Informasjon om Barneverntjenesten 18.02.2016 Lise Deinboll, Bergenhus barneverntjeneste Kristin Ottesen Senter for Familieveiledning, Årstad og Bergenhus
Norges første barnevern Vergerådsloven 1896 Barna den svakeste parten i et samfunn. Det offentlige har et ansvar.
Lov om barneverntjenester 1992 Barnevernets arbeid er styrt av norsk lov Alle kommunene i Norge har en barneverntjeneste. Bergen kommune har 8 bydelskontorer for barnevern Statlig barnevern - BUFETAT (institusjoner, fosterhjem)
Barnevernets oppgaver Barnevernet skal gi hjelp og støtte til foreldre slik at de selv skal kunne gi sine barn god omsorg. Dersom hjelpen ikke fører til at barnet får god nok omsorg, kan barnevernet overta omsorgen. Hjelp og kontroll i samme lovverk.
Hvem er familiene barnevernet jobber med? Familier der foreldrene har psykiske vansker Familier med rusproblematikk Familier med voldsproblematikk Familier med store konflikter mellom de voksne og der barna ikke blir skjermet Foreldre som har vansker med å gi barna god nok emosjonell støtte Foreldre som strever med struktur og organisering av hverdagen
fortsettelse Foreldre som strever med å få barna til å samarbeide Familier med store kommunikasjonsvansker og konflikter mellom ungdom og foreldre Familier der barn/ungdom har utviklet atferdsvansker Minoritetsforeldre som strever med å oppdra barn i Norge.
Mest hjelpetiltak De aller fleste som har kontakt med barneverntjenesten får hjelp hjemme. Familiene samtykker til hjelpen. 4 av 10 barn i barneverntjenesten er plassert ved utgangen av 2015, men antall plasseringer går ned. Barnevernet ønsker å ha en dialog og samarbeide med foreldrene.
Barnevernets utfordringer: Hjelper for lite? Hjelper for mye / flytter barn uten grunn? Media, legitimitet i befolkningen. Tabu
Hvordan arbeider barnevernet Melding Undersøkelse Tiltak
Taushetsplikt Alle ansatte i barneverntjenesten har taushetsplikt. Alle tolker har også taushetsplikt. Taushetsplikten er forankret i loven, og det er straffbart å bryte taushetsplikten.
Melding En melding er beskjed til barnevernet om at det er en bekymring for et barn. Meldingen kan komme til barnevernet via et brev, telefon eller personlig oppmøte. Offentlige instanser ( f.eks. barnehager og skoler, helsestasjon, sosialtjeneste/nav, politi) har en lovmessig plikt til å melde til barneverntjenesten, dersom de er bekymret for et barn. Private personer (foreldre, naboer, barna selv) kan også melde bekymring til barnevernet. Private kan være anonyme, offentlige må oppgi hvem de er.
Undersøkelse (3 mnd) for å finne ut hvilken type hjelp barnet og familien trenger Hovedregelen er at foreldrene blir innkalt til en samtale med barneverntjenesten. De får da informasjon om bekymringen, og får fortelle sitt syn på bekymringsmeldingen. Videre undersøkelse innebærer ofte: Innhenting av informasjon fra andre som er i kontakt med familien; barnehage, skole, helsestasjon, lege, NAV, Pedagogisk Psykologisk Tjeneste o. a. Besøk hjemme hos familien Videre samtaler med barn og foreldre. Observasjon av familien og barnet. Undersøkelsen skal gjennomføres innen 3 måneder.
Frivillige hjelpetiltak Veiledning til foreldre - Eksempler: - Hvordan få barna til å samarbeide på en god måte og uten ved bruk av vold, ( eks. lekser, leggetider, databruk..) - Hvordan kommunisere med barnet, (emosjonell omsorg) - Veiledning til foreldre med store konflikter - Veiledning til foreldre m ungdom som skulker skolen, har begynt med rus osv. Ulike metoder, ulike veiledningsprogram tilpasses hver familie
Hjelpetiltak: BARNEHAGE OG SFO - Hjelp til å skaffe plass, eller hjelp til å betale for barnehage eller Skolefritidsordning (SFO) plass. - Barnehagen kan være en god arena for barna å lære seg det norske språket før skolestart - Både barnehage og SFO er viktige arenaer hvor barna bl.a. lærer å være sammen med andre barn og voksne. - Økonomisk støtte til fritidsaktivitet for å ha positiv kontakt med jevnaldrende, fysisk aktivitet o.a. Dersom det kun er behov for økonomisk støtte, må bv.tj. vurdere om denne støtten kan gis fra NAV.
