HITRA KOMMUNE Fillan den: 18.08.2015 Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet 2011-2015 Innkalling til møte i Formannskapet 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Ordførers kontor 25.08.2015 Kl 12:00 Merk tidspunkt!! Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: 72 44 17 00 eller postmottak@hitra.kommune.no Representant som ønsker å få vurdert sin habilitet i forhold til behandling av saker ført opp på sakslisten, skal melde fra om dette til rådmannen i god tid slik at dette kan klargjøres før møtet. Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 7855.05.16178 7240 Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 2 av 2
Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 85/15 Godkjenning av protokoll fra møtet den 30.06.2015 PS 86/15 PS 87/15 Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond Nærbutikken Melandsjø As Søknad om tilskudd fra det kommunale næringsfondet - Intramat - Fillan PS 88/15 1A og B - Tilskudd til idrettsformål 2015 PS 89/15 PS 90/15 PS 91/15 PS 92/15 PS 93/15 2A Tilskudd til kulturformål 2015 - Driftsstøtte Høring - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Innkjøp av ipad til kommunestyremedlemmer Reglement for politiske organer - revidering Finansiering - rundkjøring Jøsnøya PS 94/15 Lønnsforhandlinger 2015 X PS 95/15 RS 30/15 RS 31/15 RS 32/15 RS 33/15 RS 34/15 RS 35/15 RS 36/15 Barnevern. Status og veien videre for kommunal barneverntjeneste for Hitra kommune. Referatsaker Informasjon om innføring av nytt legevaktnummer 116117 Planlagt område for vindkraft i Sør-Trøndelag VS: Tilsagn om tilskudd - KNH Vedr. NRK Sommerbåtens anløp av Hopsjøkaien den 9. juli 2015. Etablering av barneverntjeneste i Hitra kommune Vedr. Restrukturering av eierskap knyttet til Handelsstedet Hopsjø SA Høring - innføring av et register for offentlig støtte RS 37/15 Rapport Økonomi 1. halvår 2015 RS 38/15 Søker samarbeidskommune for å bygge fengsel X RS 39/15 Oppdaterte skattetall pr. juli 2015 Delegerte saker RDS 15/15 Søknad om startlån- forhåndsgodkjenning X RDS 16/15 Søknad om startlån- refinansiering X RDS 17/15 Søknad om startlån- Avslag X
PS85/15Godkjenningavprotokollframøtetden30.06.2015
HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 243 Saksmappe: 2015/1741-2 Saksbehandler: Dag Robert Bjørshol Dato: 06.07.2015 Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond Nærbutikken Melandsjø As Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet 2011-2015 25.08.2015 86/15 Vedlegg: 1 Årsberetning og årsregnskap Innstilling: 1. Nærbutikken Melandsjø As, org.nr. 997 003 489, 7250 Melandsjø, innvilges tilskudd fra Næringsfondet i Hitra kommune med inntil kr. 88.000 for delvis dekning av utgifter i forbindelse med montering av dører og lokk til kjøl/ frys i tråd med søknad innstemplet i Hitra kommune 25, juni 2015. Spesiell begrunnelse for tildelt tilsagn om tilskudd er den betydning nærbutikken har for bosetning/ videreutvikling av lokalsamfunnet Melandsjø. 2. Tilskuddet er gyldig til 1. september 2017. 3. Utbetaling skjer mot anmodning om utbetaling. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Plansjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Nærbutikken Melandsjø As, organisasjonsnr. 997.003.489, søker om prosjektstøtte til Enøktiltak og skadeforebyggende tiltak i sine butikklokaler for å redusere mulighetene for skade/ tap av frysevarer ved eventuelle tekniske feil eller strømbrudd. Dette vil styrke butikkens økonomi på sikt via redusert strømforbruk og mindre driftsutgifter. Det etterspørres et tilskudd på kr. 87.605,- fra det kommunale Næringsfondet. Saksopplysninger Hitra kommune har mottatt søknad om prosjektstøtte fra Nærbutikken Melandsjø As. Begrunnelsen for søknaden er reduserte strømutgifter samt redusert risiko for tap av frysevarer ved strømbrudd/ teknisk svikt. Følgende finansieringsplan er vedlagt: Egenkapital: 0 Eget arbeid: 0 Lån i bank: 0 Tilskudd næringsfond: 87.605,- Tilskudd fra Merkur: 52.000,- Andre finansieringskilder: 0 Totalt: kr. 139.605,- netto eks. mva Vedlagt søknaden forefinnes tilbud på arbeidene satt til kr. 139.605,- eks. mva. Det statlige programmet MERKUR har gitt et tilsagn på kr. 52.000,- som støtte til tiltaket. Vurdering Nærbutikken Melandsjø As er en nærbutikk drevet av lokale bygdakrefter via blant annet dugnadsarbeid. Dette innebærer også at bygdefolk har kjøpt aksjer som en investering i sin nærbutikk. Til tiltaket har nærbutikken søkt om MERKUR Investeringsstøtte og fått innvilget kr. 52.000,- i støtte til tiltaket. Dette er investerings-/ utviklingsstøtte som årlig bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett for å sikre bedre lønnsomhet i butikker/ drivstoffanlegg med lav inntjeningsevne slik at viktige tjenestetilbud opprettholdes i områder med lavt folketall. Målgruppa for departementet er de butikkene som sikrer et nødvendig tjenestetilbud for bosetning i butikkenes nærområde. Ved gjennomgang av revisors årsberetning for nærbutikken datert 7. april 2015 fremgår det at butikken hadde et overskudd på kr. 136.867,- i 2014, ut i fra en omsetning på kr. 5.130.316,-. Butikken driver som sådan med et marginalt overskudd. Det oppgis at det er 3 ansatte tilknyttet driften. Selve søknaden omhandler dører og lokk til kjøl/ frys og kostnadsoppsettet er basert på innkomne tilbud fra El-konsult. Kontaktperson for søknaden er Stein Barikmo. Som tilskudds berettiget fra MERKUR-programmet betraktes butikkvirksomheten ved Melandsjøen som viktig for områdets videreutvikling og bosetning. Det er en betraktning som støttes fullt ut av kommunens administrasjon. Det kommunale næringsfondet fikk i 2015 tilført fra fylkeskommunen kr. 550.000,- for viderefordeling på lokale søkere. Det foreslås å imøtekomme søknaden fullt ut og i tråd med søknadsbeløpet. Dette begrunnet i det beskjedne Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 3 av 3 overskuddet, den marginale driften samt butikkens viktighet i lokalsamfunnet hvor lokal dugnad er et av kriteriene for at butikken pr. dags dato drives. I følge KDR sine retningslinjer for regional utviklingsstøtte, delegert til kommunene, kan direkte bedriftsstøtte gis til dette formålet. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 243 Saksmappe: 2015/1782-2 Saksbehandler: Dag Robert Bjørshol Dato: 07.07.2015 Søknad om tilskudd fra det kommunale næringsfondet - Intramat - Fillan Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet 2011-2015 25.08.2015 87/15 Vedlegg: Innstilling: 1. Firmaet Intramat, org.nr. 915 520 626, 7240 Hitra, innvilges tilskudd fra Næringsfondet i Hitra kommune med inntil kr. 105.000 for delvis dekning av utgifter i forbindelse med videreutvikling av kjøpt butikk. Spesiell begrunnelse for tildelt tilsagn om tilskudd er den betydning nærbutikken kan få for omsetning av lokalprodusert mat samt som et spesielt utvidet mattilbud for kommunens innbyggere av utenlands opprinnelse. 2. Tilskuddet er gyldig til 1. september 2017. 3. Utbetaling skjer mot anmodning om utbetaling. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no Side 2 av 2
Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Oleksandr Ivaiuta søker via aksjeselskapet Intramat, organisasjonsnr. 955 20 626, om midler til etablering av internasjonal matbutikk på Fillan fra det kommunale næringsfondet. Matbutikken er tenkt etablert i lokaler i «Bakeribygget». Firmaet Intramat er eid av Oleksandr Ivaiuta med 50 % og Nataliye Dorgoborety med 50 %. Tilførte midler er primært tenkt benyttet til kjøp av utstyr og varer i kjøpt bedrift samt oppussing av lokalene. Det etterspørres et tilskudd på kr. 141.000,- fra det kommunale Næringsfondet. Saksopplysninger Hitra kommune har mottatt søknad om prosjektstøtte fra aksjeselskapet Intramat. Begrunnelsen for søknaden er etablering videreføring/ utvikling av kjøpt bedrift i det tidligere Bakeribygget. Følgende kostnadsoppsett er vedlagt: KOSTNADSOVERSLAGI.F.M. ETABLERING VIDEREFØRING/UTVIKLING AV KJØPTBEDRIFT Utgifter inklusive m.v.a. Bedriftsregistrering: kr. 10.000,- Overtakelse av utstyr og varer i kjøpt bedrift: kr 100.000,- Reklameskilt + reklamefolder kr 17.000,- 1 stk. Novum ARAN 805 I frysedisk kr 21.000,- Estimert kostnad ved maling av lokale og kontor kr 10.000,- 2 stk. PC(1 ifm avtale Western Union, 1 for kontorbruk) kr 15.000,- 1 printer/kopi/skanner kr 2.000,- 4 stk. hyller for tørrmat og grønnsaker kr 6.000 - Til sammen kr 181.000 - Egenkapital kr 40.000 - Behov for økonomisk støtte kr 141.000 - Priser oppgitt inklusiv merverdiavgift Vurdering Tiltaket er vurdert av Hitra Næringsforening som har følgende betraktninger rundt etableringen: Vurdering av teoretisk kompetanse: Hitra Næringsforening mener at Oleksandr etter gjennomført college i Ukraina samt regnskapsutdanning og utdanning med fagbrev i restaurant- og industrimatproduksjon i Norge har tilstrekkelig teoretisk kompetanse til å drive internasjonal matbutikk i Fillan/Hitra. Vurdering av faglig/praktisk kompetanse: Den faglige kompetansen er naturligvis delvis basert på den teoretiske, som er beskrevet ovenfor. Når det gjelder praktisk kompetanse kommer denne fra mange år i arbeidslivet i Norge innenfor matproduksjon og god kjennskap til lokalsamfunnet på Hitra etter å ha bodd og arbeidet her i 6 år. Det er også en stor fordel at Oleksandr snakker og skriver utmerket norsk og at hans kone og medeier i bedriften er i full jobb hos Hitra Kommune og at de to således har en stabil tilhørighet til Hitra. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 4 av 4 Realisme i prosjektideen: Hitra Næringsforening anser realismen i prosjektet for å være stor. Hitra har ca. 4600 innbyggere, fra 43 nasjoner. Tett oppunder 20 % av befolkningen har utenlandsk opprinnelse. I tillegg har Hitra et stort antall turister og hytte-eiere. Alle disse etterspør mat fra sine hjemland og mat fra lokale matprodusenter; hjort, villsaus, krabbe og laks. Også Hitterværingene etterspør en slik butikk av god kvalitet. Antatt investeringsbehov: Se vedlegg for detaljer. Behov for investering kr 181.000,-. Søker Hitra Kommunes Næringsfond om støtte kr 141.000,-. Antatt hjelpebehov på kort og på lang sikt: Når det gjelder hjelpebehov som ikke er av økonomisk karakter dreier dette seg først og fremst om utvikling av forretningsplan med markedsplan og budsjetter, samt forhandling med de lokale matprodusentene. I tillegg må butikklokalet oppdateres betydelig for å tilfredsstille en betydelig utvidet kundegruppes krav. Dette skal Oleksandr få hjelp til av Hitra Næringsforening, hvor de lokale produsentene samt eier av butikklokalet er representert i styre og medlemsmasse. Eventuelle nøkkelproblemer som må løses: Butikklokalet må settes i orden for ny drift. Avtaler må inngås med lokale matprodusenter. Forretningsplan med markedsplan må på plass. Hitra Næringsforening har dannet Fillan Handelsforum, hvor 30 bedrifter på Fillan er samlet. Oleksandr vil bli inkludert i dette samarbeidet. Vurdering og konklusjon vedrørende spørsmålet om det aktuelle prosjekt kan fortrenge allerede etablert virksomhet: Faktum er at det ikke finnes lignende virksomhet på Hitra, og at det er stor etterspørsel etter det. Saksbehandlers vurdering En internasjonal matbutikk med et spesielt fokus på kommunens innbyggere av utenlandsk opprinnelse med samtidig vekting av lokalprodusert mat, må være en stor berikelse i akkurat denne regionen hvor 18-20 % av befolkningen har utenlandsk bakgrunn. Det registreres etterspørsel etter enkeltvarer fra utenlandsk arbeidskraft som ikke er å oppdrive i norske butikkjeder, ut i fra et trivselsperspektiv og mattradisjoner betraktes det derfor som viktig med et slikt tilbud som her søkes etablert. Likedan etterspørres lokalprodusert mat både av fastboende, hyttefolk, turister og besøkende. Nå er det flere bedrifter på Hitra som har gjort lokalproduserte varer tilgjengelig. Det ville allikevel vært en fordel med et sentralt lokale hvor det frembys et samlet tilbud av lokalprodusert mat for kundene. Det registreres via innspillet fra Hitra Næringsforening at etablerer skal få hjelp av næringsforeningen i etableringsfasen samtidig som det også registreres at lokale produsenter samt eier av butikklokalene er representert i firmaets styre og medlemsmasse. Dette må være en betydelig styrke for bedriften i sin oppstartsfase. Ved sin etablering og forventet omsetning vil også bedriften bli merverdiavgiftspliktig. Saksbehandler registrerer at oppsatte kostnader i kostnadsoppsettet er satt opp inklusiv mva. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 5 av 5 Merverdiavgiften vil bli refundert etter registrering i merverdiavgifts registeret, det blir dermed ikke korrekt ut i fra et tilskudds-perspektiv å medregne disse kostnadene inn som reelle kostnader ved etableringen. Ut i fra denne vurdering vil kostnadsrammen for tiltaket eks. mva være kr. 144.800,-. Finansieringen vil sådan kunne settes opp slik: Finansieringsbehov eks. mva: kr. 144.800,- Egenkapital: kr. 40.000,- Tilskudd næringsfond: kr. 104.800,- Til sammen: kr. 144.800,- I følge KDR sine retningslinjer for regional utviklingsstøtte, delegert til kommunene, kan direkte bedriftsstøtte gis til dette formålet. Det er allikevel slik at det kommunale næringsfondet har begrensede rammer til disposisjon, flere søknader er innmeldt. Hitra kommune har fått tilsagn om kr. 550.000,- i nye friske næringsfondsmidler fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
HITRA KOMMUNE Kultur Arkiv: 223 Saksmappe: 2015/30-19 Saksbehandler: Omar Pleym Dato: 16.07.2015 1A og B - Tilskudd til idrettsformål 2015 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet 2011-2015 25.08.2015 88/15 Vedlegg: Innstilling: 1. Formannskapet vedtar følgende fordeling av 1A og B - Tilskudd til idrettsformål for 2015: Idrettslag Forslag HITRA I.L. 45 000 UT-HITRA SPORTSKLUBB 12 000 DOLMØY I.L 17 000 FJELLVÆRØY I.L 16 000 HITRA VEKTLØFTERKLUBB 16 000 HITRA VOLLEYBALLKLUBB 7 000 HITRA FOTBALLKLUBB 43 000 NMK HITRA 15 000 SANDSTAD I.L. 30 000 HiITRA GOLFKLUBB 11 000 HITRA PISTOLKLUBB 7 000 FRISKIS & SVETTIS 3 000 HITRA IDRETTSRÅD 25 000 Avsatt til skjønn 3 000 SUM 250 000 2. Hitra Idrettsråd overføres skjønnsmidlene for 2015 på kr 3.000 for videre fordeling. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Omar Pleym Enhetsleder kultur Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Kommunestyrets SAK 53/08, Retningslinjer for tildeling av kulturmidler. Søknader fra lokale lag og foreninger om 1A og B - Tilskudd til idrettsformål. Saksopplysninger Vedr. Tilskudd til idrettsformål er det vedtatt følgende: 3.1 Tilskudd til idrettsformål Tilskudd til idrettsformål skjer gjennom Idrettsrådets vedtatte retningslinjer for støtte. Hele tilskuddet til idrettsformål fordeles etter Idrettsrådets fordelingsnøkkel, dvs. det gis ikke prosjektstøtte. Tildeling skjer hvert år på grunnlag av innrapportering gjort på eget idrettsregistreringsskjema utarbeidet av Idrettsrådet. Idrettsrådets overskuddsmidler er til disposisjon for bruk i sekretariat, representasjon i idrettspolitiske fora, kursing og for øvrig etter vedtak på Idrettsrådets årsmøte. Idrettsrådet leverer årlig en idrettspolitisk rapport over aktivitet i rådet og lagene til Formannskapet som er øverste kulturpolitiske organ. I budsjettet for 2015 er det satt av kr. 250.000 som skal gå til Tilskudd til idrettsformål. Søknaden fremmes over 2 skjemaer, «1A Tilskudd til idrettsformål, driftsstøtte» og «1B Tilskudd til idrettsformål, anleggsstøtte». 1A søkes det årlig om, 1B kun ved endringer. Det er bare de som søker med skjema «1A Tilskudd til idrettsformål, driftsstøtte» som behandles ved hver tildeling. Søknadsfristen var 15. april 2015. Det har vært følgende kunngjøring og informasjon om søknadsfristen: Hva Hvor Dato Annonse Hitra-Frøya 23. januar 2015 Epost Påminnelse sendt på epost til lag og foreninger 26. mars 2015 Hjemmeside Påminnelse lagt ut på kommunens hjemmeside 26. mars 2015 I tillegg har informasjonen vært lagt ut på kommunens hjemmeside i søknadsperioden. Følgende 14 lag og foreninger har søkt om «1A Tilskudd til idrettsformål, driftsstøtte»: Hitra IL, Hitra I.L - Håndball, Ut-Hitra Sportsklubb, Dolmøy IL, Fjellværøy IL, Hitra Fotballklubb, NMK Hitra, Hitra Golfklubb, Hitra Pistolklubb, Sandstad I.L, Hitra Vektløfterklubb, Hitra Volleyballklub, Friskis&Svettis og Fjellværøy Skytterlag. Følgende 2 lag har ikke søkt om 1A og B Tilskudd til idrettsformål for 2015: Hitra Friidrettsklubb og Hitra Padleklubb Hitra Idrettsråd har en egen fordelingsnøkkel for 1A og B - Tilskudd til idrettsformål, som bygger på følgende kriterier: Post Beskrivelse Prosent Maksbeløp 1 Grunnbeløp 5,0 % 1 000 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 3 av 3 2 Klubbhus og hytter 15,0 % 5 000 3 Ekstratilskudd aktive treningslokaler 2,5 % 3 000 4 Egne baner og løyper 17,5 % 5 000 5 Grupper 5,0 % 2 500 6a Aktive under 12 år 17,0 % 500 6b Aktive over 12 år 28,0 % 500 7 Idrettsrådets disponering 10,0 % 25 000 Det er ikke gjort endringer på prosentsatsene eller makssummene for dette året. a) Hovedrammer Ut ifra nøkkelen (Idrettsrådet) blir hovedfordelingen av midler slik: Etter fordelingsnøkkelen Til idrettsrådets disposisjon Skjønnsmidler 222 000 kr 25 000 kr 3 000 kr b) Fordeling Oversikt over forslag til uttalelse, Idrettsrådets forslag og kommunens justerte forslag: Idrettslag Kulturenhetens Idrettsrådets Justert forslag forslag forslag HITRA I.L. 45 000 Samme 45 000 HITRA I.L - Håndball* 0 0 UT-HITRA SPORTSKLUBB 12 000 12 000 DOLMØY I.L 17 000 17 000 FJELLVÆRØY I.L 16 000 16 000 HITRA PADLEKLUBB** 0 0 HITRA VEKTLØFTERKLUBB 16 000 16 000 HITRA VOLLEYBALLKLUBB 7 000 7 000 HITRA FOTBALLKLUBB 43 000 43 000 HITRA FRIIDRETTSKLUBB** 0 0 NMK HITRA 15 000 15 000 SANDSTAD I.L. 30 000 30 000 HiITRA GOLFKLUBB 11 000 11 000 HITRA PISTOLKLUBB 7 000 7 000 HITRA IDRETTSRÅD 25 000 25 000 FRISKIS & SVETTIS 3 000 3 000 FJELLVÆRØY SKYTTERLAG*** 0 0 Avsatt til skjønn 3 000 3 000 SUM 250 000 0 250 000 *Ikke tatt med i grunnlaget da de er en del av Hitra I.L.? **Ikke søkt om midler i 2015 ***Skytterlag gis ikke støtte da de ikke er tilsluttet Norges Idrettsforbund Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 4 av 4 Uttalelse fra Hitra Idrettsråd: Sak 9/15: Kommunale midler fordeling Forslag til fordeling fra kulturenheten ble drøftet i idrettsrådet. Idrettsrådet ønsker en gjennomgang av tilskuddsordningen. Dette må skje i forkant av neste års fordeling. Vedtak: Hitra Idrettsråd støtter forslaget til fordeling som ble fremlagt. Enstemmig Vurdering Rådmannens forslag til tildeling er gjengitt i innstillingen. Rådmannen ser også at det kan være på tide med en ny gjennomgang av kriteriene, i og med at disse ikke er revidert siden i 2008. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
HITRA KOMMUNE Kultur Arkiv: 223 Saksmappe: 2015/31-12 Saksbehandler: Omar Pleym Dato: 16.07.2015 2A Tilskudd til kulturformål 2015 - Driftsstøtte Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet 2011-2015 25.08.2015 89/15 Vedlegg: Innstilling: Formannskap vedtar følgende fordeling av 2A - Tilskudd til kulturformål Driftsstøtte for 2015: Lag 2015 Nattseilerne 20 000 Hitterklang 8 000 Strand Skolekorps 16 000 Hitra Trekkspillklubb 3 000 Kvenvær teaterlag 6 000 Strand Seniorbrass 13 000 Carpe Diem 3 000 Innsia kulturkafe 3 000 Hitra kunst- og håndverksforening 3 000 SUM 75000 Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Omar Pleym Enhetsleder kultur Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Kommunestyrets SAK 53/08, Retningslinjer for tildeling av kulturmidler. Søknader fra lokale lag og foreninger om 2A - Tilskudd til kulturformål - Driftsstøtte. Saksopplysninger Vedr. 2A Tilskudd til kulturformål - Driftsstøtte er det vedtatt følgende: 3.2.1 Driftsstøtten gis etter Musikkrådets vedtatte retningslinjer for støtte. Tildeling skjer på grunnlag av innrapporteringen som blir gjort til det kommunale lag og foreningsregisteret hvert år. I tillegg må søknaden om kulturmidler inneholde siste års regnskap og årsmelding. Søknadsfristen var 15. april 2015. Det har vært følgende kunngjøring og informasjon om søknadsfristen: Hva Hvor Dato Annonse Hitra-Frøya 23. januar 2015 Epost Påminnelse sendt på epost til lag og foreninger 26. mars 2015 Hjemmeside Påminnelse lagt ut på kommunens hjemmeside 26. mars 2015 I tillegg har informasjonen vært lagt ut på kommunens hjemmeside i søknadsperioden. I budsjettet for 2015 er det satt av kr. 75.000 som skal gå til 2A - Tilskudd til kulturformål - Driftsstøtte. Følgende 10 lag og foreninger har søkt om 2A - Tilskudd til kulturformål Driftsstøtte i 2015: Lag Nattseilerne Hitterklang Strand Skolekorps Hitra Trekkspillklubb Kvenvær teaterlag Strand Seniorbrass Carpe Diem Innsia kulturkafe Hitra kunst- og håndverksforening Hitra Pensjonistforening* *Hitra Pensjonistforening er en interesseforening, og er i flg. retningslinjene ikke tilskuddsberettiget, jmf. pkt. 2.2 Hitra Musikkråd har en egen fordelingsnøkkel for 2A - Tilskudd til kulturformål Driftsstøtte, som bygger på følgende forutsetninger: a. Grunntildeling 25 % b. Medlemstildeling 25 % c. Investeringstildeling 25 % d. Opplæringstildeling 25 % Det er ved medlemstildeling ikke tatt spesielt hensyn til medlemstallet på barn og unge under 20 år. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 3 av 3 Ut i fra Musikkrådets fordelingsnøkkel får vi da følgende fordeling av midlene for 2015: Lag 2015 Nattseilerne 20 000 Hitterklang 8 000 Strand Skolekorps 16 000 Hitra Trekkspillklubb 3 000 Kvenvær teaterlag 6 000 Strand Seniorbrass 13 000 Carpe Diem 3 000 Innsia kulturkafe 3 000 Hitra kunst- og håndverksforening 3 000 SUM 75000 Oversikt over tidligere tildelinger: Tildelt Forslag Lag 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Nattseilerne 12000 15000 8000 20000 Carpe Diem 3300 3600 3000 2000 2000 3000 Fjellværøy/Knarrlagsund skolekorps 6300 0 Folkeakademiet i Hitra 3200 3800 3000 3000 0 Hitra teaterlag 0 0 Hitra trekkspillklubb 3800 3000 3000 3000 3000 Hitterklang 9000 12900 10000 12000 9000 8000 Kvenvær teaterlag 7200 15900 9000 7000 6000 Strand Seniorbrass 21500 27500 12000 11000 14000 13000 Strand Skolekorps 21700 17000 15000 20000 16000 Hitra Fotoklubb 5300 5000 3000 3000 0 Kreativ Fritid 3000 0 Hitra Barne og Ungdomskor 5000 0 Innsia Bluesklubb 3000 0 Innsia kulturverksted for ungdom 5000 0 Innsia kulturkafe 3000 3000 Hitra kunst- og håndverksforening 3000 4000 3000 SUM 75000 75000 75000 75000 75000 75000 Uttalelse fra Hitra Musikkråd Uttalelse fra Hitra sang og musikkråd blir som følger: Vi følger kulturenhetens forslag om tildeling av driftstøtte 2015 Fillan 24.06.15 Solvår Athammer Dahlø leder Vurdering Rådmannen foreslår at midlene fordeles som framlagt i innstillingen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 202 Saksmappe: 2015/2154-4 Saksbehandler: May Hårstad Lian Dato: 13.08.2015 Høring - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet 2011-2015 25.08.2015 90/15 Kommunestyret 2011-2015 Vedlegg: 1 Høringsnotat - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk 2 Spørreskjema eiendomsskatteinntekter verk og bruk 3 Høringsuttalelse eiendomsskatt LNVK 20.08.2015 4 Spørsmål og svar om eiendomsskatt 12.08.2015 Innstilling: Hitra kommunestyre er negativ til og ser med bekymring på forslaget om å endre reglene i eiendomsskatteloven slik at produksjonsutstyr og installasjoner fritas fra beskatning. Forslaget innebærer en inntektsreduksjon i Hitra kommune sine frie inntekter på 2,6% 2,8 % (ca. kr 9.500.000 kr 10.200.000), noe som svekker den økonomiske handlefriheten vesentlig og som vil påvirke den kommunale tjenesteproduksjonen negativt. Omsatt i stillinger tilsvarer dette 17 19 ansatte. Hitra kommunestyre ber regjeringen trekke forslaget. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent May Hårstad Lian Økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Finansdepartementet har sendt på høring forslag om endring i reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Etter gjeldende regler skal arbeidsmaskiner mv. tas med i eiendomsskattegrunnlaget når de anses å være «ein part av sjølve føretaket». Regelen har blitt videreutviklet gjennom rettspraksis. Hvorvidt arbeidsmaskiner mv. skal anses å inngå i eiendomsskattegrunnlaget, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering. I høringsnotatet legges det frem to alternative forslag. Alternativ 1 innebærer at produksjonsutstyr og installasjoner skal fritas for eiendomsskatt, mens alternativ 2 ikke bare fritar slikt utstyr, men også innebærer at verk og bruk opphører som egen kategori med den følge at slike eiendommer eiendomsbeskattes som alminnelig næringseiendom. Begrepet «næringseiendom» er ikke definert i loven, men som eksempler er nevnt kontorlokaler, parkeringshus, butikk, varelager, hotell og serveringssted. Høringsfrist er 18. september 2015. Saksopplysninger I Hitra kommune er det innført eiendomsskatt kun på verker og bruk. Eiendommene som inngår i verk og bruk ble retaksert i 2014. I dette inngikk også produksjonsutstyr og installasjoner. Takseringen av Verk og Bruk er foretatt med utgangspunkt i individuell fastsettelse av substansverdien for den enkelte eiendom/anlegg. Med substansverdi menes dagens gjenanskaffelsesverdi med fradrag for slit, elde og utidsmessighet. I eiendomskattesammenheng brukes uttrykket substansverdi som synonym til teknisk verdi. For næringseiendommer er det ikke vedtatt egne regler for verdsettelse eller fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Objektivisert omsetningsverdi, faktisk eller forventet leieinntekt er ofte lagt til grunn. I 2014 utgjorde totale inntekter fra eiendomsskatt på verker og bruk kr 13.537.900. Vurdering Hvilke konsekvenser har så forslaget for Hitra kommune? Konsekvens Alternativ 1: Forslaget innebærer at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke skal eiendomsbeskattes. Av en inntekt på kr 13.537.900 utgjør produksjonsutstyr og -installasjoner ca. kr 10.200.000 (90% av overføringen fra Aure kommune er relatert til produksjonsutstyr og installasjoner). Med andre ord, 75% av inntektspotensialet på eiendomsskatt verker og bruk vil falle bort etter alternativ 1. Konsekvens Alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten med den følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 3 av 3 Som i alternativ 1, ca. kr 10.200.000 i eiendomsinntekter vil falle bort (inntekt relatert til produksjonsutstyr og installasjoner) + inntekt fra næringseiendom kommer til, ca. kr 400.000. Inntektsbortfall: ca. kr 9.500.000. Dette utgjør 72% av 2014-inntektene. Forslaget innebærer altså at verker og bruk vil inngå i næringseiendomsbegrepet. Det vil si at det må skrives ut eiendomsskatt på «all» næringseiendom, som for eksempel på kontorlokaler, parkeringshus, butikk, varelager, hotell og serveringssted i tillegg til produksjonslokaler. Inntekt av dette er pr. tiden vanskelig å anslå, men anslås til ca kr 400.000,-. Utgifter til taksering vil påløpe. Konklusjon: Forslaget om å fjerne beskatning på produksjonsutstyr- og installasjoner vil gi et inntektsbortfall for Hitra kommune på mellom kr 9.500.000 til kr 10.200.000. Dette utgjør ca. 2,6% 2,8 % av kommunens samlede driftsinntekter. Det økonomiske resultatmålet for kommunene bør være på 2 % 2,5 %, så det sier seg selv at dette er et inntektsbortfall som kommunen ikke har økonomisk evne til å bære. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Sak:12/388 18.06.2015 Høringsnotat - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk
Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Gjeldende rett... 6 2.1 Nærmere om begrepet verk og bruk... 7 2.2 Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk... 9 2.3 Verdsettelse... 12 2.4 Næringseiendom... 14 2.5 Differensiert eiendomsskattesats... 15 2.6 Vannkraftanlegg... 15 3 Vurderinger og forslag... 16 3.1 Behov for endring av bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk... 16 3.2 Alternativ 1: Produksjonsutstyr og installasjoner skal ikke eiendomsbeskattes... 18 3.3 Vurdering av om avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget bør baseres på plassering i skattemessig saldogruppe... 22 3.4 Nærmere om produksjonsutstyret og -installasjonene... 25 3.5 Alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten med den følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom... 27 3.5.1 Eiendomsskattegrunnlaget... 28 3.5.2 Verdsettelse... 29 3.5.3 Utskrivingsalternativer... 30 3.5.4 Differensiert eiendomsskattesats... 31 4 Økonomiske og administrative konsekvenser... 31 5 Ikrafttredelse og overgangsregel... 33 6 Lovforslag... 34 Side 2
1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG I Sundvolden-erklæringen har regjeringen gitt uttrykk for et ønske om å fjerne eiendomsskatten på maskiner. I tråd med dette sender departementet nå på høring forslag til endringer i regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. Endringene som foreslås vil gi bedre forutberegnelighet ved utskrivingen av eiendomsskatt både for kommunene og de eiendomsskattepliktige, og samtidig innebære en betydelig lettelse i skattebyrden for mange bedrifter. Motsatsen er en betydelig reduksjon i mange kommuners eiendomsskatteinntekter. Eiendomsskatt er en skatt som kan skrives ut på fast eiendom. Utgangspunktet i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) er derfor at løsøre ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. For næringseiendommer kategorisert som verk og bruk, skal imidlertid arbeidsmaskiner mv. medtas i grunnlaget når de anses å være ein part av sjølve føretaket. Regelen har blitt videreutviklet gjennom rettspraksis, og er grunnlaget for at det på verk og bruk kan ilegges eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. som anses å være en integrert del av den faste eiendommen. For andre næringseiendommer enn verk og bruk skrives det ikke ut eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. Med arbeidsmaskiner menes i denne sammenhengen alle maskiner som er installert for å betjene produksjonen/virksomheten. Likestilt med arbeidsmaskiner er «tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt». Nedenfor omtales dette samlet som «arbeidsmaskiner mv.». Hvorvidt arbeidsmaskiner mv. skal anses å inngå i eiendomsskattegrunnlaget, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor flere faktorer skal hensyntas. Etter rettspraksis skal det særlig legges vekt på hvor integrert arbeidsmaskinene mv. er, omkostningene ved eventuelt å flytte disse og mulighetene for alternativ bruk av bygningene. Side 3
Regelen om arbeidsmaskiner mv. får ikke anvendelse på kraftverk. Grunnen til dette er at verdsettelsen av slike verk og bruk baseres på skattemessig formuesverdi etter særskilte regler i skatteloven. Med kraftverk siktes det her til vannkraftanlegg. Vindkraftanlegg følger de alminnelige verdsettelsesreglene, og regelen om arbeidsmaskiner mv. kommer derfor til anvendelse på denne typen anlegg. Gjeldende regel og praksis om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. har blitt kritisert fra ulikt hold. Det anføres at det er vanskelig å forholde seg til regelverket både for kommunene og de eiendomsskattepliktige. Vanskelighetene knytter seg både til regelens skjønnsmessige innhold, og manglende forutsigbarhet knyttet til praktiseringen av regelen. På den annen side har det blitt anført at arbeidsmaskiner mv. som er tilstrekkelig integrert i verk og bruk, utgjør en del av det faste anlegget, og at en endring av regelen vil innebære at man endrer en mer enn 100-årig praksis om definisjonen av verk og bruk i eiendomsskattesammenheng. Departementet presenterer i dette høringsnotatet to alternative forslag til endring av regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. I forslaget til nye regler gjøres det bruk av begrepet «produksjonsutstyr og installasjoner». Alternativ 1 fritar produksjonsutstyr og installasjoner fra eiendomsbeskatning, men beholder verk og bruk som et selvstendig utskrivingsalternativ. Alternativ 2 fjerner verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. Etter dette alternativet foreslås slike anlegg skattlagt som alminnelig næringseiendom. Reglene i 4 annet ledd tredje og fjerde punktum, som definerer eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk, vil bli overflødige og foreslås opphevet. Alternativ 2 innebærer også andre endringer i eiendomsbeskatningen av anlegg som etter gjeldende rett er å anse som verk og bruk, herunder endring av verdsettelsesreglene. Ingen av alternativene medfører endringer i eiendomsbeskatningen av vannkraftanlegg. Side 4
Begge alternativer utjevner den ulikheten det er i grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt mellom verk og bruk og annen næringseiendom. Sistnevnte har normalt ikke arbeidsmaskiner mv. som inngår som en del av den faste eiendommen, da slike maskiner mv. regelmessig ikke er en nødvendig innsatsfaktor i den virksomheten som utøves. Ved at produksjonsutstyr og installasjoner holdes utenfor eiendomsskattegrunnlaget, vil verk og bruk utenom vannkraftanlegg få et lavere eiendomsskattegrunnlag enn etter dagens rettstilstand, og dermed et grunnlag for utskriving av eiendomsskatt som i prinsippet er sammenfallende med grunnlaget for annen næringseiendom. Begge alternativene vil forenkle dagens regelverk og medføre bedre forutsigbarhet ved utskrivingen av eiendomsskatt på verk og bruk. I tillegg innebærer de lettelser i eiendomsbeskatningen av verk og bruk. Departementet har ikke tatt stilling til hvilket alternativ som eventuelt bør erstatte dagens regel, men vil foreta en nærmere vurdering av dette etter høringsrunden. Det eksisterende statistikkgrunnlaget gir ikke et godt grunnlag for å beregne provenyvirkningene av å fjerne dagens regel om inkludering av arbeidsmaskiner mv. Det er likevel på det rene at store industrianlegg vil få betydelige skattelettelser som følge av forslaget. Dette motsvares av et betydelig inntektsbortfall for vertskommunene. Departementet legger til grunn at man gjennom høringen vil få bedre oversikt over de økonomiske konsekvensene av forslagene. Også vannkraftanlegg anses som «verk og bruk» etter eigedomsskattelova, men følger særskilte regler mht. verdsettelsen. Eiendomsskatt for vannkraftanlegg beregnes på grunnlag av anleggets avkastning. Alle typer arbeidsmaskiner mv. inngår i grunnlaget, uten at det sondres mellom integrerte og ikke-integrerte maskiner. Departementet foreslår ingen endringer i reglene om eiendomsskatt på vannkraftanlegg. Side 5
