8 % 3,3 % Troms 6,0 % 5,5 % 5,6 % Troms u/tromsø 5,4 % 4,9 % 5,1 % Landet u/ Oslo 3,6 % 3,8 % 4,0 % Tabellen over viser at kapitalutgiftene (målt som netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter) er større i kommunene i Troms enn for landsgjennomsnittet. For 19 av kommunene i Troms er kapitalutgiftene større enn landsgjennomsnittet. En større andel av driftsinntektene i kommunene i Troms går således til å dekke kapitalutgifter, og dermed blir det mindre til løpende drift. Lyngen kommune har kapitalutgifter, fulgt av Harstad, Tromsø og Nordreisa. Kapitalutgiftene har vært relativt stabil både på landsbasis og i Troms de siste årene. Kapitalutgiftene for Troms har steget med 0,1 prosentpoeng til 5,6 % i 2015 mens Troms u/tromsø har hatt en økning på 0,2 prosentpoeng til 5,1 % i 2015. På landsbasis gikk kapitalutgiftene opp fra 3,8 % til 4,0 %.

Side 12 av 22 Mange kommuner i Troms benytter seg av muligheten som kommuneloven 50 nr. 7a gir til å utsette betalingen av avdrag, og en del kommuner opererer med tilnærmet minimumsavdrag. Dette gjør at de årlige avdragsutgiftene reduseres, men kommunene pådrar seg samtidig økte renteutgifter slik at de samlete kapitalutgiftene vil kunne øke. Disposisjonsfond Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Utviklingen i disposisjonsfond må sees i sammenheng med utviklingen i netto driftsresultat. Tabellen under viser utviklingen i disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter i 2013-2015. Kommune 2013 2014 2015 Tromsø 2,6 % 1,0 % 0,8 % Harstad 0,5 % 1,3 % 0,9 % Kvæfjord 0,1 % 0,0 % 0,0 % Skånland 1,7 % 0,6 % 0,1 % Ibestad 2,9 % 3,2 % 0,4 % Gratangen 2,1 % 1,9 % 3,1 % Loabák Lavangen 3,5 % 3,3 % 3,6 % Bardu 5,0 % 4,8 % 4,6 % Salangen 0,0 % 0,0 % 0,0 % Målselv 1,5 % 0,0 % 2,1 % Sørreisa 3,7 % 3,4 % 1,8 % Dyrøy 9,1 % 9,3 % 2,3 % Tranøy 0,1 % 0,2 % 2,9 % Torsken 0,1 % 0,0 % 0,0 % Berg 1,3 % 7,4 % 5,4 % Lenvik 0,6 % 0,0 % 0,4 % Balsfjord 1,6 % 1,8 % 2,6 % Karlsøy 0,3 % 0,0 % 0,1 % Lyngen 2,8 % 3,7 % 5,4 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 1,2 % 1,7 % 1,8 % Gáivuotna Kåfjord -1,3 % -0,4 % 0,6 % Skjervøy 2,6 % 3,8 % 5,3 % Nordreisa -0,9 % -0,9 % 0,0 % Kvænangen 19,6 % 15,2 % 8,9 % Troms 2,0 % 1,4 % 1,3 % Troms u/tromsø 1,6 % 1,7 % 1,7 % Landet u/ Oslo 6,2 % 6,4 % 6,6 % Til tross for gode netto driftsresultater i 2015 var det kun små endringer i disposisjonsfondene både i Troms og for landet som helhet. For Tromskommunene samlet gikk disposisjonsfondet ned fra 1,4 % i 2014 til 1,3 % i 2015, mens det var uendret for Troms u/tromsø på 1,7 %. På landsbasis er det en svak økning på 0,2 prosentpoeng fra 2014 til 2015.

