Figur s. 118 prøve kolonne pc gass ovn detektor Prinsippskisse av en gasskromatograf.
Figur s. 119 % 100 90 80 CH(OH) OH OH relativ forekomst 70 60 50 40 OH OH 30 20 10 0:43 1:27 2:10 2:53 3:36 4:20 Tid i min:sek Et gasskromatogram av en alkoholblanding. Førsteaksen er tid i minutter og sekunder etter at prøven er sprøytet inn i gasskromatografen. Andreaksen gir forekomsten av hver alkohol i forhold til propan-2-ol, CH(OH), som det er mest av, og som er satt til 100 %.
Figur s. 120 molekyler høyspenning stråle av spalte «lette» partikler registrering fra gasskromatograf elektronstråle akselerator magnetfelt detektor stråle av «tunge» partikler Massespektrometer vist skjematisk.
Figur s. 121 43 43 relativ forekomst CH + 3 + + 43 + molekylion 72 Mulige fragmenter av pentan. 10 20 30 40 50 60 70 80 masse i u Massespekter av pentan. I et massespekter ser vi etter ioner som er karakteristiske for forbindelsen. Til høyre for hver topp er det en liten topp. Den kommer fra ioner som inneholder 13 C, og kalles derfor en isotoptopp. Isotoptoppene er ikke tatt med seinere.
Figur s. 122 relativ forekomst % 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 CH + 2 COOH + COOH + 45 74 COO + 73 CH + 3 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 masse i u 73 O C O 59 45 H Massespektret av propansyre COOH. Toppen 74 stammer fra molekylionet. De fire andre toppene stammer fra fragmentioner.
Figur s. 123 relativ forekomst 77 105 119 134 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 masse i u a b c 119 119 105 105 91 91 77 O 77 O 77 O C 6 H 5 C C 6 H 5 C C 6 H 5 C H 43 43
Figur s. 124 125 3,69 gasskromatogram ecstasy relativ forekomst 4,07 ISTD 8,99 eter urin 2,76 3,423,79 5,01 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 tid 7,00 8,00 9,00 10,00 58 massespekter av ecstasy 135 O C N relativ forekomst 77 135 O H 58 H 51 79 105 103 120 147 163 178 193 40 60 80 100 120 140 160 180 200 220 masse i u
Figur s. 126 stigende frekvens f (Hz) 10 2 10 4 10 6 10 8 10 10 10 12 10 14 10 16 10 18 10 20 10 22 10 24 10 6 10 4 10 2 stigende bølgelengde λ (m) Elektromagnetisk stråling som funksjon av frekvens og bølgelengde. f = der c er lyshas- c λ tigheten. SI-enheten for I frekvens er Hz = s. radiobølger mikrobølger (lav f, lang λ) AM FM TV radar 1 10 2 10 4 infrarød ultrafiolett røntgenstråling gammastråling (høy f, kort λ) 10 6 Synlig lys 10 8 10 10 10 12 10 14 E 2 N N absorpsjon emisjon E 1 S S Energioverganger når elektromagnetisk stråling absorberes eller emitteres fra en prøve. Et proton spinner om en akse og er en magnetisk dipol.
Figur s. 127 E 2 N energi 0 E = hf S E 1 a b 0 magnetfeltets styrke a) Protonene er uordnet utenfor et magnetfelt. b) Protonene er ordnet i et magnetfelt. De to energinivåene for magnetiske dipoler som funksjon av magnetfeltets styrke. Dipolene er enten orientert med magnetfeltet ( ) eller mot magnetfeltet ( ). prøveløsning i et glassrør spole N S magnet radiobølgesender radiobølgemottager PC NMR-spektrometer vist skjematisk. Et NMR-spektrometer har en magnet med et permanent magnetfelt. Spektrometret har også en radiosender, mottager og PC
Figur s. 128 OH TMS 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 ppm Et enlkelt 1 H-NMR-spekter av etanol, OH, slik det så ut i 1950. OH TMS 2,98 1,26 2,00 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 ppm 1 H-NMR-spekter av etanol, OH (løst i DCCl 3 ) tatt opp ved Universitetet i Oslo i 2008. De blå tallene viser relative arealer under hver gruppe av topper.
Figur s. 1 Tabell over kjemisk skift for ulike typer protoner Type protoner Kjemisk skift i ppm Type protoner Kjemisk skift i ppm R 0,8 1,5 O 3,5 4,0 R 1,2 1,4 R O H 1,5 COOR 2,0 2,6 HC=C 5 6 R COR 2,1 2,6 C 6 H 5 6,6 8,0 C 6 H 5 2,2 2,5 CHO 9,5 9,8 R O 3 4 R COOH 10 13 triplett fra kvartett fra
Figur s. 130 131 1) 10 9 8 7 6 5 4 3 2 0 ppm 2) 3 2 1 0 ppm Figuren viser protonspektret av et aldehyd (1) og protonspektret av et keton (2) med molekylformel C 5 H 10 O. 3 2 1 0 ppm Protonspekter av pentan-2-on.