2 GJELDENDE RETT Eiendomskatt er en frivillig kommunal skatt på fast eiendom. Kommunestyret avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Eigedomsskattelova angir en rekke alternativer med hensyn til hvilke typer eiendom utskrivingsgrunnlaget for eiendomsskatt skal omfatte. Det kan for eksempel skrives ut eiendomsskatt på all fast eiendom i kommunen, eller bare på verk og bruk og annen næringseiendom. Innenfor det utskrivingsalternativet som er valgt regulerer eigedomsskattelova 4 grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt. Bestemmelsens første og annet ledd lyder: «Eigedomsskatt vert skriven ut på dei faste eigedomane ut frå tilhøva den 1. januar i skatteåret. Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk og annan næringseigedom. Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket. Til annan næringseigedom vert rekna til dømes kontorlokale, parkeringshus, butikk, varelager, hotell, serveringsstad med vidare.» I første ledd slår bestemmelsen fast det grunnleggende utgangspunktet, at eiendomsskatt kan skrives ut på fast eiendom. Annet ledd gir eksempler på hva som skal anses som fast eiendom og angir vilkårene for å inkludere arbeidsmaskiner mv. Med unntak for en spesialregel i 4 tredje ledd vedrørende oppdrettsanlegg, Side 6
inneholder loven ingen nærmere presisering av omfanget av eiendomsskattegrunnlaget. Fram til vedtakelsen av eigedomsskattelova i 1975 var eiendomsskatten regulert i den alminnelige skattelovgivningen, dvs. i lov 18. august 1911 nr. 8 (landskatteloven) og lov 18. august 1911 nr. 9 (byskatteloven). Det framgår av forarbeidene til eigedomsskattelova, Ot.prp. nr. 44 (1974-1975), at lovens 4 svarer til bestemmelser i landskatteloven 8 første til fjerde ledd og byskatteloven 3. Ut over dette er ikke bestemmelsen kommentert i eigedomsskattelovas forarbeider. Rettspraksis fra de tidligere lovbestemmelsene er derfor fortsatt relevant. 2.1 Nærmere om begrepet verk og bruk Eigedomsskattelova opererer med to typer næringseiendom; «verk og bruk» og annen næringseiendom. Eigedomsskattelova gir ingen definisjon av begrepet verk og bruk, men i 4 annet ledd annet punktum er det gitt noen eksempler på eiendommer som skal anses som verk og bruk: Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. I forbindelse med innføringen av kategorien annen næringseiendom har Finansdepartementet i Prop. 1 LS (2010-2011) punkt 14.2 uttalt følgende om begrepet verk og bruk: Oppregningen er ikke ment å være uttømmende, jf. uttrykket m.a.. Det er gjennom langvarig retts- og forvaltningspraksis lagt til grunn at begrepet verk og bruk primært omfatter eiendom tilhørende foretak av en viss størrelse som bedriver industriell virksomhet med sikte på framstilling av i første rekke materielle gjenstander. Et kraftverk anses imidlertid også som et verk og bruk etter eigedomsskattelova. Tjenesteytende virksomhet, som for eksempel handelsbedrifter, Side 7
kontorbygg, hoteller, serveringssteder mv., har tradisjonelt ikke vært ansett som verk og bruk etter eigedomsskattelova. Driftsdelen av jord- og skogbruk er generelt unntatt fra eiendomsskatt (unntatt våningshus), jf. eigedomsskattelova 5 bokstav h, og skal således heller ikke anses som verk og bruk. Senere rettspraksis har foretatt enkelte sondringer mellom såkalt tjenesteytende virksomhet, og verk og bruk i tradisjonell forstand. Grensedragningen er ikke klar, hvilket Høyesteretts dom i Rt. 2002 s. 94 illustrerer. Høyesterett kom her til at Nesset kommune hadde hjemmel til å skrive ut eiendomsskatt på Telenors anlegg for fasttelefoni i kommunen. Som representant for flertallet uttalte førstvoterende om dette: I Kvitsøydommen sies det at tjenesteytende virksomheter, f.eks. handelsbedrifter, kontorbygg eller varelagre, blir ikke verk og bruk etter eiendomsskatteloven Jeg er som også partene i saken enig i at de eksemplene som er nevnt her, faller utenfor begrepet verk og bruk, på samme måte som også hoteller, bevertningssteder mv. faller utenfor. Om det dermed er riktig å si at tjenesteytende virksomhet generelt faller utenfor, kan sees som et terminologisk spørsmål. Men ut fra hva jeg oppfatter som vanlig språkbruk, anser jeg det nok som naturlig å betegne slikt som lenser og losseog lasteplasser som steder der det drives tjenesteyting. Begrepet tjenesteyting er imidlertid ikke avgjørende etter lovtekst og forarbeider, og jeg ser ikke grunn til å gå inn på det. Den nærmere grensedragningen mellom verk og bruk og annen type næringseiendom, vil derfor i mange tilfeller måtte avgjøres konkret. Det er derfor ikke mulig å gi en uttømmende redegjørelse for hvilke eiendomstyper som faller innenfor og hvilke som faller utenfor begrepet verk og bruk. Verk og bruk omfatter altså i utgangspunktet eiendom tilknyttet produksjonsvirksomhet. I rettspraksis har det vært stilt opp et vilkår om at virksomheten må være av et visst omfang. Sentralt står fabrikker, industrielle anlegg og andre virksomheter som driver produksjon av fysiske gjenstander. Det er imidlertid klart at også anlegg for produksjon av elektrisitet er omfattet av begrepet. I rettspraksis har det blitt sondret mellom de egentlige industrielle verk og de såkalte uegentlige verk og bruk. De Side 8
egentlige industrielle verk tar sikte på å fremstille produkter (materielle eller immaterielle). Som uegentlige verk og bruk regnes anlegg hvor det ikke drives produksjon, men hvor anlegget i stedet virker som innsatsfaktor i annen virksomhet. Dette gjelder for eksempel en kai eller en losseplass. Verk og bruk er dermed en uensartet gruppe, og omfatter for eksempel så ulike virksomheter som industri, sandtak og teleanlegg. 2.2 Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Det framgår av eigedomsskattelova 4 annet ledd fjerde punktum, at «arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt» i verk og bruk skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget når tingen er ein part av sjølve føretaket. Ved vedtakelsen av regelen om arbeidsmaskiner mv. i skattelovene av 1911 ble det lagt til grunn at det fantes to typer maskiner, kraftmaskiner og arbeidsmaskiner. Arbeidsmaskinene var ledd i selve produksjonen, mens kraftmaskinene forskynte arbeidsmaskinene mv. med kraft. Uttrykket «tilhøyrsle» omfatter innretninger forbundet med produksjonsmaskinene som rør, skinner, transportbånd, tanker og kar. «Ting som kan setjast i klasse med slikt» omfatter produksjonsinnretninger som det teknisk sett ikke er naturlig å omtale som maskiner, men som utfører oppgaver i produksjonen på linje med en maskin. Eksempler er ovner, sager, presser og kraner. Det har ingen eiendomsskattemessig betydning om en gjenstand karakteriseres som henholdsvis, arbeidsmaskin, tilbehør eller ting som kan settes i klasse med slikt. Det har derfor i praksis ikke vært behov for å skille mellom disse. Begrepet «arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt» har vært undergitt en vid fortolkning i rettspraksis. Det kan i noen tilfeller være vanskelig å avgjøre om en gjenstand utgjør en del av selve den faste eiendommen, eller en arbeidsmaskin mv. som må være integrert i den faste eiendommen for å kunne eiendomsbeskattes. Integrerte arbeidsmaskiner mv. eiendomsbeskattes imidlertid på lik linje med den faste eiendommen de er integrert i. Side 9
Det er derfor i det enkelte tilfellet heller ikke behov for å avklare om gjenstanden er å anse som en del av selve den faste eiendommen, eller som en arbeidsmaskin mv. som er integrert i denne. Det er en forutsetning for eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. at de er «ein part av sjølve føretaket». Det er slått fast i rettspraksis at «sjølve føretaket» i denne sammenhengen refererer til den faste eiendommen. Lovbestemmelsen om arbeidsmaskiner mv. er generell og gir begrensede anvisninger for de mange typetilfellene som finnes i praksis. De nærmere retningslinjer for lovtolkningen har blitt trukket opp gjennom rettspraksis over et tidsrom på over 100 år. I praksis har en lagt særlig vekt på hvor integrert tilbehøret er i bygget, hvilke kostnader som vil påløpe ved fjerning eller flytting av utstyret, og mulighetene for alternativ bruk av bygget uten maskinene mv. Det foreligger mange rettsavgjørelser som omhandler en rekke ulike typetilfeller, og hvor det nærmere innholdet i vilkåret er blitt videreutviklet og presisert. Etter hvert som næringslivet har utviklet seg med bruk av andre og flere typer maskiner og teknisk tilbehør mv., har det stadig oppstått nye spørsmål om grensen for eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør til verk og bruk. Rettspraksis har forsøkt å trekke opp generelle prinsipper for tolkningen av bestemmelsen, men avgjørelsen vil alltid være knyttet til det konkrete saksforholdet. Dette gjør at rettspraksis ikke alltid vil gi veiledning i tilfeller som ikke tidligere er behandlet av domstolene. I Rt. 1934 s. 465, som gjaldt eiendomsbeskatningen av maskiner tilknyttet virksomheten i A/S Rjukanfos, uttalte retten at: arbeidsmaskiner maa antas at utgjøre en integrerende del av anlegget i alle tilfeller, hvor maskiner og anlegg ikke kan skilles fra hverandre uten økonomiske ofre, som fra et forretningsmessig synspunkt maa betegnes som uforholdsmessige. I slike tilfeller kan maskiner og anlegg i økonomisk eller forretningsmessig henseende betraktes som en enhet, hvilket synes at danne et naturlig grunnlag for en likeartet behandling i Side 10
skatterettslig henseende. Videre ble det uttalt at: Det maa saaledes nødvendigvis bero paa en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle om samhørigheten mellem maskiner og anlegg er av saadan art og styrke som nevnt. Det maa herunder efter min mening blandt annet komme i betraktning hvilke formaal anlegget og bedriften har, og i hvilken grad vedkommende maskiner bidrar til at opnaa disse formaal. Det ble også uttalt at Man maa ogsaa se hen til hvilke følger en slik fjernelse kan faa for en bedrift som er knyttet til anlegget, og for den økonomiske utnyttelse av de bygninger eller andre faste anlegg som vedkommende maskiner er blitt fjernet fra. Spørsmålet om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner har i den senere tid blant annet vært til behandling i Rt. 1999 s. 369 flg.(bøckmann-dommen). Saken gjaldt eiendomsbeskatning av maskiner i tre produksjonslinjer for isolerglass. Bygningen var oppført med sikte på den isolerglassproduksjonen som foregikk i bygget, men lot seg bygningsmessig også tilpasse annen produksjon. Lagmannsretten hadde lagt vekt på at endret bruk av bygningene ville kreve ombygningskostnader av relativt betydelig omfang. Høyesterett kom imidlertid til at kostnadene lå innenfor det forsvarlige, og at lagmannsretten hadde lagt for stor vekt på arealenes størrelse og egnethet/tilpassing til isolerglassproduksjon i forhold til byggets generelle anvendelighet. Høyesterett la også vekt på at maskinene var av begrenset vekt og omfang, at flyttingen ikke medførte noen verdireduksjon, at flytteutgiftene var overkommelige og at bygget hadde alternativ anvendelse. Om maskinene ble det uttalt at: Selv om de til dels er boltet fast i gulvet, krever de ikke noen spesialfundamentering, og det er etter det opplyste forholdsvis enkelt å skifte dem ut, eventuelt å flytte dem. Flyttingen medfører ikke i seg selv noen verdireduksjon, og selve flytteutgiftene må antas å være overkommelige. I dommen ble det videre uttalt at det ved vurderingen skal tas hensyn til både fysiske, tekniske, forretningsmessige og økonomiske forhold. Høyesterett konkluderte med at maskinene ikke skulle inkluderes i taksten, med unntak av fire traverskraner og to kompressorer. Side 11
2.3 Verdsettelse Etter eigedomsskattelova 8 A-2 første ledd skal eiendommens verdi (skattegrunnlaget) settes til «det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.» Bestemmelsen er en videreføring av 5 første ledd i den nå opphevede byskatteloven. Nærmere retningslinjer for verdsettelse av verk og bruk etter byskatteloven 5 første ledd er utviklet i rettspraksis. Gjennom langvarig rettspraksis er det slått fast at eiendomsskattetaksten skal gi uttrykk for eiendommens objektiviserte omsetningsverdi. Det vil si at en ved takseringen skal finne fram til den verdien eiendommen har i seg selv, objektivt bedømt. Den aktuelle eierens interesse i eiendommen skal ikke hensyntas. Ved verdsettelse av verk og bruk skal denne omsetningsverdien som hovedregel uttrykkes gjennom substansverdien. Andre begreper som brukes om det samme er teknisk verdi eller gjenanskaffelsesverdi. Verdien skal settes til hva det ville koste å etablere det samme anlegget i dag, med fradrag for slit, elde og eventuell utidsmessighet. Metoden for verdsettelse av verk og bruk er blant annet behandlet i Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt. 2011 s. 51 (Sydvaranger-dommen), vedrørende eiendomsbeskatningen av et gruveanlegg. Saken gjaldt hvorvidt verdsettelsen skulle bygge på faktisk salgsverdi eller substansverdi. Selskapet som eide gruveanlegget var solgt for 102 millioner kroner, og det synes ikke å ha vært omstridt at det kunne utledes av denne salgssummen at vederlaget for selve gruveanlegget var ca. 50 millioner kroner. Høyesterett viste imidlertid til tidligere rettspraksis, og uttalte at den objektiviserte omsetningsverdien ikke er eiendommens markedsverdi på takseringstidspunktet uttrykt gjennom en konkret salgssum. Dette gjaldt også i de tilfellene hvor en konkret salgssum faktisk foreligger. Side 12
I Sydvaranger-dommen (avsnitt 50) uttalte Høyesterett videre at teknisk verdi må kunne fastsettes med utgangspunkt i sjablonger, og at bruk av sjablonger forankret i lokale pris- og omsetningsdata antakelig er, om ikke den eneste, så i hvert fall den mest praktiske fremgangsmåten ved substansverdiberegninger. Det følger av rettspraksis at omsetningsverdien for verk og bruk unntaksvis kan uttrykkes gjennom en avkastningsverdi. Dette er blant annet uttalt i Rt. 1974 s. 332 (Hydro-dommen), hvor Høyesterett stilte opp strenge vilkår for anvendelse av dette prinsippet: «En beregning av salgsverdien av et industrianlegg ved hjelp av prognoser over driftsresultatene i en 10-års periode framover er meget vanskelig. Takseringssystemet er ikke organisert med sikte på en slik oppgave. Selv om det blir engasjert sakkyndig hjelp, vil det vanligvis knytte seg en høy grad av usikkerhet til beregningen av en slik avkastningsverdi. Jeg antar derfor at det bare er i de spesielle tilfelle da det er temmelig åpenbart at man ikke kan regne med lønnsom drift at avkastningsverdien må slå igjennom overfor substansverdien når det gjelder taksering etter byskattelovens første kapittel.» Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk kan utgjøre en betydelig andel av den totale verdien av anlegget. For eksempel kan verdien av tomten og bygningsskallet rundt ovnene i et smelteverk være lav sammenlignet med investeringene i selve smelteovnene med tilbehør. I slike tilfeller medfører inkluderingen av arbeidsmaskiner mv. i eiendomsskattegrunnlaget en betydelig høyere eiendomsskatt. Rettspraksis om verdsettelse av verk og bruk kommer ikke til anvendelse ved verdsetting av annen næringseiendom og boliger mv. Slik eiendom verdsettes normalt til (alminnelig) omsetningsverdi. Takseringen skjer på grunnlag av besiktigelse, eventuelt i kombinasjon med kvadratmeterpriser mv. basert på relevant prisstatistikk. Side 13
2.4 Næringseiendom Ved lov av 10. desember 2010 nr. 61 ble næringseiendom innført som nytt utskrivingsalternativ i eigedomsskattelova, jf. 3. Etter den nye bestemmelsen kan det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk og annen næringseiendom (verk og bruk anses som en undergruppe av næringseiendom), eller på verk og bruk og annen næringseiendom i kombinasjon med eiendomsskatt i områder som er utbygd på byvis. Lovendringen er i forarbeidene dels begrunnet med et ønske om bedre mulighet for likebehandling av ulike typer næringseiendom, og dels å kunne tilpasse utskrivingen til forholdene i kommunen, avhengig av sammensetningen av det lokale næringslivet. Begrepet næringseiendom er ikke definert i loven, men som eksempler er nevnt kontorlokaler, parkeringshus, butikk, varelager, hotell og serveringssted. I forarbeidene er det presisert at begrepet verk og bruk videreføres. Dette har betydning både mht. regelen om arbeidsmaskiner mv. og verdsettelsen. For annen næringseiendom er det ikke vedtatt egne regler for verdsettelse eller fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Dette reguleres derfor av eigedomsskattelovas hovedregler. Det vil si at annen næringseiendom skal verdsettes til en objektivisert omsetningsverdi, jf. eigedomsskattelova 8 A-2 første ledd og at eiendomsskattegrunnlaget skal være begrenset til «fast eiendom», jf. eigedomsskattelova 4 første ledd (og annet ledd første punktum). Takseringen av annen næringseiendom baseres ofte på leieverdi, det vil si faktisk eller forventet leieinntekt fra bygningen med tilhørende tomt. Denne metoden er særlig aktuell for kontorbygg og næringsbygg uten sterkt spesialiserte funksjoner. Bruk av substansverdi ved taksering av annen næringseiendom enn verk og bruk kan likevel ikke utelukkes. Dette vil være aktuelt hvor eiendommen har spesialiserte funksjoner og det er vanskelig å fastsette verdien ved bruk av observasjoner i markedet. Side 14
2.5 Differensiert eiendomsskattesats Etter eigedomsskattelova 12 kan kommunen anvende høyere eller lavere sats enn den alminnelige skattesatsen i kommunen på angitte eiendomstyper. Bestemmelsen gir kommunen blant annet adgang til å differensiere mellom bolig- og fritidseiendom og annen fast eiendom, og mellom bebygget og ubebygget eiendom. Det følger av bestemmelsens bokstav e at kommunen kan anvende differensiert sats på verk og bruk utenfor bymessige områder. Finansdepartementet har tidligere antatt at den differensierte satsen etter 12 bokstav e ikke kan være høyere enn den alminnelige eiendomsskattesatsen. Departementet har også uttalt at bestemmelsen ikke får anvendelse når kommunen skriver ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i kommunen. 2.6 Vannkraftanlegg Kategorien verk og bruk omfatter vannkraftanlegg. Eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg er regulert gjennom særregler i eigedomsskattelova 8 B flg. Disse særreglene gjelder kun for vannkraftanlegg. Vindkraftanlegg er ikke omfattet av særreglene og følger de alminnelige reglene for verk og bruk. Eiendomsskatten for vannkraftanlegg regnes ut etter den ligningsverdien (formuesverdi) som er fastsatt for vannkraftanlegg i året før eiendomsskatteåret. Det er altså ligningsverdien for inntektsåret 2013 som legges til grunn for eiendomsskatten i skatteåret 2015. I formuesskatten verdsettes vannkraftanlegg etter særregler i skatteloven 18-5. Eigedomsskattelova virker kun inn på verdsettelsen ved en bestemmelse om minimums- og maksimumsverdier i 8 B-1 fjerde ledd. Det skattemessige formuesgrunnlaget for kraftanlegg etter disse reglene inkluderer blant annet maskiner som benyttes i kraftproduksjonen. Side 15
Ettersom verdsettelse av vannkraftanlegg for eiendomsskatteformål skal baseres på ligningsverdien etter skatteloven 18-5, har ikke eigedomsskattelovas regler om arbeidsmaskiner mv. betydning for utskriving av eiendomsskatt på vannkraftanlegg. De endringene som foreslås i dette notatet, berører derfor ikke eiendomsskatten på vannkraftanlegg. 3 VURDERINGER OG FORSLAG Eiendomsskatt er en skatt på fast eiendom. Løsøre skal derfor i utgangspunktet ikke inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Etter gjeldende rett skal integrerte arbeidsmaskiner mv. inkluderes i grunnlaget ved utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk. Dette vil typisk dreie seg om store og tunge maskiner mv. Det gjelder ingen tilsvarende regel ved utskriving av eiendomsskatt på annen næringseiendom. Maskiner mv. som tjener bygget (heiser og ventilasjonsanlegg mv.) skal imidlertid inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget, uavhengig av om eiendommen anses som verk og bruk eller næringseiendom i sin alminnelighet. 3.1 Behov for endring av bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Bestemmelsen om inkludering av arbeidsmaskiner mv. i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk innebærer et visst avvik fra eigedomsskattelovas utgangspunkt om at eiendomsskatt skrives ut på fast eiendom. Bestemmelsen har blitt kritisert fra ulikt hold. Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2011-2012) punkt 27.2.3, hvor det framgår at kritikken særlig har vært rettet mot bestemmelsens skjønnsmessige utforming og de avgrensningsproblemene den forårsaker. Regelen kritiseres for å medføre uforutsigbarhet for de eiendomsskattepliktige, og har vært kilde til en rekke klagesaker og tvister i rettsapparatet. Det stilles også spørsmål ved om arbeidsmaskiner mv. overhodet bør inngå i grunnlaget for eiendomsskatt, som i prinsippet er en skatt på fast eiendom. Side 16
Det kan anføres at regelverket ikke er tilpasset næringslivets teknologiske utvikling, med større grad av automatisering, og mindre arbeidsintensiv industri enn i tidligere tiders næringsliv. Bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk legger opp til en bred og svært skjønnsmessig helhetsvurdering av hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Det skal tas hensyn til både fysiske, tekniske og økonomiske forhold. Et viktig moment ved vurderingen av om en arbeidsmaskin i det konkrete tilfelle er tilstrekkelig integrert i anlegget, er hvorvidt en adskillelse ville medføre uforholdsmessige økonomiske ofre, sett fra et forretningsmessig synspunkt. Departementet er kjent med at praktiseringen av den skjønnsmessige bestemmelsen i eigedomsskattelova kan være vanskelig. Det er særlig spørsmålet om hvorvidt integrasjonsvilkåret er oppfylt som danner grunnlag for tvil. Høyesteretts dom om A/S Rjukanfoss, jf. punkt 2.2, er et illustrerende eksempel på hvor vanskelig vurderingen kan være. Utfordringene ved praktisering av bestemmelsen kan innebære en uforutsigbarhet som er uheldig, både sett fra de eiendomsskattepliktiges ståsted og for kommunene som skattekreditor. Manglende forutsigbarhet kan skape grunnlag for tvister mellom kommunen og de eiendomsskattepliktige. Slike tvister er ofte svært ressurskrevende og kunne vært unngått dersom man hadde en klarere regel for å avgjøre hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk. I tillegg til at omfanget av tjenesteytende næringsvirksomhet har økt, har det blitt innført nye utskrivingsalternativer i eigedomsskattelova. Endringene har gjort det mulig å skrive ut eiendomsskatt på annen næringseiendom enn verk og bruk, også utenfor bymessige strøk. Etter lovendringene kan det skrives ut eiendomsskatt på flere næringseiendommer som ikke er verk og bruk enn tidligere. Ulikheten i reglene om fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for de to eiendomstypene har dermed blitt mer synlig. Side 17
Omfanget av arbeidsmaskiner mv. varierer mellom de ulike typene verk og bruk. Enkelte typer virksomhet forutsetter en rekke arbeidsmaskiner mv. I noen tilfeller kan arbeidsmaskinene mv. være verdt vesentlig mer enn tomten og anlegget for øvrig. Dette gjelder særlig i grisgrendte strøk, hvor tomteverdien ofte er lav. I slike tilfeller kan eiendomsskatten på arbeidsmaskinene oppleves særlig tyngende, blant annet fordi den kan fremstå som urimelig høy sammenlignet med verdien på annen eiendom med tilsvarende beliggenhet. En forsterkende effekt i denne sammenhengen er at arbeidsmaskinene mv. i verk og bruk ofte verdsettes til substansverdi/teknisk verdi. Denne metoden kan i enkelte tilfeller resultere i verdier som ligger betydelig over alminnelig omsetningsverdi. Departementet ser at det kan være hensiktsmessig å ha en klarere og mindre skjønnsmessig bestemmelse, slik at man for framtiden kan begrense antallet grensetilfeller og tvistespørsmål. Det synes ikke mulig å formulere den gjeldende regelen om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv., slik den har utviklet seg gjennom rettspraksis, på en måte som virker klargjørende i de fleste tilfeller. En klarere regel forutsetter dermed at grensen for hva som skal være eiendomsskattepliktig flyttes. Som følge av behovet for en klarere regel og andre svakheter ved den gjeldende regelen innebærer dermed forslagene også en innsnevring av eiendomsskattegrunnlaget. Nedenfor beskriver departementet to alternative forslag til endring av eigedomsskattelova. Forslagene innebærer ikke endringer i eiendomsbeskatningen av vannkraftanlegg. Som omtalt ovenfor verdsettes disse etter særskilte regler 3.2 Alternativ 1: Produksjonsutstyr og installasjoner skal ikke eiendomsbeskattes Forslaget innebærer at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke skal eiendomsbeskattes. I likhet med gjeldende regel, tar forslaget utgangspunkt i at det skal beregnes eiendomsskatt av fast eiendom. Forslaget innebærer imidlertid at det Side 18
også skal framgå uttrykkelig av lovbestemmelsen at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Regelen vil bli klarere og mindre skjønnsmessig enn gjeldende regel. Integrasjonsvilkåret, og den vanskelige vurderingen av om dette er oppfylt, vil falle bort. Samlet sett innebærer forslaget dermed en klarere og enklere regel, og departementet legger til grunn at forslaget vil medføre lavere administrasjonskostnader og færre tvister. Det vil ikke lenger være anledning til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutsyr, og det vil bli større likhet i eiendomsbeskatningen av verk og bruk og andre næringseiendommer. Forslaget innebærer videre at de integrerte arbeidsmaskinene mv., som i dag inngår i grunnlaget, ikke skal eiendomsbeskattes. I tillegg vil det nye begrepet «produksjonsinstallasjoner» i noen tilfeller omfatte mer enn det som i dag er å anse som arbeidsmaskiner mv. Dette vil typisk gjelde for verk og bruk med høy integrasjonsgrad, hvor det kan være vanskelig å fastlegge hva som er å anse som den faste eiendommen og hva som er å anse som arbeidsmaskin mv. etter gjeldende regler. I slike anlegg vil maskiner, pumper, rør, tanker, ledninger, generatorer og annet produksjonsutstyr være så integrert i hverandre og produksjonsprosessen at det kan være vanskelig å fastslå hva som utgjør hoveddelen av anlegget og hva som har karakter av tilbehør. Departementet har vurdert å basere forslaget til ny regel på en «speilvending» av dagens begrep arbeidsmaskiner mv., som en presisering av hva som ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. En slik løsning ville imidlertid medføre nye, vanskelige avgrensninger. Etter den gjeldende regelen skilles det mellom den faste eiendommen på den ene siden og arbeidsmaskiner mv. på den andre. Den faste eiendommen inngår alltid i eiendomsskattegrunnlaget, mens arbeidsmaskiner mv. bare inngår dersom de anses tilstrekkelig integrert i den faste eiendommen. Skillet mellom den faste eiendommen og arbeidsmaskinene mv. er nokså uproblematisk i mange tilfeller, særlig i tradisjonelle industribedrifter med fabrikkbygning og produksjonsmaskiner. I noen Side 19
tilfeller er det imidlertid vanskeligere å trekke et skille. Det siktes her til anlegg hvor produksjonsutstyret er så integrert at det ikke lar seg utskille, eller hvor hele anlegget består av en rekke arbeidsmaskiner mv. som er så integrerte at «summen» av disse anses å utgjøre et «verk og bruk», som for eksempel et teleanlegg. Det samme gjelder når èn eller flere arbeidsmaskiner mv. har slike fysiske dimensjoner at det er naturlig å betrakte dem som et fast anlegg. I de tilfellene hvor integrasjonsgraden er høy, er det imidlertid med gjeldende regler ikke nødvendig å skille mellom den faste eiendommen og arbeidsmaskinene mv., ettersom begge deler skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. En regel om at alle arbeidsmaskiner mv., også de integrerte, skal falle utenfor eiendomsskattegrunnlaget ville forutsette en nærmere avgrensning. En ville dermed fått lignende avgrensningsproblemer som med dagens regel. Det lar seg ikke gjøre å regulere nærmere i en lovtekst hvilke arbeidsmaskiner mv. som ikke skal medtas i eiendomsskattegrunnlaget. Alternativt kan man la de typene verk og bruk hvor integrasjonsgraden normalt er svært høy utgjøre en særskilt gruppe hvor arbeidsmaskiner mv. inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget. Dette ville innebære en forskjellsbehandling i forhold til annen næringseiendom, samtidig som det ville oppstå nye avgrensningsproblemer for hvilke typer anlegg som skulle omfattes av denne kategorien. Til gjengjeld vil det med forslagene som legges fram i dette notatet, bli nødvendig å avgjøre hva som er å anse som produksjonsutstyr og installasjoner. Denne vurderingen forutsettes imidlertid å være enklere enn vurderingen etter dagens integrasjonsvilkår. Departementet legger til grunn at det i mange tilfeller, for eksempel i en tradisjonell fabrikk bestående av en bygning og fastmonterte maskiner, ville være forholdsvis enkelt å identifisere arbeidsmaskinene mv. i verket og bruket. Verk og bruk er imidlertid en uensartet gruppe eiendommer, og det forekommer, som nevnt, en del typer verk og bruk hvor avgrensningen regelmessig ville være mer krevende. Dette belyses blant annet i Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt. 2006 s. 1607 (Telenor- Side 20
dommen), vedrørende eiendomsskatt på teleanlegg, der det blant annet uttales følgende: «(40) Eiendomsskatteloven fra 1975, som viderefører bestemmelsene fra skattelovene fra 1911, er fortsatt preget av å ta sikte på tidligere tiders næringsliv, og det er ikke enkelt å avgjøre hvordan uttrykket "arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt", skal forstås i relasjon til et moderne telenett. Eldre rettspraksis har særlig gjeldt typiske produksjonsbedrifter, slik at synspunktene derfra ikke uten videre lar seg å overføre til vår sak. Jeg nevner i denne forbindelse at man gjerne opererer med to hovedgrupper av "verk og bruk" - de egentlige industrielle verk, som tar sikte på å fremstille produkter, og de "uegentlige", som nærmest må anses for å være grunnlaget for andre bedrifter. Telenettet faller naturlig i den siste kategorien - det er uttalt i Nesset-dommen at nettet må sees som en innsatsfaktor av stor betydning for annen næringsvirksomhet. Et uttrykk som "arbeidsmaskinar" faller muligens mindre naturlig for de "uegentlige" verk og bruk. Jeg viser også til byskatteloven av 1911 5 andre ledd, som uttrykkelig var begrenset til å gjelde fabrikker og andre industrielle anlegg. (41) Jeg ser det imidlertid ikke som nødvendig å ta stilling til dette. Ut fra det jeg har referert om telenettets oppbygning og funksjonen, mener jeg at alle elementene i nettet uansett er integrert på en slik måte at de må sees som en del av selve anlegget - "ein part av sjølve føretaket".» Uttalelsen viser at i de tilfellene hvor det er klart at integrasjonsvilkåret er oppfylt, er det etter dagens regler ikke nødvendig å ta stilling til om den enkelte delen av et anlegg er en arbeidsmaskin mv. Delen vil uansett inngå i eiendomsskattegrunnlaget, enten som integrert arbeidsmaskin mv. eller som anlegg for øvrig som hører til eller trengs til verksdriften. Det er imidlertid ikke bare for de uegentlige verkene og brukene at det kan være vanskelig å fastslå om noe er å anse som en arbeidsmaskin mv. Departementet antar for eksempel at vurderingen også ville være krevende i større industrianlegg, hvor anlegget hovedsakelig består av svært integrerte innretninger som har ulike produksjonsfunksjoner og som kan være av dimensjoner som gjør det naturlig Side 21
å betrakte dem som faste anlegg. Det foreligger få kilder som kan bidra til å definere arbeidsmaskinene mv., og departementet antar at forståelsen av begrepet og praksis i noen grad varierer mellom kommunene. En innføring av en regel om at ingen arbeidsmaskiner mv. skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget ville skape et større behov for en nærmere definering av begrepet arbeidsmaskiner mv. utover det en har støtte for gjennom rettspraksis og andre tilgjengelige rettskilder. Departementet mener etter dette at begrepet «produksjonsutstyr og -installasjoner» vil gi en mer hensiktsmessig avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget. Begrepet frigjør avgrensningen fra en tolkning av det eksisterende vilkåret og synes i tillegg mer tilpasset den teknologiske utviklingen. Det vil ha et videre anvendelsesområde, men dette harmonerer med behovet for endring av regelen, jf. ovenfor. 3.3 Vurdering av om avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget bør baseres på plassering i skattemessig saldogruppe Departementet har også vurdert å basere de nye reglene for avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget på skattelovens saldogrupperegler. Saldoavskrivning er regulert i skattelovens 14-40 flg. Saldosystemet bygger på at skattyters driftsmidler klassifiseres i ulike saldogrupper (a til j), og at hver gruppe har en egen avskrivningssats tilpasset den økonomiske levetiden for driftsmidlene i gruppen. De ulike saldogruppene er beskrevet i skatteloven 14-41. Saldogruppe d omfatter «personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.v.». Gruppen omfatter i utgangspunktet kun løsøre. Løsøre som er naglefast eller av andre grunner skal anses som tilbehør, avskrives imidlertid som utgangspunkt sammen med bygningen. Dette gjelder likevel ikke for produksjonsmaskiner, som etter praksis skal avskrives i gruppe d også når de er fast installert. Saldogruppe h omfatter «bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v.» Side 22