Side 13 av 22 Kommunene i Troms har klart lavere nivå på disposisjonsfondene enn landsgjennomsnittet. Kommunene Kvæfjord, Torsken, Nordreisa og Salangen har i praksis ingen fondsmidler, hvorav de tre førstnevnte er ROBEK-kommuner. Kvænangen (8,9 %) er den eneste kommunen i Troms med disposisjonsfond over landsgjennomsnittet pr. 2015. Kvænangens høye nivå har sin bakgrunn i at kommunen fikk ekstraordinære skatteinntekter i forbindelse med at personer som skattet til kommunen solgte et oppdrettsselskap i 2012. I kommuner uten økonomiske reserver av betydning vil uforutsette utgifter eller svikt i inntektene i forhold til budsjettert nivå kunne innebære at det må kuttes i tjenesteproduksjonen. 10 kommuner i Troms økte disposisjonsfondet fra 2014 til 2015 mens 9 reduserte disposisjonsfondet siste år. Kvænangen var den kommunen som hadde største reduksjon i disposisjonsfondet siste år, fra 15,2 % i 2014 til 8,9 % i 2015. Justert netto driftsresultat Fra regnskapsåret 2002 ble prinsippet for føring av pensjonsutgifter i kommuneregnskapet endret. Dette medførte at betalt pensjonspremie skal korrigeres for premieavvik som er differansen mellom årets premie og beregnet pensjonskostnad. Dersom kommunen betaler inn mer i pensjonspremie enn hva den årlige pensjonskostnaden er beregnet til å være av pensjonsselskapet (basert på forutsetninger som fastsettes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet), skal differansen premieavviket føres som inntekt (kredit) i driftsregnskapet og som kortsiktig fordring (debet) i balanseregnskapet. I motsatt tilfelle blir det en utgiftsføring (debet) i driftsregnskapet og føring på kortsiktig gjeld (kredit) i balanseregnskapet. Dersom kommunene over tid har betalt en pensjonspremie som er høyere enn den beregnete pensjonskostnaden, vil de altså bygge opp et positivt premieavvik i balansen som skal dekkes inn i driftsregnskapet. Kommunene kan selv velge om dette skal korrigeres i påfølgende års regnskap, eller om det skal amortiseres over 15/10/7 år. Pensjonspremien (regningen) er betalt, men belastes altså ikke driftsregnskapet i sin helhet det enkelte år. Kommuner med høyere betalt premie enn beregnet pensjonskostnad får en inntekt i driftsregnskapet som ikke er «reell» i den forstand at de allerede har brukt disse pengene. Inntekten medfører ingen innbetaling av midler. Dette er kun en teknisk føring som følger av reglene om regnskapsføring av pensjon. For mange kommuner representerer dette en likviditetsmessig utfordring. Denne praksisen har den effekten at netto driftsresultat har blitt holdt kunstig høyt oppe fordi det har vært positivt premieavvik i alle år, med unntak av 2013 og nå i 2015 hvor effekten blir motsatt, dvs. at det negative premieavviket fører til lavere nettodriftsresultater. Akkumulert premieavvik for landet u/oslo er ved utgangen av 2015 på ca. 20,3 mrd. kr. Det mangler imidlertid 24 kommuner i dette tallet, men reduksjon fra 2014 blir sannsynligvis på mellom 2 og 2,5 mrd. kr. Tilsvarende er det samlede premieavviket for Troms redusert fra ca. 910 mill. kr. i 2014 til ca. 862 mill. kr. i 2015, dvs. en reduksjon på ca. 48 mill. kr.