Fortsettelse Hjelpetiltak Fritidskontakt (tidligere støttekontakt ) Barnet er trist, frustrert, og strever med å få venner. Barnet trenger hjelp for å delta i en fritidsaktivitet. Barnet trenger en ekstra voksen i livet sitt for å få det bedre. Barnet trenger hjelp til leksene, og foreldrene snakker lite norsk. Avlastning ( Eks. Besøkshjem 1-2 helger pr.mnd)
Hjelpetiltak for ungdom Foreldre kan få veiledning hvis de er bekymret for ungdommen sin. Ungdommer kan få hjelpetiltak som for eksempel miljøarbeidere og veiledere som kan være tilgjengelig for familien når de vanskelige situasjonene oppstår. Hvis en ungdom har veldig store sosiale problemer, ruser seg eller har startet med kriminalitet, kan barnevernet plassere på institusjon, eller hos en familie.
Når bør et barn flyttes hjemmefra? Når situasjonen hjemme er skadelig for barnet, og hjelp til foreldrene og barnet ikke gjør situasjonen bedre. Når det er mistanke om at barnet er i akutt fare: Blir utsatt for alvorlig vold eller overgrep. Står uten omsorgspersoner eller beskyttelse
Fylkesnemnda for sosiale saker En rettsinstans som behandler saker der barnevernet tar beslutninger mot foreldrenes vilje. Jurister og psykologer vurderer der om barnevernet tar riktig avgjørelse etter loven. Foreldrene får gratis advokatbistand.
Fylkesnemnda bestemmer også omfanget av samvær mellom barn og foreldre. Eksempelvis 4 gg pr. år, en gang hver 14 dag, avhengig av tidsperspektiv og formål med plassering. Barn kan flytte tilbake til sine foreldre når dette er forsvarlig.
Akutte plasseringer Akutte plasseringer (alvorlig vold, seksuelle overgrep, barn uten omsorgspersoner) Må godkjennes av Fylkesnemnda innen 2 døgn og må opp til ordinær behandling i Fylkesnemnda innen 6 uker.
Hvor plasseres barnet? Akuttplassering: Beredskapshjem I noen få tilfeller: Institusjon Fosterhjem er ellers mest vanlig, og mest ønskelig. Familie (tanter, besteforeldre o.a.) kan være fosterhjem. Barnevernet skal ta hensyn til barnets språk, religion og kultur når man leter etter fosterhjem.
Fosterhjem En familie som har ekstra kapasitet og kompetanse til å ta seg av barn som ikke er deres biologiske. -- Fosterbarnet deltar i familien på lik linje med de andre barna. Fosterbarnet kan også være eneste barn. Fosterforeldrene må igjennom godkjenning, opplæring og mottar veiledning. Barnet har egen tilsynsfører. En fosterhjemsplassering kan også være en frivillig avtale mellom foreldrene og barneverntjenesten. Eksempel: Hvis foreldre pga. sykdom, eller belastninger, i en periode ikke kan ha omsorg for barnet.
Behov for hjelpere med minoritetsbakgrunn Barnevernet trenger beredskapshjem, fosterhjem, støttekontakter, besøkshjem o.a. som har forskjellig kulturell og religiøs bakgrunn. Søknad kan sendes til barnevernet, og søkere må presentere seg selv og interesser.
Foreldrenes rettigheter: Det er lov å ha med seg en støtteperson i møte med barneverntjenesten; en venn, nabo, lærer eller andre. Rett til informasjon om hva som skal skje, og hvorfor. Tolk ved behov. Innsyn i dokumenter, også journalnotater. Rett på advokatbistand dersom barnevernet vedtar noe som er imot foreldrenes vilje. Klagerett på alle vedtak.