Gruppen omfatter i utgangspunktet driftsmidler som er, eller bærer preg av å være, fast eiendom. I rettspraksis er det imidlertid uttalt at det ikke er tvil om at løsøre kan være så store og tunge installasjoner at de må karakteriseres som anlegg (jf. Utv. 2008 s. 981). Grensen mellom maskiner i gruppe d og anlegg i gruppe h kan være uklar. Det følger i midlertid av bokstav h annet punktum at «Som anlegg regnes blant annet tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv., herunder renseanlegg, trykkluftanlegg, kjølesystem og lignende.» Annet punktum i bokstav h kom til ved en lovendring i 2012, i etterkant av to rettssaker, og trekker opp grensen mellom gruppe d og h for noen typetilfeller. I forarbeidene, Prop. 1 LS (2011-2012), ble det uttalt følgende: «Det er problematisk å foreta en presis språklig avgrensning av disse driftsmidlene. Dette er driftsmidler som ligger i grenseland mellom maskin og anlegg, og det finnes ikke et etablert begrep som er dekkende for denne gruppen. Generelt dreier dette seg om store og tunge tekniske installasjoner som har til formål å bringe innsatsfaktorer fram til produksjonsmaskineriet eller på annen måte bistå i produksjonen. De aktuelle driftsmidlene er nødvendige for å oppfylle anleggets formål, men har en størrelse, funksjon og selvstendighet i forhold til andre driftsmidler som gjør det naturlig å betegne dem som tekniske hjelpe- og/eller tilleggsinstallasjoner samt å anse dem som selvstendige driftsmidler.» Departementet mener at en eiendomsskattemessig avgrensning basert på skattemessig saldogruppering vil kunne innebære en forenkling og klargjøring av reglene under visse forutsetninger. En forutsetning er at den eiendomsskatterettslige klassifiseringen av hvert enkelt driftsmiddel kan avgjøres på grunnlag av hvilken saldogruppe driftsmidlet tilhører. En annen forutsetning er at kommunen ved fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget kan bygge på opplysninger fra en gjennomført ligning. Side 23
Baseres avgrensningen på at samtlige driftsmidler som omfattes av gruppe d eller h skal være fritatt for eiendomsskatt, vil bare tomten være igjen i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk. Dette fordi både bygg og anlegg omfattes av saldogruppe h. Dersom avgrensningen, derimot, baseres på at driftsmidler i gruppe d skal være fritatt, mens driftsmidler i gruppe h skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget, oppnår en at mange arbeidsmaskiner mv. fritas, mens fast eiendom består som gjenstand for eiendomsskatt. Det kan imidlertid innvendes mot en slik avgrensning at saldogruppene ikke sammenfaller med dagens avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget. Det synes usikkert om alle arbeidsmaskiner mv. som i dag faller utenfor grunnlaget for eiendomsskatt vil være omfattet av gruppe d. Likeledes virker det usikkert i hvilken grad gruppe h omfatter arbeidsmaskiner mv. For eksempel kan det etter omstendighetene være nærliggende å anse anlegg av den typen som nevnes i bokstav h annet punktum som arbeidsmaskiner mv., og det vil etter gjeldende regler bero på en konkret vurdering om det enkelte anlegget inngår i eiendomsskattegrunnlaget eller ikke. En eiendomsskattemessig avgrensning basert på en oppdeling av gruppe h, hvor for eksempel bare hjelpe- og tilleggsinstallasjonene, jf. annet punktum, skal fritas, vil etter departementets oppfatning ikke være en aktuell løsning, da ligningsoppgavene ikke gir tilstrekkelig informasjon til å praktisere et slikt skille. Departementet har også vurdert å benytte begreper fra skattelovens saldoavskrivningsregler som avgrensningskriterier. Disse begrepene er noe skjønnsmessige, og når takstmennene ikke kan basere seg på ligningen, vil de bli nødt til selv å tolke og praktisere disse begrepene. Dette vil kunne gi uheldige utslag og representerer etter departementets oppfatning ikke en god lovgivningsteknikk. Side 24
Departementet mener etter dette at det ikke er hensiktsmessig å avgrense eiendomsskattegrunnlaget etter skattelovens saldogrupperegler, og at det vil være bedre å basere de nye reglene på nye, selvstendige begreper. 3.4 Nærmere om produksjonsutstyret og -installasjonene Etter forslaget om å frita produksjonsutstyr og installasjoner skal det framgå uttrykkelig av lovbestemmelsen at slike innretninger ikke skal eiendomsbeskattes. Begrepet «produksjonsutstyr» er ment å omfatte eiendeler som utøver en funksjon i produksjonsprosessen, for eksempel maskinell bearbeiding av råvarer. Begrepet omfatter alt produksjonsutstyr uten hensyn til graden av fysisk integrasjon. Det vil si at både mer eller mindre frittstående utstyr og utstyr som er fysisk integrert i grunnen eller i et bygg, skal omfattes av begrepet. Produksjonsutstyr og -installasjoner må avgrenses mot maskiner som tjener bygningen/den faste eiendommen. Dette er maskiner som er nødvendige for at bygningene skal fungere som sådan, det vil si uten hensyn til produksjonen og omfatter blant annet belysning, ventilasjon, sanitæranlegg og heiser mv. Det foreslåtte fritaket for eiendomsskatt skal bare omfatte maskiner mv. som har tilknytning til produksjonen/virksomheten og ikke maskiner som tjener bygget. Begrepet «produksjonsinstallasjoner» skal omfatte faste innretninger med varig forankring som har en funksjon i produksjonsprosessen. Ved vurderingen av om noe er å anse som produksjonsinstallasjon eller eiendom som skal eiendomsbeskattes, må det i første omgang tas hensyn til tilknytningen til produksjonsprosessen. Har installasjonen (nær nok) tilknytning til produksjonsprosessen, skal den etter forslaget falle utenfor eiendomsskattegrunnlaget selv om den har slik varig forankring at den etter gjeldende regler inngår i det faste anlegget. Departementet legger til grunn at begrepet vil omfatte vesentlige deler av store industrianlegg, og at det i slike anlegg hovedsakelig vil være bygninger og grunnarealer som blir igjen i eiendomsskatte- Side 25
grunnlaget. Avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget forventes derfor å bli enklere enn etter gjeldende regel. For at noe skal anses å være en «produksjonsinstallasjon» må tilknytningen til produksjonsprosessen være av en viss styrke. Et sentralt moment vil være installasjonens funksjon. Dersom den transporterer råvarer eller bidrar i selve tilvirknings- eller transformasjonsprosessen er vilkåret klart oppfylt. En installasjon kan imidlertid ha en nær tilknytning til produksjonsvirksomheten uten at den inngår i selve produksjonskjeden. Dette gjelder særlig installasjoner som er en forutsetning for eller en nødvendig konsekvens av den bestemte produksjonsvirksomheten på eiendommen. Som eksempler kan nevnes særskilte anlegg for rensing, brannsikkerhet og avfallsbehandling som er nødvendige av hensyn til den typen produksjon som foregår på anlegget. Slike installasjoner bør etter departementets oppfatning også være fritatt for eiendomsskatt, og de foreslås derfor omfattet av begrepet produksjonsutstyr og - installasjoner. Installasjoner som er nødvendig av hensyn til produksjonsvirksomheten må avgrenses mot installasjoner som tjener bygget, jf. ovenfor. Departementet vil også kommentere enkelte typetilfeller. Når det gjelder teleanlegg og lignende, for så vidt de består av aksessnett, sentraler, radiolinjestasjoner, multiplexer og master osv., vil disse være å anse som produksjonsutstyr og installasjoner. Forslaget innebærer en vesentlig endring i den eiendomsskattemessige behandlingen av slike anlegg, som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget etter gjeldende regelverk, jf. for eksempel Høyesteretts dom i Rt. 2006 side 1607. For et større bryggeri, som det beskrevet i Eidsivating lagmannsretts dom av 15. april 2015 (Ringnes-dommen), vil forslaget innebære at tanker, panner, kar og røropplegg (med armatur) mv. som brukes i produksjonen blir fritatt fra eiendomsskatt. Dette innebærer en betydelig endring sammenlignet med resultatet i Ringnes-dommen, hvor disse innretningene med tilknytning til ølproduksjonen ble ansett som integrert i det faste anlegget og dermed eiendomsbeskattet. Tankene tilknyttet mineralvannproduksjonen var imidlertid mindre Side 26
og ikke forbundet med et så omfattende røropplegg, og kom ikke til eiendomsbeskatning. Departementet understreker at begrepet verk og bruk etter dette alternativet fortsatt vil bestå både som utskrivingskategori, og som undergruppe til næringseiendom. Verk og bruk skal dermed fortsatt verdsettes etter de takseringsprinsipper som er etablert gjennom rettspraksis, men uten at produksjonsutstyr og -installasjoner inngår. Vannkraftanlegg skal fremdeles verdsettes etter særskilte regler, og forslaget får ingen innvirkning på fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget eller verdsettelsen av slik eiendom. 3.5 Alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten med den følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom Innføres det en regel om at arbeidsmaskiner mv. ikke skal inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget, vil en vesentlig del av det som er særegent for, og som inngår i, kategorien verk og bruk, være borte. Det oppstår da et spørsmål om det er hensiktsmessig å opprettholde verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. I eiendomsskatten er verk og bruk en undergruppe innenfor kategorien næringseiendom, og samtidig et selvstendig utskrivingsalternativ. Alternativ 2 innebærer at verk og bruk opphører som en egen kategori, og at eiendommer som etter dagens regler er verk og bruk, blir å anse som alminnelig næringseiendom og dermed skal følge de reglene som gjelder for næringseiendommer generelt. Verk og bruk er i flere sammenhenger undergitt særregler i eiendomsbeskatningen. Dette gjelder eiendomsskattegrunnlaget (maskinregelen), verdsettelse, anvendelse av differensierte satser og utskrivingskategorier. En opphevelse av verk og bruk som egen kategori, med den følge at dagens verk og bruk skal følge reglene for annen næringseiendom, vil i utgangspunktet endre eiendomsbeskatningen av verk og bruk i alle disse sammenhengene. Regelverket vil bli enklere, og en vil kunne oppnå en større Side 27
grad av likebehandling mellom verk og bruk og andre næringseiendommer. Lovens eksemplifisering av verk og bruk og annen næringseiendom foreslås slått sammen. Ettersom mye av grunnlaget for eksemplifiseringen ligger i sondringen mellom tidligere verk og bruk og annen næringseiendom, og en del eksempler virker utdaterte, foreslås det at eksemplifiseringen kortes noe ned. Nedkortingen er kun en redaksjonell endring og innebærer ingen endring av omfanget av begrepet næringseiendom. Se utkastet til lovforslag i kapittel 6. Forslaget forutsetter videre at eigedomsskattelovas bestemmelser om næringseiendom, som i dag har tjenesteytende næringer for øyet, endres til å gjelde næringseiendommer generelt. 3.5.1 Eiendomsskattegrunnlaget Eigedomsskattelova inneholder ikke en nærmere beskrivelse av hva som inngår i eiendomsskattegrunnlaget for annen næringseiendom. Verken forarbeidene eller rettspraksis behandler spørsmålet nærmere, og departementet er ikke kjent med at det foreligger særlig omtale eller praksis som kan gi veiledning i denne forbindelse. Næringseiendom i eigedomsskattelovas forstand består i lokaler benyttet i tjenesteytende virksomhet. Disse har normalt ikke arbeidsmaskiner som inngår som en del av den faste eiendommen, da slike maskiner regelmessig ikke er en nødvendig innsatsfaktor i den virksomheten som utøves. Det har ikke vært det samme behovet for en nærmere presisering av hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for slike bygninger som for verk og bruk. Skal eiendom som utgjør verk og bruk etter dagens regler behandles etter reglene som gjelder for næringseiendom, vil det imidlertid oppstå spørsmål om hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Gjeldende regler for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom vil ikke regulere dette tilfredsstillende. Det vil derfor være nødvendig å innføre regler som avgrenser eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom. Ved fastsettelsen av disse reglene vil en stå overfor de samme avgrensningsproblemene og måtte ta de samme hensynene Side 28
som beskrevet i punkt 3.2. Departementet foreslår derfor at avgrensningen av eiendoms-skattegrunnlaget under dette alternativet skal være den samme som beskrevet i punkt 3.2. Det vil si at produksjonsutstyr og installasjoner ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom. I noen verk og bruk vil disse innretningene kunne utgjøre den vesentligste delen av det faste anlegget. Dette kan for eksempel være tilfellet i store industrianlegg, hvor det gjerne er en rekke større installasjoner med nær tilknytning til produksjonsprosessen, og i teleanlegg. I slike anlegg vil installasjonene ofte ikke vil ha noen funksjon utenom produksjonsvirksomheten. For slike verk og bruk kan begge forslagene medføre at det vesentligste av eiendommen ikke blir eiendomsbeskattet. 3.5.2 Verdsettelse Etter eigedomsskattelova 8 A-2 første ledd skal verdien av eiendommen settes til «det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.» Det er slått fast i rettspraksis at bestemmelsen gir uttrykk for en objektivisert omsetningsverdi, og at den for verk og bruks vedkommende som hovedregel skal uttrykkes gjennom en substansverdiberegning. Dersom verk og bruk oppheves som egen kategori i eiendomsskatten, må det vurderes om det er grunnlag for å beholde substansverdi som hovedregel for verdsettelse av anlegg som etter dagens regler utgjør verk og bruk. Det vil si at det må vurderes om det skal opprettholdes et skille mellom tidligere verk og bruk og annen næringseiendom med hensyn til verdsettelsesmetode. Bakgrunnen for at substansverdien er hovedregelen for verdsettelse av verk og bruk er at slike anlegg ofte er særegne, og at det kan være vanskelig å beregne verdien på annen måte. For eksempel kan det være vanskelig å finne sammenlignbare eiendommer og priser. Departementet antar imidlertid at en vesentlig del av vanskelighetene knytter seg til særegenheter ved produksjonsutstyret, som etter dette forslaget vil være utenfor eiendomsskattegrunnlaget. Side 29
Departementet viser videre til at bruken av substansverdi som hovedregel for verdsettelse av verk og bruk har vært gjenstand for en del kritikk. Det er særlig framhevet at substansverdien i enkelte tilfeller kan være vesentlig høyere enn den alminnelige markedsverdien, jf. for eksempel Sydvaranger-dommen, omtalt i punkt 2.3, og medføre urimelige fastsettelser og forskjellsbehandling. Etter departementets oppfatning vil imidlertid en endring i eiendomsskattegrunnlaget bestående i at produksjonsutstyr og installasjoner skal ekskluderes fra grunnlaget, i mange tilfeller medføre en bedring på dette punktet. Grunnen er at det særlig synes å være anvendelsen av teknisk verdi ved verdsettelsen av arbeidsmaskinene mv. som kan gi verdsettelser som ligger over alminnelig omsetningsverdi. Departementet mener at hovedregelen for verdsettelse av anlegg som etter dagens regler er verk og bruk bør være den samme som for annen næringseiendom. Det foreslås derfor ingen særregel for verdsettelse av denne typen næringseiendom. En slik løsning innebærer en forenkling av regelverket og større grad av likebehandling av næringseiendom. Imidlertid vil det for noen verk og bruks vedkommende ikke være mulig eller hensiktsmessig å basere verdsettelsen på alminnelig omsetningsverdi. I slike tilfeller bør det etter departementets oppfatning være adgang til å fastsette omsetningsverdien til teknisk verdi. Det foreslås at dette presiseres i lovteksten. Se utkast til forslag til ny 8 A-2 i eigedomsskattelova i kapittel 6. 3.5.3 Utskrivingsalternativer Etter gjeldende rett er det to utskrivingsalternativer som skiller mellom verk og bruk og annen næringseiendom. Dette gjelder alternativene med utskriving bare på verk og bruk ( 3 bokstav c) og alternativet bare på eiendom i bymessige strøk samt verk og bruk ( 3 bokstav e). Fjernes verk og bruk som egen kategori, vil slike anlegg i utgangspunktet bare kunne komme til beskatning i egenskap av å være næringseiendom. I 2014 var det 96 kommuner som skrev ut eiendomsskatt bare på verk og bruk. Departementet antar at disse kommunene ikke ønsker å eiendomsbeskatte Side 30
annen næringseiendom, da de i motsatt fall kunne valgt utskrivingsalternativet verk og bruk og annen næringseiendom ( 3 bokstav d). Rent faktisk vil det i flere av disse kommunene bare være det lokale vannkraftanlegget som kommer til beskatning som verk og bruk. Etter departementets oppfatning bør det derfor være anledning til å skrive ut eiendomsskatt på vannkraftanlegg uten samtidig å måtte skrive ut eiendomsskatt på all annen næringseiendom. Under alternativ 2 foreslås det derfor at vannkraftanlegg skal utgjøre et eget utskrivingsalternativ. 3.5.4 Differensiert eiendomsskattesats Eigedomsskattelova 12 bokstav e gir kommunen anledning til å benytte en egen eiendomsskattesats for verk og bruk utenfor bymessige strøk. Finansdepartementet har tidligere antatt at den differensierte satsen etter 12 bokstav e ikke kan være høyere enn den alminnelige eiendomsskattesatsen. Departementet har også uttalt at bestemmelsen ikke gjelder i de tilfellene hvor kommunen skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen. Begrunnelsen er at en differensiering mellom verk og bruk på grunnlag av om de ligger i eller utenfor bymessige strøk i slike tilfeller vil være i strid med likhetsprinsippet. Opprinnelig ble adgangen til differensiering begrunnet i eventuelle forskjeller innenfor kommunen mht. infrastruktur mv. Etter departementets oppfatning er det i dag mindre behov for en slik differensiering av eiendomsskattesatsen. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen oppheves, slik at en oppnår en likere behandling av næringseiendom uavhengig av beliggenhet. 4 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Begge de skisserte alternativene vil innebære betydelige skattelettelser for næringslivet i kommuner som har innført eiendomsskatt. Lettelsene for næringslivet motsvares at inntektsbortfall for vertskommunene. De største utslagene i absolutte beløp vil man finne i kommuner med store industrianlegg, for eksempel Aukra, Lindås, Hammerfest, Tysvær og Øygarden. I hver av disse kommunene vil inntektsbortfallet trolig kunne bli i Side 31
100-millionersklassen. Også for kommuner med et mer variert næringsliv, der den nye kategorien «produksjonsutstyr og installasjoner» utgjør en forholdsvis liten andel av eiendomsskattegrunnlaget som følger av gjeldende regler, vil provenytapet kunne bli av stor betydning. Departementet har imidlertid ikke grunnlag for å gi et konkret anslag for virkningene i den enkelte kommune. Dette er noe departementet ønsker særlig tilbakemelding om fra alle eiendomsskattekommuner, for eksempel ved at eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk i den enkelte kommune oppgis fordelt på tomt, bygg og maskiner. Samlet eiendomsskatt fra eiendom unntatt hus, fritidsbolig og vannkraftanlegg (dvs. næringseiendom, tomter mv.) utgjorde i underkant av 2,9 mrd. kroner i 2013. Dersom en skjønnsmessig legger til grunn at departementets forslag reduserer eiendomsskatten for disse eiendommene med 40 pst., utgjør dette om lag 1,2 mrd. kroner for landet samlet. Eiendomsskatten kommer til fradrag ved beregning av skatt på alminnelig inntekt. Forslaget vil dermed gi mindre fradrag og økt selskapsskatt til staten, med utgangspunkt i tallene over anslått til om lag 300 mill. kroner. Det understrekes at anslagene er svært usikre og må revurderes etter høringsrunden. På sikt vil et enklere regelverk redusere både kommunenes takseringskostnader og antallet klager og saker som tas inn for domstolene. Dersom eiendomsskattegrunnlaget endres, må kommunene imidlertid taksere eiendommene etter de nye reglene. Dersom kommunene i forbindelse med tidligere taksering har taksert maskiner, bygg og tomten hver for seg, vil kostnadene ved en retaksering trolig være beskjedne. Dersom all taksering må gjennomføres på nytt, vil dette påføre kommunen kostnader. Kostnadene for slik taksering vil variere betydelig mellom ulike kommuner, men det er ikke urimelig å anta at gjennomsnittlige kostnader per taksering kan utgjøre om lag 5 000 kroner per eiendom. Dette vil være en engangskostnad. Departementet ønsker gjennom høringen særlig kommunenes vurdering av de administrative kostnadene av omleggingen. Side 32
5 IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSREGEL Med endringene som foreslås i alternativ 1 og 2 oppstår det spørsmål om gjeldende takster for verk og bruk fortsatt vil være anvendelige. I motsatt fall vil det være behov for ny taksering av disse eiendommene. En retaksering vil medføre kostnader og kreve tid til gjennomføring. Spørsmålet har derfor også betydning for valg av ikrafttredelsestidspunktet. I følge Høyesteretts dom inntatt i Rt. 1974 s. 332 regnes det å være vanlig praksis ved taksering av verk og bruk at bygninger verdsettes ved en kapitalisering av anslåtte netto leieinntekter, mens maskiner takseres etter anskaffelsespriser på takseringstiden med fradrag for slit, elde og eventuell utidsmessighet (substansverdi). I tilfeller hvor takstene er gjennomført etter en slik framgangsmåte som beskrevet av Høyesterett, kan det stilles spørsmål ved om det vil være påkrevet med en fullstendig retaksering. Forutsatt at takseringene er gjennomført med et klart skille mellom bygg og arbeidsmaskiner mv. kan det være aktuelt å videreføre gjeldende takster, men da uten den del av taksten som knytter seg til verdsettelsen av arbeidsmaskinene mv. Kommunenes vedtak om utskriving av eiendomsskatt og valg av utskrivingsalternativ fattes i desember året før skatteåret. Dette tilsier at et eventuelt forslag i tråd med utkastet til høringsnotat ikke bør fremmes med virkning for skatteåret 2016. Forslag til endringer kan fremmes i en egen proposisjon eller i revidert nasjonalbudsjett for 2016, slik at endringene kan tre i kraft fra eiendomskatteåret 2017. Departementet legger ikke fram forslag om ikrafttredelsestidspunkt nå, men vil ta stilling til dette etter høringen. Side 33
6 LOVFORSLAG Forslag til lov om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane I I lov 6. juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endringer: Alternativ 1 4 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Produksjonsutstyr og -installasjonar skal ikkje reknast med. Alternativ 2 3 første ledd bokstav c skal lyde: berre på kraftverk i heile kommunen, eller 3 første ledd bokstav d skal lyde: berre på næringseigedom i heile kommunen, eller 3 første ledd bokstav g skal lyde: faste eigedomar i heile kommunen, unnateke næringseigedom. 4 annet ledd første til tredje punktum skal lyde: Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste -, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins næringseigedom. Til næringseigedom vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, industrielle verk, steinbrot, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader samt kontorlokale, butikk, hotell og serveringsstad mv. Produksjonsutstyr og installasjonar skal ikkje reknast med. 4 annet ledd fjerde og femte punktum oppheves. 4 tredje ledd første punktum skal lyde: Flytande anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine artar vert jamnstelt med næringseigedom i andre leden, når anlegget har vore stasjonert i kommunen i over 6 månader i året før skatteåret. 8 A-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Side 34
Verdet av næringseigedom kan setjast til teknisk verde når det ikkje er mogleg eller formålstjenleg å fastsetje verdet på annan måte. 8 A-2 annet ledd oppheves. 12 bokstav e oppheves. Side 35
Spørreskjema eiendomsskatteinntekter fra verk og bruk Kommune: Hitra Promillesats 2014 7 promille Eiendomsskatteinntekter fra verk og bruk i 2014 Kategori Tall Eventuelle merknader 1. Samlet eiendomsskatteinntekt fra verk og bruk i 2014: 2. Samlet eiendomsskatteinntekt fra vannkraft: 3. Samlet eiendomsskatteinntekt fra maskiner og produksjonsutstyr i takster der dette er taksert særskilt 4. Samlet eiendomsskatteinntekt fra kraftlinjer 5. Samlet eiendomsskattinntekt fra andre infrastrukturanlegg (telenett, bredbånd, kabel- TV, rørledninger mv) 6. Samlet eiendomsskatteinntekt fra vindkraftanlegg 7. Samlet eiendomsskatteinntekt fra prosessanlegg petrokjemi 13.537.900 0 936.110 Fastmontert utstyr og maskiner med mere. 747.383 Oppdrettsmærder (regnes vel også som utstyr?) 1.021.384 TrønderEnergi - ledningsnett 239.995 Samlet takst 3.508.484 Samlet takst 1.239.672 4.944.000 Gassrørledning fra Tjeldbergodden - Gassco Andel av eiendomsskatt overført fra Aure kommune etter egen avtale gasskraftverket på Tjeldbergodden (Statoil). Har ikke oversikt over oppdeling bygg og utstyr. Men vil tro at vår andel vil bli vesentlig 1
lavere hvis dette trekkes ut. Veiledning til skjemaet Til pkt 2: Vannkraftverk skilles ut fordi beskatningen av slike verk ikke berøres av lovforslagene. Til pkt 3: Dette krever en manuell gjennomgang av v/b-takstene i kommunen, en summering av takstverdiene som i den enkelte takst er ført på maskiner og produksjonsutstyr (i motsetning bygningsmessige anlegg og tomt). Til pkt 4: Kraftlinjer bortfaller som skatteobjekt etter forslagene. Det gjelder stort sett anleggene i sin helhet. Bygninger og grunn vil fortsatt være skattepliktig. Der taksten selv skiller ut og verdsetter rene bygninger og grunn for seg, bes derfor disse verdielementene trukket ut før skatten beregnes. Ellers ikke. Til pkt 5: Også andre infrastrukturanlegg enn for overføring av strøm bortfaller som skatteobjekt etter forslagene. Det gjelder stort sett anleggene i sin helhet. Bygninger og grunn vil fortsatt være skattepliktig. Der taksten selv skiller ut og verdsetter rene bygninger og grunn for seg, bes derfor disse verdielementene trukket ut før skatten beregnes. Ellers ikke. Til pkt 6: Vindkraftanlegg bortfaller som skatteobjekt etter forslagene. Det gjelder stort sett anleggene i sin helhet. Bygninger og grunn vil fortsatt være skattepliktig. Der taksten selv skiller ut og verdsetter rene bygninger og grunn for seg, bes derfor disse verdielementene trukket ut før skatten beregnes. Ellers ikke. Til pkt 7: I prosessanlegg for petrokjemi vil store deler av faste innretninger falle utenfor skatteplikten etter forslagene. Bygninger og grunn vil fortsatt være skattepliktig. Der taksten selv skiller ut og verdsetter rene bygninger og grunn for seg, bes derfor disse verdielementene trukket ut før skatten beregnes. Ellers ikke. Anslag på kostnader ved omtaksering Omtakserte i 2014. Anslag på kostnader er ca. kr 350.000. Basert på kommunens egne erfaringstall mv bes det gitt et anslag på hva en omtaksering av alle verk og bruk i kommunen vil koste. Svarfrist Hvis KS skal kunne avgi sin høringsuttalelse tidsnok til at kommunene kan benytte den ved utarbeidelse av egen høringsuttalelse, må vi ha svar fra kommunene så snart som mulig. Det bes derfor om svar senest innen utløpet av uke 31. 23.06.15hhh 2
Høringsuttalelse fra Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK) om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK) viser til høringsbrev med høringsnotat fra Finansdepartementet av 18. juni 2015, med forslag til endring i reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk i eigedomsskattelova. Høringsfristen er 18. september 2015. LNVK er et nasjonalt nettverk av vindkraftkommuner, som i dag har 49 medlemskommuner fordelt over hele landet. LNVK arbeider for at kommunene skal sitte igjen med en netto fordel av verdiskapningen vindkraftutbygging gir opphav til. Enhver vindkraftutbygging tar i varierende grad i bruk lokale naturverdier med negative virkninger for de berørte lokalsamfunn. De eneste lovbestemte inntektene vindkraftkommunene ved vindkraftutbygging kan få i dag, er fra eiendomsskatt. De aller fleste av LNVKs medlemskommuner har derfor innført eiendomsskatt. LNVK vil på det sterkeste motsette seg regjeringens forslag til endringer. Forslaget bryter med den samfunnskontrakt som er inngått mellom staten som konsesjonsmyndighet og den enkelte vertskommune som har gått med på å avstå sine naturverdier i tillit til de forespeilede eiendomsskatteinntekter. Forslaget endrer videre grunnlaget for den interesseavveining som er foretatt i den enkelte konsesjonsvurdering, og innebærer at vindkraftkonsesjonene er gitt på uriktige faktiske forutsetninger. Det er å anse som løftebrudd fra statens side. Lovforslaget rammer vindkraftanlegg Finansdepartementet fremsetter i høringsnotat to alternative forslag, som begge foreslår å fjerne «produksjonsutstyr og installasjoner» fra eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk. Ved alternativ 2 foreslås i tillegg at «verk og bruk» fjernes som egen kategori. Begge alternativene innebærer i realiteten en avskaffelse av eiendomsskatt på «verk og bruk», der man kun står igjen med eiendomsskatt på bygning og tomt. Regjeringens foreslåtte endring om å unnta produksjonsutstyr -og installasjoner fra eiendomsskatt vil ramme samtlige verk og bruk, med unntak av vannkraftproduksjonsanlegg. Dette innebærer at regjeringens forslag (begge alternativene) rammer vindkraftanlegg. LNVK viser til s. 4 i høringsnotatet: «Vindkraftanlegg følger de alminnelige verdsettelsesreglene, og regelen om arbeidsmaskiner mv. kommer derfor til anvendelse på denne typen anlegg.» Siden verk og bruk består av en lite homogen gruppe eiendommer, vil endringsforslaget ramme svært ulikt alt ettersom hvor stor andel av eiendommen som omfattes av «produksjonsutstyr og -installasjoner». For vindkraftanlegg vil det alt vesentlige bli definert
som produksjonsutstyr og installasjoner og dermed bli fritatt fra eiendomsskatt. I en vindkraftpark kan man typisk skille mellom tre typer kategorier: Anlegg: Komplette vindmøller m/turbiner og heis. Anlegg utgjør ca. 85 90 % av en vindkraftpark. Eiendom: Service- og administrasjonsbygg, grunneiendom, interne veier og plasser, evt. også fundamenter og kabelføringer til vindmøllepunktene. Eiendom utgjør ca. 10 15 % av en vindkraftpark. Fundamenter og kabelføringer vil ofte være spesielt tilpasset en type vindmøller, og vil i så fall ha liten egenverdi (substansverdi) dersom vindmøllene unntas skatteplikt som del av verk og bruk. Sakkyndige taksatorer har anslått at eiendomsskatt på vindkraftanlegg i det vesentlige vil bortfalle med regjeringens forslag. For vindkraftanlegg er det anslått at eiendomsskatten blir redusert med 90-95 %. Departementet omtaler ikke dette inntektsbortfallet i sitt høringsnotat. Eiendomsskatt har vært en forutsetning for kommunenes samtykke til vindkraftutbygging Store vindkraftanlegg påvirker lokale naturverdier som landskap,- natur- og friluftsområder. Av den grunn har flere av dagens vindkraftanlegg vært kontroversielle, og møtt lokal motstand. Ved å fjerne eiendomsskatt på verk og bruk, brytes den forutsetning som for vertskommunene har vært avgjørende for kommunens tilslutning til slike omfattende og kontroversielle naturinngrep. Videre har vindkraftkommunene et legitimt krav på en andel av den verdiskapingen som skjer ved bruk av kommunens egne naturressurser. Andre mulige inntekts- eller kompensasjonsordninger enn eiendomsskatten finnes som kjent ikke i vindkraftsaker. Konsesjonsmyndighetene har vektlagt eiendomsskatt i vurderingen av om konsesjon skal gis I forvaltningssystemet for vindkraftsaker legger både konsesjonssøkere og konsesjonsmyndigheten i sine konsekvensutredninger betydelig vekt på eiendomsskatteinntekter som vil komme vertskommuner til gode ved en utbygging. En gjennomgang av konsesjonsdokumenter viser at konsesjonsmyndigheten rutinemessig tillegger eiendomsskatteinntekter vekt i sin interesseavveining i konsesjonsspørsmålet. LNVK nevner her bl.a. Flatanger og Namdalseid kommuner og Innvordfjellet vindkraftverk, som gjaldt en utbygging på 342 GWh, samt Snillfjord kommune og Geitfjellet vindkraftverk, som gjaldt en utbygging på 660 GWh. Dette er bare noen blant mange eksempler. LNVK finner det kritikkverdig at denne sammenhengen mellom eiendomsskatteordningen og vindkraftkonsesjoner ikke er omtalt i høringsnotatet. Dersom forslaget skulle bli vedtatt, vil
det bety at vindkraftkonsesjoner er gitt på uriktige faktiske forutsetninger, at berørte kommuner har bygget sine interesseavveininger på et uriktig grunnlag og at både kommunens syn på utbyggingsspørsmålet og konsesjonsmyndighetens vurdering kunne ha fått et annet utfall. LNVK finner det helt uakseptabelt dersom staten overfor den berørte kommune den ene dagen begrunner en utbyggingstillatelse med lokale eiendomsskatteinntekter for så neste dag å fjerne denne inntektsordningen. Regjeringens forslag går lenger enn Sundvolden-erklæringen I høringsnotatet s. 3 uttales det at departementet «i tråd med» Sundvolden-erklæringen foreslår endringer i reglene om eiendomsskatt på verk og bruk. LNVK finner grunn til å påpeke at regjeringen i høringsnotatet går betraktelig lenger enn varslet i Sundvoldenerklæringen. I Sundvolden-erklæringen fremhevet regjeringen at den vil: «frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder ikke kraftanlegg).» Forslaget som nå er sendt på høring vil ikke bare frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner, men i tillegg frita alle integrerte maskiner, siden produksjonsutstyr og installasjoner i sin helhet skal ut av taksten. Produksjonsutstyr og installasjoner utgjør for de fleste eiendomsskatteobjekter hovedtyngden av eiendomsskattegrunnlaget, og for vindkraftanlegg som nevnt det alt vesentlige. Regjeringen må enten forkaste forslaget eller utrede saken bedre gjennom et lovutvalg Regjeringens forslag er blant annet begrunnet i ønsket om å forenkle dagens regelverk og å bedre forutberegneligheten ved utskriving av eiendomsskatt. LNVK er enig i at dette er viktige hensyn ved enhver beskatningsordning, men kan ikke se at dette er den reelle begrunnelsen bak regjeringens forslag. Forslaget har en helt annen rekkevidde, og må i stedet forstås å være motivert av regjeringspartienes erklærte motvilje mot eiendomsskatt. LNVK anser derfor de reelle grunner bak forslaget å være tildekket av mer tekniske fraser som «forenkling og forutberegnelighet.» Det er LNVKs syn at forslaget til endringer i reglene for eiendomsskatt på verk og bruk i sin helhet bør forkastes. Dersom regjeringen mot formodning vil trosse de kritiske høringsuttalelser som innkommer, ber LNVK om at saken utredes gjennom et lovutvalg, hvor både kommunesektoren, herunder vindkraftkommuner, og næringslivet er representert. Slik vil både takstpraksis, rettspraksis, regelverk, næringslivets behov og kommunenes interesser kunne vurderes samlet. For øvrig ønsker LNVK å påpeke at Finansdepartementet, i brev datert 9. januar 2014 til LNVK, skapte en berettiget forventning om at LNVK ville bli invitert på møte dersom det skulle gjennomføres endringer i eiendomsskattereglene for vindkraftanlegg. I stedet for slik invitasjon mottok LNVK departementets høringsnotat 18.juni 2015 med forslag om avvikling av eiendomsskatt på vindkraftanlegg. LNVK finner fremgangsmåten svært beklagelig.