Side 14 av 22 Tabellen under viser netto driftsresultatet og netto driftsresultat justert for premieavvik. 2013 2014 2015 NDR Justert NDR NDR Justert NDR NDR Justert NDR Tromsø 0,7 % 1,1 % -1,4 % -1,5 % 0,4 % 0,2 % Harstad 4,0 % 3,2 % 1,2 % 2,2 % 1,9 % 1,8 % Kvæfjord -0,4 % -1,2 % 0,3 % -3,7 % 3,4 % 5,6 % Skånland -1,0 % -0,3 % -0,5 % -3,1 % 1,0 % 2,3 % Ibestad 4,0 % 2,0 % -2,1 % -4,3 % -1,0 % -0,3 % Gratangen 1,2 % 1,3 % 1,7 % -1,0 % 2,6 % 4,3 % Loabák Lavangen 4,2 % 4,1 % 2,8 % 1,2 % 4,7 % 5,5 % Bardu 1,0 % 1,6 % 0,7 % -1,1 % Salangen 3,9 % 4,1 % 1,5 % -0,1 % 2,1 % 3,5 % Målselv 0,3 % -0,1 % 2,1 % 0,3 % 2,6 % 3,2 % Sørreisa 2,0 % 1,2 % -1,8 % -3,7 % Dyrøy 2,4 % 2,4 % 1,6 % -0,7 % 2,8 % 4,4 % Tranøy 0,7 % 1,0 % 3,2 % 0,8 % 1,6 % 2,6 % Torsken 4,0 % 3,4 % 2,1 % -1,1 % -1,5 % 0,1 % Berg 7,6 % 8,2 % 2,9 % -0,2 % -1,5 % 0,5 % Lenvik 0,0 % 0,0 % 1,4 % 1,3 % 1,4 % 1,3 % Balsfjord 0,9 % 1,0 % 2,9 % 0,9 % 1,4 % 2,3 % Karlsøy 2,8 % 2,8 % 0,9 % -1,4 % 2,9 % 4,3 % Lyngen 1,6 % 0,0 % 1,1 % 1,3 % 0,7 % 0,7 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 2,2 % 1,4 % 5,0 % 6,1 % 5,7 % 7,6 % Gáivuotna Kåfjord 2,6 % 2,8 % 1,7 % 0,3 % 3,9 % 5,0 % Skjervøy 3,5 % 3,5 % 0,1 % -1,8 % 3,6 % 4,6 % Nordreisa 4,2 % 4,9 % -0,3 % -2,2 % 1,1 % 2,9 % Kvænangen 4,2 % 3,7 % -6,1 % -8,4 % -2,4 % -1,1 % Troms 1,7 % 1,6 % 0,1 % -0,5 % 1,3 % 1,7 % Troms u/ Tromsø 2,2 % 1,9 % 1,1 % 0,0 % 1,8 % 2,5 % Landet u/ Oslo 2,7 % 2,8 % 1,2 % 0,1 % 2,9 % 3,7 % Tabellen viser at det negative premieavvik i 2015 har bidratt til å redusere driftsresultatene i 2015. Dette ser vi ved at de justerte netto driftsresultater (dvs. uten premieavvik) er høyere enn det ordinære resultatet. Kun ett år tidligere siden innføringen av ordningen har dette vært tilfelle, det var i 2013. Det justerte netto driftsresultatet for Troms i 2015 er 0,4 prosentpoeng høyere enn det ordinære netto driftsresultatet. I 2014 var justert netto driftsresultat -0,5 %, dvs. 0,6 prosentpoeng svakere enn det ordinære resultatet. For landet u/ Oslo er det justerte netto driftsresultatet på 3,7 % i 2015, dette var 0,8 prosentpoeng høyere enn det ordinære resultatet. I 2014 var justert netto driftsresultat 1,1 prosentpoeng lavere enn det vanlige netto driftsresultatet.

Side 15 av 22 Tall fra kommunenes budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 Kommunene sender årlig inn vedtak om budsjett og økonomiplan med tilhørende dokumenter til Fylkesmannen. Ofte vil det blir endringer både løpende i budsjettåret og i løpet av økonomiplanperioden, nye prosjekter kommer inn og kostnadene justeres. Fylkesmannen har gjort en analyse basert på årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 for kommunene i Troms. Analysen gir en indikasjon på de budsjetterte resultater, nivået på investeringer og utviklingen i netto lånegjeld og disposisjonsfond. Det er ikke formelle formkrav til hvordan økonomiplanens år 2-4 skal stilles opp tallmessig. De fleste kommunene benytter budsjettskjemaene og de økonomiske oversiktene for resten av økonomiplanperioden, men ikke alle kommunene gjør dette. For disse kommunene har vi ikke de aktuelle tallene. Budsjettert netto driftsresultat for 2016-2019 Netto driftsresultat er den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunen. Netto driftsresultat viser hvor mye som er igjen etter at alle utgifter er trukket fra alle årets inntekter. Når indikatoren vises relativt i prosent, som i tabellen nedenfor, gir den en indikasjon på hvor mange prosent kommunen sitter igjen med for hver omsatte krone. Dersom kommunen har et negativt netto driftsresultat må kommunen bruke av tidligere oppsparte midler, redusere kostnadene eller øke inntektene for å komme i balanse. Det anbefales at kommunene budsjetterer med 1,75 % i netto driftsresultat over tid.

