OTTA LEGEKONTOR. NORD-GUDBRANDESDAL LMS Inge Johansen Kommuneoverlege i Sel



Like dokumenter
Regionale ehelseseminarer i kommunene Lillestrøm Telemedisin som verktøy ved DMS. Inge Johansen Nord-Gudbrandsdal dms

Avtaleinnhold, begrensninger, kilder til konflikt m.m. - erfaringer fra Nord-Gudbrandsdal

Nord Gudbrandsdal Distriktsmedisinsk senter (DMSNG) Åpen dag 17. april 2010

Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske løsninger

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011

6.5 Etablering av et lokalmedisinsk senter på Hadeland

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver

Regionale e-helseseminarer Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS)

Lokalmedisinske sentre med telemedisinsk vri. Bodil Bach Tromsø Telemedicine Consult

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr

Flere helsetjenester med høy kvalitet der folk bor. Forankringsseminar om kommuneplanens samfunnsdel i Sel kommune 29. mars 2017

Ambulant Sårteam til Sykehjem Sårkontakt i Hjemmetjenesten

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Klikk én gang for å starte

I grenseland mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste: Behovet for deling av pasientinformasjon i D M S

Erfaringer med teleradiologi i allmennpraksis i Oppland

Implementering av e-helsetjenester i Helse Midt-Norge og potensiale for integrering i Helseplattformen

Finansieringsordninger for telemedisin. Konferanse om telemedisin Tromsø Geir Brandborg

POLIKLINISK HELSEHJELP

Videokonferanse i akutt-situasjoner Videobasert akuttmedisinsk Konferanse (VAKe) oddvar.hagen@telemed.no

Pasientreiser i Helse Nord-Trøndelag HF

Høring. Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

KS Høstkonferanse

Pasientreiser i Helse Nord-Trøndelag HF

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Formål: Drift og utvikling av NGLMS 4/2012 Til stede: Ole Aasaaren, Jan Rune Fagermoen, Sjur Mykletun, Randi Mølmen, Vigdis Rotlid Vestad

Telemedisin i Norge - et innblikk. GTS-seminar, København, 29. august 2013 Leif Erik Nohr Seksjonsleder, jurist leif.erik.nohr@telemed.

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør

Senter -med en offentlig desentralisert spesialistpoliklinikk og mye annet!

TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT

Foto: Mari Johnsen Viksengen. SMARTsam smart og pasientretta samhandling med videokonferanse Bodil Helene Bach, BBach

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

De viktige trendene. Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten

Behovet for tilgang til sykehusjournalen sett fra et distriktsmedisinsk senter Vivi Ann Johnsen Avdelingsleder DMS Nord-Troms

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Telemedisinsk trykksårprosjekt

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

SAMISK HELSEPARK. SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD

Nasjonalt senter for telemedisin Regionsykehuset i Tromsø

Avtale. mellom. XX kommune UNN HF. Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

Sårbehandling via MMS

Innovasjon hva er kriteriene?

Helsepersonells opplevelse av alvorlige hendelser

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

VALG OG TILPASNING AV HJELPEMIDLER VED BRUK AV VIDEOKONFERANSE

Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

NorTelemed, 3900 Evaluering av telemedisinske tjenester ARBEIDSPAKKE 4661:

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester

Friskere i Valdres - etablering av tilbud som er nært, trygt og framtidsretta

SAKSFREMLEGG. Innstilling Styret vedtar at etablering av Fosen distriktsmedisinske senter gjennomføres som et pilotprosjekt over tre år.

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Sykehuset Innlandet HF

NorTelemed. ARBEIDSPAKKE 4661 STILLBILDER AV SYKDOMSTILSTANDER SOM DIAGNOSTISK GRUNNLAG I ØNH (øre-nese-hals) PASIENTERFARINGER

Utvikling og potensial telemedisin i Norge. 18. mars 2015 Line Linstad

Er rolleutvidelser for radiografer en god ide?

Regional (overlege) funksjon for habilitering

Pasientreiseundersøkelse. helsepersonell

Har Statens helsetilsynet rett i sin påstand om venstrehåndsarbeid på legevaktene?

Teleradiologisk samarbeid mellom Vinje kommune og Sykehuset Telemark HF

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling?

