Hva skjer i gjødselmarkedet? Tromsø, 13. mai 2008

Like dokumenter
Foredrag Mære Landbruksskole. Gjødselpriser Nytt sortiment Globale varemerker

Yara International ASA. Mat og klima 16. september 2008 Nofima Mat, Matforsk AS, Ås

Bærekraftig matproduksjon med mineralgjødsel. Yara Norge AS v/ Bjørn Tor Svoldal

Vekst i et attraktivt marked. Generalforsamling Oslo 8. mai 2008 Konsernsjef Thorleif Enger

Posisjonert for vekst. Generalforsamling 11. mai 2010 Konsernsjef Jørgen Ole Haslestad

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Landbrukets klimautfordringer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar

Yara International ASA - verdens ledende gjødselselskap

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Mineralstatistikk

Yara vekst i et sterkt marked. Generalforsamling 19. mai 2005

Klimagasser fra norsk landbruk

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Mineralgjødselstatistikk

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Yaras aktiviter og intresse relatert til biofuel. Anette Æsøy

Myter og fakta om biodrivstoff

Mineralgjødselstatistikk

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Roger Johan Pettersen UTVIKLINGSTREKK I PROTEINMARKEDET

Sterk posisjon i et attraktivt marked. Generalforsamling Oslo 10. mai 2007 Konsernsjef Thorleif Enger

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Gjødslingskonsepter i hvete

Mineralgjødselstatistikk

En fleksibel forretningsmodell. Generalforsamling 7. mai Konsernsjef Jørgen Ole Haslestad

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Yara International ASA Ekstraordinær Generalforsamling. Oslo 16. juni 2004

Produksjon og marked - Atlantisk Laks

Industri i Norge vekst i fremtiden. Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3.

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland -

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Slam karbonbalanse og klimagasser

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Bioresten fra biogassanlegg Hva kan den brukes til? Avfallsforum Rogaland Erik Norgaard, HØST

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

FORSLAG TIL NYTT REGELVERK

Globale utslipp av klimagasser

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Seminar Klima, avfall og biogass

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Biogjødsel til hvete 2017

Produksjon av bioenergi i Telemark

Verdens energikilder. Prognose forbruk IEA

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Verdens etterspørsel etter korn

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Energi, klima og miljø

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode

Framtidsscenarier for jordbruket

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Klimaavtrykk. Klimapåvirkning ved gjødsling og mulige tiltak

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Klimagasser fra landbruket i Oppland

SAMMENDRAG MND.RAPP ATLANTISK LAKS NR 03/06

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Markedssituasjonen for kompost og biorest for ulike kundegrupper og ulike landsdeler. Torleiv Næss Ugland Norsk Jordforbedring A/S

Fra nasjonalt til internasjonalt avfallsmarked; hvordan påvirker dette aktørene?

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Vi vokser på utfordringer. Generalforsamling Oslo 11. mai 2006

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Import av matvarer. Knut Erik Rekdal /

Mikroalger til fôr i eit miljøperspektiv. Miljøseminar for akvakulturnæring Florø Gabriel Ossenkamp FjordAlg AS

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Landbrukets klimabidrag

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Hva skjer i kraftfôrmarkedet. Egil Prestløkken

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Transkript:

Hva skjer i gjødselmarkedet? Tromsø, 13. mai 2008

Hva skjer i gjødselmarkedet? 1. Markedsutvikling, ressurstilgang og priser nasjonalt og internasjonalt 2. Fosfor - nye gjødslingsnormer og endringer i Fullgjødsel-sortimentet 3. Gjødsling, bioenergi og klimagasser Dato: 2008-05-11 - Side: 2

Reelle priser på hvete i USA og England (Indeks, 1901-05 = 100) 250 200 150 100 50 0 1800 1825 1850 1875 1900 1925 1950 US England & Wales Dato: 2008-05-11 - Side: 3

Fallende priser på jordbruksvarer 1960-2000 Dato: 2008-05-11 - Side: 4

5 10-års kornpriser årlig gjennomsnitt USD/t Wheat (HRW US Gulf) 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 TD08 USD/t Rice (Thailand) 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 TD08 Corn (US Gulf) USD/t 250 200 150 100 50 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 TD08 Source: World Bank USD/t Soybeans (cif Rotterdam) 600 500 400 300 200 100 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 TD08 Average prices 1998-2007 Dato: 2008-05-11 - Side: 5