Side 16 av 22 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Kommune Regnsk. 2015 Budsj. 2016 ØP 2017 ØP 2018 Gjennomsn. ØP 2019 2016-2019 1902 Tromsø 0,4 % -0,3 % -0,3 % -0,5 % -0,7 % -0,5 % 1903 Harstad 1,9 % 1,4 % 1,1 % 1,0 % 0,8 % 1,1 % 1911 Kvæfjord 3,4 % -1,2 % 1913 Skånland 1,0 % 0,0 % 0,3 % 0,0 % 0,5 % 0,2 % 1917 Ibestad -1,0 % 0,3 % 1919 Gratangen 2,6 % -0,4 % 0,5 % 1,4 % 1,1 % 0,6 % 1920 Lavangen 4,7 % 3,3 % 3,6 % 3,5 % 3,7 % 3,6 % 1922 Bardu -0,1 % -0,6 % 0,0 % 0,1 % 0,4 % 0,0 % 1923 Salangen 2,1 % 0,6 % 0,6 % 0,8 % 0,7 % 0,7 % 1924 Målselv 2,6 % -0,9 % 0,4 % 0,2 % 0,2 % 0,0 % 1925 Sørreisa 1,5 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1926 Dyrøy 2,8 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1927 Tranøy 1,6 % 1,0 % 1928 Torsken -1,5 % 2,8 % 1929 Berg -1,5 % 0,4 % 0,3 % 0,8 % 0,8 % 0,6 % 1931 Lenvik 1,4 % -0,1 % -0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 1933 Balsfjord 1,4 % 0,5 % 0,4 % 0,4 % 0,3 % 0,4 % 1936 Karlsøy 2,9 % 1,6 % 2,1 % -0,8 % -1,5 % 0,3 % 1938 Lyngen 0,7 % 1,1 % 1939 Storfjord 5,7 % -1,0 % -1,3 % -0,9 % -0,8 % -1,0 % 1940 Kåfjord 3,9 % 1,6 % 2,8 % 2,9 % 3,0 % 2,6 % 1941 Skjervøy 3,6 % 0,5 % 0,4 % 0,0 % -1,3 % -0,1 % 1942 Nordreisa 1,1 % 5,7 % 2,7 % 2,8 % 2,9 % 3,5 % 1943 Kvænangen -2,4 % 1,8 % 1,2 % 1,0 % 0,9 % 1,2 % Troms 1,3 % 0,4 % 0,4 % 0,2 % 0,1 % 0,2 % 2015 ble resultatmessig et godt år for Troms. Gjennomsnittlig netto driftsresultat ble på 1,3 % for alle Troms kommune samlet, utelater vi Tromsø ble resultatet 1,8 %. I planperioden 2016-2019 er det budsjettert med et gjennomsnittlig netto driftsresultat på 0,2 % for kommunene i Troms og 0,7 % når vi utelater Tromsø. Dette er langt under det anbefalte nivået på 1,75 %. Flere kommune budsjetterer med negative netto driftsresultater i 2016, dette er Tromsø, Kvæfjord, Gratangen, Bardu, Målselv og Storfjord, mens Lenvik er rett under 0 %. Kommuner med stort underskudd som må dekkes inn er Nordreisa, Kvæfjord og Torsken. Disse kommunene må ha et tilstrekkelig netto driftsresultat for å dekke inn gammelt underskudd.

