Stier og løyper i Marka forslag til retningslinjer Stier og løyper er viktige for å tilrettelegge for bruk av Marka og økt fysisk aktivitet Foto: Olav Haaverstad
Retningslinjer - saksbehandling av stier og løyper i Marka, 9 Hvorfor? Klargjøre og forenkle saksbehandlingen av stier og løyper i Marka etter markalovens 9, 1. ledd. Redusere usikkerhet i markakommunene om hvilke tiltak som krever tillatelse. Det er kommunen som er myndighet etter markaloven. Foto: Frode Løset
Stort engasjement mange innspill 29 nyttige høringsinnspill til forslaget. Stort engasjement og også ulike ønsker for detaljeringsgrad og forslag til løsninger. Noen forslag faller utenfor rammen for denne retningslinjen. Fylkesmannen har i vårt forslag til retningslinjer kun forholdt oss til 9 første ledd som omhandler anlegging av stier og løyper. Foto: Olav Haaverstad
Gebyr for høyt nivå? Mange peker på et for høyt gebyrnivå for å fremme en reguleringsplan. Fylkesmannen har ikke myndighet til å pålegge kommunene gebyrfri saksbehandling. Kommunene har imidlertid anledning til å vurdere gebyrnivået kan senkes for å fremme idrett og friluftsliv i kommunene. Foto: Live Danielsen
Medvirkning Forenklet saksbehandlingen skal ikke redusere medvirkning. En reguleringsplan i marka er ofte mindre omfattende enn planer som omfatter utbygging i sentrumsområder der det er mange motstridende interesser. Høring og klagerett Kommunen må sende søknad på høring til de organisasjoner som representerer markalovens formål og berørte parter. Organisasjoner som bør varsles på denne måten er organisasjoner som har klagerett i markalovens 16. Kommunen bør ha oversikt over hvilke organisasjoner som må høres. Høringspartene bør gis rimelig tid til å uttale seg. Fylkesmannen anbefaler at kommunene lager egne høringsoversikter.
Markaloven 9, første ledd lyder: Anlegging av stier og løyper krever tillatelse etter denne lov. Anlegging av større løyper krever tillatelse fra kommunen og reguleringsplan etter plan- og bygningsloven kapittel 12. Ved tvil om tiltaket krever reguleringsplan kan saken kreves avgjort av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Avgjørelsen kan ikke påklages.
Vedlikehold av eksisterende stier og løyper er ikke søknadspliktig Eksempler: Klipping av greiner, hogging av trær som heller ut i løype, fjerning av stein pga erosjon eller etterfylling av masser. Vedlikehold av eksisterende bruer eller enkel drenering Mindre justeringer av en eksisterende trasé Det er likevel viktig at tiltakshaver opptrer aktsomt og unngår at tiltaket gir negative virkninger for naturverdier, kulturminner og andre interesser i Marka. Tiltak vil likevel kunne være søknadspliktig etter annet lovverk - behandles på samme måte som tilsvarende tiltak utenfor marka, for eksempel kulturminner eller vernede og klausulerte områder.
Reasfaltering av eksisterende vei er vedlikehold, og det stanses ikke av markaloven, forklarer Weltzien. Det lyktes å få til et spleiselag om finansiering.
Saksbehandlingen etter markaloven er delt i tre grupper for å skille mellom forskjellige typer tiltak 1. Anlegging av nye stier og løyper krever tillatelse etter markaloven 14 Det er selve anleggelsen som er søknadspliktig, så det må gjennomføres fysiske tiltak utover rydding og merking for å utløse søknadsplikt. Med anleggelse mener vi også vesentlige oppgraderinger som gjør at stien eller løypa fremstår som noe annet enn den var før oppgraderingen og disse vil følgelig også være søknadspliktige.
Saksbehandlingen etter markaloven delt i tre grupper 2. Tiltak som trenger tillatelse etter byggesaksdelen i plan- og bygningsloven Tiltak som utløser søknadsplikt etter plan- og bygningsloven skal behandles på vanlig måte etter plan og bygningsloven. Saksbehandling Hvis tiltaket er søknadspliktig etter plan- og bygningslovens 20-1, vil saksbehandlingen følge vanlig byggesaksbehandling med de krav til dokumentasjon som kreves der, og det må fattes vedtak etter den loven på vanlig måte i tillegg til et vedtak etter markalovens 14. Organisasjoner med interesser i marka varsles.
Saksbehandlingen etter markaloven delt i tre grupper 3. Anlegging av større løyper som krever reguleringsplan etter plan- og bygningsloven og tillatelse etter markaloven 14 Det finnes i dag en vel etablert praksis i kommunene for hvilke tiltak som krever reguleringsplan. Denne vurderingen gjøres ut fra plan- og bygningslovens 12-1. Tiltak som er av en slik art at de ville krevd reguleringsplan utenfor Marka krever også reguleringsplan innenfor Marka. Større løyper er typiske tiltak som ofte medfører så store inngrep at det vil kreve reguleringsplan ut fra plan- og bygningslovens regler alene.
Stier og løyper i Marka er viktig Stier og løyper er viktige for å tilrettelegge for bruk av Marka og økt fysisk aktivitet At man må søke om å etablere stier og løyper betyr ikke et nei eller at det ikke er ønskelig. Foto: Olav Haaverstad