Spisevansker hos barn

Like dokumenter
Spisevansker hos barn med autismespekterforstyrrelser

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Oversikt over de vanligste spisevanskene knyttet til ASD og aktuelle intervensjoner overfor disse

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007

Spiseproblemer hos barn/voksne med psykisk utviklingshemning

BASISKURS. Selvstendighet og mestring - jeg kan! Erfaringer og tiltak ved spise og ernæringsvansker. Monica Berg og Birgit Bjerke

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige

Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen

Hvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen

Munnmotorikk i spising hva ser vi etter? Logoped MNLL Erik Reichmann, BUK, avdeling for habilitering, Ahus

Munnmotorikk og spising. Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger

Søvnvansker hos barn med utviklingsforstyrrelser

Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg?

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen

Forsterkerkartlegging

Ordinære priser: - 1.konsultasjon ( 1.5 timer+ arbeidsplan): kr ,-

Å lære av å se på andre

Angelmans syndrom (AS)

Funksjonell kommunikasjonstrening

Småskrift nr. 36. Hvorfor spiser ikke barnet mitt? - om ernæring ved sjeldne tilstander. Frambu. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN x

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet

Basiskurs 21. august 2015

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?

Agenda. Etikk, Verdier og Allegiance til tidligintervensjon. Effekter av EIBI, og variasjon. Behandlingsfaktorer.

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming

Noen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH)

Smaken er som baken den er delt

Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning

Atferdsavtaler og tegnøkonomi. Jørgen Finvåg Fagkonsulent Barnehabiliteringen, Autismeteamet Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Mat og aktivitet for god helse hos barn - Hvordan kan skolen bidra?

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Effektstudier Diett for barn med autisme

Tidsbruk: ca minutter

Kartlegging og funksjonelle analyser

Frihet til å velge selv

Symposium: Enkelt og greit

Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer

mmm...med SMAK på timeplanen

Som du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker?

ARBEID MED FORSTERKNING

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring

ADHD & DÅRLIG MATLYST

«Det skal være godt å være barn»

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

AKTIVITET: SFO SANSELØYPE

Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities)

Tidsbruk: 60 minutter

CMAI.

Motivasjon. Martin og Cathrine Olsson

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

QUIP * IMPULS- KONTROLL- Spørreskjema for pasient. FORSTYRRELSER ved Parkinsons sykdom

Bli god på SFO! Helge Pedersen

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose

Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes

Dysfagi (spise-/svelgevansker)

Obligatorisk litteratur

EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER

Utfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018

Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer. Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen

Hvordan forstå utfordrende atferd

INFORMASJONSMØTE, OPPLÆRINGTEAM

Tidsbruk: ca min

Hvorfor spiser ikke barnet mitt?

AKTIVITET: SFO KRYDDERLØYPE

Tidsbruk: ca minutter

Utfordringer når spiseutvikling ikke følger forventet forløp

Behandling av atferdsproblemer. Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen!

Veiledning i hjemmet. Hva slags saker har vi

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE

VEILEDER barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten

Telefonveiledning for gruppeledere innen De Utrolige Årenes foreldreprogrammer (fra godkjente DUÅ-mentorer eller -trainere)

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

Samspill og mestring i måltidene Frambu 29 april 2014

KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS

Er det medisin eller godteri?

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Spise- og ernæringsvansker hos barn status og muligheter for barn i Agder

Spisevansker hos barn

Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap. Presentasjon av Åsen skole. Presentasjon av Åsen skole

Systematisk ernæringsarbeid

Etablering av grunnleggende språkferdigheter

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

AKTIVITET: SFO SMUUUDI

Ernæring ved avvikende spiseutvikling. Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018

Sosiale belastninger ved å ha PKU

med flere næringsrike råvarer og lære dem å lage et sunt og godt mellommåltid. Tidsbruk: 60 minutter

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?