Side 17 av 22 Utvikling i investeringer Tabellen nedenfor viser investeringer i budsjettåret og i økonomiplanen de påfølgende år. Investeringer i anleggsmiddler ink. VAR (tall i 1000) Investeringer Sum i i prosent av planperiod brutto Kommune Regnskap 2015 Budsj. 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 en 2016-2019 inntekt i planperioden 1902 Tromsø 856 471 1 321 688 1 444 525 999 075 533 925 4 299 213 21,5 % 1903 Harstad 208 593 239 276 225 605 406 882 320 925 1 192 688 15,8 % 1911 Kvæfjord 4 864 10 808 14 008 27 598 3 533 55 947 3,4 % 1913 Skånland 19 604 59 790 35 500 9 260 5 100 109 650 10,0 % 1917 Ibestad 41 509 53 701 65 001 44 001 3 501 166 204 27,0 % 1919 Gratangen 10 432 12 828 4 656 1 875-19 359 3,9 % 1920 Lavangen 26 812 26 525 400 400 400 27 725 5,1 % 1922 Bardu 57 094 62 407 42 604 14 954 15 577 135 542 9,0 % 1923 Salangen 27 749 25 500 - - - 53 249 4,7 % 1924 Målselv 65 201 65 592 167 625 124 250 20 625 443 293 18,3 % 1925 Sørreisa 31 737 21 358 13 825 25 000 45 000 136 920 12,5 % 1926 Dyrøy 23 877 16 160 7 000 2 000 2 000 27 160 5,2 % 1927 Tranøy 7 304 14 675 14 675 8,3 % 1928 Torsken 7 724 19 359 1 300 - - 20 659 4,6 % 1929 Berg 12 517 150 150 0,0 % 1931 Lenvik 145 118 131 235 123 400 54 450 25 450 334 535 8,1 % 1933 Balsfjord 63 346 106 578 34 125 3 262 3 353 147 318 8,3 % 1936 Karlsøy 18 769 79 750 20 300 11 300 12 700 124 050 13,5 % 1938 Lyngen 39 619 71 050 65 700 11 000 6 000 153 750 13,6 % 1939 Storfjord 21 061 26 185 37 500 27 658 8 300 99 643 12,9 % 1940 Kåfjord 58 497 31 305 96 180 147 000-274 485 31,0 % 1941 Skjervøy 36 925 31 960 26 000 35 000-92 960 8,8 % 1942 Nordreisa 41 111 31 300 33 790 28 850 3 700 97 640 5,9 % 1943 Kvænangen 10 869 45 746 31 330 1 000-78 076 12,2 % Troms 1 836 803 2 504 926 2 490 374 1 974 815 1 010 089 8 104 891 15,4 % Troms u/tromsø 980 332 1 183 238 1 045 849 975 740 476 164 3 805 678 11,7 % I planperioden 2016-2019 skal det investeres for 8,1 mrd. kr. i kommunene i Troms. For Troms u/troms investeres det for 3,8 mrd. kr. Tabellen viser avtakende investeringstrend mot slutten av planperioden. Dette skyldes sannsynligvis fremtidige prosjekter som ikke er budsjettert inn i investeringsplanene ennå, men som vil komme med ved neste rullering av økonomiplanen for 2017-2020. Kåfjord, Ibestad, Tromsø og Målselv investerer mest i forhold til inntektene. Utvikling av netto lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Forventet utvikling i lånegjeld blir i varierende grad synliggjort i kommunenes budsjett og økonomiplaner. Vi har ikke oversikt over avdrag på lån til Tromsø kommune, derfor er Tromsø utelatt fra tabellen under. For Kvæfjord, Ibestad, Torsken og Lyngen har vi estimert brutto inntekt for 2017-2019, for å regne netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Vi har regnet frem netto lånegjeld på bakgrunn av følgende formel:

Side 18 av 22 Netto lånegjeld 2015 KOSTRA + Bruk av lånemidler 2016 (fra budsjettskjema 2A) - Utlån og forskutteringer 2016 (fra budsjettskjema 2A) - Avdrag på lån 2016 (fra økonomisk oversikt drift) = netto lånegjeld for 2016 Tabellen viser utviklingen i netto lånegjeld i planperioden. Utvikling i netto lånegjeld ihht økonomplan (tall i 1000) Kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Øk. Plan 2017 Øk. Plan 2018 Øk. Plan 2019 Endring i lånegjeld Relativ endring 2016-2019 1902 Tromsø 5 479 965 6 115 043 1903 Harstad 2 139 530 2 234 963 2 450 545 2 