De 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3-



Like dokumenter
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O Sammensatte lidelser

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B1.2

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B1.2

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F1.3 og F1.5 Hjerneslag og traumatiske hjerneskader

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.4

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.4

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R1.6 «Arbeidsrettet rehabilitering» og Raskere tilbake prosjekt (RTJ og RTR)

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

Informasjon om rehabiliteringstilbudet for personer med hjerte- og karsykdommer finner du på vår hjemmeside.

For informasjon om rehabiliteringstilbudet til Nevrologi - voksne, les mer på vår hjemmeside.

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER AS

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H «Hjerte sykdommer»

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.

Kurs i Stressmestring

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rapport rehabilitering etter benamputasjon 2014

Aktivitetsglede, medvirkning og venner

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold

Rapport rehabilitering etter benamputasjon 2013

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Et rehabiliteringsopphold for personer med fibromyalgi, -effekt på kort og lang sikt.

UNIVERSITETET I OSLO

Meningsmåling Nordmøre og Romsdal

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Måling av helseverdier. Et EasyLife prosjekt ved Grande. Per Kristian Alnes, Drammen

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut

Kvalitetssikring av egen virksomhet

Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?

U N I V E R S I T Y O F B E R G E N. Faculty of Medicine and Dentistry, Department of Clinical Medicine, Haukeland University Hospital

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Dokumentasjon av ernæringsarbeid i Gerica

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

SLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring?

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge

VÅGÅ KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORD-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

Repeated Measures Anova.

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Gruppeoppgaver/Case Introduksjonskurs 29.aug 2013

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL

Henrik Høberg, lege, spes.allmennmed.

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Øyunn Vågslid Lindheim

Utfordringer med kiloene:

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

Transkript:

Effekt av Skogliopphold for pasienter med overvektsproblematikk Resultat av rehabiliteringsopphold målt ved avreise, ved 6mnd- og 12 mndoppfølgingsopphold og brevoppfølging 1 år etter opphold. Tidsperiode: vår 26 til vår 21 Anders Orpana, fysioterapeut Bakgrunn Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS er Norges største rehabiliteringssenter og ligger på Lillehammer. Vi er en del av spesialisthelsetjenesten og er med det en del av den totale behandlingskjeden innen rehabilitering. Vi har avtale med Helse Sør-Øst og NAV både for døgn- og dagplasser. Vi har også avtale i forbindelse med Raskere tilbake. Bare på døgnavdelingen ble 13 pasienter (via HelseForetak fra hele landet, men med hovedvekt fra HSØ regionen) behandlet i 29, i gjennomsnitt med 21,8 døgns oppholdstid (median; 21 døgn). Pasienter med livsstilsrelatert helseproblematikk har Skogli lang erfaring med å følge opp over tid, men da alle våre pasienter i 26 ble fordelt i tverrfaglige behandlingsteam ble oppfølgingsstrukturen mer konsekvent bl.a. fordi vi fikk avtale om å kunne tilby planlagte oppfølgingsopphold for disse pasienter. Fra våren 6 har ca 1/5 av pasientmassen livsstilsrelaterte sykdommer/problemstillinger de fleste med overvekt som hoveddiagnose. Data fra disse overvektspasienter blir beskrevet i det følgende. Studiedesign Prospektiv undersøkelse uten kontrollgruppe. Allerede før ankomst har pasientene fått spørreskjema å fylle ut bl.a. inneholdende SF-36 Test av vekt, fett%, kondisjon etc. gjennomføres også ved ankomst Ved avreise ble samme tester/spørsmål repetert. For å få komme til oppfølgingsopphold skal pasienten ha klart å fortsette vektreduksjon hjemme, trene jevnlig, følges opp av prim/komm-lege og være motivert til nytt opphold. Noen har også hatt opphold etter 12 mnd, mens andre klarer seg selv og har fått tilsendt spørreskjema etter 1 år. Dataanalyse er gjort med PASW 18 (etterfølgeren til SPSS 17.). Frekvens, mean, standard avvik, student-t test og Wilcoxon Signed Ranks Test er brukt. Effect size er beregnet med Cohen s d ( (1)-markert) og r for ikke parametriske data ( (3)- markert) Styrkeberegning er gjort med Power And Precision v.3.2. Populasjon Hovedpopulasjon var 237 pasienter overvektsproblematikk, med data fra både ankomst og avreise. 73,4 % var kvinner, mean alder; 5,9 år, mean vekt v/ank; 113,8kg (SD; 2,9) og VRS- Vurdering av helseplager v/ank 5,6 (SD; 2,2) De 6 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3-4ukersopphold), var ikke et randomisert utvalg, men de som oppfylte kriterier for det. 73,3 % var kvinner, mean alder; 5,2 år, mean vekt v/ank (1gang); 114,9 kg (SD; 21,9) og VRS-Vurdering av helseplager v/ank (1gang); 5,5 (SD; 2,1) De 26 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 12mnd etter det første (3-4ukersopphold), var ikke heller et randomisert utvalg, men de som oppfylte kriterier for det. 76,9 % var kvinner, mean alder; 51,2 år, mean vekt v/ank (1gang); 115,1kg (SD; 21,9) og VRS-Vurdering av helseplager v/ank (1gang); 5,7 (SD; 1,8) De 22 som ble fulgt opp med spørreskjema ca 12mnd etter det første (4ukersopphold), var ikke heller et randomisert utvalg, men de som oppfylte kriterier for det i perioden vår6- vår7 savner dog data på totalgruppen, inkludert N på utsendte skjemaer. Effekt av Skogliopphold for pasienter med overvektsproblematikk Side - 1 - av 5