Transkript:

Spisevansker hos barn Roy Salomonsen 20.04.17 1

Forekomst Forekomst hos barn med autisme: Ledford og Gast (2006) gjennomgikk syv studier med barn med autisme: 46-89% barna hadde spiseproblemer 20-40% fulgte aldri familiens meny 20.04.17 2

au#sme 20.04.17 3

Type vansker 1. Spiser for lite eller selektivt: spiser/drikker for lite selektiv spising: type/smak konsistens farge merke utseende osv.. 2. Atferdsproblemer ved måltider: hyling, gråt utspytting, kasting, forlate aggresjon selvskading 3. Spesielle problemer drøvtygging, hamstring spise uspiselige ting stjeling av mat spise for fort/for mye 20.04.17 4

Omsorgspersoner #l barn med au#sme rapporter om problemer med: at barna nekter å spise at de må bruke spesielle bes#kk og fat ol. at maten må #lberedes på spesielle måter begrenset variasjon av mat problemer med ulik konsistens 20.04.17 5

Mulige årsaker 1. Fysiske/medisinske faktorer 2. Emosjonelle-/utviklingsmessige faktorer forsinkelser temperament 3. Omsorg-/samhandlingsmessige faktorer for lite struktur feilforsterkning 20.04.17 6

Typiske oppreeholdende konsekvenser av spising og nek#ng Forutgående hendelser Atferd Atferd (R) Konsekvenser ubehag ved å spise tilbud/krav om mer mat motivasjon for spising: ofte ikke særlig sulten spising lite ros og oppmerksomhet for spisingen nekting nekting lønner seg fordi man ofte unngår å spise mat man tror man ikke liker (unngåelse) oppmerksomhet i form av mas, kommentarer, valg osv. tilgang på favorittmat eller mat som er lettere å spise 20.04.17 7

Kartlegging Medisinsk undersøkelse (fastlege) Ernæring/kaloriinntak/ variasjon Oral-motorisk undersøkelse 20.04.17 8

Om smak Mellom 4 og 6 måneder er barn særlig moeakelig for nye smaker Fra ca 12 måneder blir barn generelt mer skep#sk Senere introduksjon av smaker krever opp #l 10-15 forsøk før barnet aksepterer 20.04.17 9

Selek#v spising barn som spiser få sorter har høy risiko for utbrenthet de fleste nekter uten noen gang å ha smakt de fleste barn legger likevel på seg som normalt de fleste foreldre er likevel bekymret for at barna sulter eller ikke utvikler seg normal 20.04.17 10

Mål#dsstruktur Server mat til mest mulig faste tidspunkter Måltider bør vare mellom 15 og 30 minutter Fjern spising mellom måltidene øker barnets sult til måltidene øker barnets totale matinntak La barnet drikke vann mellom måltidene Kaloririk drikke reduserer appetitten 20.04.17 11

Generelle prinsipper Hvis det ikke er et spørsmål ikke spør Ignorer uhensiktsmessig averd gråt, klaging osv. Ros og kommenter hensiktsmessig averd prøve ny mat, bruke bes#kk osv La barnet lære fra andre (modellæring) det er større sjanse for at barnet prøver ny mat hvis andre barn, søsken og foreldre spiser denne maten 20.04.17 12

Generelle betrak#nger Lag kortsik#ge og langssik#ge mål spisetrening er en prosess som går ut på å oppnå mange små mål for å kunne nå ee større mål spise på kafe vs. spise ¼ ts. ny mat Starten kan være vanskelig og kanskje man mislykkes, men et sted må man begynne 20.04.17 13

Selek#v spising gradvis #lvenning Reduser kravene #l ny mat og gradvis øke de igjen: start med kun en liten bit, selv om det er bare noen molekyler start med mat som er lik den maten barnet godtar i smak, farge og konsistens f.eks andre merker av samme mat øk gradvis og systema#sk mengden av ny mat 20.04.17 14