555 811 2 526 887 291 924 13,1 % 1911 Kvæfjord 144 401 141 838 144 321 157 648 150 393 8 555 6,0 % 1913 Skånland 235 923 271 620 291 286 288 034 280 862 9 242 3,4 % 1917 Ibestad 96 245 133 894 173 253 196 336 192 375 58 481 43,7 % 1919 Gratangen 95138 93 835 91 332 86 904 80 976-12 859-13,7 % 1920 Lavangen 70 250 84 267 79 284 74 301 69 318-14 949-17,7 % 1922 Bardu 331 982 348 157 364 980 355 253 345 454-2 703-0,8 % 1923 Salangen 291 361 299 751 287 101 274 941 262 881-36 870-12,3 % 1924 Målselv 359 699 388 673 497 206 553 747 461 572 72 899 18,8 % 1925 Sørreisa 223 288 226 350 223 387 232 128 256 869 30 519 13,5 % 1926 Dyrøy 106 905 118 045 117 319 112 753 108 009-10 036-8,5 % 1927 Tranøy 101 076 105 842 - - 1928 Torsken 73 913 82 549 81 589 81 589 81 589-960 -1,2 % 1929 Berg 83 056 79 203 75 200 71 197 67 194-12 009-15,2 % 1931 Lenvik 1 016 482 1 090 650 1 146 151 1 152 975 1 135 590 44 940 4,1 % 1933 Balsfjord 405 955 438 010 451 092 437 521 423 844-14 166-3,2 % 1936 Karlsøy 194 307 239 605 247 073 248 361 250 689 11 084 4,6 % 1938 Lyngen 381 593 437 643 488 343 484 343 475 343 37 700 8,6 % 1939 Storfjord 163 384 173 955 201 390 218 366 214 900 40 945 23,5 % 1940 Kåfjord 163 222 179 040 217 008 256 220 247 425 68 385 38,2 % 1941 Skjervøy 231 615 242 533 247 132 262 295 252 966 10 433 4,3 % 1942 Nordreisa 418 326 430 343 443 133 439 238 419 125-11 218-2,6 % 1943 Kvænangen 97 322 123 081 140 675 135 162 128 854 5 773 4,7 % Troms 12 904 938 14 078 890 Troms u/tromsø 7 424 973 7 963 847 8 458 800 8 675 123 8 433 115 469 268 5,9 % Kommuner som relativt sett øker netto lånegjeld mest er Ibestad, Kåfjord, Storfjord, Målselv, Sørreisa og Harstad.

Side 19 av 22 Tabellen under viser netto lånegjeld målt i prosent av brutto inntekter. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Øk. Plan 2017 Øk. Plan 2018 Øk. Plan 2019 1902 Tromsø 105,4 % 124,3 % 1903 Harstad 112,8 % 119,5 % 130,4 % 135,4 % 133,4 % 1911 Kvæfjord 36,0 % 33,1 % 35,2 % 38,5 % 36,7 % 1913 Skånland 87,0 % 100,1 % 105,9 % 104,5 % 101,3 % 1917 Ibestad 59,0 % 89,2 % 111,8 % 126,7 % 124,1 % 1919 Gratangen 73,8 % 75,5 % 73,1 % 69,0 % 64,7 % 1920 Lavangen 55,0 % 61,3 % 57,7 % 54,3 % 50,7 % 1922 Bardu 82,8 % 92,5 % 97,7 % 94,9 % 91,9 % 1923 Salangen 98,3 % 104,7 % 100,2 % 96,1 % 91,9 % 1924 Målselv 59,3 % 66,5 % 82,7 % 90,3 % 73,8 % 1925 Sørreisa 77,6 % 82,4 % 81,5 % 84,6 % 93,4 % 1926 Dyrøy 81,4 % 89,9 % 88,9 % 85,6 % 82,1 % 1927 Tranøy 56,7 % 60,1 % 1928 Torsken 63,0 % 72,8 % 71,9 % 71,9 % 71,9 % 1929 Berg 76,2 % 78,9 % 73,9 % 69,9 % 66,0 % 1931 Lenvik 92,8 % 105,5 % 110,8 % 111,4 % 109,7 % 1933 Balsfjord 85,2 % 99,1 % 101,5 % 98,5 % 95,4 % 1936 Karlsøy 83,2 % 104,7 % 106,1 % 108,7 % 109,3 % 1938 Lyngen 127,9 % 155,0 % 173,0 % 171,6 % 168,4 % 1939 Storfjord 78,8 % 90,9 % 104,7 % 112,3 % 109,8 % 1940 Kåfjord 67,7 % 80,6 % 98,2 % 116,1 % 111,7 % 1941 Skjervøy 82,9 % 92,3 % 94,1 % 99,7 % 95,9 % 1942 Nordreisa 91,3 % 103,2 % 106,2 % 105,3 % 100,5 % 1943 Kvænangen 61,1 % 77,3 % 88,2 % 84,7 % 80,7 % Troms 93,8 % 106,8 % Troms u/tromsø 86,7 % 96,4 % 104,3 % 106,7 % 103,4 % Som vi ser har kommunene i Troms pr. 2015 noe høyere netto lånegjeld enn landet u/oslo. For Troms u/tromsø ser vi at netto lånegjeld øker fra 86,7 i 2015 til 103,4 % i 2019. Økningen i lånegjelden henger sammen med investeringene på vel 3,8 mrd. kr i planperioden. Grafen under illustrerer utviklingen i netto lånegjeld i prosent av brutto inntekter.