Med vennlig hilsen Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner Iver Nordseth - leder LNVK -
Eiendomsskatt spørsmål og svar: 1. Det er snakk om å fjerne en etablert ordning, som har eksistert i 120 år, en ordning som kommunene nå skal fratas. - At ordningen er gammel, betyr ikke at den har gått ut på dato. De gamle reglene har vært revidert og ble tatt inn i den nye eiendomsskatteloven så sent som i 2012. 2. Det er ikke snakk om å innføre en ny skatt på virksomheter. - Den negative fokus som har vært på eiendomsskatt, har tidligere stort sett vært knyttet til boliger og fritidseiendommer. Det er ingen sammenheng mellom eiendomsskatt på boliger og verk og bruk. Fratas kommunene eiendomsskatt på verk og bruk, kan imidlertid kommuner bli tvunget til å innføre eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer istedet. - Forslaget vil også kunne tvinge kommuner som i dag ikke har eiendomsskatt på andre næringseiendommer til å innføre eiendomsskatt også på slike eiendommer 3. Kommunen vil miste inntekter den har i dag. - Forslaget angir selv et betydelig inntektstap for kommunene. Tapet er grovt anslått av departementet til 1,2-3 milliarder kroner. KS undersøkelser viser foreløpig at det er minst 1,5 milliarder kroner. - Dette er stikk i strid med regjerningens løfter i Sundvoldenplattformen: «Kommunene skal få beholde en større andel av egne skatteinntekter.» - Det er også i strid med den samfunnskontrakten mellom kommunene og utbyggerne som ble inngått da anleggene ble etablert. Man viste til at kommunene ville få inntekter fra anleggene. - Mange bedrifter gir uttrykk for at det er viktig at også lokalsamfunnene får sin andel av verdiskapningen. 4. Forslaget vil i realiteten fjerne eiendomsskatt på verk og bruk. - Mener man at dagens regler er uklare eller uoversiktlige, bør man i stedet for å etablere nye grensesnitt vor virksomheten, utarbeide statlige retningslinjer for takseringen som skal skje i kommunene. Det har kommunene bedt om lenge. 1
5. Det står ingenting i høringsnotatet, verken om at inntektsbortfallet vil bli kompensert, eller hvordan. Men selv om det skulle bli gjort, må kommunene få vite på hvilken måte man tenker å kompensere inntektsbortfallet? a) Kompensasjon gjennom selskapsskatten? Det er ingen akseptabel måte: - Regjeringen signaler om kompensasjon gjennom økt selskapsskatt er ikke knyttet til selskapene, men en omfordeling i inntektssystemet. - Uansett vil selskapsskatten ilignes på konsernnivå, ikke på anleggene. Skatten vil dermed kunne bli samordnet med annen virksomhet andre steder, eller med andre selskaper i konsernet. Selv om man er for en kommunal selskapsskatt vil den ikke være egnet som kompensasjon for bortfallet av eiendomsskatten. - Selskapsskatten er svært vanskelig å fordele ut på kommunene hvor anleggene ligger. Dette argumentet var hovedbegrunnelsen i sin tid for å oppheve kommunenes andel av selskapsskatten. b) Kompensasjon gjennom inntektssystemet? Det er heller ingen akseptable måte: - Hvordan tenker man seg at dette skal gjøres som en varig ordning, ikke bare som en overgangsordning? - Det er for øvrig også stor forskjell på lovbestemte egeninntekter, og overføringer fra staten: Det kan her vises til uttalelsen fra Stortingsrepresentant Castberg, i stortingsforhandlingene 17. januar 1921: «Jeg forstaar det hele ikke, at naar man har et system med kommunebeskatning, at der da kan anføres nogen plausibel grund for at de værdier som ligger i kommunen, og som er forutsat at skulle tjene til at dække kommunens skattebehov, at de undrages, fordi en speciel person, i dette tilfælde staten, blir eier. Jeg kunde forstaa det, hvis vore kommuners økonomi var ordnet paa den maate, at de skulde bestride sine utgifter ved en kontingent eller ved hva staten tillot dem overhode at faa av statsindtægterne. Og der er jo Steder, hvor det system i nogen grad er gjennomført. Men det princip har vi jo ikke knesat her hos os». 6. Det står i høringsnotatet at kraftanlegg skal skjermes. - Det omfatter imidlertid ikke vindkraftanlegg, kraftledninger eller andre anlegg som produserer alternativ/fornybar energi. - Forslaget vil slå beina under fornybarpolitikken, og vil innebære at kommuner berørt av store kraftoverføringsanlegg kun sitter igjen med ulempene. 2
7. Skattebelastningen: Det hevdes i debatten at eiendomsskattebelastningen er høyere i Norge enn i andre land. Det er ikke riktig: - Norge har ikke en høyere eiendomsskatt enn i andre sammenlignbare land. Tall fra OECD for eiendomsskatt og formuesskatt samlet, inntatt i dokumenter fra Finansdepartementet, viser at Norge ligger lavt. - Også tall fra Scheelutvalget NOU 2014:13 (se kap 12) viser det samme: - Ønsker man å redusere skattebelastningen for selskapene, bør den konsentreres rundt de statlige skattene ikke eiendomsskatten. 3
8. Forslaget flytter skatteinntekter fra kommune til stat: - Departementet har beregnet en økning i staten skatteinntekter på om lag 300 millioner kroner som følge av selskapenes fradragsrett for eiendomsskatten i den statlige selskapskatten faller bort. - Trolig er tallet vesentlig høyere. Selskapene kan også trekke fra eiendomsskatten i grunnlaget for særskatten (petroleumsvirksomhet). - Dette betyr at skatteletten for bedriftene er vesentlig mindre. 9. Mange av bedriftene som vil få skattelette er statlige bedrifter /foretak eller også utenlandske bedrifter - Ønsker staten skattelette for disse bedriftene bør det tas i de statlige skatteordningene. - De utenlandske bedriftene har etablert seg i Norge, vel vitende om eiendomsskatten. 10. Hvis det er behov for å skjerme lokale småbedrifter? - I debatten skyves gjerne små og ofte ulønnsomme bedrifter frem som illustrasjon av behovet for skattelette. Merk at også disse bedriftene kan trekke fra eiendomsskatten i grunnlaget for selskapsskatten. - Kommunene bruker inntektene fra de samme bedriftene for tilrettelegging av viktig infrastruktur for de samme bedriftene, og til servicetjenester til bedriftenes ansatte. - Dersom det er behov for å skjerme de mindre verk og brukene, bør man i stedet vurdere andre ordninger som eksempel å innføre mulighet for bunnfradrag, slik man har på boliger, eller fritak for nyetablerte virksomheter i et gitt antall år. 11. Hva mener kommunene bør skje med forslaget? - Forslaget i høringsnotatet må trekkes. Begge alternativene er uakseptable: både det å trekke ut produksjonsutstyr og installasjoner av takstgrunnlaget, eller om man opphever begrepet verk og bruk. - Subsidiært - om man ønsker klarere takseringsregler bør det nedsettes et lovutvalg hvor kommunene trekkes med. 4
KSE-posten Nr. 7/2015 21.08.15 KS HAR AVGITT HØRINGUTTALELSE VEDRØRENDE FORSLAG OM Å FJERNE EIENDOMSSKATT PÅ PRODUKSJONSUTSTYR MV I VERK OG BRUK Som vedlegg til KSE-posten følger høringsuttalelsen som KS har avgitt vedrørende lovforslaget om forbud mot eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner i verk og bruk. Det kom inn svar fra i alt 222 kommuner på den undersøkelsen som KS Eiendomsskatteforums sekretariat sendte ut for å få konkrete tall på hva de foreslåtte reglene vil innebære av tapte inntekter. Takket være god respons på undersøkelsen har det vært mulig for KS å kunne gi et godt anslag på inntektstapet. KS/KSE vil sterkt oppfordre kommunene til å avgi egen høringsuttalelse innen fristen som er satt til 18. september. Av de totalt 355 kommunene som skriver ut eiendomsskatt i 2015, har 343 kommuner et utskrivningsalternativ som omfatter eiendomsskatt på verk og bruk. Dermed vil de aller fleste kommuner som skriver ut eiendomsskatt bli berørt dersom forslag til endringer vedtas. Kommunene kan bruke KS sin uttalelse i forbindelse med utarbeidelse av eget svar på høringen, men det bør unngås at man bare kopierer uttalelsen. En beskrivelse av inntektstapets størrelse i egen kommune, og konsekvensene for kommunens økonomi og velferdstilbud er det viktigste. Selv om KS har anslått kommunenes betydelige reduksjoner i provenyet, vil det ha mye sterkere virkning at kommunene beskriver hva eventuelle regelendringer vil innebære konkret for egen kommune. I høringsbrevet datert 18.06.2015 skriver Finansdepartementet: Departementet har imidlertid ikke grunnlag for å gi et konkret anslag for virkningene i den enkelte kommune. Dette er noe departementet ønsker særlig tilbakemelding om fra alle eiendomsskattekommuner, for eksempel ved at eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk i den enkelte kommune oppgis fordelt på tomt, bygg og maskiner. I tillegg til å tallfeste tap av inntekter, oppfordres altså kommunene til å beskrive de virkningene kommunen ser for seg som følge av et redusert økonomisk handlingsrom. Departementet har ikke omtalt kompensasjonsordninger, og dermed er beskrivelse av innskrenket handlingsrom et viktig bidrag fra kommunene. KSE, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo. Tlf.: 24 13 26 00
Side 2 av 2 Dersom kommunen får knapp tid, eller av andre årsaker ikke får mulighet til å sende departementet en gjennomarbeidet høringsuttalelse, vil det være en fordel om kommunen i alle fall sender departementet et brev hvor det enkelt gis uttrykk for at kommunen stiller seg bak uttalelsen til KS. Vi ber mottaker om for ordens skyld å videresende KSE-posten til rådmann og eventuell etatsjef/ kommunalsjef som er ansvarlig for eiendomsskatt i kommunen. -o0o- KSE, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo. Tlf. 24 13 26 00
HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 202 Saksmappe: 2015/2167-1 Saksbehandler: May Hårstad Lian Dato: 14.08.2015 Innkjøp av ipad til kommunestyremedlemmer Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet 2011-2015 25.08.2015 91/15 Vedlegg: Innstilling: Nye kommunestyrerepresentanter og kontrollutvalgsmedlemmer får utdelt kommunal ipad. Medlemmer som fortsetter i kommunestyret får ikke bytte til ny ipad så lenge den eksisterende fungerer. De som ikke har bredbånd hjemme får mobilt bredbånd/sim-kort til sin ipad. De som trer ut av kommunestyret får beholde sin ipad vederlagsfritt. Innkjøpskostnad høsten 2015 vil holde seg innenfor bevilget beløp. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent May Hårstad Lian Økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 2 av 2 Bakgrunn for saken I årsbudsjettet for 2015 er det avsatt kr 125.000 inklusiv mva. til innkjøp av ipad til kommunestyremedlemmer. Pris pr. ipad (ipad Air 2-16GB lagringsplass) ligger i overkant av ca. kr 5.000 med tilbehør. Saksopplysninger Det må avklares hva vi gjør med de medlemmene som har ipad i dag og som trer ut av kommunestyret. Det må også avklares i forhold til de som har ipad og som fortsetter i kommunestyret. Medlemmer av kontrollutvalget skal også ha ipad. Vurdering Nye medlemmer får ny ipad. Gamle medlemmer som fortsetter i kommunestyret får ikke bytte til ny ipad så lenge den eksisterende fungerer men vil få ny etter behov. De som ikke har bredbånd hjemme får mobilt bredbånd/sim-kort til sin ipad. For de som trer ut av kommunestyret foreslås det at de får beholde sin ipad uten vederlag, da gjenbruksverdien er liten på grunn av slitasje av batteri, skjerm osv. Innkjøpene er for øvrig for lengst avskrevet. Omfanget av innkjøp avklares etter at høstens kommunevalg er unnagjort. Nødvendig informasjon må innhentes for å få en oversikt over hvor mange nye som skal bestilles. Beløpet som er avsatt til formålet i årets investeringsbudsjett anses å være tilstrekkelig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: 080 Saksmappe: 2014/1170-2 Saksbehandler: Ann-Vigdis Risnes Cowburn Dato: 13.08.2015 Reglement for politiske organer - revidering Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet 2011-2015 25.08.2015 92/15 Kommunestyret 2011-2015 Vedlegg: 1 Reglement for politiske organer - forslag Innstilling: Hitra kommunestyre vedtar revidering av Reglement for politiske organer. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Ann-Vigdis Risnes Cowburn Politisk sekretær Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Reglement for politiske organer ble behandlet i kommunestyret den 04.09.2014 sak 69/14. Det ble da utarbeidet et felles reglement for alle de utvalg som er oppnevnt av kommunestyret, inkl. kommunestyret selv. Med bakgrunn i at kommunestyret vedtok endring i politisk struktur/organisering i møte den 15.04.2015 sak 30/15, må også Reglement for politiske organer avsnittet «Generell myndighet» revideres med hensyn til at det ble endret medlemstall i formannskapet og komiteene. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Innhold REGLEMENT POLITISKE ORGANER...3 Mål for den politiske styringsmodellen... 3 Styringsprinsipper... 3 Styringsorganer... 4 Kommunestyret... 4 Formannskapet... 4 Komiteene... 4 Felles reglement for de politiske organer...5 Formål... 5 Hjemmel... 5 Møter innhold, gjennomføring m.v.... 5 Formål... 14 Hjemmel... 14 Delegeringslinjen... 14 Generelle retningslinjer... 14 Omgjøringsrett... 14 Avgjørelser som krever samordning... 14 Mindretallsanke... 14 Dokumentasjon og rapportering av delegert beslutning... 15 REGLEMENT FOR POLITISKE ORGANER...16 Reglement for kommunestyret... 16 Reglement for formannskapet... 18 Reglement for komiteene... 19 Reglement for felles nemnd helse og omsorg for Frøya og Hitra... 20 Generell myndighet...21 Reglement for Kontrollutvalg...22 Reglement for Eldres råd...24 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Brukerråd...25 Reglement for Ungdomsrådet (HUR)...26 191564 Side 2 av 26
REGLEMENT POLITISKE ORGANER Mål for den politiske styringsmodellen Følgende mål legges til grunn for politisk styringsmodell: 1. Sterkere politisk helhetsstyring av kommunen 2. Effektive beslutningsprosesser 3. Vitalisering av kommunestyret 4. Deltakelse i politisk arbeid skal preges av den politiske styringsfunksjonen og være mest mulig effektiv 5. Velutviklet lokaldemokrati 6. Være opptatt av samfunnsutvikling 7. Sette langsiktige mål og rammer for kommunens drift og tjenesteyting 8. Politisk organisering bør preges mer av målgrupper og satsningsområder enn av intern arbeidsdeling og organisering 9. Gjennomgående representasjon (alle kommunestyrets medlemmer er medlemmer i formannskap eller komite). 10. Klar rollefordeling mellom politikk, administrasjon og de ansattes organisasjoner 11. Klare og gode arbeidsforhold for de politiske organer Styringsprinsipper Den politiske styringsmodellen innebærer en todeling av det politiske arbeidet (2- trinnsbehandling): Kommunestyre, komiteene og felles nemnd for helse og omsorg, skal primært arbeide med prinsipiell og langsiktig styring av kommunen. Formannskapet er kommunens driftsstyre/økonomiutvalg og skal behandle økonomiplan og årsbudsjett og saker som er delegert fra kommunestyret. Komiteene behandler alle saker som hører inn under sitt fagfelt med innstilling til kommunestyret. De øvrige politiske organer behandler saker etter særlov, reglement og delegasjon fra kommunestyret. Rådmannen har innstillingsrett i saker til alle komiteer/utvalg med unntak av valg og tilsetting av rådmann. Politisk nivå skal oppnevne medlemmer/varamedlemmer i arbeidsgrupper som blir oppnevnt for utredninger/planer o.l. innenfor alle tjenesteområdene. 191564 Side 3 av 26
Styringsorganer Kommunestyret Kommunestyret skal være en arena for levende politisk debatt der de grunnleggende politiske skillelinjene kommer fram - mer enn detaljer og nyanser. Kommunestyret skal arbeide effektivt for å unngå forsinkelser i kommunens saksbehandling. Kommunestyret skal gi rom for informasjon om aktuelle saker fra andre. Spørsmål og interpellasjoner behandles fortløpende. Det skal arrangeres temadebatter om kommunens tjenestetilbud. Formannskapet Formannskapet er kommunens strategiske organ innenfor samfunnsutvikling og har ansvar for planstrategi og kommuneplan i henhold til plan og bygningslovens kap. 10 og 11. Komiteene Kommunestyret inndeles i tre komiteer, som gis betegnelsen: Komite for helse og omsorg Komite for oppvekst Komite for drift, plan, landbruk og miljø, teknisk. Retningslinjer for valg: Kommunestyret velger på konstituerende møte ordfører, varaordfører, formannskap, kontrollutvalg og valgnemnd. Valgnemnda fremmer forslag på valg av komiteer, styrer og råd til neste møte i kommunestyret. Valgene foretas etter reglene i Valgloven og Kommuneloven. Alle kommunestyrets medlemmer som ikke er medlem i formannskapet og medlem i kontrollutvalget, skal være medlem i en komite. I tillegg er andre som partigruppene nominerer valgbare. Kommunestyret velger komiteenes ledere og nestledere. Valgperioden er fire år og tilsvarer kommunestyreperioden. Kommunestyret kan velge ad hoc komiteer for særskilte oppgaver. Komiteer, styrer, råd og utvalg kan velge arbeidsutvalg innen sitt organ for å utrede særskilte saker/oppgaver. Nærmere om oppgaver og myndighet fastlegges i reglementet del II. 191564 Side 4 av 26
Felles reglement for de politiske organer Formål Formålet med dette reglementet er: Gi hovedretningslinjer for de politiske organers arbeid Gi ensartede og like retningslinjer for alle sentrale kommunale organer Innenfor noen formelle rammer, åpne for fleksibilitet i organenes arbeidsform Gi oversikt over de viktigste plikter og rettigheter for folkevalgte Legge grunnlag for vitalisering av det politiske arbeidet Bidra til åpenhet i forvaltningen Legge forholdene til rette for dialog mellom de folkevalgte organer og innbyggerne Hjemmel Reglementet er fastsatt med hjemmel i Kl. 39.1. Reglementet har utfyllende status i forhold til lov og forskrifter gitt i medhold av lov. Reglementet gjelder for alle organer opprettet med hjemmel i kommuneloven (KL), og for andre kommunale organer så langt det ikke strider mot særskilt fastsatte regler. Møter innhold, gjennomføring m.v. Møteprinsippet Folkevalgte organer treffer sine vedtak i møte. Når det er påkrevd å få avgjort en sak før neste møte, kan lederen for organet beslutte at saken tas opp til behandling ved fjernmøte eller ved skriftlig saksbehandling jfr. Kl. 30.2 og Kommunaldepartementets forskrift av 13. jan 1993. Møteplan Lederen i styrer, råd og utvalg sørger for at det blir utarbeidet møteplan. Møtet avholdes ellers når lederen finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det. Evt. endringer i møteplan skal varsles på e-mail. Ajour møteplan kunngjøres på kommunens hjemmesider. Sekretærbistand til politiske utvalg Rådmannen har ansvar for saksforberedelse for alle politiske komiteer og utvalg (Kl 23.2,) og skal gi organene den faglige bistand de ber om. Sekretærfunksjoner ivaretas av politisk sekretariat. 191564 Side 5 av 26
Innkalling og saksliste Det er lederen av det respektive organ som i samråd med rådmannen/administrasjonen setter opp saksliste for det enkelte møte. Lederen av det respektive organ innkaller til møte gjennom utsendt innkalling og gjennom offentlig kunngjøring i media. Innkalling og kunngjøringen skal inneholde opplysning om tid og sted, dagsorden for møtet og opplysninger om hvor saksdokumentene er lagt ut. Innkalling med saksliste og saksdokumenter legges i dropbox og på kommunens hjemmeside, og sendes medlemmene elektronisk med kopi til varamedlemmer, ordfører, rådmann, kontrollutvalget og lokal presse. Innkalling har som regel en frist på 6 dager - innkallingsdagen medregnet, derimot ikke møtedagen. Dette når lov ikke påbyr annen kunngjøringsfrist - f.eks. budsjett og økonomiplan minst 14 dager. Samtidig med innkallingen legges alle sakens dokumenter ut på kommunens hjemmeside. Dette gjelder ikke dokumenter som skal unntas fra offentlighet etter lov om offentlighet i forvaltningen eller annen lov, og som ordføreren finner er av den art at de ikke bør bli kjent av andre enn kommunestyrets medlemmer. Slike dokumenter kan kommunestyrets medlemmer gjennomgå sammen med sekretær i Servicetorget. Saksforberedelse og saksdokument Rådmannen har ansvaret for at saker som skal behandles i folkevalgte organer er forsvarlig utredet og i samsvar med de regler som lov, reglementer eller vedtak fastsetter, jfr. kommunelovens 23 nr. 2. Saksframleggene skal være grundige og oversiktlige, omfatte hovedproblemstillinger, alternative løsninger, administrasjonens vurderinger og forslag til innstilling. Innstillingen skal være kort og klar og gjøre rede for utfallet av saken. Gjelder saken valg eller tilsetting av rådmann, legges saken fram uten administrasjonens innstilling. Formannskapet /komiteer/kontrollutvalg gir innstilling til vedtak, og den samme dokumentasjon som er framlagt for formannskap/komiteer legges fram for kommunestyret. Møteplikt - Forfall - vararepresentanter En politisk representant som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall, skal så tidlig som mulig melde dette med forfallsgrunn til Servicetorget www.postmottak@hitra.kommune.no eller til sentralbordet 72 44 17 00. Lovlig forfallsgrunn er sykdom - selv eller i nærmeste familie - viktig arbeid, særlig lang reisetid/-lengde eller andre særlige tyngende grunner. Det kalles straks inn varamedlem etter reglene i kommunelovens 16. Det samme gjøres når det er kjent at noen må fratre som inhabil i en sak/ Kl 40 nr 3, som skal behandles på møtet. Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, meldes det straks fra til ordfører, eller komiteens/utvalgets leder. Varamedlem som er tilstede, eller som om mulig blir kalt inn, trer da inn etter reglene i kommunelovens 16. Når et varamedlem som lovlig har tatt plass i forsamlingen, avløses av et fast medlem, eller et varamedlem med høyere nummerorden, fortsetter den førstes møteplikt til den påbegynte sak er ferdigbehandlet. Dette gjelder ikke for lengre saker som f.eks. budsjett og større plansaker. 191564 Side 6 av 26
Inhabilitet Den som etter kommunelovens 40, nr. 3 jfr. forvaltningslovens kap. 2 er inhabil i en sak, eller som etter kommunelovens 40 pkt. 4 blir fritatt, tar ikke del i behandlingen av vedkommende sak, og heller ikke i evt. debatt om vedkommendes habilitet. Medlemmene har plikt til å vurdere sin egen habilitet og i god tid si ifra om forhold som kan gjøre dem inhabile, Møteleder har dessuten plikt til selv på forhånd å overveie om noen av medlemmene vil være inhabile. Spørsmålet om habilitet/inhabilitet avgjøres av det politiske organet i møtet, og da uten at vedkommende medlem deltar, jfr. forvaltningslovens 8. Møteoffentlighet Alle møter i politiske organer holdes for åpne dører. Unntak for dette er når saker skal behandles i lukket møte ihht offentlighetslovens eller kommunelovens Kl 31 når hensyn til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier det. Forhandlinger om dette foregår for stengte dører hvis møteleder krever det, eller politiske organet vedtar det. Personalsaker skal alltid behandles for stengte dører/ Kl 31 nr 3. Det skal henvises til hvilke i offentlighetsloven som kommer til anvendelse. Blir det vedtatt å behandle en sak for stengte dører, plikter organets medlemmer og kommunalt ansatte som måtte være tilstede, så langt annet ikke blir vedtatt, å bevare taushet om forhandlingene. Møteleder skal etter anmodning gi tillatelse til at forhandlingene blir tatt opp på lydbånd, video eller lignende eller blir kringkastet over radio eller fjernsyn, såfremt dette ikke virker forstyrrende på gjennomføringen av møtet. En slik tillatelse kan bare gis under åpne møter/ KL 31 nr 2. Møtets åpning På det tidspunkt som er fastsatt, foretar møteleder navneopprop over de medlemmer og varamedlemmer som er tilstede. Det opplyses også hvem som har meldt forfall. Er det lovlige minstetallet til stede, jfr. Kl 33, (mer enn halvparten av kommunestyrets/formannskapets og/eller komiteens/utvalgets medlemmer medregnet møtende varamedlemmer) erklærer møteleder møte for satt. Fra dette tidspunkt og til møtets slutt kan ingen av representantene forlate møtet uten innvilget permisjon fra møteleder. Medlemmer og varamedlemmer som møter etter oppropet, eller som foretar skifte med andre medlemmer/varamedlemmer, må før skifte blir foretatt, melde fra til møteleder slik at skifte blir protokollert. 191564 Side 7 av 26
Møteledelse - gjennomføring av møtet Møtet ledes av organets leder, eller av varaordfører/nestleder, ev. særskilt møteleder (setteordfører) som velges etter reglene i kommunelovens 32 nr. 4.(Flertallsvalg) Møtet avvikles i henhold til god møteskikk for kommunale organer. Bare organets medlemmer og møtende varamedlemmer kan komme med forslag eller merknader dersom ikke lovbestemmelser eller reglement gir noen annen rett til det. Forslaget skal gis skriftlig til møtelederen og politisk sekretariat. Muntlig kan en komme med forslag til valg eller tilsetting i tjeneste, om å utsette en sak eller om et forslag ikke skal vedtas. Møtelederen refererer forslaget og sørger for evt. kopiering av forslaget. Avstemninger foregår i henhold til Kl. 35. Alle avklaringer om gjennomføring av møtet, vedtas av organet selv med alminnelig flertall hvis ikke annet følger av lov. Behandling av sakene Er det under navneoppropet reist tvil om gyldigheten av meldt forfall behandles dette først. Det samme gjelder spørsmål knyttet til innkalling, protokoll fra siste møte og sakliste. Saker som er nevnt i innkallingen, behandles i den nummerorden de er nevnt, med mindre det politiske organet under godkjenning av dagsorden har bestemt noe annet. Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemming, eller organet vedtar å utsette forhandlingene om den. Dette er ikke til hinder for at forhandlingene midlertidig avbrytes for pauser. Sak som ikke er nevnt i innkallingen til møtet, kan ikke tas opp til realitetsavgjørelse dersom møteleder eller 1/3 av forsamlingen setter seg imot at den avgjøres. jfr, kommunelovens 34 nr. 1. I så fall sendes den til formannskapet/komite eller til den kommunale instans den hører under, eller den føres opp til behandling i et senere møte. Møteleders redegjørelse for saken - talernes rekkefølge Møteleder tar opp en sak til behandling ved å lese opp sakens nummer og den betegnelse saken har på innkallingen. Innstillingen refereres. Det sies fra om dokumenter som har kommet inn etter at innstillingen ble lagt fram. Dersom møteleder finner det påkrevet, blir det redegjort for saken. Møteleder spør om noen ønsker ordet i saken. Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møteleder rekkefølgen. Ordskiftet Taleren skal rette sine ord til møteleder, ikke til forsamlingen. Vedkommende skal holde seg nøye til den sak eller til den del av saken som ordskiftet gjelder, møteleder skal se til at det blir gjort. Det må ikke sies noe som krenker det politiske organets medlemmer eller andre. Det er ikke lov å lage ståk eller uro for å uttrykke misnøye eller bifall. Overtrer noen reglementets ordensregler, skal møteleder advare vedkommende, om nødvendig to ganger. Retter han/hun seg enda ikke etter reglementet, kan møtelederen ta fra ham/henne ordet eller ved avstemming la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet. 191564 Side 8 av 26
Møteleders stilling under ordskiftet Møteleder må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelsene i reglementet, eller for å rette misforståelser fra talernes side. Vil møteleder ta del i ordskiftet med mer enn ganske korte innlegg, skal vedkommende overlate ledelsen av forhandlingene til varaordføreren/nestleder eller setteordfører/setteleder. Taletid og avslutning av ordskiftet Etter forslag fra møteleder kan politiske organ ved begynnelsen av hvert møte vedta begrensninger av taletid. En replikk skal være kort. En taler kan under replikkordskifte ikke få ordet mer enn 2 ganger med taletid maks 1 minutt pr. replikk. Den hvis innlegg gir årsak til replikkordskiftet, svarer på replikker samlet Forslag Forslag kan framsettes av møtende medlemmer. Forslaget skal leveres inn skriftlig til møteleder og være undertegnet av forslagsstilleren. Går forslaget ut på hvem som skal velges eller ansettes, eller på at en sak som skal behandles skal utsettes, sendes dette til formannskapet/komiteer eller annet kommunalt organ, eller på at et forslag ikke skal vedtas, kan det gis muntlig. Møteleder refererer forslaget. Avstemming Når ordskiftet er ferdig, sier møteleder fra at saken tas opp til avstemming. Etter at strek for ordskifte er satt, kan ingen nye talere melde seg til talerlisten og replikkadgangen bortfaller. Heller ikke er det i dette tidsrom anledning til å ta noen annen sak opp til behandling. Bare de medlemmer som er tilstede i salen i det øyeblikk saken tas opp til avstemming, har rett til å stemme. De kan ikke forlate salen før avstemmingen er ferdig, og plikter å stemme. Ved valg og ansettelse kan blank stemmeseddel brukes, jfr. kommuneloven 40 nr. 2. Er saken delt opp, eller det skal stemmes over flere forslag, setter møteleder fram forslag om hvordan voteringen skal gjennomføres. Blir det ordskifte om dette, skal møteleder nøye se til at talerne holder seg bare til avstemmingsspørsmålet. Prøveavstemming Før endelig avstemming i en sak kan organet vedta prøveavstemminger som ikke er bindende. Er den innstilling eller det forslag som det skal stemmes over, delt i flere poster eller paragrafer, bør det i alminnelighet stemmes foreløpig over hver enkelt post eller paragraf, og deretter til slutt - i tilfelle også her etter en prøveavstemming - over hele innstillingen eller forslaget. Avstemmingsmåten Avstemmingen gjennomføres på en av følgende måter, jf. kommunelovens 35: 1. Åpen votering kan skje ved stilletiende bifall. håndsopprekning den ene del av kollegiet reiser seg 191564 Side 9 av 26
navneopprop ved at den enkelte representant ropes opp og må svare ja eller nei til voteringstemaet Håndsopprekking er den vanligste avstemmingsmåten som skal brukes. Fremmes det forslag om annen avstemmingsmåte, avgjøres det ved votering med alminnelig flertall. Ved åpen votering er møteleders stemme avgjørende (dobbeltstemme) ved stemmelikhet. 2. Skriftlig votering: Hemmelig stemmegivning kan kun anvendes ved valg og ved ansettelser når en eller flere av representantene krever det. To medlemmer som møteleder oppnevner, teller opp stemmene. Hvis stemmelikhet ved valg avgjøres valget ved loddtrekning, jf. kommunelovens 37 og 38. Stemmelikhet ved ansettelser krever ny avstemming, er det fortsatt stemmelikhet avgjøres resultatet av møteleder, jf. kommunelovens 38. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. Høringer De politiske organer kan beslutte å gjennomføre høringer i forbindelse med behandlingen av konkrete saker eller for belysning av ulike saksforhold. Høringer (både allmannamøter og begrensede høringer) er i utgangspunktet åpne. Høringene ledes av organets leder som har ansvaret for forberedelsen og gjennomføringen i samråd med sitt organ. Det kan inviteres eller engasjeres innledere til høringene. Det fattes ingen beslutninger. Det føres et kort og oppsummerende referat fra høringene. Taushetsplikt Representanter og ansatte som deltar i behandling av taushetsbelagte saker etter Fvl. 13 er bundet av taushetsplikten slik denne er definert i samme lov. For saker som ikke følger lovbestemt taushetsplikt, men som likevel er behandlet i lukket møte gjelder taushetsplikten inntil den blir opphevet eller begrunnelsen for behandlingen i lukket møte er falt bort. Taushet om en sak som er behandlet i lukket møte varer inntil annet måtte bli bestemt, eller inntil de hensyn til kommunen eller andre som har bevirket vedtaket om forhandling for stengte dører, er falt bort. Er også andre til stede under forhandlingene om slik sak, krever ordføreren eller møteleder taushetsløfte av dem. 191564 Side 10 av 26
Spørsmål og interpellasjoner Ethvert medlem kan rette forespørsler til møteleder, også om saker som ikke står på saklisten, jfr. kommunelovens 34 nr. 2. Forespørsler som angår prinsipielle spørsmål, behandles som interpellasjoner, mens forespørsler som gjelder konkrete forhold behandles som spørsmål. Møteleder avgjør om en forespørsel er å betrakte som en interpellasjon eller som et spørsmål etter å ha samrådd seg med spørsmålsstilleren. Interpellasjoner meldes skriftlig til møteleder minst 7 dager, og spørsmål minst 2 dager før møtet. Spørsmål til spørretimen tas opp i slutten av møtet. Spørsmål refereres og besvares av møtelederen. Spørsmålsstiller gis anledning til en kommentar på møteleders svar. Spørsmål kan ikke behandles på ordinær måte i møtet. Interpellasjonen må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under organets virkeområde. Interpellasjonen skal ikke inneholde begrunnelse og kommentarer utover det som er nødvendig for å klargjøre interpellasjonen. Forslag (om realiteten) som settes fram i forbindelse med interpellasjonen, kan ikke avgjøres i møtet dersom møtelederen eller 1/3 av forsamlingen setter seg mot det. Ordskifte vedr. interpellasjoner skal ikke overskride 30 min. Spørsmål og interpellasjoner skal refereres i møteprotokollen. Andre møtedeltakere utsendinger Rådmannen møter politiske organer med møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, jf. kommunelovens 23 nr. 3. Kommunalsjefene møter iht. til rådmannens instruks. Andre kommunalt ansatte og særlig sakkyndige møter etter innkalling fra rådmannen. Disse kan gi opplysninger og utredninger, men har ikke anledning til å ta del i forhandlingene. I møte kan organene ta i mot utsendinger fra interessegrupper og andre organ som ønsker å uttale seg om en sak som er til behandling eller gi informasjon. Innlegget må ikke overskride 20 min. Slike utsendinger må kontakte lederen av organet i forkant og gjøre avtale om den praktiske gjennomføringen. Møtebok Alle politiske organer skal føre møtebok fra sine forhandlinger som skal inneholde, jfr. kommunelovens 30, nr. 3: tid og sted for møtet innkalling (dato og måte), evt. merknader hvem som møtte og hvem som var fraværende hvem som evt. har permisjon fra deler av møtet hvem som er inhabil i en sak og som fratrer, samt hvem som evt. tiltrer. hvilke saker som ble behandlet, gangen i forhandlingene og hvordan vedtakene ble fattet sakene bokføres i rekkefølge for kalenderåret og skal ha saksnavn. innstilling, evt. endring i innstilling under møtet 191564 Side 11 av 26