Elektronisk henvisning og booking

Sykefraværet har utviklet seg slik de 3 siste årene:

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016

ARBEIDSPAKKE 4659: TELEDERMATOLOGI STILLBILDER. NorTelemed, 4659 Arbeidspakke. Prosjektrapport PASIENTERFARINGER. Prosjekt: Versjon:

Retningslinier for innleggelse i sykehus

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag

Risikovurdering LGG 2. tertial 2011

Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse

Regionalt helseprosjekt i Valdres. Prosjektledere Toril Naustdal og Bjørg Veisten

Pasientreiser i Helse Nord-Trøndelag HF

Helsetjeneste på tvers og sammen

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken Utarbeidet av: Oddvar Solli

Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi. Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse

Telemedisin og desentralisering - noen juridiske spørsmål. Leif Erik Nohr Ellen K. Christiansen leif.erik.nohr@telemed.no

Sykehuset Innlandet HF Styremøte

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt

Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus

Click to edit Master title style. Pasientreiser ANS. Rikshospitalet, 13. oktober 2011

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

SAK NR VIDERE UTVIKLING AV DET DESENTRALISERTE SPESIALISTHELSETJENESTETILBUDET I SYKEHUSET INNLANDET

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes september 2012 Rica hotell

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

Telemedisinsk oppfølging av sår-en større mulighet for kontinuitet og brukermedvirkning?

Transkript:

OTTA LEGEKONTOR (Kommunelegen i Sel) NORD-GUDBRANDESDAL LMS Inge Johansen Kommuneoverlege i Sel NST 2.11.10

Oppsummering Teleradiologi, teleortopedi Velfungerende Teledialyse Velfungerende Ambulerende spesialister har Velfungerende on line tilgang til DIPS Gynekolog, dermatolog, ortoped, revmatolog, høresentralen, (nevrolog) Telepsykiatri Ikke behov lenger Teledermatologi Ikke behov lenger TeleMR Avslått, nye framstøt? Teleoftalmologi Iverksettes 2011-2012? Telenefrologi Uklart Telekonferanse intermediæravd 15.1.2011 Interkommunalt VK net 2011 Fagutvikling, utskriving rehabiliteringspasienter, mer Teleultralyd Nærmest nedlagt

TELEMEDISINSK NETT Problemer: Prosjektpenger til det meste av investeringer, men linjeleie årlig ca 250.000 Noe ustabilt nett i starten Dårlig/billig VK-utstyr Bortsett fra den teleradiologiske linjen og DIPS1, lå nettet nede lang tid mellom 2005 0g 2010 grunnet arbeid med å inkludere nettet i Norsk helsenett, dataplattformskifte i Sykehuset Innlandet, behov for nytt VK-utstyr og flytting av tjenester på Otta fra gamle Otta legekontor til nytt medisinsk senter Nå Nytt VK-utstyr i HD-kvalitet i nytt auditorium, på utralydlab og dialyse, planlagt på intermediærsengeavdeling Båndbredden gradvis økt fra 2 til 10 MB linje

2,9 7,2 Pref Otta Pref Lillehammer Ingen pref 89,9

Kostnadminimeringsanalyse Inge Johansen, Kommunelegen i Sel, 2670 Otta. Elin Breivik, Norsk senter for telemedisin, Universitetssykehuset i Tromsø Totale årlige kostnader 370 730 Skyssinnsparinger ved elektive undersøkelser 1 056 000 Skyssinnsparing på ledsager ved elektive undersøkelser 2 000 Spart produksjonstap ved elektive undersøkelser 206 000 Skyssinnsparinger ved akuttundersøkelser 144 000 Spart produksjonstap ved akuttundersøkelser 28 000 Spart poliklinisk undersøkelse på akuttpasienter 48 809 Sum årlig innsparing 1 484 809 Netto årlig innsparing 1 114 079