Internasjonalt jordbruk i endring siste året Produsentpris på mathvete i Sverige (SEK/100 kg) Priset gäller fritt Lantmännens noll-orter i region Väst vid leverans av minst 35 ton. Ordinarie villkor för frakt. ortsjustering och kvalitetsregleringar gäller. Dato: 2008-05-11 - Side: 6

Hva er årsaken til den plutselige dreiningen? Forbruket av korn øker raskere enn produksjonen, og verdens kornlagre er halvert i løpet av 6-7 år Befolkningsøkning, samtidig som forbruket per person øker Spesielt kraftig økning i Asia og Latin-Amerika, folkerike land som Kina, India og Brasil Avlingssvikt i enkelte land som er viktig mhp kornproduksjon Men totalt sett produseres det mer korn enn noen gang tidligere Økt fokus på bioenergi Som følge av kraftig økning i oljeprisen Som følge av klimautfordringene Dato: 2008-05-11 - Side: 7

Verdens totale kornlagre faller Million tons 2 200 2 150 2 100 2 050 2 000 1 950 1 900 1 850 1 800 1 750 1 700 2001-2008: 1.7% vekst/år Forbruk Produksjon 1995-2001: 0.8% vekst/år 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007E 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 115 dagers lager 54 dagers lager 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007E Source: USDA, update January 2008 Dato: 2008-05-11 - Side: 8

Prisøkningen på landbruksprodukter har gitt økt etterspørsel etter gjødsel internasjonalt Økt etterspørsel etter kornprodukter har bidratt til høyere kornpriser og økt produksjon EU har fjernet kravet om brakklegging økt areal Lønnsomt å øke gjødslingen noe når prisene på korn øker Etterspørselen etter gjødsel øker over hele verden Eks Sverige: + 80.000-90.000 tonn i forhold til forrige sesong Store jordbruksland som India og Brasil importerer betydelig mer gjødsel Etterspørselen er for tiden høyere enn produksjonskapasiteten globalt sett, kortsiktig underdekning på gjødsel i markedet Enkelte land har innført eksportrestriksjoner på gjødsel Eks: Kina, Russland Resultatet er kraftig økning i prisene på mineralgjødsel internasjonalt Eks Sverige: Økt hvetepris gir 700-800 kr økt bruttoinntekt per dekar, mens økt gjødselpris med 70-80% utgjør bare 80-90 kr per dekar Dato: 2008-05-11 - Side: 9

Prisutvikling på fosfater på verdensmarkedet USD/mt 1200 DAP fob Morocco TSP fob Morocco 1000 800 600 400 200 0 jan.98 jan.99 jan.00 jan-01 jan-02 jan-03 Jan-04 Jan-05 Jan-06 Jan-07 Jan-08 Source: International publications Dato: 2008-05-11 - Side: 10

Prisutviklingen på kalium på verdensmarkedet USD/mt 500 450 MOP std fob Vancouver MOP std fob West Europe 400 350 300 250 200 150 100 50 0 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan-01 jan-02 jan-03 Jan-04 Jan-05 Jan-06 Jan-07 Jan-08 Source: International publications Dato: 2008-05-11 - Side: 11

NPK priser i Kina ( import fra Russland ) USD/ mt 450 400 15-15-15M cfr China 350 300 250 200 150 100 50 0 Jan 96 Dato: 2008-05-11 - Side: 12 Jul Jan 97 Jul Jan 98 Jul Jan 99 Jul Jan 00 Jul Jan 01 Jul Jan 02 Jul Jan 03 Jul Jan Jul Jan 05 Jul Jan 06 Jul Jan 07 Jul

July 1998 Oct Jan Apr July 1999 Oct Jan Apr July 2000 Oct Jan Apr July 2001 Oct Jan Apr July 2002 Oct Jan Apr July 2003 Oct Jan Apr July 2004 Oct Jan Apr July 2005 Oct Jan Apr July 2006 Oct Jan Apr July 2007 Oct Jan USD/ton NPK pris Frankrike NPK 15-15-15 France 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Dato: 2008-05-11 - Side: 13

Hva med gjødselprisene i Norge? Prisene har økt mer enn vanlig denne sesongen, men mindre enn det man har sett i mange andre markeder Gjødsel er et internasjonalt produkt som handles fritt over landegrensene, prisene i Norge kan ikke avvike i særlig grad fra internasjonale priser For tidlig å si hvor mye prisene vil øke med framover, men det må forventes betydelig høyere priser neste sesong Dato: 2008-05-11 - Side: 14