alle framsatte forslag, unntatt forslag som er trukket før avstemming. avstemmingsresultat En representant eller gruppe kan fremme protokolltilførsel. Protokolltilførsel skal leveres skriftlig til møteleder og politisk sekretariat, og må være fremmet i møtet. Dersom en representant ønsker protokolltilførsel etter at votering er foretatt, avgjør møteleder om protokolltilførsel skal tillates. Dersom møteleder ikke vil godta protokolltilførsel, og det protesteres mot avvisningen, skal kommunestyret eller møteorganet ved simpelt flertall, ved votering avgjøre om protokolltilførselen skal godtas inntatt i protokollen eller ikke. Lovlighetskontroll Tre eller flere medlemmer av kommunestyret kan sammen bringe en avgjørelse truffet av folkevalgt organ eller rådmannen inn for departementet til lovlighetskontroll jfr. Kl. 59. Tidsfristen for krav om lovlighetskontroll er 3 uker fra vedtaket er fattet. Krav om lovlighetskontroll skal fremmes for det organ som har truffet avgjørelsen. Organet skal selv behandle lovlighetsklagen og avgjøre om klagen tas til følge eller ikke. Tar organet ikke lovlighetsklagen til følge, skal saken sendes til fylkesmannen etter kommunelovens bestemmelser. Dette gjelder ikke avgjørelser om ansettelse, oppsigelse eller avskjed. Frist for å kreve lovlighetskontroll er 3 uker fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet Folkevalgtes dokumentinnsyn Folkevalgte har tilgang til alle dokumenter i den kommunale forvaltning etter prinsippet om meroffentlighet jfr. Offl. 2.3. Kommunestyret kan treffe vedtak om å få innsyn i dokumenter for hele den kommunale forvaltning. Andre organer kan treffe tilsvarende vedtak for sitt arbeids- og ansvarsområde. Dette gjelder også innsyn i saksdokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger når det er et klart behov for dette ved behandlingen av en konkret sak i vedkommende organ jfr. Fvl. 13 b nr. 2 og 4. Kontrollutvalget har selvstendig innsyn i henhold til 6 i egen forskrift for kontrollutvalg. Henvendelser om dokumentinnsyn etter dette punkt skal rettes til rådmann eller møteleder. Dette er likevel ikke til hinder for at et medlem i ettertid kan opplyse om sin egen stemmegivning. Likeledes kan vedkommende kommentere saken så lenge det ikke refereres fra møtet. For saker som er underlagt taushetsplikt skal det ikke gis noen opplysninger eller kommentarer. Ordinær klagerett Alle enkeltvedtak (jf Fvl. 2) kan påklages av en part eller en annen med rettslig klageinteresse. For alle enkeltvedtak truffet av politiske organ etter delegert myndighet fra kommunestyret, går klagen til kommunens klageutvalg, formannskapet, etter at saken har vært til ny behandling i vedkommende organ. Gis klager fullt ut medhold ved klagebehandlingen, stoppes saken der. Klager etter særlovgivning skjer til Fylkesmannen. 191564 Side 12 av 26
Innbyggerinitiativ etter kommunelovens 39 : 39a Innbyggerinitiativ 1. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til et forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, dersom minst 2 prosent av innbyggerne alternativt 300 i kommunen eller 500 i fylket, står bak forslaget. 2. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Initiativtakerne skal informeres om de avgjørelser som treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget. 3. Et forslag med samme innhold kan ikke fremmes to ganger i løpet av samme valgperiode. Et forslag kan heller ikke settes frem på nytt før det er gått fire år siden forslaget sist ble fremmet. 4. Et forslag som er fremmet etter reglene i denne paragraf og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan ikke påklages med mindre dette følger av andre regler. Av innbyggerinitiativet må det fremgå hva en ønsker at kommunestyret skal debattere, hvem som er initiativtakere og hvem som er kontaktperson. Forslaget må ha et konkret innhold og initiativet må gjelde områder som kommunestyret kan beslutte i, eller engasjere seg i. Ikrafttredelse Reglementet gjelder fra 01.06.14, og fra samme tidspunkt oppheves tidligere reglement. 191564 Side 13 av 26
Overordnet reglement for delegering av myndighet Formål All myndighet er i utgangspunktet lagt til kommunestyret. Det er kommunestyrets oppgave å delegere myndighet slik at en får en effektiv organisasjon. De hensyn som må avveies i den forbindelse er: Rettssikkerhet for innbyggere som har saker til behandling Effektiv ressursbruk Service og saksbehandlingstid At enkeltavgjørelser skal være i samsvar med politiske mål og retningslinjer Dette overordnede delegasjonsreglementet gir: Retningslinjer for hvordan myndighet delegeres Retningslinjer for bruk av delegert fullmakt Tiltak for rettssikkerhet, kontroll og tilbakemelding Hjemmel Kommunestyret fastsetter selv området for de faste utvalgs virksomhet. Slike utvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. Delegeringslinjen All delegering tar utgangspunkt i kommunestyret. Kommunestyret delegerer til andre politiske utvalg og til administrasjonen ved rådmannen. Generelle retningslinjer All delegert myndighet utøves i henhold til lover, forskrifter, retningslinjer og planer gitt av overordnet organ, og innenfor budsjettets rammer og forutsetninger. Omgjøringsrett Overordnet organ kan av eget tiltak omgjøre et underordnet organs vedtak. Leder av overordnede organ kan bestemme at iverksetting av vedtaket skal utsettes inntil endelig vedtak er fattet. Eventuell omgjøring må ta hensyn til Fvl 35. Avgjørelser som krever samordning Delegert myndighet skal ikke brukes slik at avgjørelsen får konsekvenser ut over eget arbeids- og ansvarsområde. I slike tilfelle kreves enighet mellom de ulike involverte organer. Oppnås ikke enighet skal saken bringes inn for overordnet organ. Mindretallsanke I saker der et politisk organ har fått delegert avgjørelsesmyndighet, kan minst 1/3 av 191564 Side 14 av 26
medlemmene, ordføreren eller rådmannen før møtets slutt krever saken lagt fram for nærmeste overordnede organ. Alle enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i henhold til fvl. 2. For alle enkeltvedtak truffet av politisk organ etter delegert myndighet fra kommunestyret, går klagen til kommunens klageutvalg (klageinstansen) etter at saken har vært til ny behandling i vedkommende organ (underinstansen). Gis klager fullt ut medhold i underinstansen, stopper saken der. Dette punktet berører ikke klageadgangen til Fylkesmannen etter særlov. Dokumentasjon og rapportering av delegert beslutning Alle delegerte saker behandles etter forvaltningsloven og regler fastsatt for saksbehandling i kommunen. Alle vedtak skal dokumenteres og journalføres i kommunens elektroniske saksarkivsystem. Administrasjonen fører systematisk oversikt over alle delegerte vedtak som fattes. Overordnede administrative ledd, vedkommende utvalg, revisjon, kontrollutvalget eller kommunestyret kan når det måtte ønske det be om å få oversikt over alle vedtak eller et utvalg av dem. 191564 Side 15 av 26
REGLEMENT FOR POLITISKE ORGANER Reglement for kommunestyret Kommunestyrets oppgaver og myndighet Kommunestyrets størrelse er regulert i kommunelovens 7, og minimum medlemstall for Hitra kommunestyre er 23. Kommunestyret har vedtatt at Hitra kommunestyre skal bestå av 23 medlemmer. Kommunestyret er kommunens øverste myndighet og treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak, jf. kommunelovens 6. For de virksomhetsområder hvor kommunestyret har delegert avgjørelsesmyndighet til andre, vedtar kommunestyret mål og retningslinjer. Kommunestyret fører tilsyn med hele den kommunale virksomhet, jf. Kommunelovens 76. Kommunestyrets overordnede mål ivaretas gjennom følgende oppgaver: Politiske beslutninger om omfang og organisering av kommunens virksomhet Tilsyn med at beslutninger kommunestyret fatter blir iverksatt i samsvar med vedtak og formelle bestemmelser. Kommunestyrets enekompetanse Kommunestyrets enekompetanse er gitt i kommuneloven og plan- og bygningsloven og dekker følgende hovedområder: Kommunestyret skal utvikle kommunens langsiktige strategier. Gjennom involvering i og behandling av kommuneplan og økonomiplan og øvrige saker med langsiktig og strategisk perspektiv skal kommunestyret legge strategier for utvikling av samfunn og kommunal organisasjon og virksomhet. Kommunestyret skal fastsette kommunens overordnede mål og retningslinjer. Innenfor de områder kommunestyret skal utvikle langsiktige strategier for, har kommunestyret ansvar for årlig å fastsette mål og retningslinjer. Dette ansvaret kommer til uttrykk gjennom behandlingen av årsbudsjett og økonomiplan, overordnede arealplaner, utbyggingsprogrammer, øvrige rammeplaner og fagplaner og planer for utvikling og tilpasning av den kommunale organisasjon. Kommunestyret skal vurdere kommunens resultater. Kommunestyret skal, både innenfor enekompetanseområdene og de områder hvor formannskapet er delegert beslutningsmyndighet, vurdere resultater, herunder årsrapportering og årsregnskap i lys av fastsatte strategier, mål og retningslinjer. Disse vurderingene skal brukes som grunnlag for endringer/justeringer av strategier, mål og retningslinjer. Kommuneloven og særlover Oppgaver og myndighet som kommunestyret utøver selv etter kommuneloven og særlover fremkommer av delegeringsreglementet. Den myndighet som kommunestyret har delegert til underinstans eller rådmann kan kommunestyret når som helst ta tilbake. Delegering av myndighet innebærer ikke at kommunestyret beskjærer sin egen myndighet. 191564 Side 16 av 26
Kommunestyret skal ikke uten saklig grunn gripe inn i de underliggende instansers eller rådmannens delegerte avgjørelser. Det skal aldri skje for å endre en beslutning der noen har vunnet en rett på bakgrunn av underinstansens frie skjønnsutøvelse etter delegert myndighet. Konstituerende møte- og funksjonstid Når valget er avsluttet, skal sittende ordfører innkalle til konstituerende møte i det nye kommunestyret med minst 14 dagers varsel. Møtet skal holdes innen utgangen av oktober måned. Kommunestyret er vedtaksført når minst 2/3 av medlemmene er tilstede, jf. kommunelovens 17 nr. 1. I det konstituerende møte velges ordfører, varaordfører, formannskap og komiteer, samt valg av ledere og nestledere i komiteene. Kommunestyret samt ordfører og varaordfører trer i funksjon fra og med det konstituerende møtet. Samtidig opphører det tidligere kommunestyret å fungere. Andre folkevalgte organ trer i funksjon fra det tidspunkt de er valgte, jf. kommunelovens 17 nr. 3. Det nyvalgte kommunestyret treffer selv vedtak om neste års budsjettrammer, jf. kommunelovens 17 nr. 4. Kommunestyret myndighetsområde Kommunestyret er øverste besluttende organ med overordnet ansvar for hele kommunens virksomhet. Kommunestyrets myndighet framgår av kommunelov, særlover, forskrifter og egne vedtak. Kommunestyret vedtar selv: Kommuneplanen Handlingsplan med økonomiplan for 4 år og årsbudsjett Årsregnskap Årsmelding Opprettelse av nye, nedleggelse av eksisterende eller vesentlige endringer i kommunens tjenestetilbud Politisk og administrativ organisering og styring Valg av styrer, råd og utvalg Ansettelse av rådmann, økonomisjef og revisor Areal- og temaplaner Reguleringsplaner Prosjektregnskap/-rapport for kommunens investeringsprosjekter. Periodevis rapportering Eierskapsmelding Reglementer/forskrifter 191564 Side 17 av 26
Reglement for formannskapet Formannskapets størrelse og sammensetning Formannskapet består av 7 medlemmer, valgt etter reglene i valg- og kommunelov. Formannskapets medlemmer er i tillegg valgt til: Administrasjonsutvalg (arbeidsgivers representanter) Valgstyre Kultur Idrett Kirke Kontrollutvalg etter alkoholloven Klagenemnd Fondsstyre for næringsfondet 17. mai-komite Arbeids- og ansvarsområde Formannskapet har ansvaret for drift og utviklingsrettede oppgaver. Etter kommunelovens 8 skal formannskapet behandle forslag til handlingsplan med økonomiplan og årsbudsjett. I tillegg har formannskapet ansvar for overordnet planlegging, oppgaver ihht plan- og bygningslovens andre del: Plandel ( 3-1 - 14-6), næringsutvikling, regionalt/ interkommunalt samarbeid, strategisk og overordnet styring og utvikling, investeringer, boligprogram og utbyggingsavtaler. Innenfor sitt ansvarsområde gir formannskapet innstilling overfor kommunestyret når organet ikke selv har avgjørelsesmyndighet. Dette gjelder i alle saker som vil binde opp kommunen økonomisk utover vedtatt budsjett og økonomiplan. Formannskapet har myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette (Kl. 13 pkt. 1). Myndighet i lov og forskrifter Formannskapet fatter vedtak i enkeltsaker innenfor alle særlovsområder og kommunale forskrifter så langt denne myndighet ikke er delegert til annet organ eller administrasjonen. Myndighet i økonomiske saker Formannskapet fører et overordnet tilsyn med ressursbruken og budsjettstyringen i kommunen. 191564 Side 18 av 26
Reglement for komiteene Valg og sammensetning I henhold til kommunelovens 10A oppretter kommunestyret 3 - tre komiteer som saksforberedende organ for kommunestyret. Kommunestyrets medlemmer med unntak av medlem av ordfører, varaordfører og kontrollutvalget som også sitter i kommunestyret er medlemmer i komiteene. Følgende komiteer er oppnevnt av kommunestyret: Komite for helse og omsorg Komite for oppvekst Komite for drift, plan, landbruk og miljø (teknisk) Kommunestyret velger medlemmer, varamedlemmer og komiteenes leder og nestleder. Arbeids- og ansvarsområde En sentral oppgave for komiteene er å bidra til å vitalisere det politiske arbeidet i kommunestyret, gjøre kommunestyret til en attraktiv arena for politisk arbeid og bedre rekrutteringen til politisk arbeid i lokalsamfunnet. Komiteene har et særlig ansvar innenfor sitt fagområde og skal avgi innstilling til kommunestyret i løpende saker avgi uttalelse til formannskapet om rådmannens budsjett- og økonomiplanforslag avgi uttalelse i saker/høringer som forelegges av ordfører, formannskap og/eller av andre komiteer. Komiteene kan ta opp enhver sak innenfor sitt ansvarsområde som gjelder kommunens styring og utvikling, og skal legge hovedvekt på langsiktig styring og utvikling av lokalsamfunnet gjennom aktivt og reelt politisk engasjement. Saker som krever større utredninger eller saksbehandling orienteres om i formannskapet av ordfører før de gjennomføres. Komiteene har rett til å ta selvstendig initiativ overfor rådmannen for å be om opplysninger eller utredninger. I saker hvor saksordfører er oppnevnt skal han/hun legge saken fram for kommunestyret, og gir i tillegg til den skriftlige innstillingen en muntlig orientering for kommunestyret ved innledningen av behandlingen der. 191564 Side 19 av 26
Reglement for felles nemnd helse og omsorg for Frøya og Hitra Valg og sammensetning I henhold til kommunelovens 28-1 c, oppretter kommunestyret felles nemnd for forvaltnings- og tjenestesamarbeid på helse- og omsorgsområdet mellom Hitra og Frøya kommuner. Nemnda skal ha 6 medlemmer, hvorav 3 medlemmer skal velges av Hitra kommunestyre og 3 medlemmer av Frøya kommunestyre. Nemnda skal ha full gjennomgående representasjon i begge kommuner. Nemnda velger selv leder og nestleder, basert på 2-årig rullering av vervene mellom kommunene. Leder og nestleder skal ikke representere samme kommune. Arbeids- og ansvarsområde Felles nemnd helse og omsorg har ansvaret for følgende samarbeidsområder: Barnevern Psykisk helsearbeid Sosialtjenesten i NAV Jordmortjenester Forvaltningsoppgaver innen helse og omsorg Folkehelsearbeid med felles folkehelsekoordinator Legevakt Nemnda har også ansvar for interkommunal koordinering på politisk nivå for følgende områder som organiseres som administrativt vertskommunesamarbeid: Livsstil og folkehelsesenter med frisklivssentraler, medisinsk treningsklinikk og lærings og mestringstilbud Samarbeid om korttidsplasser i sykehjem Samarbeid om kompetansetiltak og kompetanseutvikling En sentral oppgave for nemnda er å bidra til å vitalisere det politiske arbeidet i kommunestyret, gjøre kommunestyret til en attraktiv arena for politisk arbeid og bedre rekrutteringen til politisk arbeid i lokalsamfunnet. Nemnda har et særlig ansvar innenfor sitt fagområde og skal avgi innstilling til helse- og omsorgskomiteen/kommunestyret i løpende saker avgi uttalelse til helse- og omsorgskomiteen om rådmannens budsjett- og økonomiplanforslag avgi uttalelse i saker/høringer som forelegges av ordfører, formannskap og/eller av andre komiteer. Nemnda kan ta opp enhver sak innenfor sitt ansvarsområde som gjelder kommunens styring og utvikling, og skal legge hovedvekt på langsiktig styring og utvikling av lokalsamfunnet gjennom aktivt og reelt politisk engasjement. Saker som krever større utredninger eller saksbehandling orienteres om i formannskapet av ordfører før de gjennomføres. 191564 Side 20 av 26
Generell myndighet Komiteene kan arrangere åpne eller lukkede høringer om saker som de har til behandling, og innkalle/invitere hvem de måtte ønske til komiteen. Det er særlig viktig med god rolleforståelse mellom politisk nivå og administrasjonen i komiteen. Rådmannen skal legge fram sine faglige vurderinger gjennom saksframlegg, og ellers være til disposisjon for å svare på spørsmål. Komite for helse og omsorg Valg: Komite for helse og omsorg skal ha 5 medlemmer Ansvarsområde: Helse Familie Pleie og omsorg NAV Folkehelse Komite for oppvekst Valg: Komite for oppvekst skal ha 5 medlemmer. Ansvarsområde: Barnehage Skole Voksenopplæring Komiteen delegeres myndighet til å oppnevne kommunale representanter i samarbeidsutvalg innen barnehage og skole. Komite for drift, plan, landbruk og miljø, (teknisk komite) Valg: Komite for drift, plan, landbruk og miljø skal ha 5 medlemmer. Komiteen er kommunens trafikksikkerhetsutvalg. Ansvarsområde: Eiendomsforvaltning Kommunaltekniske tjenester Samferdsel Byggesak og oppmåling i henhold til Plan- og Bygningslovens 20-1 - 31-8. Park- og idrettsanlegg Landbruk Miljø Klima Komiteen er delegert myndighet til å oppnevne navneutvalg. 191564 Side 21 av 26
Reglement for Kontrollutvalg Kommunen er pålagt internt tilsyn og kontroll, dette er regulert i Kommunelovens kapittel 12, hvor 77 i loven omhandler Kontrollutvalget. Til 77 har Kommunal- og regionaldepartementet fastsatt egen forskrift, FOR 2004-06-15 nr 905 Kapittel 10 i kommuneloven omhandler statlig tilsyn med kommuner. I tillegg gjelder følgende reglement og med direkte henvisning til de enkelte paragrafer og punkter i normalreglementet: Kontrollutvalgets formål (til 1) Kontrollutvalget skal gjennom sitt arbeid: Påse at organisasjon, saksforberedelse og beslutningsprosess i de politiske organer og administrasjonen fungerer på en måte som garanterer oppfyllelse av alle faglige krav og ivaretar grunnleggende rettssikkerhetshensyn overfor innbyggere og andre som berøres av vedtakene. Sikre gode rutiner som overholdes slik at politikere og administrasjon får et godt rykte blant innbyggere og overordnet myndighet. Maksimere den allmenne tillit til at kommunale oppgaver blir ivaretatt på best mulig måte. Utføre sine oppgaver på kommunestyrets vegne og kan ikke tillegges andre funksjoner enn de som fremgår av kommunelovens 77. Valg og sammensetning (til 2) Kontrollutvalget har 5 medlemmer. Kommunestyret velger medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder. Ett av de faste medlemmene i kontrollutvalget skal være medlem av kommunestyret. Saksbehandlingen i kontrollutvalget (til 3) 1. For kontrollutvalget er møteprinsippet absolutt. Utvalgets møter kan legges til skoler, institusjoner og virksomheter som et ledd i utvalgets tilsynsansvar. 2. Protokoll fra møtene i kontrollutvalget legges frem for kommunestyret som referatsak. Kopi av protokollen (møteboka) sendes også ordfører, rådmann og politisk sekretariat. Protokollen undertegnes av leder og paraferes av utvalgets sekretær. Protokollen oppbevares ved sekretariatet i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. 3. Innkalling og saksliste skal sendes ut senest 1 uke før møtet avholdes. Sakslisten settes opp i samarbeid mellom utvalgets leder og sekretær. Kopi av innkallingen skal også sendes til ordfører, rådmann og politisk sekretær. 4. Møteinnkallinger og protokoller for kontrollutvalget legges ut på kommunens hjemmeside av administrasjonen i kommunen. 5. Kontrollutvalget kan innkalle rådmannen, andre kommunalt ansatte eller folkevalgte når det er behov for å klargjøre en sak. Rådmannen kan anmode utvalgets leder om å få møte i kontrollutvalget. 191564 Side 22 av 26
Utvalgets oppgaver (til 4) 1. Som et ledd i oppfølgingen av revisjonsarbeidet, skal revisjonens årsplan forelegges utvalget til orientering. Revisor skal rapportere vesentlige avvik til utvalget. 2. Utvalget skal ha tilgang til alle innkallinger, protokoller, referatsaker og rapporter som behandles i politiske styrer, råd og utvalg. Kontrollutvalget skal ha tilgang til alle dokumenter som omhandler den eller de saker utvalget behandler. 3. Kontrollutvalget skal sammen med revisjonen prioritere forvaltningsrevisjonsoppgaver i årsplanen. Kommunestyret og kontrollutvalget kan i særlige tilfeller pålegge revisjonen å gjennomføre konkrete forvaltningsrevisjonsoppgaver. I alle saker som medfører kritikk eller påtale, skal berørte parter ha avgitt uttalelse før saken endelig behandles i kontrollutvalget. Kontrollutvalget avgjør om saken skal fremmes for kommunestyret. 4. Revisjonens årsmelding behandles av kontrollutvalget 5. Kontrollutvalget skal årlig legge frem rapport for kommunestyret om virksomheten til orientering, og egen årsplan for selskapskontroll og forvaltningsrevisjon til godkjenning. Utvalget skal utarbeide virksomhetsplan for valgperioden. Kontrollutvalget har innstillingsmyndighet til kommunestyret. 6. Det er kun kommunestyret som kan gi kontrollutvalget pålegg om oppgaver. Bruk av sakkyndig bistand (til 5) Behov for ekstern sakkyndig bistand må kun skje oppdragsvis og innenfor de ordinære budsjettrammer, evt. etter søknad om tilleggsbevilgning til formålet. Innhenting av opplysninger (til 6) Opplysninger fra revisjonen skal normalt gis av revisjonssjefen. Når opplysninger gis ett medlem av kontrollutvalget, skal disse samtidig gis de øvrige medlemmer. Innhenting av opplysninger fra kommunale organer eller fra kommunens forbindelser skal skje fra kontrollutvalget fortrinnsvis ved dets leder eller sekretær. Utvalget må ved innhenting av nødvendige opplysninger fra revisjonen, kommunen, andre offentlige organer eller forretningsforbindelser klarlegge om opplysningene er taushetsbelagte eller forretningshemmeligheter. Taushetsplikt offentlighet (til 7) Kontrollutvalgets medlemmer har taushetsplikt. 191564 Side 23 av 26
Reglement for Eldres råd Valg og sammensetning Eldres råd oppnevnes i henhold til Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd av 08.11.91. Eldres råd består av 5 medlemmer som oppnevnes av kommunestyret. Alle medlemmene oppnevnes etter forslag fra Hitra Pensjonistforening. Rådet velger selv leder og nestleder. Myndighetsområde Eldres råd skal forelegges alle saker som angår eldres levekår før beslutning foretas i kommunestyret Eldres råd skal avgi uttalelse til formannskap/kommunestyre om handlingsplan (økonomiplan/budsjett) og kommuneplan. Eldres råd kan på eget initiativ ta opp saker som angår eldre i kommunen. Representanter fra Eldres råd har møte- og talerett i kommunestyret i saker som Eldres råd har behandlet. Informasjon Eldres råd utarbeider hvert år en årsrapport om sin virksomhet. Årsrapporten sendes kommunestyret til orientering og legges ut på kommunens hjemmeside. 191564 Side 24 av 26
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Brukerråd Valg og sammensetning Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne oppnevnes i henhold til Lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. av 17.06.05. Brukerrådet består av 5 medlemmer som oppnevnes av kommunestyret. Alle medlemmene oppnevnes etter forslag fra funksjonshemmedes sine organisasjoner. Kommunestyret velger leder og nestleder. Myndighetsområde Brukerrådet skal forelegges alle saker som angår mennesker med nedsatt funksjonsevne før beslutning foretas i kommunestyret. Brukerrådet skal avgi uttalelse til formannskap/kommunestyre om handlingsplan (økonomiplan/budsjett) og kommuneplan. Brukerrådet kan på eget initiativ ta opp saker som angår mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen. Brukerrådet har møte- og talerett i kommunestyret i de saker som brukerrådet har behandlet. Informasjon Brukerrådet utarbeider hvert år en årsrapport om sin virksomhet. Årsrapporten sendes kommunestyret til orientering og legges ut på kommunens hjemmeside. 191564 Side 25 av 26
Reglement for Ungdomsrådet (HUR) VEDTEKTER FOR HITRA UNGDOMSRÅD 1 Formål: Hitra ungdomsråd skal fremme ungdommenes interesse og tale deres sak i Hitra kommune. 2 Arbeidsområder: Hitra ungdomsråd skal gi politikerne i Hitra kommune råd om behandling av saker som angår ungdom. Ungdomsrådet kan også ta opp saker det selv mener er viktige for ungdommen i kommunen. Innenfor en økonomisk ramme som fastsettes av kommunestyret skal ungdomsrådet gi bevilgninger til barne- og ungdomstiltak. 3 Sammensetning: Hitra ungdomsråd skal settes sammen av; fra sju til ni representanter i aldersgruppen 12 til 20 år. Man ser helst at minst tre representanter kommer fra ungdomsskolen. Medlemmene i Hitra ungdomsråd velges inn for enten to år eller ett år. Minst tre styremedlemmer bør velges inn for to år. Rådet konstituerer seg selv. Rådet skal ha leder, nestleder, sekretær og kasserer som velges blant ungdommene i ungdomsrådet. Rådmannen stiller koordinator for ungdomsrådet. Denne deltar i rådets møter med tale- og forslagsrett. Politiske partier i Hitra kommune kan velge en representant hver som fungerer som observatør uten ordinær tale- og forslagsrett. Representanter som ønsker å komme med innspill/ forslag til ungdomsrådet må melde inn disse i forkant av møte slik at innspillene/ forslagene kommer på sakslista. Ungdomsrådet har åpne møter for tilskuere uten tale- og forslagsrett. 4 Arbeidsmåte: Hitra ungdomsråd møtes minst en gang i måneden, for å diskutere og/eller gjøre vedtak i saker. Neste møtetidspunkt settes opp på nåværende møte. Møtene foregår på dagtid, etter skoletid, og skal avgrenses til to timer. Leder, med bistand fra koordinator, setter opp saksliste og kaller inn til møte. Innkalling sendes normalt med fem dagers varsel. Hitra ungdomsråd er vedtaksført når minst 2/3 av medlemmene er tilstedet. Vedtak fattes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. Det skal føres protokoll over sakene som behandles. Protokollen utsendes til ungdomsrådets medlemmer samt koordinator, og godkjennes i påfølgende møte. Saksliste og protokoll kan legges inn på Hitra kommunes hjemmeside. Koordinator får tilsendt sakskart fra oppvekstkomitéen og videresender dette til medlemmene i Hitra ungdomsråd. Ungdomsrådet sender en representant for å delta på møtene til oppvekstkomitéen. Alle medlemmer i Hitra ungdomsråd har talerett i kommunestyre og i alle komiteene. Ungdomsrådet vurderer hvilke komitéer de ønsker representanter i. Medlemmene i Hitra ungdomsråd har møteplikt og meldeplikt. Man må ha en god grunn for og ikke møte på møtene. Begrunnelse sendes på e-post eller tekstmelding til leder og koordinator. Frafall meldes senest en uke før møtet slik at rådet er forberedt på at du ikke møter og kan få eventuell informasjon som kan formidles til møtet. Ungdomsrådet utarbeider hvert år melding om sin virksomhet. Årsmeldingen sendes kommunestyret som vedlegg til kommunens årsmelding. 191564 Side 26 av 26
HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: Q35 Saksmappe: 2015/182-6 Saksbehandler: Dag Robert Bjørshol Dato: 06.02.2015 Finansiering - rundkjøring Jøsnøya Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet 2011-2015 24.03.2015 27/15 Formannskapet 2011-2015 16.06.2015 71/15 Kommunestyret 2011-2015 18.06.2015 48/15 Formannskapet 2011-2015 25.08.2015 93/15 Vedlegg: 1 Tegningsgrunnlag- rundkjøring Sandstad Saksprotokoll i Kommunestyret 2011-2015 - 18.06.2015 Behandling: Audun N. Liland tiltrådte møtet igjen, og kommunestyret er dermed fulltallig. Vedtak: 1 Opparbeidelse av rundkjøring på Jøsnøya gjennomføres som rekkefølgebestemt i gjeldende reguleringsplan og som beskrevet gjennom anbudsgrunnlag/prosjektbeskrivelse. 2. Rådmann gis fullmakt til å fremforhandle forskutteringsavtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune etter fylkestingets vedtak. Eventuell forskutteringsavtale med tilhørende bevilgninger behandles og godkjennes av formannskapet med melding til kommunestyret. Enstemmig. Saksprotokoll i Formannskapet 2011-2015 - 16.06.2015 Behandling: Audun N. Liland tiltrådte møtet igjen, og formannskapet er dermed fulltallig. Det ble fremmet følgende omforente forslag: 1 Opparbeidelse av rundkjøring på Jøsnøya gjennomføres som rekkefølgebestemt i gjeldende reguleringsplan og som beskrevet gjennom anbudsgrunnlag/prosjektbeskrivelse. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 2 av 2 2. Rådmann gis fullmakt til å fremforhandle forskutteringsavtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune etter fylkestingets vedtak. Eventuell forskutteringsavtale med tilhørende bevilgninger behandles og godkjennes av formannskapet med melding til kommunestyret. Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Tilrådning: 1 Opparbeidelse av rundkjøring på Jøsnøya gjennomføres som rekkefølgebestemt i gjeldende reguleringsplan og som beskrevet gjennom anbudsgrunnlag/prosjektbeskrivelse. 2. Rådmann gis fullmakt til å fremforhandle forskutteringsavtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune etter fylkestingets vedtak. Eventuell forskutteringsavtale med tilhørende bevilgninger behandles og godkjennes av formannskapet med melding til kommunestyret. Enstemmig. Saksprotokoll i Formannskapet 2011-2015 - 24.03.2015 Behandling: Dag Willmann tiltrådte møtet igjen, og formannskapet er dermed fulltallig. Ordfører fremmet følgende alternativt forslag: Saken utsettes. Vedtak: Saken utsettes Enstemmig. Innstilling: 1. Hitra kommunes tiltak med opparbeidelse av rundkjøring på Jøsnøya gjennomføres som rekkefølgebestemt i gjeldende reguleringsplan og gjennomføres som beskrevet gjennom anbudsgrunnlag/prosjektbeskrivelse. 2. I henhold til framkomne totalkostnader settes økonomisk ramme for prosjektet til kr. 8.900.000,- inkl. mva. 3. Tiltaket finansieres slik: - Bruk av lånemidler kr 7.405.000,- - Merverdikompensasjon kr.1.495.000,- Totalt: kr.8.900.000,- 4. Tiltaket gjennomføres så langt det er relevant etter kommunens vedtatte retningslinjer for gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekter. Administrasjonen v/byggherren foretar fortløpende anleggstekniske vurderinger og nødvendige endringer av anleggets utførelse. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 3 av 3 Rådmann gis fullmakt til å fremforhandle forskuddteringsavtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune etter fylkestingets vedtak. Eventuell forskuddteringsavtale med tilhørende bevilgninger behandles og godkjennes av formannskapet Rådmann framlegger status for gjennomføring av tiltaket i kommunestyret i september 2015. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Plansjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 4 av 4 Bakgrunn for saken Hitra kommune ervervet Jøsnøya i 2009 med tanke på framtidig utbygging av sjøveis trafikknutepunkt med tilhørende attraktive industriareal for produksjon rettet mot marin og maritim sektor. Hitra kommune vedtok januar 2013 å starte utbyggingen av Hitra Kysthavn sør-øst på Jøsnøya, hvor Kristiansund og Nordmøre Havn (KNH) har stått for utbygging av kai og fasiliteter beregnet for ro-ro/lolo-transport og annet gods, mens Hitra kommune har forvaltet utbyggingen av kaiens bakareal. På nord-nordvest siden av Jøsnøya har Hitra kommune utarbeidet godkjent reguleringsplan for et industriområde som strekker seg fra Kalvøya i øst til Horsøya i vest. Innenfor dette området er det nå under opparbeidelse ca. 200 daa salgbart industriareal, med tilhørende adkomstveg. Innenfor rammene av de allerede finansierte tiltakene vil sannsynligvis også størsteparten av områdets vestligste del bli opparbeidet. Saksopplysninger Bestilte industriarealer er i sin sluttfase for opparbeidelse, siste bestilte tomt skal ferdigstilles grovplanert i løpet av sommeren 2015. Signaler tyder i dag på oppstart av produksjon i nye lokaler både for Marine Harvest As og Lerøy Midnor As høsten 2017. Det antas at kassebedriftene ønsker oppstart før produksjonsbedriftene flytter over sine aktiviteter til Jøsnøya, hvilket tilsier at Hitra kommune må ha ferdigstilt områdets infrastruktur på forhånd av etableringene Under reguleringsprosessen kom det krav om opparbeidelse av rundkjøring på Sandstad før bedriftene settes i produksjon, hvilket ligger nedfelt i reguleringsbestemmelsene for området. Kommunens administrasjon har derfor kjørt en anbudsrunde på opparbeidelse av rundkjøringen. Etter anbudsåpning samt evaluering av anbudene har kommunalsjefen 23.01.2015 fattet følgende vedtak: Rundkjøring Jøsnøya valg av leverandør Det er avholdt anbudskonkurranse vedr arbeider med ny rundkjøring på Fv714 på Jøsnøya. Det vises til rapport fra anbudsevaluering, protokoll fra anbudsåpning og konkurransegrunnlaget. Vedtak med begrunnelse: Med bakgrunn i tildelingskriterier i konkurransegrunnlaget innstilles KN Entreprenør AS som vinner av anbudskonkurranse vedr rundkjøring Jøsnøya. Det tas klart forbehold om politisk godkjenning i kommune og fylkeskommune av oppstart og finansiering før eventuell kontrahering. Klageadgang: I henhold til Lov om offentlige anskaffelser kan dette vedtaket påklages. Rette klageinstans er Teknisk komite, Hitra kommune, 7240 Hitra. Klagefrist settes til 04.02.2015. Klage sendes Hitra kommune v/ Dag R. Bjørshol som også kan gi råd og veiledning ifm en eventuell klage. Klagefristen på vedtaket er nå utgått. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 5 av 5 Vurdering PROSJEKTERING Rambøll Norge AS ved Trondheimskontoret er kommunens rådgivende konsulent og har bistått med planlegging og prosjektering av konkurransegrunnlaget for byggetrinn Rundkjøring Jøsnøya. Det er gjennomført flere prosjekteringsmøter med kommunen samt med Statens vegvesen. Det innkom 5 anbudspriser på utlyst arbeid, hvor KN-entreprenør etter evaluering av kvalitet og pris ble antatt som utførende entreprenør via kommunalsjefens vedtak av 23.01.015. Følgende kostnadsoppsett for normalbudsjett legges til grunn ved vedtaket: Entreprisekostnad: kr. 5.501.482,- Generelle kostnader: - Prosjektering/ evaluering anbud kr. 390.000,- - Kontrahering kr. 20.000,- - Prosjektering/ oppfølging av prosjekterende i byggeperiode kr. 100.000,- - Gebyr (Hitra kommune) kr. 15.000,- - Adm/ oppfølging/ byggeledelse kr. 250.000,- Spesielle kostnader - Finansieringskostnader 3,5 % over 8 mnd. kr. 128.368,- - Mva kr. 1.494.962,- Prosjektkostnader: kr. 7.899.812,- Marginer og reserver - Prisendringer 3,5 % over 8 mnd. kr. 184.329,- - Uforutsett 10 % kr. 789.981,- Normalbudsjett: kr. 8.874.123,- Tidligere har kommunens administrasjon opparbeidet via avsatte midler på byggetrinn 1 i Hitra Industripark veifremføring mellom industriparkens begynnelse og Fv-714. Det som mangler nå er selve tilkoblingen mellom industriparkveien og fylkesveien. Tidligere har kommunens administrasjon fått den forståelse at selve rundkjøringen skulle finansieres av veieier som er Sør-Trøndelag fylkeskommune. Nå er det stilt spørsmålstegn ved denne forståelsen, hvilket som konsekvens nødvendiggjør kommunal finansiering som i størst mulig grad må søkes tilbakeført av veieier. Det vil i byggeperioden være nødvendig med oppfølging fra prosjekterende, blant annet må det til enhver tid føres samtaler med Statens vegvesen slik at utførelsen står i forhold til gjeldende veinormaler. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 6 av 6 I Hitra Kysthavn er opparbeidet areal disponert via avtaler med Kr-sund og Nordmøre Havn samt Bachke AS. Havna vil i første omgang tilknyttes rundkjøringen via området ved Hitra hurtigbåtterminal. Noen faktaopplysninger vedrørende rundkjøringen: - Tiltaket med ny rundkjøring prosjektert av Rambøll etter relevante vegvesenets håndbøker, og i samråd med vegvesenet underveis. - Sporingskurver kjørt for alle relevante kjøretøy, rundkjøring tilpasset deretter. 5 anbud innkommet ved fristens utløp. KN Entreprenør AS vinner av konkurransen - 4-5 mnd byggetid fra inngått kontrakt. Dvs godkjent igangsetting i løpet av februar kan rundkjøring være ferdig ca 1. aug. - Midlertidig omkjøring over eksisterende asfaltert plass i bakkant av tidligere oppstillingsplasser for fergekø. Entreprisens omfang Entreprisen omfatter etablering av ny rundkjøring ihht. vedlagte anbudstegninger på Jøsnøya, samt ca 50 m tursti. Inkludert er blant annet drensanlegg, belysningsanlegg, skilt og oppmerking. Hovedmengder: Graving 2500 m3 Sprenging 50 m3 Fylling 800 m3 Forsterkningslag 2000m3 Asfaltering 3000m2 Setting av storgatestein 300m2 Kantsteinssetting 300m Oppmerking 700m Lysmaster i tråd med plan I dette konseptet ligger også sammenkobling av lagte vannledning i selve rundkjøringen slik at Hitra kommune har operativ vannforsyning til byggestart produksjonsbedrifter i Hitra Industripark. Ut over dette legges det strømforsyning frem til Industriparken i bakkant av det regulerte området. I en felles grøft vil det også bli fremført bredbånd samt gassledning fra LNGterminalen. TrønderEnergi har signalisert bygging av trafostasjon i 2015/16 på klargjort tomt i kommunens eie, grunnarbeidene på denne trafoen er allerede oppstartet. Det er avklart at Hitra kommunene slipper anleggsbidrag i forbindelse med bygging av ny trafo. Finansiering Rundkjøringen kommer som en direkte konsekvens av utbyggingene på Jøsnøya, og det er definert en rekkefølgebestemmelse i reguleringsplanen. Bestemmelsen innebærer at eventuelle produksjonsbedrifter ikke kan starte opp produksjon før rundkjøringen er etablert. Moms og momskompensasjon er komplisert men generelt er nødvendige infrastrukturkostnader kompensasjonsberettiget. Økonomiseksjonen har oversendt følgende E-post vedrørende tematikken: Hei Det er litt vanskelig å svare på om vi får full momskompensasjon, men infrastrukturkostnader er kompensasjonsberettiget. Rundkjøringa er en del av annen nødvendig infrastruktur som vann/avløp, strøm og annen vei til området. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 7 av 7 Skal det være en del av avtalen at det er Hitra kommunes som skal være utførende og kanskje ha ansvaret for vedlikehold er det sannsynlig at dette er kompensasjonsberettiget. Slik er det for andre infrastrukturutgifter til området. Skal fylkeskommunen være utfører og fakturamottaker og ha ansvar for vedlikehold (714 er vel fylkets ansvar), vil jeg tro at de har full kompensasjon på investeringer og vedlikehold på sine anlegg. Da skulle en tro at de eventuelt fakturerer Hitra kommune beløpet uten mva. da de får igjen momsen. Uansett avtale, for Hitra kommune kommer denne utgiften som en følge av Jøsnøyautbyggingen og er en del av infrastrukturen til området. Det er det viktig å presisere i selve saken. Rundkjøringa er en del av annen nødvendig infrastruktur som vann/avløp, strøm og annen vei til området. Det legges med dette til grunn at etableringen er kompensasjonsberettiget på lik linje med øvrig nødvendig veinett i området. I tillegg har vi fått følgende E-post fra revisjon Midt-Norge IKS Hei Da har jeg fått drøftet saken med bl.a. utredningsleder i GKRS, Knut Erik Lie. Dersom rundkjøringen skal bygges fordi man etablerer et næringsområde der, altså av hensyn til utbyggingen av næringsområdet, kan kommunens utgifter til refusjon av utbyggingskostnadene til rundkjøringen anses som en del av kommunens utgifter til utbygging av næringsområdet. Det må altså være en klar sammenheng mellom kommunens utgifter til rundkjøringen og kommunens utgifter til utbygging av næringsområdet. Dette innebærer at utgiftene til bygging av rundkjøringen anses som kommunens utgift og kan dermed lånefinansieres. Etter hva jeg har forstått er det utbyggingen av Jøstenøya-området, som er kommunens motivasjon for å dekke utgiftene til rundkjøringen. Dersom dette er riktig, ser det altså ut for at dette kan lånefinansieres. Av hensyn til dokumentasjon av utgiftene, bør prosjektet derfor knyttes sammen med Jøstenøya-prosjektet. I utgangspunktet er dette en rundkjøring etablert på fylkeskommunal grunn. Hitra kommune har derfor søkt å få finansiert rundkjøringen via fylkeskommunale midler. Saken har blitt behandlet i fylkets samferdselskomite som har vedtatt følgende: Samferdselskomiteen har følgende innstilling til fylkestinget den 18. juni: «Fylkestinget vedtar at prosjektet «Rundkjøring på Fv 714 på Jøstenøya», samt «Flatvalveien» ny trase forbi Flatval innarbeides som uprioriterte prosjekter i Handlingsplan for Fylkesveger. Det gis mulighet for evt. Forskuttering av prosjektene etter nærmere drøftinger med de respektive kommuner.» Saken skal behandles i Fylkestinget 18. juni 2015. Hitra kommunestyre har møte samme dag, hvilket tilsier at endelig avklaring fra Sør-Trøndelag fylkeskommune sannsynligvis ikke foreligger ved kommunestyrets behandling. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 8 av 8 Det legges allikevel til grunn at tiltaket kan lånefinansieres av Hitra kommune, at tiltaket er kompensasjonsberettiget samt at det er påregnelig at tiltakets kostnader blir dekt via fylkeskommunale midler, men må forskutteres av Hitra kommune. Uansett må tiltaket fysisk gjennomføres før bedriftene etablerer produksjon på området. Kommunens administrasjon har avholdt anbudskonkurranse samt kontrahert utbygger. Vedståelse fristen ved anbudene er allerede forlenget grunnet uavklart finansiering. Denne fristen kan ikke ytterligere forlenges til august/ september. Det er derfor nødvendig at saken nå sluttbehandles i kommunestyret før sommerferien. Et annet element er at det er påregnelig med oppstart av byggeaktivitet på tomtene hvilket nødvendiggjør sammenkobling av vannledning gjennom rundkjøringen slik at vann kan leveres i Hitra industripark. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2015/2207-1 Saksbehandler: Harald M. Hatle Dato: 18.08.2015 Barnevern. Status og veien videre for kommunal barneverntjeneste for Hitra kommune. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 24.08.2015 25/15 Formannskapet 2011-2015 25.08.2015 95/15 Vedlegg: Ingen vedlegg Innstilling: 1. Hitra kommune tar oppsigelsen av avtalen om interkommunalt barneverntjeneste for Hitra og Frøya kommuner til etterretning. 2. Det etableres nå, til erstatning for den interkommunale tjenesten, egen barneverntjeneste i Hitra kommune. 3. Endelig bemanning og kompetansekrav m.m. avklares særskilt, innenfor en veiledende bemanningsnorm på 4,0 til 4,5 årsverk. Statlig finansiert fagstilling inngår i bemanningen. 4. Økonomiske konsekvenser og engangskostnader for overgangen fra interkommunalt til kommunalt barnevern innarbeides i revidert budsjett for 2015 og årsbudsjett for 2016. 5. Det etableres egen prosjektgruppe og (politisk) referansegruppe for prosessen rundt reetablering av barneverntjeneste i Hitra kommune. 6. Spørsmål om evt. eget klientutvalg søkes avklart i prosessen fram mot etablering. Organisatorisk tilhørighet m.m. etter reetablering blir tilsvarende avklart i prosessperioden, i selve prosjektperioden blir prosjektleder knytta opp mot enhet for helse, familie og rehabilitering i Hitra kommune. 7. Vedtatt gransking av barnevernet utsettes inntil videre for å sikre fullt fokus og innsats mot arbeidet med å reetablere eget barnevern. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Assisterende rådmann Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Hitra og Frøya kommuner har hatt felles interkommunal barneverntjeneste fra 1. juni 2011. Det foreligger egen samarbeidsavtale for tjenesten, i tillegg til at den fra og med 2013 også har inngått i det (utvidede) interkommunale tjenestesamarbeidet mellom Hitra og Frøya kommuner, med betegnelse Samhandling i øyregionen. I 2015 er det avklart, gjennom møter og vedtak, at samarbeidet innenfor barnevern skal avsluttes. Saksopplysninger Hitra og Frøya kommuner har hatt et tjenestesamarbeid innenfor barnevern siden 2011, etter at mellom annet Fylkesmannen i Sør Trøndelag aktivt jobbet med å få på plass større enheter og mer robuste barnevernstjenester i fylket. Tjenesten har siden oppstart vært preget av stor turnover, både i fagstillinger og ledelse. Tilsyn i 2013 avdekte også vesentlige avvik i tjenesten, opp mot kvalitets og lovkrav. Ved ekstern evaluering av tjenestesamarbeidet vinter 2014/2015, utført av OTV Rådgiving, ble hitra kommune bedt om å vie spesielt stor oppmerksomhet mot barneverntjenesten, kanskje også vurdere å gå inn i en annet (nytt) tjenestesamarbeid sammen med Frøya eller alene. Det vise for øvrig til både tilsynsrapport og senere også egen gjennomgang av tjenesten fra Revisjon Midt Norge. Hitra kommune har sett det samme som OTV Rådgiving, og har vært bekymret for utviklingen i tjenesten både administrativt og faglig. Det er derfor gjennomført flere møter med tanke på å forbedre situasjonen de siste. Etter en omfattende møtedialog i 2015, hovedsakelig på administrativt nivå, valgte Frøya kommune å si opp avtalen om tjenestesamarbeid på forsommeren 2015. Hitra kommune har tatt oppsigelsen til etterretning og må etter dette etablere ny barneverntjeneste, enten i egenregi eller i samarbeid med andre kommuner. Vurdering Etter at Frøya kommune sa opp avtalen om tjenestesamarbeid på barnevernsområdet, må Hitra kommune etablere ny barneverntjeneste i samarbeid med andre kommuner eller i egen regi. Det har vært hovedsakelig tre områder kommuner har hatt fokus på i drøftingene med Frøya siste året: - Administrativ styring, økonomi m.m. - Barnevernets rolle innenfor forebyggende arbeid og samarbeid med andre, spesielt oppvekstsektoren - HMS, interkontroll m.m. Spesielt viktig for Hitra kommune er det tverrfaglige samarbeidet opp mot utsatte barn, unge og familie og barnevernets viktige rolle i dette arbeidet lokalt i tiden framover. Dette vurderes så vidt viktig at dette tilsier lokal oppbygging av eget barnevern på kort sikt, for så evt. å vurdere et større interkommunalt barnevern over noe tid hvis situasjonen tilsier dette. Unntak er evt. barnevernsvakt som kan og bør etableres interkommunalt, og som Hitra kommune bør delta i selv om vi har eget kommunalt barnevern. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 3 av 3 Ved «bygging» av lokalt, eget, barnevern er det viktig å aktivt stake ut kurs / retning for tjenesten. Dette bør skje i en prosess med både politisk og administrativ faglig deltakelse. Både oppvekstområdet, kultur og helse og omsorg er viktige aktører i denne prosessen. Det kan derfor være naturlig å tenke en politisk referansegruppe med deltakelse fra formannskap, helse og omsorg og oppvekst i prosessen. Gruppen etableres i så fall etter at nødvendig konstituering er gjennomført etter valget. Praktiske forhold ved avvikling, som må hensyn tas: - Hitra kommune «bygger» nytt barnevern høsten 2015, med målsetting om ha ny tjeneste opp å gå så tidlig som mulig i 2016 (oppsigelsestiden er inntil ett år i gjeldende avtale) - Hitra kommune etablerer denne nye tjenesten som en ren kommunal tjeneste for Hitra kommune - Fram til dagen er klar for at vi er operative på barnevern er det Frøya kommune, etter gjeldende avtaler, som er barnevernsfaglig ansvarlige for vårt barnevern - Det er en ansatt ved den interkommunale barneverntjenesten som kan ha rettigheter til tjeneste i det nye barnevernet for Hitra kommune. Dette søkes avklart så tidlig som mulig i prosessen. - Evt. andre som er ansatt i den interkommunale tjenesten er primært Frøya kommune sitt ansvar, men det er fullt mulig at en eller flere kan søke stilling hos Hitra kommune når kommunen lyser ut fagstillinger utpå høsten inneværende år - Økonomiske konsekvenser som følge av «overlapping» Det er i perioden 2011 og fram til 2015 tilført 2 hele årsverk statlig finansierte fagstillinger til den interkommunale tjenesten som følge av Statens satsning innenfor barnevernet. Det er avklart at ett av disse årsverkene vil bli Hitra sitt etter opphør av samarbeidet. Ved sammenslåing av barneverntjenestene i 2011, overførte Hitra kommune til sammen 3,5 årsverk fordelt på tre hele fagstillinger med tillegg av en 0,5 årsverk kontorstilling. Hvis en legger til den statlige stillingen blir revidert grunnlag 4,5 årsverk. Dette legges til grunn som veiledende for oppbygging av ny egen tjeneste. Det avklares før utlysning kompetansekrav til de ulike stillingene. Barnevernsloven åpner for at kommunene kan opprette klientutvalg i barnevernet. Noen få kommuner har etablert slikt utvalg, mens majoriteten av kommuner ikke har benyttet muligheten. Rådmannen rår til at evt. oppretting av utvalg avventes, og at dette blir avklart gjennom prosessen som nå følger fram mot etablering av egen tjeneste. Foreslått referansegruppe og/eller komiteene drøfter dette ut over høsten og vinteren 2015/2016. I prosjektperioden for oppbygging av eget barnevern er det administrativt faglige knutepunktet lagt til enhet for helse, familie og rehabilitering. Framtidig tilhørighet og organisering bør drøftes og avklares i prosessen som er lagt for høsten og endelig avklares i rimelig tid før den nye tjenesten er oppe å gå. Høstens fokus og arbeid med å bygge en ny og egen tjeneste vil kreve så vidt mye at det foreslås, inntil videre, å utsette gjennomføring av «granskningen» som ble vedtatt gjennomført av kommunestyret i mai. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 4 av 4 Rådmannen jobber nå med en framdriftsplan for ny etablering av egen barneverntjeneste som er slik at realistisk oppstart blir mellom februar og mai 2016. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Referatsaker
Referatsaker
Statkraft Hitra kommune Stadionveien 7240 Hitra Oslo, 24. juni 2015 Til deg som er grunneier i planlagt område for vindkraft i Sør-Trøndelag Statkraft, TrønderEnergi, NTE, Agder Energi og Statnett vil utrede en alternativ plan for vindkraft i Midt-Norge Siden sist vi sendte ut informasjon i etterkant av Statkrafts styrebeslutning 3. juni, har eierne i Fosen Vind, SAEVind og Sarepta sammen med Statnett sett på muligheten for en ny samlet gjennomgang av alle vindkraftkonsesjonene på Fosen og i Snillfjord. Vedlagte pressemelding gir status i denne prosessen og oppsummerer situasjonen ved inngangen til sommeren. Prosjektene som omfattes av beslutningen er Roan, Storheia og Kvenndalsfjellet vindparker på Fosen, som eies av Fosen Vind, samt Geitfjellet og Remmafjellet vindparker i Snillfjord og Hitra 2 vindpark på Hitra, som eies av SAE Vind. Som en del av den totale løsningen vurderes nå også Harbaksfjellet og Sørmarksfjellet vindparker på Fosen, samt Frøya vindpark på Frøya, som eies av Sarepta. Vi vil komme tilbake med nærmere opplysninger om de praktiske konsekvensene av beslutningen på et senere tidspunkt. Den vedlagte pressemeldingen er også lagt ut på www.statkraft.no. Ved behov for umiddelbare avklaringer kan det rettes henvendelse til grunneierkontakt Pål Inge Bø, tlf. 991 69 382. Med vennlig hilsen Knut A. Mollestad Head Adviser ". Mobile +47 926 56 042 Switchboard +47 24 06 70 00 Statkraft AS Lilleakerveien 6, 0283 Oslo www.statkraft.com
24. juni 2015 Pressemelding Vil utrede alternativ plan for vindkraft i Midt-Norge Statkraft, TrønderEnergi, NTE, Agder Energi og Statnett er enige om å gjøre en ny vurdering av mulighetene for å bygge ut vindkraftprosjekter på til sammen 1000 MW i Midt-Norge. Planen er at alle relevante vindkraftprosjekter som de fire kraftselskapene har i Midt-Norge vil vurderes samlet, inkludert alle aktuelle konsesjonsgitte prosjekter i Fosen Vind AS, SAE Vind DA og Sarepta Energi AS. Partnerne vil samarbeide om å utrede et nytt 1000 MWprosjekt innen utløpet av september i år. Planen er at inntil 750 MW vindkraft bygges ut nord for Trondheimsfjorden og minst 250 MW vindkraft bygges ut sør for Trondheimsfjorden. Statnett vil samtidig utrede hvilke justeringer dette vil kunne medføre for de planlagte nettprosjektene, slik at den nye løsningen overensstemmer med vilkårene som er gitt i Statnetts nettkonsesjon. Det skal inngås en samarbeidsavtale mellom partene som skal regulere partenes forpliktelser i forhold til det nye prosjektet. Planen baserer seg på at Statnetts søknad om ett års utsettelse av fristen for sin konsesjon, blir innvilget, siden partene må benytte dette tidsrommet for å få på plass et nytt prosjekt. Dersom den nye prosjektsammensetningen første kvartal neste år. blir lønnsom, kan investeringsbeslutninger tas i Den foreløpige planen er at Statkraft skal ha 50,1 prosent eierandel i det samlede prosjektet og ta ansvaret for å gjennomføre en eventuell utbygging, mens TrønderEnergi skal ha mellom 5 og 10 prosent eierandel. Et konsortium ledet av Credit Suisse Energy lnfrastructure Partners fortsetter sin involvering i prosjektet og ønsker å overta de øvrige eierandelene. Finansiering og fordeling av eierandeler vil avklares i forkant av en eventuell investeringsbeslutning. For mer informasjon, kontakt: Agder Energi: Konsernsjef Tom Nysted, tlf 907 11 100 NTE: Konsernsjef Christian Stav, tlf 905 18 202 Statkraft: Konserndirektør Jon Brandsar, tlf 905 18 576 Statnett: Konsernsjef Auke Lont, tlf 416 19 626 Trønderenergi: Konsernsjef Ståle Gjersvold, tlf 916 13 457
file:///c:/pdf/ephortesrvdocproc/ephorte/189761_fix.html Side 1 av 1 17.08.2015 God morgen! Oversender til info tilskudds brev fra KV ---------------------------------------------- Med vennlig hilsen Jan Olav Bjerkestrand, seniorrådgiver job@knhavn.no mobil: 952 17 164 Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Astrupsgate 9, 6509 Kristiansund N tlf.: 40 00 65 04, faks: 71 67 14 83 info@knhavn.no, www.knhavn.no Fra: Støylen, Erika Marlen [mailto:erika.marlen.stoylen@kystverket.no] Sendt: 8. juni 2015 09:29 Til: Jan-Olav Bjerkestrand Emne: Tilsagn om tilskudd Hei, Videresender som avtalt brev om tilskudd med vedlegg. Vennligst bekreft at melding er mottatt. Vennlig hilsen Erika M. Støylen Rådgiver Kystforvaltningsavdelingen Kystverkets hovedkontor Tlf: 04787 Direkte: 70231040 Mobil: 41146011 Før du skriver ut tenk miljø.
HOVEDKONTORET Kristiansund og Nordmøre Havn IKS v. Jan Olav Bjerkestrand Astrups gate 9 6509 KRISTIANSUND N (info@knhavn.no) Deres ref.: Vår ref.: 2014/4868-33 Arkiv nr.: 450 Saksbehandler: Erika Marlen Støylen Dato: 01.06.2015 Tilskudd til havnesamarbeid i 2015 Det vises til søknad av 31. mars 2015 om statlig tilskudd til havnesamarbeid mellom Kristiansund og Nordmøre Havn IKS og Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS. Prosjektet er vurdert i henhold til Statsbudsjettets kapittel 1360, post 71 og Samferdselsdepartementets Retningslinjer for tilskudd til havnesamarbeid. Kystverket har vedtatt tilsagn om tilskudd på inntil 250 000 kroner tilsvarende 50 prosent av de samlede støtteberettigede og dokumenterte prosjektkostnadene. Tilsagnet er gyldig til 31. desember 2015 og gis til: Navn: Adresse: Organisasjonsnummer: 986 712 720 Bankkontonummer: 4040 17 43326 Beløp: Kontaktperson: Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Astrups gate 9, 6509 Kristiansund 250 000 kroner Telefonnummer: 400 06 54 Jan Olav Bjerkestrand Eventuell endring av kontaktperson skal varsles Kystverket. I henhold til innvilget søknad skal prosjektet utrede transportløsninger for sjømat fra midt- Norge til og fra markedene i Europa. Målet er å sikre kompetanse gjennom samarbeid og informasjonsutveksling som vil bidra til konkurransedyktige sjøtransportkorridorer og effektive koblinger i hovedtransportdistribusjon til og fra havnene i regionen. Tilskuddsordningen for havnesamarbeid er rettet mot havnesamarbeid som har til formål å øke andelen av gods som fraktes på sjø. For å oppnå mer gods på sjø må sjøtransportens konkurranseevne styrkes. Samarbeidsløsninger som gir bedre transportkvalitet og/eller reduserte kostnader for brukerne og bidrar til en samlet sett mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Kystverket legger til grunn at ovennevnte prosjekt støtter opp om Hovedkontoret - Kystforvaltningsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: +47 07847 +47 70 23 10 08 Internett: E-post: www.kystverket.no post@kystverket.no For besøksadresse se www.kystverket.no Bankgiro: 7694 05 06766 Org.nr.: NO 874 783 242 Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson
ordningens formål ved at havnene velger å samarbeide om en mer behovsrettet utvikling av den regionale sjøtransporten. Tilskuddet tildeles under forutsetning av at prosjektet blir gjennomført i henhold til godkjent søknad, samt vedlagte Vilkår for tilskudd til havnesamarbeid og Samferdselsdepartementets Retningslinjer for tilskudd til havnesamarbeid. Utbetaling av prosjektmidler forutsetter at prosjektet blir gjennomført og sluttrapportert innen 30. november 2015. Rapporten utformes som en sluttrapport og må inneholde rapportering på målene, samt tilhørende aktiviteter angitt under kostnadsoverslaget i søknad. Dersom reelle kostnader blir mindre, reduseres tilskuddet tilsvarende til 50 prosent av medgåtte støtteberettigede kostnader. Tilsagn om tilskudd og/eller avslag på søknad om tilskudd anses som et enkeltvedtak og kan påklages, jf. forvaltningslovens 28. Klagen må fremsettes skriftlig og sendes Kystverket innen tre uker fra mottatt avslag. Klager har rett til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningslovens 18 og 19. Dersom Kystverket opprettholder avslaget sendes klagen videre til Samferdselsdepartementet for endelig behandling. Det bes om at vedlagte bekreftelse på aksept av vilkår for tilsagnet signeres og oversendes Kystverket innen 15. juni 2015. Med hilsen Per Jan Osdal assisterende kystdirektør Erika Marlen Støylen rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg 1. Vilkår for tilskudd 2. Aksept på tilsagn (sendes til Kystverket) 3. Aksept på tilsagn (beholdes av tilskuddsmottaker) 4. Samferdselsdepartementets Retningslinjer for tilskudd til havnesamarbeid Side 2
BEKREFTELSE PÅ AKSEPT AV VILKÅR FOR TILSAGN Tilskudd til havnesamarbeid Statsbudsjettets kapittel 1360, post 71 Prosjekt: Prosjektansvarlig: Havnesamarbeid Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Organisasjonsnummer: 986 712 720 Bankkontonummer: 4040 17 43326 Beløp: 250 000 kroner Saksnr: 2014/4868 Jeg bekrefter på vegne av Kristiansund og Nordmøre Havn IKS og Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS at det fortsatt er aktuelt å gjennomføre ovennevnte prosjekt, og at tilskuddet mottas på de vilkår som er satt. ----------------------------------------------- Sted, dato og signatur
Vilkår for tilskudd til havnesamarbeid Følgende vilkår er fastsatt i henhold til Statsbudsjettets kapittel 1360, post 71 og Samferdselsdepartementets Retningslinjer for tilskudd til havnesamarbeid, fastsatt 12. februar 2015: Prosjektet skal utføres i samsvar med søknaden inkl. vedlegg og må være gjennomført i 2015. Tilskuddsbrevet skal innen 15. juni 2015 signeres av prosjektansvarlig og returneres til Kystverket. Dersom tilskuddsbrevet ikke er underskrevet og returnert til Kystverket i underskrevet stand innen denne datoen, trekkes tilsagnet i sin helhet tilbake uten nærmere varsel. Tilsagnet er gyldig til 31. desember 2015. Tilsagnet vil kunne bortfalle helt eller delvis dersom tilskuddsmottaker uten skriftlig forhåndssamtykke fra Kystverket, endrer planene som ligger til grunn for tilsagnet. Tilskuddsmottaker forplikter seg til å rapportere på de målene, samt tilhørende aktiviteter angitt i søknad om tilskudd. Rapporten skal formes som en sluttrapport og skal inneholde spesifisert regnskap. Regnskapet skal settes opp slik at det kan sammenliknes med kostnadsoverslaget og fremdriftsplanen som ligger til grunn for tilskuddet. Regnskapet må være godkjent av Kystverket før utbetaling kan finne sted. Utbetaling av tilsagn skjer på grunnlag av mottatt utbetalingsanmodning sammen med sluttrapporten og regnskapet. Sluttrapporten må være Kystverket i hende senest 30. november 2015. Tilsagn som ikke er sluttrapportert innen denne datoen kan ikke påregnes utbetalt. Ordningens målsetning kan i noen tilfeller påvirkes av faktorer som ikke lar seg måle eller som tilskuddsmottaker ikke kan lastes for. Rapportering skal i slike tilfeller inkludere en vurdering av sannsynligheten for at tilskuddet har bidratt til mer gods på sjø, eventuelt en redegjørelse for årsaken til avviket. Tilskudd over 500.000,- kan utbetales i to utbetalinger med en delutbetaling og en sluttutbetaling. Ved søknad om delutbetaling må denne inneholde dokumentasjon av påløpte støtteberettigede kostnader. Delutbetaling er avgrenset opp til 75 Sentral postadresse: Kystverket, postboks 1502, 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: +47 07847 +47 70 23 10 08 Internett: E-post: post@kystverket.no Telefon: Telefaks: +47 +47 Bankgiro: Org.Nr.:
prosent av tilskuddrammen. Når prosjektet er fullført og vilkårene er ellers oppfylt, vil sluttutbetaling kunne finne sted. Merkostnader utover tilskuddgrunnlaget dekkes av søker(ne). Lavere prosjektkostnader enn budsjettert medfører reduksjon av tilskuddet tilsvarende tilskuddprosenten. I særskilte tilfeller hvor kostnadsøkninger kan relateres til forhold søker(e) ikke kan lastes for, kan det søkes om økt statlig tilskudd. Kystverket har til enhver tid adgang til å iverksette kontroll for å påse at vilkårene for statstilskuddet overholdes. Dette følger av bevilgningsreglementet i Staten 10 andre ledd. Dersom tilskuddsmottaker ikke oppfyller de vilkårene som ligger til grunn for tilskuddet, kan tilskuddet falle bort eller bli redusert. Er tilskuddet allerede utbetalt, kan Kystverket kreve tilbakebetalt deler eller hele tilskuddet. Riksrevisjonen kan av eget tiltak iverksette kontroll med at tilskuddmidler brukes etter forutsetningene. Dette følger av Riksrevisjonsloven 12. Side 2
BEKREFTELSE PÅ AKSEPT AV VILKÅR FOR TILSAGN Tilskudd til havnesamarbeid Statsbudsjettets kapittel 1360, post 71 Prosjekt: Prosjektansvarlig: Havnesamarbeid Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Organisasjonsnummer: 986 712 720 Bankkontonummer: 4040 17 43326 Beløp: 250 000 kroner Saksnr: 2014/4868 Jeg bekrefter på vegne av Kristiansund og Nordmøre Havn IKS og Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS at det fortsatt er aktuelt å gjennomføre ovennevnte prosjekt, og at tilskuddet mottas på de vilkår som er satt. ----------------------------------------------- Sted, dato og signatur (beholdes av tilskuddsmottaker)
Retningslinjer for tilskudd til havnesamarbeid Fastsatt av Samferdselsdepartementet 12.2.2015. Retningslinjene er utarbeidet i henhold til 8 i Reglement for økonomistyring i Staten, fastsatt 12. desember 2003 med endringer senest 8. juni 2010 og kapittel 6 i Bestemmelser om økonomistyring i staten, fastsatt av Finansdepartementet 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2003. Tilskuddsordningen finansieres over statsbudsjettets kapittel 1360, post 71. 1. Mål for ordningen Målet med ordningen er å støtte havnesamarbeid som stimulerer til mer gods på sjø. Tilskuddsordningen skal legge til rette for at sjøtransportens konkurranseevne styrkes ved at havnene etablerer samarbeidsløsninger som gir bedret transportkvalitet og reduserte kostnader for brukerne, med hensikt å føre til samlet sett mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. 2. Målgruppe Ordningens målgruppe er havner, kommuner, fylkeskommuner og private bedrifter. Også kommuner som ikke har sjøområde og/eller havn kan delta der det er hensiktsmessig. 3. Kriterier for måloppnåelse Måloppnåelse vurderes ved å evaluere prosjektenes betydning for å få mer gods på sjø. Det vil være aktuelt å vurdere om ordningen vil - styrke sjøtransportens konkurranseevne - stimulere til etablering av samarbeidsløsninger som gir redusert og/eller forenklet avgifter for havnebrukere og/eller forenklet avgiftstruktur. 4. Tildelingskriterier Tildeling av støtte skjer på grunnlag av skriftlig søknad. Støtte over kapittel 1360, post 71 forutsetter at prosjektet vil bidra til å øke godstransport på sjø. Havner/kommuner som søker om midler må inngå samarbeid som har dette som mål. Prosjektene som støttes skal ikke gi enkeltbrukere eksklusive rettigheter. Søkere vil ha et selvstendig ansvar for å overholde konkurranseloven 10, 11, samt EØS-avtalens artikkel 53 og 54. Hovedkontoret - Kystforvaltningsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: +47 07847 +47 70 23 10 08 Internett: E-post: www.kystverket.no post@kystverket.no For besøksadresse se www.kystverket.no Bankgiro: 7694 05 06766 Org.nr.: NO 874 783 242 Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson
Prosjektet skal ha én prosjekteier som er juridisk ansvarlig og må - ha deltakere fra minst to eller flere havner og/eller kommuner - ha en egenfinansiering på minst 50 pst. av prosjektkostnaden - ha som mål å bidra til mer gods på sjø - ha samarbeidsordninger av varig karakter, dvs. utover perioden det gis støtte - bidra til at sjøtransportens konkurranseevne styrkes gjennom økt transportkvalitet og/eller reduserte kostnader for brukerne, og der igjennom et mer konkurransedyktig prisnivå for sjøtransporten Det vil telle positivt i vurderingen av tildeling om prosjektet - identifiserer konkrete godsstrømmer og bidrar til at disse går på sjø - har et nasjonalt/internasjonalt perspektiv - bidrar til økt fyllingsgrad i skip - inneholder konkrete planer om å etablere IKS eller AS. Eller eventuelt andre permanente samarbeidsløsninger/sammenslåinger Søkere vil bli prioritert innenfor rammen av den årlige bevilgningen etter i hvor stor grad tilskuddsordningens mål vil ivaretas. 5. Saksgang Kystverkets hovedkontor behandler mottatte søknader. Svar på søknad om tilskudd vil bli sendt ut 1. juni. De som får tilsagn om tilskudd, må bekrefte tilsagn skriftlig senest 15. juni. 5.1 Krav til søknaden Søknadsskjema skal benyttes ved søknad om tilskudd fra denne ordningen. Dette lastes ned fra www.kystverket.no. Søknaden sendes til Kystverket elektronisk eller med brev innen 1. april 2015. For at søknaden skal komme i betraktning, forutsettes det at søker sannsynliggjør at prosjektet vil bidra til å styrke sjøtransportens konkurranseevne overfor vei og å bidra til mer gods på sjø. Søknaden må inneholde en finansieringsplan, jf. at tildeling av tilskudd krever en egenfinansiering på minst 50 prosent av prosjektkostnadene. Videre må søknaden inneholde en framdriftsplan som viser at tiltaket kan gjennomføres i tilskuddsåret. Det skal i søknaden gis spesifisert kostnadsoverslag over prosjektutgiftene. Det må opplyses om kostnadsoverslaget bygger på kalkulerte kostnader eller anbud. Knytter det seg stor usikkerhet til det framlagte kostnadsoverslaget, kan Kystverket kreve at det gis nærmere informasjon før søknaden behandles. 5.2 Tilskuddsbrev For innvilgede søknader utarbeider Kystverket et tilskuddsbrev. Tilskuddbrevet vil inneholde: formål og beskrivelse av hva prosjektmidlene skal benyttes til spesifisert kostnadsoverslag tidsfrist for aksept av tilskudd vilkår som knytter seg til bruken av midlene, herunder krav til dokumentasjon før tilskuddet utbetales utbetalingstidspunkt og utbetalingsrutiner krav til rapportering Side 2
opplysninger om at kontroll om midlene er brukt i henhold til bevilgning kan gjennomføres klageadgang Tilskuddsmottaker skal innen 15. juni 2015 bekrefte skriftlig at vilkårene for tildelt tilskudd aksepteres. 5.3 Statsstøttereglene Tilskuddet gis etter reglene om bagatellmessig støtte regulert i EU-kommisjonens forordning nr. 1407/213 av 18. desember 2013 tatt inn i Forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte av 14. november 2008 nr. 1213 2. Forordningen ble publisert i De Europeiske Felleskaps Tidende den 24.12.2013 (RFT L 352). Dette innebærer at den samlede støtte ikke kan overstige 200.000 Euro over en periode på tre år. Det gis ikke bagatellmessig støtte til de samme kostnadene som er dekket ved annen offentlig støtte. Før støtten kan utbetales skal det leveres en skriftlig erklæring om all annen offentlig støtte til de samme støtteberettigede kostnadene som søker har mottatt siste år eller de to foregående år. 5.4 Utbetaling Anmodning om utbetaling av tilskudd sendes Kystverket. Tilskudd skal utbetales det året det er bevilget. Tilskuddet utbetales i sin helhet når prosjektet er ferdig eller som delutbetalinger i prosjektperioden. Delutbetalinger skjer etterskuddsvis på grunnlag av dokumenterte medgåtte utgifter og er begrenset til 75 % av det totale tilskuddet. Siste del av tilskuddet utbetales når prosjektet er ferdig og må være basert på regnskapet. Krav til revisjon vil bli vurdert og fastsatt ut fra type prosjekt og tilskuddsmottaker, samt risiko og vesentlighet. Når vilkårene for øvrig er oppfylt og prosjektet er ferdigattestert, vil resttilskuddet, evt. hele tilskuddet bli utbetalt. Dersom tilskuddsmottaker ikke oppfyller de vilkårene som ligger til grunn for tilskuddet, kan tilskuddet falle bort eller bli redusert. Er tilskuddet allerede utbetalt, kan Kystverket kreve tilbakebetalt deler eller hele tilskuddet. Eventuelle endringer i prosjektet skal være i samsvar med formål og godkjent av Kystverket før oppstart av prosjektet. Tilskuddet vil kunne bortfalle helt eller delvis dersom støttemottaker uten skriftlig forhåndssamtykke fra Kystverket endrer planen som ligger til grunn for tilskuddet. 5.5 Endringer av prosjektets kostnader Ved overskridelse av prosjektets budsjetterte kostnad, kan det ikke påregnes tilskudd til finansiering av denne overskridelsen. Merkostnader utover tilskuddsgrunnlaget vil derfor måtte dekkes av søker(ne). Lavere prosjektkostnader enn budsjettert medfører reduksjon av tilskuddet tilsvarende tilskuddprosenten. I særskilte tilfeller hvor kostnadsøkninger kan relateres til forhold søker(e) ikke kan lastes for, kan det søkes om økt statlig tilskudd. Side 3