Teleradiologi. Nybrottsarbeid med mange problemer! Det første teleradiologiske laboratorium i et samarbeid mellom kommune og sykehus Organisatorisk Perioder lang tid før svar ut til legene Bare én av radiolognene med på dette samarbeid, bildene ble ikke tolket i dennes fravær Påstått av skrivestua nedprioriterte Otta-bunken når det hopet seg opp Digital verden møter analog verden Arbeid med å kopiere bildene over på digitale plater på røntgenavdelingen Problemer å finne bilder og demonstrere bilder for klinikerne (bare én av radiografene med i dette samarbeidet) Senere etablering av PACS ved sykehuset, røntgen på Otta et avdelingsansvar, fungere i dag som en lab ved sykehuset Utstyr Plateskanner til ca 1,1 mill, stadige feil, kostbare reparasjoner etter garantitiden er over Ny skanner etter 6-7 år, nærmest feilfri Takster Takstsystemet ikke tilpasset. Stadige problemer med oppgjørsenhet om forståelse av takster. Fullt krasj da Oppgjørsenheten fikk nytt datasystem som ikke taklet de vanlige røntgentakstene og telemedisinske takstene. Dette medførte tap av inntekter til sykehus og kommune Godkjenning Helsetilsynet i Oppland hadde før oppstart godkjent virksomheten Oppgjørsenheten, som ikke fant ut av oppgjørskrav, tok saken opp med Helsetilsynet sentralt, her mente man virksomheten var i strid med forskrift og det skulle ikke utbetales refusjoner Helseminister Tore Tønne besøker Otta, finner virksomheten svært nyttig og fremtidsrettet, ordner på få dager et 2- årig prosjekt som finansierer virksomheten. Helseminister Tore Tønne får satt i gang arbeid med forskriftstilpasning, denne er klar før de to årene er gått.

teleradiologi Alle problemer løst da: Sykehuset innfører PACS (ca 2005) Overtar driftsansvar og gjør Otta-lab til et avdelingsansvar

Kronologisk utvikling Telepsykiatri Fra 1998 Videokonferansekonsultasjoner mellom pasient og spesialist, oftere var lokalt helsepersonell med Videokonferanse mellom spesialist og lokalt helsepersonell, pasientdrøftinger, generell fagopplæring Veiledning av lokal lege i spesialisering som psykiater Fra ca 2004 Ny distriktspsykiatrisk poliklinikk for barn, ungdom og voksne etablert inntil legekontoret. Ca 20 ansatte. Videokonferansesamarbeidet nedlagt DPS har videokonferanseutstyr, mest brukt til faglige møter med moderpoliklinikk og sykehusavdelinger

Kronologisk utvikling TELEULTRALYD 2002, 2003, 2004 Et treårig prosjekt gjennomført 2003 Statlige prosjektpenger (700.000) til kjøp av fem st MCU, tre på Otta, to på sykehuset på Lillehammer Svært liten aktivitet senere (nettverket nede, liten interesse, ambulerende gynekolog til NGLMS)

Kronologisk utvikling TELEDIALYSE 2002: Satellittdialyse etablert. 2003: VK-utstyr og tilgang til sykehusets DIPS opprettet 2002 Spesialistvisitt hver 2 uke, en av tre som videokonferanse Televisitt mindre og mindre brukt (indiskresjon) 2010: Mobilt utstyr anskaffet. Spesialistvisitt hver 2. uke, to av 3 ganger som videokonferanse (Sparer 17 turer) Videokonferanse på vaktrommet mulig og i bruk Pasientrelaterte konferanser Fagtreff Hovedavdelingen real time data fra dialysemaskinene.

Satellittdialyse - Kostnadsberegninger ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) Oppdrag av Helsedepartementet 2003 ALTA ØRLANDET OTTA TOTALT Kostnadsgevinst (reiser) 1 566 065 1 544 328 1 603 840 4 714 233 Ekstra utgifter (lokaler, utstyr, reiser for helsepersonell med mer) 430 803 141 663 367 000 939 466 Samfunnsøkonomisk gevinst 1 135 262 1 402 665 1 236 840 3 774 767

Oppgitt Teledermatologi 2000: Ambulerende hudlege til Otta, personell ved Otta legekontor får opplæring og gir lysbehandling under hudlegens ansvar. 2006: Ambuleringen opphører (for stort arbeidspress). Lysbehandling redusert til et minimum under primærleges ansvar 2009-2010: Hudavdelingen RH kontaktes for telemedisinsk spesialistoppfølging av lyspasienter, sier ja. Nettforbindelsen for dårlig, men forbedringsarbeid pågår Avtale at RH krever refusjon for videokonferansene, Otta legekontor krever refusjon for lysbehandling. Dette godtar ikke Helfo da Otta legekontor ikke kan kreve refusjoner innen spesialistavtaleverket 2010 Det opprettes hjemme for ytterligere én hudlege på Lillehammer, denne pålegges ambulering til Otta. Teledermatologi ikke langer aktuelt.