Side 20 av 22 Disposisjonsfond Tabellen viser status i disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter og planlagt utvikling basert på tall fra budsjett og økonomiplanen. Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Regnsk. Kommune 2015 Budsj. 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 1902 Tromsø 0,8 % 1,0 % 1903 Harstad 0,9 % 1,9 % 2,7 % 3,5 % 4,0 % 1911 Kvæfjord 0,0 % 0,0 % 1913 Skånland 0,1 % 0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,8 % 1917 Ibestad 0,4 % 0,4 % 1919 Gratangen 3,1 % 2,6 % 3,2 % 4,7 % 5,7 % 1920 Lavangen 3,6 % 3,7 % 3,6 % 3,7 % 3,8 % 1922 Bardu 4,6 % 4,4 % 5,1 % 5,3 % 5,4 % 1923 Salangen 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,4 % 1924 Målselv 2,1 % 1,2 % 1,7 % 1,9 % 2,1 % 1925 Sørreisa 1,8 % 1,8 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1926 Dyrøy 2,3 % 1,9 % 1,7 % 1,6 % 1,4 % 1927 Tranøy 2,9 % 2,9 % 1928 Torsken 0,0 % 0,0 % 1929 Berg 5,4 % 9,6 % 14,8 % 19,7 % 24,6 % 1931 Lenvik 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,6 % 0,6 % 1933 Balsfjord 2,6 % 2,8 % 3,0 % 3,1 % 3,1 % 1936 Karlsøy 0,1 % 0,9 % 2,8 % 1,8 % 0,0 % 1938 Lyngen 5,4 % 6,2 % 1939 Storfjord 1,8 % 1,8 % 1,6 % 1,6 % 1,7 % 1940 Kåfjord 0,6 % 0,5 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 1941 Skjervøy 5,3 % 5,9 % 6,7 % 6,7 % 5,4 % 1942 Nordreisa 0,0 % 2,0 % 3,7 % 6,5 % 9,4 % 1943 Kvænangen 8,9 % 11,3 % 13,2 % 14,8 % 16,3 % Troms 1,3 % 1,7 % Troms u/tromsø 1,7 % 2,1 % 3,0 % 3,5 % 3,9 % Landet u/oslo 6,6 % Tabellen viser at kommunene i Troms har et vesentlig lavere nivå på disposisjonsfondet enn landet u/oslo. Kommunene i Troms u/tromsø planlegger å styrke disposisjonsfondet frem mot 2019. Berg, Nordreisa og Kvænangen planlegger mest avsetning til disposisjonsfondet i forhold til brutto inntekter. Vi mangler data fra Tromsø, Kvæfjord, Tranøy, Torsken og Lyngen.