5.6 Klageadgang Tilsagn om tilskudd og/eller avslag på søknad om tilskudd anses som et enkeltvedtak og kan påklages, jf. forvaltningslovens 28. Klagen må fremsettes skriftlig og sendes Kystverket innen tre uker fra mottatt avslag. Klager har rett til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningslovens 18 og 19. Dersom Kystverket opprettholder avslaget sendes klagen videre til Samferdselsdepartementet for endelig behandling. 6. Oppfølging og kontroll I henhold til Bevilgningsreglementet i staten 10 annet ledd har tilskuddsforvalter adgang til å føre kontroll med at midlene benyttes etter forutsetningene. Kystverket kan iverksette kontroll for å påse at vilkårene for tilskuddet overholdes. Kystverket kan kreve midler tilbake dersom disse ikke er benyttet etter forutsetningene. Behovet for oppfølging av det enkelte prosjekt vil bli vurdert individuelt og orientert om i tilskuddsbrevet. Dette innbærer blant annet at frekvens på rapportering vil variere. Det gjelder også utbetaling og behov for regnskapsrevisjon. 6.1 Rapportering Tilskuddsmottaker forplikter seg til å rapportere på de målene, samt tilhørende aktiviteter som er nedfelt i vedtaket om tilskudd. Ordningens målsetning kan i noen tilfeller påvirkes av faktorer som ikke lar seg måle. Rapportering skal i slike tilfeller inkludere en vurdering av sannsynligheten for at tilskuddet har bidratt til økt godstransport på sjø. Rapportering og evaluering skal rapporteres på samme kontoplan som kostnadsoverslaget. Regnskapet skal settes opp slik at det kan sammenliknes med de enkelte postene i kostnadsoverslaget som ligger til grunn for statstilskuddet, jf. pkt. 7. Eventuelle avvik fra søknaden skal kommenteres. Tilskuddsmottaker skal også rapportere på punktene angitt under tildelingskriterier. 6.2 Revisjonskrav Riksrevisjonen har til enhver tid adgang til å iverksette kontroll med at midlene brukes etter forutsetningene, jf. Lov av 7.mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen 12. 7. Evaluering Kystverket har ansvaret for å planlegge og gjennomføre evalueringer av aktiviteter finansiert over statsbudsjettet kapittel 1360, post 71. Evalueringer skal gjennomføres for å få informasjon om tilskuddsordningen er effektiv i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål. Side 4
GUNNAR F. QVIGSTAD Til./I-litra Kommune v/ Rådmannen 7240 Fillan. Tom Skare, 7250 Melandsjø. Otto Lien, c/o Kvernhusvik Skipsverft, Trondheim, 29. juni 2015. Vedr.: NRK Sommerbåtens anløp av Hopsjøkaien den 9. juli 2015. Jeg er nettopp tilbake fra en ferietur og erfarer at NRK Sommerbåten skal anløpe HOPSJØ- BRYGGA den 9. juli. Det er mulig at det med Hopsjøbrygga menes det industrikai-anlegget som jeg anla under min etablering av industrianlegget på Hopsjøen på 1980-tallet. I tidligere korrespondanse med A det som tidligere het Hopsjøstiftelsen, nå Handelhuset Parelius (?) B HITRA Kommune v/ Rådmannen C NTNU har jeg uttrykt overraskelse over at informasjonsansvarlige i disse institusjoner i artikler og orienteringer som gis om Hopsjøfabrikken, feilaktig beskriver historikken for industrianlegget.. Jeg skal ikke nå gjenta momentene som har blitt brukt i den tidligere korrespondanse med disse tre institusjoner, men henviser tilden korrespondansen. Om det er industrikai-området på Hopsjøen som nå betegnes HOPSJOBRYGGA og som «NRK Sommerbåten» skal anløpe, så vil jeg påminne om at det er helt og holdent gjennom mitt arbeid at det er muli å bruke denne kaien or NRK Sommerbåten. Kaiområdet, som det fremstår i dag, ble skapt av meg gjennom I at kaiområdet ble utvidet med ca. 10 12 mål først ved å skyte ut fiellområdet like sydvest for kaien, II så ble nytt land skapt i området syd-øst for kaien ved fylt ut for å gi plass for fryseri og ffirkjøkken (i dag kalles det for (GUVERNANTEN) III deretter ble selve kaiområdet hevet ca. 1 meter, da den gamle området lå så lavt at flo-vannet ofte skapte oversvømmelse Pottemakerveien 35, 7046 Trondheim, Norway Cell.teleph.: +47 900 60 939 Email: gf q v i@ online.no
GUNNAR F. QVIGSTAD 2 (2) IV i tillegg anla jeg ny adkomstvei både ved innfarten fra hovedvei og over bukta ved Fabrikken og videre langs øst-siden av den gamle fabrikkbygningen. Dette muliggjorde at internasjonale vogntog kunne kjøre inn på fabrikkområdet og kaiområdet, laste og losse og snu. I dag kan adkomstveien jeg anla også brukes for store turistbusser I tillegg anla jeg en slipp hvor båter kunne dras opp. Dessuten restaurerte jeg den gamle fabrikkbygningen og bygget ny driftsbygning (det som i dag kalles for GUVERNANTEN. Ikke nok med at jeg planla og fikk gjennomført disse arbeidene, som i dag preger områder, menjeg betalte ogsåfor dem med egne midler. Penger som ikke har blitt refundert meg.. Om jeg også påminner om at som takk for min innsats på Hopsjøen, gikk den lokale bank til rettssak mot meg som det tok nærmere 8 år å få avklart, og det viste seg at jeg ikke skyldte banken penger, men banken skyldte mitt selskap over 1 mill. Kroner (også betalt av meg), som banken nektet å betale å betale meg tilbake tross rettslig avgjørelse. Om det under Sommerbåtens anløp av HOPSJOBRYGGA skal orienteres om Hopsjøfabrikken og kaianlegget av representanter for Kommunen eller Hopsjøstiftelsen, forventer jeg at de som er ansvarlig for informasjon ikke prøver å forfalske historikken og prøver å gi inntrykk av at det Stiftelsen eller andre lokale eller statlige institusjoner som restaurerte kaien og fabrikkanlegget. Adressatene til dette brev er i posisjon til å påvirke dette, og jeg håper på deres støtte. Min sterke og positive interesse for Hopsjøanlegget burde være kjent, og de ansvarlige vet at jeg er - og har vært samarbeidsvillig for å fa utvikling på industrianlegget. Med hilsen Gunnar F. Q igstad (gründer og initiativtaker til Hopsjøfabrikkens utbygning.) Pottemakerveien 35, 7046 Trondheim, NorwayCell.teleph.: +47 900 60 939 Email:gfqvig online.no, 7.1...1.3
HITRA KOMMUNE Rådmannen Att. Jostein Magne Krutvik Postboks Sluppen 7468 TRONDHEIM Dato Deres ref. Vår ref. / Arkivkode Saksbehandler 06.07.2015 2015/304-5 / F47 Harald M. Hatle Etablering av barneverntjeneste i Hitra kommune Det vises til dialog siste året omkring bekymring for kvalitet og innhold i barneverntjenesten til Hitra kommune. Som sikkert kjent har Frøya kommune sagt opp avtalen om interkommunalt samarbeid om barnevern. Hitra kommunestyre gjorde slikt vedtak i sitt møte 18. august, etter å ha mottatt oppsigelsen fra Frøya kommune: 1. Hitra kommunestyre tar Frøya kommunes vedtak om «å avslutte det interkommunale samarbeidet om barnevernstjenesten med Hitra» til etterretning. 2. Rådmannen bes om å utrede en alternativ barnevernstjeneste for Hitra kommune så raskt som mulig. 3. Eventuell videre oppfølging av sak 45/15 delegeres til formannskapet. Hitra kommune har vurdert både å søke å inngå i en ny interkommunal eller regional barneverntjeneste eller på nytt å etablere egen tjeneste. På kort sikt har vi konkludert med at det vil være nyttig og korrekt å etablere en egen kommunal barneverntjeneste tuftet på lokale mål, verdier og egen faglig tilnærming. På sikt kan denne evt. inngå i et større tjenestesamarbeid. Vi legger til grunn at Hitra kommune overtar ressurser og ansvar for en av de tilførte statlig finansierte stillingene i barnevernstjenesten, jfr egen dialog om dette tidligere. Vi vil i løpet av juli lyse ut prosjektlederstilling barnevern, en stilling som kan bli tillagt barnevernlederfunksjonen fra dato kommunen tar tilbake tjenesten fra Frøya kommune. Tidligere lokalt arbeid med fokus på tverrfaglig samarbeid og samhandling med arbeidstittel «Familiens Hus» vil være ett av fundamentene i lokal oppstart. Vi ser fram til et godt samarbeid med Fylkesmannen i dette krevende arbeidet. Dette til foreløpig orientering. Med hilsen Harald M. Hatle Assisterende rådmann Kopi til: Frøya kommune Postadresse: Telefon: Org.nr: Bankgiro: Hitra kommune 72 44 17 00 938 772 924 4223.59.80139 Rådhusveien 1 Internett: E-post: 7240 Hitra www.hitra.kommune.no postmottak@hitra.kommune.no
STYRINGSPARTNER -- ----- - - - Hitra Kommune Fillan 7240 Hitra Att: Rådmann Laila Eide Hjertø Trondheim 15.07.2015 Vedr. Restrukturerin av eierska kn et til Handelsstedet Ho s SA I eiermøte i Hopsjø Kyst og Kultursenter AS (HKK)den 19. Juni 2015, gjorde flere av dagens eiere det klart at de ønsker å trekke seg ut av eierskapet. En stor del av inntektene til HKKhar vært knyttet til bruksavtaler med eierne, og bortfall av disse skaper en krevende økonomisk situasjon for selskapet. For å få til en fornuftig videre drift, bør selskapet HKKfå tilført frisk egenkapital og forhandle om gjeldsnedsettelse. Styret har satt i gang arbeidet med en restrukturering i HKKi samarbeide med Handelsstedet Hopsjø SA.Styringspartner er engasjert for å bistå i disse prosessene. Et overordnet mål for styret er å skape grunnlag for videre drift og vekst ved å: Å ivareta Handelsstedet Hopsjø som et historisk og kulturelt viktig sted i regionen. Organisere selskapsstrukturen på en slik måte at bygningsmasse med tilhørende områder ikke utsettes for økonomisk risiko. Skape ny entusiasme og engasjement om Hopsjø som kulturarv og opplevelsessenter. Finne nye, aktive interessenter som kan bruke tid og penger på videre aktiv drift. Det er en relativt omfattende prosess som skal gjennomføres, og for at man skal lykkes er det viktig at alle, som på en eller annen måte er involvert, trekker i samme retning. Representanter fra styrene i selskapene vil derfor i nær framtid ta kontakt for å gjennomgå planer og diskutere løsningsforslag. Vi ser fram til et fruktbart samarbeide. Med vennlig hilsen for r ngspartner Frank Buarø Partner Mobil: 911 35 910 Epost: frank@styringspartner.no Postadresse: Postboks 920 sentrum, 7409 Trondheim Besøksadresse: Thomas Angells gt 22, 7010 Trondheim
file:///c:/pdf/ephortesrvdocproc/ephorte/189083_fix.html Side 1 av 1 03.07.2015 Nærings- og fiskeridepartementet oversender herved forslag til lovendringer for å innføre et register for offentlig støtte. Høringsfristen er 1. oktober 2015. Departementet ber om at eventuelle høringsuttalelser legges inn på regjeringen no på følgene lenke: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---innforing-av-et-register-for-offentligstotte/id2426204/ Det er også mulig å sende høringsuttalelser til Nærings- og fiskeridepartementet per post eller e-post: postmottak@nfd.dep.no. Høringsuttalelsene vil bli lagt ut på departementets hjemmeside. Se vedlagte saksdokumenter (oversendelsesbrev og høringsnotat) Svar på denne forsendelsen, eller ny henvendelse, sendes på e-post til fellesadressen postmottak@nfd.dep.no Med hilsen Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep N-0032 Oslo Telefon 22 24 90 90 E-post: postmottak@nfd.dep.no Nett: www.regjeringen.no/nfd
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/3502 01.07.15 Høring - innføring av et register for offentlig støtte I henhold til EØS-avtalens regler om offentlig støtte er Norge forpliktet til å innføre et register for offentlig støtte innen 1. juli 2016. Nærings- og fiskeridepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte, for å gjennomføre Norges EØS-rettslige forpliktelse. Departementet foreslår at det innføres en plikt for støttegivere til å registrere opplysninger om offentlig støtte i et nasjonalt register, i tråd med Norges EØS-rettslige forpliktelser. Det foreslås også at departementet gis forskriftsmyndighet til å fastsette hva som er registreringspliktig, samt utfyllende bestemmelser om registreringsplikten. Innføringen av registreringsplikten nødvendiggjør også visse endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. Forslag til endringer i særavgiftsloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven, ligningsloven og merverdiavgiftsloven er derfor utarbeidet i samråd med Finansdepartementet. Høringsfristen er 1. oktober 2015. Høringsuttalelser kan sendes til Nærings- og fiskeridepartementet per post eller e-post: postmottak@nfd.dep.no. Høringsuttalelsene vil bli lagt ut på departementets hjemmeside. Vi ber om at adressatene forelegger høringsbrevet med vedlegg for berørte underliggende etater og direktorater som ikke er oppført på adressatlisten. I tillegg til høringsinstansene på adresselisten er brevet sendt til alle kommuner. Høringsbrevet med vedlegg er tilgjengelig på regjeringen.no: Postadresse Besøksadresse Telefon* Konkurransepolitisk Saksbehandler Postboks 8090 Dep Akersgata 59 22 24 90 90 avdeling Hanne Buch 0032 Oslo Org.nr. 928 55 454 postmottak@nfd.dep.no www.nfd.dep.no 912 660 680
https://www.regjeringen.no/no/dokument/hoyringar/id1763/?ownerid=709 Bakgrunn Formålet med registeret er å skape mer åpenhet rundt offentlig støtte, blant annet slik at foretak kan følge med på om konkurrenter mottar offentlig støtte. Det vil også bli enklere for offentlige myndigheter som vurderer å gi offentlig støtte, å få informasjon om foretaket har mottatt annen offentlig støtte som må tas med i beregningen for å sikre at regelverket overholdes. Registreringsplikten gjelder kun offentlig støtte som faller inn under EØS-avtalen. Forpliktelsen vil dermed gjelde støtte som er notifisert til og godkjent av EFTAs Overvåkningsorgan (ESA), samt støtte som er meldt til ESA i henhold til gruppeunntaksforordningen. Det er kun støtte til et foretak som er på 500 000 euro eller mer som skal registreres. Det utredes for tiden om det er hensiktsmessig for Norge å benytte seg av et felles register for EØS-EFTA landene, eller om det skal utvikles en nasjonal løsning. Det legges vekt på å finne den mest brukervennlige løsningen for støttegiverne, som innebærer minst mulig administrativ byrde. Uavhengig av hvilken løsning som velges vil støttegivers forpliktelse være den samme. Departementet vil komme tilbake med mer informasjon om registeret på et senere tidspunkt. Departementet ber alle støttegivere om å foreta nødvendige forberedelser for å sikre at registreringspliktig offentlig støtte kan føres inn i registeret innen 1. juli 2016. Dette innebærer at støttegivere må sikre at de har oversikt over hvilke foretak som mottar offentlig støtte på 500 000 euro eller mer. Med hilsen Monica Wroldsen (e.f.) avdelingsdirektør Hanne Buch seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Finansdepartementet Side 2
Side 3
Adresseliste Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 DEP 0030 OSLO Barne- Forsvarsdepartementet Postboks 8126 DEP 0032 OSLO Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Kulturdepartementet Postboks 8030 DEP 0030 OSLO Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 DEP 0032 OSLO Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Samferdselsdepartementet Postboks 8010 DEP 0030 OSLO Statsministerens kontor Postboks 8001 DEP 0030 OSLO Utenriksdepartementet Postboks 8114 DEP 0032 OSLO Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 DRAMMEN Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset 9815 VADSØ Hedmark fylkeskommune Postboks 4404 Bedriftssenteret 2325 HAMAR Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN Møre og Romsdal fylkeskommune Julsundveien 9 Fylkeshuset 6412 MOLDE Nordland fylkeskommune Prinsens gate 100 8005 BODØ Nord-Trøndelag fylkeskommune Seilmakergata 2 Fylkets hus 7725 STEINKJER Oppland fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Oslo kommune RÅDHUSET 0037 OSLO Rogaland fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2 6863 LEIKANGER Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Troms fylkeskommune Postboks 6600 9296 TROMSØ Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Vestfold fylkeskommune Svend Foyns gate 9 3126 TØNSBERG Side 4
Adresseliste Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Hovedorganisasjonen Virke Boks 2900 Solli 0230 OSLO Næringslivets hovedorganisasjon PB 5250 Majorstuen 0303 OSLO Kommunesektorens organisasjon Postboks 1378, Vika 0114 OSLO Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Enova SF Postboks 5700 Sluppen 7437 TRONDHEIM Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) Postboks 8034 DEP 0030 OSLO Direktoratet for forvaltning og IKT Postboks 8115 Dep 0032 OSLO Side 5
Høringsnotat 1. juli 2015 Forslag til lovendringer for å innføre et register for offentlig støtte
Innhold 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett lov om offentlig støtte... 4 4 Nærings- og fiskeridepartementets forslag... 5 4.1 Pliktsubjektet... 5 4.2 Omfanget av registreringsplikten... 5 4.3 Når oppstår registreringsplikten?... 5 4.4 Konsekvensene av at støtte ikke føres inn i registeret... 6 4.5 Forholdet til den årlige rapporteringsforpliktelsen... 6 4.6 Endringer i skatte- og avgiftslovgivningen... 6 5. Økonomiske og administrative konsekvenser... 7 6. Forslag til lovendringer... 8
1 Høringsnotatets hovedinnhold Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) sender med dette på høring et forslag til endringer i lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte, for å gjennomføre Norges EØS-rettslige forpliktelse til å innføre et nasjonalt register for offentlig støtte. Departementet foreslår at det innføres en plikt for støttegivere til å registrere opplysninger om offentlig støtte i et nasjonalt register, i tråd med Norges EØS-rettslige forpliktelser. Det foreslås også at departementet gis forskriftsmyndighet til å fastsette hva som er registreringspliktig, samt utfyllende bestemmelser om registreringsplikten. Innføringen av registreringsplikten nødvendiggjør visse endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. Forslag til endringer i særavgiftsloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven, ligningsloven og merverdiavgiftsloven er derfor utarbeidet i samråd med Finansdepartementet. 2 Bakgrunn I medhold av EØS-avtalen er Norge forpliktet til å innføre og følge de samme reglene om offentlig støtte som i EU innenfor EØS-avtalens virkeområde. Hva som omfattes av regelverket om offentlig støtte er definert i EØS-avtalen artikkel 61 første ledd 1. EU har de siste årene revidert regelverket om offentlig støtte. Formålet har vært å oppnå enklere og harmoniserte regler, samt å sikre et konkurransedyktig indre marked. Revisjonen skal også bidra til at EU-kommisjonen (kommisjonen) og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) ved håndhevelsen i saker om offentlig støtte kan fokusere på de sakene som kan ha størst påvirkning på det indre marked. 2 Endringene i regelverket innebærer at offentlige myndigheter har fått større handlingsrom til å gi offentlig støtte uten at dette må godkjennes av ESA i forkant. Til gjengjeld vil det bli stilt strengere krav til støttegiverne om å rapportere og publisere informasjon om støtte som gis, for å sikre kontroll og transparens. Et av tiltakene for å sikre økt transparens, er at landene pålegges å innføre et nasjonalt register for offentlig støtte innen 1. juli 2016. Norge er forpliktet til å sørge for at registreringspliktig støtte føres inn i et register for offentlig støtte innen dette tidspunktet. Det er foreløpig uklart om Norge vil benytte seg av et felles register for EØS-EFTA landene, eller om det skal utvikles en nasjonal løsning. Formålet med registeret er å skape mer åpenhet rundt offentlig støtte, blant annet slik at foretak kan følge med på om konkurrenter mottar offentlig støtte. Det vil også bli enklere for offentlige myndigheter som vurderer å gi offentlig støtte, å få informasjon om foretaket har mottatt annen offentlig støtte som må tas med i beregningen for å sikre at regelverket overholdes. Videre vil informasjonen i registeret kunne danne grunnlaget for politikkutforming på området, og gi norske myndigheter og ESA en mulighet til å få oversikt og kontrollere offentlig støtte som gis i Norge. 1 EØS-avtalen er gjennomført i lov 27.11.1992 nr. 109 (EØS-loven): https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-11-27-109 2 Se mer om bakgrunnen og formålet med moderniseringsreformen av regelverket om offentlig støtte i EUkommisjonens meddelelse: http://eur-lex.europa.eu/legal-content/en/txt/pdf/?uri=celex:52012dc0209&from=en
Forpliktelsen til å innføre registeret følger av den nye gruppeunntaksforordningen 3, retningslinjer om offentlig støtte 4 og en meddelelse fra Kommisjonen vedr. transparens 5. ESA kommer også til å stille krav om innføring i registeret når de godkjenner en enkeltildeling av støtte eller en støtteordning. Det følger av de ovenfor nevnte bestemmelsene at registreringspliktig offentlig støtte må føres inn i et nasjonalt register for at støtten skal anses som forenlig. Det stilles videre visse krav til registerets funksjoner og hvilke opplysninger som skal registreres. Registeret skal være åpent tilgjengelig for alle, og være søkbart. Opplysninger som kreves registrert er bl.a. hvem som er støttemottaker, støttebeløpets størrelse, hvilken sektor støttemottaker er lokalisert i og formålet med å gi støtten. I utgangspunktet gjelder registreringsplikten all offentlig støtte. Det er imidlertid adgang til å unnta mindre støttetildelinger fra registreringsplikten, der støttebeløpet er mindre enn 500 000 euro til et foretak. Den EØS-rettslige forpliktelsen gjelder med andre ord offentlig støtte til et foretak som er på 500 000 euro eller mer. Det er derfor opp til nasjonale myndigheter om de ønsker at registreringsplikten skal gjelde under dette beløpet. 3 Gjeldende rett lov om offentlig støtte Innføring av en plikt til å registrere opplysninger om offentlig støtte i et nasjonalt register, er en ny forpliktelse. Norge har fra før en årlig rapporteringsforpliktelse til ESA om offentlig støtte. Rapporteringen skjer ved at NFD innhenter informasjon fra støttegiverne om utbetalt offentlig støtte for fjoråret, og lager en samlet oversikt som oversendes ESA. Hjemmelen til å pålegge støttegiverne å rapportere til departementet, er nedfelt i lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte 6 2 annet ledd: Departementet kan pålegge støttegivere å utarbeide rapporter over tildeling av støtte som faller innenfor virkeområdet i 1. Departementet har vurdert om denne bestemmelsen kan benyttes til å pålegge støttegivere å registrere opplysninger i et nasjonalt register. Formålet med å innføre bestemmelsen var hovedsakelig å gi departementet myndighet til å pålegge kommuner og andre offentlige rettssubjekter som ikke er underlagt statens instruksjonsmyndighet, å rapportere om utbetalt offentlig støtte. Departementet mener at det ikke fremgår klart av lovens ordlyd hvorvidt en plikt til å utarbeide rapporter også kan innebære en plikt for støttegiverne til å registrere informasjon i et nasjonalt register. Det kan nevnes at EU-kommisjonen og ESA har lagt til grunn at rapporteringsforpliktelsene og forpliktelsen til å oppnå mer transparens er to separate 3 Forordning 651/2014/EU av 17. juni 2014 artikkel 9, jf. art. 3 og fortalens punkt 27. 4 Forpliktelsen er tatt inn i de enkelte retningslinjene. Se oversikt over retningslinjene: http://www.eftasurv.int/state-aid/legal-framework/state-aid-guidelines/ Følgende vedtak innfører kravene til transparens i flere retningslinjer: http://www.eftasurv.int/media/state-aid-guidelines/712408_college-decision-302-14-col-to-amend-certain-sa- Guidelines-in-application-of-the-Communication-on-transpa.pdf 5 Kommisjonens meddelelse om transparens: http://ec.europa.eu/competition/state_aid/modernisation/state_aid_transparency_en.pdf 6 Lov om offentlig støtte: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-11-27-117
forpliktelser. Ettersom lovens ordlyd er uklar, mener departementet derfor at det er nødvendig med en lovendring. 4 Nærings- og fiskeridepartementets forslag Nærings- og fiskeridepartementet vil i det følgende redegjøre for innholdet i forslaget til en ny lovbestemmelse som innfører registreringsplikt for offentlig støtte. 4.1 Pliktsubjektet Lov om offentlig støtte retter seg mot støttegiverne. Det er de offentlige støttegiverne som er ansvarlige for å påse at regelverket overholdes, og ikke støttemottakerne. Registrering av offentlig støtte i et offentlig register er ifølge det nye regelverket et vilkår for at støtten kan gis lovlig. Det er derfor i samsvar med lovens system for øvrig at det er støttegiver som skal sørge for at forpliktelsen overholdes. Departementet foreslår derfor at støttegiver er pliktsubjekt, m.a.o. at det er støttegiver som er ansvarlig for å registrere de nødvendige opplysningene innen tidsfristen. 4.2 Omfanget av registreringsplikten I henhold til EØS-avtalen gjelder registreringsplikten på nåværende tidspunkt offentlig støtte til et foretak på 500 000 euro eller mer. Med andre ord er det ikke i dag et EØS-rettslig krav i dag om at offentlig støtte som er under 500 000 euro, for eksempel bagatellmessig støtte 7, skal føres inn i registeret. Kommisjonen har imidlertid uttalt at de vil vurdere å utvide registreringsplikten på sikt, og at dette også kan omfatte bagatellmessig støtte. Regelverket om offentlig støtte er dynamisk. For å unngå at loven må endres dersom kravene til hva som er registreringspliktig i henhold til EØS-avtalen endrer seg, foreslår departementet at lovhjemmelen utformes generelt, og at terskelen for registreringsplikt ikke fastsettes i lov, men i forskrift. Det foreslås derfor at departementet gis kompetanse til å fastsette det nærmere omfanget av registreringsplikten i forskrift. På den måten sikres det at bestemmelsen til enhver tid gjennomfører våre gjeldende EØS-rettslige forpliktelser. Dersom norske myndigheter på et senere tidspunkt ønsker å fastsette en lavere terskel for registreringsplikt enn det som følger av våre EØS-rettslige forpliktelser, vil forslaget bli sendt på alminnelig høring. Det foreslås videre at departementet gis myndighet til å utforme utfyllende bestemmelser om registreringsplikten i forskrift. 4.3 Når oppstår registreringsplikten? Informasjonen må registreres innen 6 måneder fra den offentlige støtten ble tildelt. Dersom den offentlige støtten ble gitt i form av skatte- eller avgifts fordel, må den registreres innen 1 år fra datoen kravet om innlevering av selvangivelse mv. forfaller. For ulovlig offentlig støtte skal informasjonen publiseres innen 6 måneder fra ESAs vedtak om tilbakeføring av ulovlig offentlig støtte. Informasjonen må være tilgjengelig i registeret i minst 10 år regnet fra datoen støtten ble gitt. 7 Forordning om bagatellmessig støtte 1407/2013/EU av 18. desember 2013 tillater på visse vilkår at støtte tildeles til et foretak dersom støtten ikke overstiger 200 000 Euro i løpet av en tre-års periode.
4.4 Konsekvensene av at støtte ikke føres inn i registeret I henhold til de nye bestemmelsene må registreringspliktig støtte føres inn i registeret for at støtten skal anses som forenlig. Offentlig støtte til et foretak som er på 500 000 euro eller mer, og som ikke føres inn i registeret, vil derfor ikke være forenlig. Transparens rundt offentlig støtte er et sentralt element i moderniseringsreformen. Det fremgår imidlertid ikke uttrykkelig av regelverket hva som er den rettslige konsekvensen dersom vilkåret ikke er oppfylt. Den alminnelige rettsvirkningen dersom ESA kommer til at det har blitt utbetalt uforenlig offentlig støtte, er at støtten kreves tilbakeført. Hensikten er å gjenopprette situasjonen i markedet slik den ville vært uten den ulovlige offentlige støtten. Ettersom det er et vilkår for at tiltaket skal være forenlig at støtten føres inn i registeret, oppstår det derfor en risiko for at den offentlige støtten kan kreves tilbakeført dersom registreringsplikten ikke overholdes. Konsekvensen av at støttegiver ikke fører inn opplysningene i registeret, dersom alle andre vilkår for at støtten anses som forenlig er oppfylt, er imidlertid ikke avklart. En må derfor avvente og se hvordan dette vilkåret fortolkes i praksis av Kommisjonen/ESA, EU/EFTA-domstolen samt nasjonale domstoler. 4.5 Forholdet til den årlige rapporteringsforpliktelsen Opprettelsen av et nasjonalt register vil i utgangspunktet ikke innebære at den årlige rapporteringsforpliktelsen forsvinner, ettersom opplysningene støttegiverne er pålagt å melde inn til registeret ikke er like omfattende som de som sendes inn til ESA i forbindelse med den årlige rapporteringen. Kommisjonen har imidlertid uttalt at de vil forenkle de årlige rapporteringsforpliktelsene når registeret innføres, og det forventes da at ESA vil gjøre det samme. Kommisjonen har uttalt at dersom medlemslandene velger en utvidet løsning for å sikre transparens, vil de gjenværende delene av den årlige rapporteringen være unødvendig og derfor bortfalle. Medlemslandene og EØS-EFTA landene holder en løpende dialog med Kommisjonen og ESA for å forsøke å sikre at det ikke oppstår doble rapporteringsforpliktelser. 4.6 Endringer i skatte- og avgiftslovgivningen Skatte- og avgiftslovgivningen inneholder enkelte regler som innebærer at de skatte- og avgiftspliktige gis offentlig støtte som skal registreres i det nasjonale registeret, for eksempel regler om fritak fra avgift, nedsatt skatte- og avgiftssats eller reduksjon i utlignet skatt. Dette fører til at Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten er blant de offentlige organene som vil få rapporteringsplikt etter det nye regelverket. Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten har taushetsplikt om den enkelte skatte- og avgiftspliktiges formues- og inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold, jf. ligningsloven 3-13 nr. 1, merverdiavgiftsloven 13-2 nr. 1, samt lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter (særavgiftsloven) 7 og lov 19. juni 1952 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter (motorkjøretøy- og båtavgiftsloven) som viser til taushetspliktreglene i tolloven. Det er nødvendig å fastsette unntak fra denne taushetsplikten dersom Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten skal kunne oppfylle rapporteringsplikten til det nye registeret for offentlig støtte. Det følger i dag av folketrygdloven 23-2 tolvte ledd fjerde punktum at Skatteetaten uten hinder av taushetsplikten kan offentliggjøre opplysninger om redusert arbeidsgiveravgift. Bestemmelsen ble vedtatt i 2014 for at avgiftsmyndighetene skal ha hjemmel til å oppfylle opplysningsplikten som følger av ESAs retningslinjer for regionalstøtte, jf. Prop. 94 LS (2013-2014) kapittel 9.
Departementet foreslår at det i ligningsloven 3-13, merverdiavgiftsloven ny 13-2 a særavgiftsloven ny 7 a og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven ny 10 a tas inn bestemmelser om at skatte- og avgiftsmyndighetene kan offentliggjøre opplysninger om statsstøtte uten hinder av taushetsplikt. Reglene er utformet etter mønster fra den nevnte bestemmelsen i folketrygdloven 23-2 tolvte ledd fjerde punktum. Etter forslaget til bestemmelse i ligningsloven skal det kunne gis opplysninger om statsstøtte i form av "fritak for skatt, redusert skatt eller tilskudd", mens det etter merverdiavgiftslovens bestemmelse kan gis opplysninger om "fritak for merverdiavgift, unntak fra loven eller redusert sats". Etter særavgiftsloven og motor- og båtavgiftsloven skal det kunne utgis opplysninger om henholdsvis "fritak for særavgift, unntak fra loven eller redusert særavgiftssats" og "fritak for avgift, unntak fra loven eller redusert avgiftssats". De foreslåtte unntakene fra taushetsplikten skal ikke rekke lenger enn det som er nødvendig for at Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten skal kunne oppfylle rapporteringsplikten til det offentlige registeret. Bestemmelsene gir dermed hjemmel til å utgi opplysninger om bl.a hvem som er støttemottaker, støttebeløpet, hvilken sektor støttemottaker er lokalisert i og formålet med å gi støtten, jf. punkt 2 ovenfor. Andre opplysninger om den enkelte skatte- og avgiftspliktiges inntekts- og formuesforhold mv., herunder opplysninger om grunnlaget for beregning av støttebeløpets størrelse, vil fortsatt være taushetsbelagt. Etter folketrygdloven 23-2 tolvte ledd femte punktum kan departementet fastsette forskrifter om offentliggjøring av arbeidsgiveravgift. Forskriftsfullmakten gir departementet hjemmel til blant annet å gi regler om hvilke opplysninger som skal være offentlige, hvor og når offentliggjøring skal skje samt hvor lenge opplysningen skal være tilgjengelige. I forskrift til loven om offentlig støtte skal det fastsettes nærmere regler om gjennomføring av rapportering og offentliggjøring i det nye registeret. Etter departementets vurdering er det derfor ikke behov for at det i ligningsloven, merverdiavgiftsloven og særavgiftsloven gis en egen hjemmel til å gi utfyllende bestemmelser om offentliggjøringen tilsvarende den som følger av folketrygdloven 23-2 tolvte ledd femte punktum. 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Statens kostnader til utvikling og drift av registeret vil avhenge av om det velges et felles register for EØS-EFTA landene, eller om det utvikles en nasjonal løsning. Ved valg av løsning legges det vekt på at registeret skal innebærer minst mulig administrativ byrde for støttegiverne. De økonomiske og administrative konsekvensene for staten vil utredes nærmere av Nærings- og fiskeridepartementet i forbindelse med valg av løsning. Innføring av et register for offentlig støtte vil innebære en administrativ byrde for støttegivere. Støttegiverne må sørge for å ha systemer for innsending av opplysninger til det nasjonale registeret. Både kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige organer blir derfor berørt. Støttegiverne plikter imidlertid også i dag å oppbevare informasjon om støttetildelinger. Den administrative byrden på å føre disse opplysningene inn i et nasjonalt register antas derfor ikke å være uforholdsmessig tyngende. Innføring av registeret vil innebære at registreringspliktige opplysninger om støtte til foretak blir offentlig tilgjengelig. Det vil derfor bli mulig for foretak og enkeltpersoner å følge med på hvilke foretak som mottar støtte, hvor mye støtte som gis og til hvilke formål. Ut over dette vil ikke foretak og enkeltpersoner bli berørt av forslaget.
6. Forslag til lovendringer Departementet foreslår at det i lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte gjøres følgende endring: Ny 2 a skal lyde:: 2 a. Registreringsplikt i registeret for offentlig støtte Støttegiver må føre opplysninger om offentlig støtte som omfattes av EØS-avtalen artikkel 61 første ledd i registeret for offentlig støtte. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om registreringspliktens omfang, innhold og på hvilket tidspunkt registreringsplikten inntrer. Departementet foreslår at det i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres følgende endring: Ny 7 a skal lyde: 7 a. Offentliggjøring av statsstøtte Statsstøtte i form av fritak for særavgift, unntak fra loven eller redusert særavgiftssats kan offentliggjøres uten hinder av taushetsplikten etter 7. Departementet foreslår at det i lov 19. juni 1959. nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter gjøres følgende endring: Ny 10 a skal lyde: 10 a. Offentliggjøring av statsstøtte Statsstøtte i form av fritak for avgift, unntak fra loven eller redusert avgiftssats kan offentliggjøres uten hinder av taushetsplikten etter 10. Departementet foreslår at det i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endring: Ny 3-13 ny nr. 9 skal lyde: 9. Statsstøtte i form av fritak for skatt, redusert skatt eller tilskudd kan offentliggjøres uten hinder av taushetsplikten. Departementet foreslår at det i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring: Ny 13-2 a skal lyde: 13-2 a. Offentliggjøring av statsstøtte Statsstøtte i form av fritak for merverdiavgift, unntak fra loven eller redusert sats kan offentliggjøres uten hinder av taushetsplikten etter 13-2..
