Basale smittevernrutiner



Like dokumenter
Smittemåter og smittespredning

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Grunnkurs i dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Håndhygiene som forebyggende tiltak

HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen?

SMITTEVERN. May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen. Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Basale smittevernrutiner i Pleie- og omsorgtjenesten

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Smittevern og Renhold

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Håndhygiene og hanskebruk i helseinstitusjoner. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

EbolaVirusDisease EVD

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO)

Medisinsk og Kirurgisk

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr )... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr )... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Bekledning for personalet

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN

Undervisning på Dialysen 27/2

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014

Er dine beboere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan

Norovirus i helseinstitusjoner

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

BEHANDLING AV MRSA-BÆRERSKAP

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem , sykehjemslege GF

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM VED KOMMUNALE HELSEINSTITUSJONER

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Renhold, desinfeksjon, sterilisering

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Fagdag 12.april-18 CASE. Gruppearbeid auditoriet

Infeksjonskontrollprogram. Gjelder for kommuner som har smittevernavtale med Sørlandet sykehus HF

Tilbakemelding til arbeidstilsynet

Transkript:

Informasjon til ansatte i Sykehuset Innlandet HF: Basale smittevernrutiner Håndhygiene Isolering Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus. Med utgangspunkt i at alle kroppsvæsker inklusive blod, sekreter og ekskreter (unntatt svette), ikke-intakt hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer.

Håndhygiene H Å N D D E S I N F E K S J O N Slik utføres håndhygiene: Hånddesinfeksjon er førstevalget ved håndhygiene, og utføres når hendene er synlig rene og tørre. Gni inn hånddesinfeksjonsmiddelet til huden er tørr, i minst 15 sekunder. H Å N D VA S K Håndvask utføres i situasjoner hvor hendene er blitt synlig tilsølt eller forurenset med proteinholdig materiale, blod eller andre kroppsvæsker, etter bruk av hansker når hendene er våte av svette, ved mål - tider/håndtering av næringsmidler, etter toalettbesøk, og i tilfeller hvor du har vært utsatt for sporedannede bakterier som Clostridium difficile. Gjør hendene våte, doser såpen og vask......mellom flettede fingre fra håndbaken......og fra håndflaten... Gni alle deler på hendene med såpe og vann i minst 30 sekunder....oversiden av neglene med fingrene knyttet......roter rundt begge tommelfingrene......og skrubb neglene mot håndflatene.

B R U K AV U S T E R I L E B E S K Y T T E L S E H A N S K E R Hansker skal benyttes i situasjoner som kan medføre sterk forurensning av hendene som ved: } direkte berøring av infeksiøst materiale, utstyr forurenset med organisk materiale, ved fare for blodsøl eller kontakt med blod eller kroppsvæsker } kontakt med slimhinner og ikke-intakt hud } kontakt med pasienter med smittefarlige infeksjoner Skift hansken } mellom urent og rent område på pasienten } mellom hver pasient Utfør alltid håndhygiene etter hanskebruk. Ved sår, rifter og eksem Hvis personalet har sår, rifter eller eksem på hendene er det viktig at de beskytter seg med hansker i risikofylte arbeidsoperasjoner. Benytt plasteret fra 3M Nexcare Protect. Husk ALLTID håndhygiene etter håndtering av urent! Bruk beskyttelseshansker hvis nødvendig. H Å N D H Y G I E N E H O S PA S I E N T E R O G P Å R Ø R E N D E Det er viktig at også pasienten og på - rørende utfører en riktig håndhygiene for å hindre smitteoverføring både til seg selv og omgivelsene. Pasienten må få informasjon og tilrettelegging for bruk av hånddesinfeksjon/ alkoholbaserte våtservietter og/eller håndvask med såpe og vann. Håndhygiene utføres hos pasient; } før måltider, etter toalettbesøk, bruk av bekken og urinflaske, berøring av blærekateter og stomier } før og etter berøring av kontaktlinser } etter å ha pusset nese, håndtert sår/ bandasjer og avfall } når isolatet forlates

Hvitt arbeidsantrekk Bruk evt. beskyttelsesfrakk ved stell og fare for tilsøling. A R B E I D S A N T R E K K E T Arbeidsantrekket skal ved dagens start være rent. Husk alltid å skifte til rent når det blir tilsølt. } Det er ikke tillatt å benytte privat tøy med høy hals eller langt erme som synes utenom arbeidsantrekket. } Legefrakk skal tas av ved direkte pasientkontakt og visittgang. Legene kan benytte kittel med lommer og korte ermer i stedet for legefrakk. } Bruk beskyttelsesfrakk (stellefrakk eller smittefrakk) ved stell og fare for tilsøling. } Sokker skal benyttes, helst i lyse farger for lettere å oppdage forurensing. Ikke gå barbeint i skoene. } Bruk egne sko som tåler desinfeksjon og kun benyttes i sykehuset. } Religiøst hodeplagg som benyttes, f.eks. hijab, skal være av samme kvalitet som arbeidsantrekket og være ren hver dag. Sykehusets hodeplagg skal benyttes. H Å N D T E R I N G O G VA S K AV T Ø Y } Brukt arbeidstøy skal ikke oppbevares i skap, eller ligge på kontorer. } Sykehuset har kontrakt med godkjent vaskeri for vasking av tekstilene som brukes. Det er ikke tillatt å vaske tøyet i private vaskemaskiner. } Beskyttelseshetten settes alltid på vannfaste tusjer og penner når disse legges i lommen. Flekker av tusj og kulepenner er umulig å fjerne fra tøyet. } Når arbeidsantrekket legges til vask, skal man forsikre seg om at alle lommer er tømt og navneskilt/nåler er fjernet. } NB! Ikke fest tape til arbeidsantrekket, limet fester seg og er vanskelig å få av.