Side 21 av 22 Tabellen viser budsjettert disposisjonsfond i kroner, 2016-2019. Utvikling av disposisjonsfond iht økonomiplan Kommune Regnsk. 2015 Budsj. 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 Endring 2016-2019 1902 Tromsø 42108 50 731 1903 Harstad 16670 36 370 51 596 65 496 75 496 39 126 1911 Kvæfjord 94 94 94 94 94-1913 Skånland 167 167 883 883 2 180 2 013 1917 Ibestad 656 656 656 656 656-1919 Gratangen 3963 3 406 4 042 5 861 7 193 3 230 1920 Lavangen 4598 4 763 4 928 5 093 5 259 661 1922 Bardu 18 295 17 724 19 157 19 847 20 310 2 015 1923 Salangen 80 119 142 889 1 250 1 170 1924 Målselv 12525 7 242 10 058 11 685 13 057 532 1925 Sørreisa 5 218 5 218 5 218 5 218 5 218-1926 Dyrøy 3021 2 433 2 238 2 043 1 848-1 173 1927 Tranøy 5187 5 187 5 187 5 187 5 187-1928 Torsken 11 11 1929 Berg 5861 10 477 15 042 20 042 25 042 19 181 1931 Lenvik 4100 4 100 4 100 5 789 5 814 1 714 1933 Balsfjord 12518 13 210 13 478 13 805 13 925 1 407 1936 Karlsøy 133 2 195 6 476 4 082-62 -195 1938 Lyngen 16072 18 576 18 576 18 576 18 576 2 504 1939 Storfjord 3655 3 814 3 134 3 134 3 234-421 1940 Kåfjord 1328 1 254 1 292 1 292 1 292-36 1941 Skjervøy 14834 16 375 17 526 17 543 14 296-538 1942 Nordreisa 183 9 258 15 605 27 165 39 219 39 036 1943 Kvænangen 14153 18 031 20 997 23 581 26 017 11 864 Troms 185 430 231 411 Troms u/tromsø 143 322 180 680 220 425 257 961 285 101 141 779 Harstad, Berg, Nordreisa og Kvænangen avsetter betydelige midler til disposisjonsfondet i planperioden. Mens Dyrøy, Karlsøy, Storfjord, Kåfjord og Skjervøy har negativ vekst i disposisjonsfondet i planperioden 2016-2019.

Side 22 av 22 Eiendomsskatt Eiendomsskatten er en skatt som fastsettes lokalt. Det er kommunestyret som kan vedta om det skal innkreves eiendomsskatt i kommunen. Maksimal tillatt sats er 7 promille. Tabellen nedenfor viser vedtatte satser for eiendomsskatt i Troms for 2015 og 2016. Vedtatt sats 2015 Vedtatt sats 2016 Verker og Verker og Kommune bruk/næring Bolig bruk/næring Bolig 1902 Tromsø 5,4 3,0 7,0 5,0 1903 Harstad 7,00 3,16 7,0 3,16 1911 Kvæfjord 4,0 4,0 4,0 4,0 1913 Skånland 7,0 0,0 7,0 0,0 1917 Ibestad 2,0 2,0 2,0 2,0 1919 Gratangen 7,0 0,0 7,0 0,0 1920 Lavangen 6,0 0,0 7,0 0,0 1922 Bardu 7,0 5,0 7,0 3,0 1923 Salangen 6,0 6,0 6,0 6,0 1924 Målselv 7,0 7,0 7,0 7,0 1925 Sørreisa 0,0 0,0 0,0 0,0 1926 Dyrøy 0,0 0,0 0,0 0,0 1927 Tranøy 3,0 3,0 3,0 3,0 1928 Torsken 7,0 5,5 7,0 5,5 1929 Berg 7,0 5,5 7,0 5,5 1931 Lenvik 4,5 4,0 4,5 4,0 1933 Balsfjord 7,0 7,0 7,0 7,0 1936 Karlsøy 7,0 7,0 7,0 6,5 1938 Lyngen 5,0 5,0 5,0 5,0 1939 Storfjord 7,0 0,0 7,0 0,0 1940 Kåfjord 7,0 0,0 7,0 0,0 1941 Skjervøy 7,0 7,0 7,0 7,0 1942 Nordreisa 7,0 7,0 7,0 7,0 Det er kun Sørreisa og Dyrøy som ikke har innført eiendomsskatt. Skånland, Gratangen, Lavangen, Storfjord, Kåfjord og Kvænangen har ikke eiendomsskatt på bolig. De øvrige kommunene har eiendomsskatt både på bolig og på verker, bruk og næringseiendommer. Det er få endringer i eiendomsskatten, bla. Tromsø økte satsen på boliger fra 3 til 5 promille, Bardu har redusert sats på boliger fra 5 til 3 promille, mens Karlsøy har redusert satsen med 0,5 promille for boliger.