NORGES FORSKNINGSRÅD - SØKNAD OM STIPEND Stipendsøker Inge Johansen Spesialist i samfunnsmedisin og allmennmedisin Kommunelege 1, 2670 Otta Arbeidssted: Otta legekontor, 2670 Otta Samarbeidende spesialist Jakob Nakling Overlege, Gynekologisk avdeling Oppland sentralsykehus, Lillehammer Andre medarbeidere Jan Nizialek, kommunelege 2, Otta legekontor Kommunejordmor Åse Harstad, Otta legekontor Overlege Stian Westad, Oppland sentralsykehus, Lillehammer Prosjektansvarlig NTNU, Det medisinske fakultet/institutt for samfunnsmedisinske fag Tor Olaussen Prosjektleder Anders Grimsmo, 1.amanuensis, dr med NTNU Institutt for samfunnsmedisinske fag Biveileder Roar Johnsen, Professor dr.med. NTNU Institutt for samfunnsmedisinske fag

Rutineundersøkelse 18 uker gravid Obstetrikk Kontroll av morkakens beliggenhet (følge av 18 ukerskontrollen Postmenopausal blødning Eggstokkcystekontroll Gynekologi

1. Gjennomførbarheten av elektive teleultralydundersøkelser på Otta er like god som av polikliniske undersøkelser på sykehuset. 2. Bildekvaliteten ved teleultralydundersøkelser er like god som ved face to face ultralydundersøkelser. 3. Pasientene føler like stor tilfredshet og trygghet ved teleultralydundersøkelser som face to face ultralydundersøkelser. 4. Teleultralydundersøkelser er like velegnet til kliniske beslutninger som face to face ultralydundersøkelser. 5. Den diagnostiske kvalitet ved teleultralydundersøkelser er like god som ved face to face ultralydundersøkelser. 6. Teleultralydundersøkelser (med vår avstand til sykehus) er samfunnsøkonomisk gunstige. 7. Kvaliteten på teleultralydundersøkelser er lik når satellitten betjenes av jordmor med en kort opplæring i apparatbruk

I Randomiseringstallet 167 Analysegrunnlaget Feil ved randomisering (5) og feil indikasjon (1) 6 Teleultralyd 79 Face to face 82 Intension to treat Trukket seg, ikke møtt, abort eller organisatoriske feil 3 Trukket seg, ikke møtt, abort eller organisatoriske feil 8 Randomiserte 76 (obstetrikk 61, gynekologi 16) Randomiserte 74 (obstetrikk 60, gynekologi 14) Grunnlaget for indeksundersøkelser Nødvendige placentakontroller 13 Nødvendige placentakontroller 13 Møtt i samsvar med protokoll 89 Møtt i samsvar med protokoll 87 Grunnlaget for tekniske og økonomiske analyser Teknisk svikt 2 Teknisk svikt 0 Gjennomført undersøkelse i samsvar med protokoll (pp) 87 (+2) Gjennomført undersøkelse i samsvar med protokoll (pp) 87 Grunnlaget for brukerundersøkelser og kliniske analyser

120 III 100 80 Antall Kommuneoppslutning 60 post cys 18 40 20 0 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel % 1000 innbyggere Dovre 3,4 Lesja 5 Skjåk 2,2 Lom 0 Vågå 5,5 Sel 18,4 Alle 8,1 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Pr 1000 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Pr 1000

IV Sammenligning av gruppene Sel - nabokommuner OSSL Otta Sel 57 66 Alder OSSL Otta Gjennomsnitt 33 34 Andre 30 23 Indikasjoner OSSL Otta OSSL Otta BMI 26 27 18 uker 60 60 Placenta 13 13 Cyster 10 5 Post 4 11

1. Gjennomførbarheten av elektive teleultralydundersøkelser på Otta er like god som av polikliniske undersøkelser på sykehuset. 2. Bildekvaliteten ved teleultralydundersøkelser er like god som ved face to face ultralydundersøkelser. 3. Pasientene føler like stor tilfredshet og trygghet ved teleultralydundersøkelser som face to face ultralydundersøkelser. 4. Den diagnostiske kvalitet ved teleultralydundersøkelser er like god som ved face to face ultralydundersøkelser. 5. Teleultralydundersøkelser er like velegnet til kliniske beslutninger som face to face ultralydundersøkelser. 6. Teleultralydundersøkelser (med vår avstand til sykehus) er samfunnsøkonomisk gunstige. 7. kvaliteten på teleultralydundersøkelser er lik når satellitten betjenes av jordmor med en kort opplæring i apparatbruk

II Eksklusjoner - frafall 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Gjennomført Trukket seg, valgt Otta Trukket seg, ukjen erstatning OSSL Otta Organisasjonsfeil, ordinær us OSSL Organisasjonsfeil, ingen gynekolog, ordinær us Otta Teknisk feil, ny teleultralyd Alle tilmeldte, minus ekskluderte OSSL Otta Gjennomførte undersøkelser etter plan 87 87 Trukket seg, valgt ultralyd hos primærlege på Otta 4 0 Trukket seg, ingen opplysninger 0 1 Organisasjonsfeil, lagt til ordinær rutineultralyd ved OSSL 2 0 Organisasjonsfeil, ingen gynekolog til stede, ordinær undersøkelse ved primærlege på Otta 0 2 Teknisk feil, ny time til teleultralyd (renholdspersonell) 0 2

1. Gjennomførbarheten av elektive teleultralydundersøkelser på Otta er like god som av polikliniske undersøkelser på sykehuset. 2. Bildekvaliteten ved teleultralydundersøkelser er like god som ved face to face ultralydundersøkelser. 3. Pasientene føler like stor tilfredshet og trygghet ved teleultralydundersøkelser som face to face ultralydundersøkelser. 4. Den diagnostiske kvalitet ved teleultralydundersøkelser er like god som ved face to face ultralydundersøkelser. 5. Teleultralydundersøkelser er like velegnet til kliniske beslutninger som face to face ultralydundersøkelser. 6. Teleultralydundersøkelser (med vår avstand til sykehus) er samfunnsøkonomisk gunstige. 7. kvaliteten på teleultralydundersøkelser er lik når satellitten betjenes av jordmor med en kort opplæring i apparatbruk

X Sammenligning av bildekvalitet mellom de to grupper, sett fra sykehuset 80 70 60 100 % 90 % 80 % 70 % 50 40 30 Otta OSSL 60 % 50 % 40 % Tekn svikt Dårlig Middels God 20 30 % 10 20 % 0 God M iddels Dårlig Teknisk svikt 10 % 0 % Otta OSSL Antall Otta OSSL God 78 78 Middels 9 9 Dårlig 2 0 Teknisk svikt 2 0 Prosent Otta OSSL God 85,7 78,0 Middels 9,9 9,0 Dårlig 2,2 0,0 Teknisk svikt 2,2 0,0 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 God Middels Dårlig Otta (89) OSSL (87) Bildekvalitet pasienter Otta, vurdert av avsender (Otta) og mottager (OSSL) Otta (89) OSSL (87) God 81 78 Middels 7 9 Dårlig 1 2

XI Diagnostisk kvalitet og bildekvalitet Antall god middels dårlig Avvik-, korrekt diagnose 92 10 2 Ktr, intet avvik 23 7 Avvik+, korrekt diagnose 22 0 0 Avvik, kunne ikke diagnost 14 1 0 Avvik, kunne diagnostiseres 3 0 0 Prosent god middels dårlig Avvik-, korrekt diagnose 88 10 2 Ktr, intet avvik 77 23 Avvik+, korrekt diagnose 100 0 0 Avvik, kunne ikke diagnost 93 7 0 Avvik, kunne diagnostiseres 100 0 0 Billedkvalitet i prosent fordelt på diagnostiske kvaliteter 100 % 80 % 60 % 40 % dårlig middels god 20 % 0 % Avvik-, korrekt diagnose Ktr, intet avvik Avvik+, korrekt diagnose Avvik, kunne ikke diagnost Avvik, kunne diagnostiseres

1. Gjennomførbarheten av elektive teleultralydundersøkelser på Otta er like god som av polikliniske undersøkelser på sykehuset. 2. Bildekvaliteten ved teleultralydundersøkelser er like god som ved face to face ultralydundersøkelser. 3. Pasientene føler like stor tilfredshet og trygghet ved teleultralydundersøkelser som face to face ultralydundersøkelser. 4. Den diagnostiske kvalitet ved teleultralydundersøkelser er like god som ved face to face ultralydundersøkelser. 5. Teleultralydundersøkelser er like velegnet til kliniske beslutninger som face to face ultralydundersøkelser. 6. Teleultralydundersøkelser (med vår avstand til sykehus) er samfunnsøkonomisk gunstige. 7. kvaliteten på teleultralydundersøkelser er lik når satellitten betjenes av jordmor med en kort opplæring i apparatbruk

VIII Brukertilfredshet 12 10 8 6 Otta; 89-2 Ossl; 87-11 4 2 0 Ventetid min Ventetid a-s Formidling a- s Faglig trygg a-s Gjenta samme sted a-s God venn a-s Otta; 89-2 8 8,9 9,2 9,4 9,3 9,3 Ossl; 87-11 10 8,8 8,7 9,3 8,9 9,2

Tiltro fra pasient og helsepersonell målt i antall undersøkelser etter index-undersøkelsen IX Antall undersøkelser ett år etter index-undersøkelsen No 150 (mangler data) All ultralyd Ultralyd telemedisin + OSSL Ultralyd primærlege Primærlegekonsultasjoner OSSL 1,25 1,03 0,22 8,3 (-5) Otta 1,52 1,06 0,45 (NB) 7,5 (-1) Fastleger Otta legekontor gjør kliniske ul-undersøkelser. Det er flere ca 15% flere pasienter tilhørende Otta legekontor i Otta-gruppen 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 OSSL Otta 3,00 2,00 1,00 0,00 All ultralyd Ultralyd telemed og OSSL Ultralyd primærl ege Primærlegekonsultasjoner

1. Gjennomførbarheten av elektive teleultralydundersøkelser på Otta er like god som av polikliniske undersøkelser på sykehuset. 2. Bildekvaliteten ved teleultralydundersøkelser er like god som ved face to face ultralydundersøkelser. 3. Pasientene føler like stor tilfredshet og trygghet ved teleultralydundersøkelser som face to face ultralydundersøkelser. 4. Den diagnostiske kvalitet ved teleultralydundersøkelser er like god som ved face to face ultralydundersøkelser. 5. Teleultralydundersøkelser er like velegnet til kliniske beslutninger som face to face ultralydundersøkelser. 6. Teleultralydundersøkelser (med vår avstand til sykehus) er samfunnsøkonomisk gunstige. 7. kvaliteten på teleultralydundersøkelser er lik når satellitten betjenes av jordmor med en kort opplæring i apparatbruk

XII Hvordan gikk det? 70 60 50 Otta (89+3) OSSL (87-2) Prosent 40 30 20 10 0 Rett diagnose, ingen avvik Trenger kontrollus - ingen avvikt Feil diagnose, ingen avvik Rett diagnose, avvik Feil diagnose, avvik, kunne ikke diagn Feil diagnose, avvik, kunne diagn 60 50 40 30 20 10 Otta (89+3) OSSL (87-2) Antall 0 Rett diagnose, ingen avvik Trenger kontrollus - ingen avvikt Feil diagnose, ingen avvik Rett diagnose, avvik Feil diagnose, avvik, kunne ikke diagn Feil diagnose, avvik, kunne diagn Hvordan gikk det (176-2 ekskluderte + 3 dobbeltsvar =177) Otta (89+3=92) OSSL (87-2=85) Rett diagnose - ingen avvik 57 47 Trenger kontrollundersøkelse - ingen avvikt 18 14 Feil diagnose - ingen avvik 0 0 Rett diagnose - avvik 12 10 Feil diagnose - avvik, kunne ikke diagnostiseres? 4 12 Feil diagnose - avvik, kunne diagnostiseres? 1 2

1. Gjennomførbarheten av elektive teleultralydundersøkelser på Otta er like god som av polikliniske undersøkelser på sykehuset. 2. Bildekvaliteten ved teleultralydundersøkelser er like god som ved face to face ultralydundersøkelser. 3. Pasientene føler like stor tilfredshet og trygghet ved teleultralydundersøkelser som face to face ultralydundersøkelser. 4. Den diagnostiske kvalitet ved teleultralydundersøkelser er like god som ved face to face ultralydundersøkelser. 5. Teleultralydundersøkelser er like velegnet til kliniske beslutninger som face to face ultralydundersøkelser. 6. Teleultralydundersøkelser (med vår avstand til sykehus) er samfunnsøkonomisk gunstige. 7. kvaliteten på teleultralydundersøkelser er lik når satellitten betjenes av jordmor med en kort opplæring i apparatbruk

Tabell 3: Nytteverdi av undersøkelsen Tiltak Teleultralyd Face to face Normalt, kan avsluttes 60 63 Kontroll eller innleggelse nødvendig -ktr telemed -ktr sykehus -innleggelse 27 19 7 1 24 0 21 3 70 60 50 40 30 20 Normalt, kan avsluttes Kontroll eller innleggelse nødvendig 10 0 Teleultralyd Face to face

1. Gjennomførbarheten av elektive teleultralydundersøkelser på Otta er like god som av polikliniske undersøkelser på sykehuset. 2. Bildekvaliteten ved teleultralydundersøkelser er like god som ved face to face ultralydundersøkelser. 3. Pasientene føler like stor tilfredshet og trygghet ved teleultralydundersøkelser som face to face ultralydundersøkelser. 4. Den diagnostiske kvalitet ved teleultralydundersøkelser er like god som ved face to face ultralydundersøkelser. 5. Teleultralydundersøkelser er like velegnet til kliniske beslutninger som face to face ultralydundersøkelser. 6. Teleultralydundersøkelser (med vår avstand til sykehus) er samfunnsøkonomisk gunstige. 7. kvaliteten på teleultralydundersøkelser er lik når satellitten betjenes av jordmor med en kort opplæring i apparatbruk

V Økonomi - skyss Antall Antall OSSL Otta Rutegåe nde 11 2 Privat 73 86 Taxi 3 1 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Ruteg Priv Taxi OSSL Otta Prosent 120 100 Prosent OSSL Otta Ruteg 13 2 Priv 84 97 Taxi 3 1 80 60 40 20 OSSL Otta 0 Rutegående Privat Taxi

VI Økonomi - fravær arbeid OSSL Otta I arbeid 35 30 Nei 43 50 Sykemeldt 9 9 100 80 60 40 20 Antall OSSL Otta 0 Ja Nei Sykemel dt

VIIa Økonomi ledsager fravær i arbeid Antall OSSL Otta 60 50 Ingen 20 31 40 30 Ingen Leds - arb Leds - arb 17 25 20 Leds + arb Leds + arb 49 33 10 0 OSSL Ot t a 86 89 Ukjent 1 0 Prosent 60 50 40 30 20 Ingen Leds - ar b Leds + ar b 10 0 OSSL Otta

Pr pasient OSSL Otta Reise + fravær 1.115 179 Ekstra lege 300 VK-ustyr; 2 MCU 399 Servis MCU; 3x2x6000 419 Nettleie + ultralyd 0 Gevinst pr pasient i studien 181 Samlet gevinst 200 pas pr år 1.115 1.296 Faglig gevinst?

Veien videre Teleultralyd God gjennomførbarhet God bildekvalitet God pasienttilfredshet (God diagnostikk) Godt beslutningsgrunnlag Kolleger og jordmødre ikke interessert Pasient og pårørende synes heller å ville ha en fridag som de får ved å reise til sykehuset Ingen økonomisk avkastning

Veien videre Et viktig spørsmål som går ut over nattesøvnen: Jeg vet ennå ikke om det ved videokonferanse som konsultasjonsform mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan kreves honorarer begge steder (tatt som en selvfølge og praktisert under teleultralydprosjektet)?