Av respondere var 68% kvinner, mean alder; 54 år, mean vekt v/ank (1gang); 116,4kg (SD; 24,4) og VRS-Vurdering av helseplager v/ank (1gang); 5,3 (SD; 1,8) Til tross for faktisk forskjell hva gjelder medisinskfaglige behov, motivasjon og evt. evne til å fortsette vektnedgang hjemme, var den største forskjellen mellom oppfølgingsgrupper og hovedgruppe at de som ikke trengte/ønsket oppfølgingsopphold var i større grad menn, noe tyngre, men noe mindre hemmet av helseplager. Vi konkluderer derfor med at oppfølgingsgruppene er relativt representative utvalg av hovedpopulasjonen, men at det bør oppvises forsiktighet ved ev. generalisering av oppfølgingsgruppenes resultater. Med et unntak (aktivitetsnivå v/12mnd), blir kun gruppespesifikke data presentert i denne rapport. Diagnoser (Hoved- eller Bi-) fremkommer ikke i materialet. Resultater SF-36 benytter 36 spørsmål i 9 forskjellige grupper med -1 score på hver (=meget dårlig, 1=meget god). Vi har valgt å fokusere på undergruppen Fysisk funksjon og gjennomsnitt av score på alle 9 grupper (Total score) VRS (visual reference scale (heltalls VAS skala) benytter -1 gradering ( ingen problemer/ ingen smerter etc. og 1 er meget store problemer/verst tenkbare smerter etc.) Hovedpopulasjon ankomst til avreise (N=71-229): Det er statistisk signifikant bedring på alle parvise parametere 6 5 4 3 2 1 Subjektiv vurdering av helseplager (VRS -1) Helseplager VRS v.ank v.avr Graf 1 Helseplager VRS (-1) (N=133) 28% bedring P<,1 signifikant Effect size (1);,75 klinisk 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Motivasjon for å: v/ank v/avr v/ank v/avr v/ank v/avr Øke treningsmengden Endre spisevaner Redusere vekt meget dårlig dårlig både og ganske god meget god Graf 2 Grad av motivasjon for å forandre livsstil Ved ankomst og avreise Økt treningsmengde: (N=182) økning Effect size (3);,3 klinisk Endre spisevaner: (N=185) økning Effect size (3);,31 klinisk Vektreduksjon: (N=151) P=,5 signifikant økning Effect size (3);,14 klinisk liten Effekt av Skogliopphold for pasienter med overvektsproblematikk Side - 2 - av 5

12 1 8 6 4 2 Gjennomsnitt - objektive parametre v.ank v.avr vekt fett% konditall Forklaring på testmetoder: Vekt: Morgenvekt før frokost Fett%: Elektrisk resistansmåling (Omron BF36) Konditall: Åstrands sykkeltest (Monarch 839E, med software v.2.32) 6min gåtest: for dem som sykkeltest ikke var aktuell for 6min gåtest distanse*,1 Graf 3 vekt (N=229) i kg 4 % minskning Effect size (1);,22 klinisk liten Fett % (N=153) 2 % minskning Effect size (1);,13 klinisk liten Konditall (N=19) mlo 2/min/kg 14 % bedring Effect size (1);,54 klinisk 6min gåtest (N=71) distanse i meter (delt på 1 i grafen) 7 % bedring Effect size (1);,28 klinisk liten Oppfølgingsgrupper Det er statistisk signifikant vektreduksjon over tid - også ved grupperte resultater: kg 12 118 116 114 112 11 18 16 14 12 1 Vekt over tid ankomst avreise 6mnd 12mnd Et opphold 1 -> 6mnd 1 -> 12mnd 1 + 1års brev Graf 4 (Ank-avr-resultat (N=229) er med som referanse) Vektreduksjon over tid: (N=22-58) 11-13 % bedring P<,5 signifikant Effect size (1);,34-,72 klinisk Effekt av Skogliopphold for pasienter med overvektsproblematikk Side - 3 - av 5