Fosfor viktig næringsstoff med begrenset tilgang Fosfor er et av hovednæringsstoffene og finnes i alle Fullgjødsel-typene Begrenset ressurs globalt Forutsatt dagens forbruksutvikling, forventer man at man han P-reserver for 150 300 år framover Endrede normer for forsfor-gjødsling i gras, korn og kanskje også potet Dato: 2008-05-11 - Side: 15

N, P og K forbruk i Norge 120000 100000 80000 60000 40000 20000 Kilde: Mattilsynet 0 1951 1957 1963 1969 1975 1981 1987 1993 Nitrogen Fosfor Kalium 1999 2002 2005 Dato: 2008-05-11 - Side: 16

P - gjødsling, kg/daa Fosfor i mineral- og husdyrgjødsel 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 1,2 1,7 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel 1,2 1,2 1,2 1,4 1,3 1,3 0,0 1990 1995 2000 2004 Dato: 2008-05-11 - Side: 17

% i PAL-klasser P AL i jord 60 0-2 Lite 3-6 Middels 7-15 God >15 Meget god 50 40 30 20 10 0 1985 1988 1991 1994 1997 2000 Kilde: Bioforsk Lab Dato: 2008-05-11 - Side: 18

Fullgjødsel sortiment endringer som følge av nye P-normer i gras og korn (og potet) Sortiment 2007/08 Volum Sortiment 2008/09 Fullgjødsel 11-5-18 mikro 22 kt Fullgjødsel 12-4-18 mikro Fullgjødsel 17-5-13 8 kt Fullgjødsel 19-4-12 Fullgjødsel 18-3-15 59 kt Uendret Fullgjødsel 21-4-10 124 kt Fullgjødsel 22-3-10 Fullgjødsel 22-2-12 62 kt Uendret Fullgjødsel 25-2-6 140 kt Uendret Fullgjødsel 21-3-8 + Na/Se 4 kt Uendret Fullgjødsel 6-5-20 mikro 1 kt Uendret OPTI-NK 22-0-11 5 kt OPTI-NK 25-0-9 Dato: 2008-05-11 - Side: 19

Gjødselproduksjon og klimagassutslipp CO 2 (karbondioksyd) N 2 O (lystgass) N 2 O er 310 ganger sterkere enn CO 2 Brensel (naturgass) Fosfat Kalium Ammoniakk Salpetersyre Gjødsel Fullgjødsel Kalkammon Ammoniumnitrat Urea Spesialitetgjødsel Yara benytter best tilgjengelig teknologi og bidrar til reduserte klimautslipp i forhold til andre Dato: 2008-05-11 - Side: 20

kg CO 2 -e pr tonn hvete Klimautslippet fra gjødselbruk i landbruket 400 300 200 Fra dyrket mark Transport og traktorbruk Ny renseteknologi, energieffektivisering og moderne landbruksmetoder reduserer utslippet med 50% 100 Salpetersyreproduksjon 0 Tradisjonelt Ammoniakkproduksjon Basert på agronomiske forsøk og livsløpsanalyser (Rothamsted og Hanninghof) Med Yara Dato: 2008-05-11 - Side: 21

Gjødsel og klimautfordringene Gjødsel fører til at mer solenergi blir fanget opp av plantene Langt mer energi blir fanget opp enn det som blir brukt til gjødselproduksjon Biomasse kan erstatte fossilt brensel som energikilde. Dette vil føre til lavere CO 2 -utslipp Solenergi 1 mengde energi for produksjon og bruk av mineralgjødsel 10-15 ganger mer energi i biomassen pga. bruk av gjødsel Mat og dyrefor Bioenergi Planteavfall/ jordforbedring Dato: 2008-05-11 - Side: 22

Biomasse som energibærer fører til lavere CO 2 utslipp Utslipp fra jorda og fra gjødselproduksjon og traktorbruk 0,2 t CO 2 Utslipp fra oljeforbrenning 1 t CO 2 CO 2 som plantene tar opp i fotosyntesen, blir sluppet ut igjen når plantene forsvinner 1 tonn biomasse som varmeenergi = 400 liter olje Biomasse til energiformål gir opptil 80% reduksjon i CO 2 -utslippet Dato: 2008-05-11 - Side: 23

En livsløpsvurdering av mineralgjødsel N 2 CO 2, N 2 O, CO 2, NOx, NH 3, NO 3, N 2 O, N 2 Produksjon Logistikk Bruk Naturgass (feedstock) Brensel Mineraler Brensel Brensel Land Dato: 2008-05-11 - Side: 24