Tips til foreldre som får kontakt med barnevernet: Gå på møtene barnevernet innkaller til; Ta med støtteperson i møtene hvis du ønsker det; Be om tolk, og stol på tolkens taushetsplikt. Lytt til barnevernets bekymring/melding; Fortell barnevernet hva du tenker, forklar situasjonen til familien og hva du mener barnet ditt trenger for å ha det bra. Hvis det er noe du ikke forstår, be om å få en bedre forklaring. Det er positivt å stille spørsmål. Hvis du blir redd eller bekymret, fortell om det.
Noen tall: 4 % barn/unge fra 0-22 år mottar hjelp fra barnevernet Flest ungdom - 51 pr.1000 barn Barn 0-2 år - 19 pr 1000 barn 4 av 10 barn med tiltak var plassert utenfor hjemmet (2015) Antall nye barn under omsorg har stabilisert seg etter flere år med vekst.
Minoritetsbarn i barnevernet Barn som selv har innvandret til Norge: 49 per 1000 barn Norskfødte barn innvandrerforeldre: 32 per 1000 barn Barn av to norskfødte foreldre: MEN: 22 barn per 1000 barn Halvparten av innvandrerbarn med barnevernstiltak er gutter mellom 13-22 år
Minoritetsbarn under omsorg 9.5 barn per 1000 innvandrerbarn 6.9 per 1000 norskfødte barn med innvandrerforeldre 7.9 per 1000 barn uten innvandrerbakgrunn er under omsorg.
Hvorfor er minoritetsbarn noe overrepresentert i barnevernet? Kulturelle og minoritetsrelaterte faktorer. Levekårsfaktorer. Flyktningespesifikke faktorer
Utfordringer for minoritetsforeldre Utfordrende å oppdra barn i et annet land. (språk, kultur, mistet nettverket sitt) Mange har belastninger som følge av: - opplevd krig/tap/traumer - dårlig økonomi - dårlige boforhold - vansker i forhold til arbeidsmarkedet - Dette kan påvirke deres omsorgsutøvelse
Utfordringer i møte mellom barnevernet og etniske minoriteter Ulikhet i referanseramme, verdier i syn på familien og hvordan barn bør oppdras. Ulikheter i syn på samfunnet og det offentliges/barnevernets rolle. Redsel for barnevernet. Mange rykter og historier. Språkproblemer og tolkeproblematikk.
Kritikken til barnevernet Barnevernet har ikke nok forståelse for minoritetsfamiliers kulturelle bakgrunn og mistror derfor foreldre uten grunn. De griper for raskt inn. Barnevernet har for mye respekt for innvandrernes kultur og svikter derfor minoritetsbarn, særlig jenter. Terskelen for inngrep er for høy. Barnevernet behandler alle problemer i minoritetsfamilier som uttrykk for kulturforskjeller, og forstår ikke at klasse og diskriminering er viktigere. Terskelen kan som følger være både høyere og lavere enn for majoritetsfamilier.
Vold Det er nedfelt i norsk lov at all form for vold mot barn er forbudt i Norge. Dersom barnevernet får melding om vold mot barn, kan barnevernet velge å snakke med barnet før foreldrene får beskjed i forkant. Foreldrene får beskjed parallelt, eller like etterpå. Dette er fordi vi er pliktig til å vurdere sikkerheten rundt barnet. Barnevernet skal anmelde vold til politiet. Barnevernet vil forsøke å gi familien andre, mer hensiktsmessige, oppdragelsesmetoder.
Definisjon vold: Vold er alle handlinger som påfører en annen skade, smerte eller redsel. Vold kan være både fysisk og psykisk. Eksempler kan være slag, spark, trusler, mobbing, streng kontroll, frihetsberøvelse, seksuelle overgrep.
Ulike typer oppdragervold: Vold som er ment som «omsorgsfull» oppdragelse. Tankeløs overføring av skadelige familietradisjoner. Foreldrefrustrasjon som tas ut på barna av foreldre som har problemer med å regulere emosjonene sin (Hentet fra Judith van der Weele).
Skadevirkninger av vold Skader hjernens utvikling Gjør barnet stresset, redd og bekymret Barnet får ofte dårlige skoleresultater Barnet velger ofte selv å løse konflikter med å true eller å slå Det kan være like skadelig å være vitne til vold som å være direkte utsatt for vold.