Helsestatus målt med SF-36 spørreskjema bedret seg signifikant opp til 1 år etter 1.opphold 8 7 6 SF-36 SCORE Graf 5 SF-36 delscore Fysisk Funksjon (-1 %poeng) (N=21) 27% bedring P=,1 signifikant Effect size (1);,96 klinisk stor 5 4 3 2 SF-36 fys.funk SF-36 total SF-36 Totalscore (-1 %poeng) (N=21) 13% bedring P<,5 signifikant Effect size (1);,4 klinisk 1 v.ank 12mnd Det er tendenser til økt aktivitetsnivå i hverdagen opp til et år etter 1.opphold, men det er ikke konsekvent 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % Regelmessig fysisk trim < en gang/uke en gang/uke 2-3 ganger/uke +4 ganger/uke Graf 5 Antall økter med fysisk aktivitet per uke (N=27) Ved ankomst og v/12mnd (brevopp.fgruppe og 12mnd oppfølgingsoppholds gruppe slått sammen) Medianverdien har økt fra 1/uke til 2-3/uke P=,1 IKKE signifikant økning Effect size (3);,32 klinisk % v/ankomst v/12 mnd Trimøkter/uke Statistisk styrkevurdering (post-hoc) Ankomst til avreise; - Det var 1% styrke for resultatene i forhold til signifikant av Helseplager VRS 12 mnd oppfølging; - Det var 93% styrke for resultatene i forhold til signifikant av kropps vekt Konklusjon: Det var stor nok populasjon i denne studie til at resultatene har relevans Effekt av Skogliopphold for pasienter med overvektsproblematikk Side - 4 - av 5

Konklusjon Et 3-4 ukers rehabiliteringsopphold på Skogli hjelper våre pasienter med overvektsproblematikk til bedre helse og funksjon, lavere vekt og gir de økt motivasjon til å forandre livsstil - både i løpet av oppholdet og på lenger sikt målt både 6 og 12 måneder etter 1.gangs-opphold også for gruppen som ikke var til oppfølgingsopphold. (med reservasjon for liten oppfølgingsgruppe) Den fysiske aktivitsnivåen holder seg moderat økt opp til 12 mnd etter avreise, men det er ikke en statistisk signifikant økning vi ser. Diskusjon Da det ser ut til å gå rimelig greit med de som kun er til et opphold er det fristende å trekke konklusjonen om at det da må være nok med en gang. Siden oppfølgingsgruppene ikke er like i utgangspunktet hva gjelder medisinfaglige behov og forutsetninger kan man nok ikke gjøre det. Det vi sannsynlig kan konstatere er at noen får nok effekt av et opphold til å forandre livsstil nok til å bedre helse (og gå ned i vekt), og trenger følgelig ikke flere opphold på rehabiliteringssenter, mens andre trenger mer og får effekt når de får det. Hvorvidt kravet om videre vekttap hjemme for å få komme til oppfølgingsopphold gjør at man kun filtrerer vekk de som sliter mest, eller en viktig katalysator for å bedre motivasjonen for selv å ta fatt på problemet kan jo alltid diskuteres. Biasvurdering Da inklusjonskriterium var utfyllet skjema ved ankomst ekskluderes også automatisk de med språk og/eller skrive/lese vansker altså fremfor alt en del innvandrergrupper, dyslektikere og svaksynte. Studiepopulasjonen kan derfor ikke være helt representativ. Da det er krav om vektreduksjon hjemme for å få komme til oppfølgingsopphold er det en selvfølge at vektdata bedres på de gruppene. 12mnd oppfølging via brev vise dog på signifikant vektreduksjon også for den gruppen. Studiepopulasjonens diagnosefordeling er ikke kontrollert. Det er ikke brukt kontrollgruppe til sammenlikning Skogli juni 21 Effekt av Skogliopphold for pasienter med overvektsproblematikk Side - 5 - av 5