Hitra kommune - når du vil -
Innholdsfortegnelse 1. Likviditet... 3 2. Skatt og inntektsutjevning... 4 3. Økonomisk rapport 1. halvår 2015... 5 RO 0 Politisk virksomhet... 5 RO 1- Administrasjon og næring... 6 RO 2 Oppvekst... 7 RO 3 Helse og omsorg... 8 RO 4 Plan, landbruk og miljø... 9 RO 5 Kultur... 10 RO 6 Drift og eiendom... 11 RO 8 Skatt, rammetilskudd, renter og avdrag... 14 Økonomisk oversikt Drift... 15 Totalt alle rammeområder... 15 4. Sykefravær... 16 5. Startlån... 17 6. Investeringer... 18 2 Rapport Økonomi 1. halvår 2015
1. Likviditet Kommentar: Saldopåkommunenskonti vedutgangenav hver månedi 2015er høyereenn for tilsvarendeperiode i 2014. I januar,marsog mai ble detutbetaltmerenndetkom inn på konto,detmotsattei februar,april og juni. Utbetalingvedrørendedestørsteinvesteringsprosjektenepåvirker likviditeten.det er utbetalt (investert)for kr 83,5mill. i 1. halvår,mensdeter budsjettertmedkr 130,5mill. 64%av totale planlagteinvesteringerer utbetalt. Salgsinntektenefra Jøsnøya vil kommei begynnelseav 2. halvår. 20 % skal avsettespåfond mens detresterendeskalgåtil nedbetalingpålån. Låneopptak2015medkr 129,168mill. er utført og kom påkontoi begynnelseav juli. I 2014ble detforetattlåneopptaki oktober. 3 RapportØkonomi1. halvår2015
2. Skatt og inntektsutjevning Skatteinngang Mnd Regnskap2015 Budsjett 2015 Avvik i kr. B-R2015Regnskap2014 Avvik i kr.: 15vs 14 Skatteinng. i %av landsgj.sn. Januar 11 269149 11 468520 199371 11 312989 43 840 78,4 Februar 399533 182040-217493 188794-210739 76,8 Mars 14742736 13470960-1 271776 13365834-1376902 75,0 April 609549 637140 27 591 604343-5 206 74,3 Mai 16 508506 15 928500-580006 15 781167-727339 73,8 Juni 1 018740 546120-472620 508856-509884 Juli 11 650560 11 512905 August 1 092240 1 123102 September 15 928500 15 789173 Oktober 910200 878827 November 18 477060 18 308783 Desember 728160 760448 44 548213 91 020000 90 135221 Akkumulert pr. juni 44548213 42233280-2 314933 41761983-2786230 Opprinnelig budsjett 88980000 Inntektsutjevning Mnd Regnskap2015 Budsjett 2015 Avvik i kr. B-R2015Regnskap2014 Avvik i kr.: 15vs 14 Januar - - - - Februar - - - - Mars 2 272792 2 359305 86513 2 016433 (256359) Skatteinng. Januar April 360762 685610 324848 579834 219072 Skatteinngang jan-februar Mai 4 067215 5 323560 1 256345 4 556375 489160 Skatteinngang jan-mars Juni 435486 443630 8 144 379894 (55592) Skatteinngang jan - april Juli 4 661000 5 424385 763385 4 640571 (20429) Skatteinngang jan - mai August - - September 1 734190 1 484608 Skatteinngang jan - juli Oktober 40 330 26 492 November 3 286895 2 801000 Skatteinngang jan - sept. Desember 867095 743566 Skatteinngang jan - des. 11 797255 20 165000-17 228773 Akkumulert pr. juli 11797255 14236490 2 439235 12173107 375852 Opprinnelig budsjett 23197000 56 345468 56 469770 124302 53 935090 (2 410378) Totalt 56 345468 111185000 107363994 Opprinnelig Budsjett 112177000 4 RapportØkonomi1. halvår2015
Kommentar: I K-sak 55/15 ble skatteinngangen oppjustert fra kr 88,9 mill. til kr 91,0 mill. Inntektsutjevningen ble nedjustert fra kr 23,2 mill. til kr 20,2 mill. Til sammen ble skatt og inntektsutjevning nedjustert med kr 0,998 mill. Skatteinngangen ved utgangen av juni viser en merinntekt på kr 2,3 mill. sammenlignet med revidert budsjett. I forhold til samme periode i fjor er skatteinngangen kr 2,7 mill. høyere. Inntektsutjevningen viser en mindreinntekt på kr 2,4 mill. Totalt for skatt pr. juni og for inntektsutjevning utbetalt i juli er resultatet kr 124.300 under budsjett. Hitra sin andel av landsgjennomsnittlig skatteinngang pr. mai var 73,8 %. Nedjustert skatteanslag for landet gir seg utslag i at Hitra kommune ikke får kompensert vår lave gjennomsnittlige skatteinngang i så stort omfang som det er budsjettert med. Fortsatt er det lenge igjen av året, og det gjenstår tre viktige skattemåneder. Den neste er juli og inntektene fra den måneden foreligger ca. 17. august. 3. Økonomisk rapport 1. halvår 2015 RO 0 Politisk virksomhet Økonomisk statusrapport Årsregnskap Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Revidert 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 1. halvår 2015 1. halvår 2015 1. halvår Årsbudsjett 2015 0 Politisk virksomhet Fastlønn 530 184 208 201 218 008 215 042-2 966 489 849 Engasjementslønn og ekstrahjelp 0 0 0 0 0 0 Annen lønn og trekkpliktig godgjørelse 100 000 0 0 0 0 0 Politikergodtgjørelser 2 187 178 964 321 1 043 743 1 215 778 172 035 2 442 400 Pensjonsutgifter 361 959 144 959 123 562 101 178-22 384 202 349 Arbeidsgiveravgift 161 101 68 426 65 495 71 659 6 164 156 804 SUM LØNNSUTGIFTER 3 340 422 1 385 907 1 450 808 1 603 657 152 849 3 291 402 Driftsutgifter 938 932 736 690 523 098 591 528 68 430 1 032 117 Kjøp av tjenester 190 581 60 570 46 498 56 502 10 004 113 000 Overføringsutgifter og tilskudd 1 322 764 736 358 863 232 868 739 5 507 1 241 328 SUM ORDINÆRE DRIFTSUTGIFTER 2 452 277 1 533 618 1 432 828 1 516 769 83 941 2 386 445 TOTALE DRIFTSUTGIFTER INKL LØNN 5 792 699 2 919 525 2 883 636 3 120 426 236 790 5 677 847 Brukerbetalinger og salgsinntekter -28 625 0 0 0 0 0 Refusjoner -60 327-25 437-62 902-81 412-18 510-150 028 Sykepenger 0 0-95 512-92 188 3 324-92 188 Rammetilskudd, skatt og kompensasjon -200 000 0 0 0 0 0 SUM DRIFTSINNTEKTER -288 952-25 437-158 414-173 600-15 186-242 216 DRIFTSRESULTAT 5 503 747 2 894 088 2 725 222 2 946 826 221 604 5 435 631 Avsetninger 228 625 0 0 0 Bruk av fond reserver m.m. -510 000 0-34 000-34 000 0-4 000 NETTO UTGIFT-INNTEKT 5 222 372 2 894 088 2 691 222 2 912 826 221 604 5 431 631 Kommentar: Det er et mindreforbruk pr. april på kr 221.600. Driftskostnader som det ikke var budsjettdekning på tidligere er det nå justert for. Lønn og godtgjørelser er under budsjett pr. 1. halvår og utgjør 69 % av mindreforbruket. 5 Rapport Økonomi 1. halvår 2015
RO 1- Administrasjon og næring Økonomisk statusrapport Årsregnskap Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Revidert 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 1. halvår 2015 1. halvår 2015 1. halvår Årsbudsjett 2015 1 Administrasjon Fastlønn 11 670 038 5 196 443 4 753 090 4 712 052-41 038 10 498 776 Vikarlønn 536 903 236 602 119 364 66 582-52 782 122 835 Engasjementslønn og ekstrahjelp 35 696 14 402 0 6 375 6 375 15 000 Overtid 1 907 0 715 0-715 0 Annen lønn og trekkpl godtgj 1 110 239 362 551 372 377 463 699 91 322 1 277 800 Politikergodtgjørelser 9 000 0-0 0 0 Pensjonsutgifter 3 450 528 1 756 056 1 568 309 1 547 520-20 789 2 550 536 Arbeidsgiveravgift 793 042 343 000 314 182 320 100 5 918 700 441 SUM LØNNSUTGIFTER 17 607 353 7 909 054 7 128 037 7 116 328-11 709 15 165 388 Driftsutgifter 6 929 247 5 379 573 4 851 362 4 622 306-229 056 5 923 268 Kjøp av tjenester 976 846 610 185 545 097 483 574-61 523 1 100 176 Overføringsutgifter og tilskudd 4 470 289 2 241 247 2 334 575 2 389 334 54 759 4 062 073 Disposisjon - Innsparing 0 0 0-122 886-122 886-245 777 SUM ORDINÆRE DRIFTSUTGIFTER 12 376 382 8 231 005 7 731 034 7 372 328-358 706 10 839 740 TOTALE DRIFTSUTGIFTER INKL LØNN 29 983 735 16 140 059 14 859 071 14 488 656-370 415 26 005 128 Brukerbetalinger og andre salgsinntekter -371 783-139 076-80 135-124 998-44 863-250 000 Refusjoner -3 066 708-1 475 643-694 675-772 092-77 417-2 280 193 Sykepenger -463 196-229 754-115 253-56 147 59 106-56 147 Rammetilskudd, skatt og kompensasjon -942 000-300 000-750 000-750 000 0-750 000 SUM DRIFTSINNTEKTER -4 843 687-2 144 473-1 640 063-1 703 237-63 174-3 336 340 DRIFTSRESULTAT 25 140 048 13 995 586 13 219 008 12 785 419-433 589 22 668 788 Renteutgifter, avdrag og utlån 3 600 3 600-6 846 6 846 13 700 Avsetninger 553 889 0-0 0 163 423 Bruk av fond, reserver mm -4 226 835 0-350 000-326 646 23 354-2 310 764 NETTO UTGIFT-INNTEKT 21 470 702 13 999 186 12 869 008 12 465 619-403 389 20 535 147 Kommentar: Det er et merforbruk pr. juni på kr 403.400. Lønnsutgiftene iberegnet sykepenger er under budsjett. Ordinære driftsutgifter har et merforbruk på kr 358.700. I forhold til samme periode i fjor er det brukt kr 528.000 mindre. Det er sterkt fokus på detaljbudsjettet og den pågående omstillingsprosessen hos alle enheter for å klare å nå og holde seg innenfor vedtatt budsjettramme. 6 Rapport Økonomi 1. halvår 2015
RO 2 Oppvekst Økonomisk statusrapport Årsregnskap Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Revidert 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 1. halvår 2015 1. halvår 2015 1. halvår Årsbudsjett 2015 2 Oppvekst Fastlønn 63 774 934 27 609 796 29 522 083 29 006 253-515 830 65 412 404 Vikarlønn 3 022 000 1 259 988 2 046 426 2 264 212 217 786 3 053 796 Overtid 321 218 209 909 283 932 98 975-184 957 185 000 Annen lønn og trekkpl godtgj 304 274 186 822 157 618 31 901-125 717 67 300 Politikergodtgjørelser 0 0 0 4 998 4 998 10 000 Pensjonsutgifter 10 503 992 4 574 858 5 633 434 5 466 270-167 164 10 932 561 Arbeidsgiveravgift 3 838 638 1 683 401 1 808 646 1 834 064 25 418 4 013 259 SUM LØNNSUTGIFTER 81 765 056 35 524 774 39 452 139 38 706 673-745 466 83 674 320 Driftsutgifter 12 463 282 5 214 233 4 834 419 5 229 163 394 744 10 666 126 Kjøp av tjenester 3 407 914 1 691 855 1 165 687 1 709 706 544 019 3 077 400 Overføringsutgifter og tilskudd 1 568 053 746 353 899 213 703 048-196 165 1 406 120 Disposisjon- Innsparing 0 0 0-542 502-542 502-1 060 300 SUM ORDINÆRE DRIFTSUTGIFTER 17 439 249 7 652 441 6 899 319 7 099 415 200 096 14 089 346 TOTALE DRIFTSUTGIFTER INKL LØNN 99 204 305 43 177 215 46 351 458 45 806 088-545 370 97 763 666 Brukerbetalinger og andre salgsinntekter -6 527 088-3 747 821-3 473 900-3 258 840 215 060-5 956 465 Refusjoner -9 793 535-2 444 008-2 048 355-2 069 619-21 264-7 681 973 Sykepenger -3 627 965-1 775 250-2 544 485-1 694 816 849 669-1 723 786 Rammetilskudd, skatt og kompensasjon -1610000 0 0 0 0-900 000 SUM DRIFTSINNTEKTER -21 558 588-7 967 079-8 066 740-7 023 275 1 043 465-16 262 224 DRIFTSRESULTAT 77 645 717 35 210 136 38 284 718 38 782 813 498 095 81 501 442 Avsetninger 968 611 0 0 0 0 0 Bruk av fond, reserver mm -364 060 0 0-99 675-99 675-1 661 250 NETTO UTGIFT-INNTEKT 78 250 268 35 210 136 38 284 718 38 683 138 398 420 79 840 192 Kommentar: Det er et mindreforbruk pr. juni på kr 398.400. Lønnsutgiftene har et knapt mindreforbruk iberegnet sykepenger på kr 105.000. Fastlønn og overtid har et merforbuk i forhold til budsjett på kr 700.000. Ordinære driftsutgifter har et mindreforbruk på kr 200.000 i beregnet nedtrekk for innsparing pr. juni. Usikkerhetsmomentet er om alle skyssutgifter og refusjoner fra andre kommuner er belastet. Det er en merinntekt på brukerbetalinger med kr 215.000. Av et totalbudsjett på kr 79,8 mill. så utgjør mindreforbruket 0,5 % av dette. 7 Rapport Økonomi 1. halvår 2015
RO 3 Helse og omsorg Økonomisk statusrapport Årsregnskap Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Revidert 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 1. halvår 2015 1. halvår 2015 1. halvår Årsbudsjett 2015 3 Helse og Omsorg Fastlønn 73 985 610 32 878 940 34 966 968 35 803 133 836 165 77 809 576 Vikarlønn 11 631 400 4 758 520 5 730 649 4 965 636-765 013 9 626 003 Engasjementslønn og ekstrahjelp 1 395 993 771 145 581 931 360 318-221 613 847 807 Overtid 2 784 904 1 139 313 1 032 743 416 154-616 589 777 858 Annen lønn og trekkpl godtgj 2 633 112 1 146 444 1 652 515 1 616 775-35 740 3 410 917 Stønader 978 546 245 078 1 215 855 1 147 232-68 623 2 260 141 Pensjonsutgifter 15 500 595 5 637 842 7 005 456 7 885 590 880 134 15 771 198 Arbeidsgiveravgift 5 173 201 2 266 066 2 426 559 2 351 443-75 116 5 145 391 SUM LØNNSUTGIFTER 114 083 361 48 843 348 54 612 676 54 546 281-66 395 115 648 891 Driftsutgifter 11 413 056 5 785 714 5 451 554 5 152 282-299 272 9 906 308 Kjøp av tjenester 10 534 849 5 400 923 5 181 686 4 247 164-934 522 8 658 315 Overføringsutgifter og tilskudd 26 141 029 7 131 215 4 505 517 4 380 692-124 825 19 398 469 Til disposisjon 0 0 0-0 700 000 SUM ORDINÆRE DRIFTSUTGIFTER 48 088 934 18 317 852 15 138 757 13 780 138-1 358 619 38 663 092 TOTALE DRIFTSUTGIFTER INKL LØNN 162 172 295 67 161 200 69 751 433 68 326 419-1 425 014 154 311 983 Brukerbetalinger og andre salgsinntekter -5 613 132-2 711 172-2 756 916-2 384 082 372 834-5 902 166 Refusjoner -49 011 326-10 806 839-7 779 164-6 741 374 1 037 790-48 314 966 Sykepenger -6 478 992-3 294 781-3 881 397-3 078 439 802 958-3 440 804 Rammetilskudd, skatt og kompensasjon -2 200 000 0 0 0 0 0 SUM DRIFTSINNTEKTER -63 303 450-16 812 792-14 417 477-12 203 895 2 213 582-57 657 936 DRIFTSRESULTAT 98 868 845 50 348 408 55 333 956 56 122 524 788 568 96 654 047 Renteutgifter, avdrag og utlån 268 941 113 911 203 653 125 004-78 649 250 000 Avsetninger 1 495 595 0 0 0 0 0 Renteinntekter, utbytte m.m. -67 764-39 568-89 015-105 498-16 483-211 000 Bruk av fond, reserver mm -965 432-0 - 0-3 504 000 NETTO UTGIFT-INNTEKT 99 600 185 50 422 751 55 448 594 56 142 030 693 436 93 189 047 Kommentar: Det er et mindreforbruk pr. juni på kr 693.400. Sum lønnsutgifter sammen med sykepenger viser et mindreforbruk på kr 736.000. Overtidskostnadene er høye og det er allerede 1. halvår brukt mer enn totalbudsjettet. Ordinære driftsutgifter viser et merforbruk på kr 1.358.600 og driftsinntektene viser en merinntekt på kr 1.409.000. Størrelsene må ses i sammenheng og gjenspeiler aktivitetsnivået for området. Innsparingstiltak er tatt inn i budsjett og mindreforbruket 1. halvår utgjør 0,74 % av totalbudsjettet. 8 Rapport Økonomi 1. halvår 2015
RO 4 Plan, landbruk og miljø Økonomisk statusrapport Årsregnskap Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Revidert 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 1. halvår 2015 1. halvår 2015 1. halvår Årsbudsjett 2015 4 Plan, Landbruk og Miljø Fastlønn 5 790 418 2 715 469 2 917 497 2 707 519-209 978 6 167 462 Overtid 416 026 236 741 210 965 139 100-71 865 260 000 Annen lønn og trekkpl godtgj 727 488 303 775 265 733 333 192 67 459 702 936 Politikergodtgjørelser 0 0 0 7 950 7 950 15 000 Pensjonsutgifter 1 273 000 485 912 614 054 609 000-5 054 1 218 018 Arbeidsgiveravgift 412 304 191 793 193 786 183 545-10 241 401 631 SUM LØNNSUTGIFTER 8 619 236 3 933 690 4 202 035 3 980 306-221 729 8 765 047 Driftsutgifter 1 912 410 967 900 757 139 1 024 509 267 370 1 827 099 Kjøp av tjenester 1 522 535 837 863 822 914 771 990-50 924 1 544 000 Overføringsutgifter og tilskudd 450 771 165 998 543 520 423 378-120 142 582 761 Disposisjon-Innsparing 0 0 0-75 000-75 000-150 000 SUM ORDINÆRE DRIFTSUTGIFTER 3 885 716 1 971 761 2 123 573 2 144 877 21 304 3 803 860 TOTALE DRIFTSUTGIFTER INKL LØNN 12 504 952 5 905 451 6 325 608 6 125 183-200 425 12 568 907 Brukerbetalinger og andre salgsinntekter -4 269 395-2 503 766-2 388 100-2 264 050 124 050-4 083 105 Refusjoner -3 857 100-2 781 759-1 092 504-1 052 453 40 051-1 940 948 Sykepenger -186 171-16 574-281 248-290 997-9 749-348 372 SUM DRIFTSINNTEKTER -8 312 666-5 302 099-3 761 852-3 607 500 154 352-6 372 425 DRIFTSRESULTAT 4 192 286 603 352 2 563 756 2 517 683-46 073 6 196 482 Avsetninger 2 071 524 1 584 000 0 0 0 0 Avskrivninger 0 0 0-0 36 396 Renteinntekter/utbytte m.m. -29 605 0 0-0 0 Bruk av fond, reserver mm -111 297 0-264 000-264 000 0-414 381 NETTO UTGIFT-INNTEKT 6 122 908 2 187 352 2 299 756 2 253 683-46 073 5 818 497 Kommentar: Det er et merforbruk pr. juni med kr 46.000. Lønnsutgiftene viser et merforbruk på kr 221.000. Merforbruket er på fastlønn og gjelder innenfor brannvern, der det ser ut som det er for lite budsjettert på utgiften beredskapsgodtgjørelse. Brukerbetalinger har en merinntekt på kr 124.000 og driftsutgiftene har et mindreforbruk på kr 267.000. Andel av lønnsutgiftene skal henføres til pågående prosjekter som medfører mindre belastning for rammeområdet totalt sett enn hva 1. halvår viser. 9 Rapport Økonomi 1. halvår 2015
RO 5 Kultur Økonomisk statusrapport Årsregnskap Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Revidert 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 1. halvår 2015 1. halvår 2015 1. halvår Årsbudsjett 2015 5 Kultur Fastlønn 4 982 342 2 140 482 1 890 626 2 237 308 346 682 5 096 372 Vikarlønn 363 131 83 181 325 440 204 838-120 602 358 722 Overtid 58 245 19 709 43 783 8 560-35 223 16 000 Annen lønn og trekkpl godtgj 40 500 18 500 4 843 8 532 3 689 18 000 Pensjonsutgifter 932 222 359 169 405 300 505 764 100 464 1 011 540 Arbeidsgiveravgift 307 775 132 236 133 191 148 717 15 526 325 424 SUM LØNNSUTGIFTER 6 684 215 2 753 277 2 803 183 3 113 719 310 536 6 826 058 Driftsutgifter 1 216 925 1 233 843 989 999 1 014 970 24 971 1 502 000 Kjøp av tjenester 841 279 527 768 480 394 383 502-96 892 767 000 Overføringsutgifter og tilskudd 7 937 942 2 877 391 3 703 481 3 529 756-173 725 7 454 509 Disposisjon-Innsparing 0 0 0-55 290-55 290-110 580 SUM ORDINÆRE DRIFTSUTGIFTER 9 996 146 4 639 002 5 173 874 4 872 938-300 936 9 612 929 TOTALE DRIFTSUTGIFTER INKL LØNN 16 680 361 7 392 279 7 977 057 7 986 657 9 600 16 438 987 Brukerbetalinger og andre salgsinntekter -751 825-373 483-319 828-289 000 30 828-578 000 Refusjoner -913 121-313 652-448 812-250 476 198 336-500 960 Sykepenger -369 586-134 806-111 576 0 111 576 0 SUM DRIFTSINNTEKTER -2 034 532-821 941-880 216-539 476 340 740-1 078 960 DRIFTSRESULTAT 14 645 829 6 570 338 7 096 841 7 447 181 350 340 15 360 027 Avsetninger 0 0 0 0 0 0 Bruk av fond, reserver mm -1 541 050 0-50 000-50 000 0-976 000 NETTO UTGIFT-INNTEKT 13 104 779 6 570 338 7 046 841 7 397 181 350 340 14 384 027 Kommentar: Det er et mindreforbruk pr. juni med kr 350.000. Det er et mindreforbruk på lønn og sykepengerefusjon med kr 412.000. Dette skyldes vakanse i fastlønnsbudsjettet. Mindreforbruket utgjør 2,43 % av totalrammen og dette er stabilt resultat når 1. halvår er gått. 10 Rapport Økonomi 1. halvår 2015
RO 6 Drift og eiendom Økonomisk statusrapport Årsregnskap Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Revidert 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 1. halvår 2015 1. halvår 2015 1. halvår Årsbudsjett 2015 6 Drift og Eiendom Fastlønn 11 303 173 5 038 839 5 121 903 5 569 823 447 920 13 261 721 Vikarlønn 1 426 483 632 102 406 125 204 924-201 201 512 310 Engasjementslønn og ekstrahjelp 0 0 30 160 0-30 160 0 Overtid 380 386 215 070 172 087 244 056 71 969 456 178 Annen lønn og trekkpl godtgj 464 600 218 963 222 775 205 749-17 026 434 072 Pensjonsutgifter 2 599 519 938 872 1 112 509 1 205 214 92 705 2 493 435 Arbeidsgiveravgift 768 283 343 818 325 400 368 304 42 904 838 740 SUM LØNNSUTGIFTER 16 942 444 7 387 664 7 390 959 7 798 070 407 111 17 996 456 Driftsutgifter 14 240 097 6 164 948 7 239 715 6 726 045-513 670 14 954 463 Kjøp av tjenester 663 559 45 014 153 346 43 758-109 588 87 500 Overføringsutgifter og tilskudd 2 234 063 623 767 1 073 617 708 390-365 227 1 529 268 Disposisjon-Innsparing 0 0 0-351 354-351 354-702 707 SUM ORDINÆRE DRIFTSUTGIFTER 17 137 719 6 833 729 8 466 678 7 126 839-1 339 839 15 868 524 TOTALE DRIFTSUTGIFTER INKL LØNN 34 080 163 14 221 393 15 857 637 14 924 909-932 728 33 864 980 Brukerbetalinger og andre salgsinntekter -26 342 101-16 011 369-12 852 526-11 534 176 1 318 350-23 078 353 Refusjoner -3 287 063-958 152-1 899 419-1 818 110 81 309-3 185 919 Sykepenger -1 071 429-467 914-764 964-455 842 309 122-455 843 SUM DRIFTSINNTEKTER -30 700 593-17 437 435-15 516 909-13 808 128 1 708 781-26 720 115 DRIFTSRESULTAT 3 379 570-3 216 042 340 728 1 116 781 776 053 7 144 865 Renteutgifter, avdrag og lån 2 218 105 0 0 0 0 3 603 042 Avsetninger 2 093 838 0 1 339 522 0-1 339 522 0 Avskrivninger 4 153 338 4 116 674 0 0 0 4 675 231 Renteinntekter, utbytte m.m. -442 775 0 0 0 0 Bruk av fond, reserver mm -1 914 675 0 0-0 -4 168 324 NETTO UTGIFT-INNTEKT 9 487 401 900 632 1 680 250 1 116 781-563 469 11 254 814 Kommentar: Det er et merforbruk pr. juni med kr. 563.000, korrigert for VAR-området. Lønnsutgiftene fratrukket sykepenger viser et mindreforbruk på kr 700.000. Driftsutgiftene har et merforbruk på kr 1.339.000, hvorav kr 373.700 gjelder overføringer til fylkesommunen for forskuttering vei. Denne utgiften ble dekt av fond i 2014. Det er budsjettert med bruk av vedlikeholdsfond i 2015 med kr 1.250.000 (dekker opp driftsutgiftene). Vedlikeholdsmidlene blir brukt opp i 2015. 11 Rapport Økonomi 1. halvår 2015
RO 6 Drift og eiendom ekskl. VAR Økonomisk statusrapport Årsregnskap Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Revidert 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 1. halvår 2015 1. halvår 2015 1. halvår Årsbudsjett 2015 6 Drift og Eiendom ekskl. VAR Fastlønn 9 397 424 4 279 664 4 249 373 4 772 226 522 853 11 444 880 Vikarlønn 1 426 483 632 102 406 125 204 924-201 201 512 310 Engasjementslønn og ekstrahjelp 0 0 30 160 0-30 160 0 Overtid 205 897 119 493 124 640 126 356 1 716 236 178 Annen lønn og trekkpl godtgj -12 209-11 911-12 209 53 069 65 278 111 961 Pensjonsutgifter 2 148 468 784 260 900 837 1 024 740 123 903 2 132 491 Arbeidsgiveravgift 619 386 282 760 262 281 305 938 43 657 702 272 SUM LØNNSUTGIFTER 13 785 449 6 086 368 5 961 207 6 487 253 526 046 15 140 092 Driftsutgifter 7 156 542 3 837 795 5 389 332 4 537 628-851 704 7 716 865 Kjøp av tjenester 48 188 18 988 13 025 1 002-12 023 2 000 Overføringsutgifter og tilskudd 2 234 063 623 767 1 073 617 700 890-372 727 1 514 268 Disposisjon-Innsparing 0 0 0-351 354-351 354-702 707 SUM ORDINÆRE DRIFTSUTGIFTER 9 438 793 4 480 550 6 475 974 4 888 166-1 587 808 8 530 426 TOTALE DRIFTSUTGIFTER INKL LØNN 23 224 242 10 566 918 12 437 181 11 375 419-1 061 762 23 670 518 Brukerbetalinger og andre salgsinntekter -8 116 294-3 936 500-4 328 690-4 058 250 270 440-8 126 500 Refusjoner -2 562 322-940 814-1 869 210-1 743 110 126 100-3 035 919 Sykepenger -1 015 222-415 197-600 068-455 842 144 226-455 843 SUM DRIFTSINNTEKTER -11 693 838-5 292 511-6 797 968-6 257 202 540 766-11 618 262 DRIFTSRESULTAT 11 530 404 5 274 407 5 639 213 5 118 217-520 996 12 052 256 Renteutgifter, avdrag og lån 0 0 0 0 0 0 Avsetninger 0 0-0 0 0 Avskrivninger 0 0 0 0 0 0 Renteinntekter, utbytte m.m. 0 0 0 0 0 0 Bruk av fond, reserver mm -1 914 675 0 0-0 -1 250 000 NETTO UTGIFT-INNTEKT 9 615 729 5 274 407 5 639 213 5 118 217-520 996 10 802 256 RO 6 Drift og eiendom VANNFORSYNING Økonomisk statusrapport Årsregnskap Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Revidert 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 1. halvår 2015 1. halvår 2015 1. halvår Årsbudsjett 2015 6 Drift og Eiendom - Vannforsyning Fastlønn 1 655 005 661 261 723 812 691 430-32 382 1 575 001 Vikarlønn 0 0 0 0 0 0 Engasjementslønn og ekstrahjelp 0 0 0 0 0 0 Overtid 172 709 95 577 47 447 112 350 64 903 210 000 Annen lønn og trekkpl godtgj 476 809 230 874 234 984 152 680-82 304 322 111 Pensjonsutgifter 412 703 140 835 187 496 161 556-25 940 323 108 Arbeidsgiveravgift 135 650 55 350 55 287 55 662 375 121 797 SUM LØNNSUTGIFTER 2 852 876 1 183 897 1 249 026 1 173 678-75 348 2 552 017 Driftsutgifter 5 865 611 1 703 323 1 482 082 1 805 727 323 645 5 612 541 Kjøp av tjenester 167 196 26 026 16 565 35 256 18 691 70 500 Overføringsutgifter og tilskudd 0 0 0 4 998 4 998 10 000 Disposisjon-Innsparing 0 0 0 0 0 0 SUM ORDINÆRE DRIFTSUTGIFTER 6 032 807 1 729 349 1 498 647 1 845 981 347 334 5 693 041 TOTALE DRIFTSUTGIFTER INKL LØNN 8 885 683 2 913 246 2 747 673 3 019 659 271 986 8 245 058 Brukerbetalinger og andre salgsinntekter -15 464 467-10 064 120-7 338 904-6 453 178 885 726-12 906 353 Refusjoner -54 939-17 338-23 915 0 23 915 0 Sykepenger -56 207-52 717-157 895-157 895 0 SUM DRIFTSINNTEKTER -15 575 613-10 134 175-7 520 714-6 453 178 1 067 536-12 906 353 DRIFTSRESULTAT -6 689 930-7 220 929-4 773 041-3 433 519 1 339 522-4 661 295 Renteutgifter, avdrag og lån 1 798 617 0 0 0 0 3 063 705 Avsetninger 1 542 822 0 1 339 522 0-1 339 522 0 Avskrivninger 3 567 405 3 539 613 0 0 0 4 023 170 Renteinntekter, utbytte m.m. -385 658 0 0 0 0 0 Bruk av fond, reserver mm 0 0 0-0 -2 425 580 NETTO UTGIFT-INNTEKT -166 744-3 681 316-3 433 519-3 433 519 0 0 12 Rapport Økonomi 1. halvår 2015
RO 6 Drift og eiendom AVLØP Økonomisk statusrapport Årsregnskap Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Revidert 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 1. halvår 2015 1. halvår 2015 1. halvår Årsbudsjett 2015 6 Drift og Eiendom - Avløp Fastlønn 250 744 97 914 148 718 106 167-42 551 241 840 Vikarlønn 0 0 0 0 0 0 Engasjementslønn og ekstrahjelp 0 0 0 0 0 0 Overtid 1 780 0 0 5 350 5 350 10 000 Annen lønn og trekkpl godtgj 0 0 0 0 0 0 Pensjonsutgifter 38 348 13 777 24 176 18 918-5 258 37 836 Arbeidsgiveravgift 13 247 5 708 7 832 6 704-1 128 14 671 SUM LØNNSUTGIFTER 304 119 117 399 180 726 137 139-43 587 304 347 Driftsutgifter 1 217 944 623 830 368 301 382 690 14 389 1 154 499 Kjøp av tjenester 448 175 0 123 756 7 500-116 256 15 000 Overføringsutgifter og tilskudd 0 0 0 2 502 2 502 5 000 Disposisjon-Innsparing 0 0 0 0 0 0 SUM ORDINÆRE DRIFTSUTGIFTER 1 666 119 623 830 492 057 392 692-99 365 1 174 499 TOTALE DRIFTSUTGIFTER INKL LØNN 1 970 238 741 229 672 783 529 831-142 952 1 478 846 Brukerbetalinger og andre salgsinntekter -2 761 340-2 010 749-1 184 932-1 022 748 162 184-2 045 500 Refusjoner -669 802 0-6 294-75 000-68 706-150 000 Sykepenger 0 0-7 001-7 001 0 SUM DRIFTSINNTEKTER -3 431 142-2 010 749-1 198 227-1 097 748 100 479-2 195 500 DRIFTSRESULTAT -1 460 904-1 269 520-525 444-567 917-42 473-716 654 Renteutgifter, avdrag og lån 419 488 0 0 0 0 539 337 Avsetninger 551 016 0 0 0 0 0 Avskrivninger 585 933 577 061 0 0 0 652 061 Renteinntekter, utbytte m.m. -57 117 0 0 0 0 0 Bruk av fond, reserver mm 0 0 0-0 -492 744 NETTO UTGIFT-INNTEKT 38 416-692 459-525 444-567 917-42 473-18 000 13 Rapport Økonomi 1. halvår 2015
RO 8 Skatt, rammetilskudd, renter og avdrag Økonomisk statusrapport Årsregnskap Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Revidert 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 1. halvår 2015 1. halvår 2015 1. halvår Årsbudsjett 2015 RO 8 Rammetilskudd, skatt, renter Rammeoverføring -130 531 000-78 187 800-76 918 200-77 451 000-532 800-129 085 000 Netto inntektsutjevning -17 228 109-7 532 537-7 136 255-8 812 105-1 675 850-20 165 000 Kompensasjonstilskudd R-97-343 158-171 576-167 544-175 000-7 456-350 000 Investeringskompensasjon oms.boliger -2 272 861 0 0 0 0-2 200 000 Kompensasjonstilskudd skolebygg -555 113 0 0 0 0-693 000 Skatt på formue og inntekt -90 135 249-41 761 983-44 548 213-42 233 280 2 314 933-91 020 000 Eiendomsskatt -13 537 888-1 817 659-4 200 000-4 200 000 0-12 000 000 Refusjon fra andre -30 550 0 0 0 0 0 Festeavgift grunn -1 180 439 0 0 0 0-1 200 000 Interne overføringer 0 0 0 0 0 0 SUM DRIFTSINNTEKTER -255 814 367-129 471 555-132 970 212-132 871 385 98 827-256 713 000 Renter løpende lån 18 394 586 10 812 664 11 590 755 12 615 039 1 024 284 21 561 000 Renter formidlingslån 917 797 449 211 461 312 0-461 312 0 Moraenter 514 258 13 200 0-13 200 0 Avdrag løpende lån 21 276 415 12 134 966 13 816 263 13 258 725-557 538 23 755 000 Avsetning til disp.fod 6 207 194 3 286 519 0 0 0 5 285 111 Avsetning til bundne driftsfond 4 500 000 4 500 000 0 0 0 0 Ikke disp. nett dr.resultat (overskudd) 0 0 0 0 0 0 SUM FINANSUTGIFTER 51 296 506 31 183 618 25 881 530 25 873 764-7 766 50 601 111 Renteinntekter -4 001 501-2 395 890-964 387-758 700 205 687-3 848 389 Renteinntekter formidlingslån -678 662-294 769-316 910-250 002 66 908-500 000 Renteinntekter lån til næringslivet -134 869 0-99 547 0 99 547-100 000 "Utbytte" fra aksjeselskaper -1 251 922-1 251 922-1 351 611-1 351 611 0-1 351 611 Avdrag lån til næringslivet -156 746-128 536-124 959-210 000-85 041-420 000 Disp av tidl. Overskudd drift -7 786 519-7 786 519 0 0 0 0 Bruk av disp.fond -3 000 000 0 0-0 -9 300 000 SUM FINANSINNTEKTER -17 010 219-11 857 636-2 857 414-2 570 313 287 101-15 520 000 NETTO RESULTAT -221 528 080-110 145 573-109 946 096-109 567 934 378 162-221 631 889 Kommentar: Det er merinntekt pr. juni med kr 378.000. Dette kommer i hovedsak av merinntekter på finansinntekter med kr 287.100. Renter på innlån har et mindreforbruk på kr 563.000. Årsaken til dette er at renter på flytende lån er lavere enn forutsatt i budsjettet. Avdrag på innlån har foreløpig et merforbruk på kr 557.000, dette i forhold til revidert budsjett. Salg av tomter fra Jøsnøya blir fortløpende brukt til nedbetaling av lån (80%). Dette sammen med målet om å komme ned på minste lovlige avdrag (vektet avdragstid), vil medføre balanse ved årets slutt. Skatt og inntektsutjevning og nivå på dette er usikre faktorer. Selv om det nå etter revidert budsjett ser ut til å gå i balanse så kan rammene for dette endre seg fort. 14 Rapport Økonomi 1. halvår 2015
Økonomisk oversikt Drift Økonomisk oversikt DRIFT Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Budsjett - Regnskap Revidert 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 1. halvår 2015 1. halvår 2015 1. halvår 2015 Årsbudsjett 2015 Brukerbetalinger -11 058 673-5 740 108-5 830 385-5 329 096 501 289-11 282 125 Andre salgs- og leieinntekter -34 025 715-19 746 579-16 041 020-14 526 050 1 514 970-29 765 964 Overføringer med krav til motytelse -82 217 074-24 724 569-21 820 266-18 453 965 3 366 301-70 172 127 Rammetilskudd -152 411 109-85 720 337-84 054 455-86 263 105-2 208 650-150 150 000 Andre statlige overføringer -3 471 132-471 576-917 544-925 000-7 456-3 993 000 Andre overføringer - - 0 0 0 - Skatt på inntekt og formue -90 135 249-41 761 983-44 548 213-42 233 280 2 314 933-91 020 000 Eiendomsskatt -13 537 888-1 817 659-4 200 000-4 200 000 0-12 000 000 Andre direkte og indirekte skatter - - 0 0 0 - SUM DRIFTSINNTEKTER (B) -386 856 840-179 982 811-177 411 883-171 930 496 5 481 387-368 383 216 Lønnsutgifter 204 385 713 89 360 757 95 795 905 95 146 344-649 561 207 365 460 Sosiale utgifter 40 717 317 18 926 408 21 729 883 22 598 368 868 485 43 761 327 Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod 48 743 542 24 933 585 24 174 360 23 481 125-693 235 46 490 443 Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod 18 137 568 9 174 178 8 382 597 7 696 196-686 401 15 347 391 Overføringer 44 124 896 14 522 329 13 923 155 11 856 305-2 066 850 35 598 367 Avskrivninger 21 187 258 21 187 257 - - 0 21 814 552 Fordelte utgifter -1 049 369-0 0 0-2 438 287 SUM DRIFTSUTGIFTER (C) 376 246 925 178 104 514 164 005 900 160 778 338-3 227 562 367 939 253 BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) -10 609 915-1 878 297-13 405 983-11 152 158 2 253 825-443 963 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -6 539 335-3 942 581-2 732 455-2 360 313 372 142-5 800 000 Gevinst på finansielle instrumenter - - 0 0 0 - Mottatte avdrag på utlån -224 511-168 104-213 974-315 498-101 524-631 000 SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) -6 763 846-4 110 685-2 946 429-2 675 811 270 618-6 431 000 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 19 316 574 11 265 733 12 065 267 12 621 885 556 618 21 574 700 Tap på finansielle instrumenter - - 0 0 0 - Avdrag på lån 21 276 415 12 134 966 13 816 263 13 258 725-557 538 23 755 000 Utlån 268 864 113 911 203 653 125 004-78 649 250 000 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) 40 861 853 23 514 610 26 085 183 26 005 614-79 569 45 579 700 RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER 34 098 007 19 403 925 23 138 754 23 329 803 191 049 39 148 700 Motpost avskrivninger -21 187 258-21 187 258 - - 0-21 814 552 NETTO DRIFTSRESULTAT (I) 2 300 834-3 661 630 9 732 771 12 177 645 2 444 874 16 890 185 Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk -7 786 519-7 786 519 - - - - Bruk av disposisjonsfond -11 746 714 - -434 000-510 321-76 321-17 502 014 Bruk av bundne fond -886 635 - -264 000-264 000 - -4 836 705 SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) -20 419 868-7 786 519-698 000-774 321-76 321-22 338 719 Overført til investeringsregnskapet - - - - - - Dekning av tidligere års merforbruk - - - - - - Avsetninger til disposisjonsfond 6 415 598 3 286 519 - - - 5 285 111 Avsetninger til bundne fond 11 703 436 6 084 000 1 339 522 - -1 339 522 163 423 SUM AVSETNINGER (K) 18 119 034 9 370 519 1 339 522 - -1 339 522 5 448 534 REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) 0-2 077 630 10 374 293 11 403 324 1 029 031 0 Totalt alle rammeområder Økonomisk oversikt DRIFT Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Budsjett - Regnskap Revidert 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 1. halvår 2015 1. halvår 2015 1. halvår 2015 Årsbudsjett 2015 Rammeområde 0 - Politisk virksomhet 5 222 372 2 894 088 2 691 222 2 912 826 221 604 5 431 631 Rammeområde 1 - Administrasjon 21 470 702 13 999 186 12 869 008 12 465 619-403 389 20 535 147 Rammeområde 2 - Oppvekst 78 250 268 35 210 136 38 284 718 38 683 138 398 420 79 840 192 Rammeområde 3 - Helse og omsorg 99 600 185 50 422 751 55 448 594 56 142 030 693 436 93 189 047 Rammeområde 4 - Plan, landbruk og miljø 6 122 908 2 187 352 2 299 756 2 253 683-46 073 5 818 497 Rammeområde 5 - Kultur 13 104 779 6 570 338 7 046 841 7 397 181 350 340 14 384 027 Rammeområde 6 - Drift og Eiendom 9 487 401 900 632 1 680 250 1 116 781-563 469 11 254 814 Rammeområde 8 - Skatt, rammetilskudd og renter -221 528 080-110 145 573-109 946 096-109 567 934 378 162-221 631 889 Rammeområde 9 - Reserver og premieavvik -5 358 849 135-0 0-506 797 Avskrivninger og kalk.renter -6 371 686-4 116 675-0 0-8 314 669 SUM ALLE OMRÅDER - -2 077 630 10 374 293 11 403 324 1 029 031 0 Kommentar: Samlet sett pr. juni er det et mindreforbruk på kr 1.029.000 i forhold til revidert årsbudsjett. Med en vesentlig negativ endring i forhold som skatt og inntektsutjevning så kan dette bildet endre seg raskt. Lønnsutgifter inklusive sykepenger er det god kontroll på, selv om det er et høyt forbruk på de variable lønnsutgiftene. Pensjonsutgiftene ble i revidert budsjett oppjustert med kr 2,8 mill. En gjennomgang av premieinnbetalingene fra KLP og SPK viser at det nå er et riktig nivå på det som trekkes hver lønnskjøring mot det som blir innbetalt kvartalsvis til selskapene. Det er heller ikke kommet signaler på ytterligere premieinnkalling i år. 15 Rapport Økonomi 1. halvår 2015
Prosessenmedenfull gjennomgangav budsjettet er igangsattfor å ta neddriftsnivået,detteer det redegjortfor i detvedtattereviderte budsjettet. Vil igjen gjentabekymringenfor at fondsmidler er medpåå finansieresåstorandelav rammeområdenesbudsjetteri 2015og framover. Noenav fondeneer brukt oppi 2015og kanikke videreføresi 2016- budsjettet. I detrevidertebudsjettetsåer bruttodriftsresultatsåvidt positivtmedkr 0,443mill. mensnetto driftsresultater negativtmedkr 16,9mill. Kr 16,9mill. av kommunensreserverblir brukt i 2015for å balanserebudsjettet. Kommunenharstarteti gangprosessenmedbudsjettetfor 2016.Revidertbudsjett2015og økonomiplan2016dannergrunnlagetfor høstensbudsjettarbeid. En del forutsetningerleggesalleredenå for beregningav nivå pådefrie inntektene,lønnsvekstog anslagpåpensjon. Når statsbudsjettetkommeri oktobervil kommunenfå enmereksaktberegningbådeå forholdeog tilpassesegtil. 4. Sykefravær HITRAK. SAMMENLIGNINGSYKEFRAVÆR MEDTIDLIGEREÅR Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des ÅRS-GJ.SNITT 974560461 HIK2015 10,5 12,5 11,6 9,6 9,3 10,7 974560461 HIK2014 8,9 8,3 9,7 9,7 7,7 7,2 6,1 7,3 9,6 11,2 12,4 12,0 9,2 974560461 HIK2013 12,6 11,1 10,7 10,7 9,0 9,1 8,0 8,1 8,8 8,9 10,3 10,3 9,8 974560461 HIK2012 10,6 11,8 11,5 9,4 10,6 9,6 8,4 9,0 11,8 11,2 11,5 11,8 10,6 Kommentar: Det er ennedgangi sykefraværetsidenfebruari år og til mai. Detteer positivt, selvom gjennomsnitteter høytsammenlignetmedforegåendeår. 16 RapportØkonomi1. halvår2015