S M Y K K E R, H Å R O G S M I N K E } Smykker, ringer/gifteringer, piercing, ørepynt, smykker på håndledd, halskjeder, armbånds ur, kunstige negler og neglelakk er ikke tillatt. Dette gjelder alle som benytter hvitt arbeidsantrekk, også de som arbeider med renhold, på kjøkken/kantine og kontorpersonell. } Legg ringer og smykker igjen hjemme. Da risikerer man ikke å miste dem. } Håret skal være rent og velstelt. Langt hår skal samles og festes. } Bruk kun diskret sminke. I D - K O RT } ID-kort skal ikke henge rundt halsen med bånd, men festes i klype på arbeidsantrekket. } Rengjør ID-kort og kulepenner ved tilsøling PA R F Y M E Unngå å bruke parfyme, etterbarberingsvann o.l. ved direkte pasientkontakt. Lukten kan oppleves som sjenerende og ubehagelig. R Ø Y K I N G Sykehuset er røykfritt og det er ikke tillatt å røyke i arbeidsantrekket. Tobakkslukt fra klær eller pust kan være til sjenanse og ubehag for pasienter og andre. Smykker og neglelakk er ikke tillatt, og god håndhygiene krever korte, naturlige negler.

De tre isoleringsregimene K O N TA K T S M I T T E DRÅPESMITTE Fargekode: ORANSJE Den vanligste smittemåten i sykehus. Kontakten kan være direkte, indirekte eller fekal-oral smitte. Kontaktsmitteregime brukes ved mistanke om mikrober som kan overføres ved kontakt med kroppsvæsker, hud og slimhinner eller forurenset utstyr. Fargekode: ROSA Smittestoff som kan slynges ut i form av dråper ved for eksempel hosting, nysing og snakking, ved oppkast eller når det oppstår søl eller sprut av flytende materiale (urin, avføring, puss, blod og lignende). Dråper holder seg svevende i bare noen få sekunder og sprer seg derfor ikke lengre enn ca. 1 meter fra utgangspunktet. De kan da komme i kontakt med øyne, nese, Kontaktsmitte Dråpesmitte Ta på ved pasientkontakt: Smittefrakk Hansker Rombundne sko ved Clostridium difficile Husk: Hånddesinfeksjon Ta på før du går inn: Smittefrakk Hansker Munnbind Husk: Hånddesinfeksjon og munn, men størrelsen hindrer at de inhaleres og når de nedre luftveiene. Dråpene kan også lande på gjenstander inntil ca. 1 meter fra smittekilden og deretter gi opphav til indirekte kontaktsmitte. LUFTSMITTE Fargekode: RØD Luftbåren smitte kan skje enten med støvpartikler eller aerosoler/dråpekjerner. Støvpartikler, som virvles opp, vil kunne Luftsmitte Ta på før du går inn: Smittefrakk Hansker Munnbind Hette Åndedrettsvern ved tuberkulose Husk: Hånddesinfeksjon

holde seg svevende lenge ved bevegelse i lufta. De fleste støvpartikler innendørs stammer fra huden til personer som oppholder seg der. En stillesittende person avstøter normalt 10.000 bakteriebærende partikler fra huden hvert minutt. Partiklene kan for eksempel være bærere av stafylokokker og streptokokker. Dråpekjerner oppstår fra dråper som fordamper innen de rekker å falle ned. De består da av små mengder tørrstoff og svært lite vann. Dråpekjerner, som har en diameter under ca. 0,01 mm, kan holde seg svevende i timevis og spres over større avstander, for eksempel fra et pasientrom til korridor, fra et rom til et annet, eller fra en etasje til en annen. Dråpekjerner under 0,005 mm kan nå helt ned i lungealveol - ene når de inhaleres. Eksempel på mikrober som spres via dråpekjerner kan være tuberkelbasillen, varicella zoster-virus (vannkoppevirus) og morbilli-virus (meslingevirus). T I D L I G E R E I S O L E R I N G S R E G I M E R To tidligere isoleringsregimer heter nå forholdsregler: } Forholdsregler for å beskytte infeksjonsutsatte pasienter Fargekode: BLÅ } Forholdsregler for blodsmitte Fargekode: GUL PA S I E N T P L A S S E R I N G Å legge isoleringskrevende pasienter på flersengsrom er en nødløsning. For at det skal kunne gjennomføres hygienisk forsvarlig er det viktig at pasienten kan samarbeide og forstår hvilke forholdsregler som må tas mot smittespredning. Det kan gjennomføres ved noen infeksjoner som krever kontaktsmitteisolering under disse forutsetningene, f.eks. mindre sår med god kontroll på sekresjon. Det skal ikke gjennomføres der pasient skal eller har vært til kirurgisk inngrep eller har nedsatt immunforsvar. NB! Telefonrør og tastatur er viktige kontaktpunkter. Desin fiser daglig med desinfeksjonsservietter for å bryte smitteveier!

H A R D U S P Ø R S M Å L? Hygienesykepleier eller smittevernlege ved de respektive sykehus kan kontaktes via sentralbordet: Førtrykk og print: Sykehuset Innlandet Telefon 06200 Utarbeidet april 2011 av: Smittevernpersonalet ved Sykehuset Innlandet Gjøvik. Referanser: SI/22.06-02 SI/22.03-01 SI/22.03-02