Selek#v spising posi#v forsterkning ros og oppmerksomhet gis for aksept av ny mat og annen averd man vil styrke ny mat er i starten sjelden naturlig belønning for selek#ve spisere for noen kan det likevel fungere å bruke mat som barnet aksepterer som belønning ( bestemors lov ) for andre vil det være leeere å gi andre goder enn mat (f.eks via et belønningssystem) leker, ak#viteter, video, dataspill 20.04.17 15

Startet med en femtrinns eksponeringsplan: Ø Akseptere tallerken med ny type Føre mat #l på munn bord Ø Ta på maten Ø Lukte på maten Ø Smake Ø Øke mengden Bite i mat uten å svelge Tygge Svelge

Den som gjennomfører #ltaket demonstrerte for barnet hva som skulle gjøres. Eksempel: plasserer tallerken på bordet: Personal sier: gjør sånn og tar på maten : barnet tar på maten - > får forsterker Tiltaket gjennomført i ee #lpasset opplæringsrom hvor barnet er høyt mo#vert og villig #l å gjøre en betydelig innsats for #lgang på forsterkerne som barnet #dligere har lært er #lgjengelig i deee miljøet.

18 16 Antall aksepterte matsorter 14 12 10 8 6 4 2 0 Oppstart av #ltak mars september 6 uker

Har tegnøkonomi når hun jobber med andre oppgaver, har begynt å be om spiselige forsterkere. Gjennomfører mål#dene sammen med de andre barna i barnehagen Har kunne cerne noen trinn i eksponeringhierarkiet. (tar på -> smaker). Vil potensielt kunne akseptere nye typer mat raskere

Hvor Reduserte muligheter for å lykkes uten samarbeid skole/barnehage-hjem barnet må lære at #ltakene er konsistente på tvers av arena Det vik#gste er hva barnet spiser over #d, ikke i ee mål#d ape#eregulering får en best #l ved et nært samarbeid 20.04.17 20

Oppsummert Struktur Hyppig eksponering (10 ggr) Gradvis #lvenning Posi#v forsterkning Samarbeid 20.04.17 21

Konsistensproblemer Gradvis #lvenning #l grovere konsistens: Konsistenshierarki: 1. tynvlytende 2. tykvlytende 3. smelter, moses med tunga 4. lee-tygd mat (finhakket) 5. vanlig konsistens 20.04.17 22

Dietter Dietter er mye brukt spesielt i fht barn med autisme: fordøyelsesplager atferdsforbedring SH-direktoratet har gitt ut en veileder om gluten- og kaseinfrie dietter: gluten = proteinforbindelse i korn kasein = ostestoffet i melken Hva bør du vite om glutenog kaseinfri kost til barn med autisme (nov 2006) Forskning har ikke vist entydige sammenhenger Vurderinger: økonomi, økt innsats/arbeid, forhold til mat/ernærning Tips om oppfølging og fallgruver 20.04.17 23

20.04.17 24

Referanser Ahearn, W. H. (2001). Help! My Son Eats Only Macaroni and Cheese: Dealing with Feeding Problems in Children with Autism. i Maurice, C., Green, G. & Foxx, R. M. Making a Difference. Behavioral Intervention for Autism. Austin, Tx: Pro-Ed. Ledford, J. R. & Gast, D. L. (2006) Feeding Problems in Children with Autism Spectrum Disorder`s: A Review. Focus on Autism and Other Developmental Disabilities, 21, 153-165 Løvaas, O.I. (2003). Opplæring av mennesker med forsinket utvikling. Grunnleggende prinsipper og programmer. Oslo: Gyldendal Schreck, K. A., Williams, K,. & Smith, A. F. (2004). A Compariosion of Eating Behaviors Betweeen Children with or without Autism Spectrum Disorders. Research in Developmental Disabilities, 27, 353-363. William. K. E. & Foxx, R. M. (2007). Treating Eating Problems of Children with Autism Spectrum Disorders and Developmental Disabilities. Austin, Texas: Pro-Ed 20.04.17 25