Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for dølehest. Tirsdag den 9. juni 2009 kl ble møte avholdt på Norges veterinærhøgskole, Oslo.

Like dokumenter
Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest

Møtebok. for. klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene

Møtebok. for. klagenemnda for kåringsavgjørelser for ponnirasene

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for varmblods ridehest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest. Tirsdag den 27. mai 2008 kl ble møte avholdt i møtelokalene i Grensen 3, Oslo.

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for øvrige raser (paint)

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for dølehest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for øvrige raser

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for amerikanske sportshester (ASIN)

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene

Møtebok. for. klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for amerikanske sportshester (ASIN)

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest

Møtebok. for. klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for øvrige raser og ponniraser

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for ponnirasene

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for norsk varmblods ridehest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest

Møtebok. for. klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene

Møtebok. for. klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for øvrige raser og ponniraser

Sak nr. 2/2004. i klagenemnda for nordlandshest/lyngshest' ProtokolLf,ører: Klagenem rdas sekretær. Vigdis Falkenstein, Gryta, 68L7 Naustdal

REGLEMENT FOR ALSTAHAUG KLAGENEMND. Vedtatt av Alstahaug kommunestyre den sak 6/06

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Brit Lisbeth Gaup Kverkild MEDL AP-V Einar Olav Larsen MEDL SP-V

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Referat fra Styremøte i Norsk Hestesenter

Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Krav til ytelsen. Avvisning av tilbud. Begrunnelse.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Referat fra styremøte i Norsk Hestesenter

AVLSPLAN FOR NORDLANDS-/LYNGSHEST

Fylkesmannens klagebehandling etter godkjent dispensasjon og fradeling av tomt - Levanger kommune 309/7

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

17/ mai FAIST Anlagenbau GmbH Håmsø Patentbyrå AS. FAIST ChemTec GmbH Acapo AS

Vedtak i Lotterinemnda 11. september 2017

Vedtak av 9. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren

Ombudsmannssak 2011/711 Klage på boplikt. Seniorrådgiver Jon Jamtli. Fylkesmannens landbruksavdeling

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene

Barnehageforum mai 2014

Avvisning av leverandør. Kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav. Evaluering.

Postadresse Postboks 511 Sentrum 5805 Bergen. Besøksadresse Zander Kaaes gate Bergen. Tlf.: E-post:

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Fylkesmannen stadfestet kommunens avslag i vedtak av

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /10

Styrets forslag til REVISJON AV AVLSPLAN FOR DØLEHEST

Klagenemndas avgjørelse i sak 2004/76 den 14. juni.2004

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

AVVISNING AV KLAGE PÅ GEBYR AVSLAG PÅ SØKNAD OM REDUKSJON AV GEBYR

Swarco Norge AS sitt erverv av Peek Trafikk AS vedtak om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven 36

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 14. juni 2011 truffet vedtak i

Utelukkelse fra retten til flyktningstatus (eksklusjon)

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Tildelingsvaluering. De generelle kravene i loven 5. Reelle forhandlinger. Begrunnelse.

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).

Dato for Skattedirektoratets innstilling: KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT. i n n s t i l l i n g:

Kvaløya videregående skole. Gjelder fra: Godkjent av: Snorre Bråthen KLAGE PÅ KARAKTER. Videregående skole. Veiledning til faglærere

AVVISNING AV KLAGE PÅ GEBYR

Avslag på søknad om tilskudd til audiovisuell produksjon Puzzle Filmproduksjon AS. Sigve Gramstad, Arne Krumsvik og Leif Holst Jensen

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Klagenemndas medlemmer: Morten Goller, Siri Teigum, Bjørg Ven.

VEDTAK NR 30/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL KLAGE PÅ KARAKTERER. i videregående skole

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Sak nr. 20/2014. Vedtak av 8. oktober Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. april 2008 truffet vedtak i

Klagebehandling Skolens saksbehandling av karakterklager

2 Avlsarbeidet for norske varmblodstravere

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/ HW UTTALELSE I SAK OM PÅSTAND OM FORSKJELLSBEHANDLING PGA ALDER VED LØNNSFASTSETTELSE

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

PÅLEGG OM OPPHØR AV BRUK, PÅLEGG OM RETTING OG ILEGGING AV TVANGSMULKT etter pbl 32-2, 32-3 og 32-5

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. 105/99 - Meierivegen 7, 7503 Stjørdal - klage over vedtak 146/13

TILLATELSE TIL OMGJORT MELDING Svar på omgjort melding etter plan- og bygningsloven 86 a

DOMMERRAPPORT. Mål (cm) Manke Bryst Pipe Kryss Kropp Stang: Bånd: Omkrets: Omkrets: Klavemål: Stangmål: Lengde:

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 1. november 2017 truffet vedtak i. Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett

v/ advokat Hege Bjørgum Skillingstad Søren R. Thornæsveg Namsos

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

I Iorsk presseforbund - offentlighetsutvalget Kristine Holm Postboks 46 Sentrum 0101 OSLO

Transkript:

Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for dølehest Tirsdag den 9. juni 2009 kl. 15.00 ble møte avholdt på Norges veterinærhøgskole, Oslo. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer: Sorenskriver Nils Dalseide Professor Knut Karlberg Professor Odd Vangen Advokat Bjørn Trandum raserepresentant Otto Arne Schau raserepresentant Sekretærer: Avlsleder Tore Kvam, Norsk Hestesenter Saksbehandler Ada Engødegård, Norsk Hestesenter Protokollfører: Klagenemndas formann Sak nr. 02/2009 Klager: Eli Holen, Byflatveien 54, 2380 Brumunddal Saken gjelder: Klage over kåringsnemndas avgjørelse av 24.04.2009 om ikke å fornye avlsgodkjenningen for Aasjokern N-05-2011.... 1

I medhold av forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov om husdyravl av 4. desember 1992, og avlsplaner for de ulike hesteraser, vedtatt av Styret i Stiftelsen Norsk Hestesenter første gang 7. september 1995, jf. kapittel om klageadgang med tilhørende vedlegg, og vedtak av 15. november 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder, behandler klagenemnda klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for ulike hesteraser. Dølehingsten Aasjokern N-05-2001 ble kåret under hingsteutstillingen på Biri i 2008. I henhold til gjeldende avlsplan for dølehest, skal hingsten møte til ny individbedømmelse etter gjennomført utvidet bruksprøve på stasjon. Under hingsteutstillingen på Stav 24.-26. April 2009 ble avlsgodkjenningen for Aasjokern ikke fornyet. Vedtaket var begrunnet slik: Lav eksteriør vurdering med vekt på preg og beinkvalitet. I brev mottatt ved Norsk Hestesenter den 14. mai 2009 har Eli Holen, representert av advokatfirmaet Campbell & co v/adv. Lars Østby-Deglum, påklaget kåringsnemndas vedtak. Klagen er rettidig, og fremmet av en klageberettiget, jf. forvaltningslovens 29-30, jf. 28. Den blir således å undergi realitetsbehandling. I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. Klager har valgt å benytte seg av denne anledningen. Klagerens anførsler: Klageren har i klage blant annet anført at: Hesten ble som unghest fremstilt på Stav den 19.05.2007. I dommerkortet (bilag 1.) fremkommer det at hesten har gode egenskaper og det gis gjennomgående karakter 8 på hestens eksteriøre trekk. I 2008 fremstilles hesten for kåring på Biri. Det fremkommer i dommerkortet (bilag 2.) at hesten har gode kvaliteter. Det gis ingen særlige negative anmerkninger på beinstilling eller andre spesielle forhold. Poengsummen for de eksteriøre trekk er på 39. Videre skal det bemerkes at den veterinære karakter er 9 og at hesten gis karakter 8 for rasetype. Øvrige tilbakemeldinger er også svært gode, og det skal særlig nevnes at hestens bevegelser gis opp mot toppkarakter. Hesten gjennomgår i begynnelsen av 2009 en utvidet bruksprøve med opphold på Norsk hestesenter. Som det fremkommer i resultatbeskrivelsen (bilag 3.), har hesten svært gode avsluttende karakterer. Min klient er noe forundret over den karaktergivning som er gitt i 2

forbindelse med hele bruksprøven, siden det er relativt stort avvik fra denne poenggivningen og avslutningsdagens poenggivning. Det antas likevel at dette ikke var av utslagsgivende betydning for den avgjørelse som kåringsnemnden fattet. Det gjøres imidlertid spesielt oppmerksom på de veterinære anmerkninger. Som det fremgår benevnes ikke avvikende beinstilling, eller andre slike beslektede forhold. Det gis derfor følgelig karakter 9 for disse forholdene under den etterfølgende kåring. I samtaler med Holen ble det heller ikke nevnt eller antydet noe om avvikende beinstilling, noe som ville vært naturlig. Under kåringen på Stav den 24-26 april då, fikk hesten gjennomgående dårligere karakterer enn året før. Poengsum for eksteriør ble satt til 36. Dommerkortet følger vedlagt som bilag 4, og til dette skal det knyttes enkelte kommentarer. I den samlede vurderingen fra kåringsnemnden korresponderer enkelte opplysninger i forhold til 2008 vurderingen. Likevel synes det merkelig at kryss og bakpart omtales positivt i 2008, men negativt i 2009. Man mente i 2008 at hesten var av god type, og ar den i 2009 var lettbygd og edel. Dette viser for så vidt også rideprøven hvor hesten scorer 29 av 30 mulige poeng. For øvrig nevnes hestens bruksegenskaper i positivt ordelag i begge vurderingene. Hva gjelder beinstilling anføres det at hesten aldri tidligere har fått en slik anmerkning, og det synes forunderlig at veterinærene ikke har anmerket dette verken i 2008 eller i forbindelse med den utvidede bruksprøven i 2009. Hesten ble også røntgenundersøkt uten anmerkninger i forbindelse med kåringen i 2008. Kjennere som har vurdert hesten i etterkant av kåringen, kan heller ikke se at hesten er sabelbeint. Hvis hesten kan sies å ha en objektiv synbar egenskap (sabelbeint), synes det også merkelig at dette ikke har blitt formidlet og kommentert av de som har håndtert hesten under den utvidede bruksprøven. I alle tilfeller anføres at om tilstanden kan påvises objektivt sett, er det så vidt marginalt at det ikke forsvarer en karakter på 6. Totalt fikk hesten en poengsum på 36. Utover dette hadde hesten svært gode bruksegenskaper, og innenfor rideprøvene fikk hesten 29 av 30 mulige poeng. Det bemerkes også at det stort sett ble gitt karakter 9 i de andre vurderingskriteriene for bruksprøven. Hva gjelder lynne gis det gode delkarakterer for dette. Dog finner min klient det merkelig at det gis samlet karakter 8, da både både for veterinærlynne og eksteriørlynne gis karakter 9. På bruksprøven gis også karakter 9 på avslutningsdagen. At det samlet gis karakter 8 må bero på en feil, og bes legges til grunn i klagebehandlingen. Min klient kjenner til flere hester som ble kåret med samme poengsum, blant annet nevnes Glomstadsprinsen, N-05-2125. Man finner det derfor forunderlig at nærværende hest som i tillegg har en meget god bruksprøve og lynnekarakter ikke blir kåret. Klageren krever kåringsvedtaket omgjort, og anmodet om at hingsten kåres for avl. Klagerens brev er in completo vedlagt saken. 3

Klagen har vært forelagt kåringsnemnda som har avgitt følgende uttalelse i anledning klagen: I klagen påpekes et avvik i bedømmelsen gitt av dommerne på avslutningsdagen av de utvida bruksprøvene sammenlignet med bedømmelsen for hele testperioden, foretatt av testpersonalet. Dette er ikke et særsyn. Dommerne dømmer kun det de ser på avslutningsdagen og har på det tidspunktet karakterene settes, ikke hatt innsyn i hva hingsten har prestert i resten av perioden. Testpersonene setter sine karakterer basert på de totale prestasjoner over 5 uker. Karakterene fra avslutningsdagen teller 20% av den totale poengsum, mens karakterer for hele perioden teller 80% av det totale. Det påpekes i tillegg at avvikende beinstilling ikke er nevnt eller ser ut til å ha influert på karaktersettingen for veterinære anmerkninger. Til dette kan det opplyses at veterinæren ikke nødvendigvis skal foreta en like detaljert beskrivning av eksteriøre bygningstrekk relatert til beinstilling slik eksteriørdommerne skal. Karaktergivningen fra den veterinære helsekontrollen gir derfor ikke et tilsvarende direkte bilde av bygningstrekk slik karakteren for beinstilling gjør fra eksteriørbedømmelsen. Det påpekes også at eksteriørkarakterene for Aasjokern ved kåringen på Stav i 2009 er jevnt over lavere enn ved kåringa i 2008 på Biri, bortsett fra karakteren 9 for bevegelser. Det finnes flere eksempler i hingstekåringssammenheng på endringer i poengsettingene det ene året sammenlignet med ny framstilling ved en senere anledning. Det finnes også eksempler fra tidligere på hingster som ikke utvikles fra 3- til 4-årssesongen slik forventet. Karaktersettingen for type på Aasjokern indikerer derfor at hingsten ikke har utviklet som forventet i denne perioden. Anmerkninger på beinstillingen om at hingsten er spedbeint er å finne både i 2008 og 2009. Nemnda som bedømte i 2009 mener dessuten at hingsten har et aksebrudd i framknærne sett fra siden og benevnt sabelbeint. Bruk av den betegnelsen forutsetter ikke at samme bygningstrekk må være kommentert av både veterinær og testpersonell fra bruksprøven. Deres oppgave består ikke i å fastslå slike avvik. Hva kjennere har kommet fram til i etterkant kan ikke påvirke kritikken fra utstillinga. Slike eksteriøre bygningstrekk vektlegges ikke uvesentlig innen dølehestavlen og resulterer ofte i karakternivå slik Aasjokern har fått. Karakteren for lynne som framkommer på dommerkortet er identisk med lynnekarakteren oppnådd under perioden for utvida bruksprøve. Det gjennomføres konsekvent at denne karakteren føres inn på dommerkortet. Kåringsavgjørelsen bygger ikke alene på resultatene fra utvida bruksprøver. I dølehestavlen vektlegges de eksteriøre bygningstrekkene også vesentlig. Selv om en hingst oppnådde avlsgodkjenning som 3-åring og har bestått utvida bruksprøver, vil ikke det automatisk føre til videre avlsgodkjenning. Det praktiseres en seleksjon av avlsdyr på de ulike stadier. Derfor vil ikke alle hingster automatisk bli godkjent videre, selv om delkarakterene i seg selv ikke diskvalifiserer. I dette tilfellet var det to hingster som ble godkjent i fjor som 3-åringer, men som etter en samla vurdering der alle faktorer veies sammen, ikke oppnådde videre godkjenning nå i år. 4

Konklusjon. Kåringsnemnda kan ikke se at det i klagen fremlegges nye opplysninger som skulle tilsi at vedtaket om ikke å kåre Aasjokern er fattet på feil grunnlag. Kåringsnemnda opprettholder sitt vedtak av 24.04.09. Klageren har fått anledning til å kommentere kåringsnemndas uttalelse i klagesaken. Klager har valgt ikke å benytte seg av denne anledningen. For å få en objektiv vurdering av beinkvaliteten med hensyn til sabelbeinthet ble hingsten, etter avtale med klager, framstilt for professorene Reidar Birkeland og Nils Ivar Dolvik på Norges Veterinærhøgskole. Klageren møtte så i klagenemnda, og avga sin muntlige uttalelse. Undersøkelsesresultatet ble meddelt klageren i møtet, og hun fikk kommentere resultatet. Klagenemnda skal bemerke: Etter forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien 9 gjelder det et krav om kåring for alle hingster og avlsretninger i Norge. Alle hingster som skal benyttes i avl i Norge må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller felles svensk/norsk kåringsnemnd - hvor det kreves. Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling. Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring eller avkåre premierte eller kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsten møter, jf. forskriften 10 fjerde ledd. Ved kåringsavgjørelsen skal kåringsorganet rette seg etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i Avlsplanen, jf. forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien (fastsatt av Landbruksdepartementet 13.01.99) 11 Krav til hingsten. Den samlede vurdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmålet, skal danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, jf. avlsplanen pkt.6.2.2. De nærmere kriterier for relevante egenskaper fremgår av pkt. 6.2.1-6.2.4. samme sted. 5

Det fremgår for øvrig av avlsplanens egen ordlyd at det skal foretas en helhetsvurdering. Kåringsavgjørelsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhetlig hestefaglig skjønn, hvor flere parametere inngår i vurderingen med mindre regelens innhold tilsier noe annet. Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterinære og juridiske elementer, jf. forvaltningsloven 34. Klagenemnda har rett og plikt til - ikke bare å ta hensyn til opplysninger som forelå på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til faktiske eller rettslige forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det gjelder omstendigheter av enhver art som er av betydning for vedtaket, enten det er i klagers favør eller disfavør. Det foretas således ikke kun en ren overprøving av forholdene på tidspunktet for førsteinstansvedtaket, men en fullstendig ny og uavhengig prøving av saken. Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til slike eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parten selv direkte har påberopt, jf. prinsippet i forvaltningsloven 17, første ledd, jf 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig plikt til å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen, men kan om den finner det nødvendig - bygge sin avgjørelse på andre grunner enn de parten har anført. Det kan f. eks. medføre at en hingst nektes kåring på et annet faktisk eller rettslig grunnlag enn det som klageren har angrepet i førsteinstansvedtaket. Hensynet til at forvaltningsorganer skal komme frem til et mest mulig korrekt materielt resultat er den bærende begrunnelse for ovennevnte regel. Spørsmålet er hvorvidt dølehingsten Aasjokern N-05-2011 - etter en samlet vurdering av de opplysninger som foreligger på avgjørelsestidspunktet - kan sies å ha slike egenskaper at den kan og bør få fornyet avlsgodkjenning/kåring. Etter undersøkelsen av hingsten meddelte professor Birkeland at han hadde konstatert at hingsten var sabelbeint, mest uttalt på venstre side. Han fant undersøkelsesresultatet utvilsomt. Professor Dolvik meddelte for sin del at hesten er tydelig sabelbeint og at det var dobbeltsidig. 6

Klagenemnda finner at kåringsnemnda har gjort en konkret og individuell vurdering av hingsten på en hestefaglig forsvarlig måte. Klagenemnda finner etter en samlet vurdering at hingsten ikke kåres på grunn av ikke tilfredsstillende beinstilling. Klagenemnda har således intet å bemerke til de vurderinger kåringsnemnda har gjort, og tiltrer dens konklusjon på basis av de sakkyndighetsuttalelser som er innhentet. Klagenemnda finner utfallet utvilsomt. Klagen tas etter dette ikke til følge. Vedtaket er enstemmig. Klageren underrettes muntlig så snart som råd etter møtet, og senere ved utskrift av møteprotokollen. Eventuell frist for å angripe vedtaket rettslig løper fra den skriftlige meddelelse om vedtaket er mottatt. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Nils Dalseide (s.) leder Knut Karlberg Odd Vangen s. s. Bjørn Trandum Otto Arne Schau s. s. Rett kopi